Selvhjelp Norge. Rapport for virksomheten i 2010

Transkript

1 2011 Selvhjelp Norge Rapport for virksomheten i 2010 Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp, Selvhjelp Norge, drives av Norsk selvhjelpsforum på oppdrag fra Helsedirektoratet.

2 Selvhjelp Norge 2 Innholdsfortegnelse 1 Forord Noen enkle tall Ressurser i kompetansesenteret Selvhjelp Norge Helsedirektoratet oppdragsgiver og samarbeidspartner Selvorganisert selvhjelp Sammenhengen mellom utviklingsoppgaver og løpende oppgaver Løpende oppgaver Politisk og administrativt forankringsarbeid Høringer Administrasjon og internt liv Erfaringsnotater Informasjonsarbeid Nyhetsbrev Nettsted Statistikk for Hvilke artikler på nettstedet er mest lest? Søkbarhet på nettstedet Materiellproduksjon Massedistribusjon av materiell Foredrag og innlegg Andre aktuelle informasjonskanaler Igangsetteropplæring/trening Konferanser Norge satser på selvhjelp III - Selvhjelp i arbeidslivet problemet som ressurs Dialogkonferanse om selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer Invitasjoner og deltakelse Forarbeid Program Resultater av dialogen Oppfølging Selvhjelp Norge arrangør og tilrettelegger Kunnskapsforløpet om selvorganisert selvhjelp Rekruttering av deltakere til Kunnskapsforløpet... 29

3 Selvhjelp Norge Gjennomføring Lesebok om selvorganisert selvhjelp Kunnskapsforløpet med nettstøtte Undervisning i bruk av nettverktøyet Evaluering av gjennomført aktivitet Veien videre for et kunnskapsforløp om selvorganisert selvhjelp Distriktskontorenes rolle i arbeidet med kunnskapstilførsel Etablering og videreutvikling av Selvhjelp Norges distriktskontorer Etablering av distriktskontorer et svar på Nasjonal plan Distriktskontorenes oppgaver Oppgaver overdratt til distriktskontorene Organisering av distriktskontorenes arbeid Videre utbygging av Selvhjelp Norges distriktskontorer Erfaringer fra distriktskontorenes arbeid i Lokale møteplasser for selvorganisert selvhjelp Systematisering av erfaringer Gruppeintervjuer Erfaringsnotater Tilskuddsordning til selvhjelpsprosjekter Faglig rådgiverbistand Faglig rådgivning knyttet til revidering av nasjonal plan for selvhjelp Faglig rådgiverbistand tilskuddsordningen for forskning på selvhjelpsfeltet Pågående forskingsprosjekter Selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer Rusrelaterte kunnskapsformidlingsoppdrag Utarbeidelse og distribusjon av nasjonal brosjyre om all selvhjelp og selvhjelpsgrupper i rusfeltet Arbeidsprosessen knyttet til informasjonsheftet Distribusjonen Partnerskap om selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer Østlandet Hovedmål for det regionale partnerskapsarbeidet: E-læringsmodul om selvorganisert selvhjelp Vedlegg Oversikt over aktivitet i Selvhjelp Norges distriktskontorer Distriktskontoret for Hedmark og Oppland Distriktskontoret for Nordland, Troms og Finnmark Samhandling mellom selvhjelpsprosjekter i Nord-Norge... 58

4 Selvhjelp Norge Distriktskontoret for Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag Distriktskontoret for Oslo, Akershus og Østfold Introduksjonsdager... 63

5 Selvhjelp Norge 5 1 Forord Det nasjonale kompetansesenteret for selvorganisert selvhjelp, Selvhjelp Norge, drives av Stiftelsen Norsk selvhjelpsforum ( på oppdrag fra Helsedirektoratet. Kompetansesenteret Selvhjelp Norge er et av virkemidlene i Nasjonal plan for selvhjelp (rapport IS-1212 fra Sosial- og helsedirektoratet, 2004). Kompetansesenteret skal bidra til realiseringen av hovedmålsettingen i planen: I Folkehelsemeldingen (St. meld. Nr. 16, 2002/2003) er følgende satt som målsetting for den nasjonale satsningen på selvhjelpsarbeid: Det overordnede målet med den nasjonale planen er å styrke selvhjelpsarbeidet. Satsingen skal bidra til at tidligere erfaringer fra selvhjelpsrelatert arbeid og prosjekter tas i bruk og utvikles videre, og at selvhjelpsarbeidet i eksisterende nettverk styrkes. Planen skal på overordnet nivå bidra til å bygge opp og legge til rette for strukturer som sikrer at selvhjelpsarbeidet styrkes og videreføres etter Målet er å gjøre selvhjelp som metode tilgjengelig for flere, fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling om selvhjelp og bidra til at selvhjelp som verktøy kan brukes innen psykisk helsearbeid, både for brukere og hjelpere. (s. 58) Jf. planen skal det nasjonale kompetansesenteret bidra til: at informasjon om selvhjelpsmulighetene gjøres tilgjengelig for befolkningen generelt at flere drar nytte av selvhjelpsmuligheten at det etableres et nettverk og varige strukturer for kunnskapsutveksling ift. selvhjelp kunnskapsutvikling gjennom innhenting av erfaringsbasert kunnskap at selvhjelp etableres som et eget arbeidsfelt at selvhjelpsarbeidet utvikles ytterligere og at utviklingsarbeidet gis en forankring at det stimuleres til helhetstenkning på tvers av frivillighet og offentlighet og skape vekst fordi kunnskap utveksles og utvikles at arbeidet som blir gjort i bruker- og pasientorganisasjonene styrkes gjennom selvhjelpsvirksomhet Årlige oppdragsbrev spisser kompetansesenteret Selvhjelp Norges arbeid fra år til år. Oppdragbrevet for 2010 inneholdt følgende: Knutepunktet for selvhjelp ble opprettet i 2006 som et tidsavgrenset prosjekt. Etter evaluering 1 av prosjektet i 2008 ble det vedtatt å videreføre Knutepunktet. Nasjonal plan for selvhjelp (IS-1515) og statsbudsjettene legger føringer for Knutepunktets oppdrag. Jf. St.prp.nr.1 ( ) der det blant annet heter: Det skal arbeides for å gjøre selvhjelp mer kjent og tilgjengelig i befolkningen. 1 Den nasjonale satsningen på selvhjelp ble evaluert av Rambøll Management AS i

6 Selvhjelp Norge 6 Dette oppdragsbrevet inneholder kun nye oppgaver for Knutepunktet. Arbeidet med å spre kunnskap om selvhjelp i hele landet bør prioriteres, samt at rus/pårørende til rusavhengige skal ha fokus i Helsedirektoratet vil på grunnlag av dette be Knutepunktet for selvhjelp å vurdere følgende justeringer av det nasjonale arbeidet med selvhjelp: Etablere flere regionale knutepunkt/distriktskontorer for selvhjelp, som gradvis kan ta over noen av Knutepunktets oppgaver 2, og sette de i stand til å gjøre selvhjelp mer kjent i befolkningen. Gjennomføre etableringen av Selvhjelpsskolen. I samarbeid med Helsedirektoratet sette ned en arbeidsgruppe som har til oppdrag og oppdatere Nasjonal plan for selvhjelp. I tråd med Opptrappingsplanen for rusfeltet skal selvhjelpsarbeidet styrkes og gjøres kjent. Helsedirektoratet vil be Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp om å følge opp kartleggingene og anbefalinger i rapportene som Knutepunktet utarbeidet på oppdrag fra direktoratet i Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp skal gjøre selvhjelp kjent og tilgjengelig for fagfeltet, brukere og pårørende på rusfeltet blant annet gjennom: Kunnskapsformidling om selvhjelp og mestring. ved oppsøkende virksomhet/opplæring om selvhjelp til tjenesteapparatet, med særlig vekt på kommuner og høgskoler. utarbeidelse og distribusjon av nasjonal brosjyre om all selvhjelp og selvhjelpsgrupper i rusfeltet å medvirke til at mennesker med rusproblemer og deres pårørende får mulighet til deltakelse i nøytrale selvhjelpsgrupper på ulike arenaer. I tillegg skal Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp samarbeide med selvhjelpsorganisasjoner i rusfeltet med vekt på å synliggjøre deres erfaringer og arrangere rådslag om selvhjelp i samarbeid med Helsedirektoratet. Oppdragsbrevet inneholder kun nye oppgaver for Selvhjelp Norge. Dette betyr videreføring av følgende: - informasjons- og kunnskapsformidlingsarbeid - erfaringsinnsamling og systematisering - nettverksbygging Arbeidet med revidering av Nasjonal plan for selvhjelp er i samråd med Helsedirektoratet forskjøvet til Arbeidsgruppen som skal arbeide med dette består av representanter for Selvhjelp Norge og Helsedirektoratet. Rapporten for Selvhjelp Norges arbeid har fokus på løpende virksomhet, de ulike oppgaveområdene i oppdragsbrevet. Kunnskap som kom frem gjennom kartlegging og gjennomgangen av forskningen på selvhjelp i rusfeltet i 2009 er tatt aktivt i bruk i Oppgavene som skal utføres av de desentrale enhetene (distriktskontorene) vil fremkomme i rapportens kapittel 12, således også arbeidsfordelingen mellom Selvhjelp Norge sentralt og distriktskontorene.

7 Selvhjelp Norge 7 Overordnet vil Selvhjelp Norge fremheve nødvendigheten av at kunnskap om selvorganisert selvhjelp må samles og formidles for at den i neste runde skal kunne tas i bruk av mennesker når den trengs i folks liv. Utbredelsen av selvorganiserte selvhjelpsgrupper må sees i lys av dette. Kunnskapsformidling og lokal forankring av kunnskapen er et langsiktig arbeid. Oslo, mars 2011 Solbjørg Talseth daglig leder Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norge

8 Selvhjelp Norge 8 2 Noen enkle tall Kompetansesenteret Selvhjelp Norge har som visjon at Alle i Norge skal vite hva selvorganisert selvhjelp er og kunne ta kunnskapen i bruk når livsproblemer oppstår. Jfr. Nasjonal plan for selvhjelp skal Selvhjelp Norge bidra til følgende: at informasjon om selvhjelpsmulighetene gjøres tilgjengelig for befolkningen generelt at flere drar nytte av selvhjelpsmuligheten at det etableres et nettverk og varige strukturer for kunnskapsutveksling ift. selvhjelp kunnskapsutvikling gjennom innhenting av erfaringsbasert kunnskap at selvhjelp etableres som et eget arbeidsfelt at selvhjelpsarbeidet utvikles ytterligere og at utviklingsarbeidet gis en forankring at det stimuleres til helhetstenkning på tvers av frivillighet og offentlighet og slik skape vekst fordi kunnskap utveksles og utvikles at arbeidet som blir gjort i bruker- og pasientorganisasjonene styrkes gjennom selvhjelpsvirksomhet I løpet av 2010 har Selvhjelp Norge sentralt eller gjennom distriktskontorenes arbeid, ansikt til ansikt informert nærmere 4500 mennesker. Igangsetteropplæringer 126 Konferanser (egne) 350 Innlegg på konferanser/seminarer (andres) 675 Distriktskontoret for Hedmark/Oppland 1100 Distriktskontoret for Møre og Romsdal, Nord- og Sør-Trøndelag 1300 Distriktskontoret for Oslo, Akershus og Østfold 450 Distriktskontoret for Nordland, Troms og Finnmark 270 Antall mennesker vi har nådd varierer mellom distriktskontorene. Dette handler blant annet om hvor mange større konferanser som har blitt arrangert, og som Selvhjelp Norge har vært invitert inn på og et nettverk som er bygget gjennom aktivitet i distriktskontorene er etter hvert betydelig. Se eget kapittel i rapporten om distriktskontorenes arbeid. Selvhjelp Norge driver mye utadrettet arbeid og sprer informasjon om muligheten for å få tilført kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Gjennom 2010 har vi kunnet observere en ny trend, Selvhjelp Norge begynner å bli kjent som en etablert kunnskapsleverandør. Miljøer, etater og organisasjoner henvender seg til kompetansesenteret Selvhjelp Norge for å få tilført kunnskap. Tallene forteller også om viktigheten av distriktskontorene. Nærhet til miljøer, etater, kommuner osv. senker terskelen for å ta kontakt og nærheten gjør det også enklere for Selvhjelp Norge å rykke ut på informasjons- og kunnskapsformidlingsarbeid. I samband med alle arrangementer der det er deltatt med muntlig informasjon og kunnskap, er det også delt ut trykket informasjonsmateriell. Det skal i tillegg nevnes at Selvhjelp Norge sender ut et betydelig antall informasjonspakker årlig. Bare i desember ble det sendt ut om lag 200 forsendelser med heftet Informasjon om mulighetene for selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer.

9 Selvhjelp Norge 9 3 Ressurser i kompetansesenteret Selvhjelp Norge Kompetansesenteret Selvhjelp Norge har i 2010 hatt følgende ansatte: - Solbjørg Talseth (100 % stilling) daglig leder - Hilde Nøkleberg (100 % stilling) hovedoppgaver knyttet til undervisning, informasjon og teknisk drift - Eli Vogt Godager (100 % stilling) hovedoppgaver knyttet til utviklingsoppgaver og distriktskontorer - Anne Berit Mong-Haug (100 % stilling fram til ) hovedoppgaver knyttet til utvikling av kunnskapsforløpet om selvhjelp. - Per Sandvik (100 % stilling) hovedoppgaver knyttet til undervisning og utvikling av tekniske løsninger. - Knut Laasbye (100 % stilling) Oppgaver knyttet til Distriktskontoret for Hedmark og Oppland og enkelte oppgaver knyttet til design og materiell. - Kari Strøm (100 % stilling fra ) Oppgaver knyttet til Distriktskontoret for Møre og Romsdal, Sør- og Nord- Trøndelag. - Erik Nygaard (100 % stilling fra ) Oppgaver knyttet til Distriktskontoret for Oslo, Akershus og Østfold) - Tonje Talseth (100 % stilling fra ) Oppgaver knyttet til Distriktskontoret for Oslo, Akershus og Østfold, fra med oppgaver for Selvhjelp Norge sentralt. - Gunn Anita Vang har fungert som daglig leder for Distriktskontoret for Nordland, Troms og Finnmark i I tillegg har Unni Kristiansen og Trine Normann vært engasjert på konsulentbasis. Trine Normanns engasjement ble avsluttet Inger Berit Stene ble ansatt høsten 2010, med ansvar for Distriktskontoret for Nordland, Troms og Finnmark. Stene tiltrådte stillingen Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norge har hatt to internseminarer i året Begge handlet om interne rutiner og veivalg, gjensidig oppdatering, diskusjon omkring spesielle satsninger (f.eks. rus-satsingen) inkludert en dag språkkurs med fokus på riktig språk og god kommunikasjon, formidling og tydeliggjøring.

10 Selvhjelp Norge 10 4 Helsedirektoratet oppdragsgiver og samarbeidspartner Helsedirektoratet er Norsk selvhjelpsforums oppdragsgiver ift. drift og utvikling av det nasjonale kompetansesenteret for selvorganisert selvhjelp, Selvhjelp Norge. Selvhjelp Norge er faglig utøvende i samråd med Helsedirektoratet. Selvhjelp Norge har en kontinuerlig dialog med direktoratet omkring: Rapportering om faglig utvikling. Utviklingen av Selvhjelp Norges distriktskontorer som kommunikasjonsstrategisk grep. Dialogen omkring tilskuddsordningen til forskning på selvhjelp. Dialog omkring behovet for revidering av Nasjonal plan for selvhjelp på bakgrunn av de erfaringer som er gjort siden planen ble iverksatt. Samarbeid om utgivelse av heftet Informasjon om mulighetene for selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer. Samarbeid om gjennomføring av dialogkonferansen Alene? ikke mer!: Dialogkonferanse om selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer den Politiske saker på høring, der det er viktig at kunnskap om selvorganisert selvhjelp blir synliggjort. Det faglige samarbeidet med Helsedirektoratet gjennom 2010 har vært av stor betydning for det oppdrag som er gitt Selvhjelp Norge for Kompetansesenteret Selvhjelp Norge ser at det er nødvendig å jobbe videre med faglig forankring i Helsedirektoratet som sådan. Det understrekes at dialogen og samarbeidet mellom Selvhjelp Norge og Helsedirektoratets avdeling for psykisk helse og rus er svært god. Men vi ser at det er et viktig å styrke dialogen og det faglige samarbeid også med andre avdelinger i direktoratet for å bidra til å styrke kunnskapen om selvorganisert selvhjelp.

11 Selvhjelp Norge 11 5 Selvorganisert selvhjelp I Nasjonal plan for selvhjelp (side 8) kan man lese: Jfr. målsettingen for Nasjonal plan for selvhjelp vil det være et delmål å arbeide for tydelig forståelse av selvhjelpsarbeidets innhold, basert på erfaringer gjort på ulike arenaer. Dette har vært førende for Selvhjelp Norges arbeid siden oppstarten i Det har vært en viktig del av kompetansesenteret Selvhjelp Norges arbeid å bidra til å tydeliggjøre begrepet. Når begrepet assistert selvhjelp i 2009 ble tatt i bruk av Helsedirektoratet i ett av deres dokumenter, ble de nødvendig med en dialog med direktoratet om dette. Selvhjelp Norge skrev i årsrapporten for 2009 følgende om dialogen med Helsedirektoratet omkring begrepsbruk: Begrepet assistert selvhjelp ble tatt i bruk av Helsedirektoratet i forbindelse med Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten. Dette gjorde det klart at det var nødvendig med en presisering/utdyping av selvhjelpsbegrepet i Nasjonal plan for selvhjelp. Som et svar på behovet for presisering av begrepet la Helsedirektoratet følgende tekst ut på sine nettsider 2.mars 2010; Selvhjelp Selvhjelpsbegrepet brukes i mange sammenhenger. Veiledende eller assistert selvhjelp knyttes til behandling i helsevesenet, slik for eksempel assistert selvhjelp beskrives i Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten (IS-1561). Helsedirektoratet har satset på selvhjelp i et folkehelseperspektiv, slik det er beskrevet i Nasjonal plan for selvhjelp (IS-1212). Dette er selvorganisert selvhjelp. Selvhjelp slik det skal forstås i denne sammenhengen er: å ta aktivt ansvar for egen livssituasjon drives på initiativ fra menneskene det gjelder, og selvhjelpsgrupper drives av mennesker som har et problem Mer informasjon om selvhjelp kan du finne på nettsidene til kompetansesenteret Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp (lenke til høyre). Kilde: Denne presiseringen er av stor betydning for å rendyrke hva selvorganisert

12 Selvhjelp Norge 12 selvhjelp er. Selvorganisert selvhjelp er handling og håndtering av livet ikke behandling av sykdom. At denne presiseringen er gjort fra Helsedirektoratets side vil også være førende for arbeidet med revidering av Nasjonal plan for selvhjelp. Selvhjelp Norge har i alt formidlingsarbeid som har vært gjort i 2010 hatt fokus på å tydeliggjøre forskjellen på assistert og selvorganisert selvhjelp. Å sørge for en presis forståelse av denne forskjellen og ikke minst viktigheten av den er en, ikke ubetydelig, jobb.

13 Selvhjelp Norge 13 6 Sammenhengen mellom utviklingsoppgaver og løpende oppgaver Løpende oppgaver Informasjon og kunnskapsformidling Selvorganisert selvhjelop i møte med rusproblemer Kunnskapsforløp Distriktskontorer Arbeidet i selvhjelp Norge er et utviklingsarbeid, der vi hele tiden tar konsekvensen av den erfaring som blir samlet gjennom vårt arbeid. Utvikling og strategiske grep henger også tett sammen. Dette handler om å se hvorledes kunnskap om og erfaring fra selvorganisert selvhjelp kan (og bør) tas i bruk i alt helsearbeid, hvordan det er en del av en nasjonal helsedugnad. edugnad. Å skape praksis på dette dreier seg om dialog med mange ulike aktuelle samarbeidspartnere, alt fra profesjonsorganisasjoner til besluttende myndigheter. For kompetansesenteret Selvhjelp Norge er det sentrale å synliggjøre selvorganisert selvhjelp som en del av en helhet, en brikke i et puslespill. Oppgavene er tett vevd i hverandre og det er en sammenheng mellom alle oppgavene som er beskrevet i oppdragbrevet fra Helsedirektoratet. Alle løpende oppgaver er også rettet inn mot at kompetansesenteret Selvhjelp Norge er et virkemiddel i realiseringen av Nasjonal plan for selvhjelps hovedmålsetting: Det overordnede målet med den nasjonale planen er å styrke selvhjelpsarbeidet. Satsingen skal bidra til at tidligere erfaringer fra selvhjelpsrelatert arbeid og prosjekter tas i bruk og utvikles videre, og at selvhjelpsarbeidet i eksisterende nettverk styrkes. Planen skal på overordnet nivå bidra til å bygge opp og legge til rette for strukturer som sikrer at selvhjelpsarbeidet styrkes og videreføres etter er Målet er å gjøre selvhjelp som metode tilgjengelig for flere, fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling om selvhjelp og bidra til at selvhjelp som verktøy kan brukes innen psykisk helsearbeid, både for brukere og hjelpere. Folkehelsemeldingen n (St. meld. Nr. 16, 2002/2003)

14 Selvhjelp Norge 14 7 Løpende oppgaver 7.1 Politisk og administrativt forankringsarbeid En viktig del av kompetansesenteret Selvhjelp Norges løpende oppgaver er samtaler med Helse- og omsorgsdepartement og Helsedirektorat vedrørende utvikling av den nasjonale satsningen på selvhjelp og spørsmål som har med faglig løpende samarbeid med Helsedirektoratet å gjøre. Samtalene har fokus på overordnede perspektiver og hvorledes den læring som finner sted skal kunne tas i bruk av ulike aktører Høringer Som kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp har Selvhjelp Norge i 2010 lagt ned mye arbeid i å levere inn høringsinnspill på en rekke viktige politiske og faglige dokumenter. Flertallet av høringsinnspillene nevnt under er levert primo 2011, men arbeidet med dem har i hovedsak blitt gjort ultimo Det er med utgangspunkt i Selvhjelp Norges arbeid og erfaring knyttet til den nasjonale satsningen på selvorganisert selvhjelp vi har levert høringsinnspillene. Gjennomgående i alle de høringssvar Selvhjelp Norge har levert, er muligheten for tilførsel av kunnskap om selvorganisert selvhjelp, gjennom Selvhjelp Norge, både sentralt og via distriktskontorene Stoltenberg-utvalgets rapport Stoltenberg-utvalget leverte sin rapport Rapport om narkotika i juni 2010, med høringsfrist primo Selvhjelp Norge leverte et høringssvar der vi løftet fram behovet for kunnskap om selvorganisert selvhjelp i alle ledd i arbeidet med og for de tyngste rusmisbrukerne. I denne høringsuttalelsen løftet vi også fram muligheten for selvorganisert selvhjelp for pårørende Folkehelselov Høringsfristen knyttet til forslaget til ny folkehelselov var Selvhjelp Norges høringssvar ble levert Selvhjelp Norges innspill til Folkehekseloven må sees i sammenheng med høringssvar som samme dag ble sendt i forbindelse med ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Selvhjelp Norge fremhevet at selvorganisert selvhjelpsarbeid er en naturlig og viktig del av folkehelsearbeidet. Høringsuttalelsen vektet også nødvendigheten av å innlemme problemer knyttet til rus og psykisk helse i det totale folkehelsearbeidet Kommunal helse- og omsorgslov Den nye folkehelseloven og forslaget til ny kommunal helse- og omsorgslov må sees i sammenheng. Også i vårt innspill til denne loven har vi fremmet selvorganisert selvhjelp som en viktig del av folkehelsearbeidet. Og vært tydelige på at selvorganisert selvhjelp er handling og håndtering av livet ikke behandling av sykdom, og derfor heller ikke skal være et kommunalt tiltak, men noe kommunene har kunnskap om og kan informere vider om Frisklivssentraler Arbeidet med etablering av kommunale frisklivssentraler skyter fart. Ved årsskiftet 2010/2011 er det etablert slike sentraler i ca. 100 kommuner.

15 Selvhjelp Norge 15 Helsedirektoratet sendte i 2010 på høring Veileder for kommunale frisklivssentraler: Etablering og organisering. Selvhjelp Norge ble dessverre klar over denne veilederen for sent til å holde høringsfristen. Men etter avtale med direktoratet fikk vi levert inn vår innspill i etterkant og har også brakt i erfaring at innspillene vil bli benyttet i neste versjon av veilederen. Selvhjelp Norge ser frisklivssentralene som viktige lokale arenaer for spredning av informasjon og kunnskap om selvorganisert selvhjelp Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus- og psykisk lidelse ROPlidelser Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus- og psykisk lidelse ROP-lidelser har nylig vært på høring. Høringsrunden ble avsluttet ved utgangen av februar måned Også til denne har Selvhjelp Norge levert innspill om selvorganisert selvhjelp i møte med denne pasientgruppen og deres pårørende. 7.2 Administrasjon og internt liv Kompetansesenteret Selvhjelp Norge er etter hvert en relativt omfattende virksomhet. Økonomi og personalledelse ivaretas av daglig leder og utgjør 25 % av hennes stilling. På bakgrunn av erfaring er det gjort noen endringer i dette i siste halvdel av En av Selvhjelp Norges ansatte sentralt har fått større oppgaver knyttet til personaladministrasjon og regnskap, mens det faglige oppfølgingsansvaret for de ansatte fortsatt ligger hos daglig leder. Dette er helt nødvendig med den utvidelsen av staben som har funnet sted i 2010 og som planlegges i første halvdel av 2011, med opprettelse av ytterligere tre distriktskontorer. Drift av lokaler og teknologisk infrastruktur er den andre store interne oppgaven, denne ivaretas av ulike medarbeidere etter kompetanse og kapasitet. Det er i 2010 utviklet en struktur for interne møter i Selvhjelp Norge: HK-møter hver 14 dag, (HK = hovedkontor). Disse brukes til rapportering fra utførte eksterne oppgaver, deling av erfaring og fordeling av nye eksterne oppdrag. DK-møter hver 14 dag (DK = distriktskontor) er møter der alle daglige ledere av distriktskontorene samles til telefonmøte, sammen med faglig ansvarlig for distriktskontorene. Referater fra de ulike møtene sendes alle som er ansatt i Selvhjelp Norge, enten sentralt eller ved distriktskontorene. Organiseringen bidrar i det systematiske erfaringsutvekslingsarbeidet som er nødvendig mellom ansatte i ulike roller, som arbeider innenfor ulike geografiske rammer og med ulike faglige spørsmål. Det er i erfaringsdeling mellom alle ansatte i kompetansesenteret Selvhjelp Norge at viktig fagutvikling finner sted. Erfarings- og kunnskapsdeling skjer både på felles samlinger og gjennom erfaringsnotater som beskrives i avsnittet under.

16 Selvhjelp Norge Erfaringsnotater Fra all virksomhet som betyr samhandling med eksterne aktører, informasjonsmøter, igangsetteropplæring eller annet, skriver ansatte i Selvhjelp Norge erfaringsnotater. Her beskrives de erfaringer som er gjort, for eksempel ift. pedagogikk, spørsmål som har kommet opp og de refleksjonene en selv gjør seg i de ulike sammenhengene. Slik gjøres den enkeltes erfaring tilgjengelig for fellesskapet. Erfaringsnotatene er godt egnet for å reise spørsmål for senere fagutvikling. I forbindelse med forskning og eventuell evaluering er erfaringsnotatene et bidrag fra kompetansesenteret Selvhjelp Norge. Selvhjelp Norges erfaringsnotater kan stilles til disposisjon for forskere eller eventuelle instanser som kan få i oppdrag å evaluere virksomheten i den nasjonale satsningen på selvorganisert selvhjelp.

17 Selvhjelp Norge 17 8 Informasjonsarbeid 8.1 Nyhetsbrev Det er sendt ut 13 nyhetsbrev i Nyhetsbrevene brukes til å spre informasjon om selvhjelpsarbeidet: om materiell, opplæring, konferanser, medieomtale, og aktiviteter i samarbeid med andre aktører. Nyhetsbrevet sendes ut via e-post. Det er sendt ut 4 flere nyhetsbrev i 2010 enn i Listen over mottakere har blitt bygd kraftig ut løpet av 2010, særlig som et resultat av arbeidet med etablering av distriktskontorene. Det ble også gjort en oppgradering i forbindelse med Selvhjelp Norges konferanse på Gardermoen Mottakere på vår liste er bredt sammensatt fra kommuner, NAV, høgskoler, arbeidslivets organisasjoner, bedriftshelsetjenester, fylker, helseforetak, frivillige organisasjoner, politikere, og andre interesserte, herunder en rekke enkeltpersoner. En mulighet for å melde seg på mottakerlisten ligger tilgjengelig på vår nettside. Alle som er deltakere på informasjonsmøter, fagdager, igangsetteropplæring og annet. i regi av Selvhjelp Norge får mulighet til å bli mottakere av nyhetsbrevet. Vi ser at aktiviteten på nettsider tar seg opp rett etter utsendelse av nyhetsbrev og vi ser at dette er en kanal som fungerer bra til rekruttering til igangsetteropplæring og konferanser. Pr februar 2011 har nyhetsbrevet mottakere. 8.2 Nettsted Selvhjelp Norges nettsted, ble lansert i januar Selvhjelp Norge har driftet nettstedet rettet mot våre målgrupper: allmennheten, fagpersonell og organisasjoner. Vi skrev i årsrapporten for 2009: Det er nå behov for en evaluering og gjennomgang av nettstedet med sikte på å heve kvalitet, innhold og interaktivitet. Selvhjelp Norge har, med sine nye distriktskontorer, også en ny utfordring i spredning av informasjon i forhold til lokale aktiviteter og samarbeidsrelasjoner og trenger å finne en praktisk løsning for dette. Det er i 2010 gjort en intern evaluering med sikte på å heve kvalitet og innhold. Oppgradering av nettstedet ble teknisk startet i november 2010 og blir lansert i oppgradert versjon i primo mars 2011.

18 Selvhjelp Norge Statistikk for År Oppslag pr år Statistikken viser en betydelig økning av besøkende det siste året. Årsakene til dette kan være: to store konferanser, samt økt aktivitet ved distriktskontorene. Utbyggingen av distribusjonslisten for utsendelse av nyhetsbrev har også vært omfattende i 2010, slik at det er nå er svært mange mottakere.

19 Selvhjelp Norge Hvilke artikler på nettstedet er mest lest? er et nettsted med mye informasjon og artikler. Bildet under gir en pekepinn om hvilke artikler/sider på nettstedet som blir mest brukt Søkbarhet på nettstedet Grunnet valg av en profesjonell leverandør av nettløsninger, er det sikret at innholdet blir presentert med god teknisk kvalitet. Dette er viktig bl.a. for å komme opp på treff for eksempel på Google eller Kvasir. Vi ser allikevel at mer enn halvparten av våre besøkende kommer til nettsidene ved direkte inntasting av nettadressen, noe vi mener betyr at folk bevisst søker etter informasjon fra det nasjonale kompetansesenteret for selvorganisert selvhjelp, og for eksempel har fått kunnskap om nettstedet fra trykt informasjonsmateriell eller muntlig informasjon.

20 Selvhjelp Norge Materiellproduksjon I 2009 ble det gitt ut flere nye hefter fra Selvhjelp Norge. I 2010 er det gitt ut ett nytt hefte: Informasjon om mulighetene for selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer. Mer om dette under rapportens omtale av arbeidet med selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer. To store viktige prosjekter ble påbegynt ultimo 2010 og ble ferdigstilt medio februar Engelsk og samisk utgave av heftet Selvhjelp en innføring. Disse er nå trykket i hhv og eksemplarer. Den engelske utgaven av heftet vil i mars 2011 bli distribuert til Selvhjelp Norges samarbeidspartnere i nettverket European Expert Meeting for self-help support. Selvhjelp Norges skriftlige materiell har flere bruksområder, som informasjonsmateriell som blir lagt ut rundt om, som materiell vi deler ut på konferanser, seminarer og lignende, og ikke minst som undervisningsmateriell ved skolering av for eksempel igangsettere. I tillegg sendes slikt materiell til personer som henvender seg til Selvhjelp Norge og våre distriktskontorer.

21 Selvhjelp Norge Massedistribusjon av materiell 2009 Selvhjelp Norge gjennomførte ultimo 2009 og primo 2010 en større utsendelse av materiell, som et ledd i vårt arbeid med å nå ut til befolkningen som sådan og som et ledd i arbeidet med å nå ut til nye samarbeidspartnere. Effekten av dette er uviss, men den kan være én av årsakene til at Selvhjelp Norge får stadig flere henvendelser med ønske om kunnskapstilførsel om selvorganisert selvhjelp. 8.4 Foredrag og innlegg Selvhjelp Norge får en rekke forespørsler om å bidra med innlegg og foredrag i ulike sammenhenger. Vi strekker oss langt for å kunne bidra, såfremt et foredrag eller innlegg kan bidra til å gjøre selvhjelp mer kjent og benyttet, og vil kunne sees som et bidrag i vårt strategiske arbeid. Selvhjelp Norge har i 2010 deltatt på følgende seminarer/konferanser med informasjon om selvhjelp som forståelse og selvhjelpsgrupper som verktøy: Informasjons- og samarbeidsmøte med aktører i Frivillighetens hus, Kristiansand Undervisning om selvhjelp, brukermedvirkning og individuell plan, SEPREP Saman om OPP, konferanse Trondheim Introduksjonsmøte pm selvhjelpsforståelse og selvorganisert selvhjelp for ansatte hos Frelsesarmeens rusomsorg/jobben i Oslo. Verdensdagen for psykisk helse sine DIALOG-konferanser : o 9.mars: Bø o 10.mars: Grimstad o 11.mars: Kristiansand o 16.mars: Førde o 17.mars: Bergen o 18.mars: Stavanger o 23. mars: Molde o 24. mars: Steinkjer o 25. mars: Trondheim o 15.april: Kongsberg o 22.april: Lillestrøm o 28.april: Tromsø Foredrag på Stavanger universitetssykehus og KORFOR sin konferanse om selvhjelp Innlegg om selvorganisert selvhjelp i forebyggende arbeid seminar arrangert av Høyres Stortingsgruppe Innlegg/foredrag og parallellsesjon om selvorganisert selvhjelp på Høgskolen i Nord Trøndelags forskerworkshop Samarbeidsmøter med SIOPS (Skadde i utenlandske operasjonerstyremøte BIKUBEN, regionalt brukerstyrt senter (Nord Norge) Dette er informasjons- og kunnskapsformidlingsoppdrag som kommer i tillegg til distriktskontorenes utadrettede arbeid og igangsetteropplæringer. Vi har i 2010 sett effekten av å ha distriktskontorer. Listene over deres utadrettede arbeid vil komme senere i rapporten.

22 Selvhjelp Norge Andre aktuelle informasjonskanaler Det er fremdeles slik at kompetansesenteret Selvhjelp Norge ikke benytter alle tilgjengelige informasjons- og kommunikasjonskanaler. Det som har blitt veldig aktuelt det siste året er bruken av sosiale medier, som Facebook. Selvhjelp Norge ser at dette også vil være en aktuell kanal for oss, og er i ferd med å utforske slike muligheter først og fremst på Facebook. Tilstedeværelse i slike fora krever overvåkning og aktivitet. Dette er ressurser som vi må ta fra andre oppgaver i Selvhjelp Norge, og må derfor være gjenstand for prioritering.

23 Selvhjelp Norge Igangsetteropplæring/trening Selvhjelp Norge har avholdt 11 igangsetterkurs i 2010, med totalt 126 deltakere. Deltakere er rekruttert via åpne invitasjoner til kurs både i Oslo og opplæring lokalt ved distriktskontorene, i tillegg til et kurs for FFB (Foreningen for brystkreftopererte). Kursene har vært holdt i Ålesund, Lillehammer, Oslo, Mosjøen, Lillehammer, Trondheim og Tønsberg. Deltakere har kommet fra offentlige aktører, undervisningssektoren, frivillighetssentraler, frivillige organisasjoner og fra kommunene. Igangsetterkursene har vært markedsført via egne arrangementer, samarbeidspartnere, nettsider og nyhetsbrev. Antall deltakere i 2010 er noe lavere enn de to foregående årene. Årsaken til dette er todelt: Selvhjelp Norge har i 2010 vært tydeligere i invitasjonene og blant annet krevd at deltakelse forutsetter konkrete planer for igangsetting av selvhjelpsgrupper. I tillegg har det vært avholdt et stort antall åpne møter, introduksjonsmøter, om selvorganisert selvhjelp rundt om i landet, spesielt i distriktskontorenes dekningsområder. Disse møtene har hatt som formål å dekke noe av det informasjonsbehovet som folk tidligere har brukt igangsetterkurs til å dekke. Læring fra tidligere år har vært at mange har meldt seg på igangsetteropplæring kun for å få informasjon, ikke for å sette seg i stand til å starte opp selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Dette fordi slik igangsetteropplæring hittil har vært den eneste måten å få tilført kunnskap på. At Selvhjelp Norge og distriktskontorene nå har utviklet konseptet med introduksjonsmøter løser noe av dette informasjonsbehovet. Igangsetteropplæringer (skolering/trygging/trening) vil fremdeles finne sted, men nå på bakgrunn av initiativ fra lokale miljø. Kursene har, som tidligere år, bidratt både til å styrke selvhjelp i eksisterende nettverk og til at nye aktører kommer med i nettverksarbeidet omkring selvhjelp. Kombinasjon av introduksjonsmøter, igangsetterkurs og oppfølging av deltakere og aktører lokalt er viktig nettverksarbeid og bidrar til å skape miljøer med felles mål og intensjoner som kan bære selvhjelpsarbeidet videre.

24 Selvhjelp Norge 24 9 Konferanser Åpne konferanser er en del av Selvhjelp Norges informasjons- og kunnskapsformidlingsarbeid rettet mot allmennheten. Dog er det slik at målgruppen for den enkelte konferanse spisses, for eksempel arbeidslivet. Konferanser har ikke bare en verdi i form av at mennesker møtes og får tilført kunnskap om selvorganisert selvhjelp og eventuelt knytter viktige kontakter for eget arbeid. Åpne konferanser har også en markedsføringsverdi ved å synliggjøre Selvhjelp Norges virksomhet. Mange flere enn de som faktisk deltar, lærer oss å kjenne gjennom invitasjoner og program. Det har i 2010 vært arbeidet med to store konferanser, en i april og en i desember. 9.1 Norge satser på selvhjelp III - Selvhjelp i arbeidslivet problemet som ressurs Den 20. april 2010 arrangerte Selvhjelp Norge konferansen Selvhjelp i arbeidslivet problemet som ressurs på Gardermoen Congress Centre. Det var nesten 230 påmeldte deltakere til konferansen.

25 Selvhjelp Norge 25 Deltakerne kom fra offentlige etater, statlige så vel som kommunale, ulike bedrifter, fagorganisasjoner og frivillige organisasjoner. Kort sagt representerte de et tverrsnitt av det norske samfunn. Konferansen rettet oppmerksomheten mot arbeidslivet som et ledd i arbeidet med å gjøre selvhjelpsforståelsen og selvhjelpsverktøyet tilgjengelig for flere, slik Statsbudsjettet for 2010 presiserer. Med dette ønsket Selvhjelp Norge å ta et aktivt skritt ut i en del av det norske samfunnet der selvhjelpen ikke tidligere har hatt en så naturlig rolle. De ulike innleggene på konferansen tydeliggjorde selvhjelpsarbeidets plass i samfunnet. Fokus var også satt på hvordan et problem kan brukes som en ressurs i møtet med livsproblemer, noe som muliggjøres gjennom selvhjelpsarbeid. Norge satser på selvhjelp er den tredje i rekken av nasjonale konferanser initiert av Nasjonal plan for selvhjelp og arrangert av Selvhjelp Norge. 9.2 Dialogkonferanse om selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer Konferansen Alene? Ikke mer! ble arrangert av Selvhjelp Norge i samarbeid med Helsedirektoratet. Helsedirektoratets rolle var å bidra til å spre informasjon om konferansen for eksempel gjennom sine nettsider. Helsedirektoratet hadde også en viktig rolle gjennom sin åpning av konferansen Invitasjoner og deltakelse Konferansen samlet om lag 120 deltakere. Invitasjon til konferansen gikk ut gjennom Selvhjelp Norges nyhetsbrev. Sentrale aktører som arbeider med rusproblematikk var i forkant lagt inn i mottakerlista. Dette handler for eksempel om frivillige organisasjoner, selvhjelpsorganisasjoner og brukerorganisasjoner innenfor rusområdet. Da dette var en dialogkonferanse var det i utgangspunktet tenkt at deltakerne skulle ha erfaring fra eller kunnskap om selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer. Vi ønsket altså ikke en enveis-konferanse. Deltakerne viste seg å bli en sammensatt gruppe, både mennesker med erfaring fra og kunnskap om selvorganisert selvhjelp, OG mennesker som søkte slik kunnskap. Vi ønsker å legge til at det var første gang så mange ulike aktører fra rusområdet utvekslet erfaringer og delte kunnskap. På konferansen snakket organisasjoner sammen, som tidligere aldri hadde delt erfaringer og kunnskap om sitt arbeid med selvorganisert selvhjelp.

26 Selvhjelp Norge Forarbeid Arbeidet med heftet Informasjon om mulighetene for selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer var en viktig del av forarbeidet til konferansen, selv om det må ses på som to separate og selvstendige oppgaver. Den kontakt som var opprettet gjennom arbeidet var viktig i rekruttering av deltakere til konferansen. Heftet skulle også lanseres på konferansen Program Programmet var utformet både for å spre kunnskap og samle inn erfaringer fra folk som arbeider med selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer. Informasjonsheftet ble også viet stor oppmerksomhet (se senere omtale av arbeidet med dette heftet) Resultater av dialogen Det var dialog rundt 9-10 bord i salen, og høyt aktivitetsnivå i knyttet til utfordringer som ble gitt gruppene å arbeide med. Gjennomgang av gruppenes arbeid ga følgende forslag til videre arbeid: Reklamekampanjer og felles annonsering. Artikler i magasiner og tidsskrifter som leses av mange.

27 Selvhjelp Norge 27 Kunnskaps- og informasjonsformidling til hele hjelpeapparatet. (Helsepersonell informerer ikke videre om noe de ikke kan noe om.) Kunnskapsformidling om selvorganisert selvhjelp inn i utdanningene på høgskoler og universitet. Kunnskapskapsformidling til arbeidslivet. Regionale og lokale informasjonsmøter og konferanser om selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer. Felles for alle: behovet for å synliggjøre og spre kunnskap om selvorganisert selvhjelp. I Selvhjelp Norges videre arbeid med selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer er det viktig å bidra til å synliggjøre problematikken i samfunnsbildet, slik at rus som livsproblem ikke blir stående som et stigmatisert som kun gjelder de andre, men synliggjøres som et problem som berører svært mange Oppfølging Alle deltakere har fått tilsendt nyhetsbrev fra Selvhjelp Norge med henvisning til foiler og den oppsummering som ligger på I tillegg har Selvhjelp Norges distriktskontorer fått oversikt over deltakere i sine områder. De vil også bli informert om ny dialogkonferanse som er berammet til oktober 2011 og representanter fra miljøer og organisasjoner vil bli trukket inn i planleggingen av denne. Selvhjelp Norge ser det som en viktig oppgave å følge opp dialogkonferansen i samarbeid med direktoratet, med tanke på videre informasjons- og kunnskapsformidlingsarbeid, slik det ble løftet fram av deltakerne på konferansen. Selvhjelp Norges distriktskontorer vil ha fokus på dette arbeidet også i Selvhjelp Norge arrangør og tilrettelegger Selvhjelp Norge har selv vært teknisk arrangør for begge de omtalte konferansene. Dette betyr utvikling av program, design av program og invitasjon, utsendelse av dette og håndtering av påmeldinger. Samt gjennomføring av konferansene. Dette er et stort arbeid rent praktisk, men vi vurderer det allikevel dit hen at det har vært riktig å gjøre det slik. Dette gir oss både en faglig og en praktisk nærhet til arrangementene som gjør oppfølgingsarbeidet enklere. Men det er et viktig spørsmål å ta stilling til fra gang til gang, hvorvidt vi skal håndtere det slik, eller gjennom samarbeid med en ekstern konferansearrangør. I forhold til bruk av eksterne arrangører må det også gjøres en økonomisk vurdering fra gang til gang.

28 Selvhjelp Norge Kunnskapsforløpet om selvorganisert selvhjelp Oppdragbrevet for 2010 lyder som følger på dette punktet; Helsedirektoratet vil på grunnlag av dette be Knutepunktet for selvhjelp å vurdere følgende justeringer av det nasjonale arbeidet med selvhjelp: Gjennomføre etableringen av Selvhjelpsskolen. Utgangspunktet er nasjonal plan for selvhjelp: Kunnskapsutvikling og formidling Det skal etableres organiserte strukturer for kompetanseutvikling og kunnskapstilførsel om selvhjelp som ideologi og redskap i frivillig sektor, offentlig tjenesteapparat, profesjoner og utdanninger. Vi snakker om en Selvhjelpsskole som er organisert slik at det finnes en kontinuerlig mulighet til å delta i opplæring og erfaringsutveksling om selvhjelp. Det ble fra august 2009 engasjert/ansatt en medarbeider dedikert for dette utviklingsarbeidet. I Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norges svar på Helsedirektoratets oppdragsbrev for 2009 skriver vi følgende om Selvhjelpsskolen : Vår målsetning er at "selvhjelpsskolen" skal være oppstartsklar pr. 31. desember Selvhjelpsskolen skal først og fremst gi god kompetanse for å etablere og drive de regionale/lokale LINKene og annet selvhjelpsarbeid. Arbeidet med utvikling av studieprogrammet og de administrative elementene vil starte umiddelbart, og gis høy prioritet. Utvikling av innholdet i utdanningen og hvordan den skal organiseres, vil blant annet bygge på erfaringer som er gjort med de ulike elementene i selvhjelpskonseptet over tid: idé, arbeidsform og organisering. Innhenting og systematisering av slike erfaringer vil dermed bety mye for utviklingen av studietilbudet, og vil pågå parallelt og integrert i dette arbeidet. Arbeidet med selvhjelpsskolen skal gjøre bruk av de erfaringer som ble gjort i arbeidet med studiet Selvhjelp i brukermedvirkning. Høsten 2009 og våren 2010 ble mye ressurser lagt ned i planlegging av det som i Nasjonal plan for selvhjelp og oppdragbrev har fått navnet selvhjelpsskole. Følgende erfaringer fra studiet Selvhjelp i brukermedvirkning (gjennomført i samarbeid med Høgskolen i Volda) ble lagt til grunn: Erfaringskunnskap om selvorganisert selvhjelp forvitrer i en høgskolestruktur. Dette fører til en teoretisering av innholdet i arbeidet på en slik måte at den genuine lett kan forsvinne. Studier som skal lede til studiepoeng har krav til teori, oppgaver osv som ikke passer inn med grunnleggende forståelse av selvorganisert selvhjelp.

29 Selvhjelp Norge 29 Er det riktig å ha kunnskap om selvorganisert selvhjelp som et eget fag, eller bør denne tenkningen og praksisen innarbeides i profesjons- og yrkesutdanninger. Det er utfordrende å finne en balansegang mellom kunnskap om og erfaring med selvorganisert selvhjelp og hva man kan kalle støttekunnskap, så som kunnskap om offentlig forvaltning, prosjektledelse, etablererkunnskap osv. Å faglig gjennomføre et studie som Selvhjelp i brukermedvirkning, som besto av to moduler á 15 studiepoeng er arbeidskrevende, særlig sett i forhold til antall studenter (13 stk). Det er nødvendig å reise spørsmålet; hva kan læres og hva må erfares? Disse erfaringene ble lagt til grunn når arbeidet med utformingen av Kunnskapsforløp om selvorganisert selvhjelp startet opp og førte fram til gjennomføring. Basis er erfaringskunnskap om selvorganisert selvhjelp. Basis er trening på å ta denne kunnskapen i bruk for å etablere arenaer for selvorganisert selvhjelpsarbeid. Den medarbeider Selvhjelp Norge hadde engasjert til dette hadde fri tilgang på bruk av andre faglige ressurser i Selvhjelp Norge Rekruttering av deltakere til Kunnskapsforløpet Prosessen med å lande hvorledes Kunnskapsforløpet skulle gjennomføres og hva som var målsettingen for det tok lengre tid enn forutsatt. Dette førte til at arbeidet med rekruttering heller ikke ble slik en hadde tenkt. Selvhjelp Norge er av den oppfatning at dette kunnskapsforløpet med hell kunne vært tilbudt for eksempel ansatte i kommuner, frivilligsentraler, frivillige organisasjoner og andre aktører med interesse for selvorganisert selvhjelp. Forutsatt at de hadde hatt en plan/ønske om å komme i gang med slik arbeid lokalt ville de hatt utbytte av å delta. Det endelige antallet deltakere ble 9. Dette var daglige ledere av Selvhjelp Norges distriktskontorer, ansatte i Link Oslo - senter for selvhjelp og mestring, aktører fra Fylkesmannsembetet i Østfold og kompetansesenter RUS ØST og Finnmarksnettverket Gjennomføring Kunnskapsforløpet ble lagt opp over i alt fire samlinger, med oppgaver som skulle løses mellom hver samling. Intensjonen og det pedagogiske opplegget var at kunnskapsforløpet skulle lede fram til etablering av en arena for selvorganisert selvhjelpsarbeid. Kunnskapsforløpet var bygget rundt tre samlinger og aktive mellomperioder: Første syklus - Formål: PRINSIPPENE for selvorganisert selvhjelp Andre syklus - Formål: OMSETTES TIL Tredje syklus - Formål: PRAKSIS/KONKRET HANDLING

30 Selvhjelp Norge 30 Samlingene ble gjennomført som følger: april Evalueringssamling planlagt ble gjennomført som dagssamling Unni Kristiansen var leid inn som prosessleder for samlingene i samarbeid med den ansatte i Selvhjelp Norge. Andre ansatte i Norsk selvhjelpsforum (både Selvhjelp Norge og Link Oslo, senter for selvhjelp og mestring) var faglige bidragsytere gjennom samlingene Lesebok om selvorganisert selvhjelp Til den siste samlingen i juni 2010 ble det ferdigstilt et relativt omfattende hefte vi valgte å kalle Lesebok om selvorganisert selvhjelp. Dette er en samling erfaringer og tekster samlet over tid, og satt sammen til et dokument som presenterer det selvorganiserte selvhjelpsarbeidet i full bredde, som en del av norsk helsearbeid. Leseboka omhandler kunnskap om selvhjelpsforståelse, politisk forankring, historikk og kunnskap om selvorganiserte selvhjelpsgrupper Kunnskapsforløpet med nettstøtte Kunnskapsforløpet var altså samlingsbasert med oppgaver mellom. Til støtte i arbeidet med oppgaver OG ikke minst for annen samhandling mellom deltakerne ble det utviklet et Google-basert verktøy for samhandling og dokumentdeling. IT-løsningen baserte seg på Googles nettbaserte samarbeidsverktøy, i første rekke Google Nettsteder, Google Dokumenter og Google Grupper. Hovedhensikten med nettstøtten skulle være: deling av dokumenter, samarbeid om dokumenter og diskusjoner over nett og materiell fra samlingene skulle gjøres tilgjengelig via nettstedet som ble etablert. Google nettsteder er et nettbasert arbeidsområde som fungerer som en enkel tekstbehandler. Dette er

31 Selvhjelp Norge 31 det mest allsidige samarbeidsverktøyet, og det fungerer prinsipielt likt som de fleste andre samarbeidsverktøy. Konklusjonen er at nettverktøyet ble for omfattende ift helheten på Kunnskapsforløpet Undervisning i bruk av nettverktøyet Deltakerne så raskt betydningen av å bruke slike verktøy, men mange var ikke særlig motiverte for å bruke egen innsats for å lære. Noen tok det med en gang (og ville nok klart seg uten noen form for opplæring, kun introduksjon). Andre syntes det var fremmed og hadde dessuten generelle problemer med det datatekniske som for eksempel hvordan de skulle klare å koble seg til et trådløst nettverk. Dessuten var deltakernes motivasjon for å delta på kunnskapsforløpet svært forskjellig. Dette preget nok den pedagogiske prosessen både når det gjelder samarbeidsverktøyene og andre faglige emner i forløpet. I ettertid er det lett å se at nettverktøyet som ble presentert var for omfattende for dette kunnskapsforløpet og ville krevd en ekstra motivasjon av deltakerne for å bli tatt skikkelig i bruk. Bruk av et nettverktøy som dette setter også krav til driverne av Kunnskapsforløpet om å legge ut materiell fra samlinger, interessante artikler, lenker osv Evaluering av gjennomført aktivitet Trine Normann var engasjert av Selvhjelp Norge til å evaluere gjennomføringen av Kunnskapsforløpet om selvorganisert selvhjelp. Evalueringen besto av gruppeintervjuer både etter hver dag på samling og en oppsummerende evaluering etter hver samling. Evalueringen dokumenterte erfaringer, men i etterkant ser vi at evalueringen tok mye tid som kunne vært benyttet til arbeid med selvorganisert selvhjelp, og at den nok var noe overdimensjonert i forhold til størrelsen på Kunnskapsforløpet. Samlet sett ga evalueringen lite kunnskap som er relevant for den videre utviklingen Veien videre for et kunnskapsforløp om selvorganisert selvhjelp En samlet gjennomgang av arbeidet med Kunnskapsforløpet om selvorganisert selvhjelp har ført Selvhjelp Norge fram til følgende vei videre: Introduksjonsdager om selvorganisert selvhjelp. Dette er en første innføring; hvorfor selvhjelp og hva er selvorganisert selvhjelp. Igangsetteropplæring/trening/trygging Samlinger (1-2 dager) som forutsetter at deltakerne har en plan om å komme i gang med lokalt selvorganisert selvhjelpsarbeid. Deltakelse på dette fordrer at man har grunnleggende kunnskap om selvhjelp, som man for eksempel har fått via introduksjonsdager. Høgskolemodul om selvorganisert selvhjelpsarbeid. Selvhjelp Norge vil ferdigstille en modul om selvorganisert selvhjelp som kan tas i bruk i norske høgskoleutdanninger. Denne skal basere seg på den undervisning vi allerede driver gjennom introduksjonsdager og igangsetteropplæringer.