Kommunedelplan helse og omsorg

Transkript

1 Kommunedelplan helse og omsorg Framlegg til planprogram Levekårsutval Kommunestyre

2 Innhald Rammer og føringar for planen... 4 Formål med planen... 5 Utfordringar og strategiske val... 5 Prioriterte område og avgrensingar... 7 Medverknad Prosess og tidsplan

3 I Vaksdal kommune sin planstrategi frå 2012 er kommunedelplan helse og omsorg nemnt som ein av dei planar det er trong for å utarbeida. Kommunedelplan helse og omsorg er ein plan etter plan- og bygningslova 11. Det gjeld same krav som ved kommuneplan, men avgrensa til tenesteområde helse og omsorg. Utgangspunktet vert teke i den kommunale planstrategien, og ein legg retningslinjer og pålegg frå statlege og regionale myndigheiter til grunn. Ein skal ta stilling til langsiktige utfordringar, mål og strategiar for kommunesamfunnet som heilheit og kommunen som organisasjon. Kommunedelplanen dannar grunnlag for verksemd og planar innan tenesteområdet. Planen skal ha ein handlingsdel for 4 år eller meir. Handlingsdelen skal reviderast årleg. Kommunestyre har vedtatt å setje i gang arbeidet med kommunedelplan i Levekårsutvalet har handsama drøftingssak om arbeidsprosess og tema i planprogram på møte og Planprogrammet utdypar formålet med planarbeidet, planprosessen, opplegg for medverknad og utgreiingsbehov i samsvar med pbl og 4-1. Planen skal erstatte gjeldande omsorgsplan. Endringar i rammevilkår, demografi, tenestebehov og nye statlege reformar og lovendringar aukar behovet for ein overordna og heilskapleg plan. Gjennom arbeidet med kommunedelplan helse og omsorg lyt kommunen utgreiie og utvikle eit moderne tenestetilbod i samsvar med samhandlingsreforma og andre nasjonale føringar. I Vaksdal går ein større del av midlane til helse og omsorgtenester, ca 55 % pr 2. tertial Når behovet vert redusert som følgje av folketalsutviklinga i perioden er det naturleg å redusere omfanget at desse tenestene. Samhandlingsreforma og andre føringer legg opp til endringar i tenestetilbodet i kommunane. Brukarane sine preferanser har også endra seg frå tidlegare. Planen skal fange opp behov for endringar i tenester og organisasjon, og skal bygge på eit breitt kunnskapsgrunnlag. 3

4 Rammer og føringar for planen Sentrale dokument som legg føringer for planarbeidet: Stortingsmelding 29 Morgendagens omsorg Stortingsmelding 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan (ny plan under arbeid) Stortingsmelding 47 ( ) Samhandlingsreformen Stortingsmelding 34 ( ) Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Stortingsmelding 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Stortingsmelding 25 ( ) Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer (omsorgsplan 2015) NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om folkehelsearbeid Lov om sosiale tjenester i Nav Samhandlingsreforma er formulert i nytt lovverk, nye forskrifter og ein ny nasjonal helse og omsorgsplan St.meld. 29 Morgendagens omsorg. Intensjonane med samhandlingsreforma: o Vise veg framover. Gi helsetenesta ny retning. o Førebygge framfor kun å reparere o Tidleg innsats framfor sein innsats o Få ulike ledd i helsetenesta til å jobba betre saman o Flytte tenester nærare der folk bur o Fleire oppgåver til kommunane o Samle spesialiserte fagmiljø som er sterke nok o Betre for pasientane - sterkere brukarmedverknad Samhandlingsreforma legg grunnlaget for innhaldsmessige og organisatoriske endringar i kommunal sektor. Reforma sine målsetnadar er å sikre meir koordinerte helse- og omsorgstenester og ein større innsats for å førebyggje og begrense sjukdom. Mangelfull koordinering betyr dårligare tenestekvalitet for brukarane og lite effektiv ressursbruk. For å møte framtidas helseutfordringar er fornying og innovasjon i heile den kommunale helse- og omsorgstenesta på dagsorden. St.meld. 29 Morgendagens omsorg knyter forventningar til nær-omsorg, moderne pårørendepolitikk, medansvar og fellesskapsløysingar, innovasjon og velferdsteknologi, meiningsfull livsutfalding, mestring, kvardagsrehabilitering og tilrettelegging av bustader og omgjevnader. 4

5 Formål med planen Kommunen står framfor store utfordringar og viktige strategiske val i åra framover innan tenesteområde helse og omsorg. Planen skal drøfta utfordringane og gi grunnlag for prioritering av ressursar, planleggings- og samarbeidsoppgåver og konkretisera retning og tiltak innanfor kommunen sine økonomiske rammer. Eit moderne og berekraftig tenestetilbod skal utgreiast og utviklast i samsvar med samhandlingsreforma og andre nasjonale føringar. Kommunedelplanen skal bidra til å justere mål og avstemme vegvalg (strategier) for satsingsområda i kommuneplanen sin samfunnsdel med den løpande samfunnsutviklinga - lokalt, regionalt og nasjonalt. Å sikre god kvalitet og tilstrekkeleg kapasitet på helse og omsorgstenestene. Kvalitet vert nådd gjennom å innarbeide helsefremjande og rehabiliterande element i alle helse og omsorgstenester i Vaksdal, og gjennom kunnskapsbasert arbeid, god samhandling og nytenkning satt i system. Kapasitet vert sikra gjennom differensiering og målretta utvikling av helsetilbudet. Utfordringar og strategiske val Den store overordna utfordringa framover vert gapet som vil oppstå mellom krav eller behov for tenester og dei tenester det offentlege kan yta. Endringar i befolkningssamansetning og sjukdomsbilete høver ikkje overeins med dei tilgjengelege ressursar kommunane vil ha innanfor økonomi, personell eller kompetanse. Det vert også peika på at tenestene er lite heilskaplege, og at ein treng meir koordinering og samarbeid, og at det store fokuset på behandling går på bekostning av førebyggjande og rehabiliterande innsats. Sentrale styringssignal: Å vri fokus frå pleie og omsorg over mot meir førebygging og rehabilitering, d.v.s. nedover i omsorgstrappa. Perspektivet skal vera ressursorientert i møte med brukarane. Brukarmedverknad og samarbeid med pårørande og frivillige vert vektlagt. Fagleg omlegging med større vekt på tidleg innsats, kvardagsrehabilitering og nettverksarbeid. 5

6 Teknologi skal takast i bruk i større grad innan helse og omsorgsfeltet. Helsetenesta skal vera innovativ, d.v.s. vurdera og ta i bruk nye metodar. Den nye rehabiliteringsmetoden kvardagsrehabilitering er døme på innovasjon innan kommunehelsetenesta. Med Folkehelselova og Samhandlingsreforma har kommunane fått eit meir heilheitleg ansvar for helse, og eit større handlingsrom. Samhandlingsreforma som trådde i kraft har ført til raskare utskriving frå sjukehus og langt dårlegare pasientar både på sjukeheimar og i heimetenesta, men med denne reforma følgjer også forventningar om at kommunane skal ha større fokus på førebyggjande og rehabiliterande tenester. Folkehelselova er ei «kommunelov» der føremålet er å fremja folkehelsa, utjamna sosiale skilnader, førebyggja sjukdom og oppnå betre samordning og langsiktigheit. Ønskt utvikling: Frå pleie og omsorg til førebygging og rehabilitering. Frå passiv hjelpemottakar til aktiv deltakar. Frå sjukeheimsplassar til heimebasert omsorg og dagplassar. Frå pasient på sjukeheim til «lengst mulig i eget hjem» og så til «lengst mulig aktiv i eget liv». Vaksdal kommune har i dag mange av dei eldste eldre, nesten 8 % av innbyggjarane er over 80 år. Talet eldre over 80 år vil minka noko dei næraste åra for så å auka att frå Aldersgruppa år vil auka om lag tilsvarande reduksjonen blant dei eldste fram mot Yngre og eldre eldre, behov for PLO 2013 = Vaksdal år Over 80 år Behov Pleie og Omsorg

7 Med den endringa me ser i alderssamansetning, vert det viktig å vri tenestene over mot meir satsing på helsefremjande, førebyggjande og rehabiliterande innsats. Talet på sjukeheimsplassar må tilpassast desse endringane, og det vert viktig å framleis satsa på ei godt utbygt og velfungerande korttidsavdeling. Heimetenesta må tilretteleggjast for å nå målsetninga om at flest mogeleg kan leva eit aktivt liv i eigen heim, og alternative butilbod som bemanna omsorgsbustadar bør vurderast. Prioriterte område og avgrensingar Kommuneplan helse og omsorg er overordna andre temaplaner, men byggjer samtidig på ei avaluering av tidlegare planer. Kommunedelplanen vil erstatte temaplanen Omsorgsplan , men den vil famne breiare enn gjeldende plan. Den skal vise samanhenger mellom helse, kommunal tenesteproduksjon og samfunnsutvikling. Utfordringsbilde krev ei sektorovergripande og tverrfagleg tilnærming. Planen skal ha målsetnadar for kommunen sine helse og omsorgstenester, men berører også andre sektorar og samfunnsområde, innenfor tema som f.eks. folkehelse, oppvekst, kultur, frivillig sektor og næringsliv. Felles innsatsområde og ansvar skal synliggjerast. Det kan bli avdekka behov for nye temaplaner gjennom planprosessen. Planen gjeld helse- og omsorgstenester, både somatisk (kroppsleg) helse og psykisk helse. Skal omfatta tenester innanfor helsefremjing / førebygging, rehabilitering, behandling og omsorg. Me ønskjer større fokus på tidleg innsats og rehabilitering, d.v.s. dei nedste trinna i omsorgstrappa. Me vil utvikla vår eiga omsorgstrapp. Me vil ta med analysar, anbefalingar og planar frå OU-prosjekta til helse og omsorg. Herunder framlegg om ressursbase for demens ved Vaksdal sjukeheim og Helsehus ved Daletunet omsorgssenter. Avgrensing Planar som vert håndtert utanfor delplan helse og omsorg er temaplaner som ruspolitisk handlingsplan og boligsosial hendlingsplan. Område me ikkje vil gå inn på i delplanen er barnevern og sosialteneste. 7

8 Sentrale problemstillingar i planen Samhandlingsreformen som grunnlag for å tenke nytt Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet tilpasset den enkelte bruker. Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, på behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Stortingsmelding 29 ( ) Morgendagens omsorg Følgande problemstillinger og spørsmål blir sentrale for planarbeidet: Innovasjon og nytenking Korleis kan organisasjonen lukkast med kontinuerleg nytenking og innovasjon? Korleis kan me best mogeleg nytta ressursane me rår over? Dette handlar blant anna om kompetanse, arbeidsmetodar og organisasjonskultur m.v. Korleis nytta velferdsteknologi for å styrka livskvaliteten til brukarane? Frivilligheit, organisasjonar og næringsliv Korleis kan frivillige organisasjonar, pårørande og private aktørar involverast meir i framtidas helse- og omsorgstenester i Vaksdal? Korleis kan slikt samarbeid settast i system? Korleis vidareutvikle gode rammer og føresetnader for frivillig innsats? Heilskap og samordning Korleis sikre meir og betre samhandling, horisontalt og vertikalt (bl.a. mellom sektorar og faggrupper internt, og med fastlegane, sjukehus, helseføretak, nabokommunar m.fl)? Førebyggjande arbeid Kva kan og skal førebyggast? Koreis skal det førebyggjande arbeidet drivast for å dempe behovet for tenester? Korleis innarbeide eit rehabiliterande element i all behandling? Meiningsfull og aktiv kvardag Korleis skape ein meiningsfylt kverdag for ulike målgrupper? Korleis kan kultur og helsearbeid vidareutviklast i samarbeid med frivillig kulturliv? Kompetanse og rekruttering Kva kompetanse vil framtidas omsorgstenester krevje? Korleis utvikle gode fagmiljø, slik at det blir mogeleg å rekruttere og behalde riktig fagkompetanse? Korleis møte kompetansekrav knytt til eit meir spesialisert tenestetilbud? 8

9 Omsorgstrappa I omsorgstrappa finn ein på dei lågaste stega førebyggjande tiltak, samarbeid med brukarar, pårørande og frivillige, rehabilitering og tenester som vert gitt i heimen. På dei øvste stega kjem dei dyraste og mest omfattande og spesialiserte tilboda i kommunehelsetenesta slik som sjukeheimsplassar og spesialplassar på institusjon, t.d. for demens og palliasjon). Vaksdal har stort fokus på dei øvste stega og treng å vri innsatsen meir over mot tenester ein finn lenger nede i trappa. 9

10 Spesialisert rehabilitering Brukarar med behov for spesialisert rehabilitering i sjukehus. T.d. etter akutte skader og sjukdomar Rehabilitering i institusjon, kommune Brukarar med behov for rehabiliteringstenester der dette ikkje kan ivaretakast i heimen. T.d. stort hjelpebehov, behov for høg intensitet, medisinske komplikasjonar Rehabilitering i heimen Brukarar med behov for spesifikk tverrfagleg rehabilitering Kvardagsrehabilitering Nye brukarar i heimetenesta Brukarar med endra funksjon Brukarar utskrivne frå sjukehus og korttidsavdeling Helsefremming og kvardagsmeistring som grunnlag for alle tenester Alle brukarar / mottakarar av kommunale helse- og omsorgstenester Pyramida skal skissere forholdet mellom talet på brukarar og type rehabiliteringstenester dei nyttar. (Modell frå Kristiansand kommune.) Medverknad Plan og bygningsloven stiller krav til medverknad: 5-1.Medvirkning Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Helse- og omsorgstjenesteloven fastslår i 3-10 at kommunene skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Videre skal det legges til rette for samarbeid med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige. 10

11 Målgrupper Følgande målgrupper skal sikrast mogelegheit for medverknad i planarbeidet Politiske organ Eldreråd, råd for menneske med nedsett funksjonsevne og ungdomsråd Innbyggarar, brukarar og pårørande Brukarorganisasjonar / -foreininingar. Medarbeidarar, leiarar og tillitsvalde Samarbeidspartnarar som frivillige lag og organisasjonar, næringsliv, nabokommuner Informasjon og medverknad kan m.a gjevast gjennom Eldredagen hausten Pårørandemøte på sjukeheimane Gjennom pensjonistforeiningar, lag og organisasjonar i bygdene Bruk av nettsidene til kommunen og sosiale medier Eventuelt ope møte for alle interesserte Høyringar av planprogram og planframlegg Prosess og tidsplan Prosessen vil involvera både politisk og administrativt nivå, samt fagpersonell, representantar for dei tilsette og brukarrepresentantar / -organisasjonar. Utval for levekår vert styringsgruppe, og det vert samansett ei administrativ arbeidsgruppe som gjer førebuingar til møta i Levekårsutvalet og følgjer opp arbeidet i etterkant av møta. Tidsplan Organ Tidspunkt Vedtak høyring planprogram Kommunestyre Offentleg høyring planprogram 6 veker Vedtak planprogram Kommunestyre Feb/mars 2015 Utarbeiding planforslag Feb august behandling av planforslag og høyring Kommunestyre Sept/okt 2015 Offentleg høyring planforslag 6 veker Planvedtak Kommunestyre Desember 2015 Handlingsdel/økonomiplan ferdig feb