PROSJEKT NÆRMILJØ Rapport, august 2013

Transkript

1 PROSJEKT NÆRMILJØ Rapport, august 2013 Frelsesarmeen, Templet korps 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Om prosjektet side Bakgrunn 1.2. Begrunnelser for å se på nærmiljøet 1.3. Mål for prosjektet 1.4. Organisering av prosjektarbeidet 1.5. Økonomi 2. Om Oslo side Byutvikling og boligbygging 2.2. Flytting og boforhold 2.3. Befolkningsvekst 2.4. Utdanning og arbeid 2.5. Mangfold og integrering 2.6. Trivsel 2.7. Kultur, idrett og fritid 2.8. Sosiale utfordringer 2.9. Skoleutbygging 3. Om nærmiljøet side Hva er nærmiljøet? 3.2. Bydel St Hanshaugen 3.3. Bydelens tjenestetilbud 4. Behov i nærmiljøet side Tidligere erfaringer 4.2. Møte med bydelen 4.3. Møter med Frivilligsentralen 4.4. «Drop in» på helsestasjonen 4.5. Henvendelser til andre menigheter i bydelen 4.6. Kontakt med skoler 5. Ringvirkninger av arbeidet med nærmiljøet side Dialog med bydelen 5.2. Nærmiljøanlegg og bedre treningsforhold 5.3. Samarbeid med Frivilligsentralen 5.4. Julegryte på St Hanshaugen senter 5.5. Hornmusikk i nærmiljøet 5.6. Utedag på St Hanshaugen 6. Konklusjoner side Forslag til tiltak og videre framdrift for Templet korps side 23 2

3 1. OM PROSJEKTET 1.1 BAKGRUNN Frelsesarmeen, Templet korps, har eksistert i Oslo sentrum siden Først som Christiania 1.korps, deretter som Oslo 1.korps og siden 1950-tallet som Templet korps. Mange mennesker har opp gjennom årene hatt et forhold til Templet; som medlemmer, som aktive i en eller flere grupper eller som besøkende til gudstjenester og andre arrangement. Hvilke aktiviteter som har eksistert, hvilke målgrupper som er nådd og hvilket engasjement Templet har hatt i nærmiljøet har variert gjennom disse 125 årene. Templet har endret seg, samtidig som befolkningen i Oslo generelt og nærmiljøet spesielt har vært i utvikling. I løpet av de siste årene har Templet gjennom visjonsdokumenter og handlingsplaner formulert et ønske og en vilje til å nå ut til nærmiljøet i enda sterkere grad. For å prioritere denne oppgaven ble Templet korps i 2012 tildelt kr ,- fra Frelsesarmeens legater (Storbylegatet) til et nærmiljøprosjekt. Med Prosjekt Nærmiljø ønsket vi å innhente kunnskap og kartlegge behov i nærmiljøet. Disse behovene må ses på og framtidige tiltak vurderes og balanseres opp mot Templets nåværende aktiviteter. 1.2 BEGRUNNELSER FOR Å SE PÅ NÆRMILJØET Det er ikke selvsagt at man bør sette av ressurser til å se på nærmiljøet slik det er gjort med Prosjekt nærmiljø. Det kan oppfattes som tidssløsende og ta fokus vekk fra menighetens indre liv og aktiviteter. Finnes det et mandat eller en begrunnelse for å ha spesielt fokus på nærmiljøet? En bibelsk begrunnelse Misjonsbefalingen sier: «Gå derfor ut og gjøre alle folkeslag til disipler.» Ofte brukes Jesu befaling om misjonstjeneste på andre kontinenter eller om nysatsinger og menighetsplanting i Norges land. Imidlertid gjelder Jesu befaling like mye i de områdene der Frelsesarmeen allerede er etablert. Mange av menneskene i vårt nærmiljø har aldri tidligere vært i kontakt med Frelsesarmeen, ei heller fått presentert evangeliet på en god og troverdig måte. En Frelsesarméisk begrunnelse Frelsesarmeen ble tidlig delt opp i geografiske områder der den lokale Frelsesarmeen skulle ta del i lokalmiljøet, vinne sjeler for Gud og utføre gode gjerninger overfor menneskene rundt seg. 3

4 Denne geografi-inndelte korpsmodellen har siden blitt utfordret av utflytting av korpsets medlemmer til andre nærmiljø, forskjellig profil og aktiviteter på Frelsesarmékorpsene, samt vår tids muligheter til å forflytte oss over bydelsgrenser og kommunegrenser på en annen måte enn tidligere. Likevel ser man at mange av Frelsesarmé-korpsene i verden som vokser mest har holdt på eller funnet tilbake til ideen om å være et korps for nærmiljøet og med medlemmer og deltakere fra nærmiljøet. En sosiologisk og samfunnsmessig begrunnelse Mange undersøkelser viser at på tross av stadig større forflytninger og forskjellige interesser søker mennesker ofte sammen innenfor et område de bor i. Kontakter knyttes og mennesker møtes på forskjellige arenaer, som gjennom bomiljø, skole, jobb og fritidsaktiviteter. 1.3 MÅL FOR PROSJEKTET Med Prosjekt nærmiljø ønsket vi å: 1. Kartlegge behov i nærmiljøet Vi ønsket å undersøke demografiske og sosiale forhold i nærmiljøet, innenfor et bredt spekter av aldersgrupper og sosiokulturelle bakgrunner. Vi ønsket å knytte kontakter med alle aktører i bydelen, som for eksempel politiske myndigheter, bydelsmyndigheter, skoler, velferdstilbud, kulturtilbud, fritidstilbud, fritidsklubber, etater, helsestasjoner og andre kirker. Vi ønsket videre å foreta nødvendige undersøkelser for å finne ut hvilke behov som finnes. 2. Komme med forslag til tiltak for å møte disse behovene I prosessen underveis og i etterkant av undersøkelsene ville vi tenke høyt om hvilke tiltak som kan være egnet for Templet å iverksette med utgangspunkt i behovene som ble avdekket. Rapport for prosjektet sammen med forslag til tiltak skulle bli presentert for styret i Templet og andre aktuelle organer. 1.4 ORGANISERING AV PROSJEKTARBEIDET Prosjektgruppe Følgende personer var involvert i prosjektets første fase: Peter Eide Cathrine Barth Eivind Madsen Benjamin Brekke-Nærstad prosjektleder styremedlem i FA Oslo daglig leder Fretex Øst-Norge, soldat i Templet tilhørig i Templet, innebandyspiller i FA Oslo 4

5 Framdriftsplan og gjennomføring Vi la opp til en framdriftsplan som senere har blitt justert flere ganger da prosjektet tok lenger tid enn forventet. Vi klarte heller ikke å gjennomføre kvalitative undersøkelser, men følte likevel at vi hadde fått god informasjon gjennom det statistiske tallmaterialet og møtene med viktige aktører i nærmiljøet. Justert framdriftsplan: 2012 Januar-februar: Februar-mars: Mars: April-desember: Prosjektleder setter sammen en prosjektgruppe Mål, framdriftsplan og budsjett konkretiseres Styret i Templet behandler prosjektplanen Undersøke og kartlegge nærmiljøet. Knytte kontakter med aktuelle aktører Januar-mars: Mars: Samle data og skrive en foreløpig rapport til styret i Templet Levere foreløpig rapport til Frelsesarmeens legater Presentere en foreløpig rapport for styret i Templet August: Levere en endelig rapport til styret i Templet og Frelsesarmeens legater 5

6 1.5 ØKONOMI Budsjett: Utgifter I søknad Justert etter tildeling Del 1 Prosjekt Nærmiljø Møter i prosjektgruppe/referansegruppe, samtaler og oppfølging Bakgrunnsmateriell, rapporter, statistikk, m.m Nærmiljøundersøkelse kvantitativ del (inkl trykk, porto, m.m.) Nærmiljøundersøkelse kvalitativ del Del 2 Lønnsmidler Lønnsmidler 2012 inkl arb.g.avgift (50 % stilling) Del 3 Midler til å sette i gang tiltak Nytt utstyr, nytt aktivitetsmateriell, evt omgjøring av lokaler Sum utgifter Inntekter Fra Frelsesarmeens legater Sum inntekter Inntekter-utgifter 0 0 Foreløpig regnskap: Utgifter Aktivitetsdag på St Hanshaugen (leie av scene, bil og sveleingredienser) 3 624,70 Lønns- og mobilutgifter ,07 Sum utgifter ,77 Inntekter Fra Frelsesarmeens legater Sum inntekter Inntekter-utgifter ,33 6

7 2. Om Oslo I Prosjekt nærmiljø har vi valgt å fokusere på hvordan Oslo ser ut i dag og hvordan Oslo kommer til å se ut i framtiden. Dataene er innhentet fra: - «Planstrategi og planprogram, Oslo 2013» - «Oslo-trender 2011» - «Levekår på vandring», Levekårsundersøkelsen «Skolebehovsplan » - Statistisk Sentralbyrå Disse dokumentene er lagt ved (vedlegg 1-5). 2.1 Byutvikling og boligbygging Planprogrammet skisserer tre ulike regionale utviklingsmodeller for Osloregionen: - «Videreføre historisk utbyggingsmønster»: Utbyggingsmønsteret slik vi har sett de siste årene videreføres. - «Konsentrert utvikling av byer»: Veksten konsentreres i Oslo og noen få banebetjente byer i Akershus. - «Fortetting i mange knutepunkter»: Veksten skjer i byene, større knutepunkter og øvrige knutepunkter langs kollektivnettet. Tidligere planprogrammer for Oslo-regionen har vært bygget på en lavere befolkningsvekst enn det som har vært tilfelle de siste årene og en lavere vekstrate enn det som nå er skissert fram mot 2030 og Tre mulige grep som utvikler byutviklingsstrategien er blitt utredet og behandlet i planarbeidet: I. Den regionale «korridorbyen»: Utbygging i de tre korridorene mot vest, nordøst og syd prioriteres. II. Den byovergripende «ringbanebyen»: Utvikling med utgangspunkt i eksisterende og framtidige knutepunkt langs banenettet. III. «Herlighetsbyen»: Høy utnyttelse i lokalområder med «herlighetsverdier», det vil si i gang- og sykkelavstand til viktige bytilbud. 7

8 Utvikling i Templets nærmiljø vil skje dersom man i stor grad legger vekt på «herlighetsbyen». Deler av «fjordbyen» og Bjørvika er også eksempler med utgangspunkt i denne modellen. Samtidig tyder befolkningsveksten, med tilsvarende behov for boliger, skoler og velferdstilbud, på at det vil bli utbygging med utgangspunkt i alle modellene og over hele byen. Størst boligbygging finner for tiden sted i Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene og Nordre Aker. 2.2 Flytting og boforhold Det flyttes stadig mer, både inn til Oslo og innad i Oslo. Mer enn 40 prosent bor et annet sted enn de gjorde for fem år siden. Flyttestrømmene er tett forbundet med strukturen i boligmassen og boligprisene i de forskjellige bydelene. Størst forskjell finnes mellom etniske grupper. I dag er det i gjennomsnitt 1,94 personer per bolig. Med denne veksten må det bygges nye boliger i perioden for å tilfredsstille behovet. Cirka 1/3 av Oslo er enslige, 1/3 er barnefamilier med en eller to foreldre, mens 1/3 er par uten barn. Andelen trangbodde (flere personer enn det er rom eller alene i ettroms) er størst i indre øst og nest størst i indre vest (13 %). 2.3 Befolkningsvekst Det har vært større vekst i Oslo de siste 10 årene enn de forrige 50, både i netto innflytting og gjennom høyt fødselsoverskudd. I dag har Oslo omtrent innbyggere. For 2030 varierer prognosene fra til innbyggere. Oslo indre øst (Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene) har størst befolkningsvekst, tett etterfulgt av ytre øst (Groruddalen). Ensjøbyen og Lørenbyen er eksempler på prosjekter i disse bydelene som har gitt ytterligere befolkningsvekst. Men også indre vest (der i blant St Hanshaugen), ytre vest og ytre syd opplever kraftig befolkningsvekst. Størst befolkningsutvikling finner vi i aldersgruppa 1-5 år. Deretter kommer 0-1 år og år. Befolkningsutviklingen gjenspeiler med andre ord både mange nye barn som kommer til verden og mange innflyttere i gruppen unge voksne. St Hanshaugen er bydelen med størst innflytting (27 %), Søndre Nordstrand har lavest (9 %). 2.4 Utdanning og arbeid 8

9 Levekårsundersøkelsen fra 2007 viser at Oslo har landets høyeste utdanningsnivå og sysselsettingsvekst. Gjennomsnittsinntekten er kr ,- og 9 av 10 ser på Oslo som en by med gode jobbmuligheter. 2.5 Mangfold og integrering I 2011 var det bosatt innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Dette tilsvarer 28,4 % av Oslos befolkning. Innvandrerbefolkningen har fordoblet seg mellom 1993 og Innvandrerbefolkningen med ikke-vestlig bakgrunn har doblet seg fra 10 til 20 prosent av befolkningen og teller nå over mennesker. Mange innvandrere integreres godt i Oslo og mer enn halvparten er i arbeid. 1 av 3 barn under 18 år hadde i 2007 innvandrerbakgrunn. Stadig større andel av innvandrerne er født i byen. Over 40 prosent av innvandrere med pakistansk bakgrunn er født i Oslo. Det er store variasjoner mellom innvandrergruppene. 3 av 4 menn fra Sri Lanka er i jobb, mens bare 4 av 10 menn fra Somalia arbeider. Oslo-folk har fortsatt høy skepsis til innvandring. Nesten halvparten av byens innbyggere synes det er for mange innvandrere, men tallet er likevel redusert fra Trivsel 9 av 10 synes de har det godt i Oslo og opplever at de kan leve som de vil. 7-8 av 10 innvandrere sier det samme. Bare 5 prosent er redde for ikke å få de kommunale tjenestene de vil trenge. Oslo er en sosial by. 8 av 10 mener det er lett å skaffe seg venner. 3 av 4 mener deres nabolag er godt. Likevel opplever mange Oslo som utrygg. 6 av 10 mener byen har blitt mer utrygg. Andelen fornøyde er lavere i indre by og nye drabantbyer. 80 prosent synes det er for mye trafikk og støy. 2.7 Kultur, idrett og fritid Kultur og idrett viser seg å være en viktig faktor for trivsel og identitetsbygging. (Publikumsundersøkelsen 2010) 9

10 Oslos befolkning har Norges mest omfattende og varierte kulturtilbud. I tillegg står idretten sterkt. Osloidretten og Skiforeningen har medlemmer fordelt på 1300 idrettslag og 76 ulike idretter. I forhold til kirke- og trossamfunn har antall medlemmer holdt seg stabilt mellom 2005 og Den norske kirke har cirka medlemmer, mens tilhører andre kirke- eller trossamfunn. 2.8 Sosiale utfordringer Oslo opplever stadig større andel av mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelmisbruk. Dessuten har Oslo en høy andel av innvandrere med ikkevestlig bakgrunn som faller utenfor arbeidslivet. Blant kommunale boliger har Sagene desidert flest med 2180 boliger. St Hanshaugen har et relativt lavt antall med 301, mens Ullern er lavest med 148 boliger. Ser vi på andelen «fattige barnehusholdninger» skårer Stovner og Gamle Oslo høyest med % fattige barnehusholdninger. Bydel St Hanshaugen har til sammenlikning 8-15 % fattige barnehusholdninger og er dermed middels høyt i Oslo. Over personer under 67 år er velferdsstatsavhengige, det vil si at mer enn halvparten av inntekten kommer fra offentlige overføringer. Andelen uføre har økt, mens andelen på sosialhjelp er redusert. Tall fra 2007 viser at over barn vokser opp i lavinntektsfamilier (under den tradisjonelle fattigdomsgrensen) av disse har ikke-vestlig bakgrunn. I bydel St Hanshaugen er andelen barn i lavinntektsfamilier 8,5 prosent (175 barn). Ser vi på bydeler som St Hanshaugen grenser mot har Grünerløkka 22,6 prosent, Gamle Oslo 25,1 prosent, Sagene 17,4 prosent og Frogner 8,8 prosent. Andelen i indre by er høyere enn i Groruddalen og Søndre Nordstrand (Holmlia). Gjennomsnittet for Oslo er 10,8 prosent lavinntektsfamilier i 2004 mot 8,1 prosent i Undersøkelser viser også at sammenhengen mellom økonomi og ensomhet ikke nødvendigvis er sterk. En annen undersøkelse viser at antallet sosialt isolerte personer er lavt i Oslo, men blant eldre menn og kvinner med innvandrerbakgrunn finnes likevel en markert sosial isolasjon. Levealderen i Oslo er økende, men mange vurderer sin egen helse som dårlig. Dårlig helse gjelder spesielt eldre og kvinner med innvandrerbakgrunn. Det er fortsatt store forskjeller mellom øst og vest, men de største gruppene med dårlige levekår finner man i dag ikke i indre øst, men i drabantbyene. Man kan si at øst flytter stadig lenger «nord» (Groruddalen) og «sør» (Holmlia). 2.9 Skoleutbygging 10

11 Befolkningsveksten slår alle tidligere prognoser og Oslo står overfor en stor skoleutbygging de neste årene. Utdanningsetaten har foreslått ny skolebehovsplan for Utbyggingen skal gi nye elevplasser i grunnskolen og 3000 nye plasser i videregående skole fram mot Skoleområdene følger ikke bydelsgrensene, men setter man sammen områdene sentrum øst og sentrum vest for man oversikten over Templets omkringliggende områder. I sentrum øst finnes barneskolene Bryn, Hasle, Grünerløkka, Lakkegata, Møllergata, Sinsen, Tøyen og Vahl. Det er vedtatt utvidelse av Møllergata (2014), ny skole på Teglverkstomta (barne- og ungdomsskole 2015), og ny skole på Ensjø (2020). Blant ungdomsskoler i området finnes Fyrstikkalleen (F21) og Frydenberg. I tillegg til skolen på Teglverkstomta skal det bygges ny ungdomsskole på Sofienberg. I sentrum vest finnes i dag Bolteløkka (barneskole), Ila (barne- og ungdomsskole), Majorstuen (barne- og ungdomsskole), Marienlyst (barne- og ungdomsskole), Ruseløkka (barne- og ungdomsskole) og Uranienborg (barne- og ungdomsskole). Det er vedtatt å utvide Majorstuen, gjøre om Fagerborg vgs til ungdomsskole, gjøre om Uranienborg til barneskole og gjøre om Ila til ren barneskole. I tillegg foreslås det nå også å lage ny skole ved Filipstad med flerbrukshall (2020), eventuelt med inkludering av den tyske skolen i anlegget, Marienlyst skole utvides med en del fra Blindernveien skole, samt kjøp av Veterinærhøyskolen for å kunne bygge ny grunnskole. Blant private barne- og ungdomsskoler i nærområdet finner vi St Sunniva skole, samt den tyske og franske skolen. På videregående nivå finnes mange kommunale og private alternativer i nærmiljøet. 11

12 3. Om nærmiljøet 3.1 Hva er nærmiljøet? Hvordan skal man definere nærmiljøet? Er det avstand i kilometer? I gange-, sykkel- eller bilavstand? Eller t-baneavstand? Er det avstand fra bolig, jobb eller skole? Undersøkelser viser at barn, familier og eldre er oftere sentrert rundt sitt umiddelbare bomiljø, mens ungdom og voksne (uten barn eller med større barn) har større grad av forflytningsevne. Når vi skal definere Templets nærmiljø har vi valgt vi å se på tre nivåer: «Det primære nærmiljøet» Det primære nærmiljøet er inntil minutters gangavstand fra Templets lokaler. I 10 minutters radius strekker det seg til starten av St Hanshaugen (parken) i nord, til Akerselva i øst, til Karl Johan i sør og til Slottsparken i vest. Med 15 minutters gangavstand kommer vi til Bislett i nord, til midten av Grünerløkka og Hausmannskvartalet i øst, til Akershus festning i sør og til Hegdehaugsveien i vest. «Det sekundære nærmiljøet» Det sekundære nærmiljøet er indre by, dvs resten av området i bydelene St Hanshaugen, Grünerløkka, Gamle Oslo, Frogner og Sagene, samt området i sentrum. Sentrum er ikke lenger en egen bydel, men velferdstilbudene dekkes av bydel St Hanshaugen. Det kan også omtales som «sykkelavstand». «Det tertiære nærmiljøet» Det tertiære nærmiljøet er hele Oslo, pluss omkringliggende tettsteder og kommuner som blant andre Ski, Lørenskog, Bærum og Nittedal. I det følgende skal vi først og fremst fokusere på det primære nærmiljøet. Dette rommer stort sett nedre del av bydel St Hanshaugen samt deler av noen andre bydeler. Av praktiske årsaker skal vi fokusere på St Hanshaugen når vi prøver å forstå nærmiljøet vårt. 12

13 3.2 Om bydel St Hanshaugen [vedlegg 6-12] Areal og innbyggere Bydel St Hanshaugen har et areal på 3,6 km2. Bydelen har cirka innbyggere (2012). Boliger og flytting Bydelen hadde i 2007 de nest høyeste boligprisene (etter bydel Frogner). Videre er det større inn- og utflytting til St Hanshaugen enn gjennomsnittet i Oslo. «Øst» og «vest» St Hanshaugen regnes som «både øst- og vestkant» selv om det ligger øst for Akerselva. Kirker og menigheter I nedre del av bydel St Hanshaugen, mellom Hammersborg og Holbergs plass, er det mange frimenigheter og kirker. Vi finner blant annet Filadelfia, Storsalen, Misjonssalen, Frelsesarmeen, metodistkirken, den katolske kirke, den greskortodokse kirke, den russiskortodokse kirke, Trefoldighetskirken, den 13

14 svenske kirken, Adventistkirken og flere. Blant norske kirker finner vi lenger oppe i bydelen også Gamle Aker, Markus, Lovisenberg og Fagerborg kirke. Et nyetablert pilegrimssenter finnes dessuten i Akersbakken, i menighetslokalet til Gamle Aker menighet. Historiske steder Det finnes et stort utvalg historiske og arkitektoniske bygninger og uteområder i bydelen. Befolkningen 2010 Menn + kvinner i alt år år år år år år år år år år år år år år Av statistikken ser vi at 26 % av befolkningen er fra 30 til 39 år. 7 % er pensjonister, mens 12 % er under 18 år. Bosammensetning 48 prosent i bydelen bor alene. 12 prosent er studenter (som har meldt flytting i Folkeregistret). 17 prosent er innvandrere. Lavinntektsfamilier I bydel St Hanshaugen var andelen barn i lavinntektsfamilier i ,5 prosent (175 barn). Fødsler Bydel St.Hanshaugen 14

15 Fødte etter morens alder 2010 I alt 643 under 20 år år år år år år % av mødrene som fødte i 2010 var år. Barnevern Antall saker for barnevernet i bydel St Hanshaugen er økende. I 2004 hadde barnevernet 172 barn med undersøkelser eller tiltak. I 2010 var tallet 319. Barn med tiltak i løpet av året (både i familien og utenfor familien) økte fra 120 til 207. Sosialhjelp Den samme trenden ser vi i sosialhjelpssaker i bydelen. I 2004 var det 1150 tilfeller mot 1412 i Det var flest saker blant år og nest flest i gruppa år. De fleste av disse var enslige menn eller enslige kvinner. 3.3 Om bydelens tjenestetilbud (se vedlegg 6) Velferds- og helseavdelingen har ansvar for alle tjenester til innbyggere over 18 år og består av: Søknadskontoret for velferds- og helsetjenester o Pleie-, omsorgs- og rehabiliteringsenheten o Rus- og psykisk helseenheten o Boligkontoret NAV St. Hanshaugen - kommunale tjenester St. Hanshaugen hjemmesykepleie St. Hanshaugen praktisk bistand St. Hanshaugen psykisk helse og miljøarbeid Oppvekst- og nærmiljøavdelingen organiserer tjenester til barn og unge i aldersgruppen 0-18 år. Til avdelingen ligger: Barnevernsseksjonen Oppvekstseksjonen o Oppvekstsenteret fritidsklubber o Tiltaksseksjonen bestående av Ambulant team og Pedagogisk fagsenter 15

16 o Kultur- og fritidsseksjonen bestående av bydelens 2 fritidsklubber, Åpen barnehage og kulturtiltak o Frivilligarbeid o Barnehageenhetene o Tjenester til barn og unge med spesielle behov. Helse- og miljøseksjonen o Helsestasjonen o Skolehelsetjenesten o Fysio- og ergoterapi o Miljørettet helsevern o Nærmiljø o Tilsyn og utleie av kommunal grunn Bydelen har formelt samarbeid med St. Hanshaugen og Vestre Aker eldresenter og sitter i styret ved St. Hanshaugen Frivilligsentral. Disse er privat drevet. 4. Behov i nærmiljøet 4.1 Tidligere erfaringer Mangel på fritids- og idrettsarealer Det er 54 idrettslag i bydelen (2010), men mange av disse er små og har bare aktiviteter for voksne. En av grunnene til det lave aktivitetstallet blant barn og ungdom tror vi er mangel på gode ute- og idrettsarealer i nedre del av bydelen. Det finnes én idrettshall i bydelen. Den ligger i øvre del av bydelen (Marienlyst) og er forbeholdt basketball. Idrettshallen som ligger nærmest Templet rent geografisk er Vulkanhallen i Maridalsveien. Denne er utilgjengelig både fordi den er på «feil side» av bydelsgrensen mot Grünerløkka og fordi basketklubben Centrum Tigers har driftsavtale med kommunen. Blant de viktigste fotballflatene i nedre del av bydelen finner vi Falch Ytters plass, St Sunniva (oppgraderes til kunstgress sommeren 2013), Westye Egebergsløkke, Kristparken (ved Møllergata skole; asfaltdekke) og Lille Bislett (oppgradert til kunstgress juni 2013). Mangel på fritidstilbud Innbyggerne i bydelen er på den ene siden omringet av kulturtilbud og kommersielle tilbud gjennom sentrumsområdet. På den andre siden virker det som det er mangel på gode tilbud i bomiljøet. En rimelig antakelse er at tilbudene i sentrum er i nærheten, men likevel ikke først og fremst for barna og ungdommene i bydelen. Pågangen til Frelsesarmeen Oslo Idrettslag (FA Oslo) og Frelsesarmeens Musikkskole Oslo (FMO) er eksempler på behov som har vært i nærmiljøet vårt. Urbane og uten bil 16

17 Flere av familiene vi har kontakt med har ikke bil og det virker som det er mer vanlig å være «billøs» i nedre del av bydelen vår enn andre steder, nettopp fordi de bor sentralt. Inntrykket er også at innbyggerne er mindre reisevante, også når det gjelder kollektivt. Trangboddhet Flere av familiene vi har hatt kontakt med, blant annet gjennom FA Oslo, bor i 2- og 3-romsleiligheter med 3-5 barn. Trangboddheten ser ut til å gjøre det enda viktigere for mange av familiene å benytte seg av fellesarealer som kafeer (Wayne s Coffee og Kaffebrenneriet), uteområder (som Westye Egebergsløkke, St Olavs plass, St Hanshaugen og Falch Ytters plass) og biblioteket (Deichmanske bibliotek). Konsentrasjon av familier med spesielle behov Vi har gjennom samtaler identifisert tre «områder» der vi tror det er større konsentrasjon av familier med «trange kår»: I. Ved St Hanshaugen kjøpesenter (Bjerregaardsgate/Waldemar Thranes gate) II. Lovisenberg (bak Lovisenberg sykehus) III. Hausmannskvartalet 4.2 Møte med bydelen (se vedlegg 13) Ann Pender og Peter Eide hadde i mai 2012 et positivt møte med avdelingsdirektørene i bydelen. Blant annet kom det fram at bydelen: - Ga uttrykk for at de ønsker å samarbeide med Frelsesarmeen, blant annet gjennom et årlig samarbeidsmøte. - Ville hjelpe/har hjulpet med treningstid/sted for FA Oslo. - Ønsket dialog om tilbud til eldre. - Ønsket samarbeid Frelsesarmeens musikkskole/hammersborg fritidsklubb/ukm. - Har ansvar for velferdstjenester for befolkning i Oslo sentrum i tillegg til egen bydel - Så utfordringer knyttet til: - Barn av Romfolk i sentrum - Unge asylsøkere fra mottak/barnevern - Innvandrerbutikker med ulovlige innvandrere/menneskehandel - Fare for forslumming i Hausmannskvartalet/Lille Vietnam - Barne- og ungdomsproblemer (rus) - Fritidsaktiviteter - Ferietilbud 17

18 4.3 Møter med Frivilligsentralen (se vedlegg 14) Gjennom Prosjekt Nærmiljø har Templet møtt Frivilligsentralen en gang i halvåret for å snakke sammen om aktiviteter og behov i nærmiljøet vårt. Det har til nå vært tre møter: våren 2012, høsten 2012 og våren Noen av de viktigste samarbeidspunktene har vært: - Utveksling av informasjon om aktiviteter, arbeid og frivillige - Reklamere for hverandres aktiviteter, som julearrangement i Templet - Se på mulighetene for felles arrangement/aktiviteter, som utedag på St Hanshaugen og tenåringsklubb etter skoletid (Skattkammerklubben) Noen behov som Frivilligsentralen så i bydelen vår: - Ensomme - Psykisk syke, uføretrygdede - Mangel på gode treffsteder - Mangel på sommer-/ferietilbud - Mangel på «innested» for Skattkammerklubben i vinterhalvåret 4.4 «Drop in» på helsestasjonen Vi tok en snarvisitt innom helsestasjonen for å se hvilke tilbud det ble reklamert for, spesielt med tanke på babysang. Konklusjonen var at det ikke ble reklamert for noe babysangtilbud. Blant tilbud til den yngste gruppen fant vi: - Gamle Aker menighet som tibyr «Smokken» [vedlegg 15] et uformelt treffsted for foreldre med barn opp til ett år. - «Musikk fra livets begynnelse» i Musikklærernes hus (Bislett) [vedlegg 16] Frivilligsentralen fortalte oss at Lovisenberg menighet tilbyr babysang uten at vi har sjekket det videre. 4.5 Henvendelser til andre menigheter i bydelen På grunn av intern omorganisering/sammenslåing blant Trefoldighet, Gamle Aker og Markus menighet var det ikke mulig å få til et møte med disse om behov i nærmiljøet. 4.6 Kontakt med skoler Vi har hatt tett kontakt med St Sunniva skole, og mer sporadisk kontakt med Møllergata og Ila skole. 18

19 Gode ferietilbud og fritidsaktiviteter har vært nevnt som viktige behov blant elevene deres. Skolene i seg selv har også store rehabiliteringsbehov og alle tre skolene vil de nærmeste årene gjennomgå store forandringer bygningsmessig. 19

20 5. Ringvirkninger av arbeidet med nærmiljøet 5.1 Dialog med bydelen Gjennom dialogen med bydelen fikk vi på plass treningstider for barnefotballen og for fotballskolen for Etter dialog med foreldreutvalget (FAU) på St Sunniva hadde vi et nytt møte med oppvekst- og nærmiljøavdelingen i bydelen. Resultatet var en støtteerklæring fra bydelen på behovet for nærmiljøanlegg i nedre del av bydelen. Denne ble lagt ved søknadene for nærmiljøanlegget. 5.2 Nærmiljøanlegg og bedre treningsforhold I samarbeid med St Sunniva skole og med en støtteerklæring fra bydelsdirektøren søkte Frelsesarmeen Oslo Idrettslag om midler til oppgradering av banen på St Sunniva. Sparebankstiftelsen ga ,-, Frelsesarmeens legater ga ,- og FAU ved St Sunniva bidro med resten av de 1,2 millionene som var nødvendig. Sommeren 2013 ble det oppført en kunstgressbane, ballbinge, klatrevegg og lekeareal foran St Sunniva skole. Frelsesarmeen Oslo Idrettslag har fått bruksrett på kunstgressbanen på ettermiddagstid i 20 år. 20

21 5.3 Samarbeid med Frivilligsentralen Dialog med Frivilligsentralen er opprettet og Frivilligsentralen har allerede reklamert for tilbud i Templet (som honnørkonserten og julaftenarrangement). Templet har stilt ut brosjyrer blant annet om Frivilligsentralens tilbud om gratis juridisk rådgivning. Videre er det avtalt samarbeidsmøte hvert halvår og dialog rundt framtidige arrangement og aktiviteter. 5.4 Julegryte på St Hanshaugen senter [Vedlegg 18] I desember 2012 ble det for første gang gjennomført julegryte på St Hanshaugen senter. Flere trenere og foreldre fra FA Oslo deltok som grytevakter i tillegg til Templets medlemmer og et anstendig beløp kom inn i løpet av timene gryta sto oppe. 5.5 Hornmusikk i nærmiljøet Templet hornorkester tok initiativ til å marsjere i nærmiljøet en lørdag i mai. Rapportene sier at det ble en god opplevelse for både musikanter og tilskuere. 5.6 Utedag på St Hanshaugen Både i 2012 og 2013 flyttet Templet en søndagsgudstjeneste i juni til St Hanshaugen, kombinert med mat og aktiviteter. I 2013 brukte vi midler fra Prosjekt nærmiljø til å betale for leie av utescenen i parken. 5.7 Bønn Nærmiljøet vårt har vært tatt opp som bønneemne flere ganger på gudstjenestene i Templet det siste året og sist gang under «bønnehelga» våren

22 6. Konklusjoner Oslo by generelt og nærmiljøet vårt spesielt er i stadig utvikling. Boligbyggingen og befolkningsveksten vil fortsette å stige de neste tiårene. For Oslos vedkommende vil det si at det bygges ut i stadig nye områder og i tilknytning til offentlig kommunikasjon. For nærmiljøet til Templet vil det si at det blir enda tettere utnytting av arealene, både til boliger og næringsvirksomhet. Skoleutbyggingen kommer etter befolkningsveksten og det planlegges utbygging av skolene i nærmiljøet, samt nye skoler litt utenfor det primære nærmiljøet. Bydel St Hanshaugen er en sammensatt bydel. I bydelen finnes det både områder med mye velstand (primært øvre del) og områder med flere sosiale utfordringer (primært nedre del, pluss sentrum). Bydelen har verken flest eller færrest sosiale problemer sammenliknet med andre bydeler i Oslo, men ligger «midt på treet». Dessverre viser tall fra barnevernet og NAV at de sosiale problemene øker i denne bydelen. Også nedre del av bydelen er sammensatt og det kan variere fra kvartal til kvartal. Enkelte områder, som Hausmannskvartalet, har tydelige sosiale problemer der rus og menneskehandel forekommer. Mest spesielt for bydelen er at det er høy grad av «trangboddhet», og tilbud og aktiviteter som skjer utenfor boligen blir ekstra viktige. Et annet særpreg er at det er en stor andel innflyttere til bydelen. Noen blir boende, mens andre flytter videre. Samtidig viser et stort fødselsoverskudd at det er mange som velger å få barn mens de bor i bydelen. Med andre ord er det både barnefamilier og unge voksne uten barn som flytter inn. Det finnes noen aktører i nærmiljøet med tilbud til småbarn, men inntrykket gjennom besøk til helsestasjonen og som følge av alle fødslene er at det kan være behov i denne aldersgruppen. For barn og ungdom virker det som det er store behov for meningsfulle fritidstilbud, blant annet innen idrett og musikk. For familier og voksne er behovet for møteplasser i nærmiljøet stort. Med hensyn til eldrearbeid er det mye virksomhet gjennom St Hanshaugen eldresenter og sykehjem. 22