Prosjektrapport til Helsedirektoratet, april 2009

Transkript

1 Prosjektrapport til Helsedirektoratet, april 2009 Fra Prosjektrapporten omhandler Norsk selvhjelpsforums gjennomføring av prosjektet Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp, Selvhjelp Norge Prosjektperiode: april 2006 desember 2008 Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp, Selvhjelp Norge, er ett av tiltakene i Nasjonal plan for selvhjelp. En nasjonal satsing for å styrke selvhjelpsarbeidet Selvhjelp Norge har som oppgave å samle inn, systematisere og spre kunnskap om selvhjelp, og bidra til verktøy- og modellutvikling omkring selvhjelp og psykisk helse. Som koordinator og møteplass for nettverksarbeid skal Selvhjelp Norge stimulere til selvhjelpsarbeid på ulike arenaer. Postboks 15, Majorstua, 0330 Oslo, tlf Kirkeveien 61, 3.etg., Postboks 15, Majorstua, 0330 Oslo Tlf: , Faks: , Organisasjonsnummer: post@norskselvhjelpsforum.no post@selvhjelp.no

2 Forord Nasjonal plan for selvhjelp (rapport IS-1212 fra Sosial- og helsedirektoratet) er beskrivelse av et utviklingsarbeid: Den nasjonale satsningen på selvhjelp innen psykisk helse, er et utviklingsarbeid, hvis hensikt er å samle all erfaring og kunnskap som er blitt gjort i selvhjelpsarbeid og gjøre den tilgjengelig. Det skal gjennom planen foregå et utviklingsarbeid mht. både innhold i selvhjelp og måter å organisere dette arbeidet på. Prosjektet er et utviklingsprosjekt som bidrar i utviklingen av et deltakende helsearbeid. Etablering og utvikling av det nasjonale knutepunktet for selvhjelp er ett av fem komplementære tiltak i den nasjonale planen. Oppdraget med etablering og drift av knutepunktet ble lyst ut offentlig. Norsk selvhjelpsforum (NSF) fikk oppdraget av Helsedirektoratet. Det ble etter at NSF fikk tildelt oppdraget inngått en avtale mellom Helsedirektoratet og NSF med Helsedirektoratet som oppdragsgiver og NSF som oppdragstaker. Det nasjonale knutepunktet fikk navnet Selvhjelp Norge. Oppdragsavtalen mellom Helsedirektoratet og Norsk selvhjelpsforum beskriver hva Knutepunktet skal bidra til og hvilke oppgaver det har jfr Nasjonal plan for selvhjelp. NSF leverer med dette prosjektrapporten som et svar på oppdraget med det nasjonale knutepunktet for selvhjelp. Se også tidligere statusrapporter for 2006 og Rapporten beskriver strategiske valg og gjennomføring av aktiviteter og oppgaver. Rapporten oppsummerer også de erfaringer NSF har gjort gjennom arbeidet med Knutepunktet i prosjektperioden. Norsk selvhjelpsforum vil takke Helsedirektoratet for godt samarbeid i prosjektperioden og ser fram til fortsatt samarbeid om den videre utviklingen av selvhjelpsarbeidet i Norge. Oslo 27. april 2008 Solbjørg Talseth daglig leder i Norsk selvhjelpsforum og prosjektleder for Selvhjelp Norge Unni Kristiansen styremedlem Norsk selvhjelpsforum Eli Vogt Godager Jan Ole Bolsø Hilde Nøkleberg rådgiver/styremedlem rådgiver rådgiver

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING KORT OM VEIEN VIDERE Evaluering av Knutepunktet Videre politisk satsning på selvhjelp Knutepunktet i NASJONAL PLAN FOR SELVHJELP Bakgrunn Folkehelseperspektivet - bærende i selvhjelpsarbeidet Politisk forankring av selvhjelpsarbeidet Forskjellen på en statlig og en nasjonal satsning på selvhjelp Selvhjelp ikke et felt, men en rød helsetråd Tiltakene i Nasjonal plan og sammenhengen mellom dem NASJONALT KNUTEPUNKT FOR SELVHJELP GJENNOMFØRING AV ET PROSJEKT Organisering av Knutepunktet Gjennomføring Ressursbruk Prioriteringer og strategiske valg Møre og Romsdal en pilotsatsning Knutepunktets arbeid opp mot Nasjonal plans målgrupper Befolkningsrettede tiltak Tilpasset selvhjelpsvirksomhet for barn og unge Selvhjelpsvirksomhet for pårørende til psykisk syke Hjelperstyrkingsarbeid Målgrupper der det hittil er liten erfaring med selvhjelp Rambølls vurderinger av målgrupper og nettverksdannelse Knutepunktets arbeid opp mot Nasjonal plans utviklingsområder Selvhjelp i brukerorganisasjoner Selvhjelp i spontant oppståtte grupper Selvhjelp i nettbaserte grupper eller nettverk Selvhjelp som en forlengelse av det offentlige tjenesteapparat Systematisering av kunnskap Kompetanseheving på selvhjelp hos hjelpere Kunnskapsformidling og opplæringsvirksomhet Studiet Selvhjelp i brukermedvirkning Igangsetterkurs/opplæring Nettverksarbeid Arbeidskonferanser som nettverksaktivitet Informasjonsarbeid Nettstedet Nyhetsbrev Tilskuddsordningen til selvhjelpsprosjekter NSFS ARBEID OPP MOT ANDRE DELER AV PLANEN Nasjonale konferanser Internasjonal konferanse Forskning (og utviklingsarbeid) VEDLEGG Vedlegg 1 Referanser Vedlegg 2 Knutepunktets organisasjon i prosjektperioden Vedlegg 3 Nettbasert selvhjelp i Norge Vedlegg 4 Selvhjelp som supplement Vedlegg 5 Igangsetterkurs og opplæring Vedlegg 6 Arbeidskonferanser Vedlegg 7 Prosjekter som har fått støtte over tilskuddsordningen... 43

4 Vedlegg 8 Om tilskuddsordningen for forskning på selvhjelp Vedlegg 9 Arbeid i pilotfylket Møre og Romsdal... 47

5 1 Innledning Det nasjonale knutepunktet for selvhjelp er et av fem tiltak i Nasjonal plan for selvhjelp (rapport IS-1212 fra Sosial- og helsedirektoratet). Planen ble lagt fram gjennom Stortingsmelding nr /2003 Resept for et sunnere Norge: Folkehelsepolitikken, og kom som eget dokument i Arbeidet har vært finansiert over Opptrappingsplanen for psykisk helse (St. prp. nr /98) og planperioden har fulgt Opptrappingsplanens virkeperiode, dvs. ut Den nasjonale planen har som målsetting å styrke selvhjelpsarbeidet i Norge. For å få dette til ble det utviklet fem komplementære tiltak som skulle virke i relasjon til og bygge opp under hverandre. Disse fem tiltakene er: - Nasjonal konferanse - Internasjonal konferanse - Etablering av et knutepunkt - Etablering og drift av en tilskuddsordning for selvhjelp - Gjennomføring av forskning på selvhjelp NSF fikk oppdraget på bakgrunn av en utlysning. Utlysningen beskrives i Nasjonal plan for selvhjelp: Knutepunktfunksjonen skal lyses ut. Utover de funksjonskrav som allerede er angitt, skal det vektlegges at knutepunktet knyttes til en instans/institusjon som har en erfaringsbasert, faglig og teknologisk infrastruktur. (Nasjonal plan for selvhjelp, side 15.) NSF hadde ved inngåelse av oppdragsavtale med daværende Sosial- og helsedirektoratet, over en lang tid bygd opp en base av erfaringsbasert kunnskap gjennom egen aktivitet og samarbeid med ulike organisasjoner og virksomheter. Den portefølje av erfaringer og nettverk NSF hadde med inn i etableringen av Knutepunktet var av stor betydning for hvor raskt man kom i gang med arbeidet og hvor langt arbeidet har kommet på kort tid. Prosjektperioden, i hht. oppdragsavtalen med Helsedirektoratet, løp frem til juni Knutepunktet fikk forlenget prosjektperioden ut året Knutepunktet har således hatt en faktisk prosjektperiode på ca. 2,5 år. NSF har prioritert de ulike oppgavene i Knutepunktet ut fra den tiden og de menneskelige ressursene som har vært til disposisjon. Hele tiden ut fra hva som er føringene i den nasjonale planen for selvhjelp, og i dialog med Helsedirektoratet som oppdragsgiver. Arbeid med informasjonsformidling, forankring av selvhjelpsforståelse i offentlig og frivillig sektor og utvikling av nettverksarbeid er tidkrevende arbeid. Det ble derfor gjort strategiske valg, som blant annet utprøving av strukturarbeid i ett fylke, Møre og Romsdal, for å utvikle en modell for senere nasjonal gjennomføring. Nasjonal plan for selvhjelp, herunder Selvhjelp Norge, ble høsten 2008 evaluert av Rambøll Management på oppdrag fra Helsedirektoratet. Evalueringen slår fast at perioden på 2,5 år har vært for kort til at Knutepunktet har kunnet oppnå de målsettinger som er satt i den nasjonale planen: Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp - Selvhjelp Norge, Prosjektrapport

6 På det nåværende tidspunktet, oktober 2008, vurderes det at prosjektet Knutepunktet ikke er bæredyktig, dvs. at hvis knutepunktet opphører som prosjekt, vil trolig mange av resultatene som er oppnådd til nå, ikke vare på sikt. Dette har sammenheng med at prosjektet bare har vart i to år, og at det fortsatt er mange oppgaver som er i startfasen, og dermed trenger mer tid til å virke på sikt. Den nasjonale planen hadde opprinnelig en funksjonstid på 4 år ( ), dette gjaldt så vel Knutepunktet som andre tiltak i planen. Grunnet forsinkelser i implementering av arbeidet med planens tiltak kom Knutepunktets arbeid først i gang i Forsinkelsen skyldtes at iverksettingen av arbeidet med planen fra departementets side, kom samtidig med opprettelsen av direktoratet. Arbeidet med iverksetting av planen kom derfor ikke i gang før direktoratet hadde funnet sin form. Det komplementære aspektet i og mellom tiltakene kan oppsummeres slik: Knutepunktets arbeid hatt nytte av det nettverk som ble påbegynt ved den nasjonale konferansen i Knutepunktet har lært av prosjekter finansiert over tilskuddsordningen. Knutepunktet har tilført prosjektene kunnskap og erfaring. Forskningen som igangsettes primo 2009 vil bidra med dokumentasjon og kunnskap som er sentralt for det videre utviklingsarbeidet. Den internasjonale konferansen som ble arrangert i Oslo i 2005 tilførte norsk selvhjelpsarbeid nyttig kunnskap i utviklingen av nasjonale strukturer. Slik vi opplever det har Knutepunktet har fungert som et bindeledd mellom de ulike tiltakene i planen. Dette støttes av evalueringen: Undersøkelsen av tiltakene i Nasjonal plan for selvhjelp vurderes dit hen at satsningen har vært hensiktsmessig. Det vurderes at de ulike tiltakene i Nasjonal plan for selvhjelp styrker hverandre og er nyttige sammen. Dette gjelder spesielt for forholdet mellom tilskuddsordningen og Knutepunktet, som vurderes å ha hatt en gjensidig styrkende effekt, og har bidratt til at den eksisterende kunnskapen om selvhjelp har blitt tatt i bruk i nye prosjekter, både gjennom Knutepunktets igangsetterkurs og oppfølging av igangsatt virksomhet. Det lå som en føring i Nasjonal plan for selvhjelp at det operative arbeidet skulle legges til et miljø tuftet på erfaringsbasert kunnskap (Nasjonal plan, side 15): Utover de funksjonskrav som allerede er angitt, skal det vektlegges at knutepunktet knyttes til en instans/institusjon som har en erfaringsbasert, faglig og teknologisk infrastruktur. Knutepunktets oppsummering av arbeidet med planen I Nasjonal plan for selvhjelp (side 12) beskrives norsk selvhjelpsarbeid slik: Arbeidet med selvhjelp er per i dag uensartet, fragmentert og preget av svakt utviklet nettverk og samhandling. Mangel på systematisk informasjonsarbeid gjør at selvhjelp som verktøy er lite tilgjengelig. I tillegg finnes det for lite forskning om selvhjelpsmetodikken og effekten av selvhjelpsarbeid. Utfordringen blir derfor å bidra til at ulike aktører blir aktive deltakere i utvikling av selvhjelpsarbeidet, og i synliggjøring av selvhjelp som Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp - Selvhjelp Norge, Prosjektrapport

7 et redskap både for brukere og hjelpere. Nasjonal plan for selvhjelp vil fremme så vel praksis som forskning, og på denne måten bidra til videre metodeutvikling, både innenfor det praktiske selvhjelpsfeltet og i forskningen. Følgende stikkord var sentrale ved oppstart av planperioden: Et fragmentert selvhjelpsarbeid Dårlig utviklet nettverk og manglende samhandling Manglende systematisk informasjonsarbeid Manglende forskning Momentene som er beskrevet over skulle planen bidra til å gjøre noe med, for bedre utnytte det potensialet som selvhjelp representerer: Selvhjelpsarbeidet representerer tiltak som er innrettet mot å styrke enkeltmenneskets evne og muligheter til å delta i sin egen endringsprosess. (Nasjonal plan, side 3). På bakgrunn av erfaringer fra arbeidet med Knutepunktet og NSFs arbeid med andre tiltak i planen, mener vi at man har kommet et godt stykke på vei i arbeidet med å bidra til: - Mer helhetlig norsk selvhjelpsarbeid. - Sterk økning i nettverksaktivitet og samhandling om selvhjelp. - Godt påbegynt systematisk informasjonsarbeid. - Forskning er igangsatt. Slik vi ser det har altså planen vært et viktig svar på de utfordringer norsk selvhjelpsarbeid stod overfor. Gjennom tiltakene i planen har selvhjelp blitt mer tilgjengelig som mulighet for mennesker landet rundt, men mye arbeid gjenstår for at selvhjelpsforståelse og selvhjelpspraksis skal være en gjennomgående og kontinuerlig faktor i norsk folkehelsearbeid. NSF har erfart at de fem ulike tiltakene i planen har fungert styrkende i forhold til hverandre, slik det også var tenkt i utviklingen av planen. Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp - Selvhjelp Norge, Prosjektrapport

8 2 Kort om veien videre 2.1 Evaluering av Knutepunktet I løpet av høsten 2008 ble det på oppdrag av Helsedirektoratet igangsatt en evaluering av Nasjonal plan for selvhjelp, herunder Knutepunktet. Evalueringen fra Rambøll Management viser at Knutepunktet som tiltak har vært en god satsing, og at arbeidet bør videreføres. Knutepunktet har virket etter intensjonen ved å bidra til nettverksbygging og spredning av kunnskap. Evalueringen ser positivt på den satsingen som er gjort i pilotfylket Møre og Romsdal, og foreslår at denne typen lokal oppbygging videreføres. En videre utbygging av en regional satsing som allerede er godt påbegynt i pilotfylket Møre og Romsdal anbefales også. Evalueringen forteller også at Knutepunktet har ført til samarbeid og nettverksarbeid også på nasjonalt nivå. 2.2 Videre politisk satsning på selvhjelp Statsbudsjettet for 2009 sier følgende om selvhjelp: "Selvhjelpsmetodikk er et viktig supplement eller alternativ til behandling for mange som har behov for å styrke sin psykiske helse. Nasjonal plan for selvhjelp omfatter fem tiltak, blant annet Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp som ble etablert i I 2007 mottok 20 prosjekter midler til selvhjelp fra tilskuddsordningen for selvhjelp. Handlingsplanen går ut I 2008 er det bevilget midler til forskning på selvhjelp. Det er i 2008 satt i gang en evaluering av Nasjonal plan for selvhjelp generelt og Knutepunkt funksjonen spesielt. Oppgavene under den nasjonale planen, blant annet Nasjonalt knutepunkt, videreføres og justeres på bakgrunn av funnene fra evalueringen. Det foreslås bevilget 12 mill. kroner til formålet i 2009." Dette betyr altså at arbeidet med den nasjonale planen for selvhjelp og dens tiltak videreføres. Den i Statsbudsjettet nevnte evaluering konkluderer med at virketiden for planen samlet og Knutepunktet spesielt har vært for kort til at arbeidet kan avsluttes ved utgangen av 2008: Rambøll Management vurdert at Nasjonal plan for selvhjelp er en hensiktsmessig organisering av selvhjelpsarbeidet. Oppgavene undertiltakene i planen er på vei til å realiseres, men representerer et arbeid som trenger mer tid.( ) Til grunn for det videre utviklingsarbeidet Knutepunktet nå står foran, vil være oppsummering og læring rundt de aktiviteter som er gjennomført av og i Knutepunktet, men også den kunnskap Knutepunktet har fått tilgang til gjennom samarbeid med aktører rundt om i Norge. Vi vil her særlig trekke fram den læringen som er produsert i prosjekter finansiert av tilskuddsordningen for selvhjelp Knutepunktet i 2009 NSF har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å arbeide videre med Knutepunktet (jfr. oppdragsbrev datert ) med utgangspunkt i følgende oppgaver: Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp - Selvhjelp Norge, Prosjektrapport

9 Etablere flere regionale linker som gradvis kan ta over noen av Knutepunktets oppgaver. Hvilke oppgaver som kan overføres bør utredes av Knutepunktet. Arbeide for å trekke inn nye aktører i selvhjelpsarbeidet, som sentrale profesjonsforeninger og brukerorganisasjoner. Prioritere systematisering av erfaringer. Det bør utarbeides en plan for hvilke områder og problemstillinger systematiseringen skal belyse og hvordan erfaringene skal innhentes. Utvikle en selvhjelpsskole, jfr. Nasjonal plan. Lage en kommunikasjonsstrategi for å gjøre selvhjelp mer kjent og spre kunnskap om selvhjelp som verktøy i befolkningen Ut over dette viser erfaringer fra Knutepunktet at det er nødvendig å videreføre oppgaver Knutepunktet i dag arbeider med: Videreutvikling av nettverksarbeidet om selvhjelp, bla gjennom årlige arbeidskonferanser. Igangsetteropplæring og kunnskaps- og informasjonsformidling Faglig arbeid inn i og i samarbeid med ulike prosjekter finansiert over tilskuddsordningen for selvhjelpsprosjekter. Informasjons- og kunnskapsformidlingsarbeid generelt. Knutepunktet må bemannes ut fra de oppgavene det er satt til å løse. Erfaringer NSF har gjort i arbeid med Knutepunktet og vårt arbeid med andre tiltak i planen er at det er nødvendig å sette fokus på å få kunnskap fra selvhjelpsarbeid ut i det offentlige rom. Uten at selvhjelp blir en del av en offentlig og synlig debatt vil arbeidet fortsatt stå i fare for å forbli en nisje i norsk helse- og sosialarbeid, og ikke den bidragsyter det kan være i utviklingen av et deltakende helsearbeid. Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp - Selvhjelp Norge, Prosjektrapport

10 3 Nasjonal plan for selvhjelp Utviklingen av Nasjonal plan for selvhjelp ble ferdigstilt i 2004 med følgende hovedmålsetting, jfr. Folkehelsemeldinga: Det overordnede målet med den nasjonale planen er å styrke selvhjelpsarbeidet. Satsingen skal bidra til at tidligere erfaringer fra selvhjelpsrelatert arbeid og prosjekter tas i bruk og utvikles videre, og at selvhjelpsarbeidet i eksisterende nettverk styrkes. Planen skal på overordnet nivå bidra til å bygge opp og legge til rette for strukturer som sikrer at selvhjelpsarbeidet styrkes og videreføres etter Målet er å gjøre selvhjelp som metode tilgjengelig for flere, fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling om selvhjelp og bidra til at selvhjelp som verktøy kan brukes innen psykisk helsearbeid, både for brukere og hjelpere. (s. 58) Målene var satt for å møte et behov i norsk helsearbeid og for å bidra til å løfte frem og utvikle videre den kunnskap som til da var blitt akkumulert gjennom selvhjelpsarbeid på ulike arenaer. 3.1 Bakgrunn Opp gjennom 80- og 90-tallet finansierte det offentlige en rekke selvhjelpsprosjekter: Sorg og omsorg et nasjonalt prosjekt for etablering av drift av sorggrupper basert på selvhjelpsprinsipper. Konkluderte i sine avsluttende rapporter med behov for nasjonal samordning av arbeidet. Studiesenteret for selvhjelp ( ) var et forskningsprosjekt drevet av Høgskolen i Oslo, fullfinansiert av Sosial- og helsedepartementet. Ved avslutningen av dette arbeidet anbefalte Studiesenteret videre satsning på nasjonale strukturer for videre utvikling av selvhjelpsarbeidet. I årene gjennomførte Angstringen et stort spredningsprosjekt. Rapporten fra dette forelå i 1996 og konkluderer også med behov for opprettelse av et nasjonalt ressurspunkt/knutepunkt for selvhjelp. To nasjonale konferanser ble gjennomført på 90-tallet: Selvhjelp på norsk I, II og III. Disse konferansene samlet mange og ulike aktører i norsk selvhjelpsarbeid, og konkluderte med et behov for et samlingspunkt eller knutepunkt for selvhjelp. Norsk selvhjelpsforum (NSF) drev i perioden prosjektet; Angst og selvhjelp: nasjonalt ressurssenter for bruk av selvhjelp som metode, finansiert med midler fra Stiftelsen Helse og rehabilitering. Også dette prosjektet dokumenterer behovet for et knutepunkt. Substansielt kan man oppsummere læring fra tidligere prosjekter slik: Uten kontinuerlig erfaringsinnsamling og systematisering vil endringsmuligheter forbli ubenyttet, fordi de vil forbli organisasjons-, systemeller diagnoseinterne. Uten muligheter for organisasjoner, etater, tjenestesteder oa. til å innhente kunnskap og erfaringer vil arbeidet med å skape selvhjelpsarenaer måtte være nybrottsarbeid for alle, synergieffekter vil gå tapt. Uten en nasjonal satsning og strukturert arbeid med informasjons- og kunnskapsformidling om selvhjelp vil kompetanseoppbyggingen mht. selvhjelp fortsatt vært fragmentert og usystematisk. Utfallet var det samme i alle prosjektene; en nasjonal satsning var nødvendig for å styrke og videreutvikle norsk selvhjelpsarbeid. Departementets (siden Sosialog helsedirektoratet) arbeid med Nasjonal plan for selvhjelp, ble derfor et svar på behov som hadde vokst fram nedenfra: Det var dokumentert et behov for et Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp - Selvhjelp Norge, Prosjektrapport

11 nasjonalt knutepunkt og kunnskaps- og ressurssenter for selvhjelp tilgjengelig på tvers av organisasjoner eller etater og som også bidrar inn i kompetanseoppbygging for yrkeshjelpere. Nasjonal plan for selvhjelp ble utviklet i samarbeid med Norsk selvhjelpsforum. NSF var gjennom utviklingsarbeidet i tett dialog med aktuelle miljøer om deres erfaringer med selvhjelp og behov fremover. Helsedirektoratet har det økonomiske ansvaret for gjennomføringen av planen og dens tiltak. NSF har det faglige ansvaret ift Knutepunktet, tilskuddsordningen for prosjekter og utvelgelse av forskningsprosjekter Arbeidet med å realisere den nasjonale planen var starten på det systematiske arbeidet for å møte det behovet som var blitt synlig gjennom erfaringer fra selvhjelpsarbeidet i Norge. Departement og direktorat hele tiden har vært tydelige i utøvelsen av sin rolle; det offentlige skal økonomisk legge til rette for selvhjelpsarbeid, mens arbeidet drives frem og forvaltes av aktørene som driver selvhjelpsarbeid. 3.2 Folkehelseperspektivet - bærende i selvhjelpsarbeidet Vi har tidligere beskrevet nasjonal plans forankring i norsk folkehelsepolitikk. Sammenhengen mellom selvhjelp, psykisk helse og folkehelse er mer enn et politisk signal. I innledningen til Nasjonal plan for selvhjelp, formuleres dette slik: Psykisk helse står sentralt i et folkehelseperspektiv, og henger nøye sammen med begreper som mestring, endringsevne og livskvalitet. Det dreier seg om den enkeltes ressurser i dagliglivet, motstandskraft mot psykiske og fysiske påkjenninger og vår evne til å mestre eget liv. I et folkehelseperspektiv er det viktig å erkjenne at folk ikke er like. Det finnes ikke en felles oppskrift, eller en felles vei til god psykisk helse. En viktig del av det offentliges ansvar er å skape det nødvendige rom for ulike prosesser og tilbud. Man må søke å styrke den enkeltes evne til å nyttiggjøre seg de mulighetene som finnes. Slik kan den enkelte bli hjulpet til å hjelpe seg selv. Prinsippene om medvirkning og styrking står sentralt i selvhjelpsarbeidet. Selvhjelp er en sentral brikke i folkehelsearbeidet fordi selvhjelpsarbeid bidrar til mer helse for den enkelte. Utvikling av mer helse skjer gjennom å ta på alvor de signaler en får fra seg selv og gjennom bearbeidingsprosesser bli kjent med og finne ord for å beskrive sine egne opplevelser. Å ta i bruk den erfaring og kunnskap som kommer fram gjennom disse prosessene er selvhjelp i praksis. Forståelsen og plasseringen av selvhjelp som en del av folkehelsearbeidet ligger til grunn i Nasjonal plan for selvhjelp og har derfor også vært førende i NSFs arbeid med Knutepunktet Politisk forankring av selvhjelpsarbeidet Dagens satsing på selvhjelp er forankret i St. meld. Nr , Resept for et sunnere Norge: Folkehelsepolitikken. Dette er et signal om at selvhjelpsforståelse er sentralt for å utvikle en nasjonal forståelse av helse, hvor fokus er tydeligere rettet mot mestring og folks egne krefter. Forankringen i Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp - Selvhjelp Norge, Prosjektrapport

12 folkehelsepolitikken er også en bekreftelse av at selvhjelp som forståelse og verktøy er relevant og aktuelt på mange områder i det norske samfunn, også utover norsk helse- og sosialarbeid. Stortinget gjennomførte den en interpellasjonsdebatt om selvhjelp. Følgende spørsmål ble reist av Odd Einar Dørum (V) til daværende helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad: Norge har i dag en av Europas mest spennende satsninger på en viktig del av det sivile samfunn, nemlig selvhjelpsfeltet. Dette i form av Nasjonal plan for selvhjelp (Rapport IS-1212 fra Sosial- og helsedirektoratet) og etableringen av knutepunktet Selvhjelp Norge ( Selvhjelp er en viktig del av landets psykiske helsearbeid og et virkemiddel i Opptrappingsplanen for psykisk helse. Forankring av selvhjelpsforståelsen i offentlig og privat sektor tar tid. Erfaring og forskning synliggjør nødvendigheten av en knutepunktfunksjon som tar vare på og videreformidler selvhjelpskunnskapen i form av et kontinuerlig og varig forankret arbeid. På hvilken måte vil statsråden følge opp selvhjelpsarbeidet etter opptrappingsplanens utløp? Interpellasjonsdebatten synliggjorde tverrpolitisk enighet om behovet for en videre satsning på selvhjelp. Debatten ble avsluttet med et innlegg av daværende helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad: Jeg synes det har vært en god debatt, og det er ingen tvil om at det også virker som det er veldig brei politisk enighet om at dette er et område som det er viktig å jobbe videre med for å gi flere muligheter til både å kunne delta i selvhjelpsgrupper og på andre måter få mulighet til å mestre sitt eget liv på en enda bedre måte, til tross for vanskelige livssituasjoner. (et område der arbeidet) ikke gir uttelling i morgen eller i overmorgen og kanskje heller ikke om noen år. Men allikevel skal vi ha stort fokus på det også fra Regjeringas side. Den videre satsingen fra Regjeringens side gjenspeiles i St.prp. nr (Statsbudsjettet), der satsningen på selvhjelp videreføres Forskjellen på en statlig og en nasjonal satsning på selvhjelp Det er viktig å fremheve at den norske satsningen er en nasjonal satsning på selvhjelp, ikke en statlig satsning som gjør selvhjelpsarbeidet til en del av våre offentlige tjenester. Satsningen gjennom Nasjonal plan for selvhjelp legger vekt på å bygge infrastruktur for kunnskaps- og informasjonsformidling og strukturert arbeid som gjør selvhjelpsmulighetene tilgjengelig for flere. Det er vesentlig at den nasjonale satsningen inkluderer alle aktører og arenaer der selvhjelp kan være et bidrag. Den nasjonale planen for selvhjelp er slik konstruert at det offentlige, både gjennom statlige stimuli og gjennom regionalt/kommunalt engasjement, bidrar til selvhjelpsarbeidets rammebetingelser. For å ivareta og utvikle videre den erfaringsbaserte kunnskapen som selvhjelpsarbeidet representerer, er det viktig at arbeidet fortsatt bygges nedenfra og innenfra. Det vil her være på sin plass å hente fram igjen St.meld. nr. 16 ( ) "Lat ikkje graset gro att mellom grannar : Om videreføring av arbeidet med frivillighetssentraler, og dennes beskrivelse av selvhjelpsgruppers arbeid: de bygger på den enkelte deltakers iboende ressurser de tar utgangspunkt i deltakernes erkjente felles problem Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp - Selvhjelp Norge, Prosjektrapport

13 de bygger på at den enkelte deltaker opplever et behov for å bearbeide sitt problem, er motivert og har foretatt et valg om å delta aktivt alle deltar på eget ansvar gruppene bygger på gjensidighet, likeverd og toleranse gruppene bygger på aktiv deltakerrolle gruppene bygger på kommunikasjon om følelser og tanker den enkelte har arbeidet bygger på åpenhet, men ikke mer enn deltakerne selv vil deltakerne har taushetsplikt og meldeplikt gruppene legger opp til en vekst for den enkelte innenfra - ikke ved at det kommer noen utenfra eller ovenfra og skal hjelpe, veilede eller lære opp. (Talseth 1993) Utfordringen blir å finne fram til en god balanse mellom tilrettelegging for selvhjelp gjennom det offentlige, og fremvekst av selvhjelpsgrupper basert på nye deltakeres eget initiativ. En annen utfordring er at selvhjelp ikke må bli et tilbud om behandling, men fortsatt skal være en mulighet for den enkelte til å bearbeide et erkjent livsproblem. En positiv side ved forankring av selvhjelp i det offentlige er at det offentlige har større grad av stabilitet og faste rammevilkår enn det som er tilfellet i frivillige organisasjoner Selvhjelp ikke et felt, men en rød helsetråd Nasjonal plan beskriver selvhjelp som et felt; Selvhjelp er et mangetydig begrep på et bredt felt (.). Gjennom de erfaringer som er gjort i prosjektperioden har det blitt tydeligere, enn det var ved oppstarten av arbeidet, at selvhjelp ikke er som et eget felt. Selvhjelp er ikke noe som foregår på siden av de offentlige, for eksempel kun i frivillige organisasjoner, men er en forståelse og et praktisk arbeid som foregår i mange ulike sektorer og tjenester, og ofte på tvers av disse. Ved å forstå selvhjelp både som en forståelse som kan brukes i møtet mellom mennesker og som en konkret måte å arbeide med egne problemer på, enten i rendyrket form i en selvhjelpsgruppe eller som en sentral del av annen aktivitet, blir det tydeligere at dette angår alle situasjoner hvor vi har roller som hjelper og bruker. Det at vi som mennesker ofte skifter roller fra den som er i posisjon for å hjelpe, til å være den som opplever behov for hjelp, er en innfallsvinkel som synliggjør at selvhjelp angår oss alle. Selvhjelpsforståelse er en erkjennelse av at alle mennesker har iboende ressurser som kan aktiveres, gjenerobres og mobiliseres, når livsproblemer oppstår. Selvhjelpsarbeid er å ta dem i bruk. Forståelse og praksis foregår altså ikke i ett felt, men på tvers av felt, sektorer, tjenestenivåer, i offentlig så vel som i frivillig sektor. Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp - Selvhjelp Norge, Prosjektrapport

14 3.3 Tiltakene i Nasjonal plan og sammenhengen mellom dem Denne rapporten omhandler i hovedsak ett av NSF oppdrag med Nasjonal plan for selvhjelp: etablering og drift av det nasjonale knutepunktet, Selvhjelp Norge. Dette har aldri vært sett på som et tiltak som skal eller kan stå alene. Gjennom forarbeider til og gjennomføringen av den nasjonale satsningen har en sett på de fem ulike tiltakene som en helhet, det vil si at de skulle virke ved siden av og sammen med hverandre. Denne måten å bygge en nasjonal satsning på har bidratt til å bringe flere aktører på banen, og har sannsynligvis vært avgjørende for at man på kort tid har kommet langt i forhold til realisering av planens intensjoner og mål. Tilskuddsordningen har vært en sentral del av planen. Realisering av 44 prosjekter har betydd mye for informasjons- og kunnskapsspredningen på regionale og lokale arenaer. Gjennom samarbeid og dialog med prosjektene har Knutepunktet både tilført og samlet inn verdifull erfaring for utvikling av arbeidet. Dette er blant annet erfaringer knyttet til: - Formidling hva skal til for å skape forståelse og grobunn for selvhjelpsarbeid lokalt? - Hva er nødvendige rammebetingelser for selvhjelpsarbeid? - Områder for selvhjelpsarbeid fra pårørende til psykisk syke til kreftrammede. - Utvikling av måter/former å kommunisere selvhjelp på. Prosjektene har synliggjort hvordan utviklingsarbeid kan drives og hvordan læring fra enkeltaktørers arbeid kan sys sammen gjennom et nasjonalt knutepunkt. Tilskuddsprosjektene har selvsagt også en selvstendig verdi i de lokalsamfunnene de utfører sitt arbeid, ved å legge tilrette og initiere forankringsarbeid, samarbeid mellom lokale enheter og iverksetting av selvhjelpsaktivitet lokalt. Forskning Ved siden av tilskuddsordningen og det nasjonale knutepunktet, er forskning en sentral del av planen: Forskning belyser og dokumenterer faktorer som er virksomme i selvhjelpsarbeidet og kan bidra til å ta i bruk og videreutvikle selvhjelpsarbeid på ulike arenaer. (side?) Forskningsoppdraget som i 2006 ble gitt Kunnskapssenteret gav ingen resultater som var anvendbare for Knutepunktet. De konkluderer: Ut i fra de gitte inklusjonskriteriene er dokumentasjonsgrunnlaget i rapporten meget svakt. Det er behov for mer forskning på feltet. Forskningen bør ha som mål å undersøke effekter av selvhjelpsgrupper. I tillegg bør forskningen fokusere på mekanismene og prosessene ved selvhjelpsgrupper. Målet er her å forstå fenomenet mer enn å evaluere det ved å undersøke effektene av tiltaket. For å få en slik forståelse vil det være helt nødvendig å benytte andre metodiske tilnærminger enn kontrollerte studier. Her vil for eksempel intervju og observasjon av personer med angst og depresjon som primærdiagnose kunne bringe frem god kunnskap om betydningen og forståelse av selvhjelpsgrupper., Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp - Selvhjelp Norge, Prosjektrapport

15 Denne konklusjonen legger føringer for den videre forskningen på selvhjelpsarbeidet: - Utvikling av passende metodiske tilnærminger - Mer fokus på mekanismer og prosess enn på effekt Kunnskapssenterets rapport er utarbeidet av Nina Waaler Loland. Effekt av selvhjelpsgrupper. Rapport fra Kunnskapssenteret nr Forskningsmidler ble i 2007 lyst ut gjennom Norges forskningsråds program for psykisk helse. Knutepunktet og norsk selvhjelpsarbeid ble heller ikke dette året tilført kunnskap som resultat av forskningen. Direktoratet tok derfor et viktig grep i 2008 og etablerte en tilskuddsordning for forskning på selvhjelp. Vi ser nå at dette er virkningsfullt. Det er etablert kontakt mellom Knutepunktet, tilskuddsprosjektene og relevante miljøer der selvhjelp drives OG de igangsatte forskningsprosjektene. Forskningsprosjektene vil fortløpende stille kunnskap til disposisjon for både Knutepunktet og andre aktører. Etableringen av en egen tilskuddsordning for forskning på selvhjelp var av stor betydning for å kunne bidra i perspektiveringen av forskningen i retning av det praksisfeltet har behov for, samtidig som man løfter frem sentrale spørsmål i forhold til selvhjelpens plass i samfunnet. Utover de tre hovedtiltakene: - Etablering av et nasjonalt knutepunkt - Etablering og drift av tilskuddsordningen for selvhjelp - Midler til forskning på selvhjelp har to tiltak vært sentrale i gjennomføringen av Nasjonal plan; Den nasjonale konferansen i 2004 var oppstarten til det operative arbeidet med den nasjonale planen for selvhjelp. Dette var en stor mønstring som synliggjorde potensialet, nettverk og arenaene for selvhjelp. Dette ser vi på som vesentlig å videreføre i årene som kommer, fordi det er en arena for informasjonsformidling og nettverksbygging. I tiden fremover vil dette også være en arena for formidling av erfaringer og forskningsresultater. Den internasjonale konferansen i Oslo i 2005 var med på å bringe frem i lyset internasjonale erfaringer som knutepunktet har hatt nytte av gjennom hele driftsperioden. Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp - Selvhjelp Norge, Prosjektrapport

16 4 Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp gjennomføring av et prosjekt Etableringen av Knutepunktet er et svar på de utfordringer selvhjelpsarbeidet sto overfor, slik de er beskrevet i Nasjonal plan for selvhjelp: Selvhjelpsprosjekter gjennomført på 80 og 90-tallet viste at uten et knutepunkt vil arbeidet forvitre og erfaringer forbli ubenyttet. Ved etablering av et nasjonalt knutepunkt vil arbeidet med følgende oppgaver bli styrket: Kunnskaps- og informasjonsformidling. Erfaringssystematisering og kunnskapsutvikling. Nettverksarbeid og erfaringsutveksling. Lokalt selvhjelpsarbeid. Den nasjonale planen for selvhjelp beskriver da også Knutepunktets oppgaver i tråd med dette. Knutepunktets oppgaver har vært å samle inn, systematisere og spre erfaringer og gjennom dette bidra i arbeidet med informasjons- og kunnskapsformidling. Det er også en uttalt målsetting å knytte aktører sammen. Målsettingen med Knutepunktets arbeid er å bidra til vekst og utvikling av selvhjelpsarbeidet. (Nasjonal plan for selvhjelp, side 14) 4.1 Organisering av Knutepunktet Selvhjelp Norges arbeide har vært utført på bakgrunn av følgende dokumenter og føringer i disse: Nasjonal plan for selvhjelp, tildelingsbrev, oppdragsavtale og samarbeidsmøter med Helsedirektoratet. Den nasjonale planen har ingen føringer for praktisk og operativ organisering av Knutepunktet. Det var derfor opp til Knutepunktet selv å finne en hensiktsmessig måte å organisere arbeidet på for å løse de i planen beskrevne oppgaver (Nasjonal plan for selvhjelp, side 15): Oppgaver i et knutepunkt koordinator og møteplass for nettverksarbeid informasjonsformidling hva er selvhjelp og hvordan kan det brukes? Dette skal gjøres ift.: - frivillige organisasjoner - helse- og sosialtjenesten, undervisningssektoren og andre offentlige etater - allmennheten bidra til opplæring av igangsettere av selvhjelpsgrupper og etablering av nye grupper på ulike arenaer bidra til oppfølging og veiledning av igangsatt virksomhet innhenting, systematisering, utvikling og videreformidling av kunnskap både erfaringsbasert og forskning stimulere til selvhjelpsvirksomhet ved hjelp av nettbaserte løsninger I Vedlegg 2, er arbeid og organisering av Knutepunktet beskrevet nærmere. 4.2 Gjennomføring Prosjektperioden ble halvert. Tiltakene i planen hadde opprinnelig en virketid på fire år, mens planens gjennomføringstid ble nedkortet til ca 2,5 år. Dette førte til at Knutepunktet måtte gjøre prioriteringer ut fra tidsperspektivet. I tillegg til dette har Knutepunktet i perioder vært underbemannet pga. sykmeldinger. Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp - Selvhjelp Norge, Prosjektrapport

17 4.2.1 Ressursbruk Mange av Knutepunktets oppgaver er ressurskrevende i planlegging, reisevirksomhet, gjennomføring og etterarbeid. Etterarbeidet består for det meste av oppsummeringer og dokumentasjon av erfaringer og læring. Forarbeid og planlegging av viktig for å skape lokal forankring av det arbeidet som gjøres. Mange av Knutepunktets oppgaver har også medført reisevirksomhet, noe som er både tid- og kostnadskrevende. Bemanning av et Knutepunkt i videre drift må ta høyde for et utviklingsarbeid er ressursintensivt Prioriteringer og strategiske valg For å utføre de oppgaver som Knutetpunktet har hatt, har NSF prioritert disse områdene: 1. Modellutvikling - Pilotfylket Møre og Romsdal, herunder informasjonsformidling, nettverksbygging, igangsetting og veiledning. Målsettingen med pilotsatsningen har vært å skaffe erfaring som gjør det mulig for Knutepunktet å utvikle en modell for regional/fylkesvis forankring og utvikling av selvhjelpsarbeid. 2. Link - Modellutvikling lokale møteplasser Arbeidet med lokale møteplasser ble prioritert for å finne ut hvordan selvhjelpsarbeid kan bli tilgjengelig for folk lokalt. Lokale møteplasser blir sett på som et virkemiddel for lokalt nettverksarbeid og operativt arbeid med selvhjelpsgrupper. Utover arbeidet med disse to formene for modeller la Knutepunktet vekt på følgende innsatsområder: 3. Arbeid gjennom allerede etablerte strukturer, herunder informasjonsformidling, innhenting og videreformidling av kunnskap. Føringer fra departement/direktorat allerede i utviklingen av den nasjonale planen, la vekt på at en skulle søke å ikke opprette nye selvhjelpsstrukturer nasjonalt og lokalt, men heller bygge på og arbeide inn i allerede etablerte strukturer. Dette har blant annet bidratt til at selvhjelpsforståelse nå ses på som noe som skal gjennomsyre ulike arbeidsområder, slik at selvhjelp ikke er et isolert felt på utsiden. Det gjenstår ennå mye utviklingsarbeid for å finne fram til gode måter å innarbeide og implementere selvhjelpsforståelse og praksis i ulike strukturer og nettverk på. 4. Nettverksbygging gjennom konferanser, veiledning, åpne dager, igangsetterkurs etc. Siden den nasjonale planens tiltak er bygget som komplementære tiltak har dette har gitt gode føringer for Knutepunktets samarbeid med tilskuddsordningens prosjekter. Prosjektene har vært arenaer for gjensidig læring. 5. Praktisk/operativt arbeid inn i prosjekter og i Knutepunktet. Dette er for eksempel igangsetteropplæring, prosjektoppfølging mv.) Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp - Selvhjelp Norge, Prosjektrapport

18 Politisk og administrativ forankring av selvhjelpsarbeidet vil i tiden som kommer ha stor betydning. Til grunn for innlemmelsen av selvhjelp i Folkehelsemeldinga og interpellasjonsdebatten om selvhjelp, lå politiske samtaler. Uten arbeid for å skape politisk og administrativ forankring av selvhjelpsarbeidet vil selvhjelpsarbeidet være skjørt også i fremtiden. Ytterligere politisk og administrativ forankring og offentlig debatt er nødvendig for at selvhjelpsarbeidet skal bli gjort tilgjengelig for den norske befolkning, på varig basis Møre og Romsdal en pilotsatsning Bakgrunnen for valget om å gjennomføre en pilotsatsning er beskrevet nedenfor. Valget av Møre og Romsdal fylke er begrunnet i Vedlegg 9. Arbeidet i Møre og Romsdal innebærer at Selvhjelp Norge har prøvd ut hva som skal til for å forankre selvhjelpsarbeidet (Nasjonal plan) i et norsk fylke og hvordan en fylkessatsing kan bidra til å få i gang selvhjelpsvirksomhet lokalt. Knutepunktets oppgave har vært å se på hva som skal til av politisk og administrativ forankring og hvilke aktører som er sentrale for å få til aktivitet. Møre og Romsdal blir i denne sammenheng å betrakte som et Norge i miniatyr. På bakgrunn av erfaringer fra piloten vil Knutepunktet gå videre med å utvikle en modell der følgende vil bli vurdert/beskrevet: 1. Hvorfor er det nødvendig med et regionalt/fylkevis fellespunkt mellom lokale møteplasser/prosjekter og det nasjonale knutepunktet? 2. Det er behov for å mobilisere et regionalt nettverk med aktører som kan utgjøre en form for gjennomføringsorganisasjon. Hvordan får man dette til? 3. Erfaring har vist at en regional koordinator er nødvendig. Hvordan skal denne rollen bekles og finansieres? 4. Det nasjonale knutepunktets sin rolle som nasjonal aktør som rådgiver for det nasjonale nivået påvirker både det regionale og lokale nivå. Hvordan skal relasjonene være mellom det nasjonale knutepunktet og regionale funksjoner? 5. Hvordan kan det nasjonale knutepunktets kunnskapsutvikling skje, på en slik måte at kunnskap utveksles gjensidig mellom nasjonalt og regionalt nivå? Bakgrunnen for den over nevnte rollen som koordinator er følgende: Høsten 2007 opplevde Knutepunktet at mobiliseringen, både i forhold til konkrete prosjekter som var i gang og i forhold til tanker om nye muligheter, var kommet så langt at det var vanskelig å følge opp ideer og utspill på en aktiv måte, fra Oslo. Knutepunktet kunne levere kurs, foredrag og veiledning på forespørsel, men rollen som en aktiv pådriver og utvikler av nettverket ble vanskelig. Avstanden til Oslo ble opplevd å være for stor og lokalkunnskapen var for dårlig. I samråd med Helsedirektoratet ble man enig om å engasjere en koordinator for selvhjelp for fylket. Koordinatoren har også hatt ansvar for å synliggjøre erfaringer som er byggestener for modellutvikling. Utdypende beskrivelse av pilotsatsingen Når det i samarbeid med Helsedirektoratet høsten 2006 ble besluttet å etablere Møre og Romsdal som pilotfylke var det fordi en innenfor prosjektperiodens rammer ønsket å prøve ut forankringen av selvhjelp i et avgrenset område. Ved å holde seg innenfor ett fylke ble det mulig å jobbe både med forankring regionalt i fylkeskommune, NAV, frivillige organisasjoner, frivillighetssentraler, Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp - Selvhjelp Norge, Prosjektrapport

19 kirken, fylkesmann, FFO, helseforetakene og andre samtidig som en kunne initiere tiltak på kommunenivå, interkommunalt nivå og organisasjonsnivå. Arbeidet startet med aktiviteter rundt nettverksbygging. Her inviterte en inn personer som gjennom sitt arbeid hadde kontakt med store nettverk. Denne gruppa har siden blitt utvidet og har fungert både som diskusjonsgruppe og som agenter i forhold til sine respektive organisasjoner. Den neste fasen var at Knutepunktet holdt en rekke informasjonsmøter og samlinger med vekt på opplæring av igangsettere, knyttet til de ulike organisasjonene i nettverket for på den måte å øke kunnskap og bevissthet om selvhjelp. Dette utviklet seg til så mange ulike ideer til tiltak at det var vanskelig for Knutepunktet å følge opp, og det ble ansatt en koordinator med arbeidsplass i fylket fra februar Hans første oppgave var å følge opp de lokale ideene. Dette førte til at det våren 2008 kom 13 søknader om prosjektmidler til helsedirektoratet fra Møre og Romsdal. Ni av disse fikk støtte. Veiledningsfunksjonen ift. utvikling av prosjekter vil være et element i en fremtidig modell for regionalt/fylkesvis arbeid. Videre har Knutepunktet bidratt med veiledning av under gjennomføringen av de innvilgede prosjektene og med igangsetteropplæring og deltakelse på åpne dager. Erfaring viser at det er påkrevet med synlig organisering og tydelige aktører for at folk skal ha mulighet til å ta selvhjelp i bruk. Det betyr at det må til en form for organisering, i mange tilfeller gjennom et samarbeid mellom ulike organisasjoner. Slik skapes en infrastruktur omkring selvhjelpen. Prosjektene i piloten prøver ut en rekke ulike måter å forankre og organisere selvhjelp på. Erfaringene kan oppsummeres slik: En koordinator i fylket gir rom for å bidra til at tiltak forflyttes fra ide til handling Det oppleves som en trygghet for prosjekter og tiltak å ha tilgang til erfaringer og kunnskap lokalt. Det forenkler arbeidet med tiltak som kan være felles for flere prosjekter/tiltak å ha en regional koordinator. En har en lokal foredragsholder som kan delta på samlinger, møter og liknende Det er viktig at prosjekter/tiltak forankres i kommunen/organisasjonene Det kan være vanskeligere å samarbeide med kommunene dersom et prosjekt organisatorisk er plassert utenfor kommunens tjenestetilbud (kirka, frivillig sentral o.a.) Arbeid og resultater gir momenter til en modell for selvhjelpsarbeid i ett fylke, som kan omsettes til rammeverk for neste satsing Erfaringene viser også at Knutepunktets aktive rolle når det gjelder å mobilisere enkeltpersoner, organisasjoner, etater og nettverk gir resultater. Se Vedlegg 9 for ytterligere beskrivelse av arbeidet i Møre og Romsdal. Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp - Selvhjelp Norge, Prosjektrapport

20 4.3 Knutepunktets arbeid opp mot Nasjonal plans målgrupper Nasjonal plan for selvhjelps beskrivelse av målgrupper og utviklingsområder har vært rettesnor i prioriteringer og operativt arbeid i Knutepunktet. Nasjonal plan for selvhjelp sier følgende om målgrupper for arbeidet: I tilknytning til Opptrappingsplanen for psykisk helse ser vi det som spesielt viktig å sette fokus på: befolkningsrettede tiltak mht. helsefremmende og forebyggende arbeid tilpasset selvhjelpsvirksomhet for barn og unge selvhjelpsvirksomhet for pårørende til psykisk syke hjelperstyrkingsarbeid forsøksvirksomhet sammen med målgrupper der det hittil er liten erfaring med selvhjelp, for eksempel mennesker med tyngre psykiske lidelser Under følger en beskrivelse av Knutepunktets arbeid opp mot de definerte målgruppene Befolkningsrettede tiltak Erfaring ervervet gjennom Knutepunktets eget arbeid og fra samarbeid med prosjektene viser at selvhjelp representerer en mulighet ikke bare innen den enkeltes rehabilitering, men også i helsefremmende og forebyggende arbeid. Gjennom informasjons- og kunnskapsformidlingsarbeid og arbeid med etablering av grupper har en sett folk ta tilbake egne livskrefter i utfordrende livssituasjoner og for eksempel forebygge livshemmende psykiske helseproblemer etter kreftbehandling. Å nå ut med denne erfaringsbaserte kunnskapen til den norske befolkning blir viktig. Knutepunktets strategiske grep for å nå ut til befolkningen har vært nettverksarbeid som bidrar til varig forankring av selvhjelpstanken og med påfølgende arbeid med etablering av selvhjelpsgrupper. Det er Knutepunktets oppfatning av befolkningsrettede tiltak (i forståelsen større kampanjer og markedsføringstiltak) først blir meningsfylt når det kan knyttes til lokal aktivitet og lokale møteplasser. Kampanjevirksomhet er derfor ikke benyttet foreløpig, men vil bli vurdert i det videre utviklingsarbeidet. Arbeidet i pilotfylket Møre og Romsdal (se kapittel og Vedlegg 9) beskriver hvordan nettverks- og forankringsarbeid over tid blir til befolkningsrettede tiltak som gjør selvhjelp tilgjengelig for mennesker i deres nærmiljø Tilpasset selvhjelpsvirksomhet for barn og unge Tilpasset selvhjelpsvirksomhet for barn og unge er et område der Knutepunktet ikke har igangsatt egne større delprosjekter. Knutepunktet har benyttet tilskuddsordningens prosjekter som kunnskaps- og erfaringsbase. Det har vært tildelt midler til flere prosjekter rettet mot barn og unge: - Lærings- og mestringssenteret for barn ved Ullevål sykehus - ADHD-foreningen - Modum kommune helsestasjons- og skolehelsetjeneste - Voksne for barn Mental Helse (Møre og Romsdal) - Lærings- og mestringssenteret for barn, Ullevål Sykehus Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp - Selvhjelp Norge, Prosjektrapport

21 Av disse har Knutepunktet vært i tettest dialog med Voksne for barn. Det ble lagt ned mye ressurser fra Knutepunktet i planlegging av igangsetteropplæring av representanter for Voksne for barn. Erfaring fra prosjektene er at selvhjelpsarbeid rettet mot barn og unge er utfordrende og annerledes og reiser en rekke nye problemstillinger. Et eksempel på dette er voksenledelse av gruppene. Hvordan anvender og utvikler man selvhjelpsprinsippene i ledede grupper for barn og unge? I den videre utviklingen av det nasjonale selvhjelpsarbeidet vil tilrettelagt selvhjelpsvirksomhet for barn og unge fortsatt kunne være et utviklingsområde Selvhjelpsvirksomhet for pårørende til psykisk syke Selvhjelpsvirksomhet for pårørende til psykisk syke (og rusmisbrukere) handler om å spre kunnskap om selvhjelp og bidra til etablering av selvhjelpsgrupper. Pårørende, enten det dreier seg om rus eller psykiske helseproblemer opplever store belastninger og kan gjennom selvhjelpsarbeid gjenerobre egen styrke til å håndtere egen hverdag og forebygge egen sykdom. Knutepunktets arbeid med denne målgruppen har vært omfattende gjennom samarbeid med flere av tilskuddsordningens prosjekter både i 2006 og 2007 og Dette dreier seg om følgende prosjekter - Rusbehandling Midt-Norge HF - Mental Helse Vestfold - Sykehuset Buskerud HF, psykiatrisk klinikk - Diakonhjemmet Vinderen DPS. - Det er også igangsatt samarbeid med 2008-prosjekter for retter seg mot pårørende, for eksempel gjennom Landsforeningen for pårørende innen psykiatri i Telemark og prosjektet ved DPS Sjøholt (Møre og Romsdal). Gjennom det arbeidet som er gjort i samhandling med prosjektene, har Knutepunktet erfart at selvhjelpsarbeid for pårørende kan være svært nyttig styrkingsarbeid for den enkelte. Erfaring, særlig fra Møre og Romsdal, har vist at hvis pårørendeorganisasjoner opplever støtte gjennom selvhjelpsprosjekter finansiert av tilskuddsordningen, noe som bidrar til økt aktivitet i disse organisasjonene. En har i Møre og Romsdal, gjennom et av prosjektene, sett at selvhjelpsprosjekter kan bidra til økt aktivitet i de frivillige organisasjonene på området. Dette kan bla skyldes økt offentlig oppmerksomhet omkring problematikken de arbeider med. Og det frivillige arbeidet får en støttespiller i det offentlige som styrker og legger til rette for deres frivillige arbeid. Selvhjelpsarbeid er et selvstendig arbeid, det kan være en del av frivillig sektor og det kan være et supplement til offentlige tjenester i kommuner og spesialisthelsetjeneste Hjelperstyrkingsarbeid Nasjonal plan for selvhjelp har en tydelig målformulering, jfr. hovedmålsettingen, at selvhjelp skal gjøres tilgjengelig både for brukere og hjelpere. I grunnlagsdokumentet til den nasjonale planen skriver NSF følgende om hjelperstyrking: Selvhjelpsmetodisk arbeid i profesjonene handler om å bli i stand til å: Se sin egen kompetanse og sin egen begrensning Ta i mot kontinuerlig tilbakemelding på hvordan man virker i samspillet med andre Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp - Selvhjelp Norge, Prosjektrapport