SAKSLISTE SU-MØTE Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen

Transkript

1 SAKSLISTE SU-MØTE Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15 Godkjenning av referat og innkalling Orienteringssaker: Sak 50/13: Sak 51/13: Faste orienteringer: Politisk komite Arrangementkomiteen Fakultetsstyret PSU-listen SP/VT BedPress Økonomi orienteringspapirer sendt av gabriella Eventuelle orienteringer Vedtektssaker/Diskusjonssaker Sak 52/13: Innføring av retningslinjer for PSUs nettside, sosiale medier og e-post Sak 53/13: Revidering av lesesalsreglement for Det psykologiske fakultet Sak 54/13: Sak 55/13: Sak 56/13: Sak 56/13 Konsekvensutredning for endring i organisasjonsmodellen til PSU og studentorganisasjonene ved Det psykologiske fakultet, UiB. Sak fra Eivind og Andre Diskusjonssak Forbredelse til konstituerende møte: Når skal nye PSU ta over? Overgangsperiode? Opprettelse av engasjementsansvarlig Andrè innleder Eventuellt 1

2 SAKSNOTATER Orientering Orienteringer til PSU-møte 14/ Studentparlamentet: Styrestudentene sier de har mye fritid. Vi kan ta kontakt hvis vi trenger dem til noe. Det er ikke sikkert de kan hjelpe, men det skader ikke å prøve. I et høringssvar fra Studentparlamentet om arealplanen har psykologisk fakultet blitt prioritert på 2. plass over bygg som må pusses opp. På 1. plass er Griegakademiet, 3. plass er MatNat. I utgangspunktet var det psykologiske fakultet ikke med i høringssvaret. Vi stilte med én av tre representanter. Det er ønskelig at vi stiller fulltallige neste gang. Velferdstinget: Budsjettet skal vedtas på lørdag, der Velferdstinget fordeler ca. 1/5 av semesteravgiften (5,2 NOK). De resterende 4/5 går til SiB Helse og veiledning, der ca. halvparten går til Studentenes psykiske helsetjeneste. Annika og Eivind stiller som representanter. Det er et seminar om budsjettet senere i dag (torsdag 14/11). Alle som er medlem i Facebook-gruppen til PSU har fått en invitasjon. Hvis det blir tid etter møtet kan de som vil bli med opp. En av de største debattene som kommer er hvorvidt arbeidsutvalget til Velferdstinget skal få en eller to fulltidsstillinger. BedPres: Vi har laget et førsteutkast til prospekt og har fått tilsendt EIAs regler for bruk av arealer. Det går framover. Neste skritt er å få fakultetstyrets velsignelse, fullføre prospektet, fastsette prisnivå og å ta kontakt med bedrifter. Karrierekompasset er snart ferdige med nytt banner og har et arrangement på tirsdag der de vil begynne å spre det glade budskap. Læringsmiljøutvalget (eventuelt): Som høringssvar på arealplanen har LMU kommentert at de ønsker at psykologisk fakultet blir prioritert høyere. 2

3 Det kommer en oppfølgingsundersøkelse til SHoT (studentenes helse- og trivselsundersøkelse) på våren Nasjonal undersøkelse for alle studenter. Infosenteret har blitt lagt ned. Ansvaret har blitt flyttet over til infosenterne ved de forskjellige fakultetene, nettsider og en informasjonsdisk til internasjonale studenter på Studentsenteret. Student-UiB-undersøkelsen (eventuelt): Psykologisk fakultet kom veldig dårlig ut i undersøkelsen Student-UiB som ble gjennomført på vårhalvdelen. Noen av de viktigste figurene fra undersøkelsen (for oss): 3

4 Andel misfornøyde med... Tilfredshet, gjennomsnitt: 4

5 Sak52/13 Retningslinjer for PSUs nettside, sosiale medier og e-post 1. Promotering: 1. Når PSU promoterer arrangementer skal disse være: 1. for alle studenter på Det psykologiske fakultet. 2. relevante for fakultetets studier og/eller yrkesveier. 2. PSUs nettside og sosiale medier kan også brukes til å promotere undergrupper. 3. Arrangementer og andre organisasjoner som ikke tilfredsstiller disse kravene (iht. 1, 2. E-post bokstav a og b) kan ikke promoteres gjennom PSUs nettside eller PSUs kontoer i sosiale medier. 1. PSU har en mailansvarlig som videresender/svarer/sorterer e-post slik at alle forespørsler blir lest og besvart av et PSU-medlem med det respektive ansvarsområdet forespørselen berører. 2. Når et PSU medlem besvarer en forespørsel på e-post skal vedkommende: 1. svare fra PSUs gmail-konto 2. signere med fullt navn og PSU-verv 3. følge opp videre korrespondanse der dette anses som hensiktsmessig 3. Når et PSU-medlem besvarer forespørsler via e-post eller sosiale medier skal vedkommende gi informasjon basert på gjeldende vedtak, regler, prosedyrer eller sedvane. Det er ikke tillatt å basere en besvarelse på spekulasjoner og/eller synsing. Ved usikkerhet eller ukjente problemstillinger skal leder for PSU konfereres. I leders fravær konfereres nestleder. 5

6 Sak 53/13: Endringsforslag fra Politisk komité PSU. Forklaring på endringer i avsnitt er skrevet med grønn tekst under paragrafen. Fellesreglement for lesesaler ved Universitetet i Bergen med utfyllende regler for Det psykologiske fakultet Utfyllende regler er vedtatt av Kvalitetsutvalg for undervisning og evaluering (KUE) 30. mars 2011, og er gjeldende fra 1. august Utfyllende regler er skrevet med fet, rød skrift. 1 Lesesalene ved Universitetet i Bergen er som hovedregel åpne for alle registrerte studenter ved Universitetet i Bergen. 2 Fakultetene kan i samråd med studentutvalgene/fagutvalgene tildele eller reservere plasser f.eks. til: hovedfagsstudenter eller andre studenter som arbeider med avhandlinger på hovedfagsnivå studenter som av medisinske eller sosiale grunner, f.eks. funksjons- hemming eller omsorgsansvar, trenger fast eller reservert plass studenter i det semester de forbereder seg til større avsluttende eksamen/ større avdelingseksamen Reservert/fast plass dokumenteres med stemplet reservasjonslapp fra vedkommende fakultet. Studenter med medisinsk eller sosialt behov: Studenter som at medisinske eller sosiale grunner trenger fast eller reservert plass, kan søke det psykologiske fakultet om reservert plass på post@psyfa.uib.no. Forholdene som oppgis som grunn for å søke må dokumenteres. Fakultetet vil i samråd med Psykologisk studentutvalg (PSU) behandle søknaden. Når en student har fått reservert plass, skal det henges opp plassreservasjonslapp godt synlig på sideveggen til pulten. Etter det tidspunkt som reservasjonslappen opplyser om, kan andre studenter ta i bruk plassen resten av dagen. Fristen for å søke er 1. september for høstsemesteret og 1. februar for vårsemesteret. Reservasjon fra høstsemesteret gjelder fram til 1. februar i påfølgende semester. Reservasjon fra vårsemesteret gjelder fram til 1. september i påfølgende semester. 6

7 Endret til at studenter må søke til psykologisk fakultet (ikke PSU) og at fakultetet i samråd med PSU skal vurdere saken. Tanken er at vår vurdering vil bestå i hvilken lesesalplass som er aktuel, mens fakultetet avgjør behovet til studenten. PSU har ikke kompetanse til å vurdere behovet til søkere og det er unødvendig at vi får innsyn i sykehistorien deres. 3 De åpne lesesalene er reservert for bestemte fag/avdelinger. Studenter som er registrert på faget - de faste studentene - har fortrinnsrett til plassene der. Mastergradslesesalsplassene ved Det psykologiske fakultet er til en hver tid fordelt mellom masterprogrammene, og programmenes plasser skal i så stor grad som mulig ligge samlet. Eventuelle endringer i hvor mange og hvilke plasser masterprogrammene har, gjøres i et samarbeid mellom PSU og fakultetet. Fordelingen av plasser mellom studentene på de enkelte masterprogrammene skjer i et samarbeid mellom PSU og fakultetet ved behov. Endret fra SU til PSU 4 Å ha fortrinnsrett innebærer at man kan kreve at studenter fra andre fag - gjestestudenter - viker plassen fram til kl Etter dette tidspunktet kan faste studenter og gjestestudenter konkurrere på lik linje om plassene som står ubenyttet. 5 Hovedregelen er at lesesalsbrukerne ikke har krav på fast plass, og studentene må ikke legge beslag på plassene ved å sette opp navnelapp etc. Dette gjelder både for faste studenter og for gjestestudenter. 6 Ved fravær på mer enn en time skal plassen ryddes og det skal legges fraværslapp. Ved fravær en halv time ut over oppgitt tid, tapes retten til plassen for resten av dagen. Plassen skal ryddes ved slutten av dagen. Studenter som har fått tildelt eller reservert plass etter pkt. 2, kan likevel oppbevare sitt studiemateriell på lesesalen. Dette skal plasseres i bokhyllen. Det må være en forutsetning at dette ikke skal hindre andre studenters benyttelse av eventuelt ubenyttede plasser. 7 Ved prinsipielle konflikter kan vedkommende fakultets ordinære organer kontaktes. 8 Ved bruk av Universitetet i Bergens lesesaler skal brukerne opptre slik at de ikke støyer eller på annen måte er til unødig sjenanse for andre brukere. Mobiltelefon skal være på lydløs eller slått av på lesesalene. Det er ikke tillatt å bruke mobiltelefoner eller annet elektronisk utstyr som på noen måte kan forstyrre andre studenter. Bærbar datamaskin er tillatt dersom bruken av denne ikke medfører unødig støy. 9 7

8 Fakultetene kan fastsette utfyllende regler til dette reglement. 10 Bøker og annet studiemateriell kan oppbevares i bokskap i tilknytning til lesesalene. Det koster 20 kroner per semester å leie et bokskap. Studenten finner selv et ledig bokskap som man ønsker å benytte og henger en hengelås på bokskapet. Studenten legger så en konvolutt i PSUs postkasse i Christies gate 12 (Bjørn Christiansens hus) som er merket «BOKSKAP» og inneholder følgende: Utfylt og underskrevet kontrakt for bokskap 20 kr PSU registrerer at studenten har betalt leie for det aktuelle bokskapet. Studenten må tømme bokskapet ved slutten av hvert semester. Fristen for å betale for bokskap er 1. september for høstsemesteret og 1. februar for vårsemesteret. Etter denne datoen vil hengelåsene på de skapene der det ikke er betalt leie bli klippet. Innholdet i skapet blir satt utenfor uten øvrig kontroll. Universitetet eller PSU er ikke ansvarlig for eventuelt tap av eiendeler som er lagt utenfor ubetalte bokskap. Etter én uke, henholdsvis 8. september og 8. februar, står PSU fritt til å kaste eller ta over eventuelle eiendeler som ikke er hentet. Endret språket noe. Lagt til «bygg, etasje og», siden vi har bokskap i flere bygg. Har flyttet alt om bokskap til bunnen, siden jeg synes det sto utrolig malplassert under punkt 5. Lagt inn at studenten må signere kontrakt, men dette må vi fjerne hvis vi ikke ønsker lesesalskontrakt. Vi må i så fall også skrive en slik kontrakt og legge den ut et sted, eventuelt som et vedlegg/siste side i lesesalsreglementet. Nå tenker jeg at kontrakten inneholder: bygg, etasje, bokskapnummer, bokskapreglement, dato og underskrift. Lagt til at bokskap skal tømmes i slutten av hvert semester, samt at UiB/PSU ikke står ansvarlig for tapte eiendeler etter skapene er klippet. La også til at PSU står fritt til å kaste eller ta over eiendeler som ikke er hentet. Hvis noen vil at vi skal beholde eiendelene på kontoret en stund, lager vi et dobbeltforslag (dissens) der PSU kan bestemme hvilket de vil ha. Til diskusjon: Skal vi lage en overgangsordning der studenter kan beholde skapene i flere semestre? Noen som er i mot dette? Hvordan foreslår dere at det løses i praksis, siden man *egentlig* ikke skal kunne ha noe i skapet i ferien? Utfyllende regler til dette reglement revideres årlig. 8

9 Sak 54/13 Konsekvensutredning for endring i organisasjonsmodellen til PSU og studentorganisasjonene ved Det psykologiske fakultet, UiB. Vedlegg med argumenter til diskusjonssak. Formålet er å diskutere saken og få belyst så mange sider ved den som mulig. Vi skal ikke fatte noen vedtak på denne saken i dag. Kom gjerne med nye argumenter. Under er det skrevet ned noen, så vi slipper å diskutere alt uten bakgrunnsinformasjon. De tre tingene som skal diskuteres er: 1) Registrere PSU som en egen organisasjon? 2) Registrere PSU + undergrupper i en felles organisasjon, samt å samle organisasjonen? 3) Alternativer til å samle organisasjonen. 1) Registrere PSU som en egen organisasjon? FAQ: Er det lov å gjøre det, i henhold til Universitet- og høyskoleloven? Ja, det er det. I følge loven på univesitetet tilrettelegge for vårt arbeid - vi trenger ikke å være en del av UiB. Er det lov å gjøre det, i henhold til fakultetets regelement? Finner ingen steder i fakultetets eller UiB sitt reglement som sier noe om dette. Argumenter for: Vi kan ikke eie noe i dag. Alt vi kjøper er enten eid av en privatperson eller UiB. Ved å være en egen organisasjon kan vi eie ting, fra vaffelhjern til egen hytte (avhengig av økonomi osv. senere). Dette inkluderer også nettside. Ved et studentlokale må vi enten opprette en egen organisasjon, eller så må UiB drive det (tviler på at det skjer). På HF er det et underutvalg, gjennom organisasjonen HSU, som driver det. Inntektene fra et studentlokale kan på sikt brukes til å investere i andre studentgoder. Vi finner sannsynligvis ut om vi får et studentlokale eller ikke innen få måneder (før vi vedtar noe). Det kan føre til en mindre overgang hvis vi allerede har en organisasjon. Vi får muligheten til å spare opp midler, som senere kan reinvesteres. Vi får en mer formell organisasjon. Det innebærer bedre forhold til andre interessenter som næringsliv og andre eksterne aktører, i tillegg til at vi kan søke midler fra andre instanser (inkl. sponsorer). Argumenter mot: Organisasjonen kan dø ut pga. for lavt engasjement Det kan også dagens PSU og alle andre organisasjoner. Det er det samme uavhengig av organisasjonsstruktur. UiB vil ikke lenger fungere som revisorer for oss og vil dermed heller ikke kontrollere alle utgiftene våre. Vi vil ikke være revisorpliktige uansett, men det er likevel en fordel å ha UiB som kontrollinstans 9

10 Organisasjonen kan måtte meldes konkurs ved f.eks. søksmål. Det slipper vi i dag, fordi UiB kan ta saken for oss. Utfordringer som kan løses, men som vi ikke trenger å diskutere på dette møtet: Kan man få utbetalt pengene som er budsjettert årlig fra psykfak? Vil fakultetsstyret ha noe i mot det? 2) Registrere PSU + undergrupper i en felles organisasjon, samt å samle organisasjonen. Argumenter for: Vi ser at det fungerer andre steder. HF har en samlet organisasjon. HiB har akkurat valgt å gå inn for en samlende modell pga. grunnene nevnt i dette dokumentet. NHH framhever også de samme fordelene ved hvorfor de er en felles organisasjon. mot: Alle tre har en større studentmasse enn oss. Det er ikke sikkert vi kan gjøre det samme som de kan. for: BI Bergen har hatt 1700 studenter og har hatt en velfungerende studentorganisasjon med mye engasjement. Psykfak har ca Som større organisasjon kan vi lage bedre sponsoravtaler. Det er lettere å stå fram til studentene med en felles logo/navn. Det blir en mer effektiv informasjonsflyt. Avtaler mellom oss og fakultetsledelsen vil automatisk gjelde for alle undergrupper og motsatt. Man trenger bare én informasjonskanal inn mot ledelsen. Det blir mer fristende å engasjere seg, fordi en stor organisasjon ser bedre ut på CVen enn en liten (eller ingen). Unngå subkulturer der det blir et ønske om å ta en større del av kaken selv. Skape en gruppeholdning der vi alle jobber sammen om et felles mål. Fordeling av penger der de som tjener mest (revyen/karrierekompasset) ikke nødvendigvis er de som trenger mest for å skape gode tiltak for hele studentmassen (for eksempel er det vanskelig for karrierekompasset å sikte seg direkte inn mot årsstudium). Karrierekompasset tjener ikke penger i dag, men her er det et potensiale for større inntekter gjennom arrangementer og sponsoravtaler som vi kan iverskette. Kan helt fint drive med lite engasjement, og man kan utvide når man har mye engasjement. Bedre økonomisk investeringspolitikk. Vi får muligheten til å gjøre langsiktige investeringer for hele studentorganisasjonen. Argumenter mot: Underskudd i undergruppene kan slå tilbake på hele organisasjonen. Det kan bli mer administrativt arbeid i PSU. Mot: Det vil bli mer strømlinjet. Kommunikasjonen vil bli mer flytende både på aktivitet og økonomisk styring. At det blir mer administrativ er ekvivalent med at det blir en større organisasjon, noe som er bra. 10

11 Utfordringer som kan løses, men som vi ikke trenger å diskutere på dette møtet: Navn på organisasjonen 3) Alternativer til å samle organisasjonen Lage kontrakter med alle undergrupper om drift, samt bruk av midler og tilbakebetaling av overskudd Lage tildelingsreglement med alle undergrupper om drift, samt bruk av midler og tilbakebetaling av overskudd Argumenter for: Det er en mindre endring enn å endre organisasjonsstrukturen. Man kan få til mye av det samme, uten like store endringer. Argumenter mot: Det er mindre oversiktlig Det krever mer arbeid å administrere Se forøvrig argumentene for å samles 11