Kl.: Stad:

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Fylkesutvalet Dato: 20. februar februar 2013 Saknr.: 34/13-69/13 Kl.: Stad: Bedriftsbesøk og presentasjonar Møte i Odda rådhus, Odda MØTELEIAR Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen DESSE MØTTE Grung, Ruth (A) Valle, Sveinung (A) Selsvold, Astrid F. (A) Nøss, Nils-Olav (A) , til kl Søviknes, Terje (Frp) Njåstad, Helge Andre (Frp) , til kl Hjemdal, Silje (Frp) Nilsen, Tom-Christer (H) Strømme, Mona Røsvik (H) Kallevåg, Inge Reidar (H) Eriksen, Birthe (H) Nyborg, Torill Selsvold (KrF) Bondhus, Benthe (SP) Oen, Aud Karin (SV) Hellesnes, Mona Haugland (V) Siri Klokkerstuen (A) , vara frå kl Sigbjørn Framnes (Frp) , vara frå kl Vara i sak 45/13 og 49/13 Aslaug Hellesøy (KrF) , vara i sak 49/13 FORFALL Søviknes, Terje (Frp) Njåstad, Helge Andre (Frp) DESSUTAN MØTTE Fylkesrådmann Rune Haugsdal Regionaldirektør Bård Sandal Opplæringsdirektør Svein Heggheim Kst. samferdselssjef Thorbjørn Aarethun Fylkeskultursjef Anna Elisa Tryti Fylkestannlege Arne Åsan Økonomidirektør Johnny Stiansen Organisasjonsdirektør Ingrid Holm Svendsen Informasjonssjef Stanley Hauge Seniorrådgjevar Gro Stien Thorvaldsen som sekretær 1

2 MERKNADER TIL INNKALLINGA Innkallinga vart godkjent utan merknader. GODKJENNING AV SAKLISTA Ruth Grung sakna sak om RUP-midlar og etterspurde konsekvensane av at saka ikkje var på dagsorden. Fylkesordføraren opplyste at saka vil kome på neste møte. Fylkesrådmannen vil undersøkje evt. konsekvensar. Ut over dette vart saklista godkjend utan merknader. BEDRIFTSBESØK OG ORIENTERINGAR Tizir Titanium & Iron (TTI), Tyssedal Ordførar John Opdal ønskte velkommen til kommunen. Adm. dir. Harald Grande m.fl. orienterte om TTI. Dyrk smartare Leif Øye frå Hardanger Fjordfrukt og Magnus Opedal frå Ullensvang fruktlager orienterte om prosjektet «Dyrk smartare». Boliden, Odda Direktør Dag Berg og personalkonsulent Toralf Helland orienterte. Omvisning. SMB Odda (SMB: små og mellomstore bedrifter) Styremedlem Ranveig Capjon orienterte. NLI Odda AS (NLI: Nordheim Larsen Industries) Dagleg leiar Ingvald Torblå orienterte. Omvisning. Smelteverkstomta i Odda Synfaring og orientering v/ordførar John Opdal. Siri Jordal m.fl. orienterte om Senter for industriarkiv og Lars Seim m.fl. orienterte om den omsøkte smedskulen. YMSE Kulturinnslag av elevbedrifta Folkelokk UB ved Odda vidaregåande skule: Margit, Aurora og Eirin spelte og song for fylkesutvalet. I samband med behandling av sak 49/13 stilte Nils-Olav Nøss slikt spørsmål på vegner av A: «Fylkesutvalet ønskjer utgreidd det juridiske ansvaret til selskapet knytt til økonomiske utfordringar innanfor enkelte bompengeprosjekt. Garantisten står med det endelege økonomiske ansvaret for nedbetaling av gjelda, medan styret i selskapet har ansvar for å iverksetje naudsynte tiltak før økonomien blir så dårleg at gjeldsforpliktingane ikkje vert haldne. Korleis vil dette ansvaret vere dersom styret gjer ein for dårleg jobb med økonomistyring i eit prosjekt, og følgjeleg bryt med sine plikter etter aksjelova. Vil dette kunne få konsekvensar for dei andre prosjekta før garantisten vert halden økonomisk ansvarleg for gjelda til det aktuelle prosjektet?» Fylkesordføraren svarte at det vil kome svar på spørsmålet i eit seinare møte. Sakene vart behandla i slik rekkjefølgje: 35, 49, 45, 34, 36-43, 46-48, 50-69, 44. 2

3 OPEN TIME Birthe Eriksen sette på vegner av H, V og Frp fram slikt oversendingsforslag: «Ber fylkesrådmannen utrede behovet for ytterligere avganger av Askøyfergen så lenge veiarbeid på Vestre innfartsåre til Bergen pågår.» Eriksen sitt forslag vart samrøystes vedteke oversendt til fylkesrådmannen. Ruth Grung stilte slikt spørsmål: «Bruk av motsegn og avveiing mellom fylkeskommunen sine ulike forvaltningsansvarsområder I sist møte i kultur og ressurs valgte fylkesrådmannen å innstille på motsegn i sak 10/13 med begrunnelse kulturlandskap. Men fylkeskommunen har også ansvar for kollektiv og klimatiltak som redusere transportbehovet. Bergen Bystyre har vedtatt en fortettingsstrategi langs de store kollektivårene med differensiert utnyttelsesgrad på mellom 60 % og 200 %. Det aktuelle tiltaket har blitt vedtatt med stort flertall i Bergen Bystyre ut fra begrunnelsen om fortetting og at man må ha en politikk som støtter opp under milliardinvesteringen som bybanen. Kan vi forvente en endring av disse ulike ansvarsområdene fremover?» Fylkesordføraren svarte slik: «Fylkeskommunen har delegert mynde for ei rekkje saksfelt, mellom dei er nasjonale og regionale verdiar knytt til landskap og kulturminne. Avveging mellom ulike samfunnsinteresser er eit politisk ansvar for fylkeskommunen. Der det er konflikt mellom lokale eller kommunale planar og regionale og nasjonale interesser kan fylkeskommunen fremje motsegn, jf. plan- og bygningsloven. Før denne saka hadde Bergen kommune utvikla ein gjennomtenkt fortettingsstrategi langs bybanetraseen. Strategien er vedteken i gjeldande kommuneplan og balanserer omsynet til auka bustadbygging og tilgangen til fornuftige uteareal og grøne område for folk som skal bu langs bybanen. Kommuneplanen er gjeldande etter omfattande høyringsprosessar og politisk handsaming i Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. I denne saka (sak 10/13 i kultur- og ressursutvalet) vert det gjort framlegg om ein ny reguleringsplan som er i strid med vedteken kommuneplan. Planen er i konflikt med omsynet til regionale landskaps- og kulturmiljøinteresser - følgjeleg peikar fylkesrådmannen i innstillinga på at reguleringsplanen set desse verdiane på spel. Reguleringsplanen er ikkje vedteken i Bergen kommune. Planen er derimot sendt på høyring til regionale og statlege styresmakter og skal handsamast i politiske organ i kommunen etter høyringa. I handsaminga av saka i kultur- og ressursutvalet røysta A, V, MDG for motsegn. H, Frp, Krf la fram eige framlegg der motsegna vart trekt. Sidan saka etter fylkesrådmannen sitt syn ikkje vedkjem nasjonale kulturminneverdiar vert ikkje saka sendt over til Riksantikvaren for vurdering av statleg motsegn, slik praksis er i kulturminnesakene.» Ruth Grung stilte slikt spørsmål: «Oversikt over leie av gymsaler Når vi har besøkt de ulike videregående skolene har vi fått vite at Bergen kommune de siste årene har hevet leien for kommunale anlegg. Ber derfor om en oversikt over hvilke videregående skoler som leier gymsaler og hva de betaler i leie. I tillegg ber vi om en vurdering om det ville vært mer lønnsomt for fylket å bygge egne idrettsanlegg fremfor å leie. I så fall hvilke skoler det kan være aktuelt for.» 3

4 Fylkesordføraren svarte slik: «Husleige idrettshallar Bergen kommune Skule Husleige 2009 Husleige 2010 Husleige 2011 Husleige 2012 Tertnes vgs Åstveithallen U. Pihl vgs Åsanehallen Slåtthaug vgs Slåtthaughallen Laksevåg vgs Laksevåghallen Åsane vgs Åsanehallen Fyllingsdalen vgs Fyllingsdalhallen Tabellen syner utvikling i leigekostnad for idrett/gymsalar som dei vidaregåande skulane leiger av Bergen kommune. Alle tala er henta frå rekneskapen. Det er ikkje teke omsyn til periodisering mellom år. Tertnes vgs leiger både gymsal og symjehall av Bergen kommune. Leigeauken i denne hallen skuldast både auka bruk og auka leigepris pr. time. Til spørsmålet om å leige hall eller byggje eigen hall: I utgangspunktet bør sambruk med kommune eller idrett føre til lågare kostnad for Hordaland fylkeskommune enn alternativet med å byggje/eige idrettshall sjølv. Ei konkret vurdering av dette vil krevje ytterlegare analyser. HFK leiger i dag ut idrettshallane ved Olsvik vgs og Nordahl Grieg vgs. Vi skal også leige ut hallen på Amalie Skram vgs. Bergen kommune er avtalepart og hallane vert stilte til disposisjon for idretten gjennom Idrettsrådet i Bergen. Når HFK mottek tippemidlar, er vi forplikta til å stille lokala til rådvelde for idretten. Hordaland fylkeskommune får mva-kompensasjon for prosjektkostnadene. Når ein får mvakompensasjon, er det ikkje høve til å krevje leige for lokala utover ein mindre kompensasjon for driftskostnadene knytt til reinhald, oppvarming m.m. dei første ti åra.» Ruth Grung etterspurde svar på følgjande spørsmål i fylkesutvalet sitt møte : «TCM til raskere utbygging Jernbaneverket vurderer å bruke TCM til tunnelen gjennom Ulriken. Her har Bergensregionen en unik mulighet til en rask utbygging av både dobbeltspor gjennom Ulriken og bybane både til Flesland og Åsane. Hvordan kan fylkeskommunen som utbygger av bybanen sikre at TCM kan brukes til flere prosjekter i Bergensregionen, herunder anbudene til bybanen?» Fylkesordføraren svarte slik: «Truleg er det meint TBM (tunnelboremaskin). Jernbaneverket og TBM Jernbaneverket vurderer å bruka TBM i bygginga av Ulrikentunnelen: «Vi ser at prosjektet kan egne seg godt for TBM-drift spesielt på bakgrunn av nærføringen til eksisterende tunnelløp gjennom Ulriken. Prekvalifisering og kontrahering for bygging av Ulriken tunnel skal igangsettes februar/mars 2013.» Sjå: Jernbaneverket skriv om TBM: 4

5 «Bruk av TBM som drivemetode, antas i Norge å være knyttet til de lengste tunnelene samt der det er vanskelige at komstforhold til eventuelle tverrslag.» Jernbaneverket har laga ei eiga nettside med spørsmål og svar knytt til TBM versus sprenging: Sjå: Bybanen utbygging og TBM Bybanen utbygging viser til at TBM-teknologien er i utvikling og at mykje har endra seg sidan «Madam Felle» var i bruk. TBM er ikkje aktuelt for BT3, men kanskje for BT4. Årsakene til dette er: Uvisse om teknologien i høve til kostnader og framdrift i hardt fjell og store tverrsnitt. Massane frå boringa er lite brukbare i under- og overbygningar i veg- og banekonstruksjonar og vert dermed avfall som må handterast («chips»-fasong). Konvensjonell tunnelsprenging er vurdert som sikkert og kostnadseffektivt. Lang riggetid for å koma i gang. Dette passar dårleg med «bybanetempoet» med omlag 2 år per byggetrinn. Kostnadsbiletet med TBM er lite kjend, men det er grunn til å rekna med vesentlege høgare lm-prisar enn ved boring & sprenging. Hadde teknologien vore konkurransedyktig, hadde nok nokre av riksentreprenørene prøvd ut TBM. Bybanen utbygging har ikkje teke dette med i anbodsbeskrivinga. Korte tunnelar på BT3 der 2 av tunnelane i tillegg krev «cut&cover»-løysing (dvs. opna opp og laga tunnel i betong). Dette vil fordyra bruk av TBM vesentleg. Tunnelane må drivast på synk med til dels stor fare for at ein vert plaga med overvatn. Det er ukjend for Bybanen utbygging korleis dette påverkar TBM-konseptet. Det kan vera aktuelt for BT4 om ein vel ei tunnelløysing med lange tunnelar utan for krapp kurvatur. Truleg har TBM-konseptet framleis begrensingar i høve til å bora i kurvar (Madam Felle klarte ikkje krappare kurvar enn radius omlag 600 meter). Ruth Grung viste til at fylkeskommunen har bede om utsett høyringsfrist til mai 2013 for «Hardangerfjordforskrifta». Ho gjorde merksam på at Regjeringa ønskjer å ha dette med i revidert budsjett, og bad difor om at forskrifta vert behandla tidlegare i fylkeskommunen. Fylkesordføraren svarte at høyringa vil verte behandla i fylkesutvalet i mars dersom det er mogleg. Torill Selsvold Nyborg viste til sitt oversendingsforslag i fylkesutvalet sitt møte om ei fråsegn mot utslepp av radioaktivt spelvatn i Fensfjorden, og etterspurde status. Fylkesordføraren svarte at brev vil verte sendt denne veka. 5

6 MELDINGAR Periode: 01. februar februar 2013 Nr. Arkivsak Referatsakstittel 31/ Svar på søknad om statlig medvirkning til fornyingsprosjektet for Grieghallen 32/ Referat fra AU / Svar på oversendingsforslag om prioritering av bedrifter som tek samfunnsansvar ved å ta inn lærlingar ved innkjøp frå Hordaland fylkeskommune I samband med melding 33/12 sette Ruth Grung på vegner av A fram slikt oversendingsforslag: «Fylkesutvalget ber om at saken blir vurdert på nytt, med en positiv innstilling om å utvide kravet til å ha aktive lærlinger og ikke bare være godkjent lærebedrift eller medlem av et opplæringskontor. HFK må være tydelig i forhold til bedriftene sitt samfunnsansvar.» Grung sitt forslag vart samrøystes vedteke oversendt til fylkesrådmannen. 34/ FTR nominerer kandidatar til Samferdselsdepartementets trafikksikringspris 35/ Treng eit nasjonalt forlik for Bergensbanen 36/ E 39 Svegatjørn - Rådal - fylkeskommunal forskottering 37/ Evalueringa av tiltaket om gratis hallbruk for lag og organisasjonar i fylkeskommunale bygg/vidaregåande skular. I samband med melding 37/12 sette Ruth Grung på vegner av A fram slikt oversendingsforslag: «Ber om oversikt over antall brukere og hva midlene har gått til.» Grung sitt forslag vart samrøystes vedteke oversendt til fylkesrådmannen. 38/ Prioritering av fleire læreplassar i kommunal sektor 39/ Ferjefri E 39 Hovedrapporten 40/ Selskapskontroll av Bybanen AS - Oppfølging av vedtak 41/ Oversikt over større saker til politisk behandling våren / Svar på oversendingsforslag om organisering av ungdomsarbeid og ansvar for all sakshand-saming av tilskot til barne- og ungdomsarbeid. 43/ Strateginotat for rekruttering til leiarstillingar - status pr 18. februar / Vedtak/innstilling i opplærings- helse - sak 18/2013 "Nedlegging av Eidfjord tannklinikk" 45/ Status for spørsmål/oversendingsforslag i fylkesutvalet pr februar

7 SAKNR. 34/13 GODKJENNING AV MØTEBOK - FYLKESUTVALET Benthe Bondhus påpeikte at følgjande følgjande mangla i sak 26/13: Jostein Ljones møtte for Benthe Bondhus i den aktuelle delen av møtet. Han gjekk frå som ugild fordi han er styremedlem i bompengeselskap, jf. forvaltningslova 6, 1. ledd e. Benthe Bondhus møtte i saka. Behandling av sak 34/13: Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke. Møteboka frå fylkesutvalet vert godkjent. 35/13 SKOLEBRUKSPLAN FOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE DEL 2; SKOLE- OG TILBODSSTRUKTUR FOR VIDAREGÅANDE OPPLÆRING I HORDALAND FYLKE Ruth Grung sette fram slikt forslag: «Endring/tilleggsforslag: 2a. Arna vgs og Garnes tillegg: Vidarefører dagens TiP-tilbod og ST-tilbod (2 parallellar). Det vert oppretta ei klasse studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) i samarbeid med lokale bedrifter (Oleana, Janus) og ei klasse med idrettsfag (ID) i samarbeid med lokale idrettslag. Garnes og Arna vgs held fram til det vert bygd ein ny vidaregåande skule i Arna, gjerne samlokalisert med ungdomsskule. 2c:Austrheim vgs tillegg: elektrofag (EL) vert auka frå 15 til 30 plassar på Vg1, det same for helse og oppvekstfag (HO) Vg1, teknikk og industriell produksjon (TIP) aukar frå 15 til 45 plassar ogvg2 Industriteknologi aukar frå 15 til 30 og studiespesialiserande (ST) med to klassar per trinn. 2d: Knarvik vgs tillegg: SS-tilbodet vert oppretthalde med Vg2transport og logistikk. TO-tilbodet vert det same som i dag (60) og TAF vert utvida i samarbeid med næringslivet. 2e. Tertnes vgs alternativ til innstillinga sitt forslag om ny vurdering av toppidrett når Amalie Skram vert opna: Tilbodet om studiespesialiserande med toppidrett vert vidareført, med unntak av toppidrett symjing som vert starta opp på Amalie Skram vgs. Idrettsanlegga må vurderast i samarbeid med Bergen kommune. 2f.a: U. Pihl vgs og Åsane vgs endring: Den nye skolen må planleggjast for 1200 elevar for å møte befolkningsveksten i Åsane. 2f.b: Fylkestinget vil vurdere erfaringane frå Steinkjer før ein tar stilling til fysisk lokalisering av fengselsundervisninga/innslusingsavdelinga. Kapasiteten i idrettsanlegg må løysast i samarbeid med Bergen kommune. 3a. Bergen Maritime tillegg: Skulen skal også vidareføre det etablerte tekniske fagskoletilbodet. Eigedomsavdelinga må undersøke om skolen sine arealbehov skal løysast ved leige eller kjøp av areal i naboeigedom. Dersom det ikkje er mogleg, må det vurderast tilbygg. 7

8 3b. For Årstad - tillegg: BA-KEM tilbodet vert vidareført til det er etablert alternative tilbod i Bergen. Samla elevtal på Årstad kan då verte i underkant av 1200 elevar. 4. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skole- og tilbodsstruktur i region Stor- Bergen Sør: 4a. Alternativ: Fana gymnas vert vidareført. Det vert planlagt nybygg for å gi plass til heis, auditorium, kantine med moglegheit for framtidig ei auke av ST-tilbodet. 4b. Langhaugen alternativ: Skolen vert utvida for auke ST-kapasitet på sikt, men det trengs å byggje ny konsertsal og fleire øvingsrom no. Det vert også vurdert å byggje nye gymsalar. 4i.a: Fusa vgs - tillegg: Restaurant og Matfag (RM) ved skolen vert vidareført. 5b. Laksevåg vgs tillegg: Studiespesialiserande (ST) vert vidareført. 5c. Olsvikåsen vgs endring: Studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) og innføringskurs for minoritetsspråklege. TO-tilbodet vert vidareført. 5e. Sotra vgs tillegg: Det vert oppretta innføringskurs for minoritetsspråklege og PÅ for dei som tek fagbrev. Skulen vert dimensjonert for 1200 elevar. 6a. Alternativ: Austevoll vgs vert vidareført som i dag. Det gjeld også fagskoletilbodet. 6b og c. Bømlo - tillegg: TO-tilbodet og tilbodet til minoritetsspråklege vert vidareført. I samarbeid med lokalt næringsliv vert det oppretta et tilbod i naturbruk (blå) og akvakultur fordjuping i fiskeforedling, samt Vg1 industriteknologi. 6d. Fitjar vgs - tillegg: Frisørfag vert overført frå Stord vgs. e. Stord vgs held fram som ein eining. Fylkestinget ser det som pedagogisk utfordrande å få til ei god samlokalisering så lenge skolen er fysisk delt og med ein sterkt trafikkert veg som skil gamle gymnas og yrkesskole. Ein ber difor om ei sak som ser på moglegheit til sal av Vabakkjen for å finansiere nye framtidsretta tilbygg til den delen av skolen som er lokalisert på Saghaugen. ST-FO vert oppretta på nytt. h. Etne vgs - tillegg: Idrettsfag (ID) vert vidareført som tilbod ved skolen. 7a. Norheimsund vgs og Øystese gymnas - endring: Fagtilboda vil halde fram på same lokalisering som i dag inntil den nye skolen vert samlokalisert i nytt bygg. Vg2 lette kjøretøy vert vidareført i Kvam. 7b. Odda vgs - endring: - Vg2 barne og ungdomsarbeidar vert erstatta med Vg2 helsefagarbeidar. - Talet på plassar på teknikk og industriell produksjon (TIP) vert auka frå 15 til 30 for å sikre nok rekruttering til dei to klassane på Vg2 (kjemiprosess og ind.tek.) - Idrettsfag (ID) vert vidareført. - Skolen utgreier moglegheit for å gi eit tilbod i BA-fag med vekslingsmodellen. - Det vert sett i gang ein moglegheitsstudie på alternative bruk av dei ledige areala. Det er ønskjeleg å skape eit kompetansemiljø i tilknyting til den vidaregåande skolen som styrkjer Odda som regionsenter. Skolen greier ut moglegheita for å gi eit tilbod i BA-fag med vekslingsmodellen. 11. Fylkestinget vidarefører dei fagskulane som er knytte til vidaregåande skolar. Det styrkjar dei lokale læringsmiljøa, gir næringslivet god tilgang på kompetanse og byggjer opp under 8

9 dei vidaregåande skolane som regionale kompetansesenter. Det vert vurdert nye lokale for Bergen tekniske fagskole. 12. Fylkestinget ber om at det vert utarbeidd ein grundig analyse for dimensjonering av klassar og lokalisering som tek omsyn til talet på lærekontraktar og verksemdene sine forpliktingar til å auke talet på lærlingar når vi skal handsame skoletilbodet for skoleåret Målet er å få flest mogleg ungdommar vidare i arbeid, hindre fråfall, auke verdiskapinga og betre bruken av offentlege ressursar.» Torill Selsvold Nyborg sette fram slikt forslag: «Fylkestinget vedtek innstillinga frå opplærings- og helseutvalet med følgjande endringar: Alternativt punkt: 2 c: Austrheim vgs vert oppretthalden med BA og RM i tillegg til innstillinga. Dette vil styrkja skulen si vidare utvikling. Det er ei målsetjing å ha langsiktig avtale om skuleplassar mellom Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommunar. 5 e: Sotra vgs, tillegg: Det vert oppretta innføringskurs for minoritetsspråklige og PÅ for dei som tek fagbrev. Skulen vert dimensjonert for 1200 elevar. Alternativt punkt: 6 i: Kvinnherad vgs vert vidareført med RM, PÅ, SS pga. lang reiseveg for dei fleste elevane. TAF-linje vert oppretta i samarbeid med næringsliv og kommune, etter tidlegare elevtal. 6 h: Innstillinga: + ID. 7 a: Ta ut «Norheimsund vgs og Øystese gymnas vert slått saman til ein skule, lokalisert i Norheimsund.» Resten som innstillinga. 7 b: Odda vgs: Som innstillinga + TIP-line og ID-line. Tillegg: 4i.a Fusa vgs: Restaurant og Matfag (RM) ved skolen vert vidareført. 6 a. Alternativ: Austevoll vgs vert vidareført som i dag. Det gjeld også fagskoletilbodet. 6 e. Stord vgs held fram som ei eining. Fylkestinget ser det som pedagogisk utfordrande å få til ei god samlokalisering så lenge skolen er fysisk delt og med ein sterkt trafikkert vei som skil gamle gymnas og yrkesskole. Ein ber difor om ei sak som ser på moglegheit til sal av Vabakkjen for å finansiere nye framtidsretta tilbygg til den delen av skolen som er lokalisert på Saghaugen. ST-FO vert oppretta på nytt. Nytt punkt: I tillegg skal fylkeskommunen sikra at dei firma som får dei ulike anboda skal plikta seg til å ta inn lærlingar på alle nybygg og ombyggingsprosjekt.» Terje Søviknes sette på vegner av Frp, H og V fram slikt forslag: «Endringar i tillegg til innstillinga frå opplærings- og helseutvalet: Punkt 3 b: KEM-tilbodet vert utvida dersom søkjartalet er tilstrekkeleg. Punkt 6 a: Austevoll vgs vert vidareført med same fagtilbod som i dag. Dette inneber at utdanningsprogramma naturbruk (NA), teknikk og industriell produksjon (TIP), helse- og 9

10 oppvekstfag (HO), elektrofag (EL), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skulen vert vidareført med uendra kapasitet. Punkt 6 c: Fagtilbodet og dimensjoneringa ved Rubbestadnes vgs vert som vist i saksutgreiinga med tillegg av ST og VG2 TIP. Dette inneber at utdanningsprogramma elektrofag (EL) og teknikk og industriell produksjon (TIP) vert vidareført. EL får auka kapasitet. Helse- og oppvekstfag (HO) og innføringskurs for minoritetsspråklege vert og overført frå Bømlo vgs. «Blåbygget» og internatbygget vert fasa ut og erstatta med eit nytt og betre tilrettelagt bygg som tek høgde for utvida elevtal og kapasitetsauke. Punkt 7 a: VG2 kjøretøy vert og vidareført. Punkt 7 b: TIP vert dimensjonert etter søkjartal. VG2 barne- og ungdomsarbeidarfag skal vere VG2 helsearbeidarfag. Nytt tilleggspunkt: Ved oppretthalding av studiespesialiserande (ST) ved Fana gymnas, Laksevåg vgs og Arna vgs, må kapasiteten justerast ned tilsvarande på dei skulane som var foreslått med auka kapasitet i fylkesrådmannen sitt opprinnelege forslag. Nytt tilleggspunkt: Fram mot fylkestinget ber ein om at fylkesrådmannen legg fram ei oversikt med dei økonomiske konsekvensane av innstillinga frå fylkesutvalet.» Benthe Bondhus sette fram slikt forslag: «4b. Tilbodet om ST på Langhaugen vgs. vert justert, jfr. at Fana gymnas vert oppretthalden. Dei andre endringane inkl. utbygging ved Langhaugen vert gjort i samsvar med saksutgreiinga. 4g/h Tillegg: Dei skal startast opp ein prosess med tanke på samlokalisering av dei to skulane i ein kombinert skule. 4i. Fusa vgs vert vidareført med tilboda HO, NA, TIP, ST-FO, RM, TO, TAF HO, NA og TIP Behov for arealutviding skal utgreiast. 5e. Sotra vgs vert samlokalisert sentralt på Sotra med utdanningsprogramma BA, DH, EL, HO, ID, RM, TIP, ST, ST-FO, SS, PÅ og TO. HO, TIP og ST får auka kapasitet. 6a. Austevoll vgs vert vidareført med same utdanningstilbod som i dag. Skulen skal òg ha fagskuletilbod. 6a/b. Rubbestadnes vgs og Bømlo vgs vert samlokalisert. Utdanningsprogramma vert dei same som dei to skulane har i dag. SS vert auka. 6d. Fitjar vgs vert vidareført med utdanningsprogramma DH, HO og RM. VG2 Frisør vert flytta frå Stord vgs til Fitjar. 6e. Stord vgs vert vidareført på ein lokalitet med utdanningsprogramma ID, MDD, ST, PÅ, TO, innføring, EL, HO, MK, TIP og Lærlingskole. VG2 frisør vert flytta til Fitjarvgs. SS vert flytta til Bømlo vgs. Skulen vertombygd/rehabilitert. Skulen skal òg administrera det regionale VOsenteret. 6h. Etne vgs vert vidareført med utdanningsprogramma DH, MK og TIP med uforandra kapasitet. Tilbod med ID skal samordnast med Ølen vgs i Rogaland. 6i. Kvinnherad vgs vert vidareført med utdanningsprogramma BA, El, HO, TIP, ST, TO, innføringsklasse og RM. PÅ vert vidareført, men elevar med fagbrev skal ha fyrsteprioritert. 10

11 7a Endring: Fagtilboda vil halda fram på same lokalisering som i dag inntil den nye skulen vert samlokalisert. 7b Idrettsfag vert vidareført og utvikla. Ein må vurdera korleis ein skal disponera tilgjengelege areal. 7e. Hjeltnes vgs vert vidareført og skal vidareutviklast med vidaregåande tilbod og fagskuletilbod. Utdanningstilbodet vert DH og NA. Skulen får ny planteskule/hagesenter.» Aud Karin Oen sette fram slikt forslag: 1. «Overordna prinsipp for planen: - Den vidaregåande skulen i Hordaland skal vera eigd og driven av Hordaland fylkeskommune. - Den vidaregåande skulen skal vera gratis for alle. Dersom elevar skal bu på hybel, vil dette bli ei ekstrautgift som ikkje alle foreldre /elevar har råd til. Dette kan føre til at elevar vert hindra i å ta den utdanninga dei ønskjer. Elevar som bur på hybel mister oppfølging frå foreldra i skulekvardagen. - Ingen skal måtte bu på hybel for å gå på vidaregåande skule. I distrikta må tilrettelagt opplæring, innføringsklassar og vaksenopplæring ikkje verte konsentrert til færre skular enn i dag. Innføringsklassar for minoritetsspråklege må vere i skulemiljøet dei minoritetsspråklege skal inn i, for å gjere integreringa av elevane lettare. Leigemarknaden for bustader er vanskeleg. - Fråfallet i vidaregåande skule må reduserast. Å redusera fråfallet er god økonomi. Fråfallet kostar samfunnet mellom 5 og 10 milliardar pr. årskull på landsbasis. På same vis som innan helsesektoren må ein snu utviklinga frå reparasjon til førebygging. Å sikra at elevar fullfører vidaregåande skule er eit av det mest samfunnsøkonomiske tiltaket ein kan gjera. - Alle elevar skal ha rett til eit godt arbeidsmiljø fysisk og psykisk. Bygningane skal vera universelt utforma og ha eit godt inneklima og utemiljø. Skulegongen skal ikkje vera prega av mobbing eller seksuell trakassering. - Alle elvar skal ha rett til å gå på nærskulen sin. Bustadadresse og interesse skal vera viktigaste kriterium for inntak, ikkje karakterar. Karakterstyrt inntak fører til at ein må skyssa elevar som ikkje har gode nok karakter til å koma inn på nærskulen sin. - Klima- og miljøperspektivet må ivaretakast i planen. Ein sentralisert skulestruktur fører til meir reising i rushtida. Samling av tilbod i Bergen sentrum vil auka trykket i ein allereie pressa bykjerne. Det ligg an til overkapasitet og sentralisering av tilbod i sentrum. Dette og fordi alle dei private tilboda er der i tillegg til dei offentlege. - Elevar som treng spesialundervisning skal få undervisning på nærskulen sin. Dei må integrerast nærmiljøet sitt og ikkje samlast i store institusjonsliknande spesialskular. Det er særs viktig at denne elevgruppa ikkje får for lang reisetid og må bu vekke frå heimen. - Vaksenopplæringa og fagopplæringa må vera desentralisert. Tilbodet må vera der behovet og næringslivet er. Det må vera mogleg å etterutdanna seg samstundes som ein går i arbeid. Det er svært viktig for rekruttering av kvalifisert arbeidskraft til næringslivet i distrikta at dei vidaregåande skulane får halde fram med same 11

12 breidda i utdanningsprogramma som i dag. Dette aukar også sjansen for at elevane vil bli buande i heimekommunen sin i framtida. - Fire parallellar må ikkje vera eit krav i distrikta. Her må ein bruka andre kriterium, ikkje minst med tanke på å rekruttera til eit framtidsretta næringsliv som i stor grad er lokalisert utanfor Bergen. Dersom lærlingane forlet distrikta kan det vera vanskeleg å få dei attende. - Reduksjonen i talet på vidaregåande skular i Hordaland må først og fremst gjerast i sentrale strok der dette minst mogeleg skaper avstandar/vanskar for elevar og tilsette. Hordaland SV vil i all hovudsak støtta ein skulebruksplan som ei blanding av dagens alternativ 0, og alternativ 1. Alternativet har ein distriktsprofil ved at dei fleste kommunane/bydelane som har eit vidaregåande skuletilbod i dag, ikkje misser tilbodet: Følgjande skular kan leggjast ned/verte slått saman: Bjørgvin vgs (tilboda flytta til Amalie Skram vgs og Årstad vgs) Bergen handelsgymnasium (tilboda flytta til Amalie Skram vgs og Årstad vgs) Bergen tekniske fagskule sitt VO-tilbud (TO i Margaretastredet) vert overført til Amalie Skram vgs Lønborg vgs vert overført til Åsane vgs Tanks vgs vert overført til Amalie Skram vgs dei 5 skulane på Voss vert samla på Nye Voss vgs og Nye Voss gymnas. Følgjande skular vert oppretthaldne: Austrheim vgs Hjeltnes vgs Følgjande skular kan ein i framtida slå saman: Norheimsund og Øystese Bømlo og Rubbestadneset Dersom ein finn det teneleg på sikt kan desse skulane verta slått saman. Det må då visast ein heilt klar pedagogisk og økonomisk vinst i dette. Ny regionskule på Sotra. Skulebruksplanen legg opptil for få elevplassar vest om brua i høve til det reelle og framskrive elevtalet. Ut frå argumentasjon og kriterium i skulebruksplanen burde denne også munna ut i framlegg om reduksjon til ein ny skule på Sotra. Samlokalisering, miljøomsyn og eit heilskapeleg tilbod til dei unge i ein stor og veksande region er hovudargumenta. 2. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skule- og tilbodsstruktur i region Stor- Bergen Nord: a Arna og Garnes vgs vert slått saman og samlokalisert i Arna vgs sine lokale. Som innstillinga. b Osterøy vgs Med bakgrunn i behov i befolkninga og lang reiseveg, er det viktig å oppretthalda skulen med eit breitt utdanningstilbod med eit balansert læringsmiljø både for gutar og jenter. VG1 Design og handverk (DH), VG1 Helse og oppvekst(ho) og VG2 Barne og ungdomsarbeidar (BUA) vert oppretthalden. c Austrheim vgs Skulen vert ikkje lagt ned, og må rustast opp og dimensjonerast for to klassar på alle linjer. Skulen gjev utdanning kommunar og lokalt næringsliv etterspør. Elevar skal kunna bu 12

13 heime, særleg vil elevar på Fedje få eit dårleg tilbod om skulen vert lagt ned. Ein må og ta vare på og utvikla samarbeidet ein har med Sogn og Fjordane. d Knarvik vgs VG2 elenergi, service og samferdsel og vaksenopplæring vert oppretthalden. Skulen må sjåast på som ein regionskule i nord og ikkje som ein del av Stor- Bergen. e Tertnes vgs vert vidareført som vist i saksutgreiinga. f U. Phil og Åsane vert slått saman og samlokalisert i nytt skulebygg, ST flytta til Tertnes vgs. 3. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skule- og tilbodsstruktur i region Stor- Bergen Sentrum: a Bergen Maritime vgs vert vidareført med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. b Årstad vgs som instillinga. Tillegg BA- KEM tilbodet vert vidareført til det er etablert fullgode alternativ i Bergensregionen. 4. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skule- og tilbodsstruktur i region Stor- Bergen Sør: a Fana gymnas vert vidareført. Ny vurdering skal gjerast i b Langhaugen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Resten som innstillinga. c Nordahl Grieg vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Som knutepunktskule for høyrselshemma må skulen ha eit breitt tilbod. d Sandsli vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. e Slåtthaug vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. f Stend vgs vert vidareført. Som innstillinga. g Os gymnas vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. h Os vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Særleg på Os vgs er det store utfordringar med skulelokala, med dagens situasjon, så det vert rettast å framskunda opprusting av den skulen. Landslinetilboda på Os vgs i transportfag og anleggsmaskiner er veletablerte, og medfinansierte av departementet, og SV støttar ideen om at finansielt tunge opplæringstilbod skal gjevast lokalt i nært samarbeid med fagmiljøa og staten. Dette må takast omsyn til når ein dimensjonerer både tilbod og lokale på Os vidaregåande skule. I a Fusa vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Som innstillinga. I tillegg vert restaurant og matfag (RM) oppretthalden, for å sikra slikt fagtilbod også i midtre/indre delar av fylket. 5. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skule- og tilbodsstruktur i region Stor- Bergen Vest: a Fyllingsdalen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i 13

14 saksutgreiinga. TO-tilbodet vert oppretthalden. b Laksevåg vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Tillegg: ST vert vidareført. c Olsvikåsen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. d Askøy vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. e Det vert bygd ein ny regionskule på Sotra. Til det er ein realitet vert fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Tillegg: Service og samferdsel (SS) og påbygg (PÅ) vert lagt ikkje lagt ned. I tillegg vert det oppretta Innføringskurs for minoritetsspråklege. Sund vert samlokalisert i ny skule. Berre ca. 60 av dei 350 elevane i Sund er frå Sund kommune. Resten vert frakta til skulen frå andre kommunar. Til samanlikning er det langt fleire elevar som vert frakta frå Sund kommune til Bildøy. Alle desse løysingane er lite miljømessig forsvarlege over tid. Bygget kan eventuelt nyttast til anna offentleg føremål. Det bur i dag omlag menneske på vestsida av Sotrabrua. Det er forventa ein sterk folkeauke. Dersom ein reknar at alle dei aktuelle ungdommane i regionen vil gå på vgl og vg2 og at ca. halvparten vil gå på vg3, tilsvarar dette ca elevar i vidaregåande skule i dag. Sotra vgs har vel 900 elevar. Med andre ord er der mange som pendlar og sit i køar over Sotrasambandet kvar dag. Utanom dette er det utstrekt bussing til avdelinga i Sund. 6. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skule- og tilbodsstruktur i region Sunnhordland: a Alle utdanningsprogramma og Austevoll maritime fagskule skal halda fram som i dag. Austevoll er ei øygruppe og nedlegging av tilbod vil føra til meir pendling og hybeltilvere. Det er ønskjeleg med utdanning i helsefag ved skulen. Skuletilbodet innafor maritime fag i Austevoll må vidareførast og byggjast ut i samsvar med stendig aukande krav til kompetanse. b Elevane på Bømlo skal ha eit tilbod i kommunen og ikkje flyttast til Stord. Utdanningsprogramma ved begge skulane skal halda fram som i dag. På sikt kan ein slå saman Bømlo vgs og Rubbestadneset vgs om ein finn det pedagogisk og økonomisk teneleg. c Fitjar vgs vert vidareført som i dag med same fagtilbod og dimensjonering. d Stord vgs og Stord tekniske fagskule skal halda fram som i dag skule er ikkje aktuelt på Stord, fordi skulen ville bli altfor stor. Det er ikkje rom for å utvide elevtalet ved Stord vgs. e Etne vgs Alle utdanningsprogramma skal halda fram som i dag. Utdanningsprogram for idrettsfag må førast vidare, og elevar ved skulen må få høve til å ta 3. år, påbygg til generell studiekompetanse f Kvinnherad vgs. Alle utdanningsprogramma skal halda fram som i dag. Det er svært viktig at skulen får behalde påbyggingsåret. Påbyggingsåret gjev betre ressursutnytting av programfaga ved KVV og medverkar til å oppretthalda breidde i programfagtilbodet for elevar på VG2 og VG3 studieførebuande. I Kvinnherad kommune vel 69 prosent av elevane ei yrkesfagleg studieretning mot 54 prosent på nasjonalt plan. Dette har samanheng med at kommunen er ein typisk industrikommune. For mange elevar vil påbygg vera ein naturleg retning å gå etter dei to åra på yrkesfag. Service og samferdsle har klasse med tilrettelagt 14

15 opplæring i tillegg til ordinær klasse. Dette tilbodet må halda fram. Restaurant- og matfag, innføringskurs for minoritetsspråklege skal halda fram. KVV bør få ei linje med formgjeving/kunst/kultur/dans/drama. 7. Fylkestinget vedtek følgjande vedkomande skule- og tilbodsstruktur i region Voss og Hardanger: a Nordheimsund vgs Tilbodet om opplæring i yrkesfaga i Kvam må halda fram. Det bør planleggjast eit nytt bygg for vidaregåande opplæring i Kvam. Eit kompetansesenter som må vera sentrumsnært og innehalda eit breitt opplæringstilbod med både studiespesialiserande og yrkesfag, samt klassar for arbeidslivstrening, minoritetsspråklege, teoriopplæring for lærlingar, vaksenopplæring og fagopplæring. Bygget kan truleg dimensjonerast til 450 elevar. Elkem Bjølvefossen rekrutterer tilsette med yrkesretta fagutdanning (byggfag, tip og elektrofag) frå Norheimsund vgs. Det er viktig for bedrifta å sikra rekrutteringa også i framtida. b Øystese gymnas. Alle utdanningsprogramma skal halda fram som i dag. Norheimsund vidaregåande skule og Øystese gymnas kan i framtida bli slått saman til ein vidaregåande skule om ein finn det pedagogisk og økonomisk teneleg. VG3 Påbygg, arbeidslivstreningsklassen og klasse for minoritetsspråklege elevar skal ikkje leggjast ned. Elevane i minoritetsspråklege klasse vil få problem om dei må pendla til Voss eller Bergen. Fleire av dei har born som skal leverast i barnehage og på skule. c Odda vgs Utdanningsprogramma skal halde fram som i dag. Det er ingen vidaregåande skule utanom Odda vidaregåande skule som ligg nærare enn 1 time i reisetid frå Odda. Dei som bur i Røldal (i Odda kommune) har allereie 45 minutt å reise ned til skulen. Store verksemder har planar om utviding og legg stor vekt på tilgang til kompetanse når dei skal vurdere vidare drift i eit lokalsamfunn. Å halda på kompetanse innanfor Elektrofag, Kjemiprosess og Industriteknologi er difor avgjerande for Odda si framtid. d Nye Voss vgs vert etablert med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), naturbruk (NA), restaurant og matfag (RM), teknikk og industriell produksjon (TIP) og TOtilbod vert samla på Nye Voss vgs. Skulen vil og ha tilbod for lærlingar med full opplæring i bedrift (lærlingskole). Skulen vert samlokalisert på Skulestadmo. Skuleanlegget på Skulestadmo vert utvida og rehabilitert. Før skulen er fullt utbygd vil BA og TIP halda fram med undervisning på Bryn. Deretter kan lokala på Bryn fristillast. Utbygginga på Nye Voss vgs må skje samanhengande slik at samlokalisering skjer innan e Fagtilbod og dimensjonering på Nye Voss gymnas vert som vedteken i sak 72/12, men innføringskurs for minoritetsspråklege vert dimensjonert ned til 20 elevar, då tilboda og vert oppretthalde i Kvam og Odda. Skulen vert utbygd og rehabilitert som planlagt. f Hjeltnes vgs vert oppretthalden som eiga eining til 2016, jfr. pkt. 6c. HFK set i gang eit prosjekt/mogelegheitsstudie med føremål å etablere nye utdanningsprogram og anna berekraftig aktivitet på Hjeltnes vgs, og tek kontakt med Ulvik herad og dei ulike næringslivsorganisasjonane for samarbeid. 8. Fylkestinget vedtek at vaksenopplæringa og fagopplæringa må vera desentralisert. Tilbodet må vera der behovet og næringslivet er. Det må vera mogleg å etterutdanna seg samstundes som ein går i arbeid. Det er svært viktig for rekruttering av kvalifisert arbeidskraft til næringslivet i distrikta at dei vidaregåande skulane får halde fram med same breidda i utdanningsprogramma som i dag. Dette aukar også sjansen for at elevane vil bli buande i heimekommunen sin i framtida. 15

16 9. Fylkestinget vedtek at forsøk med produksjonsskule etter dansk modell skal utgreiast med tanke på oppstart hausten I første omgang blir Laksevåg vurdert som produksjonsskuletilbod. 10. Dokumentet «Pedagogikk og arkitektur» (HFK 2003 rev. 2009) skal leggjast til grunn for alle nybygg- og ombyggingsprosjekt på vidaregåande skular i Hordaland fylkeskommune. Dokumentet skal fortløpande oppdaterast av fylkeskommunen, m.a. med nyare referansar og erfaringar/eksempel frå vellukka utbyggingsprosjekt. I tillegg skal fylkeskommunen sjå til at firma som får dei ulike anboda skal plikta seg til å ta inn lærlingar på alle nybygg og i ombyggingsprosjekta. 11. Tilbodet skal vera som no. Fylkestinget støttar ikkje utspelet om å samla fagskulen sentralt i «3 robuste fagmiljø» og meiner fylkeskommunen ikkje skal privatisera ansvaret sitt for fagskulen. Hordaland fagskule har siste 10-året bygd ut eit framtidsretta og godt fagskuletilbod heimla i Fylkesplanen og Regional planstrategi, som ein del av HFK sitt arbeid med regional utvikling: «Dei vidaregåande skolane, med til dømes fagutdanningane, er viktige ressurssenter for lokal utvikling. Vi må fremje eit lærande samfunn ved å gjere utdanning og læring til ein tydeleg integrert dimensjon i all samfunnsutvikling.» (F.planen). Fagskuleutdanninga skal gjevast innanfor prioriterte samfunnsområde (Fagskulelova 1a), og fagskulane er og kan i enno større grad bli, ein viktig reiskap for å hjelpa til med kompetanseheving i distrikta. I samarbeid med lokalt næringsliv ligg det eit stort potensiale for opplæring i fagskulane. Måten ein organiserer dette på kan bli avgjerande for både kvalitet og nytte. No er tilbodet organisert med eit felles fagskulestyre og 7 ulike tilbydarar, og at dei vidaregåande skulane kan gje fagskuletilbod, styrkjer både fagmiljøet og rekrutteringa til dei ulike yrka. Nokre fulltidsstudium kan gjevast i "Utdanningsbyen Bergen", men fleire utdanningar treng nære relasjonar til praksisfeltet og aktuelle næringar. Fylkeskommunen må også i framtida gje tilbod for fagarbeidarar der dei bur, slik at dei lettare kan kombinera arbeid og studiar. 12. Strukturendringane i pkt. 2-8 skal gjennomførast så raskt som mogeleg. Dette vil seie så snart det er tilstrekkeleg kapasitet på skulane som skal overta tilboda. Det er likevel eit grunnleggjande prinsipp at elevane må vere sikra tilfredsstillande lokale før endringar i skule- og tilbodsstruktur vert gjennomført. Der det er behov for investeringar og bygningsmessige tiltak vert strukturendringane gjennomførte når byggeprosjekta er ferdige. Konkret tidspunkt for gjennomføring av tiltak vert fastlagt gjennom i investeringsbudsjett, økonomiplan og i den årlege klasseordninga. Eigedomsseksjonen vil utgreia framtidig bruk av skular som vert lagde ned. I utgangspunktet skal eigedomane seljast når fylkeskommunen ikkje lenger ser nytte i dei. 13. Fylkestinget sluttar seg til den skisserte utbyggingsrekkjefølgja/periodiseringa av tilrådde investeringsprosjekt. Tabellen i kapittel 13 i saksutgreiinga vert lagt til grunn for komande investeringsbudsjett og økonomiplanar med dei justeringane som følgjer av pkt Y-nemnda sitt forslag til vedtak frå møtet følgje skule. Fylkestinget ser at ei slik løysing kan vera mogeleg for somme område, særleg i distrikta, dersom dette kan hindra at tilbod vert lagt ned/flytta.» 16

17 Røysting Oen sitt forslag fekk 1 røyst (SV) og fall. Bondhus sitt forslag fekk 1 røyst (Sp) og fall. Nyborg sitt forslag fekk 1 røyst (KrF) og fall. Grung sitt forslag fekk 5 røyster (A, SP) og fall. Søviknes sitt forslag vart vedteke mot 7 røyster (A, Sp, SV, KrF). INNSTILLING TIL FYLKESTINGET 1. Fylkestinget vedtek ny skulebruksplan for å sikre ein framtidsretta og høveleg skulestruktur. Det overordna målet for planen er å sikre alle elevar eit best mogleg tilbod. Andre overordna mål: Auke gjennomføringsgraden i den vidaregåande opplæringa til 80 %. Sikre ein desentralisert skulestruktur i Hordaland. Dimensjonere fagtilbodet betre, slik at det er meir i samsvar med næringslivets behov. Sikre alle ungdomar i fylket, uavhengig av om dei bur i distriktet eller i byen, ein reell valmoglegheit, med breidde i tilbodet. Sikre at så mange som mogleg får bu heime det første året dei går på vidaregåande skule. Styrkje og vidareutvikle læringsmiljøa. Vidareutvikle vaksenopplæringstilbodet. 2. Fylkestinget vedtek følgjande om skule- og tilbodsstruktur i region Stor-Bergen Nord: a. Arna vgs og Garnes vgs vert slått saman og samlokalisert i Arna vgs sine lokale. Fagtilbod og dimensjonering på den samanslåtte skulen vert som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), helse- og oppvekstfag (HO) og medium og kommunikasjon (MK) vert vidareført. Design og handverk (DH) og teknikk og industriell produksjon (TIP) vert lagt ned. Påbygg til generell studiekompetanse (PÅ) ved Garnes vgs vert og lagt ned. Skulen må tilretteleggjast for å kunne starte opp tilbod på MK. Arna vgs ST vert vidareført. HFK ønskjer å vurdere 8-13-skule i samband med Bergen kommune si planlagde utbygging av Seimsmyrane ungdomsskule. b. Osterøy vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skulen vert vidareført. c. Austrheim vgs vert oppretthalden, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at elektrofag (EL), helse og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP) og studiespesialiserande (ST) vert vidareført. Bygg- og anleggsteknikk (BA), restaurant og matfag (RM) og påbyggingskurs til generell studiekompetanse (PÅ) vert lagt ned. Fylkeskommunen arbeider for at Hordalandsavtalen med Sogn og Fjordane fylkeskommune vert vidareført og at Sogn og Fjordane fylkeskommune forpliktar seg til minst å dekkje ein fast årleg sum slik at den økonomiske situasjonen for skulen vert meir føreseieleg. Skulen må rehabiliterast eller få nybygg. Det skal greiast ut om 8-13-skule kan vere ei berekraftig løysing for Austrheim vgs på sikt. Fylkestinget ønskjer at skulen vurderer å etablere TAF-modell retta inn mot lokalt næringsliv og mot barne- og ungdomsarbeidarfaget. d. Knarvik vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at bygg- og anleggsteknikk (BA), design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO), påbygg (PÅ) og TO-tilbod vert vidareført. TAF-tilbod på BA, EL, HO og TIP vert og vidareført. Service og samferdsel (SS) vert lagt ned og flytta til Åsane vgs. Knarvik vgs skal samlokaliserast på Juvikstølen. 17

18 Lokala på Kvernhusmyrane må erstattast. e. Tertnes vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma studiespesialiserande (ST) og studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) vert vidareført. Tilbodet om studiespesialiserande med toppidrett vert og vidareført inntil vidare, men eventuell flytting kan vurderast når toppidrett symjing vert starta opp på Amalie Skram vgs. Design og handverk (DH) vert lagt ned og flytta til Knarvik vgs. Service og samferdsel (SS) og TOtilbodet på Tertnes vgs vert flytta til den nye vidaregåande skulen i Åsane når denne står ferdig. Tertnes vgs vert utvida for å auke kapasiteten på ST. f. U. Pihl vgs og Åsane vgs vert samlokaliserte ved U. Pihl vgs sine noverande lokale i ein ny vidaregåande skule i Åsane. Fagtilbod og dimensjonering på den nye skulen vert som vist i tabell i saksutgreiinga. Elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), idrettsfag (ID), restaurant og matfag (RM), teknikk og industriell produksjon (TIP), påbygg (PÅ), innføringskurs for minoritetsspråklege og TO-tilbod vert vidareført. Service og samferdsel (SS) vert overført frå Tertnes vgs og Knarvik vgs og samla i eitt fagmiljø på den nye skulen. ST vert lagt ned på U. Pihl vgs/åsane vgs og flytta til Tertnes vgs. HO-tilboda på Lønborg vgs vert overført til U. Pihl vgs/ Åsane vgs når denne er ferdigsstilt. Fengselsundervisninga vert organisert på same vis som før og innslusingsavdelinga held fram i lokala på Fossane som i dag. Skulen får eit stort nybygg og noko rehabilitering/ombygging/tilpassing av eksisterande areal. 3. Fylkestinget vedtek følgjande om skule- og tilbodsstruktur i region Stor-Bergen Sentrum: a. Bergen Maritime vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at skulen held fram med tilboda i elektrofag (EL) og teknikk og industriell produksjon (TIP), med auka kapasitet. Eigedomsavdelinga må undersøke om skulen sine arealbehov skal løysast ved leige eller kjøp av areal i naboeigedom. b. For Årstad vgs vert vedtak i sak 72/12 i desember ståande, med den justeringa at studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) likevel ikkje vert etablert på skulen. Fagtilbod og dimensjonering vert som vist i tabell i saksutgreiinga. I den vidare planlegginga og gjennomføringa av ombyggingsprosjektet på Årstad vgs skal ein søkje å finne plass til fleire elever på TIP og EL for om mogleg å redusere behovet for utviding på Slåtthaug vgs. Samla elevtal på Årstad kan då bli i underkant av 1200 elevar. KEM-tilbodet vert utvida dersom søkjartalet er tilstrekkeleg. 4. Fylkestinget vedtek følgjande om skule- og tilbodsstruktur i region Stor-Bergen Sør: a. Fana gymnas vert vidareført. Ny vurdering skal gjerast i b. Langhaugen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma studiespesialiserande (ST) og musikk/dans/drama (MDD) vert vidareført. Kapasiteten på ST-tilbodet vert auka til sju parallellar. Skulen får konsertsal og fleire øvingsrom. Utvidinga vert vedteken med atterhald om at eit framtidig tilbygg let seg realisere på skulen sin tomt. Utviding for auka kapasitet på ST vert utsett i tråd med punkt 4a. c. Nordahl Grieg vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma helse- og oppvekstfag (HO), medium og kommunikasjon (MK), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skulen vert vidareført. Innføringskurs for minoritetsspråklege vert flytta frå Fana gymnas til Nordahl Grieg vgs. Service og samferdsel (SS) vert flytta frå Nordahl Grieg vgs til Stend vgs. d. Sandsli vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma restaurant og matfag (RM) og 18

19 studiespesialiserande (ST) vert vidareført, med noko redusert kapasitet på RM. Skulen kan om behova melder seg, med noko ombygging, opprette fleire parallellar på ST. e. Slåtthaug vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP) og påbygg (PÅ) vert vidareført, men med auka kapasitet. Skulen vert utvida og bygd om. TO-tilbodet vert flytta til Stend vgs. I den vidare planlegginga og gjennomføringa av ombyggingsprosjektet på Årstad vgs skal ein søkje å finne plass til fleire elever på TIP og EL for om mogleg å redusere behovet for utviding på Slåtthaug vgs. f. Stend vgs vert vidareført. Dette inneber at utdanningsprogramma idrettsfag (ID), naturbruk (NA) og TO-tilbodet ved skulen vert vidareført. ID får dobla kapasitet. Skulen skal verte ein knutepunktskule for særskilt tilpassa opplæring og kapasiteten på TO-tilbodet vert auka. Skulen får også tilført service og samferdsel (SS) frå Nordahl Grieg vgs. Skulen vert rehabilitert og tilrettelagt for SS, auka ID og TO. Påbygg (PÅ) vert lagt ned og flytta til Slåtthaug vgs, men Stend vgs får opprette VG3 studieførebuande innan naturbruk. Det vert vurdert å opprette tilbod i VG2 anleggsgartnar, gjerne i kombinasjon med andre tilbod som til dømes ved Stend eller Os vgs. g. Os gymnas vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at skulen held fram med ST-tilbod, men med auka kapasitet. Fylkestinget vil at dei to skulane i Os startar ein prosess for samlokalisering for å etablere ein felles kombinert skule. h. Os vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i tabell i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), service og samferdsel (SS), teknikk og industriell produksjon (TIP) og TO-tilbodet ved skulen vert vidareført. Påbygg (PÅ) vert lagt ned og flytta til Slåtthaug vgs. Skulen får nytt areal, m.a. erstatning for gamle brakkar og ny bygghall, noko ombygging og rehabilitering. Fylkestinget vil at dei to skulane i Os startar ein prosess for samlokalisering for å etablere ein felles kombinert skule. i. a: Fusa vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at helse- og oppvekstfag (HO), naturbruk (NA), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) og TO-tilbodet ved skulen vert vidareført. Det same gjeld TAF-tilbodet på HO, NA og TIP ved skulen. Restaurant og matfag (RM) vert lagt ned. Behovet for arealutviding, som FEF-modellen viser, skal utgreiast. b: Fylkestinget ønskjer at skulen vidareutviklar akvakulturtilbodet med auka vekt på internasjonalisering. Behovet for arealutviding, som FEF-modellen viser, skal utgreiast. 5. Fylkestinget vedtek følgjande om skule- og tilbodsstruktur i region Stor-Bergen Vest: a) Fyllingsdalen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at helse- og oppvekstfag (HO), musikk, dans og drama (MDD) og studiespesialiserande (ST), TO-tilbodet og arbeidslivstreningstilbodet på bilskade og sykkelreparatør vert vidareført på skulen. Kapasiteten på ST og HO vert auka til fire parallellar, medan kapasiteten på MDD vert uforandra. Teknikk og industriell produksjon (TIP) på Fyllingsdalen vgs vert lagt ned. Skulen får litt utviding og noko ombygging. b) Laksevåg vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), medium og kommunikasjon (MK), teknikk og industriell produksjon (TIP), påbygg (PÅ) og TO- 19

20 tilbodet ved skulen vert vidareført. I tillegg får skulen tilført design og handverk (DH) frå Olsvikåsen vgs. ST-tilbodet vert vidareført. Tilbodet til elevar med full opplæring i bedrift (LS lærlingskulen) vert vidareført. Gymnasbygget vert rehabilitert og ombygd. Det er ein føresetnad at prosjekta som er oppretta innan realfag, og i samarbeid med ungdomsskulen, vert vidareførte. c) Olsvikåsen vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma helse- og oppvekstfag (HO), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skulen vert vidareført. HO får auka kapasitet. For å gje plass til dette vert design og handverk (DH) lagt ned på Olsvikåsen vgs og flytta til Laksevåg vgs. Studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO) vert og lagt ned. Påbygg (PÅ) vert lagt ned, og tilbodet i region vest vert samla på Laksevåg vgs. Innføringskurs for minoritetsspråklege vert lagt ned, og tilbodet på Bergen katedralskole vert felles for regionane sentrum og vest. d) Askøy vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Dette inneber at utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skulen vert vidareført. Kapasiteten på HO, BA, TIP og ST vert auka. Påbygg (PÅ) vert lagt ned, og tilbodet i region vest vert samla på Laksevåg vgs. Askøy vgs vert rehabilitert, bygd om og utvida. KEM-verkstad-fasilitetar vert vidareført inntil utbygginga på Årstad og Åsane er ferdig. e) Sotra vgs vert vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Skulen held fram med to avdelingar som i dag. Utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), idrettsfag (ID), restaurant og matfag (RM), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO), og TO-tilbod ved skulen vert vidareført. HO, TIP og ST får noko auka kapasitet, medan BA, EL og DH får noko redusert kapasitet. Service og samferdsel (SS) og påbygg (PÅ) vert lagt ned. Avdelinga på Bildøy vert rehabilitert og litt utvida for å få tilfredsstillande areal. På sikt vert skulen samlokalisert på Bildøy/Straume. 6. Fylkestinget vedtek følgjande om skule- og tilbodsstruktur i region Sunnhordland: a. Austevoll vgs vert vidareført med same fagtilbod som i dag. Dette inneber at utdanningsprogramma naturbruk (NA), teknikk og industriell produksjon (TIP), helse- og oppvekstfag (HO), elektrofag (EL), studiespesialiserande (ST) og TO-tilbodet ved skulen vert vidareført med uendra kapasitet. b. Bømlo vgs og Rubbestadnes vgs vert slått saman til ein skule, lokalisert til Rubbestadnes. PÅ og TO-tilbodet vert overført til Stord Saghaugen vgs. Service og samferdsel (SS) vert overført til Rubbestadnes vgs. c. Fagtilbodet og dimensjoneringa ved Rubbestadnes vgs vert som vist i saksutgreiinga med tillegg av ST og VG2 TIP. Dette inneber at utdanningsprogramma elektrofag (EL) og teknikk og industriell produksjon (TIP) vert vidareført. EL får auka kapasitet. Helse og oppvekstfag (HO) og innføringskurs for minoritetsspråklege vert og overført frå Bømlo vgs. «Blåbygget» og internatbygget vert fasa ut og erstatta med eit nytt og betre tilrettelagt bygg som tek høgde for utvida elevtal og kapasitetsauke. d. Fitjar vgs vert vidareført som i dag med same fagtilbod og dimensjonering. e. Stord vgs vert delt i to einingar, ein kombinert skule på Stord Saghaugen vgs og ein rein yrkesskule på Stord Vabakkjen vgs. Opplæringssenteret vert vidareført som ei avdeling under Stord Vabakkjen vgs. 20