Behovs- & Teknologianalyse Prosessering hos lakseprodusenter. Utarbeidet på oppdrag fra Teknologi akvarena Våren 2011
|
|
- Julia Endresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Behovs- & Teknologianalyse Prosessering hos lakseprodusenter Utarbeidet på oppdrag fra Teknologi akvarena Våren 2011
2 DESIGNBRIEF P R O S J E K T S T Y R I N G INNHOLD Deltakere og bakgrunn 3 Prosjektmål og prosess 4 Brukeranalyse 5 Besøkte prosesseringsanlegg 6 Prosesserings-sirkelen 7 Resultater 8 Eksempler 11 Generelle funn 14 Hva bremser utviklingen 15 Generelle krav til utvikling av utstyr for bransjen 16 Generell konklusjon 17 Hygiene 18 Posisjonering 22 Sortering og kvalitetskontroll 27 Produksjonsstyringssystem 30 Utarbeidet av: Torkel Sørhus Dato: Prosjekt: Kontrollert av: Dato: Dokumentnummer _B & T-analyse Akvarena.pptx
3 DESIGNBRIEF P R O S J E K T S T Y R I N G DELTAKERE OG BAKGRUNN Navn: Trude Olafsen (TO) Firma: SINTEF Fiskeri og havbruk AS Stilling: Seniorrådgiver E-post: trude.olafsen@sintef.no Telefon: Navn: Merete Gisvold Sandberg (MS) Firma: SINTEF Fiskeri og havbruk AS Stilling: Seniorrådgiver E-post: merete.g.sandberg@sintef.no Telefon: Bakgrunn Videreforedlingsprosenten til norske lakseprodusenter er fortsatt lav, og Norge er en råvareleverandør når det kommer til lakseprodukt. Mulighetene for verdiøkning, merkevarebygging og redusert miljøbelastning i transportleddet er store. For å få en oversikt over de ulike aktørenes behov, tidsperspektiv, strategi og status når det kommer til utvikling av videreforedlingsleddet er det gjennomført en Behovs- og Teknologianalyse innenfor Videreforedling innenfor havbruksnæringen. Oppdragsgiver er akvarena, en havbruksklynge med senter i Trøndelag. En slik kartlegging av behov og status vil være et viktig verktøy for de ulike leverandørene til bransjen og er tenkt benyttet i en videre prosess i klyngen der foredlingsleddets fremtidige behov er i fokus. Navn: Stein Ove Østvik (SØ) Firma: SINTEF Fiskeri og havbruk AS Stilling: Forskningsleder E-post: steinove.ostvik@sintef.no Telefon: Navn: Torkel Sørhus(TS) Firma: Inventas Trondheim Stilling: Produktutvikler E-post: ts@inventas.no.no Telefon:
4 DESIGNBRIEF P R O S J E K T S T Y R I N G PROSJEKTMÅL OG PROSESS Prosjektets hovedmål Avdekke behov hos lakseprodusenter som kan danne bakgrunn for et prosjekt i akvaarena-regi Prosjektets delmål Kartlegge status på produksjonsutstyr hos flere ulike produksjonsanlegg Kartlegge ønsker og behov hos flere ulike produksjonsanlegg Avdekke flaskehalser i produksjonen med stort automatiseringspotensial Prosessen Fire ulike prosesseringsanlegg er besøkt for intervju og en gjennomgang av produksjonslinjen. Resultatene fra besøkene er samlet i denne rapporten, hvor det er vektlagt å trekke frem behov og problemområder som går igjen hos flere anlegg. Rapporten er kvalitetssikret av de ulike involverte produsentene i etterkant.
5 B&T B R U K E R A N A L Y S E LIVSLØP OG INTERESSENTER VIDEREFOREDLING I HAVBRUKSNÆRINGEN B & T B R U K E R A N A L Y S E I HVILKEN GRAD ER DE ULIKE PRODUKSJONSPROSESSENE AUTOMATISERT? HVA GJØRES FOR Å ØKE EFFEKTIVITETEN OG VIDEREFOREDLINGSANDELEN HOS LAKSESLAKTERIENE? HVA ANSER BRUKERNE SOM DE STØRSTE UTFORDRINGENE MED TANKE PÅ VIDEREFOREDLING? HVOR MYE SKAL SLAKTERIENE VIDEREFOREDLE I ÅRENE FREMOVER?
6 B&T B R U K E R A N A L Y S E BESØKTE PROSESSERINGSANLEGG Firma: Organisasjonsnummer: Adresse: Flerengstrand 7900 Rørvik Marøya 7900 Rørvik 7242 Knarrlagsund Hitra 7247 Hestvika Hitra Antall ansatte: Omsetning konsern (NOK): Total mengde prosessert fisk: tonn laks tonn torsk tonn laks tonn laks tonn laks Mengde sekundærprosessert laks tonn tonn tonn tonn laks Kontaktperson: Ståle Ramstad Finn Wilhelm Sinkaberg Jim Lervik Frode Arntsen Stilling Kvalitetssjef Adm. Dir Fabrikksjef Fabrikksjef Generelt: Produsenten leverer i dag både torsk og laks ut til det europeiske markedet. Produsenten har vektlagt helfiskproduksjon, og det som videreforedles er stort sett pre-rigor filet med bein. Sinkaberg Hansen selger i dag sin fisk gjennom Lerøy-systemet. Produsenten har satset på sekundærprosessering, og er i dag produsent av blant annet filetproduktet Lerøy Finest. Marine Harvest på Ulvan er i dag en av de store produsentene i Midt-Norge. Produktene de leverer er stort sett hel fisk og hel filet, levert i bulk-emballasje. Lerøy Midnor videreprosesserer i dag kun modnet laks. Produktene de leverer spenner i fra konsumentpakker med smakstilsetting til frosset filet og biprodukt for eksport.
7 Videre prosessering B&T T E K N O L O G I N A L Y S E PROSESSERINGS-SIRKELEN Primærprosessering Sekundærprosessering Transport Levende fisk i sjø/båt Transport Biprodukt Palletering Bedøving /avliving/bløgging/ utblødning Pakketrinn 2 Sløying og rensing Pakketrinn 1 Sortering, vekt og kvalitet Evt videreforedling, smakstilsetning De ulike produksjonsprosessene er organisert i denne prosesserings-sirkelen. Dette for enkelt å illustrere sammenhengen mellom de ulike enkeltprosessene og hvor de ulike behovene i produksjonslinjene er. Pakking av hel fisk Porsjonering/ oppdeling Palletering Ettertrimming Hodekapping Transport Skinning/brunkjøtt Filetering Fjerning av pinnebein Trimming/ renskjæring
8 B&T B R U K E R A N A L Y S E RESULTATER - PRIMÆRPROSESSERING Primærprosessering 1 Levende fisk i sjø/båt Brønnbåtene er blitt bra, her settes det trykk på kammeret. En bedre løsning hadde vært om det foregikk en sortering av fisk ombord. Da kunne småfisk bli pumpet over i en annen merd, hvor disse kunne blitt foret videre. 2 Transport Flere av de spurte mente at kombinasjonen av orkastnot og vakuumpumping av fisk forringet kvaliteten. Det hadde her vært ønskelig med en mer skånsom måte å transportere fisken på som var enklere å kontrollere i forhold til resten av produksjonen. 3 Bedøving/avliving/bløgging/utblødning Det var ulike bedøvingsmetoder og avlivingsmaskiner som ble benyttet hos de besøkte, de fleste var fornøyde med sine maskiner til tross for blant annet manuell innmating og maskinstopp. Det ble nevnt at optimalisert avliving gir lengre modningstid for postrigor PBO. Flere bemerket vanskelighetene med rengjøring av kjøle og utblødningstanker., samt kapasitetsproblemer. 4 Sløying og rensing Alle de besøkte som sløyde sin egen fisk hadde tilnærmet den samme sløyemaskinen. Her ønsket alle en ordentlig innmater, bedre muligheter for enklere renhold og en bedre etterrens av fisken. I dag står det mellom 1-5 personer og etterrenser fisken i alle anlegg. 5 Sortering, vekt og kvalitet Flere av de besøkte kunne ønske seg en sortering i starten av prosesseringslinje. Dette kunne føre til en mer optimalisert sløyeprosess, hvor de ulike sløyemaskinene kunne tilpasses ulike størrelsesintervall på fisken. Kvalitetssortering skjer i dag stort sett manuelt. Det hadde vært ønskelig med utstyr som kunne sortere det meste av fisken, men det er akseptabelt at man tar ut en viss andel for manuell sortering. En automatisert kvalitetssortering som tok for seg både; utvendig, bukhule, feilkutt, farge, melanin og rengjøring er sterkt ønsket. Denne prosessen er særdeles ressurskrevende og binder opp personressurser. Dagens sortering og pakkeprosess av hel fisk med graider har mange svakheter,. Graideren er både vanskelig å rengjøre og den tåler ikke belastningen den blir utsatt for. 6 Pakking av hel fisk Dagens pakking av hel fisk avleverer fisken for uryddig, noe som skaper manuelt merarbeid. Lokk legges i dag både manuelt og manuelt. Stropper påføres delvis manuelt og automatisert. Merkingen oppleves i dag som ikke optimal, og emballasjen er i utgangspunktet for liten for dagens snittvekt på fisken. 7 Palletering De besøkte var stort sett fornøyd med dagens palleteringsroboter, til tross for enkelte problemer med innkjøring. Vi har forsøkt alle rensemaskiner, men må fortsatt ha manuell etterrens
9 B&T B R U K E R A N A L Y S E RESULTATER - SEKUNDÆRPROSESSERING Sekundærprosessering 8 Hodekapping Gjennomføres i dag både delvis maskinelt og manuelt. I den automatiserte prosessen må fisken posisjoneres. 9 Filetering Det finnes ulike fileteringsmaskiner på markedet, men enda ingen som gir et resultat som ikke krever etterkontroll og bearbeiding. 10 Trimming/renskjæring Dagens trimmemaskiner karakteriseres som bra, men det er ønske om enda høyere nøyaktighet og flere funksjoner. At maskinen tåler flere størrelser er viktig her. Selv med trimmemaskiner må det fortsatt ettertrimmes evt fortrimmes, manuelt. 11 Fjerning av pinnebein Defleste besøkte var enig om at prérigor-prosessering gir høyere kvalitet, enn post rigor. Her er hovedutfordringen å fjerne pin bone. Enkelte uttalte at ferdigstillelse av utstyr som kan gjøre dette bra kan revolusjonere markedet og at all fisk i fremtiden da kunne foredles i Norge til hel eller halvfabrikata. Mange venter på dette utstyret og avventer investeringer. Ved dagens beinfjerning av postrigor filet må fortsatt filetene kontrolleres og 3-4 nakkebein må fjernes manuelt. Utstyret har utfordringer med effektiviteten som kreves og det takler for lav hastighet i forhold til kravet. 12 Skinning/brunkjøtt Skinning skjer i dag stort sett maskinelt, men etterkontroll er også her nødvendig. De beste maskinene her kan i dag justeres bra, noe som er viktig i forhold til ulike krav til brunstripe fra ulike markeder. 13 Ettertrimming Dette prosessleddet er et resultat av at maskinene i dag ikke leverer godt nok resultat. Prosessen utføres manuelt og kan sees på som en kombinasjon av kontroll og feiloppretting. 14 Porsjonering / oppdeling De anleggene som dele opp fileten har automatisert denne prosessen. Prosessen krever en del etterkontroll og fører til en andel biprodukt. 15 Evt videreforedling, smak Det er få produsenter som i dag tilsetter produktene sine smak.. De besøkte som gjorde dette, hadde en manuell prosess for krydring. 16 Pakketrinn 1 Det meste av pakking foregikk i dag i delvis manuelle operasjoner. Det være seg ilegging i former før vakuumtrekking, eller filetlegging i bulkemballasje. Dette er en omfattende prosess som flere ønsket automatisert. 17 Pakketrinn 2 Også pakking av konsumentemballasje i pappesker foregikk i dag manuelt. 18 Palletering De besøkte var stort sett fornøyd med dagens palleteringsroboter, til tross for enkelte problemer med innkjøring. Vi har ambisjoner om å foredle all fisk selv Det er mer fokus på ferske produkter og mindre pakningsstørrelser
10 B&T B R U K E R A N A L Y S E RESULTATER - ANDRE Interin logistikk Kjøling / frysing Bi-produkter Andre Det som binder sammen maskinene blir også nevnt som viktige funksjonsledd. Her er det hygienisk design som står i fokus i tillegg til driftssikkerhet og HMS. Det var gjennomgående at plass og areal i fabrikklokale var en flaskehals det var vanskelig å gjøre noe med. Flere av lokalene var eldre og var ikke utformet med tanke på å produsere de mengdene som ble gjort i dag. Dette gjorde at ikke alt optimalt utstyr fikk plass i produksjonslinja. I dag lastes fisk manuelt inn og ut av singelfryser, og fryserammer I dag føres det meste til ensilasje, men to bedrifter har pågående prosjekt sammen med andre lokale aktører om oppførsel av en forenklet olje- og proteinfabrikk for å utnytte denne ressursen bedre. Biprodukter utnyttes i høy grad (alt av ryggbein og buklist, noe/litt hoder utnyttelse av skinn mangler. Sortering og pakking er mye en manuell øvelse - her kan der være behov for mer automatiserte løsninger. Totaloversikt Det hadde vært ønskelig med et totalt produksjonssystem med oversikt og kontroll over alle enhetene i produksjonslinja. Både for oversikt og styring av enheter. Jevn flyt i prosessene kan være utfordring på grunn maskinstans, maskinenes ulike ytelse og et system som hadde kontroll på disse faktorene er ønskelig. En produsent har et system som kan dekke deler av dette behovet. Opplæring fra maskinprodusenter Hygiene Flere av de besøkte nevnte at det var viktig med god oppfølging fra produsenter når det kom til opplæring og innkjøring av maskiner på linja. Det var et sterkt ønske om norsk opplæringsmateriell. Tidligere har hovedfokus vært på effektivitet og sikkerhet. Nå er det i tillegg sterkt fokus på hygiene, vask og enkel demontering. Rengjøring er en ekstremt kostbar del av produksjonen (gjennomføres om natten) og foregår tilnærmet fullstendig manuelt. De besøkte fabrikkene hadde fra 5-11 personer som vasket lokalene hver natt, og en del ble også gjennomført i helgen. Generelt Automatisk vasking av maskiner (innebygget CIP) er sterkt ønsket i bransjen. Alle de besøkte aktørene var interessert i å automatisere ulike prosesser innenfor sine produksjonslinjer både for å effektivisere med tanke på volum og kostnader, men også for å øke videreforedlingsgraden. Det ble også klart at graden av videreforedling ikke bare var styrt av teknologi. Fluktuerende priser på fisk og produkt ble sett på som hovedutfordring for foredlingsgraden. Politikk ble også nevnt som en drivende faktor. Det å fjerne arbeidsplasser i landene vi eksporterer til vil ikke være lett. En generell oppfattelse var at det var mer teknologi tilgjengelig innenfor foredling enn innenfor slakting. Slakting av laks medfører alt for mange manuelle operasjoner
11 B&T B R U K E R A N A L Y S E EKSEMPLER En delvis automatisert stroppemaskin uten sikring kan raskt føre til skader på personell. Eksempel på modifisering og tilpasning av standard produksjonsutstyr. Dette fører gjerne til sveiser og kanter som krever vedlikehold. Eksempel på problemer med manuell posisjonering av fisk i kasse og veiing. Forskjellige høyder på personell gir også utfordringer med tanke på ergonomiske arbeidsplasser. Renhold og hygienen er tidkrevende i denne typen næringsmiddelindustri. Å utvikle produksjonsutstyr med fokus på dette er essensielt Eksempel på manuell kvalitetskontroll og sortering
12 B&T B R U K E R A N A L Y S E EKSEMPLER Eksempel på manuell preparering av emballasjen. Eksempel på manuell posisjonering før frysing. Hygienestasjon mellom ulike soner. Eksempel på manuell posisjonering før filetering. Eksempel på manuell posisjonering før avliving
13 B&T B R U K E R A N A L Y S E Eksempel på manuell beinnapping Eksempel på manuell hodekapping Eksempel på manuell pakking av fersk filet Manuell ettertrimming Eksempel på manuell ilegging av konsumentprodukt Manuell sortering og kvalitetskontroll EKSEMPLER
14 B&T B R U K E R A N A L Y S E GENERELL KONKLUSJON Generelle funn Prerigor pin bone out er nøkkelen til mer videreforedling i Norge. Prosesseringsleddet ønsker å automatisere prosesser så mye som mulig! Transport av fisk inn til slakting kan påvirke fisken negativt. Vanskelig å justere produksjonsflyten gjennom hele prosessen. Markedet og politiske forhold er med på å styre hvor mye vi videreforedleri Norge, ikke bare teknologi!
15 B&T B R U K E R A N A L Y S E GENERELL KONKLUSJON Hva bremser utviklingen? Det er kun 70 lakseslakteri i verden og et lite marked for utstyrsleverandørene. Laksemarkedet er i stor utvikling og dermed usikkert. Dagens produksjonslokaler har liten plass til nytt utstyr. Ekstrem økning i produksjonsvolum stiller ekstreme krav til maskineri. Råvareprisene er med på å påvirke hvor hardt det satses på sekundærprosessering og automatisering innenfor dette. Foredlingsindustrien i Europa har bygget opp en rekke arbeidsplasser og har derfor motstridende interesse i forhold til høy foredlingsgrad i Norge.
16 B&T B R U K E R A N A L Y S E GENERELL KONKLUSJON Generelle krav til utvikling av utstyr for bransjen Utstyret må kunne ta en stor spredningen i størrelse. Noe som antakeligvis vil kreve intelligente maskiner. Utstyr som justerer seg inn til hvert individ. Minimalt areal for maskineri, om det skal inni en eksisterende produksjon Må ha kapasitet til å ta dagens og fremtidens produksjonsvolum Ha gode hygieniske løsninger og være tilrettelagt for vedlikehold.
17 B&T B R U K E R A N A L Y S E GENERELL KONKLUSJON Hovedprosessene er godt automatisert, for å få bedre produksjonsflyt er det støttefunksjonene til de ulike prosessene som må utbedres. Hygiene Posisjonering Sortering og kontroll Produksjonskontroll
18 Videre prosessering Primærprosessering B&T T E K N O L O G I N A L Y S E HYGIENE Sekundærprosessering Biprodukt Palletering Transport Levende fisk i sjø/båt Transport Bedøving /avliving/bløgging/ utblødning Hygiene Renhold og arbeid med hygiene er ekstremt ressurskrevende innenfor næringsmiddelindustrien og lakseslakteriene har en utfordrende oppgave med å holde utstyret sitt rent. Pakketrinn 2 Sløying og rensing Om man oppdager bakterier som eksempelvis Listeria, er det vanskelig å finne kilden og total nedvask og desinfisering er nødvendig. Pakketrinn 1 Sortering, vekt og kvalitet Kostnader Arbeidet foregår når produksjonen ikke er i gang, da om natten og i helgen. Noe som igjen gjør arbeidet dyrt. En reduksjon i vannforbruk er også ønskelig. Evt videreforedling, smakstilsetning Porsjonering/ oppdeling Pakking av hel fisk Palletering Potensial Forbedre maskiner og utstyr for enklere demontering Hygienisk design Automatiserte vaskeprosesser både av linjer og maskiner (Clean In Place) Automatiserte vaskeprosesser ved hjelp av roboter, noe som krever areal. Klarere inndeling i ulike hygienesoner Ettertrimming Hodekapping Transport Skinning/brunkjøtt Filetering Fjerning av pinnebein Trimming/ renskjæring
19 HYGIENE B&T T E K N O L O G I N A L Y S E En renholder har flere hundre punkter som skal huskes hver dag, kan noen av disse punktene overlates til roboter? Hva med å integrere vaskeprosessen i maskinen? MASKINERI
20 B&T T E K N O L O G I N A L Y S E HYGIENE Transportbånd og annen struktur må også enkelt kunne rengjøres. Her er det tenkt vaskehuller, men det er fortsatt ikke enkle områder å komme til. MASKINERI
21 B&T T E K N O L O G I N A L Y S E POSISJONERING Deksel som lett kan demonteres uten verktøy forenkler jobben mye. Klemmer og hengsler bør benyttes i større grad. MASKINERI
22 Videre prosessering Primærprosessering B&T T E K N O L O G I N A L Y S E POSISJONERING Sekundærprosessering Biprodukt Palletering Transport Levende fisk i sjø/båt Transport Bedøving /avliving/bløgging/ utblødning Posisjonering Posisjonering og orientering av fisken skjer på flere punkter i produksjonslinja. Dette varierer i stor grad fra slakteri til slakteri. Mye utstyr for orientering og posisjonering finnes på markedet, men dette blir gjerne ikke brukt på grunn av plassmangel og størrelsesvariasjon på fisken. Pakketrinn 2 Sløying og rensing Eksempler Innmating i avliver, sløyemaskin og hodekapper. Oppretting i emballasje Emballering av filet, konsumentemballasje og biprodukt. Pakketrinn 1 Sortering, vekt og kvalitet Kostnader På grunn av at dette er en utfordring som går igjennom hele prosessen vil besparelsene være betydelige. Evt videreforedling, smakstilsetning Pakking av hel fisk Potensial Automatisering av innmating i ulike maskiner Automatisering av ulike emballeringsprosesser Porsjonering/ oppdeling Palletering Ettertrimming Hodekapping Transport Skinning/brunkjøtt Filetering Fjerning av pinnebein Trimming/ renskjæring
23 B&T T E K N O L O G I N A L Y S E POSISJONERING Her finnes en egen innmater, men på grunn av liten plass i lokalet benytter slakteriet 2 personer til innmating. POSISJONERING INN I AVLIVER
24 B&T T E K N O L O G I N A L Y S E POSISJONERING Hos de fleste slakterier benyttes manuell mating inn i fileteringsmaskinene, stor variasjon i fiskestørrelsen gjør at denne operasjonen er utfordrende å automatisere. POSISJONERING INN I SLØYEMASKIN
25 B&T T E K N O L O G I N A L Y S E POSISJONERING I dag slippes hel fisk i emballasjen, stadig større fisk fører til at denne må posisjoneres i emballasjen i etterkant. EMBALLERING AV HEL FISK
26 B&T T E K N O L O G I N A L Y S E POSISJONERING Filet og restråstoff emballeres i dag for hånd. Dette er store volum, og enhetene er relativt identiske. EMBALLERING AV BIPRODUKT
27 Videre prosessering Primærprosessering B&T T E K N O L O G I N A L Y S E SORTERING OG KVALITETSKONTROLL Sekundærprosessering Biprodukt Palletering Transport Levende fisk i sjø/båt Transport Bedøving /avliving/bløgging/ utblødning Sortering og kvalitetskontroll Gjennom hele prosesseringslinja må man i dag ha personell for sortering og kvalitetskontroll. Primærprosessering Etter sløying må fisken etterrenses og kontrolleres. Pakketrinn 2 Sløying og rensing Pakketrinn 1 Evt videreforedling, smakstilsetning Sortering, vekt og kvalitet Pakking av hel fisk Om fisken sendes hel, skal den etter etterrensing sorteres etter kvalitet, man ser da etter utvendige og innvendige skader, sår og melaninflekker. Sekundærprosessering Etter filetering må i dag filetene ettertrimmes og kontrolleres. Om det skal fjernes bein, er det i dag ingen prosesser som er gode nok og etterbearbeiding og kontroll er nødvendig. En kontroll og ettertrimming er i dag også nødvendig etter skinning, og porsjonering. Porsjonering/ oppdeling Palletering Kostnader Sorteringsoperasjoner gjennomføres gjennomhele prosessen. Ved å innføre automatisert sortering tidlig i prosessen vil man kunne optimalisere produksjonen senere på linja. Ettertrimming Skinning/brunkjøtt Filetering Hodekapping Transport Potensial En automatisert sorteringsprosess vil kunne både være raskere og mer pålitelig enn en tilsvarende manuell prosess. Fjerning av pinnebein Trimming/ renskjæring Det utvikles prosesser for andre fiskearter, og det vil være mulig å hente inspirasjon herfra.
28 B&T T E K N O L O G I N A L Y S E SORTERING OG KVALITETSKONTROLL Til tross for at det finnes ulike integrerte rensesystemer i sløyemaskinene må det fortsatt gjennomføres manuell etterrensing. ETTERRENS OG KONTROLL
29 B&T T E K N O L O G I N A L Y S E SORTERING OG KVALITETSKONTROLL Manuell sortering av fisk foregår også på hel fisk, hvor individene både kontrolleres utvendig og innvendig. SORTERING
30 Videre prosessering Primærprosessering B&T T E K N O L O G I N A L Y S E PRODUKSJONSSTYRINGSSYSTEM Sekundærprosessering Biprodukt Palletering Transport Levende fisk i sjø/båt Transport Bedøving /avliving/bløgging/ utblødning Produksjonsstyringssystem En prosesseringslinje med mange ulike fabrikanter, maskiner, av ulik årgang, og transportbånd av ulik lengde krever mye av dem som styrer produksjonen. Pakketrinn 2 Sløying og rensing Et system som knytter de ulike prosesseringsenhetene sammen kan føre til en bedre produksjonsflyt og mindre produksjonsstans på grunn av overbelastning av enkelte maskiner. Pakketrinn 1 Sortering, vekt og kvalitet Kostnader Målet må være å redusere vedlikeholdskostnader og antall operatører for maskinkontroll. I tillegg til å effektivisere den totale kapasiteten til produksjonslinja. Evt videreforedling, smakstilsetning Pakking av hel fisk Potensial En produsent er allerede på markedet med et produkt som kan Porsjonering/ oppdeling Palletering Ettertrimming Hodekapping Transport Skinning/brunkjøtt Filetering Fjerning av pinnebein Trimming/ renskjæring
Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?
FHL`S årsmøte i Ålesund 20.mars 2013 Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? v/ Karl A. Almås SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Verdiskaping basert på produk6ve hav i 2050 Teknologi for et bedre samfunn
DetaljerAutomatisering av foredlingsprosesser
FishTech 14.-15.januar 2015 Automatisering av foredlingsprosesser Hanne Digre og John Reidar Mathiassen, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Innhold Kort om utfordringer for norsk sjømatproduksjon Teknologiutvikling
DetaljerHvilken kvalitetsheving på fisken kan oppnås med ny teknologi?
Ålesund 12.01.16 Hvilken kvalitetsheving på fisken kan oppnås med ny teknologi? Hanne Digre m/kollegaer SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Fangstbehandling og kvalitet Fangstbehandling er avgjørende for fiskens
DetaljerFersk/ fryst torskefisk prioriteringer 2017
Fersk/ fryst torskefisk prioriteringer 2017 Utvikle og implementere fullautomatiserte linjer for produksjon av hvitfiskfilét. Utvikle tekniske systemer for mottak og innveiing av fisk som gir økt effektivitet
DetaljerAutomatisk Kvalitetssortering
Automatisk Kvalitetssortering Ekrem Misimi, PhD, SINTEF Fiskeri og havbruk Forskere som har bidratt med arbeidet: Elling Ruud Øye,, John Reidar Mathiassen, Aleksander Eilertsen, Morten Bondø, Bendik Toldnes,
DetaljerLevende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting.
Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting. Både og -- mer sannsynlig enn enten eller Kjell Midling, Nofima Marin 18. Juni 2009 Levende i brønnbåt en saga blott?-
DetaljerAutomatisert slaktelinje for hvitfisk ombord - automatisk sortering på art og størrelse
FishTech 16. januar 2014 Automatisert slaktelinje for hvitfisk ombord - automatisk sortering på art og størrelse Hanne Digre, John Reidar Mathiassen, Ekrem Misimi 1 Fremtidens prosessering av hvitfisk
DetaljerKvalitetsdifferensiering laks Prosjektaktiviteter
Kvalitetsdifferensiering laks Prosjektaktiviteter Karsten Heia, Jens Petter Wold og Nils Kristian Afseth 26-06-09 Workshop, Gardermoen 1 Oppsummering av Workshop 5.6.2009 Prioritert liste av kvalitetsdifferensierende
DetaljerKonsumprodukter fra biråstoff ved slakting og videreforedling av laks og ørret
RUBIN-rapport 208 Konsumprodukter fra biråstoff ved slakting og videreforedling av laks og ørret Gjennomført av Stiftelsen RUBIN 01.07.2011 Innhold Innledning s 2 Metode s 3 Resultater s 4 Verdiskaping
DetaljerTeknologi som konkurransefortrinn for sjømatindustrien i Norge
Marin Samhandlingsarena Møre og Romsdal, 3. desember 2014 Teknologi som konkurransefortrinn for sjømatindustrien i Norge Hanne Digre mfl., SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Fokus i rapporten Å gi en analyse
DetaljerRåstoffkvaliteten - en utfordring for automatisering
Råstoffkvaliteten - en utfordring for automatisering Sjúrður Joensen, Leif Akse og Karsten Heia 03.12.2014 Råstoffkvalitet og automatisering, Ålesund 2014 1 Status for råstoffkvaliteten. Ikke alt som landes
DetaljerMulighet for forbedring av kvalitet på snurrevadfisk
Vesterålen skreifestival, 13 februar 2014 Mulighet for forbedring av kvalitet på snurrevadfisk Hanne Digre m/kollegaer, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Agenda Bakgrunn: Utfordringer Faktorer som påvirker kvaliteten
DetaljerUtnyttelse av kjøtt fra ryggbein av laks farse og skrapekjøtt
Utnyttelse av kjøtt fra ryggbein av laks farse og skrapekjøtt RUBIN-konferansen 2007 Stein Ove Østvik 1 Bakgrunn NSL tok initiativ til prosjekt - Finansiering fra FHF og Rubin Farse og skrapekjøtt ikke
DetaljerTraining module on. Grant Contract 517846-LLP-1-2011-1-DK-LEONARDO-LMP
Training module on 2Fish project: Inclusion of secondary service professions within fishery to the normal VET system Grant Contract 517846-LLP-1-2011-1-DK-LEONARDO-LMP Kurs tittel: Opplæring i kvalitetsstyring
DetaljerTilgang og anvendelse av marint restråstoff
FHF Fagdag Marint Restråstoff 28.11.2013 Tilgang og anvendelse av marint restråstoff Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Ragnar Nystøyl, Kontali Analyse AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Innhold
DetaljerØkt kontroll med Listeria i laksenæringen
Økt kontroll med Listeria i laksenæringen Forslag til innhold i bransjeveileder Even Heir, Nofima even.heir@nofima.no 25.09.2014 1 Listeria monocytogenes En av de største mikrobiologiske utfordringene
Detaljer1. Automatisk singulering og ensretting av rund fisk og filet
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) lyser ut inntil 12 mill. kr gjennom en strategisk satsing for utvikling av fullautomatisert råstoffbehandling og filetproduksjon i hvitfisknæringen. Fiskeri-
DetaljerHåndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd
Bergen, 27.-28.8.2013: FHF samling økt overlevelse i sjøfasen Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd Forskningsleder Leif Magne Sunde, Kristian Henriksen, Hanne
DetaljerPerspektiver på fremtidens ombordproduksjon. Karsten Heia, Kjell Midling, Sjurdur Joensen, Stein Olsen og Torbjørn Tobiassen
Perspektiver på fremtidens ombordproduksjon Karsten Heia, Kjell Midling, Sjurdur Joensen, Stein Olsen og Torbjørn Tobiassen Innledning Store utfordringer knyttet til å ivareta den gode kvaliteten på råstoffet
DetaljerHygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet (pre-rigor filetert laks) - forprosjekt. Solveig Langsrud Nofima
Hygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet (pre-rigor filetert laks) - forprosjekt Solveig Langsrud Nofima Hygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet Hva vet vi i dag? Litteraturgjennomgang
DetaljerOppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture
Oppsummering fra temastasjoner SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Temastasjon 1 Avlusing 5000 tonn på 5 dager? - Ja! Avgrense merder med duk eller bruke brønnbåt. Kjemiske midler eller kanskje også mekanisk
DetaljerRingvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal
Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort
DetaljerProsjekt rapport RAPPORT FOR PROSJEKTNR. 900720 TIL: SKÅNSOM SLØYEMASKIN FOR FLÅTEN FHF FRA. SeaSide AS Postboks 66 / Hauane 2 N-6200 Stranda
Prosjekt rapport TIL: FHF RAPPORT FOR PROSJEKTNR. 900720 SKÅNSOM SLØYEMASKIN FOR FLÅTEN FRA SeaSide AS Postboks 66 / Hauane 2 N-6200 Stranda 10.01.2013 1 1. Sammendrag fra testperioden på Stø Utviklingen
DetaljerIntek Engineering. av INTEK. v/erling Hovde
Intek Engineering Møt fremtiden Presentasjon med ny teknologi og et tilgjengelig kompetansemiljø av INTEK v/erling Hovde Visjon INTEK skal være et ledende kunnskapssenter innen industriell automasjon og
DetaljerFremtidens ombordproduksjon. Ari Th. Josefsson FishTech 2014 Ålesund
Fremtidens ombordproduksjon Ari Th. Josefsson FishTech 2014 Ålesund Hva Havfisk har hovedfokus på HMS Kvalitet Bærekraft Kapasitet Renhold Bifangst Kompetanse HMS Ergonomi Folk jobber lenger. Bedre lønn
DetaljerKartlegging av mengder og årsaker til matsvinn i sjømatnæringen
FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd, Myre 13.februar 2019 Kartlegging av mengder og årsaker til matsvinn i sjømatnæringen Ana Carvajal SINTEF Ocean ana.k.carvajal@sintef.no Bakgrunn for prosjektet
DetaljerRapport nr. 4402/103 EFFEKTIV SLØYING OG RASJONELL HÅNDTERING AV BIPRODUKTENE I FISKEINDUSTRIEN
Rapport nr. 4402/103 EFFEKTIV SLØYING OG RASJONELL HÅNDTERING AV BIPRODUKTENE I FISKEINDUSTRIEN RAPPORT-TITTEL Fiskeindustrien Effektiv sløying og rasjonell håndtering av biprodukter i fiskeindustrien
DetaljerGodkjent av: Nils M. Williksen Gyldig fra: Versjon: 5.19 Side: 1 av 1
Kapittel: 4.1 Slakteri, laks Dokument: 4.01.2 Flytskjema, slakting laks Godkjent av: Nils M. Williksen Gyldig fra: 01.11.2008 Versjon: 5.19 Side: 1 av 1 Utarbeidet av: Ståle Ramstad Siste endring: 04.03.2019
DetaljerMarin samhandlingsarena 3. Mai Automatisering: case ensretting av fisk
Marin samhandlingsarena 3. Mai 2016. Automatisering: case ensretting av fisk AGENDA Kort OM FIRST PROCESS FP BATCH ALIGNER Caset: Bakgrunn FHF, IN OG FP HEL FABRIKK LINJE - BEMANNING Måten vi har jobbet
DetaljerHvem vil ha råtne epler i kurven?
Hvem vil ha råtne epler i kurven? Bruk av visionteknologi i matanvendelser Jens T. Thielemann, SINTEF IKT jtt@sintef.no Agenda Kort om SINTEF IKT/Optiske målesystemer Visionteknologi Hvor har teknologien
DetaljerSamling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013.
Samling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013. Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon av helseeffekter
DetaljerNy generasjon fôrflåte
DEFINERE FOKUS Om Ocea Ocea er en ledende leverandør av løsninger og produkter til havbruksnæringen. Vi utvikler og leverer et bredt spekter av utstyr og programvare for alle områder av havbruksnæringen.
DetaljerErfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009
Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009 Trude Olafsen Prosjektleder Innhold Klynger i oppdrettsnæringen Kort om akvarena Erfaringer så langt Veien videre Teknologi AkvARENA et initiativ
DetaljerFHF Automatisert produksjon av hvitfiskfilet. Strategiske valg for Norway Seafoods AS. FHF program 22 oktober 2015 1
FHF Automatisert produksjon av hvitfiskfilet. Strategiske valg for Norway Seafoods AS FHF program 22 oktober 2015 1 Innhold Ny teknologi - overblikk og status Forsøl - ny fabrikk i Hammerfest Pilot av
DetaljerOm FHF Prioriteringer fiske og fangst Prioriteringer hvitfisk fersk frossen Fangstbasert akvakultur eksempler
FoU-samling, onsdag 17.des Om FHF Prioriteringer fiske og fangst Prioriteringer hvitfisk fersk frossen Fangstbasert akvakultur eksempler Eirik Sigstadstø, Fagsjef Lov og forskrift Formålet med loven er
DetaljerKonsept liten båt. SINTEF Fiskeri og havbruk AS
Automatisk bløgging av hvitfisk om bord på snurrevadfartøy Konsept liten båt SINTEF Fiskeri og havbruk AS ProsessTeknologi Bendik Toldnes Fotos: SINTEF Fiskeri og havbruk 1 FHF-møte 14.6.2011 Fangstbehandling
DetaljerEr det mulig å kvitte seg med bakterier som begrenser holdbarhet på fersk laksefilet?
Er det mulig å kvitte seg med bakterier som begrenser holdbarhet på fersk laksefilet? Solveig Langsrud Prosjekt 900938: Produksjonshygiene og holdbarhet av pre-rigor laksefilet Koordinator FHF: Kristian
DetaljerHvitfisk restråstoff: Fra hav til marin ingrediens
Hvitfisk restråstoff: Fra hav til marin ingrediens FHF Fagdag Marint restråstoff Radisson BLU Airport Hotel, Gardermoen 28.11.2013 Jørn Pedersen, INAQ AS Målet med prosjektet Å gi en analyse av kostnader
DetaljerEt paradigmeskifte i produksjon av laks: fra transport av levende fisk til transport av død fisk. Onsdag 9. desember 2009
Et paradigmeskifte i produksjon av laks: fra transport av levende fisk til transport av død fisk Onsdag 9. desember 2009 Bakkgrunn Stephen Harris Manager Onsite Harvest MHRS Australsk - Kanskje du høyre
DetaljerVEDLEGG 3.2-3.5-3.6-4.8 UTDYPING AV PUNKTER I SØKNADSSKJEMAET
VEDLEGG 3.2-3.5-3.6-4.8 UTDYPING AV PUNKTER I SØKNADSSKJEMAET Punktenei dettenotatetvisertil korresponderendepunkteri søknadsskjemaet. 3.2 Produksjonsbeskrivelse LerøyAuroraAS sin sjømatfabrikkpåskjervøydriftesihht
DetaljerFISH AND SHIPS ET NYTT KONSEPT INNEN HAVBRUK TEKMAR INNOVASJON I HAVBRUK TRONDHEIM 5. DESEMBER 2017
FISH AND SHIPS ET NYTT KONSEPT INNEN HAVBRUK TEKMAR 2017 - INNOVASJON I HAVBRUK TRONDHEIM 5. DESEMBER 2017 CARL-ERIK ARNESEN, ADM. DIREKTØR I HAV LINE GRUPPEN AS HAV LINE METODEN Et nytt konsept innen
DetaljerKVALITET I OPPDRETTSLAKS
KVALITET I OPPDRETTSLAKS - status & utfordringer Turid Mørkøre Felles mål Bidra til bærekraftig og kostnadseffektiv produksjon av kvalitetsmat I 2007 har vi opplevd en oppvåkning både i handel og blant
DetaljerSERO - Brukervennlighet i fokus
SERO - Brukervennlighet i fokus Det er fint at Sero er norsk fordi det muliggjør tett kontakt uten for mange mellomledd. Tett oppfølging og mulighet til å diskutere problemer med produsenten er viktig
DetaljerUtvikling av en industritest for evaluering av fasthet og spaltning i laksefilet
Utvikling av en industritest for evaluering av fasthet og spaltning i laksefilet Noen eksempler på bruk Ulf Erikson (Sintef Fiskeri og havbruk) Gudmund Bye og Kurt Oppedal (Marine Harvest) SINTEF Fiskeri
DetaljerRengjøring av service- og arbeidsbåter. Sikre hygienen og reduser vedlikeholdet med effektive systemer.
Rengjøring av service- og arbeidsbåter Sikre hygienen og reduser vedlikeholdet med effektive systemer. RIKTIG PLAN En god plan effektiviserer og kvalitetssikrer renholdet Et godt renhold er viktig for
DetaljerRenhold, hygiene og kvalitet
Som forbrukere blir vi i vår del av verden mer og mer bevisste på hva vi spiser og drikker og hva maten inneholder. Samtidig er det viktig for oss å vite at maten vi spiser er trygg. Trygg mat vil si at
DetaljerKONGSBERG SEATEX. TEKMAR, 8. desember 2009. WORLD CLASS through people, technology and dedication
KONGSBERG SEATEX TEKMAR, 8. desember 2009 WORLD CLASS through people, technology and dedication HITS Havbruk og Intelligente Transportsystemer Prosjekteier: Kongsberg Seatex AS tony.haugen@kongsberg.com
DetaljerMetalldetektering av kjøttprodukter
Metalldetektering av kjøttprodukter Safeline metalldetektor tåler kraftig rengjøring. Tilfredstiller IP 66+ Innen bearbeiding av kjøttprodukter er faren til stede for at sluttproduktet kan være metallforurenset.
DetaljerSTORE REDUKSJONER I KLIMAUTSLIPP VED BRUK AV EVENES FLYPLASS TIL EKSPORT AV LAKS
STORE REDUKSJONER I KLIMAUTSLIPP VED BRUK AV EVENES FLYPLASS TIL EKSPORT AV LAKS Jørn Eldby adm. dir. SINTEF Nord AS Ny Industri i Nord Økt industriell verdiskapning i nord: "Hvilke industrielle prosesser
DetaljerAnvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt
Rapport nr. Å 0608 Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt Brynjolfur Eyjolfsson, Kari Lisbeth Fjørtoft, Ann Helen Hellevik Ålesund, august 2006 MØREFORSKING Ålesund
DetaljerAnbefaling av rutiner for god praksis ved om bord håndtering av industrireker
Anbefaling av rutiner for god praksis ved om bord håndtering av industrireker En effektiv og skånsom prosess fra fangst til innfrysning er viktig for å øke kvalitet og pilleutbytte for industrireker. Dette
DetaljerER DU INTERESSERT I EN ØKONOMISK OG RASK PAKKELØSNING?
PAKKEMASKINER ER DU INTERESSERT I EN ØKONOMISK OG RASK PAKKELØSNING? AVM-500 + KT-1000 AVC Empack Sealing Solutions er en bedrift med årelang erfaring og en klar ambisjon: vi skal være best i markedet.
DetaljerNorsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016. Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible?
Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016 Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? 1. Kort historikk, hvem er
DetaljerKonkurransestrategier for spesialprodukter i norsk
Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk landbruksnæring Ingrid H. E. Roaldsen Arktisk Landbruk 2009 Tromsø 16. april 2009 Prosjektet Arktisk lam konkurransefortrinn i det nasjonale og internasjonale
DetaljerGETINGE 9100-serien VASKEDEKONTAMINATOR FOR VOGNER OG UTSTYR
GETINGE 9100-serien VASKEDEKONTAMINATOR FOR VOGNER OG UTSTYR 2 GETINGE 9100-serien SPAR TID, STRØM OG VANN Getinges 9100-serie har flere unike, nye funksjoner som kan redusere prosesstidene og forbruket
DetaljerDiversifisering i fartøyporteføljen: HeliXiR et miljøvennlig fiskehospital
Diversifisering i fartøyporteføljen: HeliXiR et miljøvennlig fiskehospital Kjetil Magerøy, Prosjektleder 12/4/2014 1 Fish at Your Fingertips.. SalMar Frøya Lerøy Marine Harvest Hitra Trondheim Pure Averøy
DetaljerUtfordringer på markedssiden
Konsumprodukter av krabbebiråstoff. Utfordringer på markedssiden Fridrik Sigurdsson Senior bedriftsrådgiver 4. Februar 2010 Sintef MRB as Innhold Litt om Sintef MRB AS Prosjekt finansiert av RUBIN/FHF,
DetaljerFoU-prosjekter i Sjømatnæringa Dagsaktuelle eksempler
FoU-prosjekter i Sjømatnæringa Dagsaktuelle eksempler Fiskeri og havbruksnæringas forskningsfond Rita Naustvik Maråk, fagsjef Forum - Marine Næringer 2017 Bærekraftig utvikling i hele verdikjeden 1 Viktig
DetaljerIcefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011
Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011 Om Icefresh AS Etablert mars 2006 Johan Fredrik Dahle, Svein Ruud Fase 1: Teknologisk konsept
DetaljerKvalitetsdifferensiering laks Prosjektaktiviteter
Kvalitetsdifferensiering laks Prosjektaktiviteter 2009-2011 Karsten Heia, Nofima Marin Jens Petter Wold, Nofima Mat 22.10.2009 Filetforum laks Gardermoen, 20 oktober 2009 1 Agenda Bakgrunn Prioriterte
DetaljerFiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 13,0 mill. kr til teknologiprosjekter for implementering av FoU i havbruksnæringen.
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 13,0 mill. kr til teknologiprosjekter for implementering av FoU i havbruksnæringen. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, (FHF) lyser
DetaljerProduksjon av superfersk pre rigor røykelaks nytt råstoff, ny teknologi og nye utfordringer
Produksjon av superfersk pre rigor røykelaks nytt råstoff, ny teknologi og nye utfordringer Sveinung Birkeland 1), Leif Akse 2), Jørgen Lerfall 3) 1) Nofima Mat 2) Nofima Marin 3) Høgskolen i Sør-Trøndelag
DetaljerHva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!)
Hva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!) Ragnar Nortvedt Anvendt & Industriell Biologi Universitetet i Bergen www.aib.uib.no Er dette tilstrekkelig? Primærkvalitet * Råvarens biologiske kvalitet - den
DetaljerTørrfisk konferansen 27. Mai En kort status på teknologiske muligheter
Tørrfisk konferansen 27. Mai 2016 En kort status på teknologiske muligheter www.baader.com page 1 Etablert i 1919 av Rudolf Baader Hovedsete i Lübeck i Tyskland Representert med datterselskaper eller agenter
DetaljerBallepresser. Lang levetid. Enkel i bruk. Pålitelig. Enkammerpresser. Flerkammerpresser. AutoLoadBaler. BaleTainer
Ballepresser Enkammerpresser Flerkammerpresser AutoLoadBaler BaleTainer Lang levetid. Enkel i bruk. Pålitelig. Emballasjekartong Folie PET Komprimering er lønnsomt - selg avfallet ditt direkte videre til
DetaljerNy transportforskrift
Ny transportforskrift Hva vil den kreve/bety for settefisktransport? TEKSET - 2014 Torsdag 6. november 2014 Brønnbåten spiller en viktig rolle Operativ fiskeoppdrett er i hovedsak biologi og LOGISTIKK..75%
DetaljerMarkedsbasert produktdifferensiering En utfordring for norsk lakseindustri
Markedsbasert produktdifferensiering En utfordring for norsk lakseindustri Oddrun Johnsen Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) og Norske sjømatbedrifters landsforening (NSL) har hatt ansvaret
Detaljer1. Pelagisk konsumindustri, inntil 3,0 mill. kr til: «Utvikling av ny teknologi for fjerning av pin-bone (tykkfiskbein) i makrellfilet».
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 8,0 mill. kr til teknologiprosjekter for implementering av FoU i norske pelagiske konsumanlegg. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond,
DetaljerHovedkonklusjoner fra TEMA stasjoner
1 3.12.08: Stasjonsmestrene presenterer: Hovedkonklusjoner fra TEMA stasjoner TEMASTASJON 1: Sikkerhet på merdanlegg hva kan forbedres? (Trude Olafsen) TEMASTASJON 2: Sikkerhet på fôrplattform hva kan
DetaljerAUTOMATISK PRODUKSJON 29. AUGUST 2013 BAMA PAKKING AV POTETER UNDERPUNKTER
AUTOMATISK PRODUKSJON 29. AUGUST 2013 UNDERPUNKTER Bama og pakkerier Fra manuell pakking til automatisert pakking og palletering med roboter Ordrestyrt produksjonsplanlegging, produksjonsrapportering og
DetaljerFHF HAVBRUKSSAMLING Bergen/Flesland
FHF HAVBRUKSSAMLING Bergen/Flesland 11.-12.10.2016 Om FHF Statlig forvaltningsorgan under NFD Finansieres gjennom avgift på 3 promille av eksportverdien fisk og fiskevarer Næringens eget FoU- verktøy
DetaljerDen norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.
Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt
DetaljerEvaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk
Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars 2016 Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk Åpne og lukkede ventemerder ved Kråkøy slakteri Systemet
DetaljerHavneprosjekt Ytre Namdal
Havneprosjekt Ytre Namdal Felles formannskap Kystgruppen 11.06.2014 Senior Logistikk-Rådgiver Jon L. Gjemble TransLog Gjemble 1 Innhold 1. Bakgrunn for igangsetting av prosjektet 2. Varestrømsanalyse for
DetaljerNy, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren
Ny, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren Lasse Rindahl SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Sjømatsektoren har hatt en svært god utvikling Endring i forvaltning Lønnsomt havbruk Fokus på
DetaljerSalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre
SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling
DetaljerLerøy Seafood Norsk verdiskaping. Sørøya 8. mars Ivar Wulff Direktør Forretningsutvikling
Lerøy Seafood Norsk verdiskaping Sørøya 8. mars 2017 Ivar Wulff Direktør Forretningsutvikling Lerøy Seafood Ole Mikkel Lerøen 1899 Pionér Fullsortiment sjømatleverandør Serverer over 5 millioner sjømatmåltider
DetaljerNye teknologi-løsninger for et redusert svinn
Forskningsleder Leif Magne Sunde, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn Frisk Fisk 2013 Bergen 6.2.2013 1 Min bakgrunn Hovedfag i Generell akvakultur, Universitetet
DetaljerEKSAMEN TTK4175 INSTRUMENTERINGSSYSTEMER. Torsdag 13. Mai 2004 Tid: kl Sensurfrist 3. Juni Totalt 4 timer
Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon Institutt for teknisk kybernetikk Faglig kontakt under eksamen Navn: Tor Onshus Tlf.: (735) 94388 EKSAMEN I TTK4175 INSTRUMENTERINGSSYSTEMER Torsdag 13.
DetaljerDiskusjon forskningsbehov kvalitet laksefilet
Diskusjon forskningsbehov kvalitet laksefilet Til diskusjon 1. Andre prosjekter som kan ha relevans for videreføring Søknad TKVDN, renholdsmidler og effekt, FFN og FHF Listeria i lakseindustrien 2. Hovedresultater
DetaljerFisk og fiskeprodukter Norsk fersk torsk Krav til kvalitet
Norsk Standard prns 9408 10. september 2008 ICS Språk: Norsk Fisk og fiskeprodukter Norsk fersk torsk Krav til kvalitet Fish and fish products Norwegian Fresh Cod Requirements on quality Standard Norge.
Detaljerisonor.no Komplett forretningssystem for næringsmiddelindustrien Alt du trenger i én løsning
isonor.no Komplett forretningssystem for næringsmiddelindustrien Alt du trenger i én løsning 1 IsoMat er som skreddersydd for oss. Den hjelpen og innsikten vi får i vår bransje, er viktig for å tilfredsstille
Detaljerinnovative velger Noca
De innovative velger Noca Noca industrialiserer og produserer elektronikk som skal høyt opp og langt ned. Noe skal inn i satellitter i verdensrommet og noe skal inn i utstyr på dypt vann. Produkter fra
DetaljerHold av levendefisk om bord fram til slakting. FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019
Hold av levendefisk om bord fram til slakting FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019 1 God overlevelse under korttids levendelagring om bord Prosjekt med fokus
DetaljerMarint restråstoff Satsingsområde i FHF
Marint restråstoff Satsingsområde i FHF Stein Ove Østvik Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Maring Fagdag, Gardermoen 29. nov. 2012 Behov, muligheter og arbeidsmåte Prosjektområder for næringen
DetaljerNutaaq -torsk GRØNLANDSKE SPESIALITETER. og mer smakfull! ... ferskere, hvitere
Nutaaq -torsk... ferskere, hvitere og mer smakfull! GRØNLANDSKE SPESIALITETER Torskefilet med skinn, PBI Str.: 225 450 g Varenr.: 130 822 020 - IQF 5 kg nettovekt uten glasering Torskefilet med skinn,
DetaljerTeknologi akvarena: Hva kan andre industrier bidra med inn mot oppdrettsnæringen av kunnskap og nye løsninger?
Teknologi akvarena: Hva kan andre industrier bidra med inn mot oppdrettsnæringen av kunnskap og nye løsninger? 13.mars 2008 Dagens samling Innblikk i andre industrier og kompetansemiljø i Trøndelag som
DetaljerTekmar 4 desember 13
Tekmar 4 desember 13 Agenda Litt om selskapet FOU prosjekter Veien videre for ROV AUV Utfordringer for næringen fremover Groe Utfordringer Muligheter Feelds of expertiece Cleaning: ROV, R.O.N.C, Disc
DetaljerLevendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015
Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015 Doktorgradsstudent: september 2015 Hva er levendelagret torsk? Vill torsk fanges og holdes levende ombord til den blir levert og overført Først
DetaljerEt hav. av ressurser. Sotra Fiskeindustri - siden 1980
Et hav av ressurser Sotra Fiskeindustri er lokalisert på Glesvær i Sund Kommune, ca 45 km vest for Bergen. I spektakulære omgivelser med Nordsjøen som nærmeste nabo, viderefører vi lange tradisjoner i
DetaljerBedøvelse, slakting og transport av levende fisk hvordan innvirker det på muligheten til filetproduksjon pre-rigor?
Bedøvelse, slakting og transport av levende fisk hvordan innvirker det på muligheten til filetproduksjon pre-rigor? Kjell Midling, Nofima Marin 22.10.2009 test 1 Viktigste konklusjon fra sist God velferd
DetaljerSAP EWM @ Komplett.no
SAP EWM @ Komplett.no Erfaringer fra første og vellykkede - SAP EWM implementering i Norge. SBN Oktober - 2011 Agenda Introduksjon og bakgrunn Kort om Komplett EWMs støtte til lagerprosessene Mer detaljer
Detaljer«Landbasert produksjon til slaktestørrelse hos Langsand Laks»
«Landbasert produksjon til slaktestørrelse hos Langsand Laks» - Fremtiden er nå - Si Ja til sunnere hav Jon-Birger Løvik, CEO Langsand Laks AS Sunndalsøra 25.10.2016 Kortfattet sammendrag Atlantic Sapphire
DetaljerOPPLÆRINGSBOK Opplæring i industriell matproduksjon Tilhører:...
OPPLÆRINGSBOK Opplæring i industriell matproduksjon Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post:
DetaljerAUgust 195s; R~nr. 49/58. A.h. 38. Hurti's f'ileteringsmaskin. Rapport f'ra besøk FISKERIDIREKTORATETS KJEMISK-TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT
FISKERIDIREKTORATETS KJEMISK-TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT Hurti's f'ileteringsmaskin. Rapport f'ra besøk 22.8.1958. _ ved Einar Sola. AUgust 195s; R~nr. 49/58. A.h. 38. BERGEN Hurti's fileteringsmaskin.
DetaljerVisma.net. Redefining business solutions
Visma.net Redefining business solutions Hvorfor Visma.net Styr hele virksomheten fra én løsning Visma.net er en nettbasert forretningsløsning med ytelse på høyde med de beste lokalt installerte løsningene.
DetaljerSANDVIKSBERGET. Næringsbygg og næringsarealer til salgs
SANDVIKSBERGET Næringsbygg og næringsarealer til salgs Sandviksberget Det gamle lakseslakteriet, lokale for sodd-produksjon og hvitfiskmottaket, som Osen kommune eier, ønskes solgt til potensielle næringsaktør.
DetaljerHvordan utnytte hvitfisken fra havfiskeflåten i markedet?
Hvordan utnytte hvitfisken fra havfiskeflåten i markedet? Morten Hyldborg Jensen COO Hvitfisk Ombordfrystkonferansen Ålesund, 10. desember 2019 OMBORDFRYSTKONFERANSEN 2019 Insula ble etablert i 2015 og
DetaljerRapport nr. 4305/145 Oppsummering av erfaringer ved bruk av Baader sløyemaskin 444 om bord i havflåten Håndtering av biproduktene
Rapport nr. 4305/145 Oppsummering av erfaringer ved bruk av Baader sløyemaskin 444 om bord i havflåten Håndtering av biproduktene RAPPORTTITTEL Havflåten OPPSUMMERING AV ERFARINGER VED BRUK AV BAADER SLØYEMASKIN
DetaljerNorsk fisk jorden rundt for å bli filet? En miljøvurdering av to scenarier for filetering av norsk fisk. Et case under Marinepack
Norsk fisk jorden rundt for å bli filet? En miljøvurdering av to scenarier for filetering av norsk fisk. Et case under Marinepack Mie Vold Cecilia Askham Nyland Knut Magne Furuheim Ole Jørgen Hanssen Stiftelsen
Detaljer