Program Det nye kultursenteret i Florø - der alt kan skje!

Transkript

1 Flora kommune Kultur og fritid Program Det nye kultursenteret i Florø - der alt kan skje! 10. mars 2012 Nils Gunnerud Nedre Johnsrud 2074 Eidsvoll Verk

2 2 Forord Bystyret i Flora kommune ønsker å se på potensialet i Flora Samfunnshus i et 20 års perspektiv. Samfunnshuset ble bygget for snart 35 år siden, en helt annen tid med et annet kultursyn enn vi har i dag. I dag sier vi at et moderne kulturhus skal være kulturlivets hjemmebane, et aktivitetshus både for egenaktivitet og for opplevelse. Et inkluderende kulturtilbud kan bidra til å hjelpe mennesker til utvidet deltakelse og mestring av aktiviteter. Dette gir livskvalitet, det kan bidra til integrering og det støtter opp under overordnede målsettinger om alles rett til å delta i kulturelle aktiviteter og sosialt fellesskap. Et kulturhus i Florø vil gi kulturlivet deres helt nødvendige hjemmearena, men anlegget vil også gi noe mer. Vi vet at rundt en kjerneopplevelse må det være et nettverk av supplerende tilbud som til sammen forsterker og forlenger opplevelsen. Det kan være snakk om handel, hotellopphold, kafébesøk og lignende. Flora kommune ønsker å bygge sitt omdømme som en spennende og aktiv kommune. Florø skal styrkes som by og opplevelsessted. Dette kan gjøres gjennom et aktivt og levende kultur og handelsliv. Det er mange vestlige land og byer som har lykkes i å utvikle sitt omdømme. Felles for alle er at de bruker kultur som et vesentlig virkemiddel for å oppnå dette. Å utrede mulighetene i Flora samfunnshus har vært et lærerikt, interessant og spennende oppdrag. Jeg har blitt kjent med dyktige mennesker med høy kompetanse og stolthet for samfunnshuset. Jeg takker for oppdraget og ønsker lykke til i fortsettelsen. Eidsvoll Verk, 10. mars 2012 Nils Gunnerud Innhold Innledning s 3 Sammendrag s 4 Flora kommune Sentrumsplanen s 6 DEL 1 Statusoversikt pr i dag Kulturvirksomheten s 8 Biblioteket Tjenestetorget s 10 Dagens situasjon bygg s 11 Utfordringer s 12 Arealskjema samfunnshuset i dag s 14 Økonomi s 15 DEL 2 Ny løsning, fra samfunnshus til kulturhus Virksomhet s 17 Et brukervennlig hus s 18 Kino s 19 Vitensenter s 21 Arrangementer s 23 Utstillinger Møter og konferanser s 24 Samlet besøk Oppsummering s 25 Fire alternativer for utbygging s 26 Andre behov s 27 Økonomi investering, drift og samlet s 28 Ringvirkninger s 33 Organisering s 34 Konklusjon s 35 Videre arbeid s 35 Framdrift s 36 DEL 3 Utbyggingsmuligheter (se også skisser i eget vedlegg) U TRYKKEDE VEDLEGG: - brukerundersøkelse kulturaktiviteter, gjennomført våren brukerundersøkelse bibliotek, gjennomført våren Støyrapport av , utført av Brekke-Strand - Inneklimamåling og kartlegging , utført av Ytre Sunnfjord Bedriftshelseteneste - Universell utforming, handikaptoalett og tilgang, utført 2010 av Fysio- og ergoterapiavdelinga - Forenkla ENØK-analyse, frå mars 2009, utført av Single-Phase Power

3 3 Innledning Bystyret i Flora kommune behandlet spørsmålet om hva man ønsker med Flora samfunnshus i årene som kommer i sak 12/11, februar I denne saken gjorde bystyret blant annet følgende vedtak: 1. Følgjande tiltak vert prioritert igangsatt på Flora samfunnshus og innanfor ei økonomisk ramme 2,720 mill kr. a. Tetting av ytterveggar b. Nytt kinolerret c. Oppgradering til 3D-visningar på kino d. Utgreiingsarbeid vidare utbygging / ombygging Når det gjelder pkt 1d i vedtaket Utgreiingsarbeid vidare ble mandat for arbeidet behandlet av formannskapet i sak 25 / 11 i mars 2011 der de gjorde følgende vedtak: 1. Rådmannen får i oppgåve å utgreie korleis Flora Samfunnshus kan bli ein meir tidsmessig møteplass og arena for kulturlivet og for innbyggjarane. 2. Føremålet med arbeidet er å sjå på moglegheitene i samfunnshuset til å møte morgondagens behov når det gjeld kulturarrangement, bevertning, kino, bibliotek, publikumsmottak, møter og annan aktivitet sett i eit 20 års perspektiv. 3. Utgreiingsperiode: februar-oktober Til grunn for dei bygningsmessige forslaga skal det utarbeidast eit program med arealbehov for dei ulike verksemdene, moglegheiter for sambruk av rom, utstyrsbehov og tenester 5. Arbeidet skal sjåast i samanheng med føringar lagt i Sentrumsplanen og i samsvar med saksutgreiinga. 6. Det blir lagt til rette for brukarmedverknad m.a. i form av folkemøte, og innspel frå kulturlivet og brukarar generelt er del av arbeidsprosessen. 7. Rapporten vert å legge fram for Formannskapet som styringsgruppe etter handsaming i Kultur- og Oppvekstutvalet. 8. Rådmannen får fullmakt til å søke ekstern finansiering. 9. Arbeidet skal belyse alternative økonomiske konsekvensar for både investering og drift. Rådmannen har satt ned en administrativ referansegruppe. Fra de tillitsvalgte har Wenche Kvalvik fra Fagforbundet deltatt. Den administrative gruppa har foretatt en befaringsreise til Akershus fylke der en har sett 5 nyere kulturhus og hatt erfaringsutveksling med personale som arbeider i anleggene. Brukermedvirkning Som ledd i arbeidet med å kartlegge brukerbehov i samfunnshuset er det foretatt en behovskartlegging i kulturlivet, lag og foreninger (Se utrykkede vedlegg) og det er avholdt møter med faste og mulige brukere av samfunnshuset. Dette som en del av brukermedvirkningen. Kultur og oppvekstutvalget er orientert om arbeidet i møte og

4 4 Sammendrag Bystyret i Flora kommune behandlet spørsmålet om hva man ønsker med Flora samfunnshus i årene som kommer i sak 12/11. Her vedtok de blant annet å gjøre en utredning som belyser potensialet for videre utvikling av samfunnshuset i et 20 år perspektiv. Utviklingen skal sees i lys av kommunens arbeid med en sentrumsplan. Status for aktiviteten Samfunnshuset har et netto areal på rundt m 2, kulturvirksomhetene i hovedetasjen har m 2. Huset er fra 1978 og er meget nedslitt og det må gjøres en omfattende rehabilitering av lokalene. Med høy aktivitet og samtidighet er det utfordringer med lydsmitte og støy. Huset har høye aktivitetstall og for lokalsamfunnet har huset en viktig funksjon. Anlegget er maksimalt utnyttet innenfor dagens rammer, både lokalmessig, personalmessig og når det gjelder utstyr. De største utfordringene som drøftes er: Hus, utstyr og innredning er utslitt og må få en omfattende oppgradering Aktivitetene mangler støttefunksjoner som lager, rom for enkel service på utstyr, garderober for opptredende osv Tilbudet kan utvikles for bedre betjening av publikum f eks ved å samlokalisere bibliotek, kultur og tjenestetorg Aktiviteten kan utvikles til å omfatte alle tre etasjene i huset samt nybygg med ny inngang mot Strandgata, saler osv Sambruk har gitt kompetanse Sambruken av lokaler mellom kino, kultur og allmenn bruk har gitt kompetanse på personalsiden. Personalet har lang erfaring med gjennomføring av et bredt spekter av arrangementstyper, som det er viktig å ha med videre i utviklingen av kultursenteret. I det videre utviklingsarbeid med samfunnshuset har en formulert en visjon og noen overordnede målsettinger for tilbudet: Visjon Det nye kultursenteret i Florø der alt kan skje! Mål Sikre alle innbyggere i kommunen tilgang til informasjon, kunnskap og kultur i videste forstand. Aktivitet og tilbud Det nye kultursenteret skal ha følgende tilbud: Byens mest populære og mangfoldige møteplass Et vitensenter med tjenestetorg og bibliotek Kinosenter med et bredt filmtilbud Arrangementer og aktiviteter som teater, revy, dans, konserter litteraturkvelder og samfunnsdebatt Studiesenter med konferansesenter, møterom og fokus på utdanning og innovasjon Samlet besøk Ut fra erfaringstall vil potensial for samlet besøk være: Lavt Middels Godt Høyt Totalt I dimensjonering av anlegget, bemanning osv har en lagt til grunn et årlig besøk tilsvarende godt besøk, dvs Videre arbeid Potensialet for samfunnshuset ligger i at man utvider arealet, enten innenfor bygningskroppen, bygger nytt areal ved huset eller begge

5 5 deler. Hensikten må da være å gjøre Flora samfunnshus til et aktivitetshus for kulturlivet og en møteplass for publikum. Et slikt valg vil åpne for at samfunnshuset får enda høyere bruk og flere besøkende enn i dag vendt anleggets hovedadkomst mot Strandgata anlegget vil bli mer funksjonelt Fire alternativer for utbygging / økonomi Alternativ Areal Netto kostnad BASISALTERNATIVET 2 335m 2 24,5 mill kr BASISALTERNATIVET 3 135m 2 46,1 mill kr + NYBYGG 800m 2 BASISALTERNATIVET 4 735m 2 66, 1 mill kr + NYBYGG 1 100m 2 OG UNDERETG BASISALTERNATIVET + NYBYGG 1 100m 2, UNDER- OG SOKKELETG 5 770m 2 83,0 mill kr For mer økonomi; se sidene 28 til 32. Forbehold De økonomiske beregningene baserer seg på erfaringstall, og må kun sees på som en indikasjon, før en kan gi riktige tall må det utarbeides et konkret prosjekt som kan kostnadsberegnes. Sentrumsplanen Samfunnshuset ligger som en naturlig avslutning på Strandgata, og bør få en utforming og funksjon som styrker og tilføere kvaliteter til denne belkiggenheten. For å oppnå dette må det en ombygging til med hovedinngang i retning Strandgata samt at bygningskroppen åpnes med mer aktivitet i denne retningen. Videre arbeid For å komme videre må det avklares om en skal ha som visjon for de neste 20 årene å disponere hele huset til kulturformål, eller om en skal begrense seg til deler av anlegget. Deretter er det ønskelig å lage en illustrasjon om hvordan utbedringer og utbygginger kan løses slik at man har et konkret utgangspunkt for å regne kostnader både på kort og lang sikt. For å komme videre i arbeidet med samfunnshuset er det nødvendig å avklare om rammen for utviklingen skal være ut fra følgende alternativer: 1. Kultur disponerer hovedetasjen som i dag, uten noen økning i arealene. 2. Det åpnes for å utrede bruk av hele huset til kulturformål, eventuelt i byggetrinn. Spesielt ønsker en å belyse konsekvenser ved å vende husets hovedinngang mot Strandgata. Framdrift Velges rehabilitering av eksisterende arealer, uten å utvide kulturandelen i huset kan en holde følgende framdrift; Vår 2012 Politisk behandling valg av ambisjoner Mai des 2012 Prosjektering og innarbeid i økonomiplan Jan juni 2013 Hovedprosjekt, anbudsunderlag, kontraktering Aug 13 til juni 2014 Byggearbeider September 2014 Gjenåpning av samfunnshuset Velger en å utvide kulturandelen i huset slik at kultur etter hvert overtar hele eller deler av huset kan en holde følgende framdrift: Vår 2012 Politisk behandling av ambisjoner Mai - nov 2012 Begrenset arkitektkonkurranse Jan des 2013 Kostnadskalkyler, byggetrinn, økonomiplan Jan april 2014 Hovedprosjekt, anbudsunderlag April juni 2014 innhenting av tilbud, kontraktering osv Aug 14 til juni 2015 Byggearbeider September 2015 Gjenåpning av samfunnshuset (avhengig av omfanget av byggeprosjektet)

6 6 Flora kommune Arbeidet med Flora samfunnshus må sees i sammenheng med de generelle utfordringene Flora kommune står foran. Flora er en bykommune har ca innbyggere (pr 2011). Kommunen ligger i Sogn og Fjordane fylke med Florø som kommunesenter. Florø framstår i dag som en kombinasjon av en sjarmerende småbyidyll og et pulserende næringsliv i utvikling. Flora kommune er flere ganger kåret til den triveligste bykommunen i landet - og fikk utdelt Miljøbyprisen i I 2010 kom Flora på andreplass i Nærings-NM for kommuner. Målt på region kom Sunnfjord på tredjeplass. Nærings-NM måler næringsutvikling ut fra fire mål: nyetableringer, lønnsomhet, vekst og næringslivets relative størrelse. I Flora kommune er det et aktivt og variert kulturliv med kulturskole og musikk-, kor- og revymiljø. Idrettshall, svømmehall, fotballbaner, løkker og et mylder av idretts- og fritidsorganisasjoner. Næringslivet i kommunen er eksportrettet og hovednæringene er fiskeindustri, skipsbygging, forsyningsbase for oljeindustri og servicenæring. Innbyggerne i kommunen skaper verdier som ligger godt over landsgjennomsnittet. Aldersfordelingen i Flora og regionen for øvrig tilsier at det må satses spesielt på å beholde og få tilflytning av yngre arbeidsaktive personer og barnefamilier. Bymessige kvaliteter i Florø er viktig for å trekke til seg nye innbyggere og nye bedrifter. Stedskvaliteter er blitt en av de viktigste lokaliseringsfaktorene for ny virksomhet. Byer med gode bymessige kvaliteter tiltrekker seg høyt utdannet arbeidskraft og kreative personer som bidrar til nyskaping og økonomisk vekst. Et kulturhus kan være med å styrke arbeidet med de kvaliteter en ønsker å ha i Florø. Sentrumsplanen En annen viktig føring for arbeidet med en modernisering av Flora samfunnshus er Sentrumsplanen for Florø. Flora kommune ønsker å utvikle byen gjennom å satse på en god sentrumsplan. Grunnen for at kommunen velger å satse så mye på sentrumsutvikling har flere årsaker. Det en vet fra andre byer, og gjennom forskning, er at byer som har et bevisst forhold til sin utvikling har større muligheter for å trekke til seg nye innbyggere, næringsliv og investeringskapital. Det er noen av grunnene til at kommunen satser på sentrumsutvikling i Florø. Denne satsingen er i Sentrumsplanen oppsummert med bl a (sitat): Å syte for ein overordna og samordna samfunnsutvikling innanfor sentrum av Florø. Gjere det mest mogleg oversiktleg og fortutsigbart kva som er gjeldande plan for utvikling av sentrum. Dette er viktig for næringsliv, innbyggjarar, politikarar osv Planen skal være med på å danne grunnlaget for eit samarbeid om drift av funksjonar i byen. Helt konkret har bystyret sagt bl a følgende om samfunnshuset i sentrumsplanen, forutsetninger: Samfunnshuset skal vere utforma slik at det vender seg mot og fungerer som fondmotiv og endepunkt/start for Strandgata. Trafikk og parkeringsareal skal utformast slik at store delar av området blir bilfritt. Parkering skal ikkje vere på terrengnivå. Områda skal ha eit heilskapleg preg som byggjer opp under dei offentlege formåla og samlar tenestene i byen.

7 7 DEL 1 Statusoversikt pr i dag

8 8 Kulturvirksomheten Flora Samfunnshus er lokaliseringssted for Kultur og fritid (hovedplan) med bibliotek, kino, samfunnshus og kulturadministrasjon., Tjenestetorget og Ressurs og Arealforvaltning (Underetasjen) og brannvesenet (Sokkeletasjen). Bruk av samfunnshuset Samfunnshuset har siden åpningen blitt mye benyttet til kulturarrangementer, kino og som konferansested. Det er også øvingssted for kulturlivet. Nedenfor er det vist en aktivitetsoppstilling for de tre siste virksomhetsårene: antall bookinger Antall forestillinger Antall billetter kino møte dans utstilling dansekurs konsert fest konferanse undervisning, foredrag teater øving arrangement bystyret, politisk dag revy jubileum trim messe, salg kurs mat og underhald musikkarr julebord ymse småpostar Totalt Litt om aktiviteten Samfunnshuset og kinoen er en felles driftsorganisasjon. Det er til sammen 6 årsverk, fordelt på 1,6 årsverk ved kinoen og 4,4 årsverk ved Samfunnshuset. Arrangementer Kino og kultursalen har 391 sitteplasser og fast scene. Antall forestillinger antall billetter Dans Konsert Teater arrangement Revy De tre siste årene har det i snitt vært solgt 250 billetter pr arr. dvs 65% belegg. Det er et meget høyt gjennomsnitt og viser at publikum slutter opp om arrangementene i samfunnshuset. Det kan også være et signal om at en treffer folk ut over kommunens egne grenser. Kino Kinoen har et jevnt og godt besøk med ca 300 forestillinger pr år. Antall forestillinger antall billetter Kino Vi ser at kinobesøket de siste tre årene har ligget mellom og tilsvarende rundt 1,5 besøk pr innbygger. Landsgjennomsnitt for kinoer i Norge er 2,4. For ensalskinoer er det over gjennomsnitt. Til sammenligning hadde ensalskinoene Eidsvoll (Panorama kino) besøk i samme periode, tilsvarende 0,3 besøk, eller Frogn (Drøbak kino) besøk, tilsvarende 1,0 besøk pr innbygger.

9 9 Utstillinger antal utstillinger i foajeen utstilling Foajeen foran de tre møterommene i møteromsavdelingen benyttes til ulike utstillinger. Dette er hovedsakelig visning av arbeider av kulturskolens elever, skolenes elever, barnehager, noe lokale foreninger og etter hvert har det også blitt vist arbeider av profesjonelle kunstnere. Huset eier også en mindre kunstsamling selv. Øvelse, møter og annen aktivitet antal bookingar møte dansekurs fest konferanse undervisning, foredrag øving bystyret, politisk dag jubileum 12 2 trim messe, salg kurs mat og underhaldning Musikkarrangement Julebord Ymse småposter SUM Møteromsavdelingen benyttes til ulike utleieformål. Aktiviteten fordeler seg jevnt mellom øvelse for kulturlivet, kurs, møter og konferanser. Aktivitetstallene viser at det er stort behov for denne type arealer og det er også med på å gjøre samfunnshuset til et levende hus. De tre salene benyttes alle ukens dager og er av stor betydning for inntjeningen i huset. Kapasiteten utnyttes fullt ut Dagens samfunnshus er i bruk store deler av uken. Huset har høye aktivitetstall og stor etterspørsel for å bruke lokalene. For lokalsamfunnet, både kulturlivet, foreningslivet, næringslivet og for den vanlige innbygger fyller huset en viktig funksjon. Med en situasjon med mye aktivitet, ofte samtidighet i aktivitetene gir utfordringer særlig på lydsmitte og støy. Det er fra den store kino og kultursalen dette merkes mest, men også lydsmitte mellom de tre salene i møteromsavdelingen og mellom etasjene er lydsmitten betydelig. Den store kino- og kultursalen har både kino og kulturarrangementer. Dette gir begrensninger både for kinodrifta og for utviklingen av arrangementene. Virksomheten i huset er slik sett maksimalt utnyttet innenfor dagens rammer, både lokalmessig, personalmessig og når det gjelder utstyr. En annen stor begrensning for virksomheten i huset er mangelen på støttefunksjoner. Tilstrekkelig lager, riktig plassert i forhold til bruk og bedre fasiliteter for opptredende er viktige utfordringer å gjøre noe med. Logistikken i huset er ikke god for den aktiviteten som er i anlegget og skaper begrensinger fordi alt blir svært arbeidskrevende. Sambruk har gitt kompetanse Sambruken av lokaler mellom kino, kultur og allmenn bruk har gitt kompetanse på personalsiden. Personalet har lang erfaring med gjennomføring av et bredt spekter av arrangementstyper, som det er viktig å ha med videre i utviklingen av kultursenteret.

10 10 Biblioteket Flora folkebibliotek har hatt lokaler i Samfunnshuset siden åpningen i Arealet til biblioteket er ca 500 m 2 inkludert magasin og kontor. Personale Biblioteket har 3,1 årsverk fordelt på 4 personer. Åpningstid Biblioteket er åpent 6 dager i uka i til sammen 32,5 timer. Redusert åpningstid i sommerperioden (skoleferien). Tall og statistikk Besøk Besøk pr innbygger 4,7 4,8 5,0 Utlån Utlån pr innbygger 3,05 3,1 3,2 Åpningstimer pr uke 32,5 32,5 32,5 Utstillinger Mediebestand Bruk av kunde-pc Bibliotekstatisktikk sammenlignet med andre kommuner i Sogn og Fjordane: kommune Antall innbyggere Besøk pr år Besøk pr innbygger Åpningstimer pr uke Årsverk pr 1000 innb Flora ,7 32,5 0,28 Førde ,6 47,0 0,42 Sogndal ,2 34,0 0,57 Gloppen ,1 37,0 0,48 Statistikken viser at når det gjelder utlån pr innbygger ligger Flora lavere enn landsgjennomsnittet. For besøk pr innbygger viser tallene at Flora ligger over både lands- og fylkesgjennomsnittet. Biblioteket er en møteplass der mange er innom daglig, leser aviser eller tidsskrift, bruker internett osv. Flere brukerundersøkelser har vist at biblioteket skårer høyt på dette. Innvandrere og folk med annet morsmål enn norsk er en voksende brukargruppe og som benytter biblioteket mye. Tjenestetorget Tjenestetorgets oppgave er å bistå publikum med informasjonsformidling og kommunikasjon med kommunens tjenester. Redskaper i arbeidet er informasjonsskranken, sentralbordet, nettsider med chat, nettprat og epost. Torget utfører noe saksbehandling og har ansvar for kommunens arkiv. Personale Tjenestetorget har 7,8 årsverk. Åpningstid Tjenestetorget er åpent fra kl 8 kl mandag til fredag. Tall og statistikk Nedenfor vises tall for henvendelser til Tjenestetorget en uke i mai Dette er en rolig måned, men det gir et bilde av aktiviteten. Statistikk Tenestetorget 2011 Trafikk på sentralbordet En uke i mai 52 uker pr år Sette tlf vidare Hjelpe her Intern overf Div Totalt Trafikk i skranken Hjelper her Sender vidare Telefonar i skranken Bruk av kunde-pc Forbipasserande (interne og eksterne) Totalt På dager med stor aktivitet i kulturhusdelen er trafikken mangedoblet. (konferanser, politiske møter, skolesamlinger av ulikt slag).

11 11 Dagens situasjon bygg Noe av hensikten med denne utredningen om framtidig bruk av Flora samfunnshus er å gi innspill til hvordan et aktivt samfunnshus kan være med å skape et vitalt Florø sentrum. For å ivareta både et slikt allment ønske og samtidig ta hensyn til kulturaktivitetenes behov er det naturlig å se for seg det framtidige Flora samfunnshus som et aktivitetshus for kulturlivet og for publikum. Kommunen arbeider med forslag for flere omfattende tiltak i bysentrum, blant annet at brannstasjonen kan flyttes ut av samfunnshuset og erstattes av kulturaktiviteter. Det arbeides også med planer for en mulig veiomlegging og det er et planarbeid under utvikling om et bolig-, helse- og aktivitetstilbud for de eldre på østsiden av samfunnshuset. De forslag til utbedringer i Samfunnshuset som presenteres her har det som utgangspunkt at huset skal åpnes mer opp som aktivitetshus og møteplass for folk i sin alminnelighet og det skal legges bedre til rette for at kulturaktivitetene skal få utvikle seg. Bygningsmessig status Samfunnshuset sto ferdig Anlegget har et samlet areal på rundt m 2 fordelt på tre plan. Anlegget har hatt utbedringer i 2001 / 2002 da det ble gjort et påbygg ved biblioteket og kulturadministrasjonen i tillegg til ombygging av underetasjen samme år i forbindelse med omorganisering. I 2008 fikk hovedinngangen universell utforming, og i 2010 ble toalettene rehabilitert. Tekniske anlegg er holdt ved like etter egen plan. Den tekniske infrastrukturen er tilpasset den tiden da huset ble bygget og mye av anlegget vil i dag være modent for en større renovering. Huset bærer preg av høy utnyttelse gjennom mange år og det er åpenbart behov for bygningsmessig, teknisk og innredningsmessige investeringer. Dette er uavhengig av hvilke utbyggingsalternativer en velger å arbeide videre med. Selv om de tekniske anleggene fungerer er de ikke tilfredsstillende i forhold til dagens krav på flere områder: ENØK-tiltak Det er utarbeidet en ENØK-analyse som konkluderer med at det finnes flere lønnsomme ENØK-tiltak som kan gi innsparinger. Støy Det er flere steder i huset der det er lydsmitte mellom rom. Særlig fra kino og kultursalen og inn til biblioteket og ned til tjenestetorget. Det er utarbeidd egen rapport om støyforholdene. Manglende lager Det mangler funksjonelle lagerrom i huset. Særlig prekært er dette ved scenen i kino- og kultursalen og ved møteromsavdelingen. Her må det settes i verk tiltak. Belysning Huset har en nedslitt belysning som ikke lenger kan imøtekomme krav til lysintensitet og styrke. Særlig er dette viktig med hensyn til universell utforming. Ventilasjon Av hensyn til inneklima generelt i huset og for å bedre komfort i kino og kultursalen må en bedre kapasiteten på ventilasjonen. Det må vurderes varme / kjøle gjenvinning osv. Her er det også behov for støyskjerming. Det er utarbeidd egen rapport om inneklima.

12 12 Utfordringer Innredning og møblering Det må en generell utskiftning av innredning og møblering til. Både gardiner, lysarmaturer, gulver osv bærer preg av sterk slitasje og delvis skader. Det har over lang tid vært lekkasje i veggene i møteromsavdelingen. Her er også gulvene nedslitte og klar for utskifting, både pga slitasje og at lekkasjen har forårsaket råte under parketten. Tetting av vegger er et prosjekt der det er avsatt midler. Utskifting av gulv kan først skje etter at veggene er tettet. Universell utforming Hele huset må tilrettelegges bedre for universell utforming, i tråd med Universell plan for Flora kommune. Det er utarbeidet rapport av Helsetjenesten v/ergoterapeut vedr tiltak. Oppgradering i kino- og kultursal Her er det behov for utskiftning av stoler, gulv, gulvbelysning osv. På scenen er det behov for oppgradering av sceneteknikk,elektro, samt teaterteknisk utstyr. Garderober for opptredende må også oppgraderes. Det vil også være behov for å se nærmere på lyd og akustiske tiltak i salen. Kino og kultursalen mangler lager til scenen. Innlastingen er lite rasjonell med innlasting fra parken direkte inn på scenen. Dette gir mye varmetap, det er en HMS problematikk da det er umulig å plassere lastebil riktig i forhold til rampen. Generelt De tekniske anleggene er fra 1978 da huset ble bygget. Disse anleggene vil antagelig ikke svare til de krav som stilles i dag når det gjelder energi, ytelse, kapasitet, støy osv. Dersom en vil benytte samfunnshuset til utstrakt kulturaktivitet med mange samtidige aktiviteter, uten at disse forstyrrer hverandre må det sannsynligvis foretas store utbedringer. Uansett hvor omfattende en rehabilitering av huset vil bli vil en utløse krav som kan medføre en fullstendig opprustning av tekniske anlegg og byggets energibruk i forhold til gjeldende forskrifter. Møteplass og vitensenter Et kulturhus skal være en attraktiv møteplass, og det bør vurderes å gjøre grep i vestibyle/bibliotek/kafé for å få flere til å benytte tilbudene i huset. Dette henger også sammen med åpningstider, tilbud og hva som skal tilbys av kulturopplevelser. Det kan derfor vurderes om det er en ide å samle kultursenterets informasjonstjeneste, biblioteket og tjenestetorget i en enhet som betjener publikum og brukere, et vitensenter. Kiosk / servering Legger en til rette for økt bruk av huset vil det være naturlig å se om det er økonomi i å etablere en kinokiosk og et serveringstilbud i forbindelse med bibliotekets tidsskrift og avis avdeling. Mindre kultursal Kino- og kultursalen er designet for kino og kultur. Den er relativt dempet, og en forenklet måling av etterklangstid viser at denne er ca 1 sekund ned til 0,7 sekunder ved de høyere frekvenser. Salen er ut

13 13 fra dette godt egnet til bruk av forsterket lyd, men til akustiske konserter hvor det er ønskelig med klang er den for sterkt dempet. Den store salen med fast amfi og fast scene er god til mange formål, men den er stor og lite fleksibel. Det gjør at den er lite egnet til en rekke uttrykk og grupper. For å oppnå større fleksibilitet i saler er det behov for å se nærmere på en evnt mindre sal med andre kvaliteter enn dagens kino- og kultursal. En mindre sal med mobilt amfi for 140 personer, et gulvareal tilsvarende scenen i den store salen. En slik sal må være langt mer klangfull enn den store. Den vil være god for barneteater, små ensembler uten elektroforsterkning, rytmisk musikk (Jazzkafé, rock med stående publikum osv) og den vil være mer attraktiv for unge utøvere, band osv. Kinosal For å utnytte publikumspotensialet i det nye digitale kinotilbudet kan en se nærmere på om det er økonomi i å etablere en evnt to mindre kinosaler. Dette er saler som kan ha flerbruk for konferanser, foredrag og møtevirksomhet. Utstilling Flora samfunnshus eier en del kunst og det blir arbeidet med å videreutvikle kunstformidlingen. Samfunnshuset kan være en naturlig arena for å vise denne kunsten sammen med annen kunst, informasjon osv i et eget utstillingsrom. Biblioteket På 1970-tallet var fremdeles bibliotek sett på som en plass der en oppbevarte og lånte ut bøker. Den gangen så en ikke for seg at biblioteket skulle tilby publikumsarrangement, scenekunst, pc-bruk for publikum, spillkonsoller, nye media og utvidete møteplassfunksjoner. Det er en utfordring å oppgradere biblioteket til å møte publikums forventninger til et moderne bibliotek. Det må også vurderes om det kan være mulig å etablere en mer egnet lesesal for studerende og andre brukere med adgang også utenfor bibliotekets åpningstid. Samordne tilbud / Vitensenter Tilbudet i samfunnshuset er i dag organisert med to store publikumssoner, både oppe på hovedplanet med biblioteket, kinoen, kulturavdelingen og samfunnshusadministrasjonen. I underetasjen er Tjenestetorget som også driver en utstrakt publikumsbetjening. Her kan det være fordeler å hente med en samlokalisering. Det vil kunne gi et bedre tilbud for brukerne samtidig som en samlokalisering vil kunne føre til bedre informasjonsutveksling avdelingene imellom. En slik tjeneste vil utgjøre et vitensenter. Selv om avdelingene driver mye informasjonsvirksomhet om helt ulike ting, vil en kunne ha nytte av hverandre. Tjenestetorget gjør allerede oppgaver for kultur, for eksempel billettsalg til alle arrangement som er på huset. Med en samordning av avdelingene i et vitensenter kan Tjenestetorget fange opp informasjon om aktiviteter på et tidligere tidspunkt, og i større grad være med på markedsføring av arrangementer og aktiviteter. En samordning av de to publikumstjenestene i et vitensenter vil gi bedre muligheter for utvidet tilbud til publikum, mulighet for felles driftsorganisasjon, felles markedsføring og felles bruk av støttefunksjoner som foajé, toaletter, billettsalg, nettsider osv en situasjon som kan gi stordriftsfordeler og synergieffekter.

14 14 Arealskjema, samfunnshuset i dag Areal Plan 1 (Hovedplan) Kinosal/Maskinrom/ Garderobe/ Tilfluktsrom/ 670m 2 Møtesaler 200 m 2 Fellessal med scene 350 m 2 Vestibyle/Foyer 325 m 2 Kafe/kjøkken/lager 200 m 2 Kulturkontorfløy 100 m 2 Bibliotek/arkiv 490 m 2 SUM Hovedplan m 2 Plan Underetasje (U1) Raf./Tjenestetorg m 2 Små møterom fellesareal, lager, wc 300 m 2 Samfunnhusdel SUM Underetasje m 2 Plan Sokkeletasje (U2) Kontorfløy brannstasjon 200 m 2 Vognhall brannstasjon 240 m 2 Lager/trimrom brannstasjon 100 m 2 Feierkontor 25 m 2 Kontor/lager Raf 28 m 2 Lager frys, kjøl Bistro 56 m 2 Fellesganger, lager, søppelrom, tavle, traforom med mer 206 m 2 Garderober osv for kino- og kultursal 180 m 2 SUM sokkeletasje m 2 SUM m 2

15 15 Økonomi Denne utredningen skal ikke gjøre en omfattende evaluering av virksomhetene som er samlet i samfunnshuset. Det forutsettes at uansett hvilke bygningsmessige grep en foretar vil en i det store og hele holde på tjenestenes innhold, personell osv. Av den grunn er det her kun medtatt en oversikt over regnskapstall for samfunnshuset og kinodriften. Som det framgår av tallene går virksomhetene som helhet med et underskudd på 0,5 mill kr. Dette underskuddet dekkes inn i kommunebudsjettet. Så mye aktiviteter som det er i samfunnshuset er det meget bra å drive så omfattende uten større tilskuddsbehov. Når en ser nærmere på samfunnshuset er det tydelig at årsaken til dette er at man i mange år har slitt på bygningen, tekniske anlegg og utstyr uten å vedlikeholde dette godt nok. Resultatet er at man nå må ta et større grep om dette. Kommentarer til tallene FDV Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) har en kostnad på 1,6 mill kr pr år på hele huset (4670 m 2 ). Det gir en kostnad pr m 2 på 343kr (eks renhold U1 og U2). Her vil det være mulighet for å gjøre innsparinger med bedre isolering og nye tekniske anlegg. Kinokiosk Det er ikke kinokiosk i huset. Her går en glipp av en inntektskilde og et etterspurt tilbud til publikum. Billettinntekter Huset har en snitt inntekt på arrangementer på 150 kr pr solgte billett og på kinobilletter en snittpris på 65 kr. Dette er noe under landsgjennomsnitt. Regnskap 2010 SAMFUNNSHUSET Lønn m alle tillegg og sos utg (4,4 årsverk) Administrative kostnader 83 Markedsføring 36 * FDV MVA generell komp.ordning 308 Overf. til andre 883 Sum utgifter Billettinntekter ** Husleie Utleie -873 Refusjon -156 Sum inntekter Sum tjenester: SAMFUNNSHUSET -85 KINO Lønn m alle tillegg og sos utg (1,6 årsverk) 867 Administrasjon 81 Leie og frakt av film 270 Markedsføring 133 Husleie 84 Avg Film / Kino og Tono, Bone 53 vedlikehold 32 Diverse kost 2 Sum utgifter Billettsalg og varer -936 Diverse -5 Sum inntekter -941 Sum tjenester: KINO 583 * FDV kostnadene for hele huset er lagt til samfunnshusets budsjett. Renhold dekkes av Bygg og Eiendom for U1og U2. Hovedetasjen renholdes av samfunnshuset selv. ** Husleie er for alle kommunale virksomheter i huset, der kulturvirksomhetene utgjør kr Anlegget har i 2011 en bokført verdi på 20 mill kr. Kapitalkostnadene for samfunnshuset framkommer ikke i dette budsjettet.

16 16 DEL 2 Ny løsning, fra samfunnshus til kultursenter Virksomhet Bygg Økonomi

17 17 Virksomhet Ide Tidligere var kommunenes fokus byplanlegging og næringsutvikling. I dag fokuseres mer på byutvikling. Innbyggernes trivsel og kommunens evne til å tiltrekke seg og beholde arbeidskraft er mer og mer avhengig av dette. Det handler om bymiljø, ringvirkninger og inntekter. Det nye kultursenteret bygges opp rundt tjenestetorget, biblioteket, kinoen, arrangementer og konferanser. Hjertet i anlegget er foajeen med en serveringsenhet og direkte adgang til alle husets aktivitetstilbud. Huset skal være et opplevelses- og informasjonssenter som gjennom nye uttrykk bryter med det som er den tradisjonelle oppfattelsen av hva et kulturhus kan tilby. Det nye kultursenteret skal med utgangspunkt i informasjon, litteratur, musikk, scenekunst, film, utstillinger, spill og bøker bli byens mest populære møteplass. Den publikumsrettede virksomhet omfatter alle innbyggere; barn, unge, voksne, eldre og spesielle grupper som har behov for tilrettelagte tjenester. Visjon Det nye kultursenteret skal være byens storstue, en møteplass for mennesker og ideer, en kunnskaps- og informasjonsbank, kulturensog fantasiens skattkammer. Det nye kultursenteret i Florø der alt kan skje! Mål Det nye kultursenteret skal ha som overordnet mål å sikre alle innbyggere i kommunen tilgang til informasjon, kunnskap og kultur i videste forstand. Aktivitet og tilbud Det nye kultursenteret skal ha følgende tilbud: Byens mest populære og mangfoldige møteplass Et vitensenter med tjenestetorg og bibliotek Kinosenter med et bredt filmtilbud Arrangementer og aktiviteter som teater, revy, dans, konserter litteraturkvelder og samfunnsdebatt Studiesenter med konferansesenter, møterom og fokus på utdanning og innovasjon Hva ønsker brukerne av et kulturhus? Det er ikke foretatt store samlende brukerundersøkelser om hvordan befolkningen i Norge ønsker et kulturhustilbud. Men erfaring fra en del nyere hus viser at brukerne ønsker et sammensatt tilbud, med flere aktiviteter under samme tak. Det kan være bibliotek, kino, kulturarrangementer og god plass til øvelse og egenaktivitet. Lokalene må være brukervennlige, med god plass og lett og finne fram. Det er viktig at det er lett å orientere seg på egen hånd og det må være god avskjerming mellom tilbudene. Mye kulturaktivitet lager lyd, en lyd som andre aktiviteter oppfatter som støy. Med mange brukere i samme hus er det viktig å at man kan utfolde seg men ikke være til sjenanse for andre. Dette bekreftes også fra brukerne i dagens samfunnshus. Jfr brukerundersøkelsen som er foretatt våren 2011(se utrykkede vedlegg) og i møter med kulturlivet.

18 18 Et brukervennlig kulturhus Et kulturhus skal på den ene siden være et aktivitetshus for kulturlivet, samtidig som en skal synliggjøre aktiviteten og være et kulturbasert opplevelsessenter for et bredt publikum. Aktivitetshus Kulturarenaens viktigste oppgave er å gi gode rammer for kulturaktivitetene slik at de kan utvikle seg. Samtidig skal anlegget ha gode forhold for publikum og brukere i alle aldre (0 100 år) og på den måten være en storstue for hele lokalsamfunnet. Det vil si at det er åpent for mer aktivitet enn tradisjonell kulturaktivitet, f eks møter, lukkede sammenkomster, seremonier og næringslivets events. Anlegget skal være dimensjonert og gitt en utforming som svarer til faglige og tekniske krav som stilles til et moderne anlegg, blant annet må Norsk Musikkråds anbefalinger til etterklang i saler ivaretas. Kulturbasert opplevelsessenter Et kulturhus kan tiltrekke seg et høyt besøk og synliggjør kulturaktivitetene i medier og folks bevissthet. Dermed kan det også ha betydning for et steds omdømmebygging, gi økonomiske ringvirkninger og skape aktivitet og liv i et tettsted. Samlokalisering Et kulturhus er godt egnet for flerbruk og samlokalisering. Samlokalisering vil forsterke hvert enkelt aktivitetsområde, gi publikum og brukere enklere tilgjengelighet, det kan innspares kostnader på arealer og økt besøk gir økt mulighet for servering. Universell utforming Et kulturhus må ha særlig fokus på tilgjengelighet for orienteringsog bevegelseshemmede brukere. God tilrettelegging gjør at tilpasningene er naturlige elementer i helhetsløsningen, at det er funksjonelt, det blir bedre forhold for mange brukere; personer med barnevogn, rullator, krykker, driftspersonale med utstyr på hjul osv. Fleksible saler Et kulturhus må ha saler med sceneområde og publikumsamfi. Det er behov for både en stor og en liten sal, for å kunne skifte mellom arrangement og øvelse og mellom arrangementer med stort publikum og lite publikum. Scenearealet må ha plass til korps, store kor og ensembler. Det må være akustiske kvaliteter som svarer til musikklivets behov. Rundt scenen må det være areal der det kan settes kulisser, og det må være lys, lyd og sceneteknisk utstyr. Bakscenefunksjoner I dag er det ofte at de som opptrer er mange personer. Et kor og et korps samarbeider, en kulturskole skal ha avslutningskonsert, en revy har mange med som skal skifte i stor fart osv. Derfor må det være rom til garderober, scenelager, toaletter osv for et stort antall personer i direkte tilknytning til salen. Publikumsarealer I publikumsarealet må det være areal for informasjon, servering, salg, garderober og toaletter. Huset må ha lav terskel der alle kan komme, et serveringssted er derfor sentralt i anlegget.

19 19 Kino Kinoen i Florø har i flere år opplevd jevnt godt besøk. Med den nye digitale kinoverden vil alle kinoer fra nå av være premieresteder. Det er en meget gunstig situasjon som gir kinoen gode muligheter for å tilby et godt og variert filmtilbud til befolkningen. Flere små kinosaler viktig Skal kinoen i Florø fortsette å hevde seg i konkurransen med andre mer kommersielle TV og spill tilbud er det viktig å gi publikum ett mer variert film tilbud, og å få mer salg ut av hver film. Da vil det være viktig å ha et kinotilbud med flere saler. Det beste vil være og supplerer dagens kino- og kultursal med en til to saler med 70 og 120 seter. Kinofilm som fersk vare Et viktig suksesskriterium for kino er å få film tidlig. Film er i dag ferskvare. Kinofilm har kort omløpstid og det lanseres i Norge mellom 1 til 6 filmer hver uke. Man kan si at en mellomstor premierefilm, med god annonsering i riksmedier og som folk vil se, har et markedspotensiale for å gå i kinoen i 2 uker. Den første uken trenger man den mellomstore kinosalen, ca 120 seter, for å møte stort salg. Den neste uken faller etterspørselen noe, samtidig kommer det en ny premierefilm. Da må den første filmen flyttes til en mindre sal, som da bør ha en kapasitet på rundt 70 seter. Med ujevne mellomrom kommer det svært kjente og populære premierefilmer, da er det viktig å ha mulighet til å benytte den store salen med kapasitet på opp til 400 publikummere. Streaming I tillegg til å vise film har man gjennom den digitaliserte kinodrifta mulighet for å motta signaler for direktesendte forestillinger som opera, rockekonserter, teaterforestillinger og sportsarrangement. Dette skjer blant annet ved streaming av datasignal direkte fra arrangør. Økt omsetning Gjennom denne fleksibiliteten i saler vil en ta ut mer omsetning. Erfaring viser at forskjellen på å få en premiere eller det å komme inn etter at filmen er vist noen uker, medfører en forskjell i billettsalget på mellom 40 og 60%. Riktig kapasitet kan med andre ord ha stor betydning for kinoens inntjening. Kinobilletter koster i dag i gjennomsnitt 74 kr eks mva, det betyr at det er viktig for totaløkonomien å utnytte kapasiteten maksimalt, kostnadene er de samme. Kinokiosk Kinokiosken er for mange kinoer en inntektskilde, I gjennomsnitt brukes det 31 kr pr kinobillett i kinokiosken. Kiosken kan betjenes med samme personell som selger billetter og behøver ikke ha ekstra kostnad på personalsiden. Bruk av kinosaler på dagtid Kinosaler egner seg godt til dagkonferanser og møter når de ikke er i bruk til kinovisning. Akustisk har de ingen etterklang noe som gir god taletydelighet ved bruk av enkelt lydanlegg. Lydanlegg og AV anlegg vil også kunne benyttes i kombinasjon med kinoutstyret, men vil ha en egen modus slik at denne delen kan betjenes uten ekstra personell. Funksjon sammen med de tre store møterommene Dersom en ser de tre store møterommene og de evnt to nye kinosalene i sammenheng vil dette gi en solid forbedring av konferansefasilitetene Med enheten med møterommene, kino og kultursalen og kinoene vil gi en meget interessant enhet sett i et inntjeningsperspektiv.

20 20 Besøk Når en skal anslå et mulig besøk i en kino kan vi ta utgangspunkt i kinostatistikken til bransjeorganisasjonen Film og Kino men det har også stor betydning hvordan kinoen drives, publikums oppslutning osv. De siste årene har Florø kino vist besøkstall som ligger over sammenlignbare kinoer i Norge. På denne bakgrunn har vi vurdert Kinoens potensiale i Florø til å ligge noe over landssnittet for kino. Nedenfor er det vist kino i tre ulike ambisjonsnivåer. 1. Kino i en stor sal som i dag. 2. Kino i stor sal som i dag og i tillegg en mindre kinosal 3. Kino i stor sal som i dag og i tillegg to mindre kinosaler Alt 1 med kun dagens sal Lavt (gj snitt i landet kino med en sal) Middels (dagens gj snitt) Godt Kino Besøk pr innbygger pr år 1,1 1,5 1,9 Kommentarer til alt 1 Besøkstallet i kolonne lavt og middel tilsvarer besøket i 2010 og Kolonne godt besøk er en maks grense dersom det fortsatt skal være kulturarrangementer og andre leieforhold i salen. Alt 2 med dagens sal til premierer og en mindre kinosal Lavt Middels Godt Kino Besøk pr innbygger pr år 1,9 2,3 2,8 Kommentarer til alt 2 I 2011 hadde kinoen et besøk på , med en mindre sal i tillegg til dagens vil dette kunne øke til mellom og besøk pr år. Alt 3 med dagens sal til premierer og to mindre kinosaler Lavt Middels Godt Kino Besøk pr innbygger pr år 2,8 3,9 5,1 Kommentarer til besøk I 2011 hadde kinoen et besøk på , med to mindre saler vil dette kunne øke til mellom og besøk pr år. Erfaring fra andre kulturhus med kino kommune innbyggere Antall saler Besøk pr Verdal kinosaler + visning i storsal Oppdal kinosal + visning i storsal Beøk pr innb år pr år , ,6 Tallene fra Verdal og Oppdal viser at selv kommuner med et moderat innbyggertall kan oppnå gode besøkstall på kinoen. Det viktige er å kjenne sitt marked lokalt og være i stand til å presentere et bredt og populært tilbud. Nedenfor vises erfaringstall fra andre kinoer som kan være sammenlignbare med kinoen i Florø. kommune innbyggere Antall saler Besøk pr år Snittbesøk pr innbygger Førde saler ,2 Lyngdal saler ,9 Oppdal saler ,3 Sogndal saler ,2 Flora sal ,5

21 21 Vitensenter Publikums første møte med kulturhusdelen er utfordrende med dagens bygningsmessige inndeling. I dag åpnes billettluka kun i forbindelse med arrangementer. Bibliotekets skranke vegg-i-vegg har egne åpningstider. Besøkende som skal på møter, booke rom eller trenger hjelp til ulike oppgaver i forbindelse med arrangementer må lete etter vaktmester, da det ikke finnes noen informasjonsskranke i fellesarealene i denne delen av huset. Tjenestetorget i underetasjen har åpent hverdager frem til kl 1530, og det er her kultursenterets arrangementer blir solgt på dagtid. For å betre denne situasjonen kan kultur, biblioteket og Tjenestetorget samlokaliseres og bli et Vitensenter der tjenestene sees i samanheng. To modeller kan være mulige: Tjenestetorg, bibliotek, kulturhus Dagens bibliotek og kulturadministrasjon flytter sammen med tjenestetorget i underetasjen. Hovedinngangen flyttes til underetasjen og henvender seg mot Strandgata. Dagens tekniske kontorer må da ha andre lokaler. Bibliotek, kulturhus en skranke Forutsetter en mindre ombygging. Trekke bibliotekets skranke ut mot vestibylen. Samme bemanning som i dag men med en annen organisering. En ulempe ved dette er at huset fortsatt vil ha to innganger og to skranker for besøkende. I et vitensenter vil fortsatt bibliotekets tilbud være godt synlig, men vil kunne friske opp både lokalene og virksomheten gjennom visjonen: «Flora biblioteks visjon er å være så synlig at alle kjenner biblioteket og opplever det som "sitt". Biblioteket skal være vår litterære storstue, en møteplass for mennesker og ideer, en kunnskaps- og informasjonsbank, kulturens og fantasiens skattkammer: et folkebibliotek på høyt nasjonalt nivå.» Vitensenteret med bibliotek, tjenestetorg og kulturadministrasjon skal være et opplevelses- og informasjonssenter som gjennom nye uttrykk bryter med det som er den tradisjonelle oppfattelsen av hva tilbudene er hver for seg og hva de hver for seg kan tilby. Vitensenteret skal blant annet ha som overordnet mål å gi et fullverdig bibliotektilbud til alle som bor i kommunen Gi alle brukere nødvendig informasjon om kommunen og kommunale tjenester være et møtested og et aktivt instrument for formidling av kunnskap, informasjon og kultur. sikre alle innbyggere i kommunen tilgang til informasjon i vid forstand. Åpningstid Vitensenteret vil ha åpent 8-10 timer daglig i ukedagene og 3-4 timer lørdager. Åpningstidene totalt sett vil kunne øke ved en samlokalisering og med samme bemanning.

22 22 Biblioteket Det nye biblioteket skal møte de besøkende med varierte formidlingsformer, overraskelse og publikumsvennlighet. Biblioteket vil være inndelt i forskjellige områder basert på temaer. Den besøkende vil finne det lett og lystbetont og botanisere i bibliotekets hyller. I det gode bibliotek skal brukerne både finne igjen, lokkes og inspireres. Inndelingen av biblioteket vil være slik at dess lenger inn i biblioteket man kommer, dess mer spesialisert blir biblioteket og mediebestanden. B og U L sal Fakta Torget Kultur Åpent magasin Torget er det første en møter når en kommer inn i huset. Her skal det syde av liv og innby til videre ferd innover i huset. I dette området finner man tjenestetorget, servering, aviser, tidsskrifter, utlåns- og innleveringsdisken til biblioteket. Her kan man få informasjon, kjøpe billetter, bøker utstilt med temautstillinger, det er infotavle med oversikt over dagens aktiviteter osv. Det tradisjonelle biblioteket ligger i bakgrunnen, der de besøkende aner virksomheten som foregår helt fra de kommer inn i biblioteket. Her er tilbud for barn, ungdom, voksne, musikk, lokalhistorie, kunst og næringsliv. Overalt er det sitteplasser for ulike brukere, studenter eller andre. Det åpne magasinet har bøker i streng og tett bibliotekmessig oppstilling. Dette kan gjerne ligge i kjelleren. Her utnyttes plassen maksimalt til lagring av bøker og det er kun få sitteplasser. Tjenestetorget Tjenestetorget vil være en integrert del av Vitensenteret, men vil fortsatt ha samme oppgaver som i dag med å bistå publikum med informasjonsformidling og kommunikasjon med kommunens tjenester. Dagens informasjonsskranke vil samordnes med biblioteket og kulturadministrasjonen. Og fortsatt vil oppgavene innen sentralbord, nettsider og epost ligge her. Det samme gjelder oppgaver som saksbehandling og ansvaret for kommunens arkiv. Kulturadministrasjon Kulturadministrasjonen og administrasjonen for kino og kulturaktivitetene flytter sammen med Tjenestetorg og bibliotek, men skal fortsatt ha samme ansvarsoppgaver som i dag. Dette vil være en omlegging som vil bety bedre tilgjengelighet for leietagere og brukere av kulturs tjenester. Mulig besøk i informasjonssenter, bibliotek og tjenestetorg Lav Godt Middel Høyt Besøk Besøk pr innbygger pr år 7,0 8,0 9,0 10,0 Underlag for å anslå besøk er dagens bruk av bibliotek og tjenestetorg. Ser vi de to virksomhetene i sammenheng har de i 2011 til sammen et besøk på Tilsvarende 7,0 besøk pr innbygger, hvorav 5,0 er besøk til biblioteket. I en ny situasjon er det beregnet vesentlig mer besøk til biblioteket.

23 23 Arrangementer Dagens kino- og kultursal har plass til 391 publikum i fast amfi og har en scene på ca 190m 2. Salen har en etterklang på mellom 0,7 og 1 sekund, noe som er en sal som egner seg best for lydsterke grupper og aktiviteter som benytter elektroforsterkning (lydanlegg). Dagens sal mangler gode lagerarealer og det er vanskelig inn og utlasting. Kommunikasjonen med garderobene for opptredende trenger også oppgradering. Fleksible saler Et kulturhus må ha saler med sceneområde og publikumsamfi. Det er behov for både en stor og en liten sal, for å kunne skifte mellom arrangement og øvelse og mellom arrangementer med stort publikum og lite publikum. En mindre sal Det er behov for en mindre sal i tillegg til dagens store sal. En liten sal bør ha samme gulvareal som scenen i den store salen, og den bør være klangfull. Det vil si egne seg for mindre lydsterke grupper og musikk fremført uten el forsterkning. En liten sal skal ha et mobilt amfi og ingen fast scene. Dette gir en høy fleksibilitet og vil være godt egnet for barneteater, kabareter, elevkonserter osv. Helst på samme plan Av hensyn til det praktiske arbeidet ved å forberede og gjennomføre arrangementer er det viktig at den lille salen og den store salens scene ligge på samme plan. En løsning der lager og scenefunksjoner er på forskjellige nivåer vil det bli en krevende driftssituasjon. Er det behov for å bruke løftebord, eller heis vil bemanningsbehovet bli økende, hvilket igjen gir høyere driftskostnader. Dersom det ikke går å ha de to salene på samme plan må de to salene ha hver sine støtte funksjoner i form av lager, sidescene, innlasting osv. noe som er mer arealkrevende og tyngre i drift. Større kapasitet, flere aktiviteter Ved å frigjøre storsalen fra fast kino og ved å få på plass en mindre sal vil en kunne åpne for flere arrangementer og bedre anledning for kulturlivet til å øve og forberede sine arrangementer. Dette vil gi høyere kvalitet og igjen høyere billettsalg på arrangementene. Arrangementer De tre siste årene har det i snitt vært solgt 250 billetter pr arrangement, dvs 65% belegg på arrangementer i kino- og kultursalen. Det viser at publikum slutter opp om arrangementene i samfunnshuset. Når det blir bedre tilrettelegging for arrangementer i den store salen og mulighet for alternative tilbud i en liten sal vil det samlede besøk på arrangementene øke. Mulig besøk på arrangementer I kolonnen for lavt besøk tilsvarer snitt besøket de tre siste år, da var i snitt hver av kommunens innbyggere på arrangement 0,8 gang, Nedenfor er det vist en utvikling i trinn opp til et besøk tilsvarende hver innbygger går på arrangement 2 ganger pr år. 0,8 besøk 1,2 besøk 1,6 besøk 2,4 besøk pr år pr år pr år pr år Arrangementer Underlag for å anslå besøk er dagens besøk med billett tilsvarende 0,8 besøk pr år, økende til 2,4 besøk pr år som bør være et realistisk mål i et anlegg som fremstår som nytt.