Representantskapets innstilling: Forslaget er i tråd med den politikk Finnmark Arbeiderparti står for. Anbefales.

Transkript

1 Finnmark Arbeiderparti Saker til landsmøtet Vedtatt i utvidet styremøte fra kommunepartiene og representantskap fra Finnmark Arbeiderparti. Endringer i systemet for finansiering av høyere utdanning Finansieringsmodellen for høyere utdanning endres. Kriteriet om geografisk nøytralitet fjernes slik at det blir mulig å beholde, etablere og videreutvikle samfunnsviktige utdanningsløp for og i distriktene. Dagens finansieringssystem stimulerer til konkurranse om studentene institusjonene i mellom og fører til at institusjonene bygger opp fagmiljø og studietilbud innenfor områder som er populære i studentmarkedet. Når finansieringssystemet skal være geografisk nøytralt har det den effekten at sentraliseringstrenden styrer hvilke utdanningstilbud og hvilke institusjoner som vinner i studentmarkedet. At markedet til enhver tid skal definere hvilke utdanninger samfunnet har behov for, er uheldig et eksempel er utfordringene med å rekruttere studenter til lærerutdanningene. Vi har et finansieringssystem for høyere utdanning som belønner sentralt beliggende institusjoner som er i stand til å tilpasse seg trender i markedet. På sikt vil dette systemet føre til mangel på kompetanse innenfor sentrale samfunnsområder som utdanning og helse, og det fører til at regionale institusjoner i stadig mindre grad vil kunne tilby utdanninger som er relevante og nødvendige for den regionale samfunnsutviklingen. ALTA, SØR VARANGER OG VADSØ ARBEIDERPARTI Refusjonssatser for samiskundervisning i grunnskolen Refusjonssatsene for samiskundervisning må heves slik at kommunenes merutgifter til samiskundervisning dekkes fullt ut. Samisk elever har rett til opplæring i samisk uansett hvor de bor. Svært mange kommuner tilbyr ikke samiskundervisning til de som har rett til dette etter Opplæringsloven. Mange kommuner har ikke systemer for å registrere elever som kan få samiskopplæring. Refusjonssatsene som gis via Fylkesmannen, dekker ikke de reelle utgiftene kommunen har.

2 PORSANGER ARBEIDERPARTI Trespråklighetsmidler For å nå nasjonale målsetninger om å ivareta Samisk, kvensk, norsk kultur og språk skal det opprettes 3 språklighetsmidler gjennom rammeoverføring for de kommuner som er definert som trespråklige og 3 kulturelle kommuner. Nasjonen Norge og Sametinget er avhengig av at kommunene lykkes med drift av et godt tjeneste tilbud i distriktene, som er livsnerven i samisk og kvensk kultur og språk. For å kunne ivareta den nasjonale oppgaven, bør vi alle ha et felles utgangspunkt med konkrete mål og satsinger som tiltak før oppgavene forsvinner og vi opplever flere uopprettelige reduseringer i livsgrunnlaget for kultur og språk. Flere kommuner i Norge har en stor utfordring med å opprettholde et tjenestetilbud for den flerkulturelle og flerspråklige befolkningen som har et behov for både revitalisering og vitalisering. Nye opplæringsmodeller samisk språk Arbeiderpartiet skal igangsette et arbeid for å utvikle nye opplæringsmodeller som gir et likeverdig læringsutbytte for alle elever, og som hindrer frafall. Det er svært bekymringsfullt at det er stort frafall av samiske 2.språkselever og elever i videregående skole. Forskning viser at dagens opplæringsmodell i samisk 2.språk ikke fungerer, og som ikke bidrar til at elevene er samiskspråklige etter 10-årig skolegang. Fag- og timefordeling, læreplaner og gjennomføring av undervisninga gir ikke de ønskede resultater. Det må gjøres en felles innsats av Arbeiderpartiet både på kommune- og fylkesnivå, sametinget og nasjonalt.

3 Rovviltforvaltning I Det skal arbeides for økt samarbeid mellom Norge, Sverige, Finland og Russland om rovviltforvaltning i grensenære områder. Forvaltningen av rovvilt skal være kunnskapsbasert og sikre levedyktige bestander av rovdyr, samt livskraftige beitenæringer. Gjennom god bestands-overvåkning, effektiv bestandsregulering og bruk av relevante forskningsdata skal rovdyrstammen holdes nært de vedtatte bestandsmål. For å sikre en best mulig forvaltning av vårt rovvilt, er det viktig at samarbeidet med våre naboland Sverige, Finland og Russland styrkes. Særlig i Finnmark er det svært vanskelig å fastslå bestandsnivå for for eksempel jerv. En vesentlig årsak er at jerv er totalfredet i Finland og vandrer fritt over grensen. Det er viktig både for god rovviltforvaltning og for å sikre beitenæringene at det etableres samarbeid mellom nabolandene i nord. SØR VARANGER ARBEIDERPARTI Rovviltforvaltning II Tradisjonell kunnskap fra beitenæringene må legges til grunn for rullering av forvaltningsplanene. Hensynet til bærekraftige beitenæringer er avgjørende om et bestandsmål kan økes gjennom overføring av rovvilt fra ett område til et annet. Reindriftens næringsutøvelse er en urfolksnæring, og må beskyttes etter nasjonale- og internasjonale lover, avtaler og konvensjoner. Beitenæringene må ha lik rett til erstatning for tap til rovvilt. Rovviltforvaltningen har til nå gitt en mulighet til å ta ut skadedyr utenfor A-områder for rovdyr. En forståelse mellom forvaltning og beitenæringer er avgjørende for en god forvaltning, og tradisjonell kunnskap fra beitenæringene må legges til grunn for rullering av forvaltningsplanene. Det er særlige utfordringer og enkeltfaktorer som ligger til grunn for valgte driftsformer i de enkelte områdene og næringene, og for at samdrift mellom ulike næringer skal være mulig. De nasjonale bestandsmål gjør det mulig å flytte kvoter mellom rovviltregionene/områdene, slik at der målet ikke oppnås, kan man øke i et annet område. Det må være hensynet til bærekraftige beitenæringer som avgjør om et bestandsmål kan økes. Norge har et ansvar for å sikre næringsgrunnlag for reindrift, som urfolksnæring. Det betyr også at det mangfoldet som i dag er av reindrift må ivaretas på en slik måte at den også kan eksistere i fremtiden. Også andre beitenæringer må ha et grunnlag for drift i forvaltningsområdet.

4 Styrke beredskapen mot ulykker til havs Beredskapen mot ulykker til havs styrkes, både gjennom overvåking, oljevern og økt kapasitet for å redde menneskeliv. Befolkningen i Finnmark har til alle tider ferdes til havs, og utnyttet naturressursene i havet. Vi posisjonerer oss nå for å utnytte naturressursene i havbunnen. Grenselinjen med Russland, trekker petroleumsnæringen østover i den norske delen av Barentshavet. Aktiviteten i russisk del av Barentshavet øker. Skipstrafikken vil øke utenfor kysten av Finnmark som følge av økt transport som ledd i industriell utnyttelse av naturressursene. Etter hvert vil også mekaniske installasjoner for opphenting av ressursene øke behovet for beredskap mot ulykker til havs. Dette gjør det nødvendig å styrke beredskapen mot ulykker til havs. Overvåkningen av skipstrafikken må styrkes. Det bør etableres særlig beredskap overfor skipstrafikk som fører farlig last, fordi dette utgjør en særlig risiko. Teknologien for å ta opp olje i is bør forbedres. Det internasjonale samarbeidet må bli enda bedre, for på den måten å tilføre satsingen flere ressurser gjennom internasjonal koordinering av kapasiteten til landene i Arktis. Redningsberedskapen for mennesker bør også styrkes, bl.a. gjennom etablering av RKSN i Porsanger, som vil medføre at mer redningskapasitet raskere når ut til skip i nød i Barentshavet. Bedre varsling av atomulykker i Russland Det må etableres bedre ordninger for sikker varsling ved mulige atomulykker og mulig stråling i Nordvest Russland. Det er etablert varslingsrutiner mellom Norge og Russland som gjelder atomulykker. Brannen i en ubåt i Murmansk i desember 2011, der norske myndigheter verken fikk riktig eller rask nok informasjon fra Russland viste at systemene som er etablert ikke er gode nok. Øst-Finnmarks nærhet til Kolahalvøya er også nærhet til verdens største konsentrasjon av atomubåter og atomvåpen. Andrejevabukta ligger 55 kilometer fra norskegrensa. Her er høyradioaktivt atombrensel fra mer enn 100 russiske ubåter lagret i tillegg til store mengder flytende radioaktivt avfall. Kola atomkraftverk i Poljarnyj Zori er i drift med reaktorer som er 36 og 34 år gamle. Sannsynligheten for at det vil skje atomulykker er relativt stor. Det medfører at vi bør etablere realistiske systemer for overvåking og varsling på tvers av den norsk-russiske grensen.

5 Alliert treningssenter på Porsangmoen Arbeiderpartiet bør satse på økt sikkerhet i nord, ved at forsvaret har fokus på infrastruktur og kapasitet for å opprettholde øvelsesaktiviteten og for å tilrettelegge for at Alliert treningssenter i Porsanger har kapasitet for større samøvninger Endringene i Europa etter Berlinmurens fall har i en periode trukket tyngdepunktet i den atlantiske sikkerhetspolitiske tenkningen bort fra nordområdene. Fremover vil det globale energibehovet trekke kapital og politisk oppmerksomhet tilbake til nordområdene. Tilgangen på naturressursene i nord er avgjørende for nasjonale økonomier i land i andre verdensdeler, og åpner for internasjonale interessemotsetninger. Dette har i neste omgang sikkerhetspolitiske konsekvenser for Norge. Arbeiderpartiet må derfor styrke forsvaret i nord, og arbeide for mer alliert øvelsesaktivitet i nordområdene. Som ledd i dette arbeidet må kapasiteten ved Alliert treningssenter i Porsanger økes, og det må iverksettes større allierte samøvninger. PORSANGER ARBEIDERPARTI Samordning av beredskapstjenester En samordning av redningshelikoptertjeneste, politi og brann bør være forberedt og på plass når nye redningshelikopter fases inn i Gjennom en samordning vil en kunne utnytte de samlede ressursene innenfor branntjeneste, politi og redningstjeneste til beste for å trygge befolkningen i Norge. Dette er også ressurser som kan brukes ved brann på oljeplattformer og båter til havs. Norge er et stort land i areal med spredt befolkningsgrunnlag. Dagens bemanningskrav for politi og branntjeneste gjør at mange steder i praksis står uten en tilfredsstillende beredskap ved akutte situasjoner som krever tilstedeværelse av nevnte tjenester. Redningshelikoptertjenesten har i dag som oppgave å drive søk, redning og ambulansetransport. Dette er et godt utgangspunkt for å videreutvikle dagens samarbeid med brann og politi. I praksis betyr en samordning at redningshelikoptertjenesten i større grad skal bistå politi og brannvesen med å frakte utstyr og personell til steder med vanskelig fremkommelighet og der det ellers er hensiktsmessig å benytte en slik transport. En trygg hverdag er viktig for folk flest. Samfunnssikkerheten skal ivaretas på en tilfredsstillende måte. Da er det viktig at beredskapstjenestene innen redningshelikoptertjeneste, politi, brann og helse samordnes. En slik samordning bør også innebære en oversikt over og koordinering av tilgjengelige mannskaper og materiell i kommunene slik at disse enkelt kan benyttes ved en akutt beredskapssituasjon. Dette som en konsekvens av de svakheter som ble avdekket i 22.juli-kommisjonens rapport.

6 Styrke det internasjonale kultursamarbeidet i nord Kultursatsingen i nord, herunder folk-til-folk samarbeidet i Barentsområdet bør styrkes som ledd i den alminnelige satsingen i nord Globale drivkrefter medfører at utsiktene til utvikling i nord er bedre enn på mange år. Befolkningen i Nord Norge er i posisjon til å realisere store industrielle potensial, som vil gi økonomisk vekst i flere generasjoner fremover. Som ledd i denne utviklingen er målrettet kultursatsing en naturlig del av en satsing i nord. Dette vil bidra til at det blir attraktivt å bo i nord. I tillegg vil målrettet kultursatsing på tvers av grenser i nord bryte ned fordommer og kulturelle stengsler. Dette er viktig som ledd i koordineringen av humankapitalen i nord inn i det nye arbeidsmarkedet som nå vokser frem på tvers av grenser i Barentsområdet. Idretten må få sitt Idrettsløft Finnmark Arbeiderparti foreslår at idretten får et Idrettsløft etter modell av Kulturløftet hvor dagens modell for finansiering over tippemidlene ligger i bånn av Idrettsløftet. Finnmark Arbeiderparti vil foreslå at en prosentsats på inntil 0,5 % av statsbudsjettet går til idrettsformål og at det fases inn fra og med budsjett Statens overordnede mål med idrettspolitikken kan sammenfattet i visjonen "Idrett og fysisk aktivitet for alle" - en visjon som Arbeiderpartiet stiller seg i helhet bak. Idrett og fysisk aktivitet for alle innebærer at staten gjennom sin virkemiddelordnnger skal legge til rette for at alle som ønsker skal ha mulighet til å delta i idrett eller drive egenorgansisert fysisk aktivitet. For å lykkes med dette er det en forutsetning at staten gjennom sin idrettspolitikk, prioriterer en økt satsning på anlegg for idrett og egenorgansisert aktivitet - herunder friluftsliv. Tall viser at etterslepet på anleggsiden er svært stort - omkring to milliarder kroner i etterslep i forhold til tippemidler. Det betyr mindre penger og økte ventetider på å få spillemidler fra staten. Den store utfordringen for norske idrett er at vi ser at overskuddet i Norsk Tipping i beste fall ikke vil øke i årene som kommer, mens etterslepet på anleggsiden for alle type behov øker fordi anleggene ikke tilfredsstiller dagens krav. Vi kan ikke sitte stille å se at dette

7 får lov til å utvikle seg. Arbeiderpartiet ga kulturen et løft gjennom Kulturløftet I og II ved at det innen 2014 skal brukes 1% av statsbudsjettet til kulturformål. Innføring av arealavgift Arbeiderpartiet krever at det innføres en arealavgift som tilfaller kommunen, alternativt at eiendomsskattegrunnlaget utvides til også å omfatte verdien av fisken i merdene. Fortsatt vekst i havbruksnæringen må blant annet baseres på bærekreft og bedre utnyttelse av lokaliteter og tilgjengelig areal. Potensiale for vekst og økt verdiskaping er tilstede, kanskje spesielt i Troms og Finnmark, men mange kommuner er skeptiske til å avgi areal og ønsker at en større andel av verdiskapinga skal legges igjen i kommunene hvor anleggene er lokalisert. Leveringsforpliktelser Arbeiderpartiet vil at ordningene med konsesjonsbelagte torskefiskerier innskjerpes. Leveringsforskriften av 2003, som har som formål å sikre anlegg som bearbeider fisk stabil råstofftilførsel fra torsketrålflåten, innskjerpes og de opprinnelige konsesjonsvilkår hva gjelder leveringssteder, aktivitetsplikt og eller industriplikt gjeninnføres. Der intensjonene i konsesjonsvilkårene brytes skal kvoter trekkes inn.

8 Finansuro Landsmøtet ber om at myndigheten sørger for at fiskerinæringa møtes gjennom GIEK, lavrisikolåneordningen under Innovasjon Norge og egen låneordning for Eksportfinans. Ordningene må nå, før krisa eventuelt settes inn, etableres og utformes på en slik måte at mindre eksportbedrifter kan hjelpes. Dette må skje uten for mye byråkrati, slik tidligere ordninger har vært praktisert. I en tid hvor med finansuro i Europa kan det være vanskelig for fiskerinæringa å skaffe finansiering for eksportleveranser. I en tid hvor fiskeri- og havbruksnæringa opplever en stram kredittsituasjon, er det viktig at det er på plass ordninger som er enkle og bruke og som kan hjelpe næringa. Kongekrabbeforvaltninga Arbeiderpartiet krever at forvaltningen av kongekrabbe, både øst og vest for Nordkapp, blir gjennomgått. Dette med sikte på å forvalte og utnytte denne ressursen til det beste for de som opplever at kongekrabben fortrenger/oppholder seg i tradisjonelle fiskefelt. Kongekrabbefiske ble regulert i lov i Stortinget for mer enn 5 år siden. Da sa man at evaluering skulle skje etter 5 år. Nå må den gjennomføres. Rekrutteringsordning for unge fiskere Ordningen med rekrutteringskvoter for fiskere under 30 år må styrkes og målrettes bedre, slik at yngre fiskere slippes inn i de adgangsregulerte fiskeriene. Forslag om krav til alder, utdanning og fartstid i fiskeriene må prioriteres. Dagens 10 årlige tildelinger bør økes til 15 pr år. Rekruttering av yngre fiskere til fisk med egen båt må prioriteres for å forhindre forgubbing.

9 Norge som foregangsnasjon innen produkt- og markedsutvikling Det må iverksettes et nasjonalt løft for produkt og markedsutvikling innen fiskerinæringa. For å få dette til er et samarbeid mellom ulike deler av organisasjons- og virkemiddelapparatet, i form av en koordinert innsats av forvaltning, forskning, og næringen selv helt nødvendig. Innenfor fiskerinæringa trengs tiltak for å øke kvalitetsfokus gjennom hele verdikjeden samt øke kompetansen i næringen og utvikle nye strategier for å øke verdiskapningen. Tiltak som prissetting etter kvalitet, bedre verdikjedekoordinering, bedre produktstandarder, strategisk alliansebygging og etablering av venturefond for markedsinnovasjoner bør vurderes. Infrastruktur som utviklingsbetingelse De nye mulighetene i nordområdene må møtes gjennom bedre tilrettelegging for transport i nord. Dette gjelder både et helhetlig veinett gjennom E6 og bedre internkommunikasjon i nord. Dessuten må veiene over grensene i nord gjøres bedre, grensepasseringer må bli enklere, og gjøres mer effektiv med ny grensestasjon på den norsk-russiske grensen. Havner og nødvendig flykapasitet må også tilrettelegges for å møte økt aktivitet. Infrastruktur er en nødvendig betingelse for verdiskaping, fordi det som skapes gjennom industriell aktivitet må transporteres til globaliserte markeder. I tillegg må arbeidsfolk og produksjonsmidler fraktes dit produksjonen best kan gjøres. Dette betyr at infrastruktur i nord er en nøkkelbetingelse for verdiskaping i nord. Nedbygging av stengsler er nødvendig for å koordinere menneskelige ressurser på tvers av nasjonale grenser i Barentsområdet. Det betyr at grensepasseringer må bli enklere. I tillegg må grensestasjonene ha kapasitet nok slik at kryssingen kan gjøres raskt og effektivt. Dagens norske og russiske grensestasjoner har for liten kapasitet, og bør utvides for å møte økningen i antall grensepasseringer som vil komme fremover.

10 Grunnlovfestet lokaldemokrati Arbeiderpartiet vil grunnlovfeste lokaldemokratiet Det lokale demokratiet, det vil si retten til frie lokale valg, er en grunnleggende byggestein i det norske demokratiet og bør gis en så sterk sikring som en grunnlovsfesting gir. Slik grunnlovsfesting vil også bringe norsk rett i samsvar med de traktatmessige forpliktelser som Norge har påtatt seg etter Charteret om lokalt selvstyre av 15. oktober 1985 art. 2. SØR VARANGER ARBEIDERPARTI Arbeidsmarkedssamarbeid Norge - Russland Norge må ta initiativ for å sikre at norske og russiske statsborgere i grensesonen får gjensidig arbeidstillatelse på norsk og russisk side. Norge og Russland har underskrevet en avtale som sikrer befolkningen på begge sider av grensa et såkalt grenseboerbevis. Avtalen gir personer som har bodd mer enn tre år i kommunen, og som er innenfor en geografisk sone på 30 km gjensidig lettere adgang til å krysse grensa. Avtalen er ikke omfattet med gjensidig arbeidstillatelse. Dette er en klar svakhet, og hindrer økt økonomisk samarbeid i grensesonen. Arbeidet med å innføre grenseboerbevis i nærområdene mellom Russland og Norge er et viktig tiltak for å utvide samarbeidet mellom våre to land og folk. Det bør åpnes for arbeidstillatelse i forbindelse med denne avtalen. Behovet for fleksible arbeidsmarkedstiltak vil være gunstig for både fiskeri, olje/gass og andre næringer på begge sider av grensen. Norge må stå i front for å finne smidige regler som utvikler samarbeidet i Barentsregionen. VARDØ ARBEIDERPARTI Ny arbeidsplasser i sjømatnæringa Etablere et utviklingsprogram for å skape nye arbeidsplasser innen sjømatnæringa.

11 Til tross for at fiskebestandene er på topp og fiskerne gjør det godt, er filetindustrien nærmest blitt borte. Myndighetenes ferskfiskstrategi og ambisjoner om å satse på nye foredlede produkter har ikke bidratt til å kompensere for tapet av tusenvis av arbeidsplasser i fiskeindustrien. Kysten har hatt en markert tilbakegang i folketallet. AUF i Finnmark har på sitt årsmøte 2012 vedtatt et Næringspolitiske program for Finnmark hvor de går inn for at det må skapes 500 nye arbeidsplasser innen sjømatproduksjon innen Vardø arbeiderparti ber om at det igangsettes et utviklingsprogram for å skape nye arbeidsplasser innen sjømatnæringen i et samarbeid med fiskerimiljø, relevante skoler og forskningsinstitusjoner. Arbeidet må samordnes med regjeringens påbegynte arbeid med en stortingsmelding om utvikling av sjømatnæringen. HAMMERFEST ARBEIDERPARTI Stortingsmelding om verdiskapning i naturgasskjeden Regjeringen må legge frem en egen stortingsmelding om økt verdiskapning i naturgasskjeden Naturgassressursene på sokkelen må disponeres på en måte som gir maksimal verdiskaping for det norske samfunnet. Flere større utredninger har pekt på mulighetene for økt verdiskaping gjennom å ta en større andel av naturgassen i bruk innenlands. Det ligger store muligheter, både økonomisk og miljømessig, i økt bruk og foredling av naturgass i Norge. VARDØ ARBEIDERPARTI Utvikle bistand til ofre for kriminalitet Arbeiderpartiet ber om at det settes ned et tverrfaglig utvalg som på tvers av sektorer evaluerer organiseringen av tilbudet til kriminalitetsofre, og om mulig legge frem forslag om et mer helhetlig statlig tilbud. Kriminalitet er det verste vi utsettes for. I dag drives størsteparten av det spesifikke bistandsarbeidet for kriminalitetsofre i Norge fra Finnmark, gjennom arbeidet til Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre og Kontoret for voldsoffererstatning.

12 Tilbudet til kriminalitetsofre består i dag i det vesentlige av behandling i det alminnelige helsevesenet, personlig støtte fra Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre, samt utbetaling av penger fra Kontoret for voldsoffererstatning. Kriminalitetsofre med langtidsskader henvises til tilbudene fra NAV. Tilbudet er fragmentert, og dette vanskeliggjør tilgjengeligheten for mennesker i en kritisk livssituasjon. Utbetalingene av voldsoffererstatning er de siste årene fordoblet. I 2012 forventes utbetalinger på ca kr I 2003 var utbetalingen en tredjedel av dette. Den økte utbetalingen av voldsoffererstatning er uttrykk for at kriminalitetsofre har store behov for statlig oppfølging. Kriminalitet rammer blindt, og de som rammes utsettes for store fysiske og psykiske belastninger som ofte varer livet ut. Særlige belastninger er knyttet til mennesker i som i en ung og sårbar alder utsettes for alvorlig kriminalitet. Det behov for å konsolidere arbeidet med kriminalitetsofre i Norge, for å optimalisere og for å sikre at ressursene som i dag brukes på fagfeltet gir best mulig uttelling for å hjelpe våre medmennesker.