Sidemål på ungdomstrinnet og i vidaregåande opplæring. Hjalmar Eiksund Grong, torsdag 1. mars 2012

Transkript

1 Sidemål på ungdomstrinnet og i vidaregåande opplæring Hjalmar Eiksund Grong, torsdag 1. mars 2012

2 Nynorsksenteret kva er det? Nynorsk kultursentrum Ivar Aasen-tunet - Museum og kulturarrangør Ivar Aasen-instituttet Høgskulen i Volda - Mastergrad i Nynorsk skriftkultur

3

4 Kva skal senteret gjere heilt konkret? 1. Kome med råd til lærarar og studentar basert på utprøving (FoU-arbeidet) 2. Spreie erfaringar gjennom kurs, seminar, skriftleg materiale og via Internett 3. Samarbeide med andre aktørar, t.d. andre nasjonale senter 4. Hjelpe departementet og Utdanningsdirektoratet

5 Delt arbeidsområde Hovudmål Nynorsk i opplæringa Sidemål

6 Ei lita oversikt over dagen ØKT 1: Ein kort situasjonsrapport hovudmål/sidemål Læreplanen og sidemål Dei faglige endepunkta for elevane på 10. trinn og vg3 Revisjonen av læreplanen i norsk (2013) Haldningar til nynorsk som sidemål ØKT 2: Kva er god sidemålsundervisning? Korleis få til ein best mogleg einskapleg praksis? Døme på god praksis Gjennomgang av nettressursar og andre undervisningsressursar

7 Korleis står det til? Nynorsk som hovudmål grunnskuleelevar er «nynorskelevar» i eit «bokmålssamfunn» bruker nynorsk kvar dag Aldri trykt meir nynorsk tekst enn i dag Minoritetsspråk eller mindre brukt språk? Målbyteproblematikk: Mange skriftar målform i overgangen til arbeidslivet Randsoneproblematikk: Mange skiftar målform undervegs i skuleløpet

8 Korleis står det til? Nynorsk som sidemål 87 % av grunnskuleelevane lærer ei skriftform dei nesten ikkje ser i kvardagen Nynorsk skrift lite synleg i massemedia Riksaviser TV/radio Internett Nynorsk som sidemål under press Forsvar og forklaringar PISA & PIRLS

9 Kva seier læreplanen om sidemål? Er sidemål nemnt Kunnskapsløftet? Er sidemål berre kopla mot ungdomstrinn og studieførebuande vidaregåande opplæring? Opplæringslova 2-5, sjette avsnitt: «Dei to siste åra i grunnskolen skal elevaneha opplæring i begge målformer»

10 Kunnskapsløftet Etter 4. årstrinn: Språk og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Samtale om et utval sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr ( ) på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre kulturer Etter 7. årstrinn: Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lese lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster, barnelitteratur og sakprosatekster på bokmål og nynorsk og uttrykke forståelse og leseopplevelser ( ) Eksperimentere med ulike språkvarianter i egen skriving på bokmål og nynorsk, dialekt og gruppespråk Språk og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Forklare noen likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk, både nynorsk og bokmål

11 Kunnskapsløftet Etter 10. årstrinn: Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakpregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg ( ) ( ) Uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og nynorsk Språk og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk og gjøre rede for språkdebatten og språklig variasjon i Norge i dag

12 Kunnskapsløftet Etter vg3: Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterære skriving på bokmål og nynorsk Språk og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid beskrive og sammenligne de nordiske lands språksituasjon og språkpolitikk gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk og for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter

13 Når bør ein ta til med sidemål? Kunnskapsløftet 4. trinn (lese) 7. trinn (skrive) Opplæringslova Språkrådet/Synovate(2011)

14 Kunnskapsløftet «Sidemål» Eit omgrep brukt i vurderingaav norskfaget, ikkje nemnt i læreplanen (LK06) Norsk = bokmål + nynorsk Språk Litteratur Kulturhistorie Danningshistorie

15 Kunnskapsløftet Reiskapsmål Eleven skal kunne: Munnleg forstå og gjengi informasjon uttrykkje eigne meiningar i samtale og diskusjonar leie og referere møte og diskusjonar gjennomføre enkle foredrag, presentasjonar, tolka opplesing, rollespel og dramatisering, tilpassa ulike mottakarar Skriftleg (hovudmål og sidemål) skrive tekstar i ulike sjangrar uttrykke seg presist og med eit variert og nyansert ordforråd bruke språklege verkemiddel bruke teksthandsamingsverktøy til arkivering og systematisering av eige arbeid referere til brukte kjelder

16 Kunnskapsløftet Kunnskapsmål (resten) Eleven skal kunne: kjenne igjen argumentasjon og vurdere kva som er sakleg argumentasjon drøfte korleis språkbruk kan virke diskriminerande og trakasserande utforske og vurdere litteratur, teater og film og formidle opplevingar basert på tolking og refleksjon forstå og gjengi innhald frå svensk og dansk dagligtale og litteratur kjenne igjen og bruke sjangrar: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst, kåseri og ulike samansette tekstar grunngi eigne tekstval med utgangspunkt i eigne lesepreferansar og formålet med lesinga kjenne igjen dei språklege verkemidla humor, ironi, kontrastar og samanlikningar, symbol og språklege bilete ( )

17 Ny læreplan i norskfaget 2013

18 Revidering av læreplanen Signal frå Utdanningsdirektoratet (19. januar 2012) «Styrking av skriftleg hovudmål, avgrensing av skriftleg sidemål og endring av vurderingsordningane i norskfaget i samband med revisjonen av læreplanen i norsk» Ungdomstrinnet eigne kompetansemål i sidemål bortfall av skriftleg eksamen i sidemål Vidaregåande opplæring eksamen i skriftleg hovudmål som i dag eksamen i skriftleg sidemål som i dag (trekkfag) Karakterar ein felles skriftleg karakter i norsk både på ungdomstrinnet og på vidaregåande trinn

19 Revidering av læreplanen Signal frå Kunnskapsdepartementet (8. februar 2012) «Revidering av norskfaget» Ungdomstrinnet og vidaregåande opplæring vekt på auka lese- og skrivekompetanse (grunnleggjande ferdigheiter) større fokus på lesing av nynorske tekstar framleis skriftleg sidemål ulike kompetansekrava i skriftleg hovudmål og sidemål? samanheng i dei varsla endringane i både læreplanen og vurderingsordningane Utdanningsdirektoratet får i oppgåve å grunngi formålet med opplæring i sidemål og kunnskap i nynorsk for alle elevar

20 Revidering av læreplanen Innspel frå Forum for norskfaget Fleire forslag: ein skriftleg karakter på ungdomstrinnet ein karakter (skriftleg og munnleg) på ungdomstrinnet avsluttande eksamen i norsk sidemål etter vg2 avsluttande eksamen i norsk hovudmål etter vg3 eigne kompetansemål i skriftleg sidemål vanskeleg å innføre i praksis?

21 Revidering av læreplanen Framleis under arbeid Ut på høyring 1. oktober 2012

22 Haldningar til nynorsk som sidemål Utdanningsdirektoratet / TNS Gallup (2006) Tidleg start Betre haldningar Språkrådet / Synovate(2011) Kompetanse Betre haldningar Kunnskapsdepartementet / NOVA (2011) Positiv til språket, men liten motivasjon til skriving

23 Sidemål kvifor det? Nytteargumentet Kva er nyttig for enkeltpersonen? i yrkeslivet i møte med staten i møte med kulturlivet Kva er nyttig for samfunnet? Treng kompetanse i begge målformene (bokmål og nynorsk) Eit pluss med innbyggjarar med høg språkkompetanse Danningsargumentet «The Norwegian education system is linguistically rich and includes pupils who, either through schooling or by other means, Forstå samfunnet have Kultur significant og motkultur experience of the diversity of languages and varieties Norsk of språk languages = bokmål ( )» og nynorsk (LEPP , s. 24)

24 Sidemål kvifor det? Sidemål som døropnar/eit vindauge til andre språk? Framandspråk: Som å sjå gjennom ein vegg av språklege hinder Sidemål: Som å hamre ut eit vindauge på veggen

25 Sidemål kvifor det? Norsk språkopplæring: ideell opplæring i to-språklegheit? «halvspråklege» vs. «to-språklege» elevar «sidemålet tek bort fokus frå hovudmålet» Peal& Lambert (1962): to-språk gir kognitive fordelar i barns intellektuelle utvikling Vygotsky (1962): to-språk fremjar evna til å tenke abstrakt Cummins (1979): terskelhypotesen

26 Terskelhypotesen To-språklegheit Positiv effekt Godi både første- og andrespråket Opplæring i andrespråketsom utviding av kognitive evner «Additiv tospråklegheit» Nøytral God i førstespråket - - Negativ effekt Strevar i både første- og andrespråket Opplæring i andrespråketpå bekostning av førstespråket «Subtraktiv tospråklegheit» Cummins (1979)

27 To-språklegheit Moglege skilnader på grunn av hovudmål i skulen? Særtilfellet: «Sogn og Fjordane» Ein brannfakkel: nynorsk som hovudmål ein fordel? «Bada» i sidemålet sitt, additiv tospråklegheit? nynorsk som sidemål ei ulempe? Ser lite til sidemålet sitt, subtraktiv tospråklegheit?

28 15 minutt pause

29 Ei lita skriveoppgåve Stige

30 Kva bruker vi språket til? To hovudfunksjonar: For tenking For kommunikasjon «Sprogettjenerikkesom udtrykfor den færdigetanke. En tanke, der omsættesi sprog, omstruktureresog forandres. Tanken udtrykkes ikke i ordet, den forløber i ordet» Vygotsky (1982)

31 Tenkespråk Presentasjonsspråk For meg sjølv Utforske, prøve ut tankar Mange idear Uorden Ikkje vekt på det formelle Kritisk sans Sortere Ordne Strukturere Bearbeide For lesar eller lyttar Formidle tankar Utval av idear Orden Tilfredsstille viss normer Torlaug Løkensgard Hoel, PLU, NTNU

32 Kva er god sidemålsundervisning? -Korleis få til ein mest mogleg einskapleg praksis?

33 Erfaringsdeling: -Kva undervising i nynorsk som sidemål har de erfaring med frå eigen praksis?

34 God sidemålsundervisning La sidemålet vere eit synleg skriftspråk: Bruk sidemålet i «populære» delar av faget «Nynorskundervisning» Undervisning på nynorsk uansett kva faget handlar om!

35 (

36 Kva kan elevane skrive på nynorsk? Mi språkhistorie tankar om fortid og framtid All kommunikasjon mellom lærar og elevar på nynorsk (e-post, chat, diskusjonsforum, meldingar i læringsplattforma) Nynorsk på tavla, i arbeidsplanar, oppgåver, meldingar, powerpoint-presentasjonar, særemneloggar, timerapportar, bokrapportar

37 Nynorsk læringsplattform uformell skriving i nynorskopplæringa med fokus på innhald meir enn rettskriving å gjere nynorsk til eit språk elevane ser og bruker aktivt i kvardagen å møte og inspirere elevane innanfor ein skrivearena dei meistrar godt

38 Diskusjon om litteratur på Fronter

39 Nynorsk i sosiale medium Korleis bruke Facebook i arbeid med nynorsk som sidemål: På-og-av-stunder. Viktig å ta kontroll over bruken av IKT i klasserommet Korte arbeidsøkter der elevane skriv korte tekstar i samband med litteraturarbeid som trening på ulike sider ved språket Fordelar med bruk av sosiale medium i undervisninga: Får sjå nynorsk som bruksspråk utanfor lærebøkene Elevane skriv og alle kan lese Skjerpande på skrivinga! Synleggjering av det dei skriv Kven har gjort oppgåvene? Sjå ellesbloggen til lærar Liv Marie Schou:

40

41 Litteraturtips og lesestoff Skjong, S. og B. K. Jansson (2011): Norsk = nynorsk og bokmål : ei grunnbok om nynorsk i skolen. Samlaget Askeland, N og C Falck-Ytter (2009): Nynorsk på nytt. Fagbokforlaget Kverndokken, K. (2012): 101 måterå lese leseleksa på. Fagbokforlaget Bladet Nynorskopplæring Gratisblad frå Nynorsksenteret

42 Aktuelle nettressursar

43 Nynorsk i barnehagen FoU

44 NettressursarfråNynorsksenteret med fokus på tekstlege føredøme på nynorsk:

45 Nettressursarfrå Nynorsksenteret med fokus på tekstlege føredøme på nynorsk:

46 Nettressursarfrå Nynorsksenteret med fokus på tekstlege føredøme på nynorsk:

47 Nettressursarfrå Nynorsksenteret med fokus på tekstlege føredøme på nynorsk: Døme på nynorske reklamar

48 Døme på elevarbeid: Sjå undervisingsfilm på nettsidene til Nynorsksenteret

49 skolei praksis: sidemål

50 skolei praksis: lesing og skriving på tvers av fag

51 skolei praksis: fagskriving

52 Oppsummering Tidleg start med nynorsk ein god føresetnad for at elevar blir positive til sidemål Tidleg start med nynorsk allereie ein premiss i Kunnskapsløftet Nynorskundervisning = undervisning på nynorsk i alle emne i norskfaget Låg terskel for å ta i bruk nynorsk i populære emne i norskfaget Nynorsk som bruksspråk i tverrfagleg arbeid

53 Litteraturliste Askeland, Norunn, og Cecilie Falck-Ytter. Nynorsk på nytt. Bergen: Fagbokforlaget, Cummins, James. «Linguistic Interdependence and the Educational Development of Biligual Children.» Review of Educational Research, volum 49, nr. 2, 1979: 49, Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsløftet aring/kunnskapsloeftet.html. Kunnskapsdepartementet. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa.siste endring Kunnskapsdepartementet. «Revidering av norskfaget.» 8. februar _vedlegg_sidemaal_Udir.pdf. Kunnskapsdepartementet. «Stortingsmelding 22 ( ) Motivasjon -Mestring -Muligheter.» DDDPDFS.pdf. Kvernbakken, Kåre. 101 måterå lese leseleksa på om lesing, lesebestillingerog tekstvalg.bergen: Fagbokforlaget, 2012 Peal, Elizabeth, og Wallace E. Lambert. «The Relation of Bilingualism to Intelligence.» Psychological Monographs: General and Applied, volum 76, nr : Skjong, Synnøve, og Benthe Kolberg Jansson. Norsk = nynorsk og bokmål : ei grunnbok om nynorsk i skolen.redigert av Synnøve Skjong. Oslo: Samlaget, Synovate. «Norsklærerers holdning til eget fag.» Språkrådet holdninger%20til%20eget%20fag.pdf. TNS Gallup. «Kartlegging av sidemålsundervisningenpå 10. trinn og VK1, allmennfaglig studieretning.» Utdanningsdirektoratet er/sidemalsrapport.pdf. Utdanningsdirektoratet. «Referat frå møte i Forum for norskfaget.» februar _9-10feb2012.pdf. Utdanningsdirektoratet. «Stryking av skriftleg hovudmål, avgrensing av skriftleg sidemål og endring av vurderingsordningane i norskfaget med revisjonen av læreplanen i norsk.» 20. januar ev.pdf. Vygotsky, Lev, Eugenia Hanfmann, og Gertrude Vakar. Thought and Language.Cambridge, Massachusetts: MIT Press, Vygotsky, Lev. Om barnets psykiske udvikling: en artikelsamling.omsett av Nelly Måge. København: Nyt nordisk forlag Arnold Buck, 1982.