Offentlig høring - høringssvar

Transkript

1

2 Sogndal kommune Gravensteinsgt. 17 Postboks Sogndal Telefon: Telefaks: E-post: Hjemmeside: Innsendt: :42:19 Ref.nr: LLNFGL Offentlig høring - høringssvar Opplysninger om berørt part Svaret er fra: Forening /organisasjon Forening/organisasjon HiSF, Institutt for idrett Adresse Pb 133 E-postadresse Postnr Poststed Sogndal Telefonnr. Kontaktperson: Etternavn Solbraa Fornavn Ane Saken gjelder Saksnr. 11/3454 Høringssvar Høringssak Sykkelplan , Sem & Stenersen Prokom AS Side 1 av 3

3 Offentlig høring - høringssvar Høringsuttalelse til sykkelplan for Sogndal sentrum Institutt for idrett ved Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) følger Sogndal kommune sitt arbeid rettet mot fysisk aktivitet og folkehelse med stor interesse. Vi er derfor svært tilfreds med at kommunen nå viser initiativ til en sykkelsatsning gjennom utarbeidelsen av Sykkelplan for Sogndal sentrum. I det følgende har vi noen kommentarer og innspill til planutkastet. I tillegg til innspill fra ansatte ved Institutt for idrett, har en studentgruppe på 2. året i bachelorretningen Idrett, fysisk aktivitet og helse satt seg inn i planen gjennom prosjektarbeid i faget Folkehelse, individ og samfunn, og følgelig er deres innspill inkludert i høringsuttalelsen. Innledning Det internasjonale rådet for fysisk aktivitet, Global Advocacy for Public Activity (GAPA), har i en utfyllende kommentar til Toronto-charteret for fysisk aktivitet trukket fram de syv beste tiltakene for fysisk aktivitet. Dette er; 1) Tiltak for alle i skolen, 2) Prioritering av gående, syklende og offentlig transport, 3) Byplanlegging og infrastruktur, 4) Fysisk aktivitet integrert i helsetjenesten, 5) Folkeopplysning og bruk av massemedier, 6) Helhetlig satsing gjennom alle sektorer, og 7) Idrett- og aktivitetstiltak som fremmer «idrett for alle» og livslang deltakelse ( En bevisst satsning på og tilrettelegging for økt sykkelbruk kan settes i sammenheng med flere av de syv tiltakene over, og er derfor å se på som et viktig tiltak for å bedre folkehelsa til innbyggerne i Sogndal kommune. Derfor vil et overordnet forslag være at det er fornuftig å ta med seg de overnevnte tiltakene i den videre utarbeidelse av planen. Kommentarene og innspillene er delt inn i; generelle kommentarer, spesifikke kommentarer, skilting, partnerskap, holdningskampanjer, vedlikeholdsstasjoner, og rundløype i Sogndal. Generelle kommentarer Tiltakene i sykkelplanen er satt opp i prioritert rekkefølge i en toppliste og i en uprioritert rekkefølge i en marginalliste. Hva som ligger til grunn for prioriteringene i de to listene er umulig for oss som lesere å få innblikk i. Vi savner derfor en klargjøring av hva som ligger til grunn for prioriteringene som gjøres i planen. Det er også ønskelig med en kommentar på hvert tiltak m.t.p hvor realistisk det er at tiltaket blir gjennomført og evt. et kostnadsoverslag. Er det f.eks. realistisk at tiltakene på marginallisten blir gjennomført? Spesifikke kommentarer I kap 2.3 Utfordringar og potensial, andre setning: Toppen av Leitevegen er i krysset mot Navarsetevegen, ikke Kongabergvegen som det står i utkastet. Det er her også mer en 75 m.o.h. Skilting I planen blir skilting nevnt i forbindelse med trafikksikkerhet, gjennomkjøring og opplysningsskilt. Vi er av den oppfatning at opplysningsskilt som omhandler strukturen til sykkelveinettet er viktig for å øke sykkelbruken og som motiverende faktor. Dette kan eksempelvis være skilt med distanseopplysninger, navn, rutenummer og infotavler (f.eks om sykkelveinettet, om Sogndal kommune, kulturell informasjon etc.). Skiltene bør settes opp ved strategiske plasser som f.eks. innganger til sykkelnettverket, sykkelparkeringer og eventuelle vedlikeholdsstasjoner. Skiltene kan være til nytte både i undervisnings-, aktivitets- og i reiselivssammenheng. Partnerskap En av de største helseutfordringene våre er sosial ulikhet i helse. Dette gjenspeiles også i aktivitetsvanene til befolkningen. Det er ikke alle som har råd til å kjøpe seg ny sykkel eller som ser på det som viktig for helsen. For å få flere til å sykle kan en løsning være å opprette partnerskapsavtaler mellom skoler, bedrifter, sportsforretninger, evt. utstyrssentral og politiet sin hittegodssentral. Dette kan gjøre det enklere for flere å skaffe seg en ny eller brukt sykkel. Holdningskampanjer Vi savner et tydeligere fokus på tiltak rettet mot holdning- og adferdsendringer. Vi foreslår at det bør inn som eget punkt i rammen etter forordet, under Korleis leggje til rette for meir sykling? Vi savner også flere tiltak i kap 4.1 Lokale haldningsaksjonar. Et forslag kan her være å ta utgangspunkt i de syv tiltakene nevnt over og tenke holdningskampanjer relatert til dem. Dette kan mer spesifikt være , Sem & Stenersen Prokom AS Side 2 av 3

4 Offentlig høring - høringssvar profilering av sykkelveinettet i lokale medier, infobrosjyrer til alle husstander og sykkelteller ( i f.eks. Gravensteinsgata. Dette er tiltak som trolig vil endre bevisstheten til deler av befolkningen og virke motiverende på mange. Vedlikeholdstasjoner Ved tiltak der en legger til rette for at deler av befolkningen skal endre aktivitetsvaner er det viktig å senke terskelen for at enkeltindivider kan gjennomføre den ønskede aktiviteten. For at flest mulig skal sykle mer i hverdagen, er det bl.a. viktig å legge til rette for vedlikehold av sykkelen og følgelig tror vi at det kan være hensiktsmessig å lage til vedlikeholdstasjoner hvor en kan få vasket sykkelen, fylle luft i dekkene og andre nødvendige vedlikeholdstiltak. Vi ser for oss etablering av en stasjon i sentrum og en ved Fosshaugane Campus, da dette er to plasser med stor ferdsel. Rundløype i Sogndal Sogndal mangler sentrumsnære rundløyper i flatt og lett kupert terreng. De bratte turveiene som også kan brukes til sykling er en for høy barriere å ta i bruk for mange. Det er derfor ønskelig at kommunen setter inn tiltak for å opparbeide sentrumsnære rundløyper i flatt og lett kupert terreng som også kan brukes til sykling. Under punkt 5a side 24 står det under ønsket løsning: "Tilknyting til framtidig turveg frå Barsnes til Årøy (som truleg ikkje vert mogleg å sykle)". Vi setter spørsmålstegn ved hvorfor strekningen Saurane - Årøy ikke skal være mulig å sykle? Ved å gjøre denne strekningen sykkelbar kan runden rundt Barsnesfjorden bli til et attraktivt, helsefremmende aktivitetsalternativ i Sogndal. Under selve runden passerer man bl.a. klatrefeltet i Kvam, turstien til Helgasete fra Saurane og badeplassen på Barsnes. Alle disse stedene er attraktive aktivitetsmål og skaper helsefremmende aktiviteter i seg selv. Ved å i tillegg bygge ut og gjøre denne strekningen sykkelbar, kan runden rundt Barsnesfjorden profileres som en helsefremmende flerbruksløype i Sogndal. Gjerne med skilting som nevnt tidligere og kanskje også med mulighet for å drive annen aktivitet ( For institutt for idrett ved HiSF, Ane Solbraa Studenter på Bachelor i idrett, fysisk aktivitet og helse 2. året, Victoria Hanstveit Magnus Are Beier Sindre Sanden Georg Jungård Ann-Merete Risøy Vedlegg Her oppgir du ev. vedlegg som styrker/støtter høringssvaret. Type vedlegg Last opp vedlegg Ettersendes per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side 3 av 3

5 Høringsuttalelse - Sykkelplan for Sogndal sentrum. I sykkelplanen som er ute til høring, er det tiltakene som prioriteres i del 5 som skal føre til konkrete forbedringer av sykkelnettverket i Sogndal. Planens del 1-4 inneholder en grundig gjennomgang av prinsipp for god sykkelplanlegging og annen bakgrunnsinformasjon. Dette er bra, men prioriteringslistene må gjennomarbeides grundigere for at dette skal være en slagkraftig plan, hvor prinsippene blir virkeliggjort. Her følger noen sentrale endringer som seksjon for landskapsplanlegging ved Høgskulen i Sogndal mener må til for at planen skal sikre at det blir tilrettelagt for sykling i Sogndal. Prioriteringer må begrunnes I del 5 er tiltakene sortert i toppliste, marginal-liste og mindre driftstiltak, men det kommer ikke fram på hvilket grunnlag tiltakene er prioritert. Det står at tiltakene topplista er i prioritert rekkefølge, mens rekkefølgen er tilfeldig i marginal-lista. Rekkefølgen fremstår imidlertid som tilfeldig i alle deler. Den innledende teksten til marginallista, indikerer at er det lite sannsynlig at tiltakene på denne vil bli gjennomført. Samtidig er det flere tiltak på denne lista som synes å være svært viktige. Dette nødvendiggjør en grundig gjennomgang av valgene bak prioriteringen. Det er altså behov for en systematisk begrunnelse for prioriteringsvalgene. For hvert tiltak i del 5 bør følgende momenter beskrives: Hvor viktig er tiltaket, og hva gjør at det er viktig? Det innebærer en gjennomgang i hvilken grad tiltaket vil - gjøre transportsykling mer attraktivt. - redusere trafikkfare ved sykling. - motivere til bedre sykkelvaner, særlig hos barn og unge. Utfordringer ved å oppnå ønskede mål med tiltaket, og som kan hindre at tiltaket blir gjennomført. Kostnadsoverslag Det synes som om kostnad har vært en betydelig faktor i prioriteringsvalg, men slik planen står nå kommer ikke dette fram. Å synliggjøre kostnadene ved hvert tiltak er nødvendig for at politikere skal kunne vurdere om tiltaket bør prioriteres. Kostnadsoverslag er også avgjørende for at det skal være realistisk at planen blir gjennomført. Innspill til konkrete tiltak Følgende momenter bør virke inn på prioriteringsrekkefølgen av de foreslåtte tiltakene: I forhold til trafikksikkerhet er det særlig viktig med tiltak langs strekk med høy fartsgrense langs riksveiene. Dødsulykker kan lett forekomme på disse strekningene. Dette gjelder Rv.5 Helgheimsvegen og Loftesnesbrua (toppliste 3), Rv 55 mot Leikanger (topplisste 9), Rv 55 Nes Kvam Årøy (marginalliste) og Rv 5 Kjørnes - Vesterland (marginalliste). Vi savner en begrunnelse for hvorfor de to siste har fått såpass lav prioritering, og oppfordrer til å prioritere disse høyere.

6 Å gjøre det trygt og attraktivt for barn og ungdom å sykle til skole og andre aktiviteter, er en annen målsetning bør gi høy prioritet. Samtidig som dette er viktig i dag, vil det å stimulere til gode sykkelvaner blant de unge, ha langsiktige virkninger. Sykkelparkering med overbygg er viktige tiltak for å stimulere til sykling. Dette er beskrevet i del 6.3, med en liste over fem steder hvor det er behov for slik parkering. Kun to av disse er tatt med i topplista. Dette er tiltak som er rimelige sammenliknet med etablering av sykkelveger. Alle fem sykkelparkeringene bør tas med samlet i ett punkt på topplista. Driftstiltak At driftstiltak gjennomføres løpende er viktige for at et sykkelveinett skal fungere. Gjennomføringen av tiltakene som er presentert i 5.3 bør sikres gjennom denne planen. Dette gjøres ved å bytte ut ordet «kan» med «skal»: Tiltaka skal gjennomførast, uavhengig av andre prioriterte tiltak. Et godt sykkelvegnett er avhengig av jevnlig vedlikehold, som snøbrøyting og rydding av vegetasjon. Videre vil det kontinuerlig oppstå nye behov for driftstiltak. For at sykkelvegnett skal forbli attraktivt bør det bevilges en årlig sum for å dekke dette. Oppsummering Det er godt at Sogndal kommune nå får en sykkelplan. Prinsippene som beskrives i del 1-4 av planen, setter høye ambisjoner. I selve prioriteringen av tiltak må disse ambisjonene følges opp. Vi anbefaler en omprioritering av tiltak, hvor man plasserer øverst de tiltak som er mest presserende for å unngå trafikkfarlige situasjoner og de som vil gjøre det attraktivt for mange å velge sykkel framfor bil. I en tilfredsstillende plan må bakgrunn for prioritering av tiltak tydeliggjøres. Det innebærer en beskrivelse av: - betydningen av hvert tiltak som prioriteres (hvor viktig er det, og hva gjør at det er viktig?) - utfordringer ved hvert tiltak som prioriteres. Kostnadsoverslag for hvert tiltak bør også presenteres. I forhold til trafikksikkerhet er det særlig viktig med tiltak langs riksveiene. Tiltak langs to av disse strekkene er gitt lav prioritet. Denne prioriteringen må begrunnes, og evt. gjøres om. Tiltak som gjør det trygt og attraktivt for barn og ungdom å sykle til skole og andre aktiviteter bør også prioriteres. Sykkelparkering gir tydelig signal om at sykling er ønsket. Dette er samtidig rimelige tiltak. Alle fem foreslåtte sykkelparkeringer bør dermed prioriteres. Ordlyden knyttet til driftstiltak bør endres til: Tiltaka skal gjennomførast, uavhengig av andre prioriterte tiltak. Det vil jevnlig oppstå nye behov for driftstiltak, og det bør bevilges en årlig sum for å dekke disse.

7 Sogndal kommune, Boks 153, 6856 Sogndal Sykkelplan for Sogndal sentrum: Høyringsuttale frå Natur og Ungdom i Sogndal studentlag/naturvernforbundet I Sogn og Fjordane Vi tykkjer at sykkelplanen har mange gode tiltak og intensjonar for å gjennomføre dette tiltaket. Vi vil presisere at føremålet med sykkelplanen er å stimulere til auka sykkelbruk gjennom eit godt tilrettelagt sykkelvegnett. Målsettinga må vere å få fleire til å velje sykkelen framfor bilen. Vi vil presisere at planen må inkluderast i all planlegging som ein overordna så vel som ein forpliktande plan. Den bør seie at sykkelfelt skal gå langs hovudvegen. Eit velfungerande samanhengande hovudnett for sykkeltrafikk vil seie: Vidare utbygging av samanhengande hovudnett for sykkeltrafikk. Tilrettelegging for gåande og syklande på eksisterande trafikkareal. Utbetring og oppgradering av eksisterande anlegg for gåande og syklande. Tiltak i kryss og kryssing av riksveg for å betre det å kunne komme fram og tryggleik for gåande og syklande. På strekningar med høgt potensial for sykling må vurderast behov for anlegg av sykkelfelt. I planlegging må syklande og gåande skal ha større prioritering med tanke på framkomst, trafikktryggleik og vedlikehald av vegane. Kommune, fylke og stat må vise vilje til gjennomføring av tiltak på gang- og sykkelvegar som høyrer til deira eigne vegstrekningar. Drift og vedlikehald på vegnettet skal ha god og gjennomgåande standard uavhengig av om det er eigd av kommunen, fylkeskommunen eller staten. I høve til planlegging må leggast vekt på at det smartaste alternativet skal vere å gå og sykle til skulen, jobben, butikken eller

8 fritidsaktivitetar framfor å køyre bil. Skulevegen skal vere så trygg at alle elever skal kunne sykle til skulen. Vedlikehald gjennom året Det er store utfordringar knytt til drift og vedlikehald av sykkelvegnettet, særleg vinterstid. Om vinteren er det viktig at gang- og sykkelvegane blir brøyta slik at det er lettare å kome seg fram med sykkel. All offentleg snørydding skal skje med skjær som gir riflete snø- og isflater. Det krev medvit om at behovet for tilstrekkelig strøing av gang- og sykkelvegane er viktig for å gjere sykkelrutene attraktive om vinteren. Det er eit forhold som må understrekast ved utlysing av brøytekontraktar at snøen frå bilvegen ikkje vert kasta opp på gang- og sykkelveg og fortau og slik at det sperrar for syklande og gåande. Om sommaren er det viktig at gang- og sykkelvegen er halden fri for grus, glasskår og ujamt dekke. Statens vegvesen og kommunen opererer med ulike kriterium for drift og vedlikehald, og som ein følgje av dette vil det vere varierande standard mellom det kommunale, fylkeskommunale og statlege sykkelvegnettet. Dette gjeld også vegsystemet i det heile. Dei lokale rutene med blanda trafikk som er ein del av hovudnettet for sykkeltrafikk, må bli prioritert med tanke på drift og vedlikehald på same måte som gang- og sykkelvegane. Det kan vere bruk for siktrydding langs hovudnettet for å skape god sikt for syklistar og bilistar. Dette er trafikktryggingstiltak som vil forhindre potensielle konfliktar mellom syklistar og bilistar og gjeld særleg i kryssingspunkt mellom sykkelveg og bilveg. Unngå hinder Sykkelvegnett skal være effektivt for syklistane slik at sykkelen kan konkurrere med bilen som transportmiddel. For å oppnå dette er det viktig å velje kortaste trase som sykkelveg og fjerne alle hindringar i sykkelbana. Dette kan vere heva gangfelt der syklisten må gå av sykkelen for å komme over, eller kantstein som kan vere vanskeleg å passere i fart. Andre former for hindringar kan vere kumlokk, asfaltkantar eller hol og langsgåande sprekker som skaper farlege situasjonar for syklistar. Skilting Sykkelfelt bør merkast med felt og skilt kor vegane går.

9 Parkering for syklar Sykkelparkering er ein viktig strategi for å fremje sykling. Skular og offentlege arbeidsplassar, bedrifter og forretningar skal få vedtak om sykkelparkering. I Sykkelhandboka (handbok s. 233) er det angitt tilrådd parkeringsnorm som kan innarbeidast i kommunen sine bygningsvedtekter. Det er behov for betre tilrettelegging for sykkelparkering i Sogndal sentrum og ved dei største arbeidsplassane og forretningsområda. Det bør vere tilrettelagt for sykkelparkering ved busshaldeplass. Sykkelparkering bør vere overbygd, ha godt lys, og det bør vere mogleg å låse syklane i parkeringsanlegget. I planen står det ein del om overbygg. Det er vel og bra, men også elles må det vere greitt å parkere. Det bør vere sykkelstativ utanfor dei enkelte forretningane med tanke på korttidsparkering av sykkel fleire stadar i Fjøra (sentrum). Skape haldningar Det er ikkje nok å legge til rette med eit samanhengande, trygt og effektivt gang- og sykkelvegnett. Ein viktig del av arbeidet er å endre folk sine vanar og haldningar til å velje anten å gå eller sykle framfor å bruke bil. Korleis gjere dette til eit naturleg val? Foreldra sine reisevanar smittar over på barn, og vaksne som syklar saman med barna, kan gjere sykkelbruk til noko vanleg og sjølvsagt, og fremje medviten bruk i høve til opplæring. Aktiv transport har stor verdi for barn og unge si helse helse og velvære. Sykkel gjev fridom til transport som eit viktig tiltak for å fremje betre klima og miljø. At Sogndal legg opp til å satse på sykkel, vil syne att i Sogndal som også elles satsar aktivt på idrett og friluftsliv. Det har både eit miljømessig og helsemessig aspekt og vil fremje trivselen og verke positivt for omdømmet til kommunen. Prioritering av gang- og sykkelvegar dei første 10 åra Planen inneheld ei prioriteringsliste for utbygginga av gang-og sykkelvegnettet i Sogndal sentrum dei første 10 åra. Vi har ingen særlege innvendingar til denne lista og vonar at alt vert sett inn på få gjennomført desse prioriteringane. Det har gjerne vore slik at bygging av gang-og sykkelvegar har vore lite prioritert og gjerne kome lengst ned på rangstien når det gjeld kommunale løyvingar. Vi vonar no på fortgang i dette arbeidet av dei årsakene som vi

10 tidlegare har nemnt i uttalen. Vi må likevel nemne at vi er vonbrotne over at ei fullføring av gang og sykkelvegen mellom Sogndal sentrum og Kaupanger ikkje er komen med på denne lista. Det same gjeld ei fullføring av gang- og sykkelvegen melom Sogndalsfjøra og Årøy. Dette er prosjekt som absolutt burde ha vore inne på denne lista med tanke på den store biltrafikken her, og få fleire til å gå og sykle trygt til sentrum i Sogndal. Sogndal 4/ Med helsing Natur og Ungdom i Sogndal Studentlag ved leiar Sigbjørn Torpe/Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane ved nestleiar Jon Farestveit

11 Sogndal kommune Gravensteinsgt. 17 Postboks Sogndal Telefon: Telefaks: E-post: Hjemmeside: Innsendt: :56:28 Ref.nr: NFMGBK Offentleg høyring - høyringssvar Opplysningar om parten Svaret er frå: Privatperson Etternamn Fredrik Adresse Fjørevegen 6 E-postadresse Fornamn Svendsen Postnr Poststad Sogndal Telefonnr. Saka gjeld Saksnr. 11/3454 Høyringssvar Hei Høyringssak Sykkelplan Flott at de tenkjer på syklistar og gåande i Sogndal. Veldig viktig! Eg studerer no for tida byggingeniør på høgskulen i Bergen og merkar her problema med ein felles gang og sykkelveg. Det er nesten som om ein går eller syklar oppå kvarandre. Eg vil anbefale å lage eigne sykkelfelt og eigne gangfelt i dei områda det let seg gjere. Shared space eller miljøgate er sikkert gode idear når det kjem til gode løysingar. Det er viktig å tenkje bærekraftig utvikling (dagens behov og komande generasjonar sine behov). Mvh Fredrik Svendsen Vedlegg Her oppgir du ev. vedlegg som styrkar /støtter svaret. Type vedlegg Last opp vedlegg Ettersending per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side 1 av 1

12 SOGNDAL KOMMUNE Plan og næring Notat Til: Kopi: Frå: Åse-Birgitte Berstad Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato Q21 11/ / Innspel til sykkelplan frå Idar Mo Idar Moe har i telefonsamtale den , kome med innspel til sykkelplan for Sogndal sentrum. Han peikar på at det nye leilighetsbygget og handelssenteret på Sjøkanten vil føre til auka trafikk av gåande og syklande i området, og etterlyser ein gang- og sykkelveg på nordsida av rv. 55 som kan binde saman gangvegen frå Granden (lokalvegnett 4i, side 24 i sykkelplanen) med busstoppet og Sjøkanten, utan at ein må krysse riksvegen (hovudvegnett, rute H1). Ein del av denne strekninga er regulert og skal verte realisert gjennom utbygginga på Øyane (planid , jf. hovudvegnett H1). Resten av strekninga mot det nye bygget bør vurderast å takast med som prioritert punkt i sykkelplanen.