Begrenset Fortrolig. Aktiviteten vil inngå som en del av saksbehandlingen av den fremtidige søknaden om samsvarsuttalelse (SUT).

Transkript

1 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Tidligfase oppfølging av JackTel prosjektet. En oppjekkbar hotellinnretning for bruk på Ekofisk feltet Aktivitetsnummer Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Hovedgruppe T-Flyttbare Deltakere i revisjonslaget Kjell-Gunnar Dørum, Svein Harald Glette, Reidar Sune, Trond Sigurd Eskedal Oppgaveleder Trond S Eskedal Dato 1 Innledning Petroleumstilsynet (Ptil) gjennomførte i perioden , etter avtale med O S M Offshore AS (OSM) som fremtidig SUT søker, veiledning og tidligfaseoppfølging innen fagområdene teknisk sikkerhet, kran- og løfteoperasjoner, arbeidsmiljø og vedlikeholdsstyring knyttet til prosjektering og bygging av den oppjekkbare innretningen Service Jack 1. Service Jack 1 bygges ved verftet Drydock World i Batam Indonesia. Service Jack 1 skal våren 2010 til Norge hvor nye dekkskraner, en kontormodul og en større boligmodul (ALQ), skal løftes om bord på innretningen. Den sammenstilte innretningen skal etter foreliggende planer tas i bruk som en oppjekkbar hotellinnretning (Jacktel) på Ekofisk feltet høsten Prosjektet benevnes som JackTel-prosjektet. Omfanget av Ptils aktivitet rettet seg i hovedsak mot styringsmessige og tekniske forhold relatert til Jacktel-innretningen samt prosjektering og arrangement av dekkskraner og ny boligmodul (ALQ). Aktivitetene ble gjennomført i form av intervjuer og dokumentgjennomgang ved prosjektkontoret til Master Marine på Lysaker i Oslo, samt ved Drydock World/Master Marines prosjektkontor i Singapore og ved verftet Drydock World i Batam Indonesia. Et senere avklaringsmøte ble holdt i Petroleumstilsynets lokaler den knyttet til enkelte layoutmessige forhold. Aktiviteten vil inngå som en del av saksbehandlingen av den fremtidige søknaden om samsvarsuttalelse (SUT). 2 Bakgrunn Denne oppfølgingsaktiviteten anses av Ptil som et ledd i en fremtidig behandling av søknad om SUT. OSM vil etter foreliggende planer søke Ptil om SUT for innretningen våren 2010, i forbindelse med planlagt operasjon for ConocoPhillips (COPSAS) på norsk kontinentalsokkel. SUT vil inngå som en del av dokumentasjonsgrunnlaget i COPSAS sin

2 2 fremtidige søknad om samtykke til bruk av innretningen som hotellinnretning på Ekofisk feltet. 3 Mål Målsettingen med oppgaven har i første omgang vært å bidra til å øke regelverksforståelsen i prosjektet gjennom å yte veiledning og orientere om noen av de utfordringene som Ptil har erfart ved saksbehandling av tidligere søknader om SUT for andre nybyggingsprosjekter. Vi har sett nytteverdien av å yte slik veiledning særlig mot nye aktører som bygger nye innretninger ved verft som har liten eller ingen erfaring med norsk regelverk. Utover veiledningsdelen har denne aktiviteten hatt som målsetning å vurdere etablerte styringssystemer som Master Marine og OSM har benyttet for å sikre at tekniske forhold på innretningen, innen utvalgte fagområder, blir ivaretatt i henhold til gjeldende krav i regelverket. Aktiviteten har omfattet forhold knyttet til både prosjektering, fabrikasjon og ferdigstillelse av innretningen. 4 Resultat Gjennomgang av Master Marines og Drydocks Worlds styringssystemer avdekket at svært mange prosjekt dokumenter kun var utgitt med dokumentstatus AO (issued for review eller IDC). Ferdigstillelsesgraden på styrende dokumenter samsvarte i liten grad med prosjektets ferdigstillelsesgrad (fremdrift). Aktiviteten avdekket at planlagte revisjoner ikke var blitt gjennomført i henhold til prosjektets planer. Av i alt 14 planlagte aktiviteter var minst 6 aktiviteter ikke gjennomført. Det ble videre avdekket uklarheter vedrørende status og bruken av ulike prosedyrer i prosjektet. For styring av arbeidsmiljøaktiviteter ble det avdekket mangel på utarbeidelse av et arbeidsmiljøprogram som anbefalt i veiledning til regelverket. I hovedsak har prosjektet igangsatt arbeidsmiljøanalyser i henhold til regelverkets anbefalinger, men flere av analysene krevde videre oppfølging, da en rekke forhold ikke var avklart på analysetidspunktet. Det kunne ikke vises til gjennomført organisasjons- og bemanningsstudie for å spesifisere bemanningsnivå og aktivitetsomfang i ulike områder på innretningen. Slik informasjon er nødvendig for å gjennomføre andre arbeidsmiljøstudier, eksempelvis støyprediksjon av 12 timers støyeksponering for enkeltgrupper av personell og kjemiske risikovurderings-studie for ulike personellgrupper. For materialhåndtering var det utarbeidet Material Handling Report som vil utgjøre et godt grunnlag for å oppnå god materialhåndtering ombord på JackTel og dokumentet møter i stor grad intensjonene i regelverket. Dette gjelder spesielt tilrettelegging av lastedekk og lagringsdekk for bruk med offshorekranen. Imidlertid ble det under tilsynet avdekket at det var bygd inn endel hindringer og at det var lav takhøyde i enkelte transportveier. Det ble i tillegg avdekket forbedringspunkter som hovedsakelig gjaldt utforming av lasteområder, løfting gjennom luker og utforming av luker. Imidlertid var dette forhold som ennå var i designfasen, ble vurdert og følgelig ikke var ferdigstilt.

3 3 Innen vedlikeholdsstyring ble det registrert at endelig beslutning vedrørende valg av fremtidig vedlikeholdsstyringssystem ikke var tatt. Dette vil kunne få som konsekvens at vedlikeholdsstyringssystemet ikke vil være ferdig utviklet og operativt ved oppstart på norsk kontinentalsokkel. For sikkerhetssystemene generelt pågikk utarbeidelse av strategi for brann- og eksplosjonsbeskyttelse samt filosofidokumenter for de enkelte systemene, delvis samtidig med at detaljprosjekteringen av systemene. Det fremgikk av reviderte dokumenter at regelverkskravene i hovedsak ivaretas, men at det innen enkelte områder var mindre avvik eller forbedringspunkter i forhold til kravene i regelverket. I denne forbindelse ble det registrert at selv om selskapet generelt legger til grunn anvendelse av rammeforskriften 3 og maritimt regelverk var Norsok S-001 i noen tilfeller benyttet uten at det kunne dokumenteres at kravene i Sjøfartsdirektoratets brannforskrift var ivaretatt. Vi registrerte ellers at rekrutteringen av driftspersonell som skal arbeide på innretningen er kommet sent i gang. Ved tidspunkt for vår aktivitet var kun 3 personer av totalt 66 personer rekruttert. Dette kan medføre utfordringer med hensyn til å sikre personellet den nødvendige familiarisering og opplæring, og sikre at nødvendig driftserfaring tas hensyn til i bygge- og ferdigstillelsesfasen. Det ble etterlyst klarere retningslinjer for å ivareta arbeidstakermedvirkning i prosjektet. 5 Observasjoner Ptils observasjoner deles generelt i to kategorier: Knyttes til de observasjonene hvor vi mener å påvise brudd på regelverket. Knyttes til observasjoner hvor vi ser mangler, men ikke har nok opplysninger til å kunne påvise brudd på regelverket. Det gjøres oppmerksom på at denne rapporten ikke gir et balansert helhetsinntrykk av innretningens tilstand og prosjektets arbeid. I vår rapport er hensikten kun å tilbakemelde om forhold som krever prosjektets videre oppmerksomhet. 5.1 Styringssystemer Oppfølging Planlagte oppfølgingsaktiviteter (tilsynsplan) følges ikke. I Master Marines egen tilsynsplan for 2009(HSEQ Audit Plan) var det planlagt 14 aktiviteter mot verftet. Minst 6 av disse var ikke utført som planlagt, grunnet manglende aksept fra verftets ledelse. Forholdet var skriftlig tatt opp mellom partene uten at en løsning forelå. Styringsforskriften 21 om oppfølging Styringsforskriften 3 om styring av helse, miljø og sikkerhet

4 4 Styringsforskriften 9 om planlegging Styringsforskriften 20 om avviksbehandling Avviksprosedyrer Manglende kjennskap til prosjektets avviksprosedyre og ulik bruk av prosedyrer Under tilsynet ble det registrert at Master Marine Service Jack Project Non- Conformance and Corrective Action Procedure ikke var kjent eller ble brukt på de ulike kontorene. Vi fikk opplyst at prosedyren kun ble brukt på byggeplassen i Batam, mens den ellers ikke var kjent eller brukt på kontorene i Oslo eller i Singapore. Sett i lys av prosjektets kompleksitet og måte å bli styrt på ved hjelp av aktiv bruk av change orders, er det av vesentlig betydning at denne type prosedyrer er kjent og brukes i hele prosjektet. Drydock World bruker ikke egen prosedyre med hensyn til Vendors Documents Styringsforskriften 3 om styring av helse, miljø og sikkerhet Styringsforskriften 5 om interne krav 5.2 Arbeidsmiljø Mangelfull dokumentstruktur og sen utarbeidelse av styrende prosjektdokumenter Utarbeidelse av styrende HMS- og arbeidsmiljødokumenter i prosjektet har forekommet svært sent i prosjektgjennomføringen. Det manglet en overordnet struktur mht etablering av HMS dokumenter i prosjektet. Det kunne ikke fremvises en overordnet plan og struktur for utarbeidelse og utgivelse av ulike prosjektspesifikke HMS- og arbeidsmiljødokumenter for å sikre nødvendig designbasis, innfasing og nødvendig input til ulike HMS studier og aktiviteter i prosjektet. Det forelå en generell overordnet aktivitetsplan for prosjektet, med tidfestede aktiviteter. Denne planen var ikke innarbeidet som et styrende prosjektdokument. Prosjektets Safety & Working Environment Design Philosophy dokumentet (P101- MM-ZZ-SA-xxx-xxxx ) datert forelå ikke som et formelt godkjent dokument og var utarbeidet svært sent i prosjektet. Dokumentet var utgitt i draft utgave, revisjon A0, til tross for at prosjektet nå befinner seg i konstruksjonsfasen. Dokumentets innhold bar lite preg av å være et filosofidokument, men mer preg av å være krav og design basis. Det forelå ikke noe formelt arbeidsmiljøprogram i prosjektet, som anbefalt i veiledningen til regelverket, jf NORSOK S-002 pkt Det kunne ikke fremvises noen arbeidsbeskrivelse (scope of work) for de enkelte arbeidsmiljøaktivitetene som skulle gjennomføres av Scandpower (innleide

5 5 konsulenttjenester), med opplysninger om nødvendige input data og beskrivelse av form på sluttleveranser for å sikre nødvendig grunnlag for videre studier, analyser og beslutninger. Prosjektets HSE-plan (P001-MM-SA-5001) datert for konstruksjons-, integrasjons- og ferdigstillelsesfasen av Service Jack 1 forlå kun i draft utgave. Dette dokumentet bar mer preg av å være et overordnet filosofidokument enn et plandokument for å beskrive ulike HMS aktiviteter for de gjenværende prosjektfasene. Dokumentet inneholdt blant annet beskrivelse av flere aktiviteter som alt var blitt gjennomført i prosjekteringsfasen, uten at det fremkom hvilken relevans disse aktivitetene hadde relatert til de videre faser. Generelt var en rekke prosjektdokumenter kun utgitt i draft utgave med dokumentstatus A0 (Issued for review eller IDC), jf dokument liste over mottatte dokumenter. Dette samsvarer dårlig med prosjektets ferdigstillelsesgrad og fremdrift. Rammeforskriften 18 om dokumentasjon Uklart kravgrunnlag til MMI forhold Det var uklart hvilke spesifikke krav som var stilt til informasjonspresentasjon, herunder spesifikke krav til presentasjon av alarminformasjon i kontrollrom for å sikre gode menneskemaskin-forhold, slik at risikoen for menneskelige feilhandlinger minimaliseres. Det kunne ikke fremvises dokumenterte krav til ovennevnte forhold. Verifiserbare MMI krav kreves etablert for å kunne foreta en sluttverifisering og validering av valgt kontrollromsløsning, jf eks CRIOP metodikk. Styringsforskriften 5 om interne krav Innretningsforskriften 20 om menneske-maskin-grensesnitt og informasjonspresentasjon Organisasjon og bemanningsstudie Det var ikke blitt gjennomført en organisasjons- og bemanningsstudie for å fremskaffe informasjon om personellets lokalisering i områder på innretningen, samlet oppholdstid, varighet og frekvenser av aktiviteter i ulike områder av innretningen. Dette er nødvendig som basis for valg av designløsninger og gjennomføring av ulike HMS- og arbeidsmiljøstudier. I henhold til NORSOK S-002 kap skal en organisasjons- og bemanningsstudie utføres tidlig i prosjektet som input til valg av design og for utførelse av ulike arbeidsmiljøstudier og HMS analyser. Dette er nødvendig grunnlag og databasis for gjennomføring av kvantitative risikoanalyser, støyeksponeringsprediksjoner, atkomst- og materialhåndteringsanalyser, ergonomiske analyser og kjemisk helserisikovurderinger. Det forelå ikke dokumenterte planer i prosjektet for utarbeidelse av en organisasjons- og bemanningsstudie som beskrevet i NORSOK S-002.

6 6 Vi registrerte at det på tidspunkt for vår aktivitet ennå pågikk samtaler mellom COPSAS og OSM med tanke på å avklare endelig bemanning og organisering av driften av Jacktellet. Uklarheter med hensyn til dette er svært uheldig på dette stadium av prosjektet da resultatene vil kunne innvirke på ulike HMS- og arbeidsmiljøstudier, som nevnt over. Styringsforskriften 12 om informasjon Styringsforskriften 17 om analyse av arbeidsmiljøet Manglende støyprediksjonsstudier Eksponeringsstøyprediksjoner har ikke blitt gjennomført som basis for design. Det kunne ikke vises til gjennomførte prediksjoner av av 12 timers støyeksponering for utsatte personellgrupper slik regelverket anbefaler, jf NORSOK S-002, annex H. Dette er studier som er vesentlig å gjennomføre tidligst mulig for å sikre et akseptabelt designgrunnlag. Støyprediksjonsstudier burde vært gjennomført før prosjektet gikk over i konstruksjonsfasen. Det fremkom ikke av prosjektets aktivitetsplan at støyeksponerings prediksjoner skulle gjennomføres. Det fremkom under samtaler at prediksjon av støyeksponering for ulike arbeidstakergrupper ikke var gjennomførte som følge av mangel på innhenting av realistiske støydata fra utstyrsleverandører og som følge av mangel på realistiske oppholdstider for ulike personellgrupper i ulike områder på innretningen, jf manglende organisasjons- og bemanningsstudie. Prosjektet løper nå en større risiko for å måtte gjøre kostbare endringer på et sent stadium i prosjektet som følge av mangel på denne type data. Innretningsforskriften 22 om støy og akustikk Mangelfulle rutiner for arbeidstakermedvirkning. Det manglet dokumenterte retningslinjer og systemer for å sikre reell arbeidstakermedvirkning i prosjektet. Det kunne ikke vises til styrende dokumenter i prosjektet som klart beskrev hvem som var gitt fullmakt til å representere de fremtidige arbeidstakerne på Jacktellet for å sikre de fremtidige arbeidstakerne innflytelse på egen arbeidssituasjon innen de ulike hovedaktivitetsområdene på innretningen. Det forelå ikke formelle retningslinjer for informasjonsflyt mellom prosjektet og valgte arbeidstakerrepresentanter, slik at representantene for de fremtidige arbeidstakerne sikres kjennskap til sentrale aktiviteter hvor det kan være aktuelt å bidra med erfaring og kunnskap til prosjektet. Det kunne ikke vises til skriftlig dokumentasjon som tilkjennegav hvilke konkrete aktiviteter arbeidstakernes representanter ønsket å ta del i.

7 7 Rammeforskriften 6 om tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning Størrelse og plassering av røykerom For innkvarteringsdelen av innretningen beregnet for maksimalt 477 personer er det kun ett røykerom med størrelse på 13,9 m2. Dette røykerommet er svært lite tatt innretningens bemanningsnivå i betraktning. Plasseringen av dette røykearealet med dør direkte ut til det tilgrensede kaffebar- området med egen sofakrok for ikke-røykere, er uheldig da røyk enkelt kan trenge inn i røykfri rekreasjonssone. Gjennomgang av layout tegninger Mangel på tilstrekkelig røykeareal kan føre til at røyking skjer på steder der dette kan medføre sjenanse og brannfare. Lov om vern mot tobakkskader Bysse layout a) Byssa var ikke utstyrt med et eget bakeri som anbefalt i veiledningen til regelverket. b) Oppvaskområdet (scullery) er ikke plassert med direkte atkomst fra byssa, dette medfører at noe kjøkken utstyr (glass, mv) som ikke kan vaskes i skrubben må transporteres gjennom et serveringsområde til oppvaskrommet. Dette kan medføre potensielle hygieniske utfordringer. Verifikasjon av layout tegninger Innretningsforskriften 59 om boligkvarter, jf krav om tilrettelegging for forsvarlig hygienisk standard og innredningskrav i NORSOK C-001 pkt og pkt Logistikk Hindringer i transportveier Enkelte transportveier i overbygg og skrog var utformet med terskler og hindringer med tanke på effektiv materialhåndtering. Enkelte transportveier var ikke utformet for å tilrettelegge for sikker og effektiv materialhåndtering. Eksempelvis var enkelte transportveier utformet med terskler. Jf NORSOK C-002 pkt 7.11: Alle dørterskler skal dimensjoneres så lave som mulige, uten å forringe deres funksjon mht brannklasse, støydemping og evne

8 8 til å stoppe vanninntrengning. Maksimal høyde mellom topp av dørterskel og gulvnivå skal ikke være mer enn 25 millimeter. For dører brukt til regelmessig transport av traller eller gaffeltruck skal terskler arrangeres slik at en skaper minimal obstruksjon. Dette kan for eksempel oppnås med bruk av integrerte ramper for å kompensere for terskelhøyden. hindringer som stål profiler sveist inn i dekket for å hindre at utslipp fra maskiner og annet utstyr flyter ut på omkringliggende dekksområder (oppsamlingstrau). Dette vil vanskeliggjøre transport med traller. lavere enn anbefalt takhøyde grunnet nedstikkende hovedstruktur, ventilasjonskanaler og kabelgater. Innretningsforskriften 12 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier, jf NORSOK C-002 pkt 7.11 om terskler Transportvei med trapper Atkomstvei til stasjon med redningsflåte var ikke tilrettelagt for materialtransport. Med bakgrunn i 3D modellen ble det identifisert at minst ett av områdene med redningsflåter ikke var tilrettelagt for enkel håndtering ut og inn i området for flåtestasjonen. I forbindelse med periodisk sertifisering blir flåtene regelmessig byttet ut og transportveien inn og ut av området må gjøres via en trapp. Det var ikke tilrettelagt med egnede hjelpemidler få å få flåtene opp og ned denne trappen. Innretningsforskriften 12 Innretningsforskriften 12 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier Lasteområder ikke utformet og utstyrt for sikker materialhåndtering Lasteområder var ikke utformet, tilrettelagt og utstyrt for sikker materialhåndtering. Det ble ved gjennomgang av 3D modellen avdekket at flere av lasteområdene ikke var utstyrt med beskyttelsesstruktur (bumpere) og ledestruktur for lasthåndtering. I tillegg var områder hvor løfteoperasjoner foregår utstyrt med alminnelig håndrekkverk. Disse er svært utsatt for skader under løfteoperasjoner og kan potensielt falle ned til underliggende dekk. Det ble også observert eksponerte kabelgater og lysarmaturer som vil være utsatt for skade under løfteoperasjoner. Eksempler på dette er ved hovedlastedekket og dekket for lagring av helikopterdrivstoff. Innretningsforskriften 12 om Materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier, jf. Norsok C-002, kap. 6.

9 9 Innretningsforskriften 9 om anlegg systemer og utstyr Dekksluker og sjakter Detaljutforming av dekksluker og sjakter var ikke tilstrekkelig avklart. Det ble gjennom samtaler ombord ikke avklart hvordan dekksluker og sjakter var planlagt utformet og om kranene skulle brukes til å åpne dekkslukene. Bruk av kran ikke er et egnet utstyr for å åpne hengslede luker da disse lett kan bli revet løs fra sine fester. I tillegg skal sjakter tilrettelegges for løfting og utformes uten hindringer som kan forårsake at lasten huker seg fast eller forårsaker at lasten tipper og faller ned i sjakten. Innretningsforskriften 12 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier Offshore kran System for nødkjøring og nødlåring av offshorekran var ikke tilstrekkelig avklart. Det ble under tilsynet etterspurt hva slags system som var valgt for nød-operasjon, dvs. nødkjøring og nød-låring av offshorekranen i tilfelle nedstenging av innretningens hovedstrømforsyning. Prosjektet kunne ikke redegjøre for dette. Vi er heller ikke kjent med at det er satt krav til hvor raskt et slikt system kan aktiveres for operasjon. Dette er spesielt viktig med hensyn til nødoperering ved løfting av personell. Rammeforskriften 3 om anvendelse av maritimt regelverk, jf. Sdir. regler for flyttbare innretninger, jf forskrift om dekkskraner Løfting med offshorekran gjennom luker Lagerområder hvor det var tiltenkt bruk av offshorekran gjennom luker, var ikke utformet og tilrettelagt for sikker materialhåndtering. Bruk av offshorekran gjennom luker er å betrakte som blindløft. Hvis løfteoperasjoner unntaksvis skal gjennomføres ned gjennom luker, må forholdene tilrettelegges for sikker operasjon. Eksempelvis innebærer det at sjakter utformes slik at last ikke kan treffe hindre som utstikkende spant, kabelgater eller lignende. Dette for at last ikke skal hekte eller kile

10 10 seg fast under nedheising eller heising slik at last tipper eller slites løs fra krankroken. I tillegg må personell kunne være plassert i en sikker posisjon under lasteoperasjonen. Innretningsforskriften 19 om ergonomisk utforming, jf NORSOK S-002, rev 4, vedlegg C, kap. C Vedlikehold Vedlikeholdsstyringssystem Endelig beslutning vedrørende valg av vedlikeholdsstyringssystem var ikke foretatt OSM har ikke besluttet hvilket vedlikeholdsstyringssystem man skal benytte om bord på innretningen. På bakgrunn av dette var arbeidet med å klassifisere, utarbeide vedlikeholdsprogrammer, foreta kritikalitetsanalyser mv ikke kommet nevneverdig i gang. Dette kan medføre at man ikke har et operativt vedlikeholdsstyringssystem ved oppstart av aktivitet på norsk kontinentalsokkel. Aktivitetsforskriften, om vedlikehold Merking av utstyr Manglende merking av utstyr Montert utstyr om bord og på lager var ikke merket (tag) Identifikasjon av utstyr ble foretatt med hjelp av serienummer fra utstyrsleverandørene Innretningsforskriften 9 om anlegg, systemer og utstyr (merking) Aktivitetsforskriftens om vedlikehold Mottakskontroll og preservering Forskjellige bruk og detaljeringsgrad av preserveringsprosedyrer Vi fikk opplyst at verftet bruker egen preserveringsprosedyre og ikke Master Marines preserveringsprosedyre. Den brukte prosedyren var ikke like omfattende og detaljert Ved mottak av utstyr ble det ikke foretatt kontroll av antall eller om utstyr hadde feil eller mangler. Dette var heller ikke i henhold til selskapenes prosedyrer

11 11 En del utstyr montert om bord var meget dårlig preservert. Under tilsynet ble det foretatt sliping og sveising i umiddelbar nærhet at ubeskyttet utstyr. Eksempler: o Rør manglet endelokk o Ventiler manglet beskyttelseslokk o Elektriske koblingsskap var dårlig tildekket o GRE/FRP rør var ubeskyttet bla mot fallende laster/gjenstander o Utstyr manglet silicagel eller dette var utgått på dato Dette punktet var også påpekt og beskrevet i NCR rapporter fra Master Marine til verftet uten at det hadde medført nevneverdige forbedringer. Aktivitetsforskriften 42 om vedlikehold Aktivitetsforskriften 44 om vedlikeholdsprogram Styringsforskriften 5 om interne krav Dokumenter/ sertifikater Mangelfull og manglende dokumentasjon og sertifikater Ved stikkprøvekontroll på lager var det uoverensstemmelser på dokumenter fra Kongsberg som pakkeleverandør. PO nummeret var ikke det samme i dokumentene som på selve leveransen En leveranse av PSVer var signert ut som Final, mens det kun kunne fremvises 2 av 8 sertifikater fra leverandøren Styringsforskriften 27 om oppfølging Innretningsforskriften 9 om anlegg, systemer og utstyr 5.5 Sikkerhetssystemer Dokumentasjon for systemene Innen enkelte områder var det mangelfulle beskrivelser av hvordan regelverkskravene ivaretas. Det var uklart hvordan selskapet strukturerer dokumentasjonen for å sikre best mulig brukervennlig dokumentasjonsgrunnlag ved operasjon av innretningen. For sikkerhetssystemene er det utarbeidet Fire and Explosion Strategy, Safety Design Philosophy, System Description Firewater og andre dokumenter son angir krav og filosofier for systemene. Disse dokumentene er imidlertid ikke benyttet av engineeringkontoret i Singapore eller byggeverkstedet i Batam som grunnlag for arbeidet som gjøres der. Flere av dokumentene, referert ovenfor, var ved revisjonstidspunktet fremdeles under utarbeidelse. Dokumentene har noe overlappende informasjon og mangler enkelte

12 12 referanser for å illustrere hvordan kravene fremkommer og hvordan dokumentstrukturen er bygget opp. For å sikre at det som konstrueres og bygges i Batam er i henhold til forskriftskravene benytter selskapet et system med endringsordrer i forhold til opprinnelig Service Jack arbeidsomfang. Endrings instruksjon (CI-003) for endringer på brannvannsystemet for å møte Sdirs krav ble verifisert. Denne inneholder en kombinasjon av designarbeid og byggearbeid. Det var uklart hvordan selskapet følger opp hvordan denne CI implementeres og dokumenteres. Kravene til nødbelysning på innretningen fremgår ikke av de verifiserte dokumentene. Flere systemleverandører benyttes i prosjektet og riktig informasjonsflyt til riktig tid mellom de forskjellige leverandørene og byggeverkstedene er vurdert som viktig for å oppnå et godt sluttresultat. Det er imidlertid ikke etablert et interface-dokument som definerer hva som skal oversendes av dokumentasjon mellom de forskjellige aktørene og til hvilket tidspunkt denne informasjonen skal foreligge. Rammeforskriften 18 om dokumentasjon Styringsforskriften 2 om barrierer Aktivitetsforskriften 22 om prosedyrer ESD system Det fremgår ikke av mottatt dokumentasjon at ESD-systemet fullt ut er i henhold til kravene i regelverket Kravene til systemet fremgår av ESD and F&G Detection Design Basis. Det er definert funksjoner i systemet som normalt implementeres i F&G eller andre steder. Eksempelvis gjelder dette brannpumpestart og start av nødgenerator. Ifølge beskrivelsen av systemet vil det bli installert en ESD operatørstasjon i CCR med en reservestasjon i ECR som består av et kombinert ESD/F&G matrisepanel med de nødvendige ESD trykkbrytere. Det fremgår ikke av beskrivelsen om det også vil bli installert et slikt matrisepanel i CCR, Tennkildekontroll er beskrevet som en del av ESD-systemet (ref. avsnitt 2.4, punkt 3) hvor logikken for systemet implementeres. Samtidig viser funksjonsbeskrivelsen for F&G (ref. avsnitt 3.6, punkt 10) også krav til tennkildekontroll. Kravene til uavhengighet mellom sikkerhetssystemene er ikke synliggjort i dokumentasjonen. Nedstengningsnivåene beskrives som APS, High and Low. Rammeforskriften 3 om anvendelse av maritimt regelverk i petroleumsvirksomheten, jf Sjøfartsdirektoratets forskrift om brann og eksplosjon på flyttbare innretninger 26 om nødavstengning Brann- og gassdeteksjonssystem Ifølge designgrunnlaget og informasjon som ble mottatt er ikke alle forhold ivaretatt i henhold til kravene.

13 13 Det var ikke planer om å installere H2S detektorer i ventilasjonsinntaket til boligkvarteret. Det ble opplyst at grunnen til dette var geografisk betinget ved plasseringen på Ekofisk. Det ble opplyst at Master Marine vil vurdere dette i forhold til annen fremtidig bruk av innretningen. Designgrunnlaget angir ikke om det skal installeres gassdetektor i utvendige inntak av forbrenningsluft til nødgeneratoren. Aktivering av manuell brannalarm gir kun alarm i CCR (ref. design basis avsnitt 3.5) og ikke direkte alarm over hele innretningen. All informasjon som Kongsberg trenger for fullføring av designgrunnlaget er foreløpig ikke tilgjengelig fra alle leverandørene. Dette gjelder også informasjon angående kontormodulen som ConocoPhillips skal levere. Rammeforskriften 3 om anvendelse av maritimt regelverk i petroleumsvirksomheten, jf Sjøfartsdirektoratets forskrift om brann og eksplosjon på flyttbare innretninger 22 om brannalarm og 25 om gassdeteksjon Brann slokkesystemer Det benyttes krav fra forskjellige regelverksregimer. Det kunne derfor ikke dokumenteres at minimumskravene i Sdirs regelverk var ivaretatt. Generelt legger selskapet til grunn rammeforskriften 3 og Sdirs regelverk i forbindelse med brannslokking. Samtidig benytter selskapet Norsok S-001 blant annet i forbindelse med brannbekjempelse på helikopterdekket. Selskapet legger derfor til grunn krav fra to forskjellige regelverksregimer, ref. dokument Technical norms and standards by area and System). Der det legges til grunn andre krav enn de som fremkommer av rammeforskriften 3 og Sdirs regelverk, er det ikke dokumentert at minimumskravene i Sdir er ivaretatt. Det vises i denne forbindelse eksempelvis til kapasitetskravene for brannbekjempelse som fremkommer i Sdirs forskrift om helikopterdekk. Når det gjelder dokumentasjon for brannbekjempelsessystemer vises til også til rapportens avsnitt Styringsforskriften 1 om risikoreduksjon og 2 om barrierer Rammeforskriften 3 om anvendelse av maritimt regelverk i petroleumsvirksomheten, jf Sjøfartsdirektoratets forskrift om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger Kapittel II om brannslokning samt forskrift om helikopterdekk 38, utstyr for brannbekjempelse Elektro- og instrumentinstallasjonen generelt

14 14 Det bør sørges for at elektro- og instrumentinstallasjonen utføres på en god fagmessig måte i alle faser av installasjonsarbeidet. Det var utarbeidet Electrical Installation Standards for å ivareta kravene til akseptabel standard for blant annet kabelinstallasjonen. Dokumentet inneholdt mange gode løsninger og betydningen av å følge opp at arbeidet utføres på en fagmessig god måte fra starten av installasjonsarbeidet ble understreket. Eksempelvis gjelder dette å unngå at kabelgater og kabelgjennomføringer overbelastes. Det ble observert at den refererte installasjonsstandarden tillater rør installert på kabelgater. Det fremkom ikke at det var begrensninger i denne bruken som ivaretar kravet i DNV-OS-D201, Ch2 Sec 10 C500 som begrenser bruken av bør for vann, olje og damp på kabelgater. Det fremkom under samtaler at det pågikk diskusjoner med byggeverkstedet for å unngå installasjon av rør i tavlerom. Det fremkom imidlertid at det foreløpig ikke kunne dokumenteres at kravet i DNV-OS-D201 Ch2 Sec.2, I201 var fullt ut ivaretatt. Rammeforskriften 3 om anvendelse av maritimt regelverk i petroleumsvirksomheten, jf DNV offshore standard DNV-OS-D20, electrical installations. 6 Andre kommentarer: Oppbevaring av sveiseelektroder: Det ble registrert at transportable varmekogger for sveiseelektroder ikke var tilkoblet strøm, noe som medfører at sveiseelektrodene ikke ble oppbevart forvarlig. Materialhåndteringsrapporten: Det ble under aktiviteten informert om at materialhåndteringsrapporten ikke var ferdigstilt. Det etterlyses i rapporten noe mer informasjon om Operasjonelle begrensninger for løfteutstyr og transportutstyr Begrensninger på dekkslast Utforming av lastedekk som eksempelvis beskyttelsesstruktur (bumpere) og ledestruktur for lasthåndtering Utforming av løsninger og type utstyr som skal benyttes Sertifisering av løfteinnretninger og løfteutstyr Det anbefales at det tidlig i prosjektet planlegges for sertifisering og sluttkontroll av kraner, løfteinnretninger og løfteutstyr. Dette er omfattende og ofte tidkrevende og kan lede til forsinkelser i sluttfasen. Anbefalt norm, NORSOK R-003 rev. 2, 2004, om førstegangskontroll av løfteinnretninger, beskriver krav til at løfteinnretninger skal verifiseres mot gjeldende forskriftskrav. Rapport etter en slik verifikasjon skal inneholde beskrivelse av alle avvik mot gjeldende forskrifter og standarder som er lagt til grunn for design og bygging, samt avvik og begrensninger til bruk av løfteinnretningen. Forberedelse til operasjon - Det anbefales at det tidlig i prosjektet gjøres forberedelser for operasjon av løfteutstyr iht. regelverkets refererte standard NORSOK R-003 om Sikker bruk av løfteutstyr og

15 15 Vedlegg C om Krav til lokale prosedyrer. I følge denne standarden skal det utarbeides innretningsspesifikke prosedyrer som dekker en rekke områder som materialhåndteringsplan, forbudssoner for løfting (kranbegrensningskart) og lignende. - Forberedelse for operasjon og utarbeidelse av lokale prosedyrer vil være nyttig for å identifisere, implementere og møte kravene i regelverket. Rekruttering av driftspersonell Rekrutteringen av driftspersonell som skal arbeide på innretningen er kommet sent i gang. Ved tidspunkt for vår aktivitet var kun 3 personer av totalt 66 personer rekruttert. Dette vil medføre utfordringer med hensyn til å sikre personellet den nødvendige familiarisering og opplæring, og sikre at nødvendig driftserfaring tas hensyn til i bygge- og ferdigstillelsesfasen. 7 Deltakere fra Petroleumstilsynet Svein Harald Glette, prosessintegritet Kjell Gunnar Dørum, prosessintegritet, vedlikeholdsstyring Reidar Sune, logistikk og beredskap Trond Sigurd Eskedal, arbeidsmiljø (oppgaveleder)

16 16 8 Dokumenter Følgende dokumenter ble benyttet under planlegging og gjennomføringen av tilsynet:

17 17 System description Firewater, P101-MM-ZZ-SA-REP-0001, rev A0 Air conditioning and ventilation system, P101-MM-ZZ-HV-SPE-0001, rev C0 Hazard Identification for Service Jack 1(JackTel) Hazop of Service Jack 1 (JackTel) Fire and Explosion Strategy Safety Design Philosophy, P101-MM-ZZ-SA, rev A0 Smoke and Gas Exposure of JackTel from incidents on EKOM FEAM on the JackTel PAGA and GMDSS Systems System description Firewater, P101-MED MER-ZZ-SA-REP-0001, rev A0 ESD and F&G Detection Design Basis, P101-MM-ZZ-SA-BOD-0002, rev C0 Changes Firewater system, CI-0003 Change instruction procedure, P101-MM-ZZ-EN-PRO-0001, rev C1 Electrical power generation and distribution system, P101-MM-ZZ-CS-DSB-0001, rev A0 Technical norms and standards by area and System General Arrangements tegninger, Top View Overall, Main Deck 10,6 ABL, 9 ABL og GA Starboard View Master Marine Batam; HSEQ Audit Plan Schedule 2009, Rev 3

18 18 Kopier av diverse vedr HSEQ Audit Plan 2009 Preservation of Product, Rev 0 av 8/97/2007, Labroy Offshore LTD Master Marine Service Jack Project Non-Conformance and Corrective Action Procedure, rev C2 Master Marine QA/QC Weekly Report no 41 Master Marine Service Jack Project Receipt, Storage, Handling and Preservation of Goods Procedure, rev C1 Master Marine Incoming Material Inspection- Status, Machinery, aug Master Marine Service Jack Proj. Change Instruction Form, rev C0 Master Document List- Change Instructions, rev C5 Technical norms and standards by Aerea and Systems SFI System No List Master Marine Service Jack Project Quality Assurance Program Plan, rev C2 NCR Status Log pr 14 aug 09 Mechanical Inspection RFI aug 09 Incoming Materials Inspection- Status aug 09 L 205-L206 NCR Status Log, pr 14 aug 09 L206 NCR Status Log, pr 14 aug 09 Green Thread Marine- Offshore Installation Instructions Master Marine Non-Conformance Report, Switchboards and MCCs, FRP Pipes on board, Pipe Fitting on board List of Electrical Equipment Final VCD 5040 Pressure Reducing Valves, Relief Valves and Filters Vedlegg A: Oversikt over involvert personell.