REGIONALT PILEGRIMSSENTER STIKLESTAD

Transkript

1 VIRKSOMHETSPLAN FOR: REGIONALT PILEGRIMSSENTER STIKLESTAD -moderne mennesker i Olav den helliges fotspor langs eldgamle stier I I Stiklestad mars

2 lnnhold 1. Bakgrunn og sammendrag 2. Fakta om utviklingsprosjekt Regionalt pilegrimssenter Stiklestad 3. SWOT analyse 4. Virksomhetsplan Regionalt pilegrimssenter Stiklestad 4.1 Hvem er Regionalt pilegrimssenter Stiklestad til for? Primærmålgruppe: Pilegrimen Sekundærmålgruppe 1: Nuzringsaktører langs pilegrimsleden Sekundærmâlgruppe 2: Kommunene langs leden 4.2 Markedsføring Markedsføring Markedsføring Hva skal Regionalt pilegrimssenter Stiklestad gjøre? Hovedaktlvltet l: Skape innhold i pllegrimsvandringer Hovedaktivitet 2: Mottak av pilegrimer Hovedaktivitet 3: Markedsføring Hovedaktivitet 4: Vedlikehold av Iedene Hovedaktivitet 5: Bygge bedrlftsnettverk 4.4. Hvordan skal Regionalt pilegrimssenter Stiklestad organiseres? Aksjeselskap Aksjekapital Styret Ansatte 4.5. Hvor skal Regionalt pilegrimssenter Stiklestad ha sine kontorer? 4.6. Skisse til budsjett for Regionalt pilegrimssenter Stiklestad Partnere 4.8. Utviklingspotensíal de første fem årene. S. Fremdriftsplan 6. Konklusjon ll

3 1. Bakgrunn og sammendrag 1.1. Bakgrunn I middelalderen var Olav Den Helliges grav i Nidarosdomen det største og viktigste pílegrimsmålet i Nord-Europa. Da reforrnasjonen ble innført på 1500-tallet ble pilegrimsvandring forbudt. Siden midt på 1980-tallet har verden opplevd en sterkt fomyet interesse for pilegrimsvandring. Santiago de Compostela har opplevd en økning fra 2500 pilegrimer i 1985 til i I den vestlige kulturen blir tempoet høyere, rommene for stillhet færre, forbindelse med naturen svakere og arenaene for åndelighet utydeligere. Det kan synes som om samfunnsutviklingen har skapt et behov for opplevelser som gir mulighet for langsomhet, enkelhet, stillhet, naturopplevelser og en åpen åndelighet. Det er dette behovet Regionalt pilegrimssenter Stiklestad (RPS) vil møte. Fortellingene om Olav den hellige som kommer gjennom Sverige, blir drept på Stiklestad og helgenkåret i Nidaros, bærer med seg tradisjoner som kan være med på å gi modeme pilegrimer eksistensielt innhold til vandringen langs de gamle pilegrimsvegene. På 1990-tallet startet arbeidet med å ta opp ien de gjengrodde pilegrimsveiene også i Skandinavia. Flere av de gamle ledene ble forsøkt merket på kart og i terrenget. Sakte men sikkert begynte det å vandre pilegrimer langs de skandinaviske St. Olavsveiene. Det finnes en stor tro på at de Skandinaviske pilegrimsledene har potensiale til å tiltrekke seg mange vandrere. I 2010etablerte myndighetene i Norge fem Regionale pilegrimssentere som alle i hovedsak er finansiert over statsbudsjettet. Alle de fem sentrene ble lagt langs Gudbrandsdalsleden sør for Trondheim. De siste årenes økte bruk av pilegrimsledene nord/øst for Trondheim har avdekket behovet for et regionalt pilegrimssenter også nord for Trondheim. Stiklestads helt spesielle plass i historien om Olav den Hellige ør dette stedet til et naturlig valg for plasseringen av et slikt senter. Om ikke lenge vil Stiklestad ha kirker for kristendommens tre største grener (protestantisk, katolsk og ortodoks) samlet på ett sted. Dette vil ytterligere understreke Stiklestad betydning som helligsted for pilegrimer fra mange land og tradisjoner. I flere ulike miljøer har det de siste årene vært et engasjement for å få på plass et regionalt pilegrimssenter på Stiklestad. Med bakgrurm i dette ble utviklingsprosjektet «Regionalt pilegrimssenter Stiklestad (RPS)» startet høsten Prosjektet er i hovedsak finansiert av Nord-Trøndelag fylkeskommune og kommunene langs ledene. Målet for prosjektet er formulert slik i prosjektplanen: «Formålet med prosjektet er å utvikle et regionalt pilegrimssenter på Stiklestad. Dette innebærer å etablere en varig struktur som kan ivareta regionale pilegrimsoppgaver og sørge for et godt pilegrimsmottak på Stiklestad.»' ' Prosjektplan for utviklingsprosjektet Regionalt pilegrimssenter Stiklestad s. 4 3

4 Parallelt med det norske utviklingsprosjektet startet det opp et interregprosjekt, SÖTprosjektet, som hadde som hovedmål å skape næringsliv og arbeidsplasser rundt S:t Olavsleden fra Selânger til Trondheim. Utviklingsprosjektet RPS har samarbeidet tett med SÖT-prosjektet helt fra første dag. Det første drifisäret til utviklingsprosjektet har det vært arbeidet med å få merket leden og å få på plass enkle herberger med jevne mellomrom langs S:t Olavsleden slik at leden faktisk kan brukes av moderne pilegrimer. Dette arbeidet ble sluttført sommeren S:t Olavsleden ble offisielt gjenåpnet med en pilegrimsvandring fra Stiklestad til Trondheim og med en stor gjenâpningsgudstjeneste i Nidarosdomenz. Selv om den førte ordentlige sesongen på S:t Olavsleden blir sommeren 2014, har vi allerede sommeren 2013registrert en betydelig økningi antall vandrere langs S:t Olavsleden. På Stiklestad har det vært registret knapt 300 pilegrimer denne sommeren. 100 av dem har gått langt. Dette styrker troen på at antallet pilegrimer vil fortsette å vokse i årene som kommer. I takt med denne økningen vil også mulighetene for å drive næringsvirksomhet langs leden vokse. Regionalt pilegrimssenter Stiklestad vil være en drivkrafi i en reiselivssatsing der trøndersk, natur, kultur, historie, estfrihet og åndelighet gir moderne mennesker livgivende opplevelser. De siste 1 /2årene av utviklingsprosjektet RPS vil i hovedsak handle om å få på plass merking og infrastruktur langs Nordleden, videreutvikle S:t Olavsleden og tå på plass organisasjon og finansiering av et permanent pilegrirnssenter på Stiklestad Sammendrag Som det følgende skal vise, planlegges Regionalt pilegrimssenter Stiklestad (RPS)med fem hovedaktiviteter: utvikling av innhold ipilegrinrsvondringene, mottok av pilegrimer, bednflsnettverk for næringsdrivende langs ledene, vedlikehold av ledene og markedsføring. RPS blir organisert som et aksjeselskap der kommunene langs leden, Stiklestad nasjonale kultursenter (SNK), Nidaros bispedømrneråd, Nasjonalt pilegrimssenter (NPS) og Nord- Trøndelag fylkeskommune (NTFK) inviteres til â bli eiere. RPS planlegges oppsatt med to hele stillinger: en daglig leder og en pilegrimsprest. Totalbudsjett blir på kr Følgende vil bli invitert til å bidra med drifistilskudd til RPS: NPS, NTFK, SNK, private samarbeidspartnere, Nidaros bispedømmerâd, Verdal, Levanger, Grong, Snåsa, Steinkjer, Stjørdal, Frosta og Malvik kommuner. Våren 2014 vil det bli arbeidet med å skafi`efinansiering av RPS. Det tas sikte på å etablere et styre i løpet av oktober Stillingene vil bli utlyst senhøstes 2014 med sikte på at de ansatte skal være på plass i mai 2015 ved oppstart av det permanente RPS. 2 En 2-minutters video fra enåpningen av S:t Olavsleden kan sees her: 4

5 2. Fakta om utviklingsprosjekt Regionalt pilegrimssenter Stiklestad Oppstart utviklingsprosjekt: 1.september 2012 Avslutning utviklingsprosjekt: Prosjektleder: 30.april 2015 Kjartan Bergslid 50% stilling % stilling % stilling fra Postadresse: Ringvegen 16, 7604 Levanger Telefon: Epostadresse: A-eiere utviklingsprosjekt: Bfelereutvik!!!'gsl$ros119kt= "i u, Pmielsfmppe k'artan.ber lid ikirken.no Stiklestad nasjonale kultursenter Stiklestad sokneråd Sør-Innherad kirkelige fellesråd. Verdal kommune Nord-Trøndelag Fylkækommune. Nidarosbiskop: Nils Ãge Alme Sør-Innherad kirkelige fellesråd: Lasse Sandø (prosjektansvarlig og leder av styringsgruppa) Stiklestad nasjonale kultursenter: John Petter Valstad Stiklestad sokneråd: Torbjøm Guddingsmo Verdal kommune: Trond Selseth Visit Innherred: Anne Haga Hans Morten Løvrød, prosjektansvarlig (sept august 2013) Lasse Sandø, prosjektansvarlig (august ) Amstein Indahl, SNK Kjartan Bergslid, prosjektleder Totalbudsjettutgifter? Totalbudsjett Bidragsytere inntekter (budsjett): Nord-Trøndelag fylkeskommune: Verdal Kommune Fullstendig budsjett ligger vedlagt 5

6 Øvrige kommuner: InnovasjonNorge: SÖT- prosjektet: Sør-lnnheradkirkelige fellesråd: SNK: SWOT - analyse Styrke: 0 merket led 0 godepartnere 0 felles web-portal/ Facebooksiden 0 stort offentlig engasjement 0 stort engasjementi Den norskekirke 0 vakker natur 0 sterkehistoriske stederog fortellinger 0 åpnekirker 0 godeusp (Unique selling point). I St. Olavs fotspor, Fra kyst til kyst, gjennom to land, ermomsørsamiskkjemeområde. 0 med i nasjonalereiselivskampanjer ennomsamarbeidmed SNK og reiselivet. 0 internasjonaltsamarbeid 0 samarbeidmed Stiklestadnasjonalekultursenter 0 samarbeidmed Den norskekirke 0 helligsted med tre kirkehus: Luthersk, katolsk og ortodoks Svakhet 0 ikke med i nasjonalekampanjerog nettverk knyttet til Nasjonaltpilegrimssenter 0 stor avhengighetav offentlige bevilgninger 0 begrensetmarkedsanalyse.lite kunnskapom primærmålgruppen 0 dårlig merket nordover mellom Trondheim og Stiklestad 6

7 Muligheter 0 bedre samarbeid med NPS 0 økt antall pilegrimer 0 mulighet for rolle frem mot jubileet nye tilbydere langs leden 0 senteret lokalisert på Stiklestad prestegård 0 Stiklestad eget pilegrimsmål Trussel 0 nasjonal satsing opphører/ nedskaleres krafii g 0 ubalanse mellom kapasitet og antall pilegrimer 0 usikker lokalisering 0 høykostland 0 leden forfaller 0 for få vandrere på første del av leden 0 manglende driflstilskudd 4. Virksomhetsplan Regionalt pilegrimssenter Stiklestad 4.1 Hvem er Regionalt pilegrímssenter Stiklestad til for? Regionalt pilegrimssenter Stiklestad er til for pilegrimene som vandrer på Nordleden, Szt Olavsleden og Romboleden. Pilegrimene er i bunn og grunn den eneste målgruppen for RPS. For at pileg-imene skal få et best mulig tilbud, skal imidlertid RPS tilby skreddersydde tjenester til to sekundære målgrupper: næringsaktører og kommunene langs pilegrimsleden" Primærmålgruppe: Pilegrimen RPS skal betjene pilegrimene som kommer til Pilegrimsledene nord for Trondheim. Den moderne pilegrimen er en mangfoldig gruppe både når det gjelder livssyn, motivasjon og betalingsevne. Pilegrimsvandring har i vår tid vist seg å appellere til folk med vidt forskjellige utgangspunkt. Noen vandrer med en klart uttalt religiøs motivasjon. Andre legger ut på pilegrimsvandring uten å bekjenne seg til noen religion. Noen vandrere har livserfaringer som gir dem behov for en ny start i livet. Dette kan være sykdom både fysisk og psykisk, eller det kan være sorg knyttet til dødsfall eller samlivsbrudd. Andre pilegrimer bruker vandringen til 7

8 rekreasjon, kultur og naturopplevelse. Noen pilegrimer kommer alene eller i små grupper. Disse har som regel planlagt og organisert turen selv. Andre pilegrimer tilhører organiserte gruppevandringer der de har kjøpt en pakke som inneholder mat, ovematting, guiding og opplevelser. Den modeme pilegrimen deles ofle i tre hovedgrupper når det kommer til betalingsevne: ø «Lavbudsj ett-pilegrimen»: Dette er en vandrer som vil sove i telt, bære med seg all bagasje og som vil lage det meste av maten selv ø «Gjennomsnitts-pflegrimen»: Dette er en vandrer som ønsker å benytte seg av enkle og rimelige pilegrimsherberger. Han/hun bærer eme bagasjen selv, men helst uten telt og sovepose. Middelklasse-pilegiimen lager noen måltider selv og kjøper noen på restauranter /herberger. Av og til unner denne pilegrimen seg litt luksus. ø «Den privilegerte pilegrimen»: Dette er en vandrer som har høy betalingsevne, som ønsker å bo på hoteller med høy standard og som ønsker mat ferdig servert. Han/hun har høye forventninger til lokal mat og drikke. Denne pilegrimen vil ha bagasjen transportert til neste overnattingssted. Felles for alle pilegrimer er at når de kommer til et sted der de skal ovematte, trenger de et sted å sove, mat, sanitæranlegg og informasjon om den videre vandringen. De fleste har også en bevissthet om at en pilegrimsled er en led som har dype røtter i historien og som har et helligsted som mål. De fleste ønsker derfor å høre et steds historie og besøke åpne kirker Sekundærmålgmppe 1: Næringsaktører langs pilegrimsleden I områder der pilegrimsturismen har vokst seg stor, har den vist seg å være et meget godt redskap til å utvikle næringsliv i små bygdesamfunn. I Nord-Spania har pilegrimsturismen bidratt til at fraflytting og forfall har blitt stoppet og snudd i mange små samfunn. I 1985 ble det registrert 2491 pilegrimer. I 2013 var tallet over De første 10 årene etter at Caminoen til Santiago fikk status som europeisk kulturvei, ble antallet pileg-imer 10-doblet, fra 2491 til Det som har skjedd i Nord-Spania har skapt en intemasjonal reiselivstrend der vandring har blitt trendy også for yngre mennesker. Det er god grunn til å tro at pilegrimsveiene i Norden kan dra nytte av denne intemasjonale trenden. Dersom pilegrimsledene nord og øst for Trondheim får oppleve noe av den samme veksten som Santiago gjorde, vil det komme tusenvis av pilegrimer til Stiklestad fi-emmot Det finnes med andre ord et potensiale for pilegrimsrelatert næringsutvikling også i bygdene i Trøndelag. Pilegrimsledene er et flere hundre km langt og en meter bredt reiselivsprodukt som ligger der klar til å bli brukt av både store og små bedrifler. Utviklingen i landbruket de senere årene har ført til redusert lønnsomhet for små enheter. Det blir lagt ned hundrevis av gårdsbruk hvert eneste år. Det har med andre ord vokst frem et behov i bygdene for tilleggsnæringer til landbruket. 8

9 Regionalt pilegrimssenter Stiklestad henvender seg i første rekke til tre ulike typer næringsaktører: Pilegrimsherberger: For at leden skal være farbar og tilgjengelig for andre vandrere enn «lavbudsjett-pilegrimen», er pilegrimsherberger med jevne mellomrom av avgjørende betydning. Disse tilbyr ovematting med ulik standard og pris. De fleste herberger har også tilbud om å kjøpe mat. Mange av dem som tilbyr ovematting har herberget som binæring. De har etablert overnattingstilbud med små investeringer. Flere av herbergene har derfor ikke kjøkken som er godkjent av mattilsynet for tilbereding av fersk mat til ester. Mattilbudet blir derfor basert på hennetikk, frossen mat og halvfabrikata. Disse minste herbergene har et utviklingspotensial. Andre aktører har etablert pilegrimsherberge i allerede godt utviklede ovemattingsbedrifier. Disse har en helt annen standard både på senger, mat, drikke og pris. Reisearrangører: Dette er næringsaktører som ønsker å tilby pakketurer langs pilegrimsleden. Disse tilbyr pilegrimsturer der alt er planlagt og tilrettelagt for pilegrimen både når det gjelder, mat, overnatting, guiding og opplevelser. Det finnes mange muligheter for ulikt preg på slike gruppevandringer. Noen kan f.eks. tilby pilegrimsreise pr. hest eller sykkel. Noen kan ha lokal mat og historie som tema. Kanskje vil noen arrangere vandringer med flora og fauna langs leden som tema. Atter andre kan tilby pilegrimsvandringer med tilbud om åndelig veiledning av ulik art. Tilbydere av opplevelser langs leden. Dette er næringsaktører som ønsker å tilby pilegrimene opplevelser langs pilegrimsleden. Dette kan f.eks. være menigheter som ønsker å invitere pilegrimene inn i kirkene sine og som kan tilby omvisning og historiefortelling. Det ligger mange små og store museer langs ledene. F.eks. Fjølstadtrøa (Malvik) og festningsanleggene i Inndalen (Verdal). Disse kan oppleve økt besøk og økte inntekter som en følge av pilegrimstrafikken. I Levanger er man i ferd med å etablere «Åpen seter» på Reistabustaden. Pilegrimsleden går rett igjennom setra og vil bidra med gode opplevelser for pilegrimene og økt besøk for tilbydeme. Felles for næringsaktørene er at de trenger kunnskap om hvilke muligheter som finnes langs leden. De trenger også fora der de kan møte andre aktører og utvikle tilbudene i fellesskap. Som nevnt ovenfor: pilegrimsledene er et flere hundre km langt og en meter bredt reiselivsprodukt som nå er klart til bruk for et mangfold av næringsaktører Sekundærmålgruppe 2: Kommunene langs leden Det er kommunene som har det formelle ansvaret for vedlikehold, rydding og merking av pilegrimsledene i Norge4. Kommunene har imidlertid mange ansvarsområder og begrensede 4Kommunenes ansvar for vedlikehold av pilegrimsledene står beskrevet i «Håndbok for pilegrimsleden» s

10 ressurser. Erfaringer viser at mange kommuner ñnner det vanskelig å prioritere skjøtsel av vandringsstiene sine. Kommunene har behov for: Noen som har et hovedfokus på vedlikehold av pilegrimslcdene. Noen som kan rekruttere frivillige lag og organisasjoner til å utføre vedlikeholdsarbeidet på en rimelig måte. Noen som kan bidra til å markedsføre pilegrimsledene. Initiativ som kan skape nye arbeidsplasser og ny næringsvirksomhet. 4.2 Markedsføring Markedsføring Utviklingsprosjektet RPS har hatt små ressurser til markedsføring. SÖT-prosjektet har derimot hatt betydelige ressurser til å øre S:t Olavsleden kjent. De har brukt PR-byrået «Trarnpolin» fra Östersund. Fra PR-rapporten som firmaet leverte i september 2013 kan følgende nevnes 5. S:t Olavsleden har etablert sin egen hjemmeside: hggz//stolavsledencom/ Siden hadde besøk med over sidevisninger i perioden l6.april - 14.september 2013 S:t Olavsleden har etablert sin egen facebookside med 1341 følgere (4.desernber 2013):hgps:// S:t Olavsleden har produsert brosjyre på norsk/svensk, engelsk og tysk. Den er trykket i eksmplarer (5000 på hvert språk) Ruben Hejloo har produsert en videoblogg med 2-minutters videoer fra hver av S:t Olavsledens 30 dagsetapper publisert på Youtube. Disse har 5000visninger (september 2013) S:t Olavsleden er besøkt av 30journalister som skriver artikler om leden. (jfr. 6-siders oppslagi Scanorarna) Det er publisert ca.l 50 artikler om S:t Olavsleden i ulike nasjonale og intemasjonale tidsskrifter. 5PR-rapportenfraTrampolinliggervedlagti sinhelhet. 10

11 l tillegg til det PR-arbeidet som er ort av SÖT-prosjektet har pilegrimsledene nord og øst for Trondheim god tilgang til intemettsidene til Nasjonalt pilegrimssenter. Alle pilegrimsherbergene på norsk side av S:t Olavsleden er presentert på websidene Markedsføring RPS planlegges med et årlig markedsføringsbudsjett på kr S:t Olavsleden vil også i fremtiden nyte godt av den markedsføringen som drives gjennom SÖT-prosjektet. Vi vil være aktive på internett og facebooksidene til hgpz//pilegrjmsledenmo/ og hqp://stolavsleden.com/ Vi vil bli synlige på reiselivsmesser og friluftsmesser som er spesielt relevante for pilegrimer. Følgendemesser vil bli prioritert: 0 Rcisclivsmessa på Fornebu 0 Norwegian travel work~shop (arrangeres på forskjellige steder) 0 World travel market i London o ITB Berlin o Die Pilger-messe i Hamburg I tillegg planlegger RPS å melde seg inn i Visit Innherred og demied bli synlig i markedskanalene til Trøndelag reiseliv og Visit Norway Et slikt medlemskap vil gi RPS tilgang på mange møteplasser der aktuelle tema for videre utvikling kan diskuteres Hva skal Regionalt pilegrimssenter Stiklestad gjøre? Regionalt pilegrimssenter Stiklestad skal bæres av fem hovedaktiviteter: Hovedakflvitet 1: Skape innhold i pilegrlmsvandrlnger RPS skal være en tydelig ressurs for næringsaktørene som vil arrangere vandringer langs pilegrimsledene nord og øst for Trondheim. Olavsfortellingene har et betydelig potensiale til â bidra til at vandring langs ledene blir både en ytre og en indre reise. RPS skal bidra til at ledene gjennom våre områder får en tydelig forankring og et tydelig særpreg i Olavsarven. Det er imidlertid viktig at et offentlig støttet pilegrimssenter ikke ñmgerer som en konkurransevridende aktør som arrangerer subsidierte vandringer. Dette vil hemme utviklingen av den verdiskapende virksomheten langs leden. 0 RPS skal tilby vandringsarrangørene hjelp til å bygge opp vandringer med et innhold som er forankret i Olavsarven. 11

12 0 RPS skal bidra til at kunnskapen om lokal historie, kultur og åndelighet øker blant vandringsarrangørene. 0 RPS skal bidra til at reisearrangørene får tilgang til pilegrimsveiledere med god kompetanse på innhold i pilegrimsvandringer. 0 RPS skal samarbeide med Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) om å videreutvikle studiet for Pilegrimsveiledere som ble tilbudt første gang høsten Hovedaktivitet 2: Mottak av pilegrimer Både Nordleden, Szt Olavsleden, og Romboleden går gjennom vakre og vitale Trønderske lokalsamfium. Alle disse lokalsamfunnene har kultur, historie, mat, bygninger som har et potensiale til å berike opplevelsen for pilegrimer som ferdes langs ledene. RPS har en viktig oppgave som bindeledd mellom pilegrimen og lokalsamfunnene. Senteret skal bidra til at kirker, bygdemuseum, lokale fortellinger, lokalprodusert mat og håndverk blir tilengelige for pilegrimen. Sentret kan også bringe pilegrimens perspektiv inn i tankegangen og strategien til de som har noe å tilby i lokalsamfunnene. RPS skal altså bidra til at de trønderske lokalsamfunnene blir gode til å ta imot vandrere. Det å gjøre Stiklestad til et helt spesielt stoppested for pilegrimer er også en oppgave for RPS. På Stiklestad fortelles historien om kong Olav Haraldson som ble drept her under et stort slag 29.juli Dette slaget ble et viktig vendepunkt i norsk historie, både åndelig, historisk og politisk. Pilegrimen som kommer til Stiklestad skal merke at han/hun kommer til et sted som har en viktig historie å forrnidle. I samarbeid med SNK og Stiklestad sokneråd vil RPS invitere pilegrimen til å oppleve historien som formidles på Stiklestad. Når det gjelder mottak av pilegrimen kommer RPS til å ha hovedfokus på Stiklestad kirke. 0 RPS skal i samarbeid med Stiklestad sokneråd sørge for at Stiklestad kirke er åpen og tilgjengelig for pilegrimene. 0 Pilegrimen skal møte et vennlig vertskap når han/hun kommer til Stiklestad kirke. 0 Pilegrimen skal få tilbud om å delta i liturgiske bønner morgen og kveld. 0 Pilegrimen skal få tilbud om å bruke kirkerommet til stillhet, meditasjon og refleksjon. 0 Pilegrimen skal få tilbud om å få høre fortellingen om Olav den Hellige ved omvisning i kirken. 0 Pilegrimen får tilbud om å delta i de omvisninger som gis på hele omrâdet på Stiklestad (de faste utstillingene, langhuset, museet og spelamfiet). Dette er det SNK som har hovedansvaret for. 0 Pilegrimen skal få informasjon og hjelp til veien videre. 12

13 Til hovedaktiviteten «mottak av pilegrimer» regnes også kommunikasjon med pilegrimer før vandringen starter. RPS skal være lett tilengelig på sosiale medier, e-post og telefon slik at pilegrimen får rask og god infonnasjon om reisen i planleggingsfasen Hovedaktivitet 3: Markedsføring For å skape økt trafikk langs pilegrimsledene nord og øst for Trondheim er det viktig å skape økt kjennskap til mulighetene langs disse ledene. Nasjonale og intemasjonale trender viser at ulike fonner for vandring som feriefonn er i sterk vekst. Norge har et stort potensiale i dette markedet. Antall aktive ferier vokser, og vandring framstår som den mest aktuelle formen for aktiv ferie i flere brukerundersøkelser til Innovasjon Norge. Samtidig viser markedsundersøkelsen Optima til Innovasjon Norge at det frerndeles hersker stor usikkerhet blant forbrukeme om hva man kan se og gjøre når man drar til Norge. Produktutvikling og markedsføring sammen er derfor viktig. Forbrukeren ønsker også helhetlige gode ferieopplevelser - noe som en vandring i vakker natur, med mening eller historiefortelling, vil kunne gi dem. Markedsføringen av pilegrimsledene skal gjøres ermom utstrakt samarbeid med viktige partnere: SNK, SÖT-prosjektet, Visit Innherred, Trøndelag reiseliv og NPS. Følgende oppgaver skal utføres av RPS: 0 Stadig oppdatering og presentasjon på intemettsidene ht_ p://stolavsleden.corn/og hgp://pileg1_1'msleden.no/samt på relaterte faeebooksider 0 Bidra til utformingen av bilder og tekst til presentasjon av pilegrimsledene ennom kanalene til: SNK, Visit Innherred og Trøndelag reiseliv 0 Deltakelse på reiselivsmesser og frilufismesser 0 Invitasjon av og presentasjon for journalister I-.Hovedaktivitet 4: Vedlikehold av ledene. For at bruken av pilegrimsledene nord og øst for Trondheim skal øke, er det helt avørende at ledene er godt merket og ryddet, og at det finnes muligheter for mat og ovematting med jevne mellomrom. Merking av en pilegrimsled i Nordisk natur er imidlertid ikke noe man gjør én gang Det er helt nødvendig at merking og rydding vedlikeholdes hvert eneste âr. Når antallet pilegrimer øker, er det også viktig at ovemattingskapasiteten økes tilsvarende. Følgende oppgaver skal utføres av RPS: 0 Bestilling, utfonning og distribusjon av merkemateriell 0 Merking og rydding av ledene i samarbeid med kommunene og frivillige lag og foreninger. De kommunene som går inn som bidragsytere får ingen andre utgifler til vedlikehold av ledene. 0 Vedlikehold og videreutvikling av klopper og broer langs ledene i samarbeid med kommunene og frivillige lag og foreninger 13

14 0 Vedlikehold og oppdatering av kart, på intemett 0 Produksjon og distribusjon av fysiske kan og infonnasjon om leden til pilegrimene 0 Sørge for at ovemattingskapasiteten langs leden er tilpasset antall pilegrimer Hovedaktivitet 5: Bygge bedriftsnettverk I områder der pilegrimsturismen har vokst seg stor, har den vist seg å være et meget godt redskap for å utvikle næringsliv i små bygdesamfunn. Det finnes et stort potensiale for slik næringsutvikling også i Trøndelag. Som nevnt ovenfor, er pilegrimsledene et flere hundre lcrn langt og en meter bredt reiselivsprodukt som ligger der klar til å bli brukt av både store og små bedrifter. Det er imidlertid svært viktig at det bygges en samarbeidskultur blant næringsutøverne langs leden. En slik kultur vil vi bygge ved å etablere bedrifisnettverk langs leden. Her kan de næringsdriveme inspirere hverandre, få kunnskap om helheten i produktet og få tilgang på ekstern kompetanse slik at de kan utvikle tilbudene sine. Som nevnt ovenfor (4.1.2), kan de næringsdrivende langs leden deles inn i tre hovedkategorier: De som tilbyr ovematting og mat, de som tilbyr pakkereiser og de som tilbyr opplevelser. Viktige oppgaver for RPS blir: 0 Rekruttering av næringsdrivende langs ledene 0 Organisering av bedriflsnettverk knyttet til ledene 0 Arrangere faglige seminarer for de som driver næring langs ledene 0 Drive individuell veiledning av de ulike næringsutøveme Hvordan skal Regionalt pilegrimssenter Stiklestad organiseres? Styringsgruppa i utviklingsprosjektet har vurdert ulike organisasjonsfonner. Organisering som stiftelse, samvirke eller aksjeselskap har alle vært vurdert. Etter en totalvurdering har styringsgruppa valgt aksjeselskap som den best egnede organisasjonsforrnen. Denne organisasjonsfonnen er ryddig og godt kjent over alt. Den har dessuten tydelig definerte rammer og ansvarsforhold Aksjeselskap RPS planlegges organisert som et aksjeselskap. Forslaget fia styringsgruppen for utviklingsprosjektet er at følgende aktører inviteres til eierskap i aksjeselskapet: Kommunene langs leden (Grong, Snåsa, Steinkjer, Verdal, Levanger, Stjørdal, Frosta og Malvik) i tillegg til Nidaros bispedømmeråd og Stiklestad Nasjonale kultursenter. 14

15 Tilskuddsyteme Nasjonalt pilegrimssenter (NPS) og Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK) inviteres også til eierskap. Dersom de ikke ønsker eierskap får de styringsmuligheter gjennom tilskuddsbrevene Aksjekapital Aksjekapitalen ved stiflelsen av selskapet Regionalt pilegrimssenter Stiklestad bør etter styringsgruppas oppfatning være mellom kr Under forutsetning av at NPS og N IFK ikke går inn som eiere, legger styringsgruppa for utviklingsprosjektet frem følgende forslag til fordelingsnøkkel til en aksjekapital på kr : 0 Verdal kommune kr (21,7%) 0 Stiklestad nasjonale kultursenter kr (16,3%) 0 Privat næringsliv kr (13%) 0 Levanger kommune kr (10,9%) 0 Grong Kommune kr (5,4%) 0 Snåsa kommune kr (5,4%) 0 Steinkjer kommune kr (5,4%) 0 Stjørdal kommune kr (5,4%) 0 Frosta kommune kr (5,4%) 0 Malvik kommune kr (5,4%) 0 Nidaros bispedømrneråd kr (5,4%) Styret Styringsgruppa i utviklingsprosjektet foreslår at det opprettes et styre på fem personer. Styret vil bli sammensatt ut i fra kompetansebehov. Det er ønskelig at det finnes personer med høy kompetanse feks. i teologi, økonomi/administrasjon, reiseliv og organisasjonskultur i styret. Styret ansetter daglig leder og pilegrimsprest, og styret har arbeidsgiveransvar for disse. Daglig leder møter i styret og er styrets sekretær. Styret vedtar Virksomhetsplan for senteret og utarbeider en aksjonæravtale. For øvrig reguleres styrets ansvar av aksjeloven. Utviklingsprosjektet RPS vil i løpet av våren 2014 innlede en dialog med aktuelle aktører omkring driflsstøtte og mulig eierskap. Med bakgrunn i denne dialogen vil det bli satt sammen et styre i løpet av høsten Styringsgruppen for utviklingsprosjektet utarbeider et 15

16 forslag til aksjonæravtale. Aksjeselskapet Regionalt pilegrimssenter Stiklestad planlegges stifiet i januar Ansatte RPS planlegges med to hele stillinger ved oppstarten våren En daglig leder og en pilegrimsprest ved senteret. Den daglige lederen skal bruke sin arbeidskapasitet til fire av hovedaktivitetene som er skissert ovenfor: bedriftsnettverk for tilbydeme, vedlikehold av ledene, markedsføring og mottak av pilegrimer. Prestestillingen skal hovedsakelig brukes til tre av hovedaktivitetene: markedsføring, mottak av pilegrimer og til å skape innhold i pilegrimsvandringene. Stillingen blir en viktig ressurs i arbeidet med å skape samhandling rundt leden i lokalsarnfunn og menigheter slik at pilegrimene får en best mulig mottakelse langs hele leden Hvor skal Regionalt pilegrimssenter Stiklestad ha sine kontorer? Ved oppstarten i april 2015 ønsker RPS primært å leie to kontorer i bygningsmassen til SNK. Kultursenteret har undersøkt mulighetene til dette og gitt klarsignal til at dette lar seg gjøre. Det arbeides imidlertid for at RPS, på sikt, etablerer kontorer i Stiklestad prestegård (se nedenfor 4.7 og 4.8) Skisse til budsjett for Regionalt pilegrimssenter Stiklestad RPS vil i utgangspunktet ha begrensede muligheter til inntekter basert på egen virksomhet. Senteret er derfor helt avhengig av ofientlig finansiering. RPS planlegges realisert ut i fira følgende fordelingsnøkkel på tilskuddene: Nasjonalt pilegrimssenter: 30 %, Nord - Trøndelag fylkeskommune 23%, Verdal kommune 10%, Privat næringsliv 6%, Levanger kommune 5 %, Grong, Snåsa, Steinkjer, Stjørdal, Frosta og Malvik kommuner 18 % (3% pr kommune) og SNK 8% og Nidaros bispedømme 3%. Budsjettskissen blir som følger: I skissen er det lagt inn 3% økning hvert år. Dette for å ta høyde for lønns og prisvekst Lønn til daglig lederi l00 % stilling lO l (inkl. sosiale utgifler) Lønn til pilegrimsprest i 100% stilling lO l (inkl. sosiale utgifler) Leie av 2 kontorer, inkl. kontomiøbler l0l

17 IKT-materiel] etc. Møtekostnader, møtegodtgjørelse, styre, nettverk etc Reisekostnader ansatte Markedsføring Presentasjonsstrategi og materiell Vedlikehold av ledene Fagseminarer bedriftsnettverk Styrehonorar Totalt Inntekter Tilskudd fra Nasjonalt pilegrimssenter Tilskudd fia Nord-Trøndelag fylkeskommune Tilskudd fi~averdal kommune Tilskudd fra Levanger kommune Tilskudd fra Grong, Snåsa, Steinkjer, Stjørdal, Frosta og Malvik kommuner (kr pr. år) Tilskudd fra Stiklestad nasjonale kultursenter Tilskudd fra SÖT-prosjektet Tilskudd fia Nidaros bispedømmeråd Tilskudd fra det private næringsliv Egne inntekter Totalt

18 Risikovurdering av tilskudd - minimum tilskudd til drift til RPS Dersom noen av de inviterte bidragsyteme takkernei til invitasjonen om å gi tilskudd til RPS, eller reduserertilskuddet i forhold til det foreslåtte, vil dette føre til at stillingsprosententil de ansattevil bli redusert Partnere RPS er helt avhengig av gode relasjonertil mange samarbeidspartnerefor å kunne utrette oppdragetsitt på en god måte. I tillegg til de som blir partnere ennom sine økonomiske bidrag,blir følgende relasjonerviktige: Hovedaktivitet 1: Skape innhold i pilegrimsvandringer For å lykkes godt med å skape et godt og meningsfylt innhold til pilegrimsvandringene langs ledene nord og øst for Trondheimvil RPS søke samarbeidmed følgende partnere: - SNK som harspisskompetanse på Olavsan/ens historiske, politiske og åndelige sider. - HiNT som har satt i gang et studium for pilegrimsvegledere (30 studiepoeng) - NPS som samler erfaringene som er ort langs pilegrimsledene i Norge og internasjonalt - Pilegrimsprestene i Trondheim og Hamarsom har høy kompetansepå pilegrimsteologi og ledelse av pilegrimsvandringer Hovedaktivitet 2: Mottak av pilegrimer Soknerådene og bygdemuseene langs ledene er viktige samarbeidspartnerelangs leden. Stiklestad soknerådog SNK er viktige samarbeidspartnerefor å lykkes med å tilby pilegrimene en god mottakelse på Stiklestad. Stiklestad soknerådhari mange år etablerten ordning med åpen kirke om sommeren. Denne gruppenblir helt avgjørende for å kunne øre Stiklestad kirke tilgjengelig for pilegrimene. Når det gjelder omvisning på områdetutenfor kirken, er det SNK som haransvaret. Hovedaktivitet 3: Markedsføring Når det gjelder markedsføring,har RPS relativt små ressurser.det er derfor av avgjørende betydning å inngå samarbeidmed andreaktørerslik at pilegrimsledene og senteret kan bli mest mulig synlig. I markedsføringsarbeidetblir Visit Innherred,SNK, SÖT-prosjektetog Nasjonalt pilegrimssenter viktige partnerefor RPS. Hovedaktivitet 4: Vedlikehold av ledene Her går RPS i partnerskapmed kommunene langs ledene som hardet formelle ansvaret for vedlikeholdet av ledene. For å få utført dette viktige og omfattende arbeidet har RPS etablertsamarbeidmed en rekke frivillige lag og organisasjoner: Grong historielag, Ogndal historielag, Rotaryklubbenei Verdal, Levangerog Stjørdal og Orienteringsgruppen til Malvik IL. Utviklingsprosjektet RPS er svært fomøyd med dette samarbeidetog ønsker og beholde og utvikle det i fiemtiden. 18

19 ø Hovedaktivitet 5: Bedriftsnettverk For å lykkes godt med denne hovedaktiviteten er RPS avhengig av å kunne gjøre seg nytte av kompetansen som Innovasjon Norge har bygd opp over en årrekke. Andre mulige partnere er landbruksavdelingen hos fylkesmannen i Nord-Trøndelag som også har et betydelig engasjement for å utvikle nytt næringsliv på bygdene i våre områder. Visit Innherred vil, med sin reiselivskompetanse, også bli en viktig partner inn i dette arbeidet. 0 Pilegrimssenter i Stiklestad prestegård. Dersom pilegrimssenteri Stiklestad prestegård skal realiseres, er RPS helt avhengige av samarbeid mellom flere partnere: Verdal kommune, SNK, Opplysningsvesenets fond (huseieme), Nidaros bispedømmeråd, Sør-Innherad kirkelige fellesråd og Stiklestad sokneråd. Disse partene arbeider for tiden med å finne gode organisatoriske og økonomiske muligheter for ny bruk av Stiklestad prestegård der pilegrimssenteret er en av de nye mulige brukerne Utviklingspotensial de første fem årene. Som det frerngår av denne virksomhetsplanen planlegges senteret oppsatt med to hele stillinger ved oppstarten av det permanente senteret våren De ansatte vil ha kontorer i lokalene til SNK. Når SÖT-prosj ektet utløperó, er det avørende viktig å få på plass en struktur som kan ivareta merking og infrastruktur langs S:t Olavsleden i Sverige. Prosjektleder for Utviklingsprosjektet RPS har lansert ideen om at RPS skal skjøtte leden også på Svensk side. Planen er å finansiere en halv stilling ennom bidrag fra kommunene og lånene langs S:t Olavsleden i Sverige. Ideen er drøftet med sittende prosjektleder i SÖT-prosjektet Per «Putte» Eby, som stiller seg positiv til ideen. Hvis antallet pilegrimer vokser mye i årene fremover, vil behovet raskt melde seg for større ovemattingskapasitet på Stiklestad. Utviklingsprosjektet RPS arbeider for at denne utvidelsen kan skje ved at Stiklestad prestegård bli henholdsvis Regionalt pilegrimssenter, kirkekontor, og menighetssal for Stiklestad menighet (se ovenfor). 6 Det opprinnelige SÖT-prosjektet avsluttes høsten 2014, men det er søkt om midler til å forlenge prosjektet med 3år 19

20 5. Fremdriftsplan Aktivitet Ferdigstille Virksomhetsplan ll" 32" Ti fl X Jul Aug Stpl Okt Nnv Du Jul Feb Mar Apr Mil 14 u 1.: u u :4 IS 15 IS is Is Søke finansiering X X X X X X X Opprette styre X Lage alsjonæravtale Lage utlysningstekster Lyse ut stillinger X X X Stifte aksjeselskap Ansettelsesprosess X X X X X Åpning av permanent RPS X 6. Konklusjon Under forutsetning av at finansieringen går i orden, vil Regionalt pilegrimssenter Stiklestad gå over i permanent drifi våren Ved å tilby et godt innhold i vandringene, et godt mottak for pilegrimene, god markedsføring, vedlikehold av pilegrimsledene og bedriflsnettverk for næringsaktørene, har det nye senteret gode muligheter til å bli en drivkrafl i en reiselivssatsing der trøndersk åndelighet, natur, kultur, historie og estfi-ihet gir modeme mennesker livgivende opplevelser. Regionalt pilegrimssenter Stiklestad skal legge til rette for å virkeliggjøre visjonen: «Modeme mennesker, i Olav den helliges fotspor, langs eldgamle stier». 20