FJELLKJEDESTUDIER I DEN ØSTLIGE DEL AV TROMS

Transkript

1 NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 248 FJELLKJEDESTUDIER I DEN ØSTLIGE DEL AV TROMS Av THOROLF VOGT t Med et geologisk kart og en plansje Forord og abstract ved Sven Føyn OSLO 1967 UNIVERSITETSFORLAGET

2 Innholdsfortegnelse. Forord ved Sven Føyn * Abstract 9 Innledning 9 Kort oversikt over bergartene i grunnfjellet 10 Grunnfjellets subkambriske forvitring 1 1 De kambriske lag 12 Oversikt og stratigrafisk inndeling 13 Nivå A: Basalkonglomerat og sandsten 15 Nivå B: Skifer 16 Nivå C: Sandsten med skiferlag 17 Nivå D: Skifer 18 Nivå E: Sandsten med skifer 21 Nivå F: Skifer med kalksten 22 Nivå G: Alunskifer 23 Tornetrask til Riksgrensen 24 Vaivantjåkko 24 Tidnopakte 26 Sarvapakte 27 Gjevdnevann-området 27 CærrogæCCe 27 Ruogooaive 28 Foldninger i Ruogooaive 31 Altevann-området 32 Røkskar 32 Gætgegorssa 34 Søndre Borjasoaive 37 Nordre Borjasoaive 3 8 Dorrovarre 39 Naustivarre 41 Dividalen 41 Øvrefoss 41 Frihetsli 42 Flintelven 43 Sleppelven 44 Side

3 Høyfjellet ØY øst for vivi^alen 45 Cuolmavagge 45 Bumannsberg 46 Dærtavagge 47 Rostajavre 47 Den nordligste del av Torne Lapmark i Sverige 48 Det nordligste av Enontekis i Finland med Galajavre-området i Norge 48 Galajavre 49 R,c»pin2 Tua JO Saivovarre 51 Nordreisa 52 5) Navneliste til søylediagrammet plansje 2 60

4 Forord. I 1915 foretok daværende stud. real. Th. Vogt en geologisk under søkelse langs østgrensen av den kaledonske fjellkjede fra Tornetråsk i Norrbotten til Nordreisa i Troms. En foreløpig meddelelse om resul tatene foreligger i form av et foredragsreferat, trykt i Norsk Geologisk Tidsskrift nr. 4, s , Prof. dr. philos. Th. Vogt døde i Blant hans etterlatte papirer, som oppbevares ved Geologisk Institutt, Norges Tekniske Høgskole, Trondheim, var det håndskrevne notater fra feltarbeidet i Dette materiale ble i desember 1966 ut lånt til rektor S. Føyn, som da bearbeidet sitt observasjonsmateriale ved rørende Dividal-gruppen (Hyolithus-sonen) i Finnmark. Det viste seg at en del av Vogts notater var 8a langt utarbeidet at de måtte betraktes som henimot trykkeferdige kapitler av et manuskript. Sammen med konseptene forelå det prøvetrykk av et geologisk kart i målestokk 1 : , en plansje med profilsøyler, et kart over grunnfjellpene planets deformasjon og av en rekke fotografier og tegninger. Th. Vogt har tydelig nok planlagt en større avhandling med all sidig redegjørelse for de geologiske forhold i den østlige delen av Troms fylke. Han må imidlertid være blitt opptatt med andre arbeider, slik at dette er blitt liggende uferdig. En vet at lian i 1930-årene tok opp igjen arbeidet med manuskriptet. Etter henvendelse fra ham utarbeidet dr. philos. Trygve Strand i 1934 et manuskript med beskrivelse av det fossilmateriale som Vogt hadde samlet i Dette manuskript, som var beregnet 2 skulle trykkes sammen med Vogts, lå ved Vogts notat materiale. Vet toreligger ira VogtB Bide tiere utkasr ril arbeidbplan lor avliand lingen, ven BiBte av dem, Bom åpenbart er ira begvnnelsen av 1930 arene, gjengis ner:

5 Innledning. (Feornoriolog^ke trekk. 1. I>ekk avnengig av undergrunnen. 2. I>ekk uavnengig av undergrunnen. (FeologiBke iakttage^er. OrnradeviB ira I'ornetraBk og ril KsorcireiBa Btratigraii. Petrografien. Tektonikken. Fossilene. 6 De deler av arbeidet som på det nærmeste var trykkeferdige, gjelder Hyolithus-sonen (Dividal-gruppen). De inneholder beskrivelse av en mengde meget nøyaktige iakttagelser og en praktisk talt sammenheng ende og samlet oversikt over Hyolithus-sonens (Dividal-gruppens) opp treden og stratigrafi i Troms og tilgrensende strøk av Sverige og Finland. Redegjørelsen har fremdeles vel nalvtnun6re år etter at feltarbeidet ble utført sin store aktuelle verdi, bl. a. som ledd i grunnlaget for et helhetssyn på Oivi6al-KrupperiB (^xolirnub-8onen8) variasjon stratigrafisk og litologisk fra Norrbotten til Øst-Finn mark. 1 ) En har derfor funnet at disse deler av Vogts planlagte av handlinger bør bli tilgjengelige i trykt form. Etter oppfordring av Norges Geologiske Undersøkelse har rektor Sven Føyn påtatt seg den nødvendige redaksjonelle tilrettelegging. Han er i dette arbeidet blitt assistert av statsgeologene M. (3uBtavBon og F. Chr. Wolff. Innledningskapitlet er en del av Th. Vogts utkast til hans mer om fattende arbeid. Kapitlet om grunnfjellsbergartene er tatt med først og fremst av hensyn til det geologiske kartet, idet dette også viser re sultatet av VogtB kartlegging av grunnfjellet i de aktuelle områder. Grunnfjellets subkambriske forvitring må anses for å ha betydning for helhetsbildet av avsetningsforholdene for de basale lag i Oivi6al gruppen (^lvolitnub-80nen). kapitlene om Btratigraiien og 6e enkelte lokaliteter er uendret, dort- Bett ira at enkelte uaktuelle nenvåninger er Bisi>vlet (nenvibninger ril an6re 6eler av 6et planlagte rnanubkript eller til illubtrab)oner Bom ikke blir trykt). X ) Jfr. Sven Føyn: Dividal-gruppen («Hyolithus-sonen») i Finnmark og dens forhold til de eokambrisk-kambriske formasjoner. NGU

6 7 Kartet var utarbeidet i farger, det er nå omtegnet ved NGU for trykking i svart hvitt. Plansjen med de 23 søylediagrammer er reprodu sert direkte. En har for øvrig måttet renonsere pa trvkking av de fore liggende fotografier og strektegninger, da det ikke lar seg gjøre med sikkerhet a finne ut hvilke figurer det siktes til i Vogts figurhenvis ninger. Navnelisten til diagram-plansjen er utarbeidet av Sven Føyn på grunnlag av frofilbeskrivelsene i avhandlingen. To lokaliteter lar seg ikke identifisere med full sikkerhet. Rettskrivningen er blitt moderat tillempet någjeldende regler. «Abstract» er skrevet av Sven Føyn. De deler av Vogts planlagte avhandling som forelå utarbeidet i mindre fullstendig grad det gjelder dels grunnfjellsbergartene, dels de morfo logiske trekk i områdene (særlig glintformene) - oppbevares i Norges Geologiske Undersøkelse, Trondheim, og er tilgjengelig for interesserte geologer. Trondheim, august Sven Føyn.

7

8 Abstract. In 1915, Thorolf Vogt travelled along the eastern margin of the Caledonian mountain range from Tornetråsk in Norrbotten through Troms (Norway) and the adjacent regions ok Sweden and Finland to Nordreisa (in the north-easternmost part of Troms). A preliminar report on the results was published in Norsk Geologisk Tidsskrift No. 4, pp. 266, Professor Th. Vogt 6ie6 in In December 1966 a draft of a broad account was found among his papers at the Geological Institute of the Technical University of Norway, Trondheim. As the chapters treating of the «Hyolithus zone» (or Dividal Group) turned out to be very nearly ready for publish ing, and tneir contentb are of great currenr interest, the directors of the Geological Survey of Norway in agreement with the director of the Geological Institute of the Technical University decided to have these chapters printed in the form of the present paper. Th. Vogt gives a Btateinent of the «tratizrapnv of the «Hyolithus Tone» (Dividal Group) and 6eBcrilieB a large numtier of localitiex. A Zealozical inap and a plate con taining a columnar representation of 23 sections acompany the paper. The sequence consists of approximately flat-lying beds, mainly of Lower Cambrian age, resting on a basement of Precambrian crystalline rocks. LaBe6 on litnulozv, Th. Vogt divided the sequence into seven members: A (lowermost) Basal conglomerate and sandstone, B Green shale, C Sandstone, D Red and green xnaie, E. 3an6Btone xvitn intercalations of shale, F Green BNale with a bed of limextone at the bottom and upper most beds of marly shale and limestone, G Alum shale. The correctness of the classification was proved by finds of fossils at six different localities. The fossils occur in the members D and F. The fossils of the former (among others Platysolenites antiquissimus Eichw.) show that the member belongs to the lover part of Lover Cambrian, those of the member F (among others Strenuella primaeva) that this member has to be ascribed to the uppermost part of Lover Cambrian. The total thickness ok the members A to the top ok F increases towards the north east, from 117 metres at the locality Luopakte (Tornetråsk) to 170 metres at Avevagge (Nordreisa). Innledning. Det foreliggende arbeid beskjeftiger seg med den sydøstligste del av fjellkjedesonen mellom det ved Holmquists undersøkelser velkjente Tornetråskområde i sydvest og Finnmark i nordøst. Det er den sone som

9 10 er karakterart ved de store norißont2iiorßlcvvninger i l)'ellk)eden, eller rettere deri gorie nvor digge viger Bcg i^rernrne i dagen. Ved undersøkelser i årene nådde jeg vist at kysteruptivene i Troms og Finnmark måtte oppfattes Born kaledonske eruptiver, og det var da min hensikt å påbegynne de tektoniske fjellkjedestudier, hvori dette arbeide fremkommer som det første ledd. Allerede varen 1914 ernoldt jeg et stipendium av universitetet til på begynnelse av undersøkelser i de indre fjellområder, men på grunn av militærtjeneste ble arbeidet først påbegynt i 1915, da jeg foretok en tur gjennom landet fra Tornetråsk til fylkesgrensen mot Finnmark. Senere har jeg fortsatt arbeidet med detaljerte geologiske kartleggingsar beider i Ofotområdet og i Vest-Finnmarks kystområde. Det foreliggende arbeide vil dog i det vesentlige beskjeftige seg med undersøkelsene sommeren Kort oversikt over bergartene i grunnfjellet. (Frunni)ellet er rne^et neterogent BarnrnenBatt. l^elt overveiende l)e 8tar det av eruptiver, mezt ic>rb^)ellize granitt- og Bvenitt-tvper, men ogba av rner l)28i8lie bergarter. Der ioreliornrner debbuten noen Bterlit orn vandlede Bedirnenter, men i lielt underordnet mengde. (Granittene og Bvenittene er Aerne grovliornede eller rniddeibliornede bergarter, Born oi^tebt rødlige av iarze. l)lir slatt av nvor lite prebbet og påvirket av trvl^reiter dibbe oergarter er, nar man garnrnenligner dern med de l^aledon^e granitter i I^vBtBtrsi>^et utenior. Z.ene gneig^ergarter iorel^ornlner ogba, men i liten mengde. r^ob ornvandlede eruptiver rn^ter man rnineralbeibl(ap Born Gloritt- epidot- aloitt og talli- liloritt- norn olende, tilnsijrende (?rul)enrnann-lecl^eb d/l)debone. Om man enn ikke nar helt særegne eller sjeldne bergartstyper, kan man dog skille ut forskjellige felter, innen hvilke bergartene utmerker Beg ved visse fellestrekk både i makroskopisk og mikroskopisk hen seende. Av sådanne bergarter må man fremheve Leinejavre-syenitten med tilhørende granitter, en hornblendesyenitt, nvib opprinnelige mørke mineral synes å na vært avgitt; det er grovkornete, røde, upressede berg arter, persistente over et ganske stort område. Kummajoki-syenitten er en grålig grovkornet hornblendesyenitt, som fører atskillig mer av de mørke mineraler enn Leinejavresyenitten. Til denne bergart er der knyttet amfibolitt og omvandlet gabbro.

10 11 Reisa-granitten er en rødlig vakker biotittgranitt, grovkornet og massiv, kanskje den best bevarte bergart i området. DiBse tre tvper er utbkilt på kartet, uten at dog grenbene ior oe tegneden kan gjelde ior virkelige geologibke grenber. LortBett ira granitt-aplitt og pegmatitter nar )eg ikke iakttatt egent lige gangoergarter. De sedimentære bergarter inntar så små arealer, at de ikke er avsatt på kartet. Foruten noe kvartsitt i Nord-Finland er det begrenset til litt glimmerskifer og kalksten i bunnen av Reisadalen. Reisa-sedi mentene er gjennomsatt av Reisa-granitten, i hvilken de muligens kun forekommer som store bruddstykker. Grunnfjellsbergartene har ikke vært påvirket av det kaledonske fjell kjedetrykk under normale omstendigheter. Gneisbergartens strøk er helt uavhengig av fjellkjedens retning, og man kan se de steiltstående lag helt opp til selve diskordansen. Selv i den løse forvitringssone man undertiden finner under konglomeratet, mangler pressfenomenene. Det enegte Bted nvor zadanne trvkkvirkninzer er iakttatt, er i Zrunn i)elibvinduet i Dividalen, nvor oerzartene er noe prebbet i den Ovre del, nler under konglomeratet, men det rna BetteB i iorl)indelbe med <le B«eregne tektonibke lornold Born nar nerbket ner. Grunnfjellets subkambriske forvitring. Overalt nvor Belve ZrenBen mellom konglomeratet og grunni)ellet «r iakttatt, var grunnhellet Bvnlig forvitret, om enn graden av ior vitringen var novbt iorbk)ellig.?a enkelte 3teder li.uogooaive ved (i)evdnevann og OvreioBB i Dividalen var grunni^ellet oppl^bt til et Flnuldrende iorvitringbgrub, rnenb man andre Bteder nar et vibbtnok noe dekomponert, men dog temmelig sabt grunni)'ell like opp til konglome ratet. Det BiBte tilielle BvneB a vlere det regulzere. I^er gar forvitringen neppe rner enn en meter ned i grunni^ellet, ot^te mindre. I kuogooaive-prolilet (8e detal)ert oebkrivelbe Bide 28) gar den der imot atbkillig dvpere. 3elv 6 m vertikalt regnet under konglome ratet er de m^rke mineraler nelt dekomonert, og ieltbpatenb iorvit ring begvnner omtrent )!/2 m ned. kan i^lge iorvitringenb iremad- Hkriden ganbke gradvib opp. LergartenB norn!)lende omvandleb til kloritt, epidot og litt mubkovitt, <iebbuten med iingrvnede titanittmabber, Bom vel Bkriver Bcg ira titanitt kornene i den sribke oergart.

11 12 Feltspaten omvandles til en finfibret rn2bbe, som utelukkende består av muskovitt (høy dobbeltbrytning, liten aksevinkel omkring, parallell ut slukking, glimmerkarakter). Noen egentlig kaolindannelse er ikke iakt tatt. Kalkspat mangler også, påfallende nok. Muskovittiseringen er Bkarpt lokalisert til felter eller flekker i og omkring den friske feltspat, langs Bprekker 08V. Lenger opp brer muskovittfeltene seg, men der er frisk feltspat tilbake hele tiden. Øverst opptrer muskovittmassen som grunnmasse i et konglomerat med mest skarpkantete korn av berg artens feltspat og kvarts samt rullede korn av fremmed opprinnelse, bl. a. av presset kvartsitt. Denne bruddstykkebergart, som er ganske løs og meget lik den forvitrede bergart lenger ned, er temmelig skarpt begrenset oppad mot det massive basalkonglomerat med større og tett pakkede rullesteiner. At disse dekomposisjonsfenomener øverst i grunnfjellet må opp fattes som en virkelig subkambrisk forvitring, og ikke f. ekb. som virkninger av fremtrengte oppløsninger langs konglomeratets under kant, må ansees som gitt. Det fremgår av de geologiske forhold og av konglomeratets beskaffenhet i det hele. De kambriske lag. De Kl2BtiBke Kam!)ro-BiluriBke lag danner Born bekjent den langb i)e11- K)edenB rand beliggende Btripe, Born er fulgt Barnrnennengende ira til I'ornetraBk. Det Bvarer i det vebentlige til Bonen etter 3venoniuB og Dividalgruppen etter Karl?etterBen. latter I^arl?etterBenB, "^annerb og r^oltedanlb underbjskeiber matte den da ogba forutbetteb a iortbstte i Barnrnenneng videre nordover og inn i?innrnark. Lagene ligger nebten alltid nelt flatt, de nviler pa grunnfjellet med et babalkonglornerat, og begrenbeb oppad mot de overliggende rnetarnorfe bergarter av et Bkvveplan. Det la innenfor reibenb plan a foreta en underb^keibe av den KlaBtiBke karnbriuln, og Bsi>ke a Bkille den i vibbe nivåer, Born om rnulig Bkulle f^lgeb nordover. Det N2tur^lige utg2ngbpunkt var bekjente pro fil i Luopakte ved Bvrn V2r oppgatt med en overordentlig Btor n^vaktigliet, og jeg fikk da ogb2 anledning til a bebsi>ke dette. Det gjaldt a nolde traden videre nordover ved oppg2elbe 2v llebt rnulig pro filer.

12 Profilene er oppgått med en forskjellig gr2d av nøyaktighet, og de er derfor av vekslende verdi. Dessverre var det bare ganske enkelte pro filer som kunne oppmåles med målebånd, da jeg i alminnelighet arbeidet alene. De fleste ble oppgått ved et primitivt nivellement i forbindelse jned barometeravlesninger. Som regel er de dog oppgått to ganger, og jeg tror ikke målene avviker meget fra de riktige. De kambriske lag ligger oftest i en helt overdekket skråning, hvor over det metamorfe dekke reiser seg i en steil styrtning, og godt blottede profiler må vel sies 2 være temmelig sjeldne. De aller fleste fantes i små bekker, som faller i foss utover dekket og som renner fra avsats ril avsats ide kambriske skifre og sandstener. Erfaringen lærte snart i nva slags bekker de beste profiler forekom, og sådanne ble da oppsøkt syste matisk med kikkert på langt hold. Mer unntagelsesvis har man gode profiler på annen måte, som f. ekb. i den skarpe ombøyning av «de til.spissede glintformer». I det l^lzende Bkal prolilene oz de iakrrabelber angående de KarnbriBke laz ointaleb, idet )e^ bezvnner i Byd ved I'ornerraBk og iortberrer i zeozraiizk rekkei^ize nordover lanzb ziinren ril I>lordreiBa. Om det enn irernbtillinaenb bredde, nar )eg iunnet det nen.biktblnebbiz a bebkrive lokaliteteneb oeiiffennet mod en 82pa88 Btor grad HV nsiivakrigner ar de kan tinneb igjen Benere. 13 Oversikt og stratigrafisk inndeling. I omrader ineiioin "l^ornetrazk 03 kinnrnark nar kaindriurn en lignende B«rn pa BvdBiden av I'ornerraBk, nvor lagrekken er deraijerr underbsi>kr av (^nr. boberg (1908)^).?IxolitnuB-80nen begvnner med et babalkonglorner2t og består av vekslende etaz^er av BandBten og leirbkiier 2V underk2inbribk 2ider, 2VBiuttet med en ineiiorn- KarnbriBk 2iunskiior. kunne Bkille ut Bvv iorbkjellige et2b)er, over den 170 km i2nge «trekning, barnett ir2 omrader nvor de n^vere nivåer V2r Werner ved rektonibke bevege^er. DiBBe Bvv novedniv2er er lpigende: x ) Bidrag til kannedomen om de kambriske lagren vid Tornetråsk. Sveriges Geol. Undersokn. C s. Stockholm.

13 Underkambrium. 14 >l i v a Lazalkonglornerat, nvilende p2grunnijellet, overleiret av 82nd3ten. tiib2ininen 0.5 til 13 m. I^l iva L. Qrsiinn Bkiier. 3.5 til in. iv a <H. 82nd^ten, olte»t med Binale Bkiteri2g. 2.5 til 10.3 m. I>f iv 2 V. 3.^6 og grmni2rvet Bkiier.?oBBillprende med?latv- BoleniteB anti<^uibbimub etc til 65 m. Nivå E. Sandstensavdeling med skiferlag. Mektighet 21.8 til 48.7 m. Nivå F. F 1 : Kalksten med fosforittkonglomerat. Fossilførende med Obolus cfr. favosus etc, mektighet 0 til /2/2 m. F2: Grønn skifer, me^na^et 11 til 46 m. F3: Mergelskifer og kalksten. Fossilførende med Stre nuella primaeva etc. Mektighet 0 til 1.7 m. Mellomkambrium Nivå G. Alunskifer, opp til 72 m. terover de metamorfe bergarter, adskilt fra kambrium ved skyveplanet. Inndelingen er foretatt etter karakteristiske petrografiske forskjellig heter, men den støtter seg til fossilfunn i seks profiler, og man kan med ganske stor sikkerhet anta at det enkelte hovednivå er avleiret samtidig på de forskjellige steder. Imidlertid er det vel mulig at grensene mel lom skifer og sandstensavdelingene kan være forskjøvet noe opp eller ned pa de forskjellige steder, 82 de ikke er strengt tatt samtidige. Det er enkelte ting som tyder i den retning,men det spiller i det hele, såvidt man kan se, en underordnet rolle. Konglomeratet synes a være i det vesentlige samtidig overalt. Det er i virlieligneten et av 6e rnezt Blaen6e trekk ve 6iBBe KarnbriBke lag, at 6e er 8a perbibtent utvikler overalt. nar intet Bte6 lokale iortvkkelber, Born kunne Bkvl6eB I)aBBenglignen6e lorcivpninger i un6er grunnen. Det 3ul)karnl)riBke peneplan nar VXrt 82 )evnt og noribont2lt, 2t 6et neppe K2N VXre irernkoininet uten i lorl)in6elbe rne6 en rnabbiv al)ra8)on. Irnidlertid nar man ganßke kontinuerlige iorandringer ira Bv6 mot nor6. Den nießt isiivne^allencie forandring er rnektignetenß tiltagen Bv6ira og nordover. I^r man de vtterßte proliler, Luopakte proiil ved "lornetrask og er rnektigneten av under karndriurn (^^?) m i det i^rßte mot in i det andre. Det er

14 15 BXrlig Bkileravdelingene Bom tilrår i tvkkelße, de utgjer 42 A ved I^uopakte og 67 A ved dertil er det dog a bemerke, at ogß2 Bandßtenßavdelingen innenolder Bkiierlag Born ikke er tatt med i beregningene, og at et av «kiiernivaene (D) ikke mer er en e^te Bkiier i I^ordreißa. Derimot er lagpakkens utvikling og mektighet helt uavhengig av høyden over havet. Man finner den 82mme lagrekke uten forandringer i 800 meters høyde som i 200 meters høyde. Grunnfjellsplaten er bøyd ned mot nordvest etterat den kambriske lagserie ble avsatt. Stilles man like overfor spørsmålet om hvor det fastland var belig gende, fra hvilket de underkambriske lagrekker har fått Bitt materiale, gir iakttagelsene få holdepunkter. Det eneste holdepunkt har man i nivå D, som viser noen karakteristiske forandringer, nærmere omtalt senere, som antyder et land i nordvest. Nivå A. Basalkonglomerat og sandsten. Over grunnfjellet nar man overalt et valpert l)aballionglomerat me6 rullebteiner i ior^siiige BtjHrreiBer, ira ertebt^rreibe opp til knvttneve- Bt^rreiBe, un6erti6en en6a Btsi>rre. De kan vlere tevt pakket eller ligge mer Bpre6t i en grunnmabbe. V.ulleBtenene er go<it Blitt og gjerne nelt av rundet; «6reikanter» ole etterb^kt men ikke iunnet. 3tenene l)ebtar oitebt av KvartB, men debuten av ieltbpat og av oerg arter, Bom man en og annen gang kan i6entiiibere me6un6erlagetb berg avt. X.vartBen bebtar, ioruten av oergartz- og pegmatittkvartb, ogba av prebbecie KvartBitter, Bom rna va?re tranbportert atbkillig vei til Bte6et. Den un6erbte 6el eller un6erti6en ogb2 nele konglomeratet kan vzere largst av iorvitringbpro6uktene ira underlaget, grmngult nvor 6ette l)ebtar av granitt og Bvenitt, m^jrkegrmn nvor det bebtar av gabbro. 3a?rlig Bmukt trer 6ette lram ve6(?a?tgegorbba pa nor6bi6en av konglomeratet i 6et neie er iabt og narcit, er clen un6er3te 6m. eller 8a nelt gjennomgående litt I^Bere, gjerne 8a at rullestenene blir Bit tende neie i grunnmabben nar man Blar nancibtvkker. Mellomrommene mellom kornene i grunnmabben kan vzere nelt utlvlt ner i den underbte del, Bom i det nele nar vzert upåvirket av trvkkreiter. I konglome ratet ior fjvrig kan man "linne Bma trvkkvirkninger, KvartB med undulerende utblukking og med inntrykk ira nabokornene.

15 16 Oppad gar konglomeratet over i en sandsten, ofte uten noe nelt Bkarpt skille. Sandsitenen er karakterisert ved en feltspatgehalt, som er aldeles gjennomgående. Den er dessuten som regel mer grovklastisk enn sand stenene lenger opp i serien,og ofte med striper av fine konglomeratlag. Fargen er vekslende grønngrå, grå, hvit, mørkegrønn. Som blåkvarts er den neppe utviklet noe sted. Mellom sandstensbenkene, som varierer sterkt i tykkelse, er det aldri skifermateriale, noe som er så hyppig forekommende i de høyere beliggende sandstensavdelinger. Mektigheten av konglomeratet er konstant omkring 2 3 m i Alte vann Dividalsområdet, noe mer vekslende lenger mot øst, like ned til Yz dm i Nordreisa. Ban63tenB2v6elinzenB tv^eibe varierer gjerne mellom 2 og 8 m, lokalt kan BanciBtenen iorzvinne nelt, i6et Iconliomeratet cia zar nelt opp til zl^iirene i nivå L. Ved Galajavre øst for Kilpisjårvi er det lokale avvikelser, idet hele nivå A, som består av grovklastisk sandsten og et eiendommelig kon glomerat, bare er /2/2 m mektig. Konglomeratet fører sorte fosforitt knoller, det eneste sted hvor sådanne er påvist i denne horisont. Det var for 8a vidt av interesse a finne fosforitt så lavt ned, som det vel tyder på organismer med fosforsyreholdig skall. er parallellibert me 6lagene 1 til 6 i proiil I ve6 l^uopakte. Nivå B. Skifer. Ovenpå Ban6stenen i^lger en Bkiier av liten mektignet, overalt mccl skarp grense no6a6. Oppa6 er 6et derimot gra6vib overgang til san6- Btenav6elingen i nivå d5, elet opptrer gjerne tynne Ban<iBtenBiag i BkiierenB 6el, og grenben er 6a «att etter Bk)onn. er okte i tvil om nvor grensene Bkal trekkeb, og c!en kan va?re 82tt noe iorbk)ellig pa iorbk)ellige Bteder. I er 6en siivre grenbe unntagel ebvib g2nbke Bkarp. kargen av Bkiieren er Bom regel m^rk olivengrmn, un6erti6en me6 smale r^cle B)ikt (Dorrovarre) eller r^d med granne llainmer (^.ve vagge). 3kiieren er gjennomgående Ban6nol6ig, og enkelte partier kan vlere nokß2 Banc!rike. 3elv 6e rene Bkiierpartier innenol6er Bom regel BM2 Kv2rtßkorn, Born er runcißlitt og opp til mm Btore. Dißße Kvartß korn er karakteristisk ior 6en uncler»te skiler, og lorekommer neppe i 6e n^ivereliggen6e Bkilernivaer.?or siivrig nar Bkileren Bom olteßt en ut preget planparallell, primær skiirignet. I Luopakte-proiilene, nvor nivå

16 17 L Bvarer ril 7 i proiil I og 1 i proiil 11, iorekommer linber av Kalkßten Bom Bvnez a mangle nelt lenger mot nord. Undertiden iinner man Bma rubtne KrvpeBpor i BkilerenB Ovre del, mon lobbiler er ikke lunnet. Mektigheten er størst i Bvd og avtagende nordover. Ved Luopakte, Ruogooaive og Gætgegorsa ligger mektigheten omkring 10 m ( ), lenger mot nord er den omkring 5 m og derunder. Ved søndre LorjaBoaive like ved <3ZetzeBorBa, ved varrovarre og Øvre foss i Dividalen er mektigheten henholdsvis m, og lenger mot øst holder den seg noenlunde like tykk, varierende mellom 2 og 5 m i de forskjellige profiler til Nordreisa. Nivå C. Sandsten med skiferlag. Denne avdeling består nesten alltid av sandstensbenker med litt skifer imellom, som nevnt uten skarp grense nedad, men med et markert skille opptad. Her avsluttes serien av en eller et par meget karakteristiske kalksandstensbenker ( C2). Sandstenen er oftest lysegrå, ikke sjelden brunplettet, og undertiden med opphøyde krypespor på lagflatene. Materialet består utelukkende av kvartskorn (bergartskvarts og litt kvartsitt-kvarts), dessuten litt muskovitt, magnetitt og frisk feltspat som en ren sjeldenhet. Ganske regelmessig forekommer det korn av et ganske finfibret aggregat med lav lysbrytning; muligvis er det kaolinisert feltspat. Bindemidlet er dels forvitringsprodukter (muskovitt-kaolin), dels kvarts, påvokset og ens orientert med de opprinnelige kvartskorn. mellom BandBtenBdenkene og Bkileren er temmelig vekb lende, Bom regel er dog BandBtensoenkene tettere pakket i den Ovre del. kun i mangler Bkiiermaterialet ne3ten lielt. Over en kortere strekning, 3Mdre-Lor)aBoaive I^ordre Lor/aBoaivs Dorro varre, er avdelingen tvdelig tredelt ved tre tykke BandBtenBpartier med zkiier imellom. Kalkßandstenenß norißont jkverßt er BXrdeleß Karakterißtißk og pavißt pa en rekke Bteder. Ved I^uopakte av ved i3xtgegorßa 3siindre Zor/aßo2ive Dorrovarre Ovreioßß Den er litt kon glomeratißk, gjerne gragrmn av iarge, men Kißimpregnert, 82 den lor vitrer med en kraltig ru»tnud. Enkelte lag er kaik^patißrende og med rullede Btore Kvartßkorn, andre lag kan 2rte Bcg Bom en rikelig grovkl2b'tißk Bandßten. kor siivrig er den Bterkt vekblende. Enkelte Borte 2. Vogt

17 18 fosforittknoller ble påvist ved Gætgegorsa. Fra det tilsvarende lag ved Luopakte (Profil I 13) omtaler boberg også fosforitt. Mektigheten varierer mellom et par dm til nenimot én m (1.2 m ved Luopakte). Avdelingens mektighet er 8 til 5 m mellom Luopakte og Gætgegorsa ved Altevann, men stiger så raskt til omkring 12 m ved Søndre Borjasoaive, og denne mektighet beholder den i Dividalsområdet i profilene Nordre Borjasoaive Dorrovarre Øvrefoss. Samtidig med at sandstenen tiltar, avtar den underliggende skifer i tykkelse. Ved Gætgegorsa er således skiferens og sandstenens mektig het 10 m og 4.8 m, i det nærliggende Søndre Borjasoaive derimot, 5.4 og 11.7 m. Da nå lagene tilsammen ikke har forandret sin tykkelse noe videre, er det vel sannsynlig at det er den øverste delen av skiferen i syd som lenger nord opptrer som sandsten. Altså at grensen mellom skiferen og sandstenen ligger i et litt lavere nivå mot nord. Dette er så meget mer rimelig som de to avdelinger hører nøye sam men. til 2.5 mi Divi6alBomra6et Bvnl^er igien nivå (D'B mel^tignet, lilce ne6 'lar man l?a6e nivå L og (H gamrrien, avtar 6ere«mel^tignet temmelig jevnt nordover. I 6en Bx6lige 6el av omra6«t nar man m, i 6en nordlige 6 7 m. Det samme er tilfelle nar man tar alle de tre laveste nivåer sammen. Mektigheten av A, B og C er ca. 29 m ved I^uopakte (Tornetrask) og ca. 13 m ved Avevagge (Reisa). Samtidig tiltar sandstensmengden prosentisk, fra ca. 50 % ved Luopakte til ca. 75 % i Nordreisa. Nivå D. Skifer. Dette niv2 er uoetinget 6et mest l<araliteribtibiie og lettert kjennelige i neie Berien, og ela 6et Bamti6ig er iosbill^ren6e, gir 6et eit Bilckert nol6epunl^t ior orienteringen av 6e an6re nivåer. Det gir ogb2 et go6t utg2ngbpunlit nvor BerienB nederste 6el er over6elil^et. (?renben er iuiikommen slc2rpt M2rliert ne626, nvor nviler pa liallcb2n6btenbdenlien (^ 2 eller pa mer norm2le 82n65ten8oenl^or, OPP26 er Bliillet ogb2 g2nbi^e B^2rpt. 3lcileren debt2r nelt overveiende av en eiendommelig rsiid eller gr^nn B^iler, i6ot B^iierdetegnei3en 6og rna oppiattes Bom et ieltgeologibk ut-

18 19 trykk, som ikke alltid er helt korrekt. Fargene er karakteristiske: en kraftig rød farge med et litt brunlig skjær, sjelden mer henimot sjokoladefargen. Den grønne farge er ikke olivengrønn, men mer lys blågrønn. Det er ingen alminnelig regel for farvenes vertikale fordeling, noen ganger er den røde farge overveiende oppad, andre ganger ned ad eller i midten. Ved Galajavre nar man grønn skifer bare med noen få røde flammer, men ellers er den røde skifer dominerende. Man nar også grønne flammer i rød skifer og omvendt. Om enn de forskjellig fargede horisonter vel kan være primært avsatt med sine nåværende far ger, hvor disse opptrer adskilt, fremgår det tydelig i mange tilfeller at de må være forandret etter sedimentasjonen, antagelig er det det røde laterittlignende jernoxyd som er redusert til en oxydulforbindelse. zkiteren utmerker Bcg gjennomgående ve6ikke a eie noen regulær Fkiirignet, nvor 6er 6a ikke nar nerbket trykk. Den tornolder Bcg gjerne Hom en U3kitret Btrukturl^B mab«e, Bom betegnende nok nar vxrt kalt ior leirzten. 3kiieren nolder Bcg ogba, dortbett ira iargene, paiallen6e ensartet og nomogen gjennom nele mabben. man un6erb^ker Bkileren un6er mikrobkopet, viser 6en Bcg a viere ganbke eiendommelig Bammensatt. Ve6noen lokaliteter beztar 6en av en virkelig Bkiler, kun me6ta og ganske Bma KvartBkorn, men i andre tilteller består 6en ior en»tor 6el, eller en6og nelt overveiende av ganbke Bma kvartskorn, som ligger tett Bammenpakket og me 6litt leirmasse. nar opptattet disse tacies som et slagb I^BB-Bediment. koruten denne rqide og grmne skiler, opptrer det ogba en markere Bkiter i noen protiler. ven er mer Bandnoldig, i et tiltelle endog med smale sandstenslag, planskitret og mork gra til nesten sort av large, ven opptrer oventil i noen nærliggende protiler i vividalen og nedentil i protilet i Ksordreisa. Om mektigneten av nivå V er a si,at den tiltar temmelig regelmessig lra syd mot nord. er 18.6 m ved I^uopakte, (v i^ bobergs prolil I og 9 lo ll i prolil II), og om kring 65 m i vevagge?protilet, Nordreisa. Mektigneten nar altså mer enn tredoblet Bcg pa denne strekning, pa mellompartiene tinner man mellomverdien. Ved kuogoaive, 2) km nord lor Luopakte, består neie mekvigneten 25.5 m av den normale lacies, den r^de og grmne skiier, men allerede

19 20 ved <3astgegorßa, 10 km mot nord, er tornoldene noe annerledeß. lser be- Btar kun de undre 19 in av den normale lacies, meriß de jzvre 10 m er oppbygget den markere «kiler, og lignende tornold tinner man i Oividaißomradetß vrotiler, Nordre LorjaHoaive Oorrovarre 3amtidig er den overliggende BandBtenBetaB)'e avtatt i mektignet, tra omkring 40 m ved I^uogooaive til omkring 20 m ved (3a?tgegorBa og i Dividalomradet. Om denne m^rke Bkiker i I) er a ovpiatte Bom en BkilerlacieB av 6en overieirencke Ban6Bten, eller 8»m en iacieb av 6en r^6e normale Bkiler, er et BporBmal Bom Bkal vxre uoebvart. Det kan va:re ting Bom peker ba6e i 6en ene og annen retning. 3elv Bkulle )'eg vxre noe mer tilb^velig til a nol6e pa 6st annet alternativ. Ve 6 i s>lor6reiba nar jeg oppiatret 6e un6erbte 8 m me6 Ban6»tenBi^ren6e Bort Bkiier, Bom en lacieb av 6en normale utvikling. 3kileren nviler nemlig pa en grovklabtibk, litt konglornerat^k 3an6BtenB benk (l^2), Bom ellerb 6anner underlaget ior 6en normale r^6e eller grmne skiler. sammenligninger mellom <3ala)arre- og proiilene peker ogba i Bamme retning. Fossiler fra nivå D er kjent fra Mobergs undersøkelser ved Torne tråsk; nan nar funnet Platysolenites antiquissimus både ved Luopakte og i Pessinenjokk-profilet, et eksemplar på hvert sted. Fra Luopakte skriver seg også et eksemplar av Hyolithes sp. Videre mot nordøst fantes Platysolenites antiquissimus ved Ruogoove, Dorrovarre, Galajavre og Avevagge, ved Dorrovarre i et snes ek semplarer, fra de andre steder kun i noen få. Fra Ruogooaive og Dorro varre skriver det seg ogba en liten gastropode, «Straparolina» sp., og fra Dorrovarre dessuten Hyolithes sp. og Torellella sp.?088i1ene torekommer vtter^t Bpredt, man rna gjerne lete noen timer tor man tinner det iprxte, men jeg kar alltid tunnet noe nvor jeg nar gitt meg tid til ettersøkning, k^t 8a KonBtant lobbiltcirende nivå nar Bin betvdning tor en Benere nsijvaktig BtratigratiBk inndeling av de kam briske lagb tortbettelbe inn i kinnmark.?088i1ene linneb tortrinnbvib i BkiterenB undre del; de lorekommer i ganbke Bmale og BtrakB utkilende lag av gronn ekte Bkiter, lag Bom kan vxre bare noen cm. tykke og noen dm i utstrekning. Bma rubtne KrvpeBpor tinner man vibbtnok autid Bammen med to^ilene, nvilked gir en god ledetråd.

20 Nivå E. 21 Sundsten med skifer. I^liva L er BerienB l>etvdeligbte BandBtenBavdeling. Den oeztar av Band- BtenBl?enker av n^vzt varierende tvkkeibe, under tiden ogb2 med litt Bkiter. På kortere strekninger er det mulig, at man kan parallellisere enkelte lag innen avdelingen, men over litt lengere strekninger lar det seg neppe gjøre. Særlig tykke og kompakte sandstensbenker finner man ofte i den øvre del. Sandstenen er hyppig brunprikket, gjerne lys av farge, grønngrå gulgrå grå nesten nvit, men også utviklet som en blåkvarts. Binde midlet består gjennomgående av kvarts, undertiden med litt karbonat, samt litt kaolin og muskovitt. sandkornene debtar av KvartB, bergart3kvartb med lidt kvartett- KvartB, nvorimot leltbpat Bvne«a mangle lielt. I liknet med BandBtenen lender ned opptrer 0Z52 ner konstant en del korn, Bom oppl^er BeZ til ot iinkidrst azzrezat (kaolin?) med lav doddeltorvtninz under KrvBBede nicolb. X.ornBtcirrelBen varierer Aerne mellom 0.7 oz 0.2 mm med middel omkring 0.4 mm. I er den øverste del av BandBtenen utviklet Bom en tobiorittbandbten. kobioritten lorekommer delb 8»m Bma BelvBtendize KonkreB)oner, delb mer iordelt i grunnmabben; iobioritten nar o^ba Blatt BeA ned Bom et kolloid med KonBentriBk ztruktur omkrinz runde KvartB korn, Bom en ganbke tynn ninne omkring di3be. I grunnmabben lore kommer debbuten en mengde relativt Btore KrvBtaller av Bideritt eller et nxlbtaende Bterkt )ernno<ldig karbonat. X.vartBkornene er UBedvanlig godt rullet, men ior siivrig omtrent av den Bedvanlige Bt^rrelBe. L^lgeBiagBmerker er ikke heidne,og tsiirkebprekker i Bkiierninnen er 8a vidt iakttatt. Opplevde KrvpeBpor er tallrike pa enkelte lokaliteter, men lobbiler er ikke tunnet. I toztorittbandbtenen Ber man dog lob3iibkall lignende tverrbnitt under mikrobkopet. I enkelte nivåer opptrer mangebtedb noen Borte nslt tette skiiertiller pa lagklatene og nzer denkenb overtlate. ve er gjerne nokba tett Bam menpakket, otte krumme eller sammenkrsi>llet, og kan gi 3andB>tenen et rent KonglomeratiBk utbeende. kunne tenke Bcg, at et tvnt Blam sjikt var avlatt oppå Banden og Biden tørket inn og Bprukket i Btvkker. korekombtmaten Bkulle nxrmebt tyde pa en Badan dannelbebprobebz. mektignet avtar raskt lra I^uopakte, nvor den ligger om kring 48 m, til og Oividaißtraktene, nvor det dreier seg om

21 22 20 ni; videre mor nord zriger den ig^en til neßren den «amme rnekrig liet BOm ved Luopakre, ril oinkring 45 ni i I B^6 er nivåer urvikler Born en reinrnelig ren BandBrenBavdeling, kun med litt Bkilerninner pa lagilatene, inenb det i nord, ved er tallrike BiN2 gkiierlag irnelloin benkene. Antagelig urgm Bkileren oin kring ) 5^40 av 6en Barnle<le inekrizner i Nivå F. Skifer med kalksten. Denne avdeling består helt overveiende av grønn skifer, F 2. Hertil kommer en nv fossilhorisont (F 1) i det liggende av skiferen, samt en fossilførende kalksten (F 3 ) i skiferens hengende, svarende til Mobergs Arionellus-horisont i Luopakte-profilet. Den undre ic)bbilnoribonr, består av mergelskifer, uren kalksten og kalksandsten, og er bare funnet i fast fjell på et sted, nemlig i Vaivant jåkko-profilet på nordsiden av Tornetråsk. Både mergelskifer og kalk sten er tildels proppfull av rullede sorte fosforittknoller; disse består under mikroskopet av ganske små kvartskorn innleiret i brun fosforitt, som kan ha en rombeformet struktur; dessuten er der et sort pigment og litt kalkspat. Kalkstenen inneholder en mengde helt rilrundede kvartskorn, 0.5 til 1 mm B!tore og litt derover. Heile horisonten er sterkt tilrustet, men for øvrig av ganske lys farge; kalkstenen er lys grå grønn ril gra,og skiller seg, hva utseende angår, atskillig fra den øvre mørke kalksten F 3. Enkelte striper i F 1 er fullpakket med fossilfragmenter; Ellipsocepha lus sp, Lingulella sp. og Obolus cfr. favosus? er bestemt herfra. I en blokk i Røkskar-profilet fantes et fragment av et trilobitt-pygidium samt Lingulella sp.; etter utseende og etter fossilene tilhører blokken antagelig F 1. Da laget l 1 bare er iunnet i iaßr i^ell i st enezte proiil, kunne rnu ligenß detß «tilling i lagßerien betrakteß Born ÜBikker. Irnidlertid linneß det urniddelbarr over en mektig Bandzrenßavdeling, Born neppe kan vzere anner enn nivå l^,og under en gr^jnn Bkiier, Born oppad blir nisiirkere; devre Brerniner ig)en med k 2 i andre proiiler. Deßßuren beßkriver et ganßke lignende rilrußtet Kalkßtenßlag med B^ndßten, kra Luopakre proiiler (II 20, 21), Born ogßa ner ligger irnelloin den rnekrige Bandßtenß eta^e l^ og Bkiieren i?. rror derior, ar man Belv bor«rßert ira ioß

22 silene med en ganske høy grad av sannsvnlignet kan anta, at orienteringen er korrekt. 3kiieren k 2 er alltid utviklet som en ekte leirskiter uten noen sand- Bten; den er nelt overveiende grmniarget, men undertiden med r^de sjikr eller nesten nelt r^idtarget (Oorrovarre). øverst kan den va:re m^rkiarget, og Bmale BorDe skiterlag kan også iorekomme i den nedre del (^.vevagge). I den siivre del ved Oorrovarre iinnes der noen svamp lignende dannelser, som vibbtnok nar vxrt iorkiset; muligvis kan de vzere av orfanibk opprinnelbe ; ior f^vriz nar )ez ikke iunnet lobbiler. Nivå F 3 er utviklet som en mørk stinkkalk i Altevann Dividals området; den ledsages også av mergelskifer. Laget er påvist ved Dorro varre og nær Frihetsli i Dividalen. Av fossiler forekommer Strenuella (Arionellus) primaeva og Obolus cfr. favosus ved Frihetsli, ved Dorro varre kun det førstnevnte fossil. I Ivsordreisa er be^^e disse tossilnorisonter iorsvunnet; av interesse kan der VXre a legge merke til, at den øverste del av sandstensavdelinzen er utviklet som en iosiorittsandsten i Nordreisa, menb man alltsa ved I^ornetra^k nar en utpreget iosiorittnorisont i? 1 umiddeldart over leirende av de iobbili^rende kalknoldige nivåer? 1 og? 3 er novbt udetvdelig, gjerne omkring 0.5 m nver. Den mellomliggende grmne skiier er 15.5 m tvkk ved I^uopakte, svnker til 12 m ved kuogooaive, ior 8a a si>ke i mektigliot videre nord over. Ved Oorrovarre er den pa 27 m og ved i Nordreisa 46 m. I^ornetrask og Nordreisa er altså mektiglieten nebten n^vaktig tredoolet. 23 Ni v å G. Alunskifer.?a grunn av de tektoniske iornold iorekommer dette Overste nivå sjelden i noen Bt^rre mektignet; ved Luopakte er der 72 m skiler, ved 29 m, men sllerz ser man bare noen la meter med alunskiler oppe under Bkvveplanet. ballene angir neller ikke den Banne mektignet, da skiteren er Bterkt ioldet. Under mikroskopet er skilersuostansen ganske opakt sort, med striper av urvalsede og pressede kvartskorn. ven innenolder også litt svovelkis, nar sort strek, og er i der neie en typisk alunskiier. Ved Luopakte (pro iil II) nar jeg sert en blagra ilåt Beptarie kalkbolle, Bom la Isi>st nedglidd

23 24 pa alunßkiterpartietß nedre del. Utter all Bannßvnlignet rna den skrive Bcg ira Bkiieren, men den var dessverre kelt iossiltom. Ved Luopakte fremgår det ikke så klart, at alunskiferen er seriens direkte fortsettelse oppad, og boberg omtaler også den nedre grense mot Arionellus-horisonten som et overskyvningsplan. I profilene lenger mot nord ligger imidlertid alunskiferens underste lag helt flatt og kon kordant på de underkambriske lag, 82 alunskiferens strategiske stilling er sikker nok. Ved Luopakte nar forstyrrelsene i den lett bevegelige alun skifermasse rukket lenger ned i profilet enn sedvanlig, og der har nok også foregått glidninger langs skiferens underkant, uten at man dog behøver a anta forskyvninger av noen som helst betydning. Tornetråsk til Riksgrensen. Vaivantjåkko. k^t par kilometer i j^bt ior 0rto)okk8 munning laller 6et to Bma dekker ut over 6en bratte Bv6si6e av Hellpartiet Vaivantjakko ( 6et topografiske kartblads. Den vestligste av 6e to bekker nar blottlagt et utmerket lite prolil over 6e siivre lag av cken kambriske av cteling, som ble under^kt ner. ven MligBte bokk ble ikke unaerskt, men 8a ogb2 ut til 2 kunne gi st brukbart proiil. I un6erlan6et tra Ortojokk av ztikker granitten iram pa et par Bte6er, men i 6et nele tatt er terrenget sterkt overdekket. Ved bekkens nederste sosb iinner man Bandsten i Beriens midlere avdelinger.?rolilet nedentra og oppad var i^lgende: Nivå E. 1. Underst en tvnnbenket msiirk Bandsten, derover tvkkbenket nesten glassaktig kvartsittisk sandsten i lag som laller 10 mot nord. ven tvkkbenkede sandsten vibte krvpespor p 2lagilatene. var tilsammen ca. 4 m. 2. I^vnnskikrig m^rk sandnoldig skiier med utallige tine sandstens srriper. ca. 8 m. 3. H/lork Kv2rtsirtisk BandBten i tykke benker, tiibammen ca. 5 m. 4. terover i^lger vekslende lag av sort sandnoldig skiter og mork sandsten, tilsammen ca. 1 5 in. 5. Tn mprk blakvartslignende kvartsittisk sandsten i tykke benker, ca. 3 m. venne kvartsitt viber noen eiendommelige

24 25 folder, som er vakkert blottet i en plattform etter lagenes overside Foldene er 7 lo m lange og 3 m brede,og hever Beg som hval rygglignende forhøyninger i den mørke kvartsitt, idet de overlig gende lag er borterodert ned til kvartsittbenkenes overside. lengde retningen av foldene er NV SØ, altba merkelig nok omtrent lodd rett pa fjellkjedens retning. Kvartsitten er litt oppsprukket og med ganske små slepper, men ikke noe særlig omvandlet. Lenger ned i profilet finner man også noen forstyrrelser i lagene; på grensen mellom lag 1 og 2 er det en smukk liten fleksur med foldingsakse omtrent parallellt med de omtalte folder, nemlig i V 20 N-020 S. Nivå F. 6. (Fl). Over kvartsitten følger et fossilførende lag på y2y2 meters tykkelse, bestående av lys grå kalksandsten, lys kalksten og grønnlig mergelskifer. Det er blottet over en lengre strekning langs plattfor mens indre kant. Kalkstenen fører tilrundede sorte knoller, som gir den utseende av et konglomerat. Såvel kalkstenen som kalksand stenen forvitrer med kraftig brun hud, noe som gjør laget meget iøynefallende. Fossilene ses også best på den forvitrede overflate. De finnes i mergelskifer på overgangen mot den overliggende skifer 7, og særlig i sterkt kalkholdige striper i skiferen. Tykkelsen av den fossilførende horisont er neppe mer enn /2/2 til 1 dm. Fra dette lag har Braastad bestemt følgende fossiler: Ellipsocephalus sp., Obolus cfr. favosus Lnrs., Lingulella sp. 7. (? 2 ). I 6en Bteile Bkraning videre opp er det olottet en zkiier-avdel ing pa omkring 8 meterz mektignet. I^n6er3t er Bkileren msijrkegrmn me6enkelte nebten «orite lag, menb 6en j)verbt er Bort. Den over leireb i profilet av elet metamorie clekke, Born Btar i et vertikalt Btup. <3renBen er iortrinnlig olottet i en innnulning, livorlra 6e oppknubte lag under Bkvveplanet er i)'ernet. I/mi6cleloart under Bkvveplanet iorekommer en iabt Bammenkittet Bkilerl)rekB)e, 8a Bmukt Bom jeg ikke nar Bett den pa noe annet Bted. kan dog Bammen kittingen vxre av relativt ny dato. Denne Bkiieravdeling er i det nele takt påvirker av trvkkreiter, og langt Bterkere oppbprukker enn lagene lenger ned i Berien, Belv nvor di Be er ioldet. oppe er skiieren i 7 noe nardere og parallellepipedibk oppbprukker, menb den er oppbprukker errer lagningen lenger ned. 3cnollen over Bkvveplaner oezrar av en Bterkr preger og nard kakiritt

25 26 underst i stupet. Ovenfor dette treffer man på en mektig avdeling av sorte harde skifre, som inneholder enkelte markerte lag med blå kvarts i sammenfoldede lagsstillinger. Det er ganske påfallende hvor ledes disse blåkvartslag minner om enkelte av de mørke kvartsittiske sandstener fra de uomvandlede lag i Hyolithusserien, enskjønt de utvilsomt ligger over skyveplanet. Langs Ortojokk er de kambriske lag visstnok ganske godt blottet, men man kan vanskelig få noen pålitelige mektighetsbestemmelser på grunn av elvens flate fall. Tidnopakte. Under østkanten av det bratte oppstigende fjell Tidnopakte, fore kommer det en vel utviklet grunnfjellsplattform, hvis høyde ble målt til 760 m.o.h. I nordøst for Tidnopakte hever der seg et særdeles markert fjell med et flere hundre meter høyt stup mot grunnfjellet i SØ. Det kalles Sarva pakte, men er übenevnt på det topografiske kartblad. Langs en liten bekk mellom disse ro fjell er det blottet et lite profil, nvor dog ikke de laveste nivåer i den kambriske serie er blottet. Nivå D. 1. Nederst i profilet opptrer en sandholdig skifer, grønn med et sjokoladefarget smalt lag i midten. Mektigheten er ca. 5 m. Skiferens basis ligger 782 m.o.h. 2. En mørk olivengrønn leirskifer med 20 fall mot vest. Mektigheten er ca. 10 m. Nivå E. 3. En ganske tynnbenket sandsten med smale skiferlag, omkring 1 m mektig. 4. Ban6BtenBdenlier, Bom viber 6iagonaiB)i^rinA i 6en un6re del. minzr 10 m. 5. Nr lire null i proliler. 6. zra BanclBren med Borre ureaelmebbize B^iieriiller pa laz rninbr 5 m. 7. parri Bom er overdelilcer av en Bn^ionn. Nivå F. 8. <3rMn B^iier Bom er minbr 1 0 m me^riz.

26 27 I det nerpa følgende overdekkede parti følger antagelig skyveplanet. Parallelliseringen i dette ufullstendige profil er noe usikker, men jeg har tatt det med tor de overliggende lags skyld. Ovenfor det formodede skyveplan følger nemlig sort skifer, antagelig svarende til skiferen over kakiritten i Vaivantjåkko-profilet,og denne skifer er injisert med linser av en eruptivbergart. Sarvapakte. Under stupet i Sarvapakte stikker der fram sandstensbenker hist og lier, men terrenget er sterkt overdekket av ur. Sandstensbenkene danner avsatser, som er synlige på langt hold som horisontale striper i fjell skråningen. Lenger ned i skråningen nar maan granitter anstående, og på en mellomliggende liten overdekket kant,som antagelig svarer til grunn fjellsoverflaten, malte jeg høyden til 786 m.o.h. Gj evdnevanns- området. C æ r r o gæ c c e. Dette fjell, på hvis topp man har Riksrøs 277, danner en langt mot øst fremspringende «halvøy» av iiellli)edeiormab)<)nene, hva det lappiske navn også antyder. I nordsiden av fjellet har man øverst et stup med de metamorfe berg arter, derunder en jevn skråning på ca 35 med Hyolithus-sonens lag, og nederst en bred og plan grunnfjellsplattform med anstående granitt. Grunnfjellsoverflatens høyde, målt innerst på plattformen, ligger 890 m.o.h. Omkring 60 m over plattformen stikker der fram tykke sandstens benker, som oppad blir tynnere. Benker av lys sandsten stikker fram også lenger opp, i såvel 80 som 95 meters høyde over grunnfjellsplatt formen. Disse sandstensnivåer igjenfinnes i samme høyde over grunn fjellet i Ruogooaive-profilet, og de må da Bvare til nivå E. Herover føl ger grønt skifersmulder tra det tildekkede nivå F, hvoretter man treffer schollens bergarter. Den samlede mektighet av den kambriske lagrekke er her m.

27 28 A«oAt)t)a/^e. På Gjevdnevannets sydside rager Ruogooaives ( «Frøkenfjdlets» ) imponerende fjellmasser i været. De høye steile stup består av det frem skjøvne dekke; i den jevne skråning nedenunder treffer man først de kambriske lag, mens man lenger nede i den übrutte Bkraning finner grunni)ellbgranirren, som nede på lorlander taper seg under de mektige morenemasser. Skråningen er imidlertid sterkt overdekket av ur; det lyktes dog a finne fram to gode profiler, de første som ble oppgått med noen større grad av nøyaktighet. Disse profiler finnes langs de to vest ligste av de mange småbekker som sildrer ned over stupet og fjellsiden. Det første ligger lengst mot vest. I bekken treffer man en typisk Leinejavre-kvartssyenitt i 62 5 meters høyde over havet, og videre oppover er den blottet sammenhengende til konglomeratets underkant i 680 meters høyde over havet. Bergarten er ensartet, bortsett fra et lite parti med en mørk gabbroid bergart, og helt frisk inntil man kommer opp under konglomeratet. Her opptrer imidlertid noen påfallende forvitringsfenomener, som må tydes som en prekambrisk forvitring av grunnfjellet. Overgangen fra den friske grovkornede syenitt til de helt kaoliniserte masser umiddelbart under konglomeratet kan følges trinn for trinn i den bratte og helt avdekkede skråning på vestsiden av bekken. De nedenfor angivne mål er tatt langs den 40 steile helling. l^n rilbvnelaten6e nelt irisk KvartB«venitt Btar 9 m un6er konglome ratetb underkant. 3ammennolcler man 6en imidlerrid med bergarten litt lenger ne6, viber 6e m^rke mineraler tegn til en begvnnen6e iorvitring, men ieltbpaten er krattig rja6 og nelt iribk me6bpsilen6e Bpalrellare. 6 m un6er konglomerater er ielrbparen i alle iall rilbvnelaren6e nelr lribk, menb glimrnerenb omvandling er mer irembkre6en. 4.5 m under kon glomerarer er lelrbparen meget avoleket,og ibte6enior glimmer og norn blende opptrer en enbartet IvBegrpnn mabbe. ) til 1 m un6er konglome ratet er ieltbparen blekr^ci og matt uten Bpeilen6e Bpaltellater, men bergarten nol6er Bcg ennå labt. m un6er konglomeratet er den blitt ganbke I^B, 82 man kan bryte 6en «tykker med iingrene, og 0.25 in under konglomeratet ialler den nelt i grub. Umiddelbart under den iaßte konglomeratbenk opptrer en bergart, Bom ved i^rßte nar den BtOrßte likner med den meßr iorvirrede Bvenirr like under. Den bedrar av en skitten gul-grmn maßße med korn av blekr^d ieltßpat og litt Kvartß. Ber M2N imidlertid normere etter.

28 29 -viser en del av mineralkornene seg å være rullet, og grunnmassen består av dekomposisjonsprodukter. Undertiden inneholder bergarten også større rullesteiner, pa inntil flere cm i tverrsnitt av fremmede bergarter, dels av pegmatittkvarts, dels av friske finkornede eruptivbergarter. De sitter ganske løst i mellommassen, og kan plukkes hele ut. Mellom dette konglomerat og den forvitrede bergart nedenfor kan man ikke trekke noen skarp grense. Noen meter fra dette sted (nærmere bekken), er forholdene noe avvikende, idet man treffer en decimetertykk hardere benk av et mørkt brunrødt konglomerat ca. 0.3 m under det faste konglomerat. Det ligger i den gulgrønne løse bergart, som her, i alle fall på noen steder, inneholder rullede Stener. Det mørke konglomerat er ganske finkornet og sammenkittet av jernoksyder. Laget ligger horisontalt, konformt med den gamle grunnfjéllsoverflate, og jeg har tenkt meg muligheten av at man har å gjøre med en subkambrisk dannelse. I 8a fall måtte vel helst komene i det drunr^de konglomerat og i den gul grønne overgangsbergart være rullet før havets transgresjon, ennå mens det gamle peneplan la utsatt for erosjon og forvitring. Lagrel^icen i proiilet videre oppad var i^lsende: JSfivå A. 1. Over dibbe Isi>Be iorvitringbproduliter, Born delb er utvitret inntil 1 m innover i l)ellbiden, never der Bcg de labve denger av lconzlorne rat i et lite stup. Den underbte del er brunlig og mindre er>n lenger opp, 8a litt sterre rullesteinene il^l^e l)ribtor nar man B>lar Btvlil^er. De Bitter dog lielt iabt i grunnrnabben. Denne danne«av ganglie Bina, runde livartbl^orn med luitivlte rom irnelloni. Lenger opp er lionglorneratet IvBegratt og iast med lcvartboinde middel. K.ullesteinene oebtar overveiende av lor^ellige lcvartb varianter, robenlivartb, rnelliel^vartb, vannlilar lcvartb og ganzlce rnsiirlc kvarts. Debuten iorekoinrner irisl^ ieltzpat, deriblant ogza en lsiid variant som ligner oabaloergartenb feltspat. er 2.6 m. 2. terover l^lger tvklie l?enker av en iabt grønnlig gra sandsten, Born er 82pa88 grovl:labti3li at man med det blotte kan se de enkelte kvartskorn. Der forekornrner også korn av feltspat. Den innenolder enkelte konglorneratlag, og nedad gar den over i basalkonglorneratet uten skarp grense, er 5.9 m.