HØYRINGSUTTALE TIL SKULEBRUKSPLAN HORDALAND FYLKESKOMMUNE

Transkript

1 Arkivref: 2012/ /2012 Saksh.: Mariann Jacobsen Hilt Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato Komité for oppvekst og utdanning HØYRINGSUTTALE TIL SKULEBRUKSPLAN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Framlegg til vedtak: Komiteen sluttar seg til rådmannen sitt framlegg til høyringsuttale.

2 Rådmannen, Innleiing (bakgrunn for saka) Fylkesutvalet i Hordaland vedtok 21 juni i sak 164/12 å sende Skole- og skolestruktur for framtida skolebruksplan Hordaland fylkeskommune , Skulebruksplanen HFK, på høyring. Høyringsfrist er sett til 1. oktober Skolebruksplanen er ei omfattande og systematisk gjennomgang av skule og tilbodsstruktur i Hordaland. Ein ynskjer gjennom denne å sikre gode og robuste fagmiljø som er i stand til å møte endringsbehov på kort og lang sikt. Tilrådingane går i retning av større og meir kompakte fagmiljø og har skissert 3 ulike alternative skule- og tilbodsstrukturar. Alternativ 0 har 42 skular (dagens situasjon). Gjennomsnittleg skulestorleik i 2011/12 er 411 elevar og ein må rekne dette alternativet meir som eit referansealternativ, enn eit godt strukturalternativ for framtida. Alternativ 1 har 34 skular. Gjennomsnittleg skulestorleik i 2024/25 vil bli omlag 540 elevar. I dette alternativet vert talet på skular redusert ved at fagmiljø- og fagtilbod på naboskular vert samla. Alternativet har og ein distriktsprofil ved at dei fleste kommunane/ bydelane som har eit vidaregåande skuletilbod i dag, ikkje mister tilbodet. Tilboda vert i staden samla på færre skular. Gjenverande skular får då gjerne noko færre utdanningsprogram enn før, men større læringsmiljø på dei utdanningsprogramma dei har. Nokre skular vert større enn dei er i dag, men det vert ikkje lagt opp til mange svært store skular. Alternativ 1B har 33 skular. Gjennomsnittleg skulestorleik i 2024/25 vil bli omlag 560 elevar. Alternativet 1B er likt alternativ 1 for alle regionar, med unntak for region Sunnhordland. For region Sunnhordland gjev alternativ 1B i større grad ein sentralisert/ desentralisert skule- og tilbodsstruktur, med store, solide fagmiljø på to store skular i Stord og mindre, desentraliserte fagmiljø på Kvinnherad vgs, Etne vgs og Austevoll vgs. Nøkkelgrep i alternativet er: Etablering av to nye skular på Stord. Stord vgs vert delt i Stord Vabakkjen vgs og Stord Saghaugen vgs, som skal tene dei sentrale delane av Sunnhordland. Saksutgreiing (fakta, saksopplysningar) Bakgrunn for planarbeidet er vedtak i fylkestinget desember 2010 (Sak 65/10) og mars 2011 (Sak 9/11) der administrasjonen vart beden om å gjennomgå skulestruktur og utdanningstilbod i HFK. Skolebruksplanen skal tilfredstille to overordna målsetjingar; Gje eit oversyn over viktige moment ved Hordaland Fylkeskommune sin skule og tilbodsstruktur Peike på framlegg til framtidige prioriteringar Det var eit metodisk poeng at dei faglege premissane for kva ein legg til grunn for ein god skule- og tilbodsstruktur vart arbeidd fram før ein starta konkret vurdering av den framtidige strukturen. Alternativ for framtidig skule- og tilbodsstruktur er utarbeida med grunnlag i ei kriterieliste. Kriterielista gjev føringar for kva som vert vurdert som viktig for skule- og tilbodsstrukturen og er som fylgjer: Fagtilboda og fagmiljøa bør styrkast ved at dei vert konsentrert til færre skular enn i dag Dette gjeld alle former for vidaregåande opplæring, og særskild tilrettelagt opplæring, innføringsklassar og vaksenopplæring. Skulestorleik er mellom elevar, og minst 4 parallellar på studiespesialiserande og 4 parallellar på VG1 i yrkesfag Elevar bør i mindre grad enn no byte skule etter fullført VG1 (heilskaplege utdanningsløp) Fagtilboda bør fordelast slik at naboskular og skular i same region ikkje vert konkurrentar. Dimmensjonering av fagtilboda bør samsvare med næringslivet og det offentlege sine behov i fylket og aktuell region Alle studieprogram bør vere representert i alle regionar Det kan leggast til rette for bruk av IKT-løysingar og fjernundervisning som alternativ for å kunne tilby fleire programfagtilbod, spesielt når elevtalet er lågt Det bør leggjast til rette for alternative opplæringsløp/ opplæring i bedrift 2 av 5

3 Skule- og tilbodsstrukturen skal vere føreseieleg over tid for elevar, tilsette og næringsliv/ verksemder t: Arealnorm i FEF-modell skal leggast til grunn ved kapasitetsvurderingar Samla skulekapasitet skal dimensjonerast ut frå forventa elevtalsutvikling i regionane, justert for elevane sine forventa reisemønster reisetid: Elevar på VG1 bør kunne bu heime, dei bør ikkje ha meir enn 1 time reisetid frå bustaden til skulen og det bør leggjast til rette for gode kollektivløysingar i skuleskyssen Skulestrukturen bør samsvare med regionsenterstrukturen og alle regionsentra bør ha store og breie skuletilbod Skulestrukturen bør tilpassast planlagde endringar i infrastrukturen (bybane og hovudvegar) Elevar som har kortast reisetid til tilbod i nabofylke bør få søkje dit. Det bør leggjast til rette for gode tilhøve for bortebuarar Gode eksisterande skuleareal bør utnyttast, men dersom skulane ikkje ligg rett plassert eller har lågt elevtal kan ein og vurdere å kvitte seg med anlegga Ein bør unngå å bygge mange nye dyre verkstader dersom naboskular har gode anlegg med ledig kapasitet Det bør tilstrebast at skular berre skal ha ei lokalisering (dvs: samlokalisering ved eventuell samanslåing). Ein kan likevel sjå føre seg at nokre av dei spesielle undervisningsareala kan ligge i reiseavstand til skolen Skulebygg bør eigast ikkje leigast Idrettsareal og store samlingsareal kan gjerne leigast Gode alternative skuleanlegg skal tilretteleggjast før samanslåing og nedlegging Ved nybygg, samanslåingar og nedlegging bør samfunnsøkonomiske løysingar for vidare bruk av eksisterande skoleanlegg vurderast, gjerne i samarbeid med kommunane. Nye skular skal ha, og eldre skular bør og få, god funksjonalitet med god kopling mellom pedagogikk og utforming/ arkitektur. Skuleanlegg bør vere generelle, fleksible og elastiske Alle skular skal vere universelt utforma, vere godkjent etter forskrift om miljøretta helsevern, energimerka og miljøfyrtårnsertifiserte Ny skule- og tilbodsstruktur bør redusere presset i driftsøkonomien, m.a. ved færre skolar, samling av fagtilbod, fylte klassar og betre utnytting av kapasitet på verkstader og lærekrefter Samla skuleareal skal reduserast for å redusere driftskostnadane Investeringsbehovet skal avgrensast Ved strukturendring bør og omsettingsverdi, verneverdi og -restriksjonar takast omsyn til HFK sin skulebruksplan peikar på at ein i regional planstrategi fokuserte på at dei store regionale utfordringane er tverrsektorielle. Folketalsutvikling, busetnad, næring, arealbruk, transport, klima, utdanning, kultur med meir er vevd tett saman og må vere gjennomgåande tema i all planlegging. Overgripande, tverrsektorielle planar skal gi føringar for snevrare og meir sektororienterte planar. Det er understreka at utdanningstilbodet er ein svært viktig del av samfunnsutviklinga, og at koplinga til utdannings institusjonane må vidareutviklast. Gjennomgangen har vist at dagens tilbodsstruktur med utgangspunkt i kriterielista, viser at mange av fagmiljøa og utdanningsprogramma er spreidd ut på for mange skular i høve til kva som er teneleg og ønskjeleg for fagmiljøa og kva som er økonomisk rasjonelt. I planen er det lagt fram eitt alternativ for skule- og tilbodsstrukturendring, med to variantar for region Sunnhordland, i tillegg til alternativ 0 som er eit referansealternativ. Skule- og tilbodsstrukturen vert omtalt slik ein ser for seg at den kan sjå ut i skuleåret 2024/25, med tankar fram mot Skulebruksplanen tek heile strukturen opp til vurdering, og det vil seie at og relativt nye vedtak i skule- og tilbodsstrukturen kan verte foreslått endra. Innføring av dei føreslegne endringane vil måtte skje gradvis over mange år. Endringar i elevtal og omfang av ulike fagtilbod skjer gradvis. Før skular kan leggast ned og fagtilbod flyttast eller samlast, må mottaksskulane ha tilstrekkeleg plass og god tilrettelegging. Alternativ 1 Viktige grep i dette alternativet for Sunnhordaland og Stord er som fylgjer: Utviding av Fitjar vgs og Rubbestadnes vgs. Samlokalisering av Stord vgs. Følgjande skular er føreslegne nedlagt/ slått saman: Bømlo vgs vert lagt ned og tilboda flytta til Rubbestadnes vgs og Stord vgs. 3 av 5

4 Teknikk og industriell produksjon (TIP)på Stord vgs flytta til Rubbestadneset vgs. Tilboda på Austevoll vgs, Etne vgs og Kvinnherad vgs vert vidareført. Studiespesialisering samla på Stord vgs og Kvinnherad vgs. Tilbodet på Bømlo vgs vert flytta til Stord vgs og tilbodet på Austevoll vgs vert lagt ned. Studiespesialisering med formgjeving vert ikkje tilbydd i region Sunnhordland. Stord vgs har i dag VG2 og VG3 tilbod som er under avvikling. Påbygg tilbodet samla på Fitjar vgs. Tilboda på Bømlo vgs, Stord vgs, Etne vgs og Kvinnherad vgs vert lagt ned. Kapasiteten på PÅ-tilbodet i regionen vert kraftig redusert. Særlig tilrettelegging TO tilbydd på Fitjar vgs og Stord vgs, i tillegg til eit lite tilbod på Kvinnherad vgs. Kapasiteten på Stord vgs vert auka. Tilbodet på Fitjar vgs er nytt. Dei små TO-tilboda på Austevoll vgs og Bømlo vgs vert lagt ned. Innføringskurs for minoritetsspråklege vært samla på Stord vgs. Tilboda på Bømlo vgs og Kvinnherad vgs vert lagt ned. Teoriundervisning for lærlingar vært samla på Stord vgs. Dei små tilboda på Austevoll vgs, Bømlo vgs og Fitjar vgs vert lagt ned. Vaksenopplæringa i Sunnhordland vert organisert gjennom eit felles vaksenopplæringssenter på Stord vgs avd. opplæringssenteret på Heiane. Alternativ 1B Viktige grep i dette alternativet for Stord og Sunnhordaland er som fylgjer: Etablering av to nye skular på Stord. Stord vgs vert delt i Stord Vabakkjen vgs og Stord Saghaugen vgs, desse skal tene dei sentrale delane av Sunnhordland. Konsekvensar: Rubbestandnes vgs vert lagt ned, men spesialareal for maritim TIP vil framleis verte nytta som ein del av Stord Vabakkjen vgs sine spesialiserte læringsareal. Fitjar vgs vert lagt ned og tilboda flytta til Stord Vabakkjen vgs og Stord Saghaugen vgs. TIP-tilbodet på Stord/ Rubbestadnes samla på Stord Vabakkjen vgs, men med ei avdeling spesialisert mot den maritime delen av TIP i lokalar på Rubbestadnes. Tilboda på Austevoll vgs, Etne vgs og Kvinnherad vgs vert vidareført. Studiespesialiseringstlibodet samla på Stord Saghaugen vgs og Kvinnherad vgs. Tilbodet på Bømlo vgs vert flytta til Stord Saghaugen vgs og tilbodet på Austevoll vgs vert lagt ned. Tilbod om påbygg vert samla på Stord Saghaugen vgs. Tilboda på Bømlo vgs, Fitjar vgs, Etne vgs og Kvinnherad vgs vert lagt ned. Kapasiteten på PÅ-tilbodet i regionen vert kraftig redusert. Særleg tilrettelegging (TO) vært tilbydd på Stord Saghaugen vgs (HTH og HTA) og Stord Vabakkjen vgs (HT) i tillegg til eit lite tilbod på Kvinnherad vgs. Kapasiteten på Stord Saghaugen vgs vert auka. Tilbodet på Stord Vabakkjen vgs er nytt. Dei små TO tilboda på Austevoll vgs og Bømlo vgs vert lagt ned. Innføringskurs for minoritetsspråklege samla på Stord Saghaugen vgs. Tilboda på Bømlo vgs og Kvinnherad vgs vert lagt ned. Teoriundervisning for lærlingar vært samla på Stord Vabakkjen vgs. Dei små tilboda på Austevoll vgs, Bømlo vgs og Fitjar vgs vert lagt ned. Vurdering/framlegg til høyringsuttale: Planen vert opplevd som grundig og den gir eit godt bilete av viktige moment ved Hordaland Fylkeskommune sin skule- og tilbodsstruktur. Skulestrukturen bør samsvare med regionstrukturen og Stord kommune må som region- og skulesenter ha eit robust skuletilbod. Alle studieprogram bør vere representert i alle regionar. Det er viktig å sjå skulestrukturen i høve til ønska utvikling av Stord og Sunnhordlandsregionen. Eit spørsmål vert då kva konsekvensar ei nedlegging/ samanslåing av skular i dei andre kommunane kan få, samanlikna med tilsvarande i oppbygging i Stord. Det er ikkje ei målsetting for Stord kommune at Stord vidaregåande skule skal verta større på bekostning av skuletilbodet i dei andre kommunane i Sunnhordlandsregionen. Sunnhordland er ein industriregion og yrkesfaga er sterkt knytte til eksisterande verksemder. Næringslivet konkurrerer internasjonalt og yrkesfaga har ein høgare status her enn mange stader. 4 av 5

5 Regionen ynskjer å oppretthalda denne kompetansen og det må difor leggjast til rette for at skuletilboda er godt representerte i regionen. Elevane må ikkje få for lang skuleveg. Stord Vidaregåande skule er ei samanslåing av tidlegare Stord Vidaregåande og Stord Yrkeskule. For denne skulen bør den vidare utviklinga vera ei samlokalisering. Samlokalisering sikrar robuste fagmiljø. Det sikrar fagkompetanse og tek vare på breidda i utdanningstilbodet. Fagleg og pedagogisk samarbeid vert svekka når lærarar og elevar vert plassert på avdelingar ulike stader. Dei administrative og økonomiske utfordringane vert større om ein har skulebygningane spreidd. Dersom det vert oppretta linjer som er smale er det viktig at desse vert lagt sentralt i regionen, og då peikar Stord Vidaregåande skule seg ut. Regionen må få på plass ei linje med studiespesialisering innanfor formgjeving. Dette er ei linje som og har design, ein kompetanse som og er viktig for industrien. Ei sentralisering som foreslått i alternativ 1b vil kunna påverka busetjingsmønster og elevane si tilknyting til heimstaden. Alternativet sikrar robuste fagmiljø og vil kunna trekke til seg fagkompetanse samtidig som det vil medføra lang reisetid (meir enn 1 time reisetid frå bustaden til skulen) for ein del av elevane. Stord kommune vil måtta bygge ut skulehelsetilbodet og det vil kunna medføra endring av elevane sine fritidsaktivitetar og eit særleg behov for gode kollektiv- og til skuleskyssløysingar. Dersom dette alternativet vert aktuelt bør ein vurdera alternativ plassering av den eine skulen. Dette då det vil verta mange elvar i eit lite område som skal komma til og frå skulen på mest det same tidspunktet noko som blant anna kan gjera det vanskeleg med gode trafikk og skuleskyssløysingar skule på Stord vert nemnd i utkast til plan. Dette vil venteleg også verta eit tema i kommunen sin eigen skulebruksplan. Godt samarbeid mellom kommune og fylkeskommune vil vera avgjerande dersom ein skal få realisert eit slikt tilbod på Stord. Det vert i utkastet til plan lagt til grunn at ny skule- og tilbodsstruktur bør redusere presset i driftsøkonomien, m.a. ved færre skular, samling av fagtilbod, fylte klassar og betre utnytting av kapasitet på verkstader og lærekrefter. Samla skuleareal skal reduserast for å redusere driftskostnadane. Investeringsbehovet skal avgrensast. Det må likevel takast høgde for at det er meir kostbart å driva skule i distriktet enn det er i meir sentrale strok. Regionen har ein geografi og ein samferdslestruktur som gjer at noko av dei endringane som er framlagt i planen vanskelig let seg gjennomføra utan auka skyssutgifter og investeringar i nybygg. Regionane må ha eit breiddetilbod når det gjeld utdanningsprogram for å sikre ungdommane reelle val. Dette vil også vere eit viktig tiltak for å forhindre fråfall i vidaregåande skule. Trygga skuleplassar og fleire alternative linjer er viktig slik at elevane slepp å bytta skule i ung alder. 5 av 5