Vaksinasjon i barneog ungdomsalder

Transkript

1 Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Nynorsk 1

2 Kvifor er det viktig å vaksinere? Hensikta med vaksinasjon er at kroppen dannar vernestoff (antistoff) mot smittsame sjukdommar. Når ein har gjennomgått ein sjukdom, gir dette ofte livslangt vern (immunitet) slik at ein ikkje får den same sjukdommen fleire gonger. Nokre av dei smittsame sjukdommane gir risiko for alvorlege komplikasjonar og i verste fall død. Ved vaksinasjon oppnår ein immunitet utan å måtte gjennomgå sjukdommen. Når dei aller fleste i befolkninga er vaksinerte mot ein sjukdom, blir det få personar igjen som smitten kan spreie seg til. Dette kan gjere det mogleg å halde sjukdommen borte frå landet, noko som også beskyttar dei få som ikkje er vaksinerte. Ved hjelp av vaksinasjon er det mogleg å utrydde enkelte sjukdommar fullstendig i heile verda. Dette er hittil oppnådd for virussjukdommen koppar. Barnet sitt immunsystem er allereie tidleg i fosterlivet førebudd på å takle smittestoffa som møter det ved fødselen. Spedbarn tåler derfor godt å få vaksine, også fleire samtidig. Vaksinane nyttar berre ein liten del av barnet sin immunkapasitet, og belastar immunsystemet mykje mindre enn banale infeksjonar som for eksempel forkjøling. Det tilrådde vaksinasjonsprogrammet omfattar vaksinar mot ti forskjellige sjukdommar: difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, infeksjon med Haemophilus influenzae type b (Hib), pneumokokksjukdom, meslingar, kusma, raude hundar og humant papillomavirus (HPV) som kan føre til livmorhalskreft. Nokre barn blir også tilbydde vaksine mot tuberkulose og mot hepatitt B. Alle desse sjukdommane kan vere livstruande eller gi alvorlege følgjetilstandar. Vaksinane beskyttar mot sjukdommane på ein enkel og effektiv måte. Grunnvaksinasjon byrjar vanlegvis når barnet er 3 månader gammalt og følgjer programmet i tabellen på neste side. Oppfriskingsdosar av vaksinane blir gitt i skulealder. Alle vaksinane blir sette med sprøyte. Ingen av vaksinane i barnevaksinasjonsprogrammet er tilsett kvikksølv som konserveringsmiddel. Vaksinasjon er frivillig. 2

3 Kombinasjonsvaksiner Heilt sidan det norske barnevaksinasjonsprogrammet starta i 1952, er det brukt kombinasjonsvaksinar. Desse inneheld vaksinar mot fleire sjukdommar i same sprøyte. Det betyr færre stikk og mindre tilsetjingsstoff for barnet. Det er færre biverknader etter kombinasjonsvaksinane enn når vaksinane blir gitte kvar for seg. Barnevaksinasjonsprogrammet Barnet sin alder Vaksinasjon mot Talet på stikk 3 md. Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hibinfeksjon (DTP-IPV-Hib), pneumokokksjukdom 5 md. Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hibinfeksjon (DTP-IPV-Hib), pneumokokksjuk 12 md. Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hibinfeksjon (DTP-IPV-Hib), pneumokokksjukdom md. Meslingar, kusma, raude hundar (MMR) 1 2. klasse (7 8 år) Difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt (DTP-IPV) 1 6. klasse (11-12 år) Meslingar, kusma, raude hundar (MMR) 1 7. klasse, jenter (12 13 år) 10. klasse (15 16 år) Humant papillomavirus (HPV) (Vaksine mot livmorhalskreft), totalt 3 dosar Difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt (dtp-ipv) 1 per dose 1 Tuberkulose (BCG) * 1 Hepatitt B, 3 eller 4 dosar * * For barn i definerte risikogrupper (blir vanlegvis gitt i spedbarnsalder). 1 per dose Oppfriskingsdosar mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio blir tilrådde vaksne kvart tiande år. 3

4 Før vaksinasjonen Før vaksinasjonen vil helsesøster spørje om barnet er friskt og om det har hatt reaksjonar etter tidlegare vaksinar. Hugs å informere helsesøster dersom barnet har allergi eller andre helseproblem. Har barnet nyleg fått eit legemiddel eller vaksine utanom barnevaksinasjonsprogrammet, må det også opplysast om dette. Det er ufarleg å vaksinere eit barn som er forkjøla eller litt ute av form på annan måte. Det er likevel vanleg å utsetje vaksinasjonen ved akutt sjukdom og ved feber over 38 C. Barn som har hatt spesielle reaksjonar etter tidlegare vaksinasjon og barn med alvorleg eller langvarig sjukdom, bør vurderast av lege før vaksinasjon. Det kan i enkelte tilfelle vere aktuelt å fråvike vaksinasjonsprogrammet. 4

5 Etter vaksinasjonen Dei fleste barn får liten eller ingen reaksjon etter vaksinering. Feber over 39 C og/eller nedsett allmenntilstand kan vere teikn på alvorleg sjukdom og treng ikkje vere ein reaksjon på vaksinen. Kontakt derfor alltid lege dersom du er bekymra for barnet. REAKSJONAR PÅ VAKSINER (BIVERKNADER) Raudfarge, hevelse og smerter på stikkstaden oppstår frå tid til anna etter alle vaksinar og kan vare i nokre dagar. Lett feber, uro, gråt, trøyttleik, eller å kjenne seg utilpass eller ha manglande matlyst i 1 2 døgn skjer hos opptil 1 av 10 barn etter vaksinasjon. Feber over 39 C er uvanleg. Hos småbarn kan raskt stigande feber føre til feberkrampar. Feberkrampar er i seg sjølve ufarleg, men kontakt lege for å utelate annan akutt sjukdom. Å vere bleik, kjenne seg uvel eller svime av etter vaksinasjon er vanlegare hos store barn enn hos spedbarn, og skuldast nesten alltid at barnet reagerer på stikket/smertene eller situasjonen. Allergisk reaksjon på vaksinar kan skje i sjeldne tilfelle. Dei farlegaste allergiske reaksjonane kjem raskt etter vaksinasjon. Derfor skal barnet vente på helsestasjonen i minst 20 minutt etter vaksinasjonen. 5

6 Vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, polio DIFTERI er ein nase- og halsinfeksjon som skuldast difteribakteriar. Bakteriane dannar giftstoff som kan angripe hjerte-, nyre- og nervevev. Sjukdommen kan vere dødeleg. Under og like etter 2. verdskrig var det difteriepidemiar i Noreg. Etter at vaksinasjon blei innført i 1952, har det berre vore enkelte tilfelle av sjukdommen etter smitte i utlandet. Framleis førekjem difteri i delar av Europa og i andre verdsdelar. STIVKRAMPE (TETANUS) skuldast ein bakterie som kan finnast i jordsmonn. Smitte kan skje når bakterien kjem i kontakt med sår. Sjukdommen smittar ikkje frå person til person. Bakterien dannar giftstoff som angrip nervesystemet og gir stive musklar og smertefulle krampar. Sjukdommen har høg dødelegheit. Han er sjeldnare i Norden enn i varmare strøk. 6

7 myelitt og Hib-infeksjon KIKHOSTE (PERTUSSIS) er ein langvarig (6 12 veker) luftvegsinfeksjon med kraftige hosteanfall. Kikhoste kan føre til hjerneskade på grunn av oksygenmangel under hosteanfall, og i sjeldne tilfelle til død. Den kan vere farleg for små barn, spesielt spedbarn. Hos eldre barn og vaksne kan sjukdommen vere langvarig og plagsam, men sjeldan livstruande. Sjukdommen er svært smittsam nær 100 % fekk sjukdommen før vi byrja å vaksinere. POLIOMYELITT er ein virussjukdom som vanlegvis gir symptom på forkjøling, smerter i kroppen eller magesjuke. Den kan gi hjernebetennelse (encefalitt) og kan føre til varige lammingar. Dødsfall førekjem. Før vaksinen kom i 1957, var det årlege polioepidemiar i Noreg der fleire hundre barn og ungdommar fekk varige lammingar. Opptil 10 % døde. Etter at vaksinasjon blei innført, er sjukdommen under kontroll i Noreg og ei rekkje andre land. Europa blei erklært poliofritt i 2002, men sjukdommen førekjem framleis i fleire land i Afrika og Asia. Personar som ikkje er vaksinerte, kan bli smitta under reiser og kan smitte andre ikkje-vaksinerte etter heimkomst. 7

8 Vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, polio HIB-INFEKSJON Bakterien Haemophilus influenzae type b (Hib) var den mest vanlege årsaka til hjernehinnebetennelse (meningitt) hos barn under 5 år i Noreg før vaksinen blei tilgjengeleg. Hib kan også gi andre alvorlege infeksjonar som lungebetennelse, leddbetennelse og strupelokbetennelse. Etter at vaksinasjonen blei innført i 1992, førekjem nesten ikkje Hib-infeksjonar i Noreg. 8

9 myelitt og Hib-infeksjon FEMKOMPONENTVAKSINEN MOT DIFTERI, STIVKRAMPE, KIKHOSTE, POLIOMYELITT OG HIB-INFEKSJON Vaksinane mot difteri og stivkrampe er baserte på giftstoff som bakteriane dannar, men den giftige verknaden er fjerna. Kikhostevaksinen består av reinsa delar av kikhostebakterien. Poliovaksinen består av drepne poliovirus av dei tre typane som kan gi sjukdom hos menneske. Hib-vaksinen består av delar av bakteriane sin sukkerkapsel (polysakkarid) bunde til protein. Ingen av vaksinekomponentane er levande. Etter tre vaksinedosar slik programmet seier, har barna varig vern mot Hibinfeksjon, minst 10 års vern mot stivkrampe, difteri og poliomyelitt, og om lag 5 6 års vern mot kikhoste. Vanlege biverknader: Uro, irritabilitet, gråt, kjensle av å vere utilpass, trøyttleik, nedsett matlyst eller kjensle av å vere uvel i 1 2 døgn etter vaksinasjonen kan skje hos opptil 1 av 10 vaksinerte. I det enkelte tilfelle er det vanskeleg å vite om slike symptom skuldast vaksinen eller noko anna. Raudfarge, hevelse og smerter på stikkstaden førekjem også hos opptil 1 av 10 etter vaksinasjon, og kan vare i fleire dagar. Store, smertefulle reaksjonar skjer sjeldan. Kortvarig feber førekjem hos opptil 1 av 10 vaksinerte, men færre enn 1 av 100 får feber over 39 C. I slike tilfelle må ein kontakte lege fordi feberen kan ha anna årsak som treng behandling. FIREKOMPONENTVAKSINEN MOT DIFTERI, STIVKRAMPE, KIKHOSTE OG POLIOMYELITT Kombinasjonsvaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt blir tilbydd som oppfriskingsdose i tidleg barneskulealder, vanlegvis i 2. klasse. Vernet går ned over tid, og ny oppfriskingsdose blir tilbydd i 10. klasse. 9

10 Vaksine mot pneumokokksjukdom PNEUMOKOKKSJUKDOM Det finst meir enn 90 ulike typar av pneumokokkbakterien. Fleire av desse kan gi sjukdom hos menneske, oftast lungebetennelse, biholebetennelse og mellomørebetennelse. Av og til kan infeksjonen få alvorlegare utvikling, som blodforgifting (sepsis) eller hjernehinnebetennelse (meningitt). Pneumokokkar kan gi sjukdom hos både barn og vaksne, men det er ulike typar som dominerer i ulike aldersgrupper. Dei fleste tilfella av alvorleg pneumokokksjukdom førekjem hos dei yngste barna, hos personar over 65 år og hos personar med spesielle risikofaktorar. Før innføringa av vaksinen blei årleg barn under to år ramma av alvorleg pneumokokksjukdom. Dei fleste barna hadde på førehand vore friske og ikkje spesielt disponerte for sjukdom. 10

11 PNEUMOKOKKVAKSINEN Vaksinen består av delar av bakteriane sin sukkerkapsel (poly sakkarid) bunde til protein. Vaksinen beskyttar mot 13 pneumokokk typar. Før innføringa av vaksinen var desse 13 typane årsak til ein vesentleg del av av pneumokokkinfeksjonane hos barn under 2 år. Ein forventar også at vaksinen vil gi færre tilfelle av mellomørebetennelse forårsaka av desse pneumokokktypane. Vaksinen beskyttar ikkje mot sjukdom som skuldast andre pneumo kokktypar enn dei 13 som inngår i vaksinen. Den beskyttar heller ikkje mot sjukdom forårsaka av andre bakteriar eller virus. Småbarnsvaksinen mot pneumokokkar blir gitt samtidig med kombinasjonsvaksinen mot difteri, stivkrampe, kikhoste, polio og Hib-infeksjon. Vanlege biverknader: Raudfarge, hevelse, ømheit eller smerter på stikkstaden førekjem hos over 10 % av dei vaksinerte, og kan vare i nokre dagar. Uro, irritabilitet, gråt, kjensle av å vere utilpass, trøyttleik, nedsett matlyst eller kjensle av å vere uvel i 1 2 døgn etter vaksinasjonen førekjem hos nokon. Det kan vere vanskeleg å vite om slike symptom skuldast vaksinen eller noko anna. Lett feber førekjem. 11

12 Vaksine mot meslingar, kusma og raude hundar MESLINGAR er vår mest alvorlege barnesjukdom. Sjukdommen er svært smittsam. Blant dei som vaks opp før vaksine blei tilgjengeleg, fekk meir enn 99 % meslingar. Sjukdommen byrjar med symptom på forkjøling og høg feber, etterfølgd av utslett. Meslingar er ofte følgd av komplikasjonar som lungebetennelse, bronkitt og mellomørebetennelse. Alvorlege følgjer som hjernebetennelse (encefalitt), varig hjerneskade og dødsfall førekjem. I heile verda døyr om lag personar av meslingar kvart år, dei fleste av desse er barn. Utbrot av meslingar med dødsfall førekjem blant ikkje-vaksinerte også i vår del av verda. KUSMA er ein virusinfeksjon som gir feber og hevelse i øyrespyttkjertlane. Den vanlegaste komplikasjonen er kusmahjernehinnebetennelse (meningitt), som oftast går over utan varige skadar. Ein meir alvorleg komplikasjon er å bli varig døv. Dersom gutar får kusma etter puberteten, kan viruset angripe testiklane og føre til nedsett fruktbarheit, men sannsynlegvis ikkje sterilitet. 12

13 (MMR-vaksinen) RAUDE HUNDAR er ein mild sjukdom som gir feber og utslett hos både barn og vaksne. Dersom ei gravid kvinne får raude hundar, kan sjukdommen føre til alvorlege skadar hos fosteret. Risikoen for misdanningar er over 80 % ved sjukdom i første del av svangerskapet. Den mest vanlege smittemåten for gravide kvinner er kontakt med barn som har sjukdommen. Ved nokon av utbrota har ikkje-vaksinerte menn vore smittekjelder. Derfor er det viktig at alle barn blir vaksinerte. MMR-VAKSINEN Vaksinen mot meslingar, kusma og raude hundar er kjent under namnet MMR-vaksine. Forkortinga kjem frå sjukdommane sine engelske namn: Measles (meslingar), Mumps (kusma) og Rubella (raude hundar). Vaksinen er ein kombinasjonsvaksine som består av levande, svekka mesling-, kusma- og raude hundar-virus. Etter første dose MMR, som vanlegvis blir gitt ved 15 månaders alder, har over 90 % av dei vaksinerte vern i mange år, mogleg livet ut. Ein ny dose blir gitt i 12-årsalderen for å sikre vernet av dei siste 10 % og sikre langtidsvern. Det er ikkje skadeleg å vaksinere ein person som allereie har hatt ein eller fleire av sjukdommane. Dersom barnet har svekka helse eller brukar medisinar, må dei føresette gi beskjed om dette før vaksinasjon. Biverknader: Kortvarige smerter, raudfarge og hevelse på stikkstaden førekjem. Ei til to veker etter vaksinasjonen vil nokon barn få lette symptom på dei sjukdommane dei er vaksinerte mot, men dette skjer hos færre enn 1 av 20. Dei mest vanlege symptoma er feber og utslett. Infeksjon med vaksinevirus er ikkje smittsam. Dei komplikasjonane som førekjem når ein har sjukdommane, førekjem svært sjeldan etter vaksinasjon. I 1997 ble det sett fram ein hypotese om at MMR-vaksine kan vere årsak til autisme. Det er seinare gjennomført ei rekkje store undersøkingar som alle talar sterkt imot at MMR-vaksine skulle vere årsak til autisme eller nokon annan form for hjerneskade. 13

14 Vaksine mot livmorhalskreft (HPV-vaksine) HPV-INFEKSJON OG LIVMORHALSKREFT Livmorhalskreft er ein alvorlig sjukdom. I Noreg er det kvart år kvinner som får denne sjukdommen, og som dør av han. I tillegg blir årleg rundt kvinner operert for alvorlege forstadium til livmorhalskreft. Gravide som tidlegare har gjennomgått ein slik operasjon, vil ha auka risiko for å abortere eller at barnet blir født for tidlig. Livmorhalskreft skuldast eit virus som ein kallar humant papillomavirus (HPV). Det finst mange typar HPV. Kvar type har sitt eige nummer. Minst 12 HPVtypar kan gi livmorhalskreft. Dei to vanlegaste er HPV 16 og HPV 18. I Noreg er desse to virustypane årsak til ca. 70 prosent av alle tilfelle av livmorhalskreft. Andre typar HPV kan gi vorter i og rundt kjønnsorgan/endetarm, men dei fører ikkje til kreft. Nesten alle kjønnsvorter skuldast HPV 6 eller HPV 11. HPV smittar svært lett ved seksuell kontakt og gir vanlegvis ikkje symptom. Dei fleste får ein HPV-infeksjon i løpet av livet. Det er mest vanleg å bli smitta i ung alder. HPV-infeksjon forsvinn i dei fleste tilfella av seg sjølv. Dersom ein infeksjon med HPV som kan føre til kreft, blir langvarig, kan det føre til at det blir utvikla forstadium til livmorhalskreft (celleforandringar). Slike forstadium kan utvikle seg vidare til livmorhalskreft. Denne prosessen tek vanlegvis år. 14

15 HPV-VAKSINEN HPV-vaksinen består av virusliknande partiklar produserte i gjærceller ved hjelp av DNA-teknikk. Vaksinen er ikkje levande. HPV-vaksinen beskyttar mot HPV 16 og 18 og dei forstadia til livmorhalskreft som er forårsaka av desse to HPV-typane. Den HPV-vaksinen som blir gitt i barnevaksinasjonsprogrammet, beskyttar i tillegg mot kjønnsvorter som skuldast HPV type 6 og 11. Vaksinen gir over 95 % vern mot HPV 6, 11, 16 og 18. Erfaring viser at vaksinen framleis har vernande effekt i meir enn 7 år etter vaksinasjonen. Varigheita av vernet blir nøye overvaka av legemiddelmyndigheitene. Dersom det blir behov for det, vil det bli tilrådd å ta ein oppfriskingsdose. HPV-vaksine blir tilbydde jenter i 7. klasse. Vaksinen blir sett i overarmen med sprøyte. For å bli fullvaksinert må ein ta tre dosar fordelte over 6 12 månader. HPV-vaksinen verkar førebyggjande, og ein bør ta han før ein blir utsett for smitte. I vaksinasjonsprogrammet blir det derfor tilbydd HPV-vaksine til jenter i god tid før det som er gjennomsnittleg seksuell debutalder i Noreg. Biverknader: Dei mest vanlege biverknadene av HPV-vaksine er hevelse og ømheit i armen der vaksinen er sett. Dette forsvinn etter få dagar. Kortvarig feber, hovudverk, kvalme, oppkast, diaré og magesmerter er også rapportert. Som andre vaksinar kan HPV-vaksinen i sjeldne tilfelle utløyse ein allergisk reaksjon i form av utslett og kløe kort tid etter at vaksinen er gitt. I svært sjeldne tilfelle kan meir alvorlege allergiske reaksjonar oppstå. Helsepersonell som vaksinerer, er førebudd på å handtere slike situasjonar. 15

16 Vaksine mot tuberkulose TUBERKULOSE Tuberkulose skuldast infeksjon med tuberkulosebakteriar. Berre ubehandla lungetuberkulose er smitteførande. Den mest vanlege smittemåten er dråpe smitte frå ein person som hostar opp bakteriar. Om lag 10 % av dei som blir smitta, blir sjuke, og det kan gå mange år før sjukdommen utviklar seg. Sjukdommen angrip som oftast lungene, men kan også gi infeksjon i andre organsystem som hjernehinner, lymfeknutar, tarmkanal, knoklar, ledd og nyrer. Noreg er blant dei landa i verda som har lågast førekomst av tuberkulose, med nye tilfelle kvart år. Fram til 1997 var det ein nedgang i talet på tilfelle. Dei siste åra har det vore ein viss auke på grunn av auka innvandring frå land med høg førekomst av sjukdommen. Nesten 90 % av dei som blir sjuke, er fødde i land med høg førekomst av tuberkulose, og dei fleste er smitta før dei kom til Noreg. Sjølv om risikoen for å bli smitta med tuberku lose i Noreg er låg, kan den være høgare i miljø med tilknyting til land der sjukdommen er vanleg. BCG-vaksine blir derfor tilbydd til barn som har ei slik tilknyting. 16

17 TUBERKULOSEVAKSINEN Vaksinen består av levande, svekka tuberkulosebakteriar, Bacille Calmette Guérin, og blir kalla BCG. Vaksinen blir sett på venstre overarm. Normalt vil det kome ei lita kvise eller eit lite væskande sår på stikkstaden etter eit par veker. Såret gjer ikkje vondt, og det gror etter kort tid. Nokon får også hovne lymfeknutar som kjennast ut som kuler i armhola. Om lag 80 % av dei vaksinerte får vern mot tuberkulose. Vernet blir utvikla 1 3 månader etter vaksinasjonen, og er langvarig. Det er tilrådd at vaksinen blir gitt til spedbarn kort tid etter fødselen. Ved å vaksinere spedbarn beskyttar ein særleg mot alvorlege former for tuberkulose i dei første leveåra. Ved smitterisiko i nærmiljøet blir også eldre barn tilbydde BCG-vaksine. For desse barna kan det vere aktuelt å utføre ein tuberkulintest på førehand for å avklare om dei allereie har vore utsette for smitte og derfor ikkje vil ha nytte av vaksinen. Dersom barnet har svekka helse eller brukar medisinar, må dei føresette gi beskjed om dette. Personar med hiv-infeksjon skal vanlegvis ikkje ha BCG-vaksine. Biverknader: Lokale reaksjonar som er større eller meir langvarige enn forventa, er sjeldne. Hevelse i ein lymfeknute nær stikkstaden kan oppstå. Ei slik hending kan vere ubehageleg, men er ufarleg. I svært sjeldne tilfelle kan det vere aktuelt å gi medikamentell behandling. 17

18 Vaksine mot hepatitt B HEPATITT B er ein leverbetennelse som skuldast hepatitt B-virus. Viruset finst i blod og i kroppsvæsker som inneheld blod. Smitte skjer gjennom slimhinner eller skadd hud, for eksempel ved stikk av ei blodig sprøyte, blodoverføring eller seksuell smitte. Viruset kan ikkje trenge gjennom heil hud. Ved smitte i (tidleg) spedbarnsalder får over 90 % ein kronisk infeksjon og blir berarar av virus dersom dei ikkje får førebyggjande behandling. Risikoen for å bli kronisk berar går raskt ned gjennom barndommen og er under 5 % for dei som blir smitta i vaksen alder. På grunn av ei svakheit i immunsystemet har personar med Downs syndrom gjennom heile livet høg risiko for å bli kroniske berarar av hepatitt B dersom dei blir smitta. Kronisk berartilstand kan føre til skrumplever (levercirrhose) eller leverkreft. Kroniske berarar er også dei viktigaste smittekjeldene for hepatitt B. Det er derfor viktig å redusere talet på nye berarar så mykje som mogleg. HEPATITT B-VAKSINEN Vaksinen består av delar av hepatitt B-virus som er produsert i gjærceller ved hjelp av DNA-teknikk. I barnevaksinasjonsprogrammet blir det tilbydd hepatitt B-vaksine til barn av foreldre frå land med høg førekomst av denne sjukdommen. I tillegg blir det tilbydd hepatitt B-vaksine gratis til andre personar som har auka risiko for å bli smitta har auka risiko for å bli kroniske berarar dersom dei blir smitta Helse- og omsorgsdepartementet har utgitt retningslinjer for kven som skal bli tilbydd vaksine. Det er mogleg å få Hepatitt B-vaksine når som helst frå fødsel til vaksen alder. Vanlegvis blir det gitt 3 dosar med minst 4 veker mellom 1. og 2. dose, og minst 5 månader mellom 2. og 3. dose. Etter vaksinasjon med 3 dosar får over 95 % langvarig (oftast livsvarig) vern. Vanlige biverknader: Hepatitt B-vaksine gir få biverknader. Dei mest vanlege er smerter, raudfarge og hevelse på stikkstaden. Det er også rapportert om feber, utslett, trøyttleik, sjukdomskjensle, leddsmerter og muskelsmerter dei første dagane etter vaksinasjonen. 18

19 Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK SYSVAK er eit nasjonalt elektronisk vaksinasjonsregister som er regulert gjennom Helseregisterlova og SYSVAK-registerforskrifta. Formålet med SYSVAK er å halde oversikt over vaksinasjonsstatus hos den enkelte og å følgje med på vaksinasjonsdekninga på landsbasis. For helsetenesta er registeret også eit hjelpemiddel for å sikre at alle barn får eit tilfredsstillande vaksinasjonstilbod. Alle vaksinar som blir gitte, skal registrerast i SYSVAK. Det er ikkje høve til å reservere seg mot registrering av vaksinar gitte gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Tidlegare vaksinasjonar som ikkje er registrerte, skal etterregistrerast. I SYSVAK blir det registrert namn, fødselsnummer, vaksine og vaksinasjonsdato. Opplysningane blir registrerte og oppbevarte i samsvar med gjeldande reglar for personvern i helsetenesta. Gjennom publikumstenesta Mine vaksiner som finst under kan foreldre til barn under 16 år til få ei oversikt over kva for vaksinar barnet har fått. Etter fylte 16 år må personen sjølv logge seg inn. For å logge seg inn til tenesta trengst det elektronisk ID. Det er også mogleg å skrive ut ei vaksinasjonsoversikt på norsk og engelsk. 19

20 Har du spørsmål? Dersom det er spørsmål du ikkje har fått svar på i denne brosjyren, kan du spørje på helsestasjonen din. Meir informasjon om vaksinar finst på Folkehelseinstituttet sine nettsider: Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo Bestilling: Opplys om målform/språk (bokmål/nynorsk/samisk) [email protected] Faks: Tlf: Grafisk design: Per Kristian Svendsen Foto: Colourbox 1, 2 7, 12 Imagesource s.19 Pang Pang s. 6, 20 Photo Alto s. 4, 5, 10 Creative Collection s. 8 Rubberball s. 16 Lene Solbakken, s. 14 Utgitt: Juni 2013 Sist revidert: Juni 2013 Trykk: Wittusen & Jensen Opplag: (06/13)