PANDEMIPLAN FOR HURUM KOMMUNE

Transkript

1 PANDEMIPLAN FOR HURUM KOMMUNE Side 1 av 20 Filnavn: Pandemiplan II Hurum Kommunens pandemiplan Initialer Dato Skrevet av IH 9/ Kontrollert av Godkjent av Revideres eller reutstedes innen 9/ Revidert 22/9-09 IH Hurum kommune, Helseberedskapsplan, Pandemiplan

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GRUNNLAG FOR PLANEN REAKSJONENE I PANDEMIPLANEN BYGGER PÅ WHOS HOVEDFASER I EN PANDEMI: DE VIKTIGSTE TILTAKENE I EN PANDEMI MÅLET FOR LOKAL PANDEMIPLAN PRINSIPP FOR ORGANISERING AV ARBEIDET I EN BEREDSKAPS- OG KATASTROFESITUASJON PLANENES OPPBYGGING PANDEMIPLAN FOR HURUM KOMMNE OPERATIV DEL INTERPANDEMISK PERIODE OPERATIV DEL OPPDATERING AV PANDEMIPLANEN OPERATIV DEL ANSVAR, RAPPORTERINGSLINJER OG LEDELSEFORANKRING STØTTEKORT INFORMASJONSBEREDSKAP I HURUM Beredskapsorganisasjon Forhåndsinformasjonstiltak Hva skjer når operasjonskontor og informasjonssenter opprettes INFLUENSAPANDEMI LOKAL PLAN FOR BEREDSKAP, UTFYLLENDE TEKSTDEL ANSVAR OG OVERSIKT Norge er ikke berørt Norge berørt Kommunen berørt INFORMASJONSTILTAK MOBILISERING OG ORGANISERING AV HELSEPERSONELL Før fase 6 i kommunen: Ivaretaking av samfunnskritiske tjenester LEGEMIDLER OG NØDVENDIG UTSTYR Beskyttelsesutstyr Antivirale middel Vaksine Mottak, diagnostisering, behandling og pleie Samordning med andrelinetjenesten Gjennomføring av øvinger Rullering av pandemiplanen...15 VEDLEGG: PLAN FOR MASSEVAKSINASJON 2009 Pandemiplan for Hurum kommune

3 1 GRUNNLAG FOR PLANEN Denne planen er bygget på den Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa, Versjon 3.0 fastsatt 16. februar Ut fra denne er det plukket de området som er kommunens ansvar eller hvor det må være nært samarbeid mellom en annen instans og kommunen Reaksjonene i Pandemiplanen bygger på WHOs hovedfaser i en pandemi: WHOs faser i pandemiberedskapen Faser Beskrivelse Interpandemisk periode Ingen nye influensavirus subtyper er oppdaget hos mennesker. 1. Ingen nye virus 2. Nytt virus hos dyr En influensavirus subtype som kan forårsake infeksjon hos menneske kan være til stede hos dyr. I så fall anses risikoen for smitte til mennesker som lav. Ingen nye influensavirus subtyper er oppdaget hos mennesker. Imidlertid sirkulerer det dyreinfluensavirus som utgjør en reell risiko for sykdom hos mennesker. Pandemisk årvåkenhetsperiode 3. Smitte fra mennesker 4. Begrenset smitte mellom mennesker Sykdom hos menneske med ny subtype, men ingen spredning mellom mennesker, eller sjeldne tilfeller av smitte til nærkontakter. Små klynger med begrenset spredning mellom mennesker, men geografisk begrenset, noe som antyder at viruset ikke er godt tilpasset mennesker. 5. Økende, men ikke svært smittsomt Større klynger av personer med infeksjon, men fortsatt geografisk begrenset, noe som antyder at viruset er i ferd med å tilpasse seg mennesker, men fortsatt ikke smitter lett mellom mennesker (betydelig pandemirisiko). Pandemiske periode 6. Pandemi Postpandemi Økende og vedvarende smitte i den generelle befolkningen. Tilbake til interpandemisk periode 1.2 De viktigste tiltakene i en pandemi Vaksinasjon og informasjon er de viktigste tiltakene når en pandemi er under oppseiling. Vi kan, dessverre, ikke regne med at vi alltid får tid nok til å få produsert og levert ut vaksiner. I denne planen er det derfor beskrevet hvilke kommunale tiltak som er nødvendig å gjennomføre før, under og i etterkant av en pandemi. 1.3 Målet for lokal pandemiplan Som for den Nasjonale pandemiplanen er målet for Hurum kommunes pandemiplan å: forebygge smittespredning og redusere sykelighet og død Pandemiplan for Hurum kommune

4 - 4 - behandle og pleie syke og døende hjemme og i helseinstitusjon opprettholde nødvendige samfunnstjenester innenfor alle sektorer gi fortløpende kunnskapsbasert og samordnet informasjon til helsetjenesten, andre samfunnssektorer, det offentlige, publikum, norske borgere i utlandet og massemediene 1.4 Prinsipp for organisering av arbeidet i en beredskaps- og katastrofesituasjon Planen bygger på - ansvarsprinsippet: den etaten som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, har også ansvaret for å håndtere ekstraordinære hendelser - nærhetsprinsippet: en krise skal håndteres på lavest mulige operative nivå - likhetsprinsippet: kriseorganisasjonen bør være mest lik den organisasjonen man opererer med til daglig. 1.5 Planenes oppbygging Planen er i hovedsak laget kortest mulig med vekt på den operative delen. Det vises til Nasjonal pandemiplan for utfyllende opplysninger, faglig juridiske og sentrale retningslinjer. Denne kommunale pandemiplanen skal sees i sammenheng med den nasjonale. Planen er delt inn slik at oppgavene og tiltak er gitt en fargekode: Rød: akutt, gul: haster, grønn: vanlig, slik som er beskrevet i beredskapsplanen. Pandemiplan for Hurum kommune

5 2 PANDEMIPLAN FOR HURUM KOMMUNE WHOs faser i pandemiberedskapen Faser Beskrivelse Interpandemisk periode; Grønne faser Ingen nye influensavirus subtyper er oppdaget hos mennesker. 1. Ingen nye virus 2. Nytt virus hos dyr En influensavirus subtype som kan forårsake infeksjon hos menneske kan være til stede hos dyr. I så fall anses risikoen for smitte til mennesker som lav. Ingen nye influensavirus subtyper er oppdaget hos mennesker. Imidlertid sirkulerer det dyreinfluensavirus som utgjør en reell risiko for sykdom hos mennesker. HURUM KOMMUNES Pandemiplan Årlig vaksinasjon mot influensa. Målet er full vaksinasjons-dekning av alle i risikogruppene 2. Arbeidsgivere innen helsearbeid oppfordres til å dekke vaksinasjon av ansatte 3. Helsearbeidere oppfordres til å la seg vaksinere 1. Årlig oppdatering av Smittevernplan/Pandemiplan 2. Til enhver tid kunne vurdere om pandemiplanen skal oppdateres Pandemisk årvåkenhetsperiode; Gule faser 3. Smitte fra mennesker Sykdom hos menneske med ny subtype, men ingen spredning mellom mennesker, eller sjeldne tilfeller av smitte til nærkontakter. 1. Beredskapsplaner gjennomgås 4. Begrenset smitte mellom mennesker 5. Økende, men ikke svært smittsomt Små klynger med begrenset spredning mellom mennesker, men geografisk begrenset, noe som antyder at viruset ikke er godt tilpasset mennesker. Større klynger av personer med infeksjon, men fortsatt geografisk begrenset, noe som antyder at viruset er i ferd med å tilpasse seg mennesker, men fortsatt ikke smitter lett mellom mennesker (betydelig pandemirisiko). 1. Rådmannen varsles for å vurdere å sette sammen kriseledelsen. (ikke aktiv) 2. Beredskapsplan for mediehåndtering gjennomgås 1. Planlegging for utbrudd i egen kommune. 2. Rådmannen vurderer om/når kriseledelsen skal aktiveres Pandemiske periode; Røde faser 6. Pandemi Postpandemi Økende og vedvarende smitte i den generelle befolkningen. Kriseledelsen holdes løpende orientert. Sammenkalles ved behov. Forebygge, diagnostisere, behandle og pleie. Tilbake til interpandemisk periode Evaluering av aksjone(ne). Oppdatering av planverk. Pandemiplan for Hurum kommune

6 Hurum, kommunelegen side 6 av 20 Pandemiplan - helsemessig beredskap kommune 3 OPERATIV DEL 3.1 Interpandemisk periode Oppgavene i denne perioden er fordelt ut på aksjonsark: P 3.2 Oppdatering av Pandemiplanen 1 OPERATI V DEL Hovedmoment I Situasjonsorientering Ha oppdaterte beredskapsplaner og strategier for å håndtere pandemi i alle deler av helsesektoren og andre samfunnssektorer II Situasjonsforståelse Pandemiplanen i Hurum kommune er den del av beredskapsplanverket. Alle beredskapsplanene er samlet på ett sted. Helseberedskapsplanen har under seg smittevernplan og pandemiplanen er en delplan av denne. Tiltakskort VANLIG Kommunelegen tar initiativ til å gå gjennom pandemiplanen en gang i året. Den vurderes i forhold til den Nasjonale planen og evt. tillegg fra sentral helseforvaltning Instanser som er berørt av planen informeres om endringer, evt. deltar i oppdateringene Kommunelegen avklarer kommunikasjonslinjer i forhold til fylkesmannen. Støtteinformasjon Kommunehelsetjenesteloven 1-1 Lov om helsemessig og sosial beredskap Smittevernloven Publikumsinformasjon Kommunestyrets/kommunelegens fullmakter Instruks fra Sosial- og helsedirektoratet Nasjonal pandemiplan Hurum kommune, Helseberedskapsplan, Pandemiplan

7 side 7 P 3.3 Ansvar, rapporteringslinjer og ledelseforankring 2 OPERATI V DEL Hovedmoment I Situasjonsorientering Det skal være tydelige ansvarslinjer i normal-, beredskaps- og pandemisituasjon Lovverket beskriver grove ansvarslinjer (se støtteark) Det kan være vanskelig å vite ansvarslinjene i overgangen mellom to situasjoner Det er viktig at det er tydelig både innad og utad i organisasjonen hvilke ansvars- og ledelselinjer som gjelder. Tiltakskort AKUTT Rådmann og ordfører skal alltid kontaktes når det meldes om ekstraordinære situasjoner. Kommuneoverlegen, eller denne stedfortreder, skal alltid varsles når det gjelder pandemier/smittesituasjoner. Det skal tidlig i hendelsesforløpet vurderes om Beredskapsplaner og kriseledelsen skal aktiveres. II Situasjonsforståelse Organisasjonen styres etter følgende prinsipp o Ansvarsprinsippet: den etat som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon har det også ved ekstraordninære hendelser. o Nærhetsprinsippet: En krise skal håndteres på lavest mulig operative nivå. o Likhetsprinsippet: Kriseorganisasjoneen bør være mest lik den organisasjonen man opererer med til daglig. HASTER Kommunelegen skal være kontaktperson overfor helsefaglige instanser: Helseforetak, fylkeslegen, Sosial- og helsedirektorat, Nasjonalt folkehelseinstitutt og andre helseinstitusjoner Ordfører/Rådmann skal være kontaktperson(er) overfor andre administrasjoner og media Informasjonssjefen skal trekkes inn så tidlig som mulig for å delta i videre planer og arbeid. Aktuelle virksomhetsledere samles for å informere om situasjonen og mulig videre utvikling. Informasjonen skal inneholde fordeling av ansvar og opprettelse av møtetidspunkter og kontaktpersoner Pandemiplan for Hurum kommune

8 side 8 Hovedmoment forts. Støtteinformasjon Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa har mye utfyllende fagstoff om dette emnet. SE også og Tiltakskort VANLIG I en normalsituasjon skal informasjoner om pandemi / smittevern / helseberedskap gå til kommuneoverlegen. Kommuneoverlegen vurderer fortløpende hvilken informasjon som skal videresendes til ordfører/ rådmann. Pandemiplanen skal godkjennes av driftsutvalget. Det kan vurderes å etablere kontakt med nabokommuner om samarbeid.. Pandemiplanen skal bygge på Hurum kommunes beredskapsplaner, spesielt når det gjelder organisering og administrasjon av personell. Pandemiplan for Hurum kommune

9 P 4 STØTTEKORT 4.1 Informasjonsberedskap i Hurum Ved mistenkt eller sikkert utbrudd av dyrebunden influensa skal Mattilsynet sette i verk administrativ beredskapsplan og bekjempelsesplan for denne og kontakte kommunen (rådmann og kommunelegen). Ved evt. funn av flere syke/døde fugler eller mulig utbrudd av fugleinfluensa kan vi forvente så stor pågang at det vil kunne være vanskelig å håndtere dette innenfor daglig drift. Følgende tiltak vurderes iverksatt: 1. Beredskapsorganisering aktiviseres 2. Forhåndsinformasjonstiltak 3. Operasjonskontor og informasjonssenter opprettes BEREDSKAPSORGANISASJON Det etableres en beredskapsorganisasjon under ledelse av ordfører/rådmann. Størrelsen på beredskapsorganisasjonen tilpasses hendelsenes omfang og oppmerksomhet. Medlemmer av kommunens kriseledelse kan utgjøre en del av beredskapsorganisasjonen. Ordfører/rådmann og informasjonsansvarlig vil alltid være med. Kommunelegen fungerer som faglig rådgiver, men vil ikke være til stede på alle møter. Se helseberedskapsplanens ressursdel for navn og kontaktinformasjon Medlemmene av beredskapsorganisasjonen møtes jevnlig på rådmannens kontor. Ved behov opprettes et operasjonskontor på rådmannens/ordførers side 9 Pandemiplan for Hurum kommune kontor og et informasjonssenter på rådhuset FORHÅNDSINFORMASJONSTILTAK Formål: Spre informasjon i god tid for å dempe pågang og frykt Gi råd til innbyggerne for å forhindre sykdom. Budskap: Hvor innbyggerne skal henvende seg ved funn/mistanker eller spørsmål om pandemi. Råd til innbyggerne: Avhengig av den aktuelle situasjonen: Råd om hostehygiene og håndhygiene. Bruk av munnbind. Informasjon fra sentrale myndigheter kan være omfattende, slik at kommunens informasjon kan konsentreres rundt lokale forhold. Kanaler: 1. Det legges ut forhåndsinformasjon på intranettet og internett med lenker til andre aktuelle sider. 2. Informasjonssenteret briefes på hva de skal svare og til hvem de skal sette over henvendelser til. Henvendelser om smittsomme sykdommer blant mennesker i Hurum skal rettes til kommuneoverlegen. Henvendelser om smittsomme sykdommer blant dyr skal rettes til mattilsynet i Drammen. 3. Situasjonen i informasjonssenteret følges opp. Hvis mattilsynet eller kommunelegen vurderer at antall henvendelser overskrider det disse klarer å besvare skal ordfører eller rådmann kontaktes. 4. Når det anses hensiktsmessig inviteres det til pressekonferanse/evt. sendes pressemelding. (Ansvar ordfører/rådmann)

10 4.1.3 HVA SKJER NÅR OPERASJONSKONTOR OG INFORMASJONSSENTER OPPRETTES. Det opprettes operasjonskontor på ordfører/rådmannens kontor. Ordfører er kommunens talsperson. Dersom han ikke er tilstede er rådmannen stedfortredende talsperson og gir evt. andre slike fullmakter. Operativ ledelse har ansvar for: 1. Samle tilgjengelig informasjon om situasjonen og fastsette kommunikasjonsrutiner med mattilsynet og andre samarbeidsparter som lensmann, helseforetak og nasjonalt folkehelseinstitutt. Distriktssjef i mattilsynet og kommuneoverlegen er faglige rådgivere. 2. Sørge for at nødvendige ressurser blir tilført området. 3. Fordele ansvar til de som er med i den operative ledelsen, sørge for jevnlige korte statusmøter slik at alle ledd er oppdatert, være tydelig og klar i ledelsen og analysere strategiske og taktiske valg. 4. Gi om nødvendig rapport om situasjonen til andre myndigheter. Det opprettes et felles informasjonskontor på rådhuset. Informasjonsansvarlig er leder av infomasjonskontoret/-senteret. Informasjonskontoret skal: 1.Rapportere alle opplysninger om situasjonen videre til operativ ledelse. (Ansvar: leder i servicesenteret) 2.Bistå operativ ledelse med informasjon til befolkningen. Bistå med utarbeidelse av eventuelle løpesedler, plakater, sørge for distribusjon av evt. informasjonsmateriell, internettsider. (Ansvar: webansvarlig). 3.Bistå med informasjon til media. Det vil si bistå med kontakt til media, utarbeide pressemeldinger etc. 4.Bistå med informasjon til egne ansatte. (Ansvar: Informasjonsleder) 5.Sørge for at telefon/mobiltelefoner/faxlinjer er tilgjengelig i tilstrekkelig Pandemiplan for Hurum kommune side 10 antall og at sentralbordet er tilstrekkelig betjent. (Ansvar: Leder i servicesenteret). VIKTIGE MOMENTER I INFORMASJONSARBEIDET: Tenke nøye gjennom de informasjonsbehov som situasjonen skaper Definere riktige målgrupper Velge riktig media og virkemiddel for å nå fram med informasjonen Definere et budskap som skal formidles. Spørre seg om informasjonen er troverdig Fører den informasjon vi gir til de handlinger vi ønsker? Tenker vi langsiktig i informasjonsarbeidet? Være klar over hvilke behov media har og hvordan de opptrer: - Media er raskt på plass - Media har behov for informasjon om hva, hvor, hvordan, hvorfor, når,hvem - Media har behov for tilgang til skadested for foto Være klar over hvilke kilder for info media vil søke: - stedlig ledelse (avdeling/politi) - øyenvitne (egne ansatte og andre) - involverte (overlevende, skadde) - tilskuere (ulike motiv) - lege, ambulansepersonell - sykehus - pårørende - kommunale myndigheter Være klar over at media også samtidig går på andre eksterne kilder Viktigst av alt: Informasjonen må være korrekt.

11 5 INFLUENSAPANDEMI LOKAL PLAN FOR BEREDSKAP, UTFYLLENDE TEKSTDEL 5.1 Ansvar og oversikt NORGE ER IKKE BERØRT Kriseledelsen skal vurderes innkalt i fase 5 for informasjon og forberedende arbeid. Kriseledelsen er aktiv i fase 6. Dette innebærer at kriseledelsen holdes løpende orientert, og innkalles ved behov NORGE BERØRT Kriseledelsen holdes orientert, og vurderes innkalt dersom Norge er berørt i fase KOMMUNEN BERØRT Kommunal kriseledelse holdes løpende orientert dersom kommunen er berørt i fase 4-6. Det innkalles til møte i kriseledelsen ved behov. Arbeidet ledes av kommunens administrative ledelse. Kommuneoverlegen er faglig rådgiver. 5.2 Informasjonstiltak Administrativ ledelse eller kriseledelsen bestemmer når plan for informasjonsberedskap skal aktiveres. Det er viktig at kommunen sin eksterne informasjon er samordnet med informasjon fra nasjonale myndigheter og andre lokale instanser (mattilsynet, nabokommuner). Dersom kommunen er berørt vil det være særlig viktig at det iverksettes tiltak for å sikre informasjonsberedskapen i kommunen, slik det er beskrevet i planen. 5.3 Mobilisering og organisering av helsepersonell Kriseledelsen planlegger og delegerer oppgaver.. I situasjoner der det er snakk om smitte fra dyr eller fugler, er det viktig å planlegge samordning med mattilsynet. Dette både for å klarlegge ansvarsområde, unngå dobbeltarbeid og framstå samordnet overfor befolkningen FØR FASE 6 I KOMMUNEN: Det er aktuelt å mobilisere pensjonert helsepersonell, bruke deltidsansatte i full stilling, trekke inn vikarer og frivillige, samt innlede samarbeid med Røde Kors hjelpekorps. Nødvendig faglig oppdatering skal gjennomføres overfor alt fagpersonell og alle assistenter. Hva som anses for nødvendig oppdatering kan være situasjonsavhengig. Kommunalt sorg- og krisegruppe må forberede sitt arbeid i fase 6.

12 5.3.2 IVARETAKING AV SAMFUNNSKRITISKE TJENESTER Før fase 6 skal kriseledelsen gjennomgå nødvendige tiltak for å sikre samfunnskritiske tjenester i en situasjon der nøkkelpersonell og store deler av arbeidsstokken kan være fraværende pga sykdom. I kommunen er dette særlig aktuelt for pleie- og omsorgstjenestene, hvor det skal foreligge egne planer for opprettholdelse av tjenestene ved stort sykefravær. Følgende tjenester skal ha nødvendige kriseløsinger: Apotek Strømforsyning Vann- og avløp Renovasjon Offentlig transport Telekommunikasjon Brann- og redningstjeneste Politi De forskjellige virksomheter har et eget ansvar for å utarbeide planer for stort sykefravær; dette er ikke kriseledelsens ansvar. 5.4 Legemidler og nødvendig utstyr Kriseledelsen skal før fase 6 planlegge i detalj hvordan forsyning av legemidler og beskyttelsesutstyr skal sikres. Forsyning av antivirale legemidler skal skje i samarbeid med Hurum apotek, dette for å bruke de normale kanaler. Hvis sentrale myndigheter bestemmer at kommunen skal få oversendt en stor forsending med antivirale legemidler skal dette leveres, sikres og oppbevares ved Filtvet helsetun BESKYTTELSESUTSTYR Hvis Norge er berørt i fase 4 skal kriseledelsen: a) sikre at butikker tar inn tilstrekkelig med aktuelt beskyttelsesutstyr for innbyggerne; (tørkepapir, hansker, munnbind, temperaturmål) b) gå til innkjøp av nødvendig lager med beskyttelsesutstyr til kommunale hjelpetjenestene for å greie en gjennomføring av fase 6. Følgende gjelder for et halvt år: tørkepapir (5 x normalt forbruk) såpe/desinfeksjon for håndhygiene (3 x normalt forbruk) hansker (3 x normalt forbruk) munnbind(5000?) Engangs beskyttelsesfrakker (1000?) ANTIVIRALE MIDLER Utdeling av antivirale midler skal følge nasjonale myndigheters retningslinjer for prioritering. Det vises til Nasjonal pandemiplan. I den aktuelle situasjon kan vi forvente konkrete retningslinjer. Primærprofylakse: Det er kommuneoverlegen som, på personnivå, tar avgjørelsen om hvem som skal inngå i de ulike prioriterte grupper for primærprofylakse med antiviralt middel. Det er helsestasjonen som har ansvaret for utdeling av primærprofylakse til navngitte personer. Sekundærprofylakse: Dersom det blir frigitt antiviralt middel til sekundærprofylakse (ringbehandling), er det fastlegene som bestemmer hvem som skal ha dette. Behandling: Fastlegene har ansvaret for utdeling av antivirale midler til behandling.

13 5.4.3 VAKSINE Kommuneoverlegen har overordnet ansvar for å motta og lagre influensavaksine. Ledende helsesøster har det praktiske/operative ansvar. Mottak av et stort parti vaksiner skal leveres til Filtvet helsetun og lagres på kjølerom på kjøkkenet. Kjøkkensjef har ansvar for at temperaturen holdes mellom 2 og 8 grader celcius på kjølerommet.. Kommunens kriseledelse har ansvaret for valg av strategi for å få flest mulig av målgruppene til å delta i vaksinering. Helsestasjonen har det praktiske ansvaret for å gjennomføre massevaksinasjon etter de prioriteringer som nasjonale myndigheter bestemmer. Det vises til Nasjonal pandemiplan og Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner. 6 ORGANISERING AV MASSEVAKSINASJON Å bli vaksinert er i utgangspunktet frivillig. Norske myndigheter har inngått avtale med en vaksineprodusent om leveranse av influensavaksine i en pandemisituasjon. Avtalen innebærer delleveranser av vaksiner over en periode på opptil et halvt år. Det er sannsynlig at vaksinasjon vil måtte foregå etappevis i henhold til prioriterte grupper, og det vil bli nødvendig å treffe ulike tiltak overfor ulike grupper. Strategien vil være styrt av sentrale helsemyndigheter, og denne vil være influert av pandemiens forløp og alvorlighetsgrad. Organiseringen vil derfor måtte være situasjonsbestemt. Ved anbefaling om to vaksinasjonsdoser gjentas vaksinasjon etter tre uker. 6.1 Liste med anslag over ulike prioriterte grupper i Hurum Kommuneoverlegen vil, ved pandemiutbrudd, sende anslag over antall personer i forskjellige prioriteringsgrupper til Folkehelseinstituttet. Deretter vil Hurum bli tildelt sine kvoter influensavaksiner når den er tilgjengelig. Mal for lister over antall personer som faller inn under de ulike prioriterte gruppene er skissert i Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa. Smitteeksponert personell i helsetjenesten: Helsepersonell på sykehjem, legekontor, vaksinatører. Gjelder de med direkte kontakt med influensasyke. Anslått antall: 300 Personer med økt risiko for komplikasjoner: Kols, Hjerte-karsykdommer(spes hjertesvikt), nedsatt infeksjonsresistens, beboere på sykehjem, personer over 65 år, diabetes (alle typer). Anslått antall: 2900 (1100 personer over 65 år, 1700 med kols, hjerte-karsykdom, diabetes eller kreft, 100 i institusjon). Barn ½-2 år gamle: Anslått antall: 180 Gravide: Anslått antall: 90 Nøkkelpersonell innen ledelse og samfunnskritiske tjenester (hvem som omfattes vil komme an på den aktuelle pandemisituasjonen. Noen av nøkkelpersonellet vil kunne bli prioritert tidligere enn gruppe 5): fylkesmannen, fylkeskommunal og kommunal ledelse, helsetjenesten, dyrehelsetjenesten, strøm-, vann-, matforsyning, avløp, renovasjon, kommunikasjon (transport, tele/it, media), politi/toll, brann, forsvar og sivilforsvaret, frivillige hjelpeorganisasjoner og annet nøkkelpersonell: Anslått

14 antall: 160 Annet helse/omsorgspersonell med pasientkontakt (sykehjem, hj.spl, omsorgstiltakene, helsestasjonene, legevakt): Anslått antall: 100 utenom de som er omfattet av punkt 1 Frivillige pleiere/andre med pasientkontakt. Anslått antall: 100 Barn og ansatte i barnehager. Anslått antall: 500 Elever og ansatte på skoler. Anslått antall: 1500 Ansatte i kollektivtransport, med kundekontakt. Anslått antall: 30 Ansatte i servicenæring med stor publikumskontakt. Anslått antall: 80 Alle andre. Det bor om lag 9000 personer i Hurum kommune minus personer som tilhører høyere prioriteringsgruppe. Det er viktig å merke seg at en person kan høre innunder flere grupper. Det er også viktig å ha i mente at prioriteringene av vaksinegruppene kan bli endret ift. pandemiens karakter. Enkelte av de anslåtte tallene ovenfor hefter det seg svært stor usikkerhet til. Kvaliteten på tallene må sikres før man lager en endelig liste i en pandemisituasjon. *Grupper og "vaksinasjonsstrategigrupper" se Nasjonal pandemiplan (2006) side 72-73: 1+5=grupper som ivaretar viktige samfunnsfunksjoner = grupper med økt risiko for alvorlig komplikasjoner. 6+7= grupper som kan smitte personer med økt risiko for komplikasjoner :grupper som kan overføre influensa til mange andre individer. 12: den resterende uvaksinerte del av befolkningen. 6.2 Oppbevaring og håndtering av pandemivaksinen i kommunen: Kommuneoverlegen skal være overordnet ansvarlig for mottak og distribusjon av vaksiner. Vaksinen leveres til Filtvet helsetun. Vaksinene lagres og oppbevares i ett av helsetunets kjølerom. Kjøkkensjef er ansvarlig for daglig temperaturlogg for å sikre at vaksinene ikke utsettes for frost og oppbevares mellom 2 og 8 C. Kjøkkensjefens stedfortreder, evt kokken på vakt, dekker opp hvis denne ikke er tilgjengelig. Kjølerommet holdes låst. 6.3 Fordeling til vaksinasjonssteder: I Hurum kommune har vi valgt å bruke kun ett vaksinasjonssted. Ved massevaksinasjon vil det opprettes vaksinasjonssted på menighetshuset på Tofte. Ved etappevis vaksinering av et mindre omfang kan det bli aktuelt å utføre dette ved helsestasjonen på Sætre. Manntallslister til hver krets vil fungere som registreringssystem for å unngå dobbeltvaksinering. Kommunen skal kunne få folkeregisterdata fra EDB Business Partner med manntallslister etter søknad. Det vil bli gjort en fellessøknad fra Folkehelseinstituttet.

15 Personer som ikke er manntallsregistrert, men som oppholder seg i kommunen vil få innkalling og opplysning om oppmøtested via media. Bruk av media vil også være aktuelt der vaksineringsgruppen er prioritert ut fra sykdomsdiagnose. 6.4 Innkalling I en situasjon hvor store deler av befolkningen skal vaksineres på kort tid, vil det bli sendt ut innkalling til alle personer hvor det også fremkommer hvor den enkelte skal møte (jfr. valgkort). Denne innkallingen vil sammen med legitimasjon kunne brukes ved registrering ved vaksinering. En slik organisering forutsetter tilgang på et stort antall vaksiner på samme tid. En mer sannsynlig situasjon vil være at kommunen får tildelt mindre delleveranser av vaksine over et lengre tidsrom, og at rekkefølgen av vaksinasjonen bestemmes etter prioritet. Der vaksinasjonsgruppen er prioritert ut fra sykdomsdiagnose må innkallingen skje via media og oppslag; folkeregisteret inneholder ikke sykdomsdiagnoser. Media kan også bli brukt til informasjon og innkalling av større grupper. Det vil også bli samarbeidet med flyktningetjenesten for å nå de fremmedspråklige som oppholder seg i kommunen. Hjemmetjenesten må oppsøke og vaksinere de som ikke kan komme seg til vaksinasjonslokalet. En massevaksinasjon fordeles over 4 dager med ¼ av alfabetet hver dag. Hvor mye tid som må avsettes vil avhenge av hvor mange som skal vaksineres på det aktuelle stadium. Samme prosedyre gjentas ved vaksinedose nr. 2. Hvor raskt det er aktuelt å sette en dose nr. 2 vil ikke bli klart før vi ser hvor raskt vaksinene blir distribuert. Under ideelle betingelser settes dose nr. 2 3 uker etter den første. Dersom immunresponsen viser seg å være god etter kun en vaksinedose kan det bli aktuelt å unnlate å sette dose nr Lokaler I Hurum vil vi bruke ett vaksinasjonssted; menighetshuset på Tofte.Detaljer og ansvarsforhold er beskrevet i vedlegg «Plan for massevaksinasjon 2009» Anafylaksiberedskap ved helsesøster, evt. assistanse av hjelpekorps. Legene på Tofte varsles på forhånd for assistanse ved behov. 6.6 Vaksinasjon av personer som ikke selv kommer seg til vaksinasjonsstedene Hjemmesykepleien må skaffe oversikt og sørge for vaksinasjon av hjemmeboende syke og eldre som ikke kommer seg til vaksinasjonslokalet på egen hånd. Det organiseres transport til vaksinasjonslokalene ved bruk av frivillige og kommunens minibusser. 6.7 Vaksinatører Se beskrivelse i «Plan for massevaksinasjon 2009». Helsesøstrene benyttes til vaksinatører så langt som mulig. Vi ønsker å se på mulighet for å bruke pensjonerte helsesøstre, evt helsesøstre som går i annet arbeid. Ved mangel på vaksinatører vil vi lære opp sykepleiere fra andre deler av kommunen, fortrinnsvis psykiatriske sykepleiere evt sykepleiere fra PLO. 6.8 Registrering av vaksinerte Se «Plan for massevaksinasjon 2009». Vi vil registrere hver enkelt i Panvak, et registreringssystem opprettet spesielt for pandemien. Registrering krever internettilgang. Alternativt på papirskjema. De vaksinerte vil motta et vaksinasjonskort med dokumentasjon på at vaksine er satt.

16 6.9 Støttefunksjoner Det bør etableres samarbeide med Norske Kvinners Sanitetforening, Røde kors eller andre aktuelle samarbeidspartnere i forhold til hjelp til støttefunksjoner i vaksineringsarbeidet Organisering av antiviral behandling Norge har bygget opp et nasjonalt lager av antiviralia. I den nasjonale beredskapsplanen er det utarbeidet en prioriteringsliste for grupper som skal motta behandling med antiviralia (Tamiflu e.l.). Prioriteringsprinsippet følger i stor grad det som omhandles under vaksinasjon, men en viktig forskjell er at det skilles mellom gruppene ift. om de skal motta: *0 Primærprofylaktisk behandling (antiviralia før utsatt for smitte): Gruppene som inngår her er nummer 1 (og evt. deler av/hele gruppe nummer 5). *1 Sekundærprofylaktisk behandling (antiviralia etter utsatt for smitte): Dette er behandling til influensasykes nærkontakter og vil kun være aktuelt i pandemiens aller første periode. *2 Tertiærprofylaktisk behandling (antiviralia etter oppstått sykdom): Gruppene som inngår her er influensasyke; først de med økt risiko for komplikasjoner (2), deretter de gravide (4) deretter alle andre influensasyke. Det er ikke usannsynlig at prioriteringene vil endres ut fra pandemiens karakter og tilgjengeligheten på virksom antiviral behandling. Antiviralia utleveres primært fra apotek etter resept fra lege. Dersom kapasiteten for individuell ekepedisjon av pandemimedisin på apoteket overskrides, vil det opprettes eget utleveringspunkt ved helsestasjonen på Sætre, evt. også ved helsetunene. Transport fra apotek ut til utleveringssteder avtales med apoteket. Hvem som mottar medisin skal registreres ved utleveringspunktet MOTTAK, DIAGNOSTISERING, BEHANDLING OG PLEIE Etter Folkehelsas siste beregninger for den pågående influensapandemi ( ) regner man med at en kommune på Hurums størrelse vil kunne få nye influensasyke hver uke når epidemien er på topp. Dette krever diagnostisering av ca 100 nye pasienter hver dag. I de verste ukene kan det totale sykefraværet komme opp i 25%. Av disse vil det være både influensasyke, personer med annen sykdom og personer som er borte fra jobb for å pleie andre syke. Rundt 1% av de syke vil trenge sykehusinnleggelse, dette gir 5-6 innleggelser fra Hurum i uka. Av disse vil 1 trenge intensivbehandling. Influensaen vil kunne føre til 27 ekstra legebesøk/lege/uke. Ved å omdisponere tid fra rutinekontroller burde dette kunne takles ved legekontorene. Vi regner at: 60% av de syke vil greie seg med egenomsorg og familiehjelp 25% vil ha behov for tilsyn, pleie og omsorg fra hjemmesykepleien 10% vil ha behov for innleggelse på sykehjemme Mottak og diagnostisering Diagnostisering skjer på vanlig vis ved fastlegene. Influensasyke oppfordres til å ta telefonisk kontakt med legen fremfor å oppsøke legekontoret. Syke med ukomplisert infeksjon oppfordres til å holde seg hjemme til de er friske. Ved mistanke om komplikasjoner bør terskelen være lav for å få undersøkt

17 pasienten av lege. Der den syke ikke kan benytte egenmelding åpnes det for legesykmelding gitt pr. telefon, uten personlig fremmøte. Hvis behovet tilsier det, bør det vurderes å opprette et mobilt team for diagnostisering og igangsetting av behandling, dette med lege og sykepleier ( feberpatrulje ) Behandling og pleie Kommuneledelsen er ansvarlig for at all informasjon fra sentrale myndigheter kommer fram til rett beslutningsnivå og for å sørge for å løse alle meldte behov fra tjenesteapparatet. Kommuneoverlegen er kommuneledelsens og kriseledelsens rådgiver i faglige spørsmål Virksomhetsledere for hjemmebaserte tjenester er ansvarlige for hjemmesykepleien. Man må regne med at kapasiteten må økes, evt. dobles samtidig med at man kan regne med stort sykefravær blant ansatte. Man må regne at hjemmehjelp må innstilles eller minskes sterkt og at alle ressursene organiseres slik at sykepleiere og erfarne helsefagarbeidere (hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere) har ansvar for team/grupper av assistenter og frivillige. Virksomhetsledere ved helsetunene må planlegge for å kunne ta imot mange influensasyke: Så mange som mulig av inneliggende pasienter må kunne skrives ut til hjemmet og pleies av pårørende Det må sørges for å skille mellom influensasyke og andre som er for syke til å reise hjem. Sykehjemmet organiseres slik at de to pasientgruppene skilles Det må regnes med stort sykefravær fra ansatte (opp mot 25%) og personell må kunne vurderes beordret til ekstraarbeid. Det vil også kunne være aktuelt å bruke pensjonister, deltidsarbeidere, assistenter og frivillige under supervisjon av fagpersoner SAMORDNING MED ANDRELINETJENESTEN Det vil bli et stort press på innleggelser i sykehus. Samtidig må vi regne med at det vil bli et stort press på sykehjemmene for å ta imot pasienter fra sykehusene. Det er derfor viktig at det opprettes daglig samarbeid om innleggelser og utskrivinger fra sykehusene. Det opprettes en kontaktperson mot sykehusene. Funksjonen dekkes av navngitt person ved brukerkontoret på Filtvet helsetun. Vararepresentant skal oppnevnes. Vi må være forberedt på at ambulansetjenesten får dårlig kapasitet til transportoppdrag. Det må vurderes å inngå samarbeid med Røde kors, Sivilforsvaret og andre med passende kjøretøy om å utføre transportoppdrag for å hente og bringe liggende pasienter GJENNOMFØRING AV ØVINGER Det er ønskelig med øvinger på de forskjellige sidene av en pandemisituasjon. Sentrale myndigheter understreker dette. Det bør gjennomføres papir/skrivebordsøvelser hvert annet år med Kriseledelsen. Øvelser bør gjennomføres i samarbeid med Fylkesmannens beredskapsavdeling og sivilforsvaret.

18 6.10.4RULLERING AV PANDEMIPLANEN Kommunelegen har ansvaret for å rullere pandemiplanen.

19 Vedlegg: Plan for massevaksinasjon 2009 Hurum kommune Rådmannen Saksbeh.: Ingunn Halset Dir.tlf.: Vår ref.: 2006/2288 Arkivkode: G01 Vår dato: PLAN FOR MASSEVAKSINASJON 2009 BEHOV STED DATATILGANG Folkeregisterdata UTSTYR: Menighetshuset på Tofte Har vært i kontakt med utleier, (Lilly Johansen tlf ) OK Kan brukes hver formiddag, opptatt fra kl på onsdager og torsdager fra kl Menighetshuset er koblet til kommunens nett. Det som kreves for registrering til PANVAK er en internettløsning. Man vil trenge tilgang til Internett på den PC`en som skal brukes til registrering, PANVAK vil ikke sette store krav til internettlinjen eller PCens kapasitet Kontakt med IKT Kommunen må inngå avtale med distributøren direkte «Infobank i EDB Business Partner. PC er, bærbare evnt.. Noe medisinsk utstyr. Sprøyter kommer fra Folkehelseinstituttet Div. til servering ANSVAR Ingunn helsestasjon INNKALLING Media, oppslag, informasjon via fastlegene. Bruke de malene som Folkehelseinstituttet kommer med vedr., annonse til lokalavisen, plakat/oppslag, pressemelding/nettsak De vil i tillegg komme med en mal for invitasjonsbrev via fastlegene, muligens for helsestasjonene til gravide Innkalle distriktsvis, Filtvet, Tofte, Sætre osv.. Vi når da hele familien samtidig.

20 PERSONELL: Registrering Vaksinatører: For diskusjon: Risikogruppen- når vi alle på denne måten? Hvordan vite at de er i risikogruppen Skulle fastlegen ha vaksinert risikogruppen? Lege tilstede ved vaksinering av risikogruppen 3 stk. Helsesøstrene 4 stk + en til ved vaks. på torsdager Leid inn 2 psyk. sykepleiere Blir det få syke i kommunen kan det hentes inn sykepl. fra pleie og omsorgstjenesten. Ta kontakt med PRO nettverket Ingunn Registrering i Sysvak pandemidatabase «PANVAK» Observatører: FLYKTNINGER TRANSPORT minimum 4 stk. Det er åpnet for leger, sykepl. og helsesekretærer. Kommunelegen kan ved behov delegere registreringen til andre helsepersonell. Mer informasjon i midten av sept. fra Folkeh. Det er ønskelig å bruke annet personell, ikke bare sykepl.. En helsesøster. Frivillige fra Røde kors, frivillighetssentralen. Skal være samarbeidsmøte den på Filtvet helsetun. Koke kaffe og servere vafler evnt.. Flyktningetjenesten sørger for transport til de som ønsker vaksine Røde Kors har en bil som tar 5 personer, og stiller seg til disposisjon. Det er kun de personene som ikke har bil selv eller har fam. om kan frakte dem til vaksinasjonskontoret. Det er tatt opp med brukerkontoret om de kan ta imot bestillingene. Ingunn følger opp. Kommunel. Delegerer. Ingunn møter Ingunn Mottak/oppbevarin g av vaksiner Vaksinasjonskort Registrering og melding av alvorlige uønskede hendelser Vaksinene kommer til helsestasjon. Bringes til Filtvet helsetun Oppbevares på kjølerom, kjøkkenet, Filtvet helsetun. Har vært i kontakt med Tone Vaksinasjonskort deles ut ved registrering, brukerne fyller selv ut personlige data, tar det med inn til vaksinatøren som dokumenterer at vaksinen er satt. Brukeren viser det frem til den som registrerer i PANVAK helsesøster