Skole- og tilbudsstruktur for framtida

Transkript

1 Skole- og tilbudsstruktur for framtida Skolebruksplan Hordaland fylkeskommune Høyringsutkast Mai 2012

2 Innhald Forord 4 Samandrag 5 1 Innleiing Om planarbeidet Kva er gjort dei siste 10 åra? Rammevilkår Struktur i plandokumentet 20 2 Status no Skolestruktur skoleåret 2011/ Tilbodsstruktur skoleåret 2011/ Inntaksmodellen kapasitetsstyrt fritt skoleval Manger folkehøgskule Private vidaregåande skolar Økonomiske rammer Opplæringssektoren Hordaland samanlikna med andre fylker Gjennomføringsgrad i vidaregåande opplæring 60 3 Skoleanlegg Skoleanlegga i dagens struktur Føringar for utforming og utvikling av skoleanlegga 65 4 Elevtalsutvikling og utdanningsbehov i framtida Elevtalsutvikling Utdanningsbehov i framtida Dimensjonering av elevtal og fagtilbod fram mot Andre opplæringstilbod i vidaregåande skole Spesialpedagogisk arbeid Lærlingar med full opplæring i bedrift Opplæring av minoritetsspråklege Produksjonsskole i Bergen Vaksenopplæringa Opplæring innan kriminalomsorga Yrkesopplæringa - formidling av læreplasser Kriteriar for vurdering av skolestruktur i vidaregåande opplæring Kriteriar for vurdering av skolestruktur Skolestorleik og fagmiljø Skoleanlegg og kapasitet Lokalisering Økonomi Reisetid og reisekostnad 126 Skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune Side 2

3 6.7 Miljøfaktorar Skole- og tilbodsstruktur for framtida Hovudgrep for alternativ skole- og tilbodsstruktur Fagtilbodsstruktur i alternativ 1 og 1B Strukturalternativ for kvar region Bygningsmessige tiltak Samla oversikt over skolane sine arealbehov i dei ulike alternativa Kostnader Investeringskostnader Driftskonsekvensar Gjennomføring Prioritering av tiltak og tidsperspektiv Omstillingsprosessar Fagskolane i Hordaland. Status og alternative skolestrukturar Innleiing Dagens fagskolestruktur Prognosar Alternativ for ny fagskolestruktur 202 Vedlegg 205 Kjelder: 206 Skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune Side 3

4 Forord Ein framtidsretta og styrka skolestruktur for Hordaland fylkeskommune Skolebruksplanen er den mest omfattande og systematiske gjennomgangen av skoleog tilbodsstruktur vi har hatt i Hordaland. Dette arbeidet har gitt fylkeskommunen verdfull oversikt over den infrastrukturen vi har for vidaregåande opplæring og fagskoleutdanning i dag. Ein systematisk analyse og vurdering av situasjonen no er brukt som grunnlag for å skissere framtidige utfordringar og framlegg til løysingar. Den heilt overordna ambisjonen er at planen skal leggje grunnlag for eit styrka utdanningstilbod i Hordaland. Planen har ei prinsipiell tilnærming. Kva sikrar god opplæring under klåre og langsiktige rammer, både fagleg og med tanke på drift? Svaret er ikkje opplagt, men nokre kriterium er lagt til grunn for både analysearbeidet og tilrådingane. Den viktigaste føresetnaden er at planen skal sikre gode og robuste fagmiljø som er i stand til å møte endringsbehov på kort og lang sikt. Tilrådingane går i retning av større og meir kompakte fagmiljø. Det betyr at nokre skular vil miste ein del av den breidda dei har i dag, men dei fagtilboda som står att, bør ha fått betre vilkår for å greie seg og utvikle seg vidare. Fleire skular vil vekse og endre seg med tanke på innhald. Planen peikar også på behovet for heilt nye skular. Hordaland fylkeskommune har ein svært desentralisert skolestruktur, med 46 sjølvstendige vidaregåande skular og 7 fagskular. Samstundes legg overordna planarbeid i fylkeskommunen opp til ei utvikling der regionane skal styrkast gjennom lokale senterdanningar. Tanken er at slike regionsenter skal vere attraktive i seg sjølv i kraft av eit nærings- og kulturliv som representerer ei viss breidde og likevel står for eigenart. Regionale senter må også reknast som eit strategisk grep for å motverke ukontrollert sentralisering. Utdanningstilbodet i regionane høyrer heime i denne samanhengen. Skolebruksplanen legg opp til at det blir færre og større skular i Hordaland. Dette gjenspeglar utviklinga av sterkare regionale senter, men det er også ein plan for å sikre sterkare fagmiljø, rasjonell drift og eit godt økonomisk grunnlag. Skolebruksplanen er likevel ingen fasit på det som skal eller bør skje i åra framover. Forventa utvikling av folketal, nærings- og busettingsmønster er ein type grunnlagsdata som gjev retning for framtidig skolestruktur, men eit godt skoletilbod er så viktig at vi må sikre alle ein rimeleg standard uavhengig av kvar dei bur. Gjennom alle innspel som alt er mottekne i samband med utarbeidinga av planen, og med tiltru til konstruktive framlegg gjennom den føreståande høyringa, meiner vi at Hordaland fylkeskommune vil ha eit godt grunnlag for å utvikle eit framtidsretta og sterkt utdanningstilbod innan vidaregåande opplæring og fagskular. Svein Leidulf Heggheim, Opplæringsdirektør Skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune Side 4

5 Samandrag Bakgrunn og formål Bakgrunn for planarbeidet er vedtak i fylkestinget desember 2010 (Sak 65/10) og mars 2011 (Sak 9/11) der administrasjonen vart beden om å gjennomgå skolestruktur og utdanningstilbod i HFK. Skolebruksplanen skal tilfredstille to overordna målsetjingar; Gje eit oversyn over viktige moment ved Hordaland fylkeskommune sin skole og tilbodsstruktur. Peike på framlegg til framtidige prioriteringar. Framlegg til prioriteringar er meint å skulle etablera ein framtidsretta fylkeskommunal skole og tilbodsstruktur som er i tråd med politiske retningsliner og økonomisk teneleg. Skolebruksplanen gjev med eit heilskapleg overblikk fagleg forankra framlegg til skole- og tilbodsstruktur for framtida. Status 2011/12 Planarbeidet har omfatta ein grundig gjennomgang og kartlegging av dagens situasjon, og avdekka problemstillingar og utfordringar som HFK står overfor når det gjeld skolestruktur og tilbodsstruktur. Hordaland fylkeskommune har pr 2011/12 46 vidaregåande skolar og fagskolar. Gjennomsnittleg skolestorleik er tredje lågast i landet. Gjennomgangen av skole- og tilbodsstrukturen syner at dei fleste utdanningsprogramma er fordelt på for mange skolar. Fleire av skolane konkurrerer med naboskolen på dei same utdanningsprogramma, slik at begge i mange høve tapar på konkurransen. Økonomigjennomgangen syner at Hordaland fylke bruker store ressursar på å oppretthalde ein desentralisert skolestruktur. Når fylket bruker meir ressursar pr. elev på mange utdanningsprogram enn mange andre fylke, kjem dette av at utdanningsprogramma er delt opp i mange og små einingar. Ut frå både eit skolefagleg og eit økonomisk perspektiv er det det ønskjeleg med større fagmiljø på utdanningsprogramma. Skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune Side 5

6 Skoleanlegga i fylket har jamt over god standard. Det har vore gjennomført fleire store byggeprosjekt dei siste 10 åra. Ein del av investeringane kan ein i dag stille spørsmål om er gjort på rett plass og/eller med rett tilbod. Konklusjonane etter kartlegginga viser at det no er stor trong for ein heilskapleg og langsiktig skolebruksplan, som gir føringar på kor det vil vere rett å investere og kva endringar det bør arbeidast for i det lange løp. Elevtalsutvikling SSB sin middelprognose for tal åringar i kommunane er nytta som grunnlag for elevtalsutvikling og dimensjonering av skuletilboda i åra framover. SSB-prognosen er justert i høve til faktisk reisemønster skoleåret 2011/12 for å få ei mest mogled realistisk utvikling. I planperioden fram mot 2025 er elevtalet i region Stor-Bergen venta å halde seg relativt stabilt, men med ei relativt kraftig auke i elevtalet i perioden Elevtalet i region Sunnhordland er venta å halde seg stabilt i heile planperioden, men er venta å auke noko i perioden Det er venta nedgang i elevtalet i region Voss/Hardanger i heile planperioden. I perioden er elevtalet venta å auke igjen. Utdanningsbehov i framtida og dimensjonering av fagtilbod Det er venta stort behov både for fagarbeidarar og høgare utdanna arbeidskraft i framtida. Helse- og omsorgssektoren skil seg ut som ein sektor med særs stort behov for arbeidskraft. I dimensjonering av utdanningsprogram i strukturalternativa er difor andelen skoleplassar på Helse og sosialfag auka kraftig. Andre utdanningsprogram er vidareført med om lag den andelen av det totale talet på skoleplassar som er i dag. Skole- og tilbodsstruktur for framtida Kriterieliste Det har vore eit metodisk poeng at dei faglege premissane for kva ein legg til grunn for ein god skole- og tilbodsstruktur vart arbeida fram før ein starta konkret vurdering av den framtidige strukturen. Alternativ for framtidig skole- og tilbodsstruktur er utarbeida med grunnlag i ei kriterieliste. Kriterielista gjev føringar for kva som vert vurdert som viktig for skole- og tilbodsstrukturen. Viktige moment i kriterielista er føringar i høve til t.d.: Skolestorleik: mellom elevar, minst 4 parallellar på Studiespesialiserande og 4 parallellar på VG1 i yrkesfaga. Fagtilbod: Bør styrkast ved at dei vert konsentrert til færre skolar. Unngå konkurranse mellom naboskolar. Kapasitet: Samla skolekapasitet skal dimensjonerast ut frå forventa elevtalsutvikling i regionane, justert for elevane sine forventa reisemønster. FEFmodellen skal verte lagt til grunn for kapasitetsvurderingar. Lokalisering og reisetid: Skolestrukturen bør samsvare med regionsenterstrukturen og alle regionsentra bør ha store og breie skoletilbod. Skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune Side 6

7 Skoleanlegg: Gode eksisterande skoleareal bør utnyttast, men dersom skolane ikkje ligg rett plassert eller har lågt elevtal kan ein og vurdere å kvitte seg med anlegga. Det bør tilstrebast at skolar berre skal ha ei lokalisering (dvs: samlokalisering ved eventuell samanslåing). Økonomi: Ny skole- og tilbodsstruktur bør redusere presset i driftsøkonomien, m.a. ved færre skolar, samling av fagtilbod, fylte klassar og betre utnytting av kapasitet på verkstader og lærekrefter. Heile kriterielista er å finne i kapittel 6.1. Alternative skole- og tilbodsstrukturar Gjennomgangen av dagens tilbodsstruktur med utgangspunkt i kriterielista, viser at mange av fagmiljøa og utdanningsprogramma er spreidd ut på for mange skolar i høve til kva som er teneleg og ønskjeleg for fagmiljøa og kva som er økonomisk rasjonelt. I planen er det lagt fram eitt alternativ for skole- og tilbodsstrukturendring, med to variantar for region Sunnhordland, i tillegg til alternativ 0 som er eit referansealternativ. Skole- og tilbodsstrukturen vert omtalt slik ein ser for seg at den kan sjå ut i skoleåret 2024/25, med tankar fram mot Skolebruksplanen tek heile strukturen opp til vurdering, og det vil seie at og relativt nye vedtak i skole- og tilbodsstrukturen kan verte foreslått endra. Det er viktig å understreke at innføring av dei føreslegne endringane vil måtte skje gradvis over mange år. Endringar i elevtal og omfang av ulike fagtilbod skjer gradvis. Før skolar kan leggast ned og fagtilbod kan flyttast eller samlast må mottaksskolane ha tilstrekkeleg plass og god tilrettelegging. Alternativ 0 (referansealternativ) Alternativ 0 har 42 skolar. Gjennomsnittleg skolestorleik i 2011/12 er 411 elevar. I 2024/25 vil gjennomsnittleg skolestorleik være rundt 440 elevar. Alternativet er ei vidareføring av dagens skole- og tilbodsstruktur, men med elevtal i 2024/25 i høve til elevtalsprognosar og framlegg til dimensjonering i kap. 4. Alternativet er meir å rekne som eit referansealternativ som det andre alternativet kan samanliknast med, enn eit godt strukturalternativ for framtida. Alternativet tek lite omsyn til kriterielista i kap. 6. Allereie vedtekne strukturendringar er innbakt i alternativet; Lønborg vgs og Tanks vgs vert overført til Amalie Skram vgs og dei 5 skolane på Voss vert samla på Nye Voss vgs og Nye Voss gymnas. Alternativ 1 Alternativ 1 har 34 skolar. Gjennomsnittleg skolestorleik i 2024/25 vil bli omlag 540 elevar. I dette alternativet vert talet på skolar redusert ved at fagmiljø- og fagtilbod på naboskolar vert samla. Alternativet har og ein distriktsprofil ved at dei fleste kommunane/bydelane som har eit vidaregåande skoletilbod i dag, ikkje mister tilbodet. Tilboda vert i staden Skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune Side 7

8 samla på færre skolar. Gjenverande skolar får då gjerne litt færre utdanningsprogram enn før, men større miljø på dei utdanningsprogramma dei har. Nokre skolar vert større enn dei er i dag, men det vert ikkje lagt opp til mange svært store skolar. Viktige grep i alternativet er: Endring av fagtilbodstruktur på Amalie Skram. Etablering av ein kreativ skole i Fyllingsdalen, med utdanningsprogramma Musikk, dans og drama og Medium og kommunikasjon. Utviding av Askøy vgs. Ny skole i Åsane. Utviding av Fitjar vgs og Rubbestadnes vgs. Samlokalisering av Stord vgs. Større skolar på Voss. Følgjande skolar er foreslått nedlagt/slått saman: Garnes vgs (slått saman med Arna vgs i Arna vgs sine lokalar, ST vert lagt ned) Austrheim vgs (lagt ned, tilboda flytta til Knarvik vgs, RM til Åsane) U.Pihl vgs/åsane vgs (slått saman og samlokalisert, ST flytta til Tertnes vgs) Bjørgvin vgs (tilboda flytta til Amalie Skram vgs og Årstad vgs) Bergen handelsgymnasium (tilboda flytta til Amalie Skram vgs og Årstad vgs, lokala vert omgjort til VO-senter) Fana gymnas (lagt ned, tilbodet overført til Nordahl Grieg vgs og Langhaugen vgs) Bømlo vgs (lagt ned, tilboda flytta til Rubbestadnes vgs og Stord vgs) Norheimsund vgs (lagt ned HS flytta til Øystese vgs) Hjeltnes vgs består, men vert ei avdeling under Nye Voss vgs Bergen tekniske fagskole sitt VO-tilbud (TO i Margaretastredet) vert overført til Amalie Skram vgs For endringar i fagtilboda på dei gjenverande skolane vert det vist til kap Alternativ 1B Alternativ 1B har 33 skolar. Gjennomsnittleg skolestorleik i 2024/25 vil bli omlag 560 elevar. Alternativet 1B er likt alternativ 1 for alle regionar, med unntak for region Sunnhordland. For region Sunnhordland gjev alternativ 1B i større grad ein sentralisert/desentralisert skole- og tilbodsstruktur, med store, solide fagmiljø på to store skolar på Stord og mindre, desentraliserte fagmiljø på Kvinnherad vgs, Etne vgs og Austevoll vgs. Nøkkelgrep i alternativet er: Skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune Side 8

9 Etablering av to nye skolar på Stord. Stord vgs vert delt i Stord Vabakkjen vgs og Stord Saghaugen vgs, som skal tene dei sentrale delane av Sunnhordland. I tillegg til skolane i alternativ 1, er følgjande skolar foreslått nedlagt/slått saman: Rubbestandnes vgs vert lagt ned, men spesialareal for maritim TIP vil framleis verte nytta som ein del av Stord Vabakkjen vgs sine spesialiserte læringsareal. Fitjar vgs vert lagt ned (tilboda flytta til Stord Vabakkjen vgs og Stord Saghaugen vgs). For endringar i fagtilboda på dei gjenverande skolane vert det og her vist til kap Arealbehov Arealanalysane som er gjort i planarbeidet viser at det er høve for å fristille meir areal enn ein treng å bygge bygd nytt i alternativa, og at samla skoleareal kan verte redusert kraftig gjennom strukturendringar. Dette kan gje betydelige innsparingar på driftsbudsjettet til fylkeskommunen. Investeringskostnader og driftskonsekvensar Investering Tabellene under viser samla invetseringsnivå for strukturlaternativa. Det er trong for investering i alle alternativ, og investeringsnivået er høgast i alternativ 1. Tabell: Samla investeringsbehov i strukturalternativa: Alt 0 Alt 1 Alt 1 B (mill NOK) (mill NOK) (mill NOK) Samla investering Tabell: Differanse i investeringsnivå mellom alternativ 1 og 1B og referansealternativet: Alt. 1 Alt 1 B Endring i investering i høve til alt 0: (mill NOK) (mill NOK) Samla investering Drift Tabellen under summerar opp endringane i driftsutgifter i alternativ 1 og 1 B i høve til alternativ 0. Negative tal syner innsparing/lågare utgifter, medan positive tal syner høgare utgifter. Tabellen viser at strukturalternativ 1 kan gje ei samla årleg innsparing på driftsbudsjettet på 70,3 mill NOK i høve til alternativ 0. Alternativ 1 B kan gje ei samla årleg innsparing på 88,8 mill NOK i høve til alternativ 0. Skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune Side 9

10 Endring i årlege driftsutgifter i høve til alt 0: Alt. 1 (mill NOK) Alt 1 B (mill NOK) Årleg kapitalkostnad investering (kap 8.2.1) 20,3 11,4 Årleg driftsramme skole (kap 8.2.2) -75,6-86,4 Årleg kostnad FDVU (kap 8.2.3) -15,0-13,8-70,3-88,8 Gjennomføring av tiltak Omfanget av naudsynte tiltak i planperioden er relativt stort i alle alternativ. Dersom investeringsnivået skal avgrensast, er det særs viktig at dei rette tiltaka vert prioritert. Rekkefølgje på utføring av tiltaka har mykje å sei for ein effektiv gjennomføring av endring i skole- og tilbodsstrukturen, samt for når ein kan rekne med å kunne realisere den skisserte gevinsten på tiltaka. I framlegg til prioritering er planperioden delt i tre periodar med større og mindre tiltak på skolane. Dei største tiltaka i første periode ( ) er ferdigstilling av Amalie Skram vgs, rehabilitering av Årstad vgs, bygging av nye Voss gymnas og ny vgs i Åsane. I tillegg vil det vere trong for ombygging av Fyllingsdalen vgs og (i alternativ 1) utviding av Rubbestadnes vgs. Dei største tiltaka i andre periode ( ) er bygging av erstatningsbygg/utviding på Knarvik vgs, utviding av Askøy vgs, utviding/rehabilitering av Slåtthaug vgs, nybygg på Fitjar vgs og/eller Stord vgs og rehabilitering/ombygging på Sotra vgs, Laksevåg vgs og Stend vgs. Dei største tiltaka i tredje periode ( ) er bygging av Nye Voss vgs og rehabilitering/ombygging/tilbygg på Os vgs og Stord vgs / Stord Vabakkjen vgs. Fagskolane Fagskolane er i planarbeidet handsama som ein avskilt del av skolestrukturen, og er tildelt eit eige kapittel i planen. Hordaland har sju offentlege fagskolar med ulike fagskoletilbod som byggjer på fullført vidaregåande skole med fagbrev eller på realkompetanse og praksis. Utdanningane er korte og næringsretta og skal gje naudsynt kompetanseheving lokalt, regional og nasjonalt. Hordaland har ein desentralisert fagskolestruktur kor 5 av 7 skolar er lokalisert ved ein vidaregåande skole i eit distriktsområde. 6 av 7 fagskolar er lokalisert saman med ein vidaregåande skole. Dagens fagskolestruktur gjer at det kvart år vert oppretta små fagskoleklassar ved distriktsskolane. Ofte er det ikkje nok studentar til at det vert lønnsamt å driva tilboda. Av di den økonomiske ramma ikkje har auka i takt med den auka aktiviteten, er det ikkje rom for å gje dei små fagskolane distriktstilskot for klassar som ikkje er fylt opp. Studenttilskota har og vorte for låge, slik at dei to store fagskolane og vert ramma. I tillegg til lågare Skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune Side 10

11 studentsatsar har det vorte sett ei øvre grense for kor mange studentar fagskolane kan få tilskot til. Konsekvensen av denne skole- og tilbodsstrukturen vert at alle fagskolane vert økonomisk utarma. For å sikre vidare kvalitet i utdanningane og at fagskoletilboda i Hordaland held fram med å vere attraktive og populære blant studentane regionalt og nasjonalt, er det viktig å gjere naudsynte endringar. Fylkeskommunen kan ikkje drive fagskolar med underskot og utdatert utstyr i lang tid. For fagskolane er det skissert fire aktuelle alternativ: 1. Oppretthalde dagens fagskolestruktur, nedlegging av tilbod 2. Sentralisering av fagskolane ein fagskole for Hordaland 3. Sentralisering av fagskolane til tre fagskolar ein innan kvart fagområde 4. Privatisering av fagskoletilboda Det er ikkje gjort økonomiske berekningar i høve til drift og investering for fagskolane i samband med planarbeidet. Skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune Side 11

12 1 Innleiing Om planarbeidet Kva er gjort dei siste ti åra? Rammevilkår Struktur i plandokumentet Skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune Side 12

13 1.1 OM PLANARBEIDET Bakgrunn og formål Bakgrunn for prosjektet er vedtak i fylkestinget desember 2010 (Sak 65/10) og mars 2011 (Sak 9/11) der administrasjonen vart beden om å gjennomgå skolestruktur og utdanningstilbod i HFK. Gjennomgangen skulle avdekka problemstillingar og utfordringar som HFK står overfor når det gjeld skolestruktur og tilbodsstruktur. Prosjektet har eit produktmål i form av denne skolebruksplanen som med eit heilskapleg overblikk kjem med fagleg forankra framlegg til skole- og tilbodsstrukturar for framtida. Planen skal ha eit blikk fram mot 2025 og vidare fram mot Kva planen omfattar Planen omfattar i hovudsak det vidaregåande opplæringstilbodet i Hordaland fylke. Vidaregåande opplæring omfattar dei vidaregåande skolane med ulike tilbod: 12 ordinære utdanningsprogram Særskilt tilrettelagt opplæring Teoriopplæring for lærlingar med full opplæring i bedrift (Lærlingskole) Opplæring av minoritetsspråklege Vaksenopplæring Opplæring innan kriminalomsorga I tillegg omfattar planen fagskoletilbodet i Hordaland fylke. Fagskolen er eit høgare utdanningsnivå enn vidaregåande opplæring. Status og framlegg til framtidig fagskolestruktur er difor omhandla i eit eige kapittel. Hordaland fylkeskommune driver Manger folkehøgskole. Folkehøgskolen vert i planen skildra som ein del av dagens struktur, men vert ikkje handsama i høve til skolestruktur Organisering av planarbeidet Planarbeidet har vore organisert med ei styringsgruppe, ei tverrfagleg/tverrsektorell prosjektgruppe og eit arbeidsutval. Ei prosjektleiing beståande av intern prosjektleiar Karl Viken (Rådgjevar, Opplæringsavdelinga), og eksterne prosjektleiarar Dan Lysne (Norconsult) og Tonje Eide Kristiansen (Norconsult) har vore med på alle møta og vore ansvarleg for prosjektframdrift. Styringsgruppe Rosalind Fosse, Politisk saksordførar (leiar) Inger Øvsthus Tønder, Opplæringsdirektør fram til Skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune Side 13

14 Svein Heggheim, Opplæringsdirektør frå Helge Haavardtun, Eigedomssjef Økonomiavdelinga Birthe Haugen, Prosjekteigar, Drift- og utviklingsseksjonen, Opplæringsavdelinga Inge Alvær, Seksjonsleiar Fagopplæringsseksjonen Prosjektgruppe Den tverrfagleg/ tverrsektorielle prosjektgruppa har bestått av 22 representantar frå Opplæringsavdelinga, Eigedomsseksjonen, Regionalavdelinga, fagorganisasjonane og skolane. Andre representantar har deltatt på møta ved behov. Representantar frå Opplæringsavdelinga: o Birthe Haugen, Seksjonsleiar, Drift- og utviklingsseksjonen o Svein Kirkevik, Drift- og utviklingsseksjonen o Karl Erik Christiansen, Drift- og utviklingsseksjonen o Per Haukeli, Rådgjevar o Odd Bjarne Berdal, Rådgjevar o Nils Skavhellen, Inntaksleiar o Petter Tønjum, Rådgjevar spesialpedagogikk o Linda Farestveit, Rådgjevar, Pedagogisk seksjon o Eva Melvær Langaas, Rådgjevar pedagogisk seksjon Representantar frå Eigedomsseksjonen: o Kjell Johan Brun, Økonomiavdelinga o Roald Orvedal, Leiar drift og vedlikehald o Ragnhild Aak Skajaa, Rådgjevar Universell utforming Representantar frå Regionalavdelinga: o Per Svae, Miljøkoordinator, Klima og naturressursseksjonen o Liv Sundheim, Planseksjonen Representantar for dei tilsette: o Kari Løkensgard Bjørnsvik, HT-V Utdanningsforbundet o Brita Bøyum, HT-V Utdanningsforbundet o Jorunn Bakke Johannessen, Fylkeshovudverneombod Representantar frå skolane: o Jens- Petter Storheim, Rektor Laksevåg vgs o Per Morten Nordbotn, Rektor Fyllingsdalen vgs Arbeidsutval Arbeidsutvalet som har arbeida mellom prosjektmøta har bestått av: Dan Lysne, Norconsult, Ekstern prosjektleiar Tonje Eide Kristiansen, Norconsult, Ekstern prosjektleiar Karl Viken, Rådgjevar, Opplæringsavdelinga, Intern prosjektleiar Svein Kirkevik, Drift- og utviklingsseksjonen, Opplæringsavdelinga Karl Erik Christiansen, Drift- og utviklingsseksjonen, Opplæringsavdelinga Per Haukeli, Rådgjevar, Opplæringsavdelinga Kjell Johan Brun, Eigedomsseksjonen, Økonomiavdelinga Skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune Side 14

15 1.1.4 Prosesser og brukarmedverknad Kartlegging og innhenting av informasjon vart gjennomført i løpet av Denne delen av planarbeidet omfatta m.a.: Utgreiing av aktuelle tema som kunne ha innverknad på val av skole- og tilbodsstruktur for framtida. Presentasjon og diskusjon av ferdig utgreia tema i prosjektgruppa. Fellesmøte med rektorar i kvar region med fokus på skole- og tilbodsstruktur på regionnivå. Synfaring og møte med rektor, verneombod og tillitsvalt på alle skolane. Innspel frå skolar, næringslivsorganisasjonar og andre partar. Det har vore lagt opp til ein open prosess, fordi det har vore ønskjeleg å få inn relevante innspel i forkant av høyringa. Tilbakemeldingane frå skolane og organisasjonane har vore positive i høve til prosessen i planarbeidet. Fram til og med kartleggingsfasen var fyrsteprioritet å få mest og best mogleg informasjon om aktuelle tema. Det var eit poeng å ikkje tenkje konkrete løysingsalternativ eller eventuelle endringar så lenge ein framleis var i ein kartleggingsfase. Når kartlegginga var ferdig starta analysefasen. I analysefasen har prosjektleiinga hatt særmøter med: Regionalavdelinga Samferdselsavdelinga Tidlegare opplæringsdirektør Svein-Erik Fjeld Næringslivsorganisasjonar Sogn og Fjordane fylkeskommune I skrivefasen vart informasjon frå kartlegginga og resultat frå analysane samanfatta i eit plandokument. Etter forenkla politisk handsaming i Opplæring- og helseutvalet og Fylkesutvalet i juni 2012 vert høyringsutkastet sendt ut på høyring. Høyringsperioden er på 10 veker. Etter høyringa kan planen bli justert i høve til innkomne høyringsinnspel. Det vert lagt opp til handsaming i fylkestinget i desember KVA ER GJORT DEI SISTE 10 ÅRA? Det er 13 år sidan førre skolebruksplan for den vidaregåande opplæringa i fylket vart lagt fram. Perioden har vore prega av reformen i Kunnskapsløftet og sterk auke i elevtalet i Bergen og omegn. Skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune Side 15

16 Det har vore investert mykje i skoleanlegga i fylket dei siste 10 åra. Resultatet av dette er at dei fleste skoleanlegga har god standard, og dei fysiske tilhøva ein tilbyr elevane er gode, med nokre unntak. Følgjande store tiltak og byggeprosjekt har vore utført dei siste 10 åra. År Skole Type tiltak Prosjektkostnad (mill. NOK) 2003 Sotra vgs avd. Sund Nybygg Olsvikåsen vgs Nybygg Tertnes vgs Tilbygg Knarvik vgs Tilbygg Nordahl Grieg vgs Nybygg Osterøy vgs Nybygg Kvinnherad vgs Tilbygg Austevoll vgs Tilbygg Stord vgs Tilbygg Manger fhs, rehabilitering internat Rehabilitering 29, Arna vgs, ny bygghall Nybygg Fusa vgs Tilbygg (leiebygg) 2012 Etne vgs Nybygg 42,5 Følgjande store byggeprosjekt er under planlegging eller bygging: Amalie Skram vgs Nye Voss gymnas Nye Voss vidaregåande Ny bygghall på Slåtthaug Rehabilitering og oppgradering av Årstad vgs I tillegg har det vore investert i rehabilitering av eksisterande bygg, oppgradering av utstyr, spesialrom og verkstader. Fleire av investeringane som er gjort i nybygg og tilbygg dei siste ti åra, kan det stillast spørsmål ved om er gjort på rett plass og/eller med rett tilbod. Skolen i Sund ligg ikkje godt plassert i høve til kor elevane kjem frå. Skolen på Osterøy har få elevar på kvart utdanningsprogram og har konkurrerande tilbod med naboskolane i Arna. Kapasiteten på studiespesialiserande utdanningsprogram i region Vest vart for høg etter at Olsvikåsen kom til, noko som gjer at alle skolane har problem med å få nok parallellar. Skolen i Etne er nyåpna i 2012, ein skole med under 100 elevar og utdanningstilbod som er i konkurranse med tilsvarande tilbod i nabokommunen over fylkesgrensa. Det har og vore vedteke nybygg og utviding av skolekapasiteten utan å ta konsekvensen av dette ved å leggje ned tilbod andre stader. Eit døme på dette er den nye Nordahl Grieg vgs, som ble bygd utan at det var bestemt kor elevane skal komme frå. Dette tyder på at det no er stor trong for ein heilskapleg og langsiktig skolebruksplan, som gir føringar på kor det vil vere rett å investere, og kva endringar det bør arbeidast for i det lange løp. Skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune Side 16

17 1.3 RAMMEVILKÅR Nasjonale lover og forskrifter I det følgjande vert det vist til lover og forskrifter som er særs viktige i reguleringa av den vidaregåande opplæringa og fagskolane. For meir detaljert skildring av lovane, sjå vedlegg: Opplæringslova o 13-3 Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for vidaregåande opplæring o 3-1 Rett til vidaregåande opplæring for ungdom o 4A-3 Rett til vidaregåande opplæring for vaksne o 7-2 Skyss og innlosjering i den vidaregåande skulen o 5-1. Rett til spesialundervisning o Kapittel 9a. Elevane sitt skulemiljø o 9a-1. Generelle krav o 9a-2: Det fysiske miljøet Forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skular m.v. Kunnskapsløftet Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) o 9. Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) Plan og bygningslova Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) Arbeidsmiljølova Fagskulelova Fylkeskommunale og kommunale planar I det følgjande vert det vist til fylkeskommunale og kommunale planar som ligg til grunn, eller som kan verke inn på skolebruksplanen. For meir detaljert skildring, sjå vedlegg Regional planstrategi Regional planstrategi peiker på at dei store regionale utfordringane er tverrsektorielle. Folketalsutvikling, busetnad, næring, arealbruk, transport, klima, utdanning, kultur med meir er vevd tett saman og må vere gjennomgåande tema i all planlegging. Overgripande, tverrsektorielle planar skal gi føringar for snevrare og meir sektororienterte planar. Det er understreka at utdanningstilbodet er ein svært viktig del av samfunnsutviklinga, og at koplinga til utdanningsinstituasjonane må vidareutviklast Gjeldande planar og utgreiingar frå Hordaland fylkeskommune Skoleanlegget som pedagogisk arkitektur Bruk av IKT i skulen. AUD-rapport 5-09 Plan for tilpassa opplæring og spesialundervisning Skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune Side 17

18 Plan for kompetanseutvikling Tiltak Kartlegging av tilbod om skulehelsetjeneste ved vidaregåande skular i Hordaland. Deloitte Tilstandsrapport. Vidaregåande opplæring 2010/2011. Hordaland fylkeskommune. Strategisk handlingsplan for skulebiblioteka i vidaregåande skular i Hordaland Hordaland skaper verdiar. Regional planstrategi for Hordaland Folkehelseplan handlingsplan for folkehelse Fylkesdelplan for idrett og fysisk aktivitet Regionalt utviklingsprogram (læringssentra) Næringsplan (kjem snart) Klimaplan for Hordaland Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket. Fylkesplanen Deltaking for alle - Universell utforming. Fylkesdelplan Regionale planar som er under arbeid eller som skal startast opp dei kommande to åra Regional plan for folkehelsearbeid (under arbeid) Regional plan for senterstruktur og lokalisering av service og handel Regional plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet Regional plan for Sunnhordland sjø, strandsoneareal og transport Regional transportplan Regional kulturplan Regional næringsplan Dessutan er Regional plan for Haugalandet (i regi av Rogaland) kome langt i prosessen. Hordalandskommunane Etne og Sveio er med der Kommunale planar Kommunal planstrategi skal drøfte kommunane sine strategiske val og fastsette kva planar som skal utarbeidast i valperioden. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringar, mål og strategiar for kommunesamfunnet. Kommuneplanens arealdel skal vise hovudtrekk i arealdisponeringa og rammer og vilkår for kva nye tiltak og arealbruk som kan setjast i verk, samt viktige omsyn som må ivaretakast. Arealdelen er juridisk bindande. Reguleringsplanar er i regelen ei oppfølging av kommuneplanens arealdel. Kommunedelplanar Skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune Side 18

19 1.3.3 Lokale politiske vedtak Skole- og tilbodsstrukturen i Hordaland er vedteken politisk. Kvart år vert det i novemnber/desember lagt fram ei politisk sak om justering av undervisningstilbodet for kommande skoleår, kor tilbodsstrukturen vert justert ved oppretting og nedlegging av klassar på dei einskilde skolane. Etter søknadsfristen til vidaregåande opplæring om våren vert det lagt fram ein politisk sak kor tilbodsstrukturen vert justert i høve til søkartala. I planarbeidet vert heile skole- og tilbodsstrukturen teken opp til vurdering. Det vil seie at og relativt nye vedtak i skole- og tilbodsstrukturen kan verte foreslått endra. Punktane under refererer til nokre av dei politiske vedtaka som kan verke inn på arbeidet med skolebruksplanen. Innstilling og vedtaksdokument er å finne i vedlegg 9: Fylkestinget: Saksnr. Arkivsak Sakstittel: 65/ System for inntak av elevar i Hordaland fylkeskommune 84/ Ny sentrumsskole i Bergen - Linjeval 37/ Val av ny skolestruktur for dei vidaregåande skolane på Voss 4/ Ny vidaregåande skole i Bergen sentrum - konsekvensar for andre skolar 69/ Årsbudsjett 2012 / økonomiplan Fylkesutvalet: Saksnr. Arkivsak Sakstittel: 269/ Skulestrukturen på Voss - Fordeling av utdanningsprogramma Helse og opplæringsutvalet: Saksnr. Arkivsak Sakstittel: 15/ Skoleanlegget som pedagogisk arkitektur - funksjonskrav 1/ AVTALE OM KJØP AV ELEVPLASSAR I ROGALAND FYLKE Skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune Side 19

20 1.4 STRUKTUR I PLANDOKUMENTET Kapittel 1 legg rammene for skolebruksplanprosjektet. I første del av kapitelet vert planprosessen oppsummert. Deretter vert det gitt ei oversikt over kva store tiltak som har vore gjennomført på skoleanlegga dei siste ti åra. I siste del av kapittelet vert dei lov-, forskrifts- og planmessige rammevilkåra fastlagt. Kapittel 2 tek føre seg statussituasjonen med gjennomgang av dagens skolestruktur og tilbodsstruktur, samt kva problemstillingar som er knytt til tilbodsstrukturen i dei enkelte utdanningsprogramma. I tillegg vert økonomiske tilhøve og problemstillingar presentert mot slutten av kapittelet. Kapittel 3 omhandlar skoleanlegga. Første del gjev eit overblikk over status for kapasitet og tilstand på skoleanlegga, medan siste del tek føre seg føringar for utforming og utvikling av skoleanlegga. Kapittel 4 gjev eit blikk framover i tid. Første del presenterer forventa elevtalsutvikling. Deretter vert utdanningsbehov i framtida drøfta gjennom oppsummering frå forskingsrapportar og sysselsettingsprognosar. Med grunnlag i elevtalsprognosar og forventa framtidig utdanningsbehov vert kapittelet konkludert med eit framlegg til dimensjonering av elevtal og fagtilbod i regionane fram mot Kapittel 5 skildrar andre typar utdanningstilbod i vidaregåande skole enn det ordinære tilbodet på utdanningsprogram. Utdanningstilboda som er drøfta i høve til status og behov i framtida er det spesialpedagogiske tilbodet, tilbod for lærlingar med full opplæring i bedrift, innføringskurs for minoritetsspråklege, vaksenopplæringa og opplæring innanfor kriminalomsorga. I siste del av kapittelet vert status og utfordringar innanfor yrkesopplæringa (læretida) og formidling av læreplasser omhandla. Kapittel 6 presenterer og drøftar dei fagleg forankra kriteriane som er lagt til grunn for vurdering av skole- og tilbodsstrukturen og utarbeidinga av framlegg til alternative skoleog tilbodsstrukturar. Kriteriane omhandlar m.a. skolestorleik og fagmiljø, skoleanlegg og kapasitet, lokalisering, reisetid og reisekostnad, og økonomi. Kapittel 7 drøftar alternative skole- og tilbodsstrukturar for framtida. Første del av kapittelet tek føre seg tilbodsstrukturen med ei gjennomgang av fordelinga av utdanningsprogramma i regionar og på skolar i dei to alternative skole- og tilbodsstrukturane. Deretter vert konsekvensar av strukturendring for kvar region og kvar skole skildra. I siste del av kapittelet vert oversikt over bygningsmessige tiltak og samla areal i skolane i alternativa presentert. Kapittel 8 gjev grove overordna kostnadsanslag for driftsutgifter og investering i alternativa for ny skolestruktur. Kapittel 9 omhandlar prioritering av føreslåtte tiltak i høve til rekkefølgje og tidsperspektiv for gjennomføring. Kapittel 10 omhandlar fagskolane, med status og alternativ for ny fagskolestruktur. Skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune Side 20

21 2 Status no Skole- og tilbodsstruktur i 2011/12 Økonomi Samanlikning med andre fylke Skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune Side 21

22 2.1 SKOLESTRUKTUR SKOLEÅRET 2011/ Tre eller seks regionar? Det vidaregåande skoletilbodet i Hordaland vert gitt på 46 ulike skolar, spreidd i heile fylket. Skolane er pr organisert i 6 regionar. I det vidare arbeidet med skole- og tilbodsstruktur vert dei fire regionane rundt og i Bergen (nord, sentrum, sør og vest) omhandla som ein region: Region Stor-Bergen. Meir detaljerte kart med skolane markert i regionane er i vedlegg 1. Skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune Side 22

23 skolar Tabellen gir oversyn over skolar og elevtal i 2011/12: Region skole Elevtal vgs Andre elevar Arna vgs elevar i full opplæring i bedrift. Garnes vgs 266 NORD 10 skolar SENTRUM 7 skolar SØR 9 skolar VEST 5 skolar SUNN- HORDLAND 7 skolar VOSS/ HARDANGER Pr 2011: 9 skolar. Ny strukutr: 6 skolar Osterøy vgs 182 Austrheim vgs elev i full opplæring i bedrift. Knarvik vgs elevar i VO. Tertnes vgs 446 U. Pihl vgs 332 Åsane vgs elevar i full opplæring i bedrift og 22 elevar i VO. Lønborg vgs elevar i full opplæring i bedrift og 209 elevar i VO. Bergen Katedralskole elevar i VO. Bergen maritime vgs fagskolestudentar. Bergens Handelsgym. 457 Bergen Tekniske fagskole 9 TO-avdeling. skolen har 555 fagskolestudentar. Bjørgvin vgs elevar i VO. Tanks vgs 326 Årstad vgs elevar i full opplæring i bedrift og 17 elevar i VO. Fana gymnas 499 Langhaugen vgs 582 Nordahl Grieg vgs 763 Sandsli vgs 526 Slåtthaug vgs 466 Stend vgs elevar i full opplæring i bedrift. Os gymnas 249 Os vgs elevar i full opplæring i bedrift. Fusa vgs elevar i full opplæring i bedrift og 47 elevar i VO og 30 fagskolestudentar. Fyllingsdalen vgs 611 Laksevåg vgs elevar i full opplæring i bedrift. Olsvikåsen vgs 452 Askøy vgs 559 Sotra vgs avd. Bildøy elevar i full opplæring i bedrift. Sotra vgs avd. Sund elevar i full opplæring i bedrift. Austevoll vgs elevar i full opplæring i bedrift og 55 fagskolestudentar. Bømlo vgs elevar i full opplæring i bedrift og 41 elevar i VO. Fitjar vgs elev i full opplæring i bedrift, 50 elevar i VO og 21 fagskolestudentar. Rubbestadnes vgs 167 Stord vgs elevar i full opplæring i bedrift og 26 elevar i VO. Etne vgs 65 Kvinnherad vgs elevar i VO. Norheimsund vgs elevar i full opplæring i bedrift. Øystese gymnas 240 Odda vgs elevar i full opplæring i bedrift og 43 elevar i VO. Hjeltnes gartnarskule elevar i VO og 9 fagskolestudentar. Voss gymnas 326 Voss husflidskule 108 Voss vgs fagskolestudentar. Voss jordbruksskule 173 Rogne vgs 93 ALLE Alle skolar Andre Manger folkehøgskule 72 NB: Elevtala i dagens struktur varierer noko gjennom plandokument og i vedlegg. Dette kjem av at elevane er talt på ulike tidspunkt og det er visse endringar i elevtalet gjennom skoleåret. I det store bilete har ikkje dette mykje å seie. Skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune Side 23

24 2.2 TILBODSSTRUKTUR SKOLEÅRET 2011/ utdanningsprogram Vidaregåande opplæring består av 12 ulike utdanningsprogram, 9 yrkesfaglege og 3 studieforberedande. Ein kan lese meir om dei ulike utdanningsprogramma på Tabellen under gjev ein oversikt over kode/forkorting for dei ulike yrkesfaglege og studieforberedande utdanningsprogramma, samt samla elevtal på utdanningsprogramma skoleåret 2011/12. Kode Yrkesfaglege utdanningsprogram Elevtal 2011/12 BA Bygg- og anleggsteknikk 831 DH Design og handverk 530 EL Elektrofag 1086 HS Helse og sosialfag 1478 MK Medium og kommunikasjon 568 NA Naturbruk 375 RM Restaurant og matfag 384 SS Service og samferdsel 562 TIP Teknikk og industriell produksjon 1687 Kode Studiespesialiserande utdanningsprogram Elevtal 2011/12 ST Studiespesialisering 6752 ST-FO Studiespesialisering med formgjeving (variant av ST) 206 ID Idrettsfag 508 MDD Musikk, dans, drama 424 PB Påbyggingskurs til generell studiekompetanse 1102 Kode Andre vidaregåande opplæringstilbod Elevtal 2011/12 TO Grupper for særskilt tilrettelagt opplæring 497 MIN.SPR. Innføringsklasser for minoritetsspråklege 224 VO Vaksenopplæring 1078 LS Lærlingskole/ lærlingar med full opplæring i bedrift 291 Yrkesfagleg opplæring førar fram til eit yrke og gjev yrkeskompetanse med eller utan fageller svennebrev. Dei yrkesfaglege utdanningsprogramma omfattar i utgangspunktet VG1 og VG2 i skole og 2 år læretid i bedrift etter dette. Ein kan og organisere fagopplæringa på andre vis, t.d. ulike variantar av opplæring i bedrift (jf. kap. 5). Den studieførebuande opplæringa legg mest vekt på teoretisk kunnskap og gjev studiekompetanse. Dei studieførebuande utdanningsprogramma har tre-årig utdanningsprogram i skole (VG1, VG2 og VG3). Dei yrkesfaglege utdanningsprogramma MK og NA kan gje generell studiekompetanse ved å fullføre VG3 i skole i staden for å gå i lære. For dei andre yrkesfaglege utdanningsprogramma er det høve for å få generell studiekompetanse ved å ta VG3 påbygging til generell studiekompetanse. Skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune Side 24

25 2.2.2 Fagtilbodsstruktur og søkjartendensar Figuren under viser prosentvis fordeling av elevane på kvart utdanningsprogram i regionane skoleåret 2011/12. I alle regionane er ein stor del av elevane på utdanningsprogrammet Studiespesialisering, men delen er størst i region Sør og Sentrum. I region Voss/Hardanger og Sunnhordaland er det ein relativt stor del som går på yrkesretta utdanningsprogram. Figur: Prosentvis fordeling av utdanningsprogramma i regionane: I det følgjande vert tilbodsstrukturen på kvart utdanningsprogram presentert. Skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune Side 25

26 2.2.3 Bygg- og anleggsteknikk (BA) Nøkkeltal Utdanningsprogrammet er fordelt på 15 skolar, og er representert i alle regionar. Samla elevtal skoleåret 2011/2012 er 831 elevar. Vanleg klassedelingstal er 15 elevar. Tal elevar på utdanningsprogrammet pr skole varierer frå 9 til 104. Om lag halvparten av skolane har meir enn 50 elevar. Skoleåret 2011/2012 er det 477 elevar på VG1 Bygg og anleggsteknikk. Skoleåret 2011/2012 er det 354 elevar fordelt på tre programområde på VG2. Størsteparten av VG2-elevane går på programområdet Byggteknikk. VG1 VG2 Dagens skolestruktur på Byggfag Arna vgs NORD Austrheim vgs Knarvik vgs Åsane vgs SENTRUM Årstad vgs SØR VEST SUNNH VOSS/ HARD BA Anleggsteknikk Byggteknikk Klima-, energi- og miljøteknikk Overflateteknikk Os vgs Slåtthaug vgs Askøy vgs Laksevåg vgs Sotra vgs Kvinnherad vgs Stord vgs Norheimsund vgs Odda vgs Voss vg Hordaland NB: TAF-elevar er rekna med på VG1 og VG2, men elevane på TAF VG3 og VG3I er ikkje talt med. Sum skole Problemstillingar i høve til skoleanlegg og skolestruktur Utdanningsprogrammet har behov for store og gode verkstader, mykje lagerareal og brei fagkompetanse blant lærarane for å dekke over alle mål i VG1. Ein del av skolane over har utilfredsstillande romtilhøve i dag. BA er ganske arealkrevjande. Arealbehov pr. elev varierer i FEF-modellen (jf. kap. 3) frå m² BTA avhengig av kor mange elevar skolen har på studieprogrammet. Det er behov for ca. 50 m² pr elev når skolen har 30 elevar og ca. 30 m² pr elev når elevtalet kjem opp i 90 elevar. Ved enda fleire elevar er behovet ned mot 25 m² pr. elev. Skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune Side 26

27 Skolar som har dette tilbodet vert tildelt budsjettmidlar på kroner for kvar elev, i tillegg til ein botnsum på kroner Ein del av fagmiljøa er svært små (har få elevar). Dette gir dårleg utnytting av verkstadareala. Dersom ein skal ha minst fire parallellar på VG1 (jf. kap 6) vil Bygg og anleggsteknikk bli tilbydd på maksimalt 8 skolar Design og handverk (DH) Nøkkeltal Utdanningsprogrammet er fordelt på 14 skolar, og er representert i alle regionar. Samla elevtal skoleåret 2011/2012 er 530 elevar. Vanleg klassedelingstal er 15 elevar. Tal elevar på utdanningsprogrammet pr skole varierer frå 7 til 217. Med unntak av ein skole (Årstad vgs), har alle skolane under 50 elevar på utdanningsprogrammet. 6 av skolane har under 14 elevar på utdanningsprogrammet. Skoleåret 2011/2012 er det 289 elevar på VG1 Design og handverk. Skoleåret 2011/2012 er det 222 elevar fordelt på fire programområde på VG2. Skoleåret 2011/12 er det 19 elevar på to programområde på VG3-nivå. I tillegg er det 15 elevar som får fagopplæring i Kjole- og draktsyarfaget i skole (Årstad vgs). VG1 VG2 VG3 Dagens skolestruktur på Design og håndverk Design og håndverk Arna vgs NORD Knarvik vgs Osterøy vgs Tertnes vgs SENTRUM Årstad vgs SØR Slåtthaug vgs VEST SUNNH VOSS/ HARD Blomsterdekoratør Sotra vgs Olsvikåsen vgs Etne vgs Fitjar vgs Stord vgs Hjeltnes vgs 9 9 Norheimsund vgs 8 8 Voss vgs Hordaland Design og tekstil *) I tillegg 15 elevar på Kjole og draktsyerfaget (VG3) på Årstad vgs Frisør Interiør og utstillingsformgjevar Interiør Utstillingsdesign Sum skole Skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune Side 27

28 Problemstillingar i høve til skoleanlegg og skolestruktur Utdanningsprogrammet har behov for gode verkstader, og brei fagkompetanse blant lærarane for å dekke over alle mål i VG1. Mange av fagmiljøa er svært små (har få elevar). Dette gir dårleg utnytting av verkstadareala. DH har noe varierande arealbehov for ulike programområdar, men arealbehovet ser i FEF-modellen (jf. kap. 3) ut til å ligge mellom og 40 m² pr. elev alt etter kor mange elevar skolen har på studieprogrammet. Med 30 elevar ligg arealbehovet rundt 40 m² pr. elev, mendan det med elevar ligger rundt m² pr. elev. Med 200 elevar og god utnytting av spesialrom kan arealbehovet være m² pr. elev. Skolar som har dette tilbodet vert tildelt budsjettmidlar på kroner for kvar elev, i tillegg til ein botnsum på kroner Dersom ein skal ha minst fire parallellar på VG1 (jf. kap 6) vil Design og handverk bli tilbydd på maksimalt 5 skolar Elektrofag (EL) Nøkkeltal Utdanningsprogrammet er fordelt på 18 skolar, og er representert i alle regionar. Samla elevtal skoleåret 2011/2012 er 1086 elevar. Vanleg klassedelingstal er 15 elevar. Tal elevar på utdanningsprogrammet pr. skole varierer frå 12 til 118. Over halvparten av skolane har under 50 elevar på utdanningsprogrammet. Skoleåret 2011/2012 er det 539 elevar på VG1 Elektrofag Skoleåret 2011/2012 er det 450 elevar fordelt på tre programområde på VG2. Skoleåret 2011/12 er det 97 elevar på to programområde på VG3-nivå. Problemstillingar i høve til skoleanlegg og skolestruktur Utdanningsprogrammet har behov for gode verkstader, og brei fagkompetanse blant lærarane for å dekke over alle mål i VG1. Mange av fagmiljøa er små (har få elevar). Dette gir dårleg utnytting av verkstadareala. EL har i FEF-modellen (jf. kap. 3) eit arealbehov på omlag 35 m² pr. elev når skolen bare har 30 EL-elevar, omlag 20 m² pr. elev når skolen har 120 EL-elevar og 17 m² pr. elev dersom skolen har 210 EL-elevar. Arealet vil og variere litt alt etter kva programområder som vert tilbudd. Skolar som har dette tilbodet vert tildelt budsjettmidlar på kroner for kvar elev i tillegg til ein botnsum på kroner Dersom ein skal ha minst fire parallellar på VG1 (jf. kap 6) vil Elektrofag bli tilbydd på maksimalt 9 skolar. Skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune Side 28

29 VG1 VG2 VG3 Dagens skolestruktur på Elektrofag NORD SENTRUM SØR VEST SUNNH VOSS/ HARD Elektrofag Automatisering Austrheim vgs Knarvik vgs Osterøy vgs Åsane vgs Bergen maritime Årstad vgs Os vgs Slåtthaug vgs Askøy vgs Laksevåg vgs Sotra vgs Austevoll vgs Kvinnherad vgs Rubbestadneset vgs Stord vgs Norheimsund vgs Odda vgs Voss vgs Hordaland Data og elektronikk Elenergi Kulde- og varmepumpeteknikk Automatiseringsfaget Dataelektronikarfaget Sum skole Helse og sosialfag (HS) Nøkkeltal Utdanningsprogrammet er fordelt på 22 skolar, og er representert i alle regionar. Samla elevtal skoleåret 2011/2012 er 1478 elevar. Vanleg klassedelingstal er 15 elevar. Tal elevar på utdanningsprogrammet pr skole varierer frå 25 til 110. Over halvparten av skolane har over 60 elevar på utdanningsprogrammet. Skoleåret 2011/2012 er det 717 elevar på VG1 Helse- og sosialfag. Skoleåret 2011/2012 er det 704 elevar fordelt på fem programområde på VG2. Skoleåret 2011/12 er det 57 elevar på fire programområde på VG3-nivå. Skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune Side 29

30 VG1 VG2 VG3 Dagens skolestruktur på Helse- og sosialfag NORD SENTRUM SØR VEST SUNNH VOSS/ HARD Helse- og sosialfag Ambulansefag Barne- og ungdomsarbeidarfag Fotterapi og ortopedi Arna vgs Austrheim vgs Knarvik vgs Lønborg vgs Osterøy vgs Åsane vgs Bjørgvin vgs Årstad vgs Fusa vgs Nordahl Grieg vgs Os vgs Slåtthaug vgs Askøy vgs Fyllingsdalen vgs Olsvikåsen vgs Sotra vgs Austevoll vgs 0 0 Bømlo vgs Fitjar vgs Kvinnherad vgs Norheimsund vgs Odda vgs Rogne vgs Hordaland Helsearbeiderfag Helseservicefag Hudpleie Apotekteknikkar Helsesekretær Tannhelsesekretær Hudpleier Sum skole Problemstillingar i høve til skoleanlegg og skolestruktur Det er stort behov for fagarbeidarar innan helse- og sosialfag i framtida. Mange av fagmiljøa er små (har få elevar på kvar nivå). HS har eit arealbehov som i FEF-modellen (jf. kap. 3) normalt sett vil variere mellom og 38 m² pr. elev. Med 30 elevar vil behovet vere 38 m² pr. elev og med 200 elevar vil behovet vere m² pr. elev. Med elevar vil arealbehovet normalt ligge mellom 17 og 20 m² pr. elev. Noen av programområda krevjar salongar som er noe meir arealkrevjande, men desse er det få skolar som tilbyr. Desse programområda er difor og lite framtredande i behovseksempla. Skolar som har dette tilbodet vert tildelt budsjettmidlar på kroner for kvar elev i tillegg til ein botnsum på kroner Dersom ein skal ha minst fire parallellar på VG1 (jf. kap 6) vil Helse- og sosialfag bli tilbydd på maksimalt 12 skolar. Skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune Side 30