IKT i naturfag og mat og helse

Transkript

1 IKT i naturfag og mat og helse Skedsmo 22. april 2010 Tonje Hilde Giæver Seksjon for digital kompetanse (memex.hio.no) Høgskolen i Oslo

2 Tema for dagen Photostory - sammensatte tekster» et program som gir en spennende fremvisning av digitale bilder» funksjoner som gir bildene liv med blant annet bevegelse, musikk og tale» Gratis program, tilgjengelig på nettet (forutsatt Windowsplattform)» Finnes som norsk versjon Dokumentere f eks elevforsøk, observasjoner eller prosesser i naturfag Dokumentere framgangsmåter, temaer eller lage reklame i mat og helse

3 Plan for dagen Vise noen enkle eksempler på filmer laget i Photostory Trinn for trinn gjennomgang av Photostory God tid til å lage egen bildeserie Bildebruk opphavsrett og personvern Framvisning av noen eksempler Vurdering av sammensatte tekster

4 Arbeidsgangen i programmet 1. Start programmet 2. Importer og ordne bildene 3. Legg til en tittel/tekst på bildene og eventuelle bilde effekter 4. Gi bildene en lydkommentar (fortellerstemme) og tilpass bevegelsene 5. Legge til bakgrunnsmusikk Musikk fra programmet Egne lydfiler Spor fra CD 6. Lagre historien Prosjektfil eller fremvisningsfil

5 Katten av Olav H. Hauge Katten sit i tunet når du kjem. Snakk litt med katten. Det er han som er varast i garden.

6 Ulike typer bildegrunnlag Digitale bilder fra digitalt kamera, web-kamera eller mobiltelefon elevene tar bildene og lager historien omkring bildene. Scanne tegninger/gjenstander/dokumenter som elevene har tegnet/valgt ut elevene beskriver tegningene/gjenstandene Importere tegninger som elevene tegner i tegneprogram (Paint) Kombinasjon ta bilder av gjenstander som elevene har laget overføre bildene til PC-en Digital kunstutstilling?

7 For å redigere digitale bilder benytter man et bildebehandlingsprogram. Her kan man både skrive, tegne og male på bildet Forandre eller manipulere bildet på annet vis som f.eks. sette sammen flere bilder/bildeelementer til et nytt bilde. Forandre størrelsen på et bilde Lagre bildet i et annet bildeformat som passer til det formål bildet skal benyttes til, f.eks. et tekstdokument eller en nettside (som stiller spesielle krav til bildeformat).

8 Lagring av den ferdige videoen Holde styr på filene: Prosjektfilen (prosjektet): WP3-format Visningsfilen (filmen): WMV-format Kvalitet på visningsfilen velges etter hva du skal benytte filen til. Windows Media Player for avspilling av videoen Kan lastes opp på YouTube - brennes på dvd

9 Noen eksempler på pedagogiske muligheter Tolke, bearbeide ulike tekstsjangre Eksempel: Lage eventyr, presentere sanger, dikt osv Gjenfortelle opplevelser Eksempel: Klasseturer Presentere et tema Eksempel: Forfattere, tidsepoker, fenomener osv Dokumentere aktiviteter Eksempel: Eksperimenter i naturfag, prosesser i estetiske fag Eksempel: Beskrive hendelser/konkreter -matlaging Dokumentere pedagogisk praksis

10 Oppsummering av fordelene Grunnleggende ferdigheter å kunne uttrykke seg muntlig å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne bruke digital verktøy Kreativ behandling av bilder. Reduserer bildene til riktig størrelse Enkelt å ta i bruk, lite tidkrevende å lære og å bruke Krever minimalt med utstyr: Datamaskin, programmet, høretelefon med mikrofon

11 Utfordringer Pedagogiske Organisering - jobbe parvis/gruppevis, på skolen/hjemme Opphavsrett og personvern Vurdering

12 Bruk av bilder Trend: Økt tilgjengelighet til bilder, økt spredning av bilder. => Viktig å oppdra elevene til å ikke stjele og misbruke bilder Åndsverksloven og Personvernloven regulerer bruk av bilder Åndsversloven sikrer rettighetshaver blant annet rett til å framstille eksemplarer Når bilder skal publiseres eller spres slik at det blir tilgjengelig for allmennheten, kreves det tillatelse fra rettighetshaver (jfr. Åndsverksloven) Kopinor-avtalen åpner for digital kopiering i skolen: Eksemplarfremstilling: Papirkopier eller digitale kopier av et bilde kan brukes i lukkede områder Digitale bilder er likestilt med personopplysninger (se Personvernloven) Offentliggjøring av bilder krever samtykke. Publisering på Internett er offentliggjøring av personopplysninger og krever samtykke fra eleven eller foresatte. LMS regnes i denne sammenheng som offentliggjøring.

13 Her vil du få svar på mye av det du lurer på knyttet til opphavsrett og klarering

14 Bilderessurser på nett Det eksisterer en rekke bilderessurser som er frigitt til bruk i undervisning. Vær likevel oppmerksom på at det finnes enkelt regler man må forholde seg til: Det kan være at man må registrere seg før man får laste ned et bilde Av og til må man også oppgi webadressen hvor bildet er tenkt benyttet I noen tilfeller er det også klare bestemmelser om hvor mye du får lov til å endre på et bilde Bilder til fri bruk f eks Skolenettet.no Multimediebasen Multimediabyrån

15 Digital historiefortelling En egen sjanger, med gitte retningslinjer Fortellingene skal være mellom tre til fem minutter, og bestå av 15 til 20 visuelle elementer. 7 elementer: Poeng fortellerstemme spenning følelser musikk - lyd og bilder - tempo 7 steg: Planleggingsfasen: skrive manuskriptet planlegge prosjektet juster manus Produksjonsfasen: Legge inn bilder spille inn fortellerstemme legg til effekter og overganger musikk og film

16 En arbeidsmåte for digital historiefortelling Lag din historie Hva vil du oppnå med din historie? Skriv ned et manus. Finne bilder Samle inn og velg ut de bildene som skal være med i filmen. Lag et bildemanus Plasser alle bildene utover på et stort stykke papir og skriv tekst som skal høre til hvert bilde Overfør alt til PC Skann bildene og overfør eventuelt alle digitale bilder/film til PC en. Spill inn tale Fortell din historie direkte inn på PCen Grovrediger Plasser bildene på riktig sted i historien. Finredigering Lag tekster, effekter og legg inn musikk dersom du ønsker det Vis filmen Vil filmen eller send den på e-post eller brenn på DVD/CD-rom.

17 Vurdering av sammensatte tekster Digital historiefortelling gitte kriterier Problemstilling i masteroppgaver: Hva er det lærere med ulike fagkompetanse framhever som kvalitative egenskaper i vurderingen av multimodale elevtekster? Hva beskriver elevene selv som kvalitet i de samme tekstene? Er det mulig å antyde noen felles kriterier?

18 Kriterier vektlagt av både elever og lærere Utnytter potensialet i de ulike semiotiske ressursene Samspillet mellom elementene Komposisjon og dramaturgi Estetisk/kunsterisk kvalitet (subjektivt) Magefølelsen Kreativitet, nyskaping, personlig uttrykk Godt, kvalitetssikret innhold Kildebruk og etikk Teknisk kvalitet Engasjement Grundighet Hjørdis Hjukse, masteroppgave 2007

19 Noen utfordringer Et felt under utviking Lærere har ulik faglig bakgrunn og kompetanse Hva slags kompetanse skal elevene utvikle? I kombinasjon med refleksjonsnotat hva vektlegges?

20 To nivåer: Lærer og elever enige om kriterier før arbeidet i verksettes, kriteriene blir kontekstavhengige Behov for nasjonal standard elevene har krav på en rettferdig vurdering Ove Eide, Firda vgs

21 Grunnleggende ferdigheter i naturfag Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale. Å kunne formulere spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag. Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler. Å kunne regne i naturfag er å bruke tall og beregninger for å registrere og utarbeide resultater fra ens egne målinger og å lage tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold. Å regne innebærer også å bruke og tolke formler og modeller fra virkeligheten samt bearbeide og tolke ulike typer data. Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger.

22 Grunnleggende ferdigheter i mat og helse Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i mat og helse kan vere å gjere greie for smak, lukt og estetikk. Innsikt i fagstoff er knytt til munnlege presentasjonar og skriftleg arbeid. I samband med måltidssituasjonar blir kommunikasjon gjennom samtalar viktig. Munnlege ferdigheiter i faget mat og helse er knytte til det å gjere greie for praktiske problem og formulere spørsmål, og til det å argumentere og kommunisere idear i faget i samtale med andre. Skriftlege ferdigheiter kan vere å skrive eigne oppskrifter og framgangsmåtar, lage invitasjonar og illustrasjonar og vurdere aktivitetar. Å kunne lese i mat og helse inneber å granske, tolke og reflektere over faglege tekstar med stigande vanskegrad. Det handlar om å kunne samle, samanlikne og systematisere informasjon frå oppskrifter, bruksrettleiingar, varemerking, reklame, informasjonsmateriell og andre sakprosatekstar, og vurdere dette kritisk ut frå føremålet med faget. Å kunne rekne i mat og helse er viktig i praktisk arbeid med oppskrifter. Det er òg viktig for å kunne vurdere nærings- og energiinnhald og samanlikne prisar på varer. Å kunne bruke digitale verktøy i mat og helse gjer det mogleg å søkje etter informasjon, samanlikne og vurdere næringsinnhald og presentere fagleg innhald.

23 Takk for i dag!