Agenda: 1. Kaffe og velkommen ved Eiendoms - og byfornyelsesetaten (EBY) - Oppsummering fra Workshop I og befaring - Formål for dagen

Transkript

1 Oslo kommune Eiendoms - og byfornyelsesetaten Møtereferat S a g e n e Til stede: Henrik der Minassian (Galelleri ROM), Inge Pedersen (M3), Tellef Haugen, Bjørg Gransletten, Helge Korvald, Stefan Schröder (Tenthaus Oslo), Tammo Rist, José Hernande z (Element arkitekter), Gunhild Vegge, Anne Wodstrup (Foreningen M3/URBA), Farooq Farooqi (X- Ray/ Bydel Grünerløkka), Frode Jacobsen (Malabar Studio), Helen Eriksen (Tenthaus), Bjørn Tandberg (Tandberg Arkitekter), Ole Tom Torjussen (Seven Music), Silje Ottesen (PBE), Ingrid Heiberg (PBE), Karianne Kampevold Sætre (KUL), Bydelsadministrasjonen Siri Klo kk, (NAV Arkitekter), Per Ar ne Bjørnstad (NAV Arkitekter) Hanne Løvbrøtte ( EBY), Emil Ager - Wick (EBY), Annie Mette Riis (EBY), Kristian Danielsson (EBY), Ninja Sandemose (EBY) Møtetid: tirsdag 23. juni 2015 Sted: Byarkivet, Maridalsveien 3 Referent : Ninja Sandemose (EBY) Emil Ager - Wick 13/306 15/22011 MØTEREFERAT WORKSHOP 2 - MARIDALSVEIEN 3 Agenda: 1. Kaffe og velkommen ved Eiendoms - og byfornyelsesetaten (EBY) - Oppsummering fra Workshop I og befaring - Formål for dagen 2. Plan - og bygningsetaten redegjør for reguleringsprosess 3. Relevante innspill til reguleringsprosessen v/eby - Innspill som ikke kan løses i re g uleringsprosessen - Innspill som kan forfølges i videre reguleringsprosess 4. Diskusjonsoppgave i grupper: «Puslespill»: Areal til kulturformål. Vurdere plassering av kulturformål i samspill med eventuelle andre formål Presentasjon: Hver gruppe presenterer sine løsninger Eiendoms - og byfornyelsesetaten Besøksadresse: Christian Krohgs gate 16 Fakturaadresse: Eiendoms - og byfornyelsesetaten Telefon: Org.nr.: Giro: Postadresse: Oslo kommune, Fakturasentral Postboks 491 Sentrum Postboks 6532 Etterstad E - post: postmottak@eby.oslo.kommune.no 0105 OSLO 0606 OSLO

2 5. Oppsummering og videre prosess 1: Oppsummering fra Workshop 1 Workshop 1 og befaring i Maridalsveien 3 har bidratt til god innsikt i leietakernes behov. Ønsker og synspunkter knyttet til nåværende og fremtidig virke i Maridalsveien 3 ble fremmet og diskutert. Workshop 1 hadde til hensikt og kartlegge styrker, svakheter, muligheter og trusler kvartalet har og står overfor. Workshop 2 skulle synliggjøre hvilke resultater fra Workshop 1 som kan bringes videre i reguleringsprosessen samt konkretisere plassering og mulig samlokalisering av kulturformål. 2: PBE redegjørelse for reguleringsprosess PBE har mottatt anmodning om oppstartsmøte fra EBY. Område- og prosessavklaring og stedsanalyse er utarbeidet for hvordan området bør utvikles. PBE vil motta et planforslag etter en dialogfase. Planforslaget vil bli lagt ut til offentlig ettersyn. Det vil bli gjort en interesseavveining av innspillene både mht formål, bevaring og hvordan vi kan åpne kvartalet. PBE kommer med en anbefaling eller et eget alternativ som sendes til politisk behandling. 3: Relevante innspill til reguleringsprosessen: EBY jobber etter politiske bestillinger; i denne sammenheng har vi oppdrag om å omregulere kvartalet fra industri til mere dagsaktuelle formål. Vi kartlegger kommunens behov med kommunale instanser. Vurderer behovet for barnehage, boliger og undervisningslokaler, innspill fra medvirkningsprosessen med kulturaktørene. Alle hensyn må vurderes i plansaken. EBY tar med alle inntrykk videre i arbeidet med reguleringsplanen, og avveier hva som skal med i planen. Vi har p.t ikke et salgsoppdrag for Maridalsveien 3. Overordnede politiske føringer er dog at bygg kommunen selv ikke har behov for, selges. Bystyrevedtaket viser at man er opptatt av hva kulturmiljøet i kvartalet mener. I utgangspunktet regnes de som formidler eller produserer kunst og kultur som kulturaktører. I tillegg har vi et særlig ansvar for ungdomsklubben X-Ray. Arkitekter regnes primært som næringsbedrifter, selv om de er representert og bidrar gjennom Foreningen M3 samt på Workshop 2. Innspill som ikke kan løses i reguleringsprosessen: Bekymring for at pengesterke aktører tar over kvartalet Dette kontrolleres ikke gjennom reguleringsprosessen. Derimot kan det legges føringer, f.eks andel som reguleres til ren kultur. Kunstnere presses ut når kontrakter fornyes Husleie og leiekontrakter ligger ikke inn under reguleringsprosessen. Store verdier står på spill i M3 Foreningen M3 ønsker å synliggjøre det som skjer

3 Er legitimt og positivt og kan pågå parallelt etter initiativ fra M3. Innspill som kan løses i videre reguleringsprosess: Bevaring av miljø eller av bygg: Følges opp i videre reguleringsprosess og innspill som er kommet inn vil bli vurdert. Sett i forhold til et fremtidig salg av hele eller deler av kvartalet, jf reguleringsoppdraget, synes det faktum at kulturaktørene er så spredt som i dag, å være en utfordring ved et fremtidig salg. Felles målsetting om utvikling Mulighetsstudien som EBY har gjennomført er med utgangspunkt i vårt oppdrag om salg. Denne legger overordnede føringer for den videre reguleringsprosessen. Nøkkelen ligger i å finne gode løsninger innenfor de rammene man har. Mål som ikke kan innpasses, må eventuelt synliggjøres i andre (politiske) prosesser. Hvilke kvaliteter i byen er viktige å beholde og legge vekt på for en helhet? Mangfold og synergier gir næring til byen Dette vil vi se nærmere på i det videre arbeidet med reguleringsplanen. Derfor er også Kulturetaten nært tilknyttet prosessen Lokalisering og andel som reguleres til kultur Workshop 1 og befaringen i forkant av denne viser at kulturaktivitetene er spredt over mange bygninger i M3. For å sikre videreføring og utvikling av kulturvirksomhet i M3 vil det være naturlig å samlokalisere/flytte på de forskjellige kulturaktivitetene. Da vil man unngå å striperegulere eiendommen slik at det blir opp til en fremtidig kjøper hvordan han vil utnytte eiendommen. Innspill fra M3 (flere temaer er også diskutert og dokumentert i Workshop 1) Definisjonen for kulturaktører er for snever og det er en rar grensedragning. Må ses i en langsiktig planlegging. Enkelte aktører mener også at M3 er ideell slik det fremstår i dag og at sammensetningen ikke bør endres. «Kulturtrangelet/kulturaksen» med allerede etablerte kulturinstitusjoner langs Akerselva; Dansens hus, AHO, KhiO. Kvartalet bør ses i en bysammenheng og i lys av langsiktige planer langs elva. Andre påpeker at flere lokaler har behov for oppgradering og vedlikehold også mtp. fukt og lekkasjer. Det bygges mange leiligheter i området og i Oslo generelt, men ingen atelier. Det bør bygges og skapes flere produksjonslokaler. Hvis man vil beholde kunstere i byen og et velfungerende miljø, må man tenke smartere rundt lokalene og muligheter kunstnere og kulturprodusenter gis. Når man har virke og tilhold i gammel bygningsmasse så må man ikke bli gissel til prosessen. Man må gi et tydelig signal tilbake og se området som en helhet. Det kommer flere boliger og butikker som endrer bybildet. Alle er fleksible, men hva blir sluttresultatet? Mange har bidratt betydelig til det miljøet som har vokst frem. En prosess som ikke kan gjenspeiles i penger, men er en helt annen kapital som er i vekst. Det tar lang tid å bygge opp et kulturmiljø. Det er et ønske om deler av M3 reguleres til kultur. Regulering til kulturformål er i seg selv ingen garanti for kulturen, ref. Bjørvika.

4 Reguleringsprosess bør ikke bare handle om kvadratmeter og bygningsmassen. Det finnes synergieffekter, f.eks mot andre prosesser, området mellom DOGA og Vulkan. Dette dreier seg om menneskene i lokalene. Også fremtidig eierne kan ha nytte av dette og å beholde og videreutvikle karakteren i bydelen. Når man ser historisk på kvartalet var det flere kunstnere tidligere, bla. grafikere og tekstilkunstnere. Kontorifisering av kvartalet ila de siste 20 årene. Flere atelierer igjen, og det er viktig at de får bestå. Det er mye plass her og det kan bygges i høyden. Musikkstudioene: Aktive aktører som står for mange produksjoner med kjente artister. Gjort mange egne investeringer. Det er få sentrumsnære studioer og de er viktige å opprettholde produksjon. Verksteder og mulighet til lån av utstyr i samme område er avgjørende. Verdifulle synergieffekter; f.eks. verksteder og studioer fungerer som en helhet. EBY redegjorde for de vedtakene som ble nedstemt i bystyret, bl.a. at hele kvartalet skal reguleres til kultur. Ett av målene i medvirkningsprosessen er å synliggjøre deltakernes innspill og at disse skal følge saken over til PBE og videre til politisk behandling. Det er en avveining av mange interesser blant sterke aktører. Her har PBE en viktig rolle. Det er viktig med skriftlige innspill som kan følge reguleringssaken Kommentar fra KUL: KUL er eneste kommunale aktør som ikke er pålagt å leie ut til markedspris. Hovedsakelig kulturminnebygg. Byggene skal ha en viss standard. Arkitektfirmaer faller ikke inn under denne ordningen. Må være vedtak på at bygg eller deler av et kvartal overføres til Kulturetaten. Hvis KUL tok over kvartalene i M3 ville disse bli gjenstand for en åpen søknadsprosess som krever likebehandling av aktører (maks. leietid år). Man er bevisst synergier, men har ikke svar på hvordan dette blir endelig. Det ene utelukker ikke det andre. Milepæler i videre prosess: Mange innspill og hensyn vil bli vurdert. Medvirkningsprosess med kulturaktører er en av flere medvirkningsprosesser i reguleringsplanen. Offentlig ettersyn er et viktig tidspunkt for videre medvirkning. Sept. 2014: Bestilling av oppstartsmøte sendt til Plan- og bygningsetaten Des. 2014: Oppstart av reguleringsarbeid kunngjort : Oppstartsmøte med kulturaktører i M : Workshop I med kulturaktører i M : Workshop II med kulturaktører i M3 Sensommeren 2015: Kulturaktørene inviteres til en kommentarrunde knyttet til oppsummeringen fra siste workshop. Mål å synliggjøre kulturaktørenes innspill i videre prosess 4. Diskusjonsoppgave i grupper:

5 Gruppearbeid inkl. kartskisser. A) Mulig plassering/samlokalisering og omfang i bygningsmassen og kvartalet B) Vurdere kulturformål i samspill med andre formål Innledning til gruppearbeid: Prosessen rundt medvirkning har skapt engasjement og det er større interesse og oppmøte enn på workshop 1. Det er, i tillegg til kunstnere og musikere, flere leietakere fra arkitektkontor og verksted/håndverk som deltar. Det er ønske om å påvirke i positiv retning og få med sine meninger i reguleringsprosessen. Medvirkningsprosessen er en mulighet til å melde tilbake politisk hva brukerne av kvartalet ønsker. Øvelsen på gruppearbeidet er å få innspill fra brukerne av kvartalet på hvordan de mener kulturaktører i kvartalet kan samspille og eventuelt samlokaliseres i framtiden. Hvilke kvaliteter bør videreføres. Hvordan kulturmiljøet kan overleve mulige endringer transformasjon og utvikling av kvartalet: utbygging, omregulering, nye formål, flytting, overføre til Kulturetaten, eventuelt salg. Hensikten er å fange opp det som påvirker reguleringsprosessen plassering / samlokalisering og omfang. Dagens situasjon: Kulturaktørene er spredt over store deler av kvartalet, miljøet har vokst frem organisk og naturlig over mange år de har funnet lokaler som passer sin virksomhet, med en sammensetning som er en velfungerende blanding. Mange ønsker ikke endring Hvordan kan kulturaktørene, fellesskapet og synergiene overleve i en ny virkelighet? I gruppearbeidet er det tatt utgangspunkt i understående kart med kulturaktører: atelier, musikk, systue, radio for minoriteter, galleri og ungdomsklubb. Det åpnes for at man vurderer definisjonen av kulturaktører, plassering, arealomfang og nye funksjoner. Det vurderes både hva som fungerer innad i kvartalet, mht bygningsmassen og i en større bysammenheng, og i relasjon til naboer og kulturaksen langs Akerselva. Kart: Eksisterende kulturaktører og plassering i kvartalet, i tillegg er galleri Rom inkludert:

6

7 Gruppe 1: Utvider kulturbegrepet Presenterer et prinsipp for inndeling illustrert på én etasjeplan som skal gjelde alle etasjer. Fellesareal i gårdsrom. Ønsker et utvidet kulturbegrep, i tillegg til musikk, radio, atelier, galleri, ungdomsklubb, inkludere de alle aktører med kulturrelatert virksomhet verksted for rammer, instrumenter mm., håndverk, Byarkivet, konservator (Byantikvaren) Det viktigste er å ta vare på ta vare på kulturmiljøet. Mangfold = synergi effekt.

8 Ønsker å finne et regulerings formål som passer det utvidede kulturbegrepet både for kunstprodusenter og kulturnæring. Forslaget er en strategi for å dele kvartalet inn i tydeligere definerte bygg for kultur og andre formål, det kan også være en strategi for evt. salg. 70 % kultur: alle former for kunst, kulturnæring, kunstrelatert håndverk, verksted, Byarkiv, Byantikvar, 30 % annet: andre formål / selges / nybygg bygge i mellomrommene Kommentarer: - Komplisert oppgave, mye å ta stilling til og sette seg inn i på kort tid, mange farger, etasjer. Kvartalet er stort mange lokaler som vi ikke kjenner. - Det er plass til mange forskjellige formål, mer av alt, vekst! Gruppe 2: Samlokalisering og vekst

9 Ønsker en samlokalisering av de ulike gruppene: atelier, musikk, galleri og arkitekter, samt et felles uterom med markedsplass og sosiale møteplass med temporær og fleksibel bruk. Restaurant på hjørnet Maridalsveien Møllerveien og Møllerveien/Brenneriveien, samt på taket av bygget mellom funkisbygget og snekkeriet. Punktvise sosiale møteplasser rundt om i kvartalet. Aktivere Brenneriveien. Gallerier på 1. etasjeplan i indre gård. Atelier/grafisk/arkitekt/kontor i 2. etasje og loft, litt tilbaketrukket. Presenterer et forslag hvor de ulike kulturaktører er samlokalisert i ulike deler av kvartalet, med grupperinger i ulike bygg.

10 Oversikt hele kvartalet 2U. etasje med restaurant på hjørnet Møllerveien/Brenneriveien

11 Gruppe 3: Tverrfaglighet og produksjon i sentrum

12 Ønsker å beholde mangfoldet med kunstnere, designere, printshop, verksted, instrumentmakere, designere, snekkere, rammeverksted, systue, radio, og utvide med alle deler av produksjonsledd, tverrfaglighet er essensielt. Presenterer et kvartal som tar utgangspunkt i mange av dagens brukere, og utvider med større areal til musikk i Byarkivets bygg, et glasshus / nybygg som i tillegg inneholder galleri, atelier, artist in residence og hage på toppen. Bryggeri i de gamle lagerlokalene til Christiania bryggeri, scene og pizzaovn på torget. Oversikt hele kvartalet

13 1. etasje og indre gård 2U. etasje med parkeringstomten i Brenneriveien

14 5. Oppsummering og videre prosess: - Referat fra Workshop 2 sendes møtedeltakerne samt alle inviterte for kommentarer - Alle innspill fra oppstartsmøte, workshop 1 og workshop 2 sammenfattes og tas med i videre reguleringsprosess - Åpent informasjonsmøte avholdes høsten 2015