BIOLOGISK EFFEKT AV VANNKRAFT I FJORDSYSTEMER. Ove Nicolaisen. Biologisk Forskningsgruppe Høgskolen i Bodø

Transkript

1 BIOLOGISK EFFEKT AV VANNKRAFT I FJORDSYSTEMER Ove Nicolaisen Biologisk Forskningsgruppe Høgskolen i Bodø Biologisk Forskningsgruppe, Høgskolen i Bodø, Mørkvedbukta, 8049 BODØ Kontakt: Robert Eliassen Tlf E-post: Robert.Eliassen@hibo.no Biologisk Forskningsgruppe, FBA 1

2 INNHOLD Litt om ferskvann i marint miljø Potensielle effekter av vannkraftproduksjon på algeplankton dyreplankton fisk Fiskeriundersøkelser i Holandsfjord / Nordfjord Beskrivelse av studieområdet Bakgrunn og mål Gjennomføring og resultat HBO-rapport 2/ 2008, Oppdragsgiver: Statkraft Energi AS Forfattere: Ove Nicolaisen, Ketil Olsen ISBN ISSN Biologisk Forskningsgruppe, FBA 2

3 FERSKVANN I MARINT MILJØ Nedblandes gradvis, stadig breiere og dypere brakkvannslag Økt avrenning økt vertikal stabilitet vannmasser Corioliseffekt horisontale gradienter saltholdighet Avrenning vinter isforhold Biologisk Forskningsgruppe, FBA 3

4 VANNKRAFTPRODUKSJON OG ALGEPLANKTON MULIGE EFFEKTER 1. Lys Absorpsjon Refleksjon 2. Vertikal sirkulasjon Næringstilgang Eufotisk /afotisk 3. Temperatur Tilført ferskvann Innstråling 4. Saltholdighet 6. Estuarin sirkulasjon Transport ut Dypvann inn Dyp Lys Temperatur Næring Salinitet Biologisk Forskningsgruppe, FBA 4

5 VANNKRAFTPRODUKSJON OG DYREPLANKTON MULIGE EFFEKTER INDIREKTE Føde (alger) DIREKTE Temperatur Saltholdighet Lysforhold Romlig fordeling o Vertikal sirkulasjon o Estuarin sirkulasjon Dyp Føde (alger) Lys Temperatur Salinitet?? Biologisk Forskningsgruppe, FBA 5

6 VANNKRAFTPRODUKSJON OG DYREPLANKTON EFFEKT AVHENGIG AV HVORDAN ENDRING PÅVIRKER HVILKE STADIER Eks: Raudåte Vekst stadium/ størrelse: Nauplie 1-6 Copepoditt 1-5 Gyting ca. Våroppblomstring (C6) Sensommer/ høst ned (C5)? Overvintring i dyp (C5)? Biologisk Forskningsgruppe, FBA 6

7 VANNKRAFTPRODUKSJON OG FISK Torsk, nordnorsk fjord: PLANKTONISK LARVESTADIUM Vertikal døgnmigrasjon, økende dyp Føde: Passende zooplankton >0.2mm Temperatur? Visuelt miljø? KLEKKING (April-mai) EGG Mars-april. Frittflytende. Dyp avh. av tetthet egg/ vann BUNNSLÅING 0-gruppe (Sept-nov., (1-10 m dyp) Føde (bunndyr)? Skjul (vegetasjon)? Temperatur? Salinitet? Turbiditet? Biologisk Forskningsgruppe, FBA 7

8 CASE: NORDFJORDEN/ HOLANDSFJORDEN Om Svartis-utbyggingen: Bjærangsfjordfjorden Glomfjord Nordfjorden Bjærangsfjord Holandsfjorden Holandsfjord Nordfjord Svartisen Kraftverk (Kilvik) Biologisk Forskningsgruppe, FBA 8

9 CASE: NORDFJORDEN / HOLANDSFJORDEN Storglomfjordutbyggingen Driftsstart 1993 Produksjonsvann til Nordfjorden Storglomvassdammen (1998) Effekt: 350 MW, Årsprod GWt 5.6 mill m 3 vann pr driftsdøgn Bilder: Statkraft (Kilde: Wikipedia) Storglomvassdammen. 120 m høy fyllingsdam, samlet lengde 900 m. Foto: Statkraft Biologisk Forskningsgruppe, FBA 9

10 BAKGRUNN Kritikk fra grunneiere og grendelag om negative følger av Svartisen Kraftverk: Bunnsediment ut i Nordfjord / Holandsfjord sommerstid Fortrenger fugl, tilgriser strender og fiskeutstyr Påvirker fiske i fjorden og fugleliv negativt Her er fiskefritt. (Lokal grunneier) Fjorden dør langsomt (Holandsfjord Grendelag) Biologisk Forskningsgruppe, FBA 10

11 STATUS Hydrologi: Økt ferskvannstilførsel og endret årssyklus Lavere salinitet øvre 3-4 m ved drift (>20-30 ppt.) Rask utstrømming overflatelag (1-2 døgn) Mye partikler/ lavt siktedyp i start. Gradvis bedre /1 tonn org./uorg. suspensjon pr. driftsdøgn Partikler hovedsakelig Nordfjorden, 2-3 øvre meter. Økt islegging vinter. Flora: Endret hardbunnsflora i fjære/ sagtangbelte. Redusert artsrikdom indre Nordfjorden. Fisk:???? Biologisk Forskningsgruppe, FBA 11

12 MÅL UNDERSØKE OM KRAFTPRODUKSJON HAR INNVIRKET/ INNVIRKER PÅ FISKEBESTAND: Sammenlikne bestander i fjordsystemet med nærliggende referansefjord: Trålfangst, garn, strandnot Sammenlikne trålfangst med serier fra lignende fjorder Evaluere effekt av driftsstopp (2006) med drift (2007) på habitatbruk på 0- og 1-gruppe torsk/ sei i strandsonen. Biologisk Forskningsgruppe, FBA 12

13 Oversikt lokaliteter Biologisk Forskningsgruppe, FBA 13

14 Antall torsk fanget pr trålt km Trål: Fjordsystem vs. referansefjord Reketrål uten rist. Tråling rekefelter Okt Nov 40 Sept Fjord Måned Rep Bjærang aug 2 (t/r) Bjærang sept 2 Bjærang okt Sept Okt Nov Sept Okt Nov Nord aug 2 Nord sept 2 Nord okt 2 Bjærangsfjord Holandsfjord Nordfjord Fjord Antall torsk pr. km trålt Holand aug 2 Holand sept 2 Holand okt 2 Biologisk Forskningsgruppe, FBA 14

15 Prosent OMJ-98 Trål: Fjordsystem vs. referansefjord Bjærangsfj ord Holandsfjord Nordfjord I all hovedsak kysttorsk 75% 84% 61% 66% 50% 25% 14% 2% 27% 10% 1% 22% 10% 1% 0% Kyst Usikker skrei Usikker kyst Skrei Kyst Usikker skrei Usikker kyst Skrei Kyst Usikker skrei Usikker kyst Skrei Noe større lengde ved alder i Bjærangsfjord Bjærangsfj ord Holandsfjord Nordfjord 30% Jevnlig rekruttering13 siste år 20% Prosen (%) 10% 0% Alder (år) Alder (år) Alder (år) Biologisk Forskningsgruppe, FBA 15

16 Trål: Fjordsystem vs. historiske trålserier Sammenlikning trålfangst 2006 med liknende fjorder Utvalg av fjorder basert på likhet i Terskeldyp Fjorddyp Fjordlengde Forutsatt: Lik fangbarhet mht trålt distanse, tråltype, hastighet etc. Bjærangsfjord ( ), Holandsfjord ( ) og Nordfjord ( ) Biologisk Forskningsgruppe, FBA 16

17 Strandnot År Fjord Lokalitet Mnd 2006 Bjærang 1 Sept 2006 Bjærang 1 Okt 2006 Bjærang 2 Sept 2006 Bjærang 2 Okt 2006 Nord 3 Sept 2006 Nord 3 Okt 2006 Nord 4 Sept 2006 Nord 4 Okt 2006 Holand 5 Sept 2006 Holand 5 Okt 2006 Holand 6 Sept 2006 Holand 6 Okt 2007 Bjærang 1 Sept 2007 Bjærang 1 Okt 2007 Bjærang 2 Sept 2007 Bjærang 2 Okt 2007 Nord 3 Sept 2007 Nord 3 Okt 2007 Nord 4 Sept 2007 Nord 4 Okt 2007 Holand 5 Sept 2007 Holand 5 Okt 2007 Holand 6 Sept 2007 Holand 6 Okt Not: 56 m, m dyp, 9 mm masker Fangst årsyngel (0-gruppe) torsk / sei Sammenlikne 1)Mellom fjorder 2)Drift/ikke drift Biologisk Forskningsgruppe, FBA 17

18 Antall torskyngel fanget Antall seiyngel fanget Strandnot: Sammenlikning fjorder 2006 n= ,00 100,00 n=2 200 n=2 80, n=2 60,00 n= ,00 20,00 n=2 n=2 n=1 n=2 50 n=2 n=1 n=2 0,00 Bjærangsfjord Holandsfjord Fjord Nordfjord Årsyngel torsk september (fylte søyler) og oktober (skravert) Bjærangsfjord Holandsfjord Nordfjord Årsyngel sei september (fylte søyler) og oktober (skravert) Ikke signifikant variasjon mellom fjorder for torsk eller sei (K-W,p>0.2) Variasjon innen/mellom lokaliteter høy: n? representative lokaliteter? metodikk? Alle 3 fjorder har bestand av (0-gruppe) torsk og sei. Varierende mengde yngel av begge arter på ALLE lokaliteter! Biologisk Forskningsgruppe, FBA 18

19 Strandnot: Sammenlikning driftsstopp vs. drift (2006 vs. 2007) Antall torsk Antall sei Estimert gjennomsnitt, log (antall fisk +1) Estimert gjennomsnitt, log (antall fisk +1) OMJ-98 TORSK Nedgang fangst alle fjorder Ingen interaksjon! Bjærangsfjord Holandsfjord Nordfjord 1,50 1,25 1,00 Fjord Nordfjord Bjærangsfjord Holandsfjord 40 0, , År SEI Nedgang fangst alle fjorder Ingen interaksjon! År 2007 Bjærangsfjord Holandsfjord Nordfjord 1,00 0,80 0,60 0,40 Log(Fangst+1)= År+Fjord+ År x Fjord Fjord Nordfjord Bjærangsfjord Holandsfjord 10 0,20 5 0, År 2006 År 2007 Biologisk Forskningsgruppe, FBA 19

20 Garn: Oppsummering År Fjord Lokalitet Mnd 2006 Bjærang 1 Sept 2006 Bjærang 1 Okt 2006 Bjærang Hver lokalitet: 2 stasjoner Hver stasjon: 2 serier (39/35/26/22) Minste maskevidder nærmest land. Over natt på fløende sjø (ca t) Bjærang 2 Okt 2006 Nord 3 Sept 2006 Nord 3 Okt 2006 Nord 2006 Nord 4 Okt 2006 Holand 5 Sept 2006 Holand 5 Okt 2006 Holand 2006 Holand 6 Okt 2007 Bjærang 1 Sept 2007 Bjærang 1 Okt 2007 Bjærang 2 Sept 2007 Bjærang 2 Okt 2007 Nord 3 Sept 2007 Nord 3 Okt 2007 Nord 4 Sept 2007 Nord 4 Okt 2007 Holand 5 Sept Resultat: Ikke signifikant forskjell i mengde ung fisk (0-5) mellom fjorder. Juvenil torsk i alle fjorder! Økt fangst sei ved drift, både i Holandsfjord og Bjærangsfjord(ref), svakt ned i Nordfjord. Signifikant effekt av drift(år) (år x fjord) Moderat økt fangst torsk ved drift i Holandsfjord, svakt ned i Nordfjord og Bjærangsfjord. Effekt av drift(år) ikke signifikant Holand 5 Okt 2007 Holand 6 Sept 2007 Holand 6 Okt Biologisk Forskningsgruppe, FBA 20

21 KONKLUSJONER Nordfjord/ Holandsfjorden ikke påvist mindre fiskerike enn referansefjord eller andre sammenliknbare fjorder. Rekruttering av yngel og ungfisk torsk/ sei i alle fjorder aldersklasser fra 0-gruppe til 13+ representert. I sum kan en ikke ut fra not- og garnfiske konkludere med at drift negativt har påvirket mengde yngel / ungfisk. Metodikk: Potensial for forbedring mht. estimering yngelmengde i strandsone (replikasjon/ metode) Ideelt: Tidsserie fra før utbygging og fram supplert med kontroll med evnt. regional bestandsutvikling! NB: At bestand er god utelukker IKKE at fiske kan ha blitt verre! Biologisk Forskningsgruppe, FBA 21