STATISTISKE MELDINGER

Transkript

1 STATISTISKE MELDINGER Monthly Bulletin of the Norwegian Central Bureau of Statistics Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique Norvégien INNHOLD Levekostnadsindeksen fra og med mars Lagerbeholdning av viktigere varer 143 Ihendehaverobligasjonsgjelden Tilgang og avgang i handelsflåten I. kvartal Verjerådene i Konjunkturdiagrammer *1 Måneds- og kvartalsstatistikk *9 UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & Co.

2 TABLE DES MATIÈRES CONTENTS Page Page Cost of living index as from March Inventories of principal commodities 143 Bonds outstanding in Increase and decrease of merchant vessels first quarter Child welfare offices in *1 Ecconomic indicators *9 Monthly and quarterly statistics French translation of the text columns and headings *69 Indice du coût de la vié h compter de mars Existence en magasin des marchandises principales 143 Dette d'obligations au porteur Accroissements et extinctions dans la marine 158 marchande le 1. trimestre 1953 Enfants moralement abadonnés en Standardbetegnelser brukt i tabellene. Oppgave mangler Null Mindre enn Y2 Foreløpig eller beregnet tall Logisk umulig Rettet siden forrige nr. av S. M. Brudd i en serie Graphiques sur les conditions économiques Statistiques mensuelles et trimestrielles Traduction française des rubriques Explanation of symbols. Data not available. Nil Ô.0} Les than half the final digit shown Provisional or estimated figures Category not applicable Revised since the previous no. of S. M. A break in the homogeneity of a series. Abonnement tegnes i Statistisk Sentralbyrå, Dronningensgt. 16, Oslo Enkelthefter kan kjøpes i bokhandelen Pris pr. årgang kr pr. nr. kr *1 *9 *69

3 129 Nr. 6. Levekostnadsindeksen fra og med mars Fra og med januar 1950 til og med februar 1953 har levekostnadsindeksen med 1949 = vært beregnet på grunnlag av forbruket etter husholdningsregnskapsundersokelsen mai 1947/april 1948 og priser for ca. 340 varer og tjenester. En redegjørelse for beregningsgrunnlaget og beregningsmåten er offentliggjort i Statistiske Meldinger nr. 7, Da husholdningsundersøkelsen for mai 1947/april 1948 ble foretatt, var en rekke varer rasjonert. Etter hvert som rasjoneringsordningene ble opphevet parallelt med stigning i inntektene og forskyvninger i de relative priser kunne en vente at forbruksstrukturen ville endre seg. Statistisk Sentralbyrå satte derfor i gang en ny husholdningsundersøkelse fra og med 1. oktober 1951 med regnskapsføring gjennom et helt år, til og med 30. september Undersøkelsen tok først og fremst sikte på å skaffe materiale til korreksjon av forbruksgrunnlaget i levekostnadsberegningene og omfattet et utvalg på familier av de 452 som deltok i 1947/48-undersøkelsen. Utvalget ble foretatt slik at det best mulig skulle representere alle bokførere i 1947/1948. Familienes gjennomsnittsstørrelse var 3.63 personer (mann, kone og 1.63 barn). Det tilsvarende tall for bokførerne i 1947/48 var Utvalget omfatter ikke familier med hjemmeværende barn over 15 år og heller ikke enslige voksne personer med eller uten barn. Familienes årsinntekt var gjennomsnittlig kr Av dette var mannens hovedinntekt kr Hos bokførerne i 1947/48 var mannens hovedinntekt gjennomsnittlig Stigningen utgjør i alt 45 pct. For samtlige arbeidere i industri, håndverk og entreprenørvirksomhet var stigningen i den gjennomsnittlige timefortjeneste i det samme tidsrommet 44 pct. Fra og med mars 1953 blir Byråets levekostnadsindeks beregnet på grunnlag av forbruket etter denne husholdningsregnskapsundersøkelse for okt. 1951/ sept Dessuten er prismaterialet en del utvidd. Prism at erialet. Prisoppgavene blir nå som før (siden 1949) for størstedelen innhentet fra 53 byer og industristeder. Fra Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger blir prisoppgavene samlet inn gjennom de kommunale statistiske kontorene. I de andre byene og industristedene samler Byråets priskorrespondenter inn prisene. Overalt blir prisene hentet inn fra et utvalg av kjøpmenn og hos de samme kjøpmenn fra måned til måned. For en del varer som har lik pris over hele landet, slik som Vinmonopolvarer og tobakk, blir prisene hentet inn bare i Oslo. Det samme er tilfelle for en del andre varer og 11

4 tjenester. I alt blir det samlet inn priser på ca. 370 ulike vare- og tjenesteslag mot før ca De nye prisene blir for størstedelen innhentet fra Oslo. For hver vare blir det fortsatt beregnet et veid gjennomsnitt av alle prisene fra de forskjellige byer og industristeder. Vektene er det folketall som de utvalgte byene og industristedene representerer. Det blir ikke foretatt noen utjamning av prisene på sesongvarene, da en ikke har brukbare normalkurver å bygge på. En regner imidlertid bare med prisene i de månedene da størsteparten av forbruket foregår. Dette er for: Agurker juni september Tomater juli oktober Blomkål juli september Rabarbra mai september Jordbær juli august Bringebær august september Blåbær august--september Tyttebær september oktober Norske epler, Gravensten oktober desember Utgiftene til f. eks. agurker beregnes for månedene juni, juli, august og september på grunnlag av de gjeldende priser pr. 15. i hver måned. Septemberutgiftene blir så stående uforandret til og med mai måned neste år. Utgiftene til de andre varene som er nevnt foran, beregnes på tilsvarende måte. For hodekål regner en med prisene i månedene juli april. I mai og juni er det som regel ikke pris på gammel vare, og hvis det er pris på ny vare er denne så høy at de omsatte mengder er meget små. I mai- og juniberegningene regner en derfor med de samme utgifter som i april. For gulrotter er det som regel ingen pris på gammel vare i mai og juni. I juli er det på enkelte steder pris på ny vare, men denne er som regel meget høy. Salget foregår dessuten i bunter som vanskelig lar seg regne om til kilo. En regner derfor med gulrøtter av ny høst først i august måned. Av kålrot foregår som regel intet salg i mai, juni og juli. En regner derfor med nye priser bare for månedene august april. For sellerirøtter regner en med prisene i september mai. For poteter regner en ikke med nye priser før i august måned. For makrell regner en med priser bare for månedene mai august. Basisår. Basis for sammenlikningen er fremdeles 1949, som altså er satt lik. Indekstallene etter det justerte beregningsgrunnlaget blir kjedet inn på gjennomsnittet av den indeks som før har vært offentliggjort for perioden. oktober 1951/september 1952 det tidsrommet som det justerte forbruksgrunnlaget gjelder for. B er egningsmåt en. Fra og med mars 1953 blir levekostnadsindeksen beregnet på følgende mate: Først regner en ut for hver av de varer og tjenester som prismaterialet omfatter, forholdstallet mellom prisen på beregningstidspunktet og gjennomsnittsprisen for året oktober 1951/september 1952 og multi-

5 131.Nr. 6. pliserer så det funne forholdstall med utgiftene til de respektive varer eller grupper av varer i 1951/52. Hvis f. eks. utgiften til margarin var kr i 1951/52 og prisen pr. kg var kr i mars 1953 og kr i 1951/52, blir margarinutgiften i mars 1953: 2.55 kr kr Når utgiftene til alle varer og tjenester således er beregnet for et bestemt tidspunkt, summeres alle utgiftene. For å finne hovedindekstallet regner en først ut forholdstallet mellom totalutgiften for beregningstidspunktet og totalutgiften for oktober 1951/september For mars 1953 får en forholdstallet Dette forholdstallet multipliseres så med gjennomsnittet av de hovedindekstall som tidligere er offentliggjort for perioden oktober 1951/september Dette gjennomsnittet er lik For mars 1953 blir da hovedindekstallet (med 1949 ) = Forbruksgrunnlaget for levekostnadsindeksen fra og med mars 1953 ser en av tabell 2. Denne tabell viser også hvilke varer og tjenester det innhentes priser for til beregningene og hvilke varer som er representantvarer for de enkelte utgiftsgrupper. Dessuten viser tabellen den prosentvise fordeling av utgiftsgruppene både etter forbruksgrunnlaget som gjaldt til og med februar 1953 og etter forbruksgrunnlaget fra og med mars En del av de varer og tjenester som går inn i husholdningsbudsjettet lar det seg ikke gjøre å innhente priser på, dels fordi dette ville koste uforholdsmessig meget og dels fordi det ville were vanskelig å få inn prisoppgaver som var sammenliknbare fra tid til annen. Utgiftene til slike varer og tjenester lar en få samme prosentvise endring som den vare eller den gruppe av varer som de nærmest hører til. Hvilke utgiftsposter dette gjelder framgår av tabell 2. En del varer som en ikke har priser for, lar seg ikke plasere i noen bestemt gruppe. Utgiftene til disse lar en få samme prosentvise endring som samtlige utgifter under ett. Dette gjelder ferieopphold, personlige effekter, leketøy og forskjellig annet. Tilsammen utgjorde disse poster i 1951/52 kr Sammenlikning med de tidligere beregningene. Det justerte forbruksgrunnlaget og utvidelsen av prismaterialet bevirker ingen særlig endring i levekostnadsindeksens bevegelse. Fra oktober 1951/september 1952 til og med mars 1953 har levekostnadsindeksen steget 3.2 pct. etter det justerte beregningsgrunnlaget mot 3.3 pct. etter forbruket i 1947/48. Når en kjeder indekstallene etter forbruket i oktober 1951/september 1952 fra oktober 1952 og framover inn på gjennomsnittsindeksen for samme tidsrom etter forbruket i mai 1947/april 1948, får en de samme hovedindekstall (uten desimaler) som de som er offentliggjort tidligere. Enkelte av delindeksene viser en del avvikelser -- som det framgår av tabell 1. På grunnlag av forbruket i 1951/52 har en også beregnet indekstall for basisåret 1949 og for

6 hver av månedene fra oktober 1952 til og med mars Hovedindekstallene blir da 1-2 poeng lavere enn etter det forbruksgrunnlaget som gjaldt til og med februar Tabell 1. Levekostnadsindeks for arbeiderfamilier i byer og industristeder. Gjennomsnittet for 1949 =. Indekstallene beregnet på grunnlag av forbruket i 1947/48 Okt Des Feb Mars 1953 Indekstallene for oktober 1952 og framover beregnet på grunnlag av forbruket i 1951/52 og kjedet sammen med indeksen etter 1947/48- grunnlaget for samme tidsr. Okt Des Feb Mars 1953 Indekstallene beregnet på grunnlag av forbruket i 1951/52 både for basisåret 1949 og for de senere tidspunkter Okt Des Feb Mars 1953 I. Matvarer: Kjøtt og kjøttvarer Flesk Fisk og fiskevarer Mjølk, smør, ost og egg Poteter, grønnsaker, frukt og bær Mjøl, gryn, m v Brød og andre bakervarer Kolonialvarer Matvarer ellers Matvarer i alt , II. Drikkevarer og tobakk III. Lys og brensel: L Kull, koks, ved og petroleum 2. Gass og elektrisitet IV. Bekledning V. Husleie VI. Andre utgifter b a Hovedsum a.... b ) Med fagforeningskontingent. b) Uten fagforeningskontingent.

7 133 Nr. 6. Tabell 2. Beregningsgrunnlaget for levekostnadsindeksen fra og med mars Utgiftsgrupper Forbruksgrunnlaget etter forbruksundersøkelse i 1947/48 i 1951/52. Pct. av Pct. av total- totalutgiften utgiften pr. Utgift uten fag- uten fagforenings- foreningsholdning huskonting. konting. Prismaterialet vedrørende beregningene fra og med mars 1953 Representantvare eller representantvarer for de enkelte utgiftsgrupper Veiningstall ved beregn. av gj.sn for repre. - sentantvarene Sum utgift i.alt { ba I. Matvarer a) Kjøtt og kjøttvarer Ferskt oksekjøtt, bankekjøtt m v Ferskt oksekjøtt, stek... >> oksekjøtt, annet.» kalvekjøtt, stek.. Fjærkre Kraftbein kalvekjøtt, annet. sauekjøtt, stek.. sauekjøtt, annet. reinsdyrkjøtt Saltet og røykt kjøtt... Hvalkjøtt Kjøttdeig Middagspølser Kjøttpudding m v Kjøtthermetikk Kjøttpålegg Leverpostei og leverpølse. Blod og blodmat Lungemos og annen innmat b) Flesk Skinkestek Ferskt flesk Saltet og røykt flesk (herunder spekeskinke) c) Fisk og fiskevarer Fersk torsk ) sei hyse (kolje) makrell kveite flyndre I 0.7 I I _ _ Servelatpølse Okserull Spekepølse, fårepølse»stabburspølse Leverpostei 3.71 Blodpølse Lungemos Skinkestek Ferskt flesk, norsk, brystflesk Ferskt oksekjøtt, bankekjøtt» oksekjøtt, mellomstek» oksekjøtt, høyrygg» oksekjøtt, bibringe» kalvekjøtt, gjøkalv, stek» kalvekjøtt, spekalv, stek» kalvekjøtt, gjøkalv, bryst» kalvekjøtt, spekalv, forpart» sauekjøtt, stek» sauekjøtt, bog» sauekjøtt, bryst» reinsdyrkjøtt, stek' Høns, ca. 1 kg ribbet og tarmtrukket' Samme prosentvise endring som oksekjøtt, annet Saltet sauekjøtt, norsk Hvalkjøtt Kjøttdeig, alm. Karbonadedeig Kjøttpølser, rå» kokte og røykte Kjøttpudding Hermetiske kjøttkaker Saltet flesk, norsk, brystflesk ftorsk med hode og innmat» uten hode og innmat fstor sei med hode og innmat» sei uten hode og innmat fllyse uten hode og innmat» med hode, uten innmat Makrell med hode og innmat Stor kveite, oppskåret Plyndre med hode og innmat» med hode, uten innmat a) Med fagforeningskontingent. b) Uten fagforeningskontingent. Priser innhentes bare for Oslo. 2 - betyr at utgiftsposten er mindre enn 0.05 pet. av totalutgiften. 1/4 1/4 1/4 1/4 2/5 3/5 2/5 3/5 1/3 2/3

8 Tabell 2 (forts.). Beregningsgrunnlaget for levekostnadsindeksen fra og med mars Utgiftsgrupper Forbruksgrunnlaget Prismaterialet vedrørende beregningene etter forbruksundersøkelse fra og med mars 1953 i 1047/48 Pct. av totalutgiften uten fagforeningskonting. Pct. av totalutgiften uten fagforeningskonting. i 1951/52 Representantvare eller representantvarer for de enkelte utgiftsgrupper Utgift pr. husholdning Veiningstall ved beregn. av gj.sn. for representantvarene Fersk sild» hvitting Annen fersk fisk Fiskefilet Saltet torsk og sei Spekesild Annen salt fisk Tørrfisk Klippfisk Røykt fisk til middagsmat Røykt fisk til pålegg... Lutefisk Fiskepudding ni. v. (ikke hermetisk)..... Hermetiskefiske boller m. v Skalldyr Rogn og rognvarer Sardiner Annen småhermetikk d Mjølk, smør, ost og egg.. Helmjølk på flasker (herunder kefirmjølk).. Helmjølk i løst mål Skummet mjølk Fløte, 20 pct» 35» Kondensert mjølk Natursmør Margarin Matfett Majones og salater Geitmysost Fløtemysost Mager mysost Sveitserost og norm annaost Gaudaost Nøkkelost Pultost og eskeost Egg e) Poteter, grønnsaker, bær og frukt Poteter ' Fersk sild, rund (ikke småsild) Hvitting med hode og innmat Samme prosentvise endring som fersk fisk i alt ffersk renskåret torskefilet 1» renskåret seifilet Sprengt torskefilet med ørebein» hodeløs, flekket torsk Saltet feitsild Lakesaltet, fullsaltet, kjakeskåret, flekket uer Tørrfisk Klippfisk fra Møre f Røykt hyse uten hode og innmat i» hyse, med hode, uten innmat Varmrøykt sild Lutefisk Fiskepudding Fiskeboller, prima av norsk hyse Reker2 Sardiner i olje, norske J Gaffelbiter 'Krabbe, naturell Mjølk, nysilt på flasker» nysilt i løst mål» skummet Fløte, 20 pct.» 35» Kondensert mjølk, norsk, usukret JSmør, meierismør, kløvermerket» fjellsmør Margarin fkunstsmult 'Matolje, i løs vekt, uten flaske fmatolje 'Egg Blandet geitmysost, G. 35 Fløtemysost, F. 33 Mager mysost J Ost, norsk sveitser inormannaost, F. 50 Ost, gaudaost, F. 45» nøkkelost, H. 30 Pultost, gjæret, fast type Egg Poteter i Herunder også skalldyr, rogn og rognvarer. 2 Priser innhentes bare for Oslo. 3 Fløte 10 pct. 3/4 1/4 1/3 2/3

9 135 Nr. 6. Tabell 2 (forts.). Beregningsgrunnlaget for levelcostnadsindeksen fra og med mars Utgiftsgrupper Forbruksgrunnlaget etter forbruksundersøkelse i 1947/48 Pct. av totalutgiften uten fag- forenings- konting. Pct. av totalutgiften uten fag- forenings- konting. i 1951/52 Prismaterialet veirorende beregningene fra og med mars 1953 Representantvare eller representantvarer for de enkelte utgiftsgrupper Utgift pr. husholdning Veiningstall ved beregn. av gj.sn. for r epresentantvarene Hodekål Blomkål Kålrot Gulrøtter Tomater Løk Rabarbra Andre friske grønnsaker... Tørkede erter og bønner Hermetisk tomatpuré og spinat Andre herm. grønnsaker Saltede grønnsaker Svisker Rosiner Annen tørket frukt Hermetisk frukt Syltetøy, kjøpt Saft, kjøpt Epler og pærer, friske Plommer m v Appelsiner og sitroner. Bananer og druer m. v. Bær Nøtter, melon, nyper f) Mjøl, gryn m v Rugmjøl Hvetemjøl Potetmjøl Grynmjøl Havregryn Risengryn Andre gryn Makaroni Annet mjøl g) Brød og andre bakervarer Husholdningsbrod Grovbrød Kneippbrød Hveteloff Andre brødvarer Hodekål Blomkål 6.09 Kålrot Gulrøtter Tomater Løk (alm. matløk) 2.14 Rabarbra fagurker (slangeagurk) Sellerirøtter {Brune bønner Gule erter Grønne erter Tomatpuré, hermetisk Hermetiske erter (husholdn.erter Saltede snittebønner i løs vekt' Plommer, tørkede, Californiske Rosiner, Sultanas Aprikoser, Californiske ex choice fhermetiske pærer, norske 1» plommer, norske Appelsinmarmelade Saft (husholdningssaft) Epler, friske, norske Gravenstein Plommer, friske {Appelsiner, italienske >> Jaffa >> spanske Bananer Tyttebær Blåbær Bringebær Jordbær { Rugmjøl, finsiktet Hvetemjøl, finsiktet, norsk formaling Potetmjøl, superior eller liknende Byggmjøl, norsk Havregryn, norske, pressede Risengryn, prima Semulegryn (av hvete) Makaroni pr. pakke A, kg fsjokoladepuddingpulver' 1Mandelpuddingpulveri Rundstekt husholdningsbrød Grovbrød Kneippbrød Hveteloff, vannloff Vørterkake i Priser innhentes bare fra Oslo. 2 Nøtter ført under annen tørket frukt, melon under bananer, druer m. v. og nyper under skogsbeer.

10 Tabell 2 (forts.). Beregningsgrunnlaget for levekostnadsindeksen fra og med mars Forbruksgrunnlaget etter forbruksundersøkelse i 1947/48 i 1951/52 Utgiftsgrupper Pct. av Pct. av total- total- Utgift utgiften utgiften pr. uten fag- uten fag- husforenings- forenings- holdning konting. konting. Wienerbrød og hveteboller m v Bløtkaker 0.4 Tørre småkoker og formkaker Annet Hardt brød av rug >> brød av hvete h) Kolonialvarer Farm 0.5 Raffinade - Sirup m v Kakao Sjokolade Sukkertøy Kaffe Te Krydderier i) Annet 0.6 Iskrem 0.2 AnnetI 0.4 j) Mat spist ute Mat og chikke på arb.sted Mat spist ute ellers II. Drikkevarer og tobakk a) Drikkevarer Alkoholfrie drikkevarer Wienerbrød 1 Samme prosentvise endring som wienerbrød Flatbrød, Ideal Kavringer, sukkerkavringer Prismaterialet vedrørende beregningene fra og med mars 1953 Representantvare eller representantvarer for de enkelte utgiftsgrupper Farin Raffinade Sirup Kakao, norsk Sjokolade, alm. norsk kokesjokolade Kamferdrops i løs vekt Kaffe, brent Lipton Brooke Bond Mazawattee Samme prosentvise endring som kolonialvarer i alt ellers Ispinner, store og små, ikke glassurovertrukkep Is i beger' Dessertgelé" Bakepulver' Buljongterninger' Eddik 1/1 fl. 7 /01. Husholdningssalt" Samme prosentvise endring som kaffe og nysilt mjølk i lost mål fen porsjon oksekarbonade' I Et smørbrød med karbonade' Et smørbrød med kokt skinke' Kaffe, i kanne 2 34 dl og i stor kopp' Pilsenerøl, i flaske og 1 glass' lcoca-cola" Selters (detaljpris i alm. utsalg, ikke på kafé) Brus (detaljpris i alm. utsalg, ikke på kafé) Landsøl Pilsenerøl Eksportøl Alkoholsvakt øl 0.52 Bayer og pilsenerøl Eksportøl Loitens aquavit*** f i Dobbeltrenset brennevin Brennevin Finsprit, 45 % Brandy special I- Priser innhentes bare fra Oslo. 2 Omfatter også i.) Veiningstall ved beregn. av gj.sn. for representantvarene 1/3 1/3 1/3 2/3 1/3 1/5 1/5 1/5 1/5 1/5 1/6 1/6 1/6 1/6 1/6 1/6 1/3 2/3 1/4 1/4 1/4 1/4

11 137 Nr. 6. Tabell 2 (forts.). Beregningsgrunnlaget for levekostnadsindeksen fra og med mars Utgiftsgrupper Hetvin, innført Annen vin, innført Vin, norsk Vin nytt ute, ikke spesif.. Forbruksgrunnlaget etter forbruksundersøkelse i 1947/48 i 1951/52 Pet. av Pet. av total- totalutgiften utgiften pr. Utgift uten fag- uten fagforenings- foreningsholdning huskonting. kontin g. Prismaterialet vedrørende beregningene fra og med mars 1953 Representantvare eller representantvarer for de enkelte utgiftsgrupper f Club Port Superior Port Rødvin Fuhr, Fino Samme prosentvise endring som hetvin, rødvin og norsk vin b) Tobakk Røyketobakk 1.9 JMixture 'Karvet blad Skråtobakk 3.43 j% rull isweetzent Snus 2.10 Snus nr. 1 fsigaretter, store.1 Sigaretter ISigaretter, små Sorte mann Sigarer 4.87 Senior Havanna Whiffs Sigarettpapir Sigarettpapir, Rizla, 50 blad III. Lys og brensel a) Kull, koks, ved m. v. Petroleum Kull Koks Ved Kapping og kjøring av ved b) Gass og elektrisitet Gass Elektrisitet IV. Bekledning Garn Tøyer av ull Tøyer av bomull og silke. Undertøy av ull og bomull, mannen _ I I Petroleum, Water White Kull, husholdnings-, tilkjørt Koks, tilkjørt 1Granved hel, 60 cm lang, tilkjørt» kappet, tilkjørt Bjørkeved hel, 60 cm lang, tilkjørt» kappet, tilkjørt Samme prosentvise endring som kappet og tilkjørt ved Pris pr. I113 til husholdningsbruk Pris på elektrisk strøm til husholdningsbruk pr. kw/år 4- vippeleie {Ullgarn, kamgarn, farget streichgarn, farget Dresstoff av kamgarn, norsk» streichgarn Kåpetøy av ullgabardin < Helullent norsk kåpetøy av streichgarn Kjoletøy av kamgarn, norsk» streichgam Cellull kjoletøyer (vistra) trykt (» ) ensfarg. Blåtøy, norsk, mønstret Arbeidsskjorte (blåskjorte) norsk Mansjettskjorte, kulørt, med 2 snipper Herretrøye av kardegarn, 50% ull >> % ull» kamgarn trikotasje av makko Veiningstall ved beregn. av gj.sn. for representantvarene 8/10 2/10 7/10 3/10 7/10 3/10 1/5 2/5 2/5 1/6 1/6 1/6 1/6 1/6 1/6 1/3 1/3 1/3 1/6 1/6 1/6 1/6 1/6 1/6

12 Tabell 2 (forts.). Beregningsgrunnlaget for levekostnadsindeksen fra og med mars Utgiftsgrupper Undertøy av bornull og ull, kona Undertøy av bomull og ull, barna Undertøy av silke Strømper av nylon og silke Strømper, andre Andre trikotasjevarer Kjoler og dresser Dongeryklær Frakker, kåper o 1 Vindjakker o 1. Regntøy Hatter og luer Andre bekledningsartikler Sylønn Sysaker Skotøy av lær og gummi.. Priser innhentes bare fra Oslo. Forbruksgrunnlaget etter forbruksundersøkelse i 1947/48 i 1951/52 Pet. av Pet. av total- totalutgiften utgiften pr. Utgift uten fag- uten fagforenings- foreningsholdning huskonting. konting. Prismaterialet vedrørende beregningene fra og med mars 1953 Representantvare eller representantvarer for de enkelte utgiftsgrupper Dametrøye, trikotasje av makko, str. 44, uten erme Guttetrøye av bomull, nr. 6 [Damebenklær av kunstsilketrikot, middels kval., norsk, str (177 Underkjole av kunstsilketrikot, middels kval., norsk, str. 44 Damestrømper av kunstsilke, fa songstr., norsk, nr. 91/4 Damestrømperr mperk ay aargn, vdenyalron fas, nr Damestr. av kamgarn, fasongstr., nr. 9 fasongstr. nr. 9% i Herresokker av kamgarn #» kardegarn 1Barnestr. av kamgarn, nr. 6 #» kardegarn, % 1. ull, nr. 6 Dameullgenser av hel ull, glattstr., lange ermer, str ' 38 Herreullgenser av hel ull, glattstr., lange ermer, str. 50 Dress (konfeksj.) av kamgarn » (konfeksj.) av streichgarn i Kjole (konfeksj.) av kamgarn # (konfeksj.) av streichgarn i Forklekjole av vistra, nr. 44 l.»» bomull, nr. 44 Overall, dobbelt søm, norsk Kjeledress av dongery, dobbelt søm, norsk Vinterfrakk (konfeksj.) dobbeltsp. Vinterkåpe (konfeksj.) Herreregnfrakk av helullent stoff therrepoplinsfrakk Herrevindjakke (av norsk vindtøy) Herrefrakk av lett oljetøy #» tykt oljetøy # # plastikk Alm. blot herrehatt (hårhatt) Samme prosentvise endring som manufaktur- og trikotasjevarer i alt ellers Lønninger for syersker i skredderfaget Sysilke og stoppegarni (Herres -toy-1er, beksømsydd, nr I Herrefettlærstøvler, plugget j Herrespasersko, randsydd, nr. 42 ) Damespaserpumps, klebet, nr. 38 I Herrekalosjer, alm. svarte, norske Damekalosjer, # # # Veiningstall ved beregn. av gj.sn. for repre - sentantvarene 1/10 9/10 1/6 1/6 1/6 1/6 1/6 1/6 1/5 1/5 1/5 1/5 1 1/5 J 1/4 1/4 1/4 1/4 1/3 1/3 1/3

13 139 Nr.,6. Tabell 2 (forts.). Beregningsgrunnlaget for levekostnadsindelcsen fra og med mars Utgiftsgrupper Annet skotøy 0.3 Vedlikehold av skotøy V. Bolig 8.6 i 1947/48 i 1951/52 Pet. av Pet. av total- total- Utgift utgiften utgiftenpr. uten fag- uten fag- husforenings- forenings- holdning konting. konting VI. Andre utgifter fba a) Innbo og andre ansk. til hjemmet Møbler I Glass og steintøy I Aluminiumsartikler I Annet kjøkkenutstyr Forbruksgrunnlaget Prismaterialet vedrørende beregningene etter forbruksundersøkelse fra og med mars 1953 JGunami arbeidsstøvler igummisko, grå, nr. 32 fhalvsåling og flikking av herresko 64.67» damesko Bevegelsen beregnes på grunnlag av oppgaver over husleien i gamle og nye leiligheter for 1. værelse og kjøkken, for 2 værelser og kjøkken og for 3 værelser og kjøkken a) Med fagforeningskontingent. b) Uten fagforeningskontingent. Representantvare eller representantvarer for de enkelte utgiftsgrupper 1[Kassedivan, prima kval., enkel Dobbeltdivan «Greie eller tilsv. kvalitet Jernspiralseng uten madrass Enkelt spisestuemøbl. i eik Salongbord i bjørk eller eik.bokreol i bjørk eller eik Radiobord med hylle i bjørk Kjøkkenbord i furu, umalt med skuff Budalstol, umalt, uten arm (Taburett, umalt Alm. glatte steintøytallerkener, flate Alm. glatte, hvite steintøykopper I Alm. ølglass uten stett ten liters Norges Glass Norske alum. kasseroller m. ører, tykkbunnet Norsk alum. kaffekjele, tykklo. [Emaljert oppvaskbalje, 40 cm, rund Inoksydert gryte, 28 cm i diam. Støpt emaljert gryte, ca. 5 1 Jøtul jernpanne (stekepanne) 230 mm Galvanisert bøtte, 12 toms alm. tykkelse Galvanisert koksboks nr. 7 Galvanisert vaskekjele, 34 cm Husholdningsvekt, Aanonsen J Brødboks med skyvelokk, Aanon- 1 sen Brødkniv, Aan.onsen Bordkniver med sv. skaft og rustfritt blad, Aanonsen Bordkniver med hvitt skaft og rustfritt blad, Aanonsen Spiseskjeer, rustfritt stål» sølvplett, 20 gi» sølvplett, 40 gf Vrimaskin, Acmé Sink vaskebrett nr. 3 Veinings. tall ved beregn. av gj.sn. for repre. sentantvarene 1/10 1/10 1/10 1/10 1/10 1/10 1/10 1/10 1/10 1/10 1/4 1/4 1/4 1/4 1/16 1/16 1/16 1/16 1/16 1/16 1/16 1/16 1/16 1/16 1/16 1/16 1/16 1/16 1/16 1/16

14 Tabell 2 (forts.). Beregningsgrunnlaget for levekostnadsindeksen fra og med mars Utgiftsgrupper Forbruksgrunnlaget etter forbruksundersøkelse i 1947/48 i 1951/52 Pct. av Pct. av total- totalutgiften utgiften pr. Utgift uten fag- uten fagforenings- foreningsholdning huskonting. konting. Lamper og annet elektr. 0.5 materiell Tekstilvarer til huset... Verktøy og vedlikehold. av innbo m. v Andre varer til huset... b) Renhold Grønnsåpe Vaskepulver Soda Lut og salmiakk... Andre vaskemidler Vaskeartikler Tøy vasket ute Hjelp til renhold Prismaterialet vedrørende beregningene fra og med mars 1953 Representantvare eller representantvarer for de enkelte utgiftsgrupper Elektrisk komfyr, Rex Elektr. strykejern, Rex, 350 watt Elektr. lamper, 25 watt, klar pære Bleikt lerret, norsk Ubleikt lerret, norsk Stout i Håndkledreil, norsk hellin Kjøkkengardinstoff, bomull Dobb. ullteppe, alm. mellomkv., mønstret loks, Mustad, nr. 6 med skaft Kongsberghammer nr Treskruer 3/4 x 7, flatt hodel I Gulvlakkl Grønnsåpe 1Vaskepulver' Blenda' Vaskol Standard' Tomtevask' Persil' Henkol Møbellakki Samme prosentvise endring som innbo og andre ansk. til huset i alt ellers Soda Lut fskurepulver : Vim, Tomteskur og ' Atal Met.puss : Sølvp. 830, Heks metallpuss, Gloria' Vaskekluter' Skurebørster Mansjettskjorte med fast snipp' Kjeledress' Lønn til vaskekone - oppg. fra arbeidskt. c) Personlig pleie Toalettsåpe : Lano, Vivi, Dr. Collets barnesåpe Toalettsåpe m v Barbersåpe : Lilleborgs barbersåpe, Parbal Tannkrem : Solidox, Vademecum' Andre toalettartikler f Niveakrem" itannbørster' Hårklipping, herre Hårklipping m. v » dame Vannondulering med vask, dame cl) Helsepleie Karbad 1Førstegangs konsultasjon hos alm. Utgifter til lege og tannlege praktiserende legel Emalje sementfylling" Priser innhentes bare fra Oslo. Veiningstall ved beregn. av gj.sn. for representantvarene 1/3 1/3 1/3 1/6 1/6 1/6 1/6 1/6 1/6 1/4 1/4 1/4 1/4 1/7 1/7 1/7 1/7 1/7. 1/7 1/7 1/3 1/3 1/3 1/4 1/4 1/4 1/4

15 141 Nr. 6. Tabell 2 (forts.). Beregningsgrunnlaget for levekostnadsindeksen fra og med mars Utgiftsgrupper Forbruksgrunnlaget etter forbruksundersøkelse i 1947/48 Pct. av totalutgiften uten fagforeningskonting. Pct. av totalutgiften uten fagforeningskonting. i 1951/52 Prismaterialet vedrørende beregningene fra og med mars 1953 Representantvare eller representantvarer for de enkelte utgiftsgrupper Utgift pr. husholdning Veiningstall ved beregn. av gj.sn. for representantvarene Medisiner og fysikalsk beh. Tran og tranpreparater... Andre vitaminpreparater. Varige gjenst. til helsestell e) Fagforeninger f) Andre foreninger g) Trygdekasser Syketrygd Arbeidsløysetrygd h) Aviser, ukeblad m. v Aviser Ukeblad Bøker Papir, skrivesaker, kurser Eft )7' i) Fornøyelser og sport Radio og grammofon... Kringkastingsgebyr Grammofonpl. og stifter Teater og konserter Kinematograf Andre fornøyelser Sport og sportsartikler. j) Reiser laktuelt Allers-Familie-Journal Hj emmet Alle Kvinners Blad I I I I Prisoppgaver for ca. forskj. varer fra Apotekkontoret, Helsedirektoratet Prisoppg. fra Apotekkontoret, Helsedirektoratet Prisoppg. fra Apotekkontoret, Helsedirektoratet Samme prosentvise endring som helsepleie i alt ellers [ Norsk arbeidsmandsforbund Bygningsarbeiderforbund 1 Jern- og metallarbeiderforbund Papirindustriarbeiderforbund Transportarbeiderforbund Norsk kommuneforbund Norsk Centralforening for boktrykkere 1 Den norske Turistforening Oslo Turnforening Avholdsforeninger Premie til syketrygden Premie til arb.løysetrygden Avis : 1 A, 2 dagsaviser for hver av byene Samme prosentvise endring som aviser og ukeblad f Skriveblokk, format A 41 iblyant, HB' Oppg. fra Radioforhandlernes Landsforening' Kringkastingsgebyr En vanlig danseplate, 25 cm" Teaterbill. i Oslo, Bergen og Trondheim Billettpriser på kinematografer f Billettpriser på Chat Noir, Oslo Billettpriser på Edderkoppen, Oslo Priser på ski fra forretning i Oslo»» skøyter fra»»»» * sykkel fra»»» 1/7 1/7 1/7 1/7 1/7 1/7 1/7 1/3 1/3 1/3 1/4 1/4 1/4 1/4 4/10 1/10 5/10 1. Priser innhentes bare fra Oslo. 2 Prosentene er beregnet av totalutgiften uten fagforeningskontingent.

16 Tabell 2 (forts.). Beregningsgrunnlaget for levekostnadsindeksen fra og med mars Utgiftsgrupper Forbruksgrunnlaget etter forbruksundersøkelse i 1947/48 i 1951/52 Pet. av Pet. av totalutgiften utgiften pr. total- Utgift uten fag- uten fag- husforenings- holdning forenings- konting. konting. Prismaterialet vedrørende beregningene fra og med mars 1953 Representantvare eller representantvarer for de enkelte utgiftsgrupper Veiningstall ved beregn. av gj.sn. for representantvarene Trikk og buss Jernbane k) Telefon, porto og telegrammer 1) Lotteriutgifter m) Fyrstikker n) Fotografering o) Utgift til hushjelp, parktante m p) Forskj. papirart. til huset q) Ferieopphold, personlige effekter m {Trikkebill. og innenb. busstakster Schøyens Bilcentraler A/S De Blå Omnibussers takster Persontakst, 3. kl., 50 km Månedsbill.: Oslo Lillestrøm, Oslo Ski, Oslo Hakadal og Oslo Asker Ukekort : Oslo Lillestrøm, Oslo Ski, Oslo Hakadal og Oslo Asker {Porto, alm. brev Telegramtakst, billigste Pris pr. telefonsamtale i kiosk Oppg. fra Det norske Pengelotteri Pris pr. pakke" Film, 6 x 9 (pr. mil)" Framkalling" Kopiering' { Lønn til hushjelp Matpapir, ark, 27 x 35 cm' Papirlommetørklær, Linella" Toalettpapir' Samme prosentvise endring som totalen { 1/3 1/3 1/ /3 1/3 1/3 1/3 1/3 1/3 1/3 1/3 1/3 Priser innhentes bare fra Oslo. 2 Under sport og sportsartikler. 3 Under ferieopphold, personlige fr effekter m. v.

17 Lagerbeholdning av viktigere varer. I Statistiske Meldinger 1953, nr. 1 gjorde Byrået rede for det materiale kvartalsindeksene over volumendringene i lagerbeholdningene bygde på. I dette nr. av Statistiske Meldinger gir en lagertall for de fleste varer som det er innhentet lageroppgaver for. Tabellen omfatter tidsrommet fra 30. juni 1951 til 31. desember Av hensyn til den konfidensielle behandling av oppgaver fra den enkelte bedrift, er enkelte viktige varer i lagerstatistikken ikke tatt med varetabellen side 146. Lagerstatistikken omfatter på det nåværende tidspunkt først og fremst råvarer og halvfabrikata for landbruket, industrien og bygge- og anleggsvirksomheten. Dessuten har en oppgaver over de viktigste matvarer som er lagringsdyktige. For konsumvarer ellers er det relativt få oppgaver over lager. De viktigste er skotøy, radiomottakere, glødelamper og varmeovner. For klesvarer er det ikke blitt innhentet oppgaver over lager etterat tekstilrasjoneringen opphørte. Den siste lagertelling for tekstilvarer ble holdt pr. 31. desember Varestatistikken over lagerbeholdninger omfatter både de oppgaver som blir innhentet av offentlige administrative organer, av bransjeforeninger og av Statistisk Sentralbyrå. For de varer som er spesifisert i tabellen, blir følgende lagertall innhentet utenfor Byrået: Vareslag: Oppgavene innhentes av: Oppgavene gis av: Rundfrossen fisk Norsk Frossenfisk AILProdusenter Frossen fiskefilet» Klippfisk Norges Klippfiskvraking Produsenter og eksportører Sildehermetikk Hermetikkcentralen Produsenter Korn og kornvarer Statens Kornforretning Moller og grossister Kolonialvarer Handelsdepartementet Alle lagerholdere' Margarin Produsenter Fôrstoffer Landbruksdepartementet Produsenter og grossister (Statens Kornforretning fra 31/ ) Råtobakk Handelsdepartementet Tobakkfabrikker Spinnestoffer» Spinnerier og sjoddi- og vattfabr. Kaolin og China Clay Boligdirektoratet Industribedrifter Byrået Grossister Koksalt Handelsdepartementet Industri og importører Kull og mineralolje Importører, gassverk og storre forbrukere (600 tonn pr. år) Dyre- og plantefett Oljemøller, herdningsfabrikker, raffinerier, såpefabrikker Såpe Såpefabrikker Huder, skinn og her Garverier, skotøyfabrikker, hudgrossister Detaljister og visse industrier har ikke gitt oppgaver over lager av sukker og kaffe et:ierat salget ble fritt.

18 Gummi og gummivarer Skåret og høvlet trelast Garn og tråd Tauverk Liner og snorer, fiskegarn og -not Sement, murstein, takstein, vindusglass, spiker og trådstift og sanitærfajanse Skotøy Handelsdepartementet Landbruksdepartementet Handelsdepartementet Fiskeridirektoratet Byrået Fiskeridirektoratet 1Boligdirektoratet Byrået Handelsdepartementet Gummivarefabrikker, importører og forhandlere Trelastbruk Spinnerier, veverier, bånd- og lissefabrikker -Fiskeredskapsfabrikker Repslagerier, grossister Fiskeredskapsfabrikker Industribedrifter Entreprenører og grossister Skofabrikker, grossister, detaljister Handelsdepartementet innhentet dessuten oppgaver over lager m. v. for ikke jernholdige metaller i tidsrommet 31/ til 30/ Tallene for siste kvartal 1951 og første kvartal 1952 er imidlertid ikke sammenliknbare med de andre oppgaver fra departementet og med de tall som er blitt innhentet av Byrået. For disse to kvartalene er det derfor ikke tatt med noen tall over ikke jernholdige metaller, bortsett fra aluminium, hvor en har sammenliknbare oppgayer for hele tidsrommet. For jern og stål gjelder tallene for tredje kvartal 1952 oppgaver fra Handelsdepartementet. Disse oppgaver er imidlertid stort sett sammenliknbare med de oppgaver som er innhentet av Byrået i de andre kvartaler. Fra 1953 er en del av de oppgaver som ble innhentet av Handelsdepartementet blitt overført til Byrået. Dette gjelder råtobakk hos tobakkfabrikkene, kakaobønner, sjokolade og sukker hos sjokolade- og sukkervarefabrikkene, garverienes beholdning av huder, skinn og lær, skofabrikkenes lager av skinn og lær og av skotøy, skotøygrossistenes og skotøydetaljistenes beholdning av skotøy og lager av koksalt hos industribedrifter og importører. De lagertall som innhentes av andre institusjoner enn Byrået, er stort sett fullstendige for de bransjer og omsetningsledd oppgavene blir innhentet fra. De lagertall som bygger på oppgaver innhentet direkte av Byrået, omfatter også storparten av de beholdninger som finnes i industribedriftene. Riktignok er det bare i få tilfelle innhentet oppgaver fra bedrifter som sysselsetter under 10 arbeidere, men for de aller fleste varer som er spesifisert i tabellen, er lagrene i disse mindre bedriftene av liten eller ingen betydning for størrelsesordenen på tallet for industriens samlede lager. Byrået har også tatt sikte på A, få med det vesentligste av grossistenes og entreprenørenes lager. Dette gjelder både det vareområde Byrået dekker ved innhenting av oppgaver direkte fra bedriftene og det vareområde som dekkes av andre institusjoner, når disse bare har fått oppgaver fra industribedrifter. Da Byråets bedriftsregister ennå ikke er tilstrekkelig utbygd, er en imidlertid for mange varers vedkommende på en noe usikker grunn når det gjelder å dømme om hvor stor del av grossistenes lager som er kommet med.

19 145 Nr. 6. For såpe, garn og tråd og skåret og høvlet last har en ikke fått med noe av grossistenes lager. Detaljhandelens lager omfatter bare skotøy, sukker og kaffe. For de to siste vareslag ble oppgavene fra detaljistene sløyfet etterat rasjoneringen ble opphevet. Lager hos entreprenører og offentlige etater er først kommet med i statistikken fra 31/ (for jern, stål og andre metaller fra 30/9 1952). Denne utvidelse av bedriftsutvalget spiller imidlertid ingen nevneverdig rolle for sammenlikningen bakover, bortsett fra for noen få varer. Dette gjelder først og fremst støpejernsrør, hvor de offentlige etater hadde halvparten av lagerbeholdningen pr. 31/ På samme tidspunkt hadde entreprenørene ca. 20 pct. av beholdningen av armeringsjern, mens de offentlige etater hadde ca. 5 pct. Av asfaltlagrene lå ca. 20 pct. hos offentlige etater og av klorkalsium ca. 5 pet. Ellers hadde entreprenørene ca. 5 pct. av wallboardlagrene og entreprenører og offentlige etater tilsammen ca. 8 pct. av lagrene av skinnemateriell. Det har også ellers vært en del endringer i bedriftsutvalget i løpet av den perioden som tabellen side 146 omfatter. Bortsett fra de tilfelle som er nevnt i fotnotene til tabellen, er disse endringer av liten betydning, og de spiller derfor praktisk talt ingen rolle ved sammenlikningen av de enkelte lagertall fra kvartal til kvartal. 12

20 Kvartalsoppgaver over lager av viktigere varer i industri, entreprenørvirksomhet, engroshandel og offentlige etater. Mengde enhet 30/ / / / / / /12 52 Fisk og fiskevarer. 340 Rundfrossen fisk tonn Frossen fiskefilet Klippfisk Sildhermetikk Fiskehermetikk Korn og kornvarer. Hvete Bygg Rug Havre Hvetemjøl Rugmjøl Kolonialvarer. Sukker Kaffe Kakaobønner Andre matvarer. Kjøtthermetikk Kondensert mjølk Smør Ost, brun» hvit Margarin tonn tonn tonn f Fôrstoffer. Kli Grep av fôrkorn..... Mais og maisgrop Oljemjøl Sildmjøl tonn Tobakk. Råtobakk tonn Spinnestoffer. Ull tonn Sjoddi» Bomull» Hamp og hampestry» Sisal og manilla» Cellull» Mineraler og malmer. Glassand Kaolin og China Clay Koksalt Svovelkis Jernmalm Krommalm tonn Inkl. størje. 2 Ekskl. grossistenes lagrer. 3 Ekskl. detaljistenes og fabrikkenes lagrer.

21 147 Nr. 6. Kvartalsoppgaver over lager av viktigere varer i industri, entreprenørvirksomhet, engroshandel og offentlige etater. Menade - enhet 30/ / / / / / /12 52 Vegetabilske rå varer. Harpiks tonn ' Brenselstoffer, smoreolje o. 1. Antrasittkull tonn Annet steinkull» Koks og sinders» Koksgrus» Flybensin» Ekstraksjonsbensin» Bensin ellers» White spirit» Yet-fuel» Lyspetroleum» Traktorpetroleum» Gassolje» Dieselolje» Fyringsolje nr. 3» s---» 4» Smøreolje» Asfalt» Bekkoks» Dyre- og plantefett. Rå sildolje tonn Andre sjodyroljer» ' Talg og smult» Vegetabilsk olje» ( Herdet fett» Fettsyre, animalsk...» » vegetabilsk» C Kjemikalier. Etsnatron tonn Kalsinert soda» Natriumsulfat» ( Kalsiumkarbid» V Klorkalsium» f, Aluminiumsulfat og alun» Sinkhvitt» E Andre hvite uorganiske. fargestoffer» Alumina» Ren etylalkohol til teknisk bruk» Steinkulltjære og steinkullbek» Farge- og garvestoffer. Organiske, syntetiske fargestoffer for tekstilindustrien Organiske, syntetiske fargestoffer tonn for papirind.» ( Vegetabilske garveekstrakter»

22 Kvartalsoppgaver over lager av viktigere varer i industri, entreprenørvirksomhet, engroshandel og offentlige etater. Menvde - enhet 30/ / / / / / /12 52 Farge- og garvestoffer ( forts. ). Oljemaling 0 liter Celluloselakker» ( Annen lakk» S 'eye. Toalettsåpe tonn Såpepulver» Gjødning. Single superfosfat tonn Double»» % kaligjødning» Kaliumsulfat» Huder, lær og skinn. Oversjøiske huder og skinn tonn Norske huder og skinn.» Bunnlær» Overlær kv.fot til skotøy.... Fôrskinn» Gummi og gummivarer. Natur- og kunstgummi tonn Dekk for lastebiler og busser stk Dekk for personbiler...» Trelast og walboard Wallboard 0 m Garn, tråd og andre tekstilvarer. Ullgarn tonn Bomullsgarn» Kunstsilkegarn» Cellullgarn» Annet garn» Tauverk» Liner og snorer» Gam stk Not tonn Arbeider av mineraler. tonn stk Fakstein» Slement Vlurstein [ldfast stein» Elektrodernasse tonn Kullbørster 0 stk Kullelektroder tonn Vindusglass 0 m

23 , 149 Nr. 6. Kvartalsoppgaver over lager av viktigere varer i industri, entreprenorvirksomhet, engroshandel og offentlige etater. Mengde enhet 30/ / / / / / /12 52 Jern og stål.' Rujern Ferrosilisium Andre ferrolegeringer.. Skrapjern Smi- og valseemner Borstål Annet verktøystål Rustfritt stål Stangjern Armeringsjern Vinkel- og T-jern Annet profilert jern Plater uten overdrag, 3 mm og over: Skipsplater Andre Plater uten overdrag, under 3 mm: Rustfrie Andre Båndstål Plater med overdrag Skinnemateriell Valsetråd Trukken tråd Smijerns- og stålrør. Støpejernsrør tonn } Ikke jernholdige, uedle metaller. Kopper, rå Messing, rå Bronse, rå Kopper, valsetråd» trukken tråd» rør» andre halvfabrikata Halvfabrikata av kopperlegeringer Aluminium, rå» halvfabrikata Bly, rått» halvfabrikata Sink, halvfabrikata.. tonn J Arbeider av uedle metaller. 1 Jern- og ståltrådtau.... tonn Blank kopperkabel Gjerdeduk og netting Spiker og trådstift Ileggsovner stk Fra og med 30/ inkl. entreprenører og offentlige etater.

24 Kvartalsoppgaver over lager av viktigere varer i industri entreprenorvirksomket, engroshandel og offentlige etater. Mengde enhet 30/ / / / / / /12 52 Elektrisk materiell, apparater og deler. Glødelamper Radiomottakere Rør til radiomottakere Elektriske varmeovner Blykabel Gummislangekabel 0 stk stk stk stk m Sanitcer- og varmeutstyr. Radiatorer m2 v.fl Sanitærfajanse tonn Skotoy. Lærstøvler Leer- og skinnsko Tøfler og aurlandsko Gummifottøy 0 par » , » ))

25 151 Nr. 6. Ihendehaverobligasjonsgjelden Alminnelige merknader. Det er i år foretatt en del endringer i denne statistikken både m. h. t. omfang og gruppering. Tallene er derfor ikke sammenliknbare med tidligere år. 1. Omfang. Ved ihendehaverobligasjoner forstår en i denne statistikken: a. vanlige ihendehaverobligasjoner b. transportable partialobligasjoner som lyder på navn C. transportable gjelds- og lånebevis som lyder på navn. 2. Næringsgruppering. En har i år gjennomført grupperingen etter næring i samsvar med den standard som er fastsatt for finansstatistikken. De næringsgrupper under «andre norske sektorer» som omfatter færre enn tre institusjoner er slått sammen i gruppen «andre næringer». Statlige bedrifter omfatter bedrifter som er tatt med under statens forretningsdrift i budsjettregnskapet og bedrifter aktivert i statens balansekonto, bedrifter organisert som aksjeselskap hvor staten eller statlige bedrifter eier minst 50 pct. av aksjekapitalen, og andre bedrifter hvor statens representanter har flertall i styret. Kommuner omfatter herreds-, by og fylkeskommunene. Kommunale bedrifter omfatter alle rene kommunebedrifter med seerregnskap, interkommunale bedrifter og bedrifter organisert som aksjeselskap hvor kommunene sitter med alle aksjene, eller hvor bare et fåtall av aksjene av formelle grunner er på andre hender. Kredittforeninger m. v. omfatter i tillegg til de vanlige kredittforeninger også Notes Skipshypotek A/S og Norsk Skibs Hypotekbank A/S. 3. Fullstendighet. Heller ikke i år har en fått med alle ihendehaverobligasjonslån. Dette gjelder spesielt for gruppen «andre norske sektorer». For de andre grupper antar Byrået at oppgavene er temmelig fullstendige. 4. Obligasjoner i norske kroner og utenlandsk valuta. En vil spesielt peke på at den myntsort obligasjonen lyder på, ikke er avgjørende for om kreditor er norsk eller utenlandsk. En kan derfor ikke på grunnlag av disse tallene si noe om størrelsen av innenlandsk og utenlandsk obligasjonsgjeld. Obligasjoner i utenlandsk valuta er regnet om til norske kroner etter dagens valutakurs.

26 Merknader til tabellene Tabell 1 gir følgende opplysninger: a. Obligasjonsgjeldens størrelse pr. 31/ og 31/ fordelt på obligasjoner på markedet og egenbeholdning. b. De forskjellige former for tilgang og avgang i C. Nettoendringene i obligasjoner på markedet i året 1952, i absolutte tall og i prosent av obligasjoner på markedet ved årets begynnelse. d. Prosentfordeling av obligasjoner på markedet på hovedsektorer og på næringssektorer. e. Tabellen skiller mellom obligasjoner i norske kroner og utenlandsk valuta, og alle totaltall er fordelt på hoved- og næringssektorer. Følgende endringer i obligasjonsmassen framgår ikke av tabellen: a. I sektor 8 k. Kraft og vannforsyning, er de 15 mill. kr. i ekstraordinære avdrag konvertering. Konverteringen er skjedd til 3 pct., mens det opprinnelige lån var på 3 pct. rente. b. I sektor 8 c. Treforedlingsindustri, er obligasjoner til kr omstemplet fra 2% pct. til 3 pct. rente. Tabell 2 gir opplysninger om hvordan obligasjoner på markedet pr. 31/ fordeler seg etter rentesatser. Både absolutte tall og prosenttall er oppgitt. Tabell 3 gir opplysninger om de nyemitterte obligasjoner som er sendt ut på markedet i Følgende forhold belyses: a. Lånenes fordeling etter nominell rentesats. b. Gjennomsnittlig nominell rente. c. Gjennomsnittlig emisjonskurs. d. Gjennomsnittlig øyeblikkelig rente. Totaltallene er fordelt på sektorer. Både absolutte tall og prosenttall er angitt. Gjennomsnittlig nominell rente er beregnet etter formelen EP r hvor P er lånets størrelse og r lånets nominelle rentesats. Gjennomsnittlig emisjonskurs er beregnet etter formelen P EP k hvor k er emisjonskursen. Gjennomsnittlig øyeblikkelig rente er beregnet etter formelen P P -11 k P

27 153 Nr. 6. I tabell 3 er nettoemisjon av spareobligasjoner (Statskassen) på 1.2 mill. kr. ikke tatt med. Grunnen til dette er at disse obligasjoner ikke har fast nominell rente. Formålene med de nye låneopptak har vært: 1. Statskassen. Formålet var dels å styrke kontantbeholdningen og dels å skaffe midler for utlån til statsbankene. 2. Statlige bedrifter. Her var det A/S Norsk Jernverk som lånte for å finansiere sin anleggsvirksomhet. 3. Kommuner. Formålet var dels å finansiere bygge- og anleggsvirksomhet og dels å styrke lånefond og kontantbeholdning. 4. Kommunale bedrifter. Finansiering av nye vassdragsreguleringer og nyanlegg. 5. Statsbanker og kredittforeninger. Lånene skal danne basis for nye utlån. 6. Andre norske sektorer. Formålene har her vært modernisering, utvidelser og andre investeringer. En mindre del er gått til innfrielse av pantelån. (6 mill. kr.). 7. Obligasjoner i utenlandsk valuta. Lånet er tatt opp i Sverige og nyttes til investeringer i skip. Kort oversikt over noen hovedtall. Den samlede obligasjonsgjeld i norske kroner var pr. 31/ på mill. kr. Dette betyr en nettoøking på 90.3 mill. kr. siste år er det emittert obligasjoner for mill. kr., solgt av egenbeholdning for 39.2 mill. kr., betalt 312 mill. kr. i avdrag og kjøpt opp obligasjoner for mill. kr. Obligasjonsgjelden i utenlandsk valuta var pr. 31/ på mill. kr. I året 1952 gikk denne gjelden ned med 33.2 mill. kr. Det ble emittert nye obligasjoner for 30.2 mill. kr., solgt av egenbeholdning for 1.2 mill. kr., betalt 18.2 mill. kr. i avdrag og kjøpt opp obligasjoner for 46.5 mill. kr. Når det gjelder en nærmere analyse av disse tall og fordelinger etter rentesatser m. v., viser en til tabellene.

28 Tabell_ 1. Ihendehaverobligasjonsgjelden pr , A. Obligasjoner i norske kroner 1. Statskassen 2. Statlige bedrifter a. Bryting av kull, malm og mineraler b. Primer jern- og metallindustri C. Transportrniddelindustri. d. Land- og lufttransport 3. Kommuner a. Herredskommuner b. Bykommuner C. Fylkeskommuner 4. Kommunale bedrifter a. Treforedlingsindustri b. Kraft- og vannforsyning.. C. Boliger og forretningsbygg. d. Sjøfart e. Land- og lufttransport 5. Private aksje- og sparebanker 6. Statsbanker 7. Kredittforeninger m v 8. Andre norske sektorer a. Nærings-, drikkevare- og tobakkindustri b. Tekstil og bekledningsindustri C. Treforedlingsindustri d. Lærvare- og gummivareind. e. Kjemisk industri f. Jord- og steinvareindustri. g. Primær jern- og metallind. h. Jern-, metaliv.- og maskinind. i. Elektroteknisk industri. j. Transportmiddelindustri. k. Kraft- og vannforsyning. 1. Sjøfart m. Andre næringer Obligasjoner pr. 31/ Obligasjoner utstedt i 1952 I alt Tallet på utstedende institusjoner I egen beholdning 0 kr. 0 kr i På markedet 0 kr. I alt 0 kr. Tillagt egen beholdning Sendt ut PA markedet 0 kr. 0 kr i i i B. Obligasjoner i utenlandsk valuta Statskassen Kommuner a. Bykommuner b. Fylkeskommuner Statsbanker Kredittforeninger m v Andre norske sektorer C. Obligasjoner i alt Herav 15 mill. til konvertering.

29 155 Nr og endringene i Solgt av egen beholdning i 1952 I egen beholdning Oppkjøpte obligasjoner tillagt egen beholdning i 1952 Avdrag i 1952 Obligasjoner på markedet Ordinære Ekstraoravdrag din. avdr. Obligasjoner i egen beholdning Obligasjoner pr. 31/ I alt På markedet Prosentfordeling av obligasjoner på markedet pr. 31/ For For hoved- undergrup- gruppene pene Nettoendring i obligasjoner på markedet pr. 31/ (økingnedg. ±) Absolutte tall Prosenttall 0 kr kr kr. 0 kr. 0 kr. I 0 kr kr. 0 kr. 0 kr J ± ± ± , ± ± 871 ± ± ± ± 120-2, ± 210 ± : ± ± 861 ± ± ± ± ± ± ± ± ± ±

30 1953. gt bo co e e e r 1 III i CeD i-10,7t4ed ci =I r. 10 r1 CY) IC) CO C"t'J CZ 1 1 CO CM CO i-i 4,Z 10 di P-I 10 rl _,* 10,...7 CO N N ep 0N ^ co '--/.,,t, c),.., (:)., 1,Ḷ:; t.- N,-.4 7-I ',I.' VP N C5', ICZCOCZNe.0t0 1 1NO clic.0 IC N cs:) :14 CYD r i t Ce) 1 o 1 I I 1 I I cp Io c; cq te_p N 1 N CZ cm 0 00 CZ to /e) 10 r I 10 CO CC) CX) e e r \1. CO : C; o oo o r1 r-i C) 1 CC C) 4-4 c> Cz -di 0 4-1,T) CZ CO Ct J21 G53 if; 16c:5 4cni cd C3) OC0) CY) 1 C.) CC) 1:" 11: C,) t ri C) 't4 t-. nct'l CO I C.Z CDi g,' 1ri 8 o6 e,.,,,.: rl,..., nr, I-- es e i,,.., 00 %.. -4 e C\I 10 C ez yr. Ci :PI rl r 1 C:t M c, N N oc,-i vi rl N N o ed I.. r 1 rl rl N GI coczt--ommcepcepc),14.-r c0 c.0 Ce*J CYP CO N 00 N 1 1 Ci', L-- (7, ct p--1 c:) GNI.1.1 e t- c.0 C) ;14 '14 r..1 CS) C:5" 0 '1' ts-,cz 10 '"' CX) g 4 CM ced00 t._=000 C) N 10 ri e Gq...1 t" CO C.' c) 10 Ct CYZ GO N 7kI g iti cr, oc ittl CI 0 di 0 0 ICJ 0 ICJ co GNI CZ di r-4 1. Ci I.. c.,pc;) C. I 1 i ICD i r1 4-4 e oc ep ed IC) 0 P.. r. C) Z3. cz, C\/ ""Zt oat v.co oc e e cd opli w- cd bo tr, 7,, ks Tel41$) r4i ri" C:) N 10 CM 1 I 1 0 CZ CID CZ 0 CYP 1CP t..., G c't,.,-; Ct O c0 0 I-- `- ` a, r-.1 r., vi '''' NC:5 c.0 CY', N,tt.I --1 N C\1 VP C4 c.0 'TM C:) 0 10 cx) C,1 CX) G,1 1 1 (S <5 8 <x; g. c'i c) ' F-4No c,i r. Gi CD r. CZ,-1 ri t.. C,1 C'l I 1 1 N I I I 1 c..0 t- co 0 cep C;) Op a) 0 C.- 0 cc) ed0goomor-occ>cce)0.00=cd r. GO r..1 CC) rl t4 t".. Cn c.0 CeD.:1 1 3, GO VP c.0 o;i r--1 VP N 00 la rr.1 'd cd te 0 F-4 g cr7;11.n C) 0 g P ct, 4 g g cc Fa:21.2 E-I.4 r-. r. r... r. I.,. '1,1 r;g 7g 7;5 ";:g ;:l -`45. ca. ca -p ca ca ca.,,d.. ca.1 D 7g..P 78 -I D'C'g A-, 75 ca p -P -P -P 4' -P r/) Cfl V. M r& '.. 4) c) 4) c) c) c) ril $ a3 4Z +; 4.- C) C) C) C) C) 4) c) 4:) c) rsz C ) 4:2 C.) r0 Q 4,1 44 '11 ;11 4'1 ;11 <1 ;11 <1 ;14 '11 P1.1 ',I 44 ',I ',I 4'1 P. 4'1 ;11 4'1 ;11 4'1 Arl 4'1 ;11, a).. k tvd : ;.4. k,-w. r_l ig a) a/...n. a) o..,... to. m. r. c c) a),...! o.,.. ;-,..-4 (IS -...5i a) 4) ca ' k cl) g : Fri k 11:1 *re k T..4. "Wm. 0 o k,-w n 1. CO rw 1$ $ '),-,,-,i 0 T.. c) al k rg 0 0, 4.) CD i.c2 ' Ce F-4 r... tj 0. ig 4) : (1) g k ri) 0-1 g 0 a) ca ca -4-, 0) D, g o o,-. 0,... :?4D Et d ',' gn FO :4 4) o,_ ce ce a) cd 4) rn i-w E gz,a,, L F. ;..., v) cp k F.., "c7"ci C) -P E E 1> S-, -P--r- 0 i, i-t (2) et c-c cd o E o.. cd cd 4' r'cl cp CC 0 F..,. 0 et k be,.. 0 CD.p 0 et 0 k be,?; W W ;l'i g cd 4.. 'E;.! ' W E ''' C) r.,-, r. M W C c,14 c\i vi d'el 16 c6 t--. «5 e co e CO CO 00 C t- CC N CZ di Ce-J CeD cq ',I.!.14 c `CH it... c, cc CX) 1-0 Gi C.'s] ".4 Cip r'' C'e) 00 p I CO di ci0 N 1 1 r-i 1CD lfd,ei g,,,,, CYD, ) = 1-1,: c.c) CX) VD di di CeZ di CZ ed CZ 1-- t.- CYP di N g4 CM C.`1 ed I'V C) C'D 44eD """' C) C'D 0 r. r I rl C) Ci C) CC) r. 10 O r I-I r..1 GN c;) ep c) c) cyp c) I-- ap c) C) C,) C) CZ C) 1-- (;) OC) rr.1 CY) r. r. '114 r. 0) Gi C3 C) o CX) CO 1`.. CO CX) cx) 'CD - Ct

31 EtD4 glf7,5=1 +4' *E102 3 g " c.0 vi pti c.) P-I.; P-i CO CZ CO CO 0 CD CD 0 CC) 1 57 Nr I CO t CO 0 cs.) o C 1.0 CO cx) 1 CO 00 CO CO CO Cl M I CCOC Cl CCOC CO 00 L CO(:) Cl C I 1 I t'-coi1 0 7t1 r-i 0 CC IC 0 c= r-4 0 CO r i CO I CO cz, <7;c CO Cl CO 6,43 C CYZ Cc COC=) Ce J 7ti r 0 CCCOCC CO CO 00 CX) =MNGneD 0 Q 0 CD 71.1 itti C CO CO oco Cl r.. C) 0 O C Cc... O. ci).-w 0...1k -4 D Cll,-, -4-.!-W. F. k rnci) Ft cl) CD F CD tal) al.4-1 rm 0 0,.. 0 ;. r. 0,..., rt 0 r. g.-w,.. ci,) F. r--1 4.) (I) Cf) 0,) 42 a) ca,w s. :-. ;-, 0 0 g 4)., g C)ce (1) o o,e..p o.t.?.,0 E E p-c) ;+' ci) r., Cl) p - 4 d V) gc-1 F.., o) p.p..+. ci, rcl ce dc800d;.. ṭ,.io :El C,:i GNi Vi 7i; )-Ci Ci t.: n1.4

32 Tilgang og avgang i handelsflåten 1. kvartal Skip i alt Over br. t. Under br. t. antall I br. tonn antall br. tonn antall br. tonn Tilgang. Nybygg i utlandet Eldre skip innkjøpt fra utlandet Innført i alt Nybygg i Norge Tilgang i alt Avgang. Skip solgt til utlandet Forlis, kondemnering etc Avgang i alt Annen tilgang og avgang enn nevnt ovenfor (netto) Netto tilgang i alt HandelSflåten pr Motor tørrlastskip pr.',/, Tilgang 1/7-3% 1953 Avgang 1/1 "/ Motor tørrlastskip pr Damp tørrlastskip pr. 1/ Tilgang 1/1-31/ Avgang 1/1-31/ Damp tørrlastskip pr. 31/ Motor tankskip pr. i/i Tilgang 1/ Avgang 1/1-31/ Motor tankskip pr. 31/ Damp tankskip pr. V, Tilgang 1/1-3% Avgang 1/,-31/ Damp tankskip pr. 31/ Hele flåten pr. 1/ Tilgang 1/1-31/ Avgang %-31/ Netto tilgang i alt Hele flåten pr. 3i/ Merk I januar ble det dessuten utført 4 nybygde biter på tilsammen 161 bruttotonn. Disse ble ikke registrert i Norge og derfor heller ikke tatt med i tonnasjestatistikken. Båtene er imidlertid tatt med under utforselen i handelsstatistikken, som derfor gir høyere tall for skip solgt til utlandet.

33 159 Nr. 6. Verjerådene i Årgangene 1925 og 1926 er trykt som særskilt publikasjon (Norges Offisielle Statistikk. VIII. 56) sammen med en spesialundersøkelse for Oslo Årgangene 1923 og 1924 er trykt i Statistiske Meddelelser 1926 (nr. 4), side 152, årg og 1923 i Stat. Medd (nr ), side 341 (også i særtrykk), senere en årg. hvert Ar i Stat. Medd. For tidligere år se fortegnelsen på titelbladet i førstnevnte publikasjon. Tabell 1. Avgjorte saker og barn i disse saker. Riket Bygder Oslo Andre byer. Avgjorte saker Barn i disse saker Avgjorte saker Barn i disse saker Avgjorte saker Barn i disse saker Avgjorte saker Barn i disse saker Fordeler seg på 188 av de 680 verjeråd. Herav 40 fra det tidligere Aker herred. 3 Herav 47 fra det tidligere Aker herred. 4 Fordeler seg på 40 av de 61 verjeråd. Tabell 2. Årsaken til verjerådets inngrep. Barn i saker som skyldes (helt eller delvis) forholdene i hjemmet Barn i saker som skyldes barnets eget forhold Gutter Piker I alt Gutter Piker I alt Riket: Bygder: Oslo: Andre byer:

34 Tabell 3. Beslutningene. Riket Bygder Oslo Andre byer Gutter Piker Gutterl Piker Gutter Piker Gutter Piker A. Beslutninger om barn. 1. Bortsatte i alt i tvangsskole i skolehjem i barnehjem i familie i arbeid - ellers 2. Henstilling om at barnet skal refses 3. Alvorlig advarsel og forma ning til barnet Ingen I alt Saker Saker Saker Saker B. Beslutninger om foreldre eller 21 hjem Foreldrene (forsørgerne) tildeles alvorlig advarsel og formaning Foreldrene (forsørgerne) b røvet foreldremakten Tilsyn med hjemmet på kuranstalt for nervøse barn og 5 i ungdomspensjonat. 2 1 i pleiehjem for åndssvake, 2 i mødrehjem, 1 på psyk. avd., 1 på landet under verjerådets tilsyn og 14 i ungdomspensjonat. 3 Bare alvorlig advarsel og formaning til foreldrene (forsørgerne). 4 Med hjemmets samtykke (uten annet inngrep). Tabell 4. Barn, i forpleining ved årets utgang. I familie I arbeid eller tjeneste I barnehjem I skolehjem I tvangsskole Ellers I alt i forpleining I I alt. Riket Gutter I_ Piker I alt. Bygder / Gutter Piker r I alt. Oslo Gutter 1 Piker Andre I alt. byer Gutter Piker i 24 i pleiehjem for åndssvake, 3 i gamlehjem, 1 på kuranstalt for nervøse barn og 36 i ungdomspensjonat i pleiehjem for åndssvake, 2 i redningshjem, 2 i mødrehjem, 1 i sinnssykehus og 25 i ungdomspensjonat.

35 1 Nr. 6. Konjunkturdiagrammer. A. Norge: Side 1. Sysselsetting og arbeidsløyse *1 2. Industriproduksjon *2 3. Utenrikshandel *2 4. Valutabeholdning *3 5. Import- og eksportpriser *3 6. Skipsfrakter *4 7. Engrospriser *4 8. Levekostnader *5 9. Detaljomsetning *5 B. Utlandet: Side 10. Sysselsetting i industrien *6 11 Industriproduksjon *6 12 Engrospriser *7 13 Varebyttebalanse *7 14 Eksportvolum *8 15 Importvolum *8 A. Norge. I. Sysselsetting og arbeidsløyse. Sysselsatte pliktig syketrygdede og helt arbeidsløse ved arbeidskontorene ved månedens utgang. Gjennpmsnitt monedsloll /000 personer SYSSELSETTING_LALT1 /.95 s 0 N Feb. I Mars I April Feb. 1 Mars April Industri 0 personer Bygge- og anleggsvirksomhet»» Andre næringer»» I alt >> >> Arbeidsløse»»

36 1953. *2 2. Industriproduksjon. iticineo'svennomsaft, I drel /938=A Beregnet etter somme toll på orbeidso'oger i hver mdned 60 7 / / s /4 JI T /r./ 4rs'OrNIP f r r r A/ '41Jr01,Vi0 /./ 952 /953 `11 111nn Feb. Mars April Feb. Mars April Hele industrien 1938 = Eksportindustri --» Hjemmeindustri Utenrikshandel. IMPOR T OVER SKOT 1949./00 i.e. 0. WO.140 RO // A A / n 1 \ 1 n C '1 1 1 adieksportvolum A I,., Ÿ4ð 0 SO 5/ 52 A M Au/.. 4.n IMPORTVOLUM /932, 4,,, / Feb. Mars 1 April Feb. I Mars!April* Importverdi (med skip). Mill. kr Eksportverdi (med skip). --o Importoverskott» Importvolum (uten skip) 1949 = Eksportvolum (uten skip)....»

37 *3 Nr Valutabeholdning. Norges Banks netto valutabeholdning er differansen mellom på den ene side kortsiktige tilgodehavender i utl (inkl. midlertidige anbringelser i gull), clearingtilgodehavender, utenlandske rentebærende verdipapirer og på den annen side gjeld til utenlandske banker og clearinggjeld. Balanse overfor EPU er gjeld eller tilgodehavende ut over utgangsstillingen på 429 mill. kr. Ved årets to/gong 4///.1 ke Ved månedens utgong 60,0 Y. '400' \Nerro,ALurA8ENOLDN. \ ,... 1/4,....../ n t * n./. / 4- PAK siebankenes NET TOFoRDP /... + I urlande7 ---S, *... '',,....., / N /948' ,200 N......, %8ALANSE OvEPFOP E P u. \ N... /952 oi,,..,, r, / A, Feb. Mars 1 April Feb. Mars April Netto valutabeholdn. i Norges Bank. Mill. kr Balanse overfor E P U» --: Aksjebankenes nettofordr. i utlandet --» Import- og eksportpriser. /949=/00 /60' /50. /40 00 r i i Aik \...n A r ' \ A il / A 1110.P0,,,,,SER n% _, vgavespoprpmsfp V, 4,... I If. \ / /2o. //o AlIbB, 7' refoi, NOLO.' / / 52 4' 951/ /952 / Jan. Feb. Mars Jan. Feb. Mars Importprisindeks (uten skip) = Eksportprisindeks (uten skip).» / 13 N Bytteforhold k ) ā -»

38 1953. *4 6. Skipsfrakter. a- c: /948=A10 d: VO.r.vo,.orANITRAKTER (1.0SFART) n.... 1, / SI 52 k9.51), 150' YOV, 0 TURFIUKTER, (u.k.ch.of SH.) TIDSPRAKTER, IL NS.Nj. *..... %.. Ng., 4 Al I,.4 e 4TURt-RAKTER, (S.Æ) N ***** NI? / N n I Feb. Mars April Feb. Mars I April Turfrakter (U.K. Chamber of Shipping) 1948 = Turfrakter (Norwegian Shipping News) Tidsfrakter (Norwegian Shipping News) Tankfrakter, losfart M 0 T = Engrospriser..1. / A00... /NDUSy/VARER..... " %. NI'''.,...0 ub. as. a,..., I ll / /. ',TOTAL # / p ,, 4....b /... % '....., I i,.jordbruks144rer ''' %.... to goo / RO...f/,. / SO 1 S/ 1 5 /95/. /952 / Mars April I Mai Mars I April 1 Mai Total Industrivarer 1938 = Jordbruksvarer

39 , 1 1,. *5 Nr Levekostnader /00.i. II Is,6, /20... "a#p.0. MAT VARER 4... e..., N... BEKLMNING N, /... n ''''..,...,,,, 0,... /,... %%TOTAL I' #4ð / '"im"rm 14):5; 1.4.' 1 ' '" 1 4,1411u1,1,141,TOINI /952 y '.r I.. I Im1,1,14 /953 1,1 o i N ia Feb. Mars J April Feb. Mars April Total 1949 = Matvarer» Bekledning» Detaljomsetning. /9:18= I o II I i /. /.. 4 lai if Ai 4, i 351,, I k /, Iftsa le...ii raj / l 4 1 NBYER, BEKLEDNING OG TEKSTILVARER i i ii i 1 i I Ilr A 1 Ị RIKET I ALT i4t 4114 V / / / /952 / Des. Jan. Feb. Des. Jan. Feb. Riket i alt 1938 = Byer, bekledning og tekstilvarer..» >> nærings og nytelsesmidler..»

40 1953. *6 /948= /00 B. Utlandet. 10. Sysselsetting i industrien. 00 VEST - rrsatand filk... IM... le......"".,.0 /20 I. I.. #. qiii.. 0 #. #. 110 STORBRITANNIA Os n...11.papp* Am., FRANKPIKE o / ' 50 ' 5/ 1 52, 4/ /` /./- 4, /95/ if SAMBANDSSTATENE / /952 4, - 4, 0 4/ /- i /9.53 I 0. 4,-.- el Des. Jan. Feb. I Des. Jan. I Feb. Sambandsstatene 1948 = Storbritannia» Frankrike >> " ' Vest-Tyskland» ' " kvartal. i I. /948= /00.,,. 2s de--e-p5. t i I I 1 I. Industriproduksjon //...1 \ n 1 i./75 1 i i,./50 0.E.E.C.-LAND * ALI 11 I :. A : t i \40 t l..,,,,,.... %./. a. " vest TrSifLANDI ;...If. li /2.5. %... # N. e le s A MBANDSSTATENE /00, / / 52 FRANKPIKE -. a II NSTORBRITANNIA Des. Jan. Feb. Des. Jan. Feb. Sambandsstatene 1948 = Storbritannia» Frankrike» Vest-Tyskland» E.E.C.-land i alt»

41 *7 Nr Engrospriser. i I 0, /90= /00 rrankrike, VEST. r YSKLAND /IS - -N.. ;..0 n -4/60..,..4:.... /50 : es'. -/40 : 4 I STORBRITANNIA ' :I : /20 I.. I 110 REUTER'S R:4V4REINDEKSer SAMBANDSSTAreNe ,,,,,,,...,,,, -. / / 52 u /95/ /952 4 %,_ / Feb. I Mars 1 April Feb. Mars I April Sambandsstatene 1948 = Storbritannia --» Frankrike ---s Vest-Tyskland» Reuter's råvareindeks 4) #9h JC/0/70", 13. Varebyttebalanse. --'''' 1 A LASAMBANOSSTATENE..,...:...,.k orso \ 00 s%_. t. VEST.. TYSK LAND ; Ga......,.1,44,;.41,...:_... ; W*FRANKRNE. 1 / 400% 4,4 Nie N, :.....,. A e El' n A ;*.,.." %. 4,.... % w STOP8RIT4NNIA.. Yr y o E. E. C - LAND 1 ALT './ SO 5/ 52 '. /95/ / / Jan. Feb. Mars Jan. Feb. Mars Sambandsstatene Mill. dollar Storbritannia» Frankrike» Vest-Tyskland» : E.E.C.-land i alt»

42 , *8 14. Eksportvolum. /950= A70 190'. ii I l.,7 4,1 /50'. / \ a 1 I %. I...1 /30'.;. :... i 1 \I.%. \ / * II. 1nYEST TYSKLAND. l Aog I.1% 1 I!. i. SAMBANDS... ) STATENE ' 1. /PO.,,,,,, FRAN/CR/10E,.., I.1 4..,, 14 ', #0., /.... if / i i / :! y..:..... I.,,,,..... :..,...:,...r.-- / 1 N/ STOR8R1 TA NN/A I /94d' 49 ' S.?, I' NI-4 Mr 1 4 $ N 1.44,4r 191.2/, SIO N 4114,/,/,/, /953 S 0 N.0 For tallserier se: Sambandsstatene, tabell 61, H. b), Storbritannia, tabell 57, H. b), Frankrike, tabell 60, G. b). /9.50 =200 / Importvolum. VEST.. TYSK LAND N I /50...., i I : 4 ( nfrankrike I I.. e...,,, «n :.. :... :. I :.. A x :.. ^I, s, I i. 1.. N... : A / ! / 1 «. / a //O I.., I 1, ì I'. I '. 1. "...., 'V I STORM/ I' TANN/A. i SA MBANDSSTATENE I - 80 / / e./ f i ll i h11/ 1 04S. 0 1 N. 0./ri /49VA. S I O I N'./...;,A#14,44,3'.4's o'nio For tallserier se: Sambandsstatene, tabell 61, H. a), Storbritannia, tabell 57, H. a), Frankrike, tabell 60, G, a). e....

43 Side I. Befolkning : 1. Inngåtte ekteskap, fødte, døde og utvandrede *11 2. Flytninger *11 I. Sysselsetting og arbeidsløyse 3. Sysselsatte pliktig syketrygdede *12 4. Arbeidsløyse *13 III. Jordbruksproduksj on: 5. Tallet på kontrollerte slakt *14 IV. Fiske 6. Oppfisket mengde *15 V. Industriproduksjon : 7. Produksjonsindeks *16 8. Elektrisitet *17 9. Gass * Produksjon av visse varer * Meieridrift *21 VI. Byggevirksomhet : 12. Bygg under arbeid * Bygg tatt i bruk *22 Måneds- og kvartalsstatistikk. Tabellinnhold. Side XI. Of fentlige finanser 27. Statsregnskapets oppgjør for enkelte større inntektsposter *33 XII. Penger og kre'd.itt 28. Norges Bank * Private aksjebanker * Sparebanker * Bankclearinger i Oslo * Postgiro * Statsbanker * Kredittforeninger Statsbanker og kredittforeninger * Aksjeindeks * Obligasjoner * Omsetning av verdipapirer * Emisjon av aksjer * Registrerte nyinnbetalinger av kapital i norske aksjeselskaper * Betalingsforhold * Valutakurser på Oslo Børs *45 XIII. Lønninger : 43. Gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne menn i industri * Gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne kvinner i industri * Gjennomsnittlig timefortjeneste i håndverk og entreprenørvirksomhet *48 VII. Innenlandsk handel: 14. Omsetning av kraftfôr til grossist * Indeks for verdien av detaljomsetningen * Omsetning av visse nytelsesmidler *24 VIII. Utenrikshandel 17. Verdien av vareomsetningen * Indekstall *26 IX. Lager : 19. Lagerhold av visse varer * Volumindeks over lagerhold. *28 X. Samferdsel: 21. Jernbaner * Skipsfart * Luftfart * Telegrafverket * Postverket * Reiseliv *32 XIV. Priser : 46. Engrosprisindeks * Indekstall for levekostnader * Detaljpriser i gjennomsnitt for en del byer * Jordbrukets prisindeks * Produsentpriser på en deljordbruksvarer * Indekstall for byggekostnader.. * A/S Stormbulls indekser *60 XV. Rettsforhold: 53. Anmeldte forbrytelser i landets 4 største byer * Drukkenskapsforseelser *61 XVI. Utland : 55. Danmark *62 56 Sverige * Storbritannia og Nord-Irland. *61 58 Vest-Tyskland *65 59 Belgia *65 60 Frankrike *66 61 Sambandsstatene *67

44 V.Industrial production: 7. Index of industrial production... *16 8. Electricity production *17 9. Gas production * Production of some principal commodities * Dairy activity *21 VI. Construction: 12. Buildings under construction.. * Buildings completed *22 VII. Internal trade : 14. Sales of concentrated feed to wholesalers * Index numbers of retail trade (value) * Sales of some beverages and tobacco *24 VIII. External trade: 17. Value of external trade * Quantum and unit value indexes *26 IX. Inventories: 19. Inventories of some principal commodities * Index numbers of inventories (quantum) *28 Monthly and Quarterly Statistics. Contents of Tables. Page Page I. Population: XI. Public finance: 1. Marriages, births, deaths, and emigration 27. Monthly figures for some principal *11 state income items *33 2. Migration *11 XII. Money and credit: II. Employment and 28. Bank of Norway *36 unemployment: 29. Commercial banks *38 3. Employed persons covered by compulsory health insurance * Bank clearings in Oslo * Savings banks *40 4. Unemployment * Post-giro * State banks *42 Agricultural production: 35. State banks and credit associations * Credit associations *42 5. Number of controlled slaughters.. * Index of stock prices * Bonds *43 IV. Fisheries: 38. Sales of securities *43 6. Quantity of fish caught * Stock issues * Registered new-subscriptions of capital in Norwegian companies * Failures * Foreign exchange rates at the Oslo Stock Exchange *45 XIII. Wages: 43. Average hourly earnings for adult male workers in industry * Average hourly earnings for adult female workers in industry * Average hourly earnings for workers in the building and construction trades *48 XIV. Prices: 46. Wholesale price index * Cost of living index * Average retail prices in certain cities * Agricultural price index * Producer prices of some agricultural products * Index numbers of building costs * A/S Stormbull's indexes *60 XV. Justice : 53. Crimes reported in the four principal cities * Persons arrested for intoxcations *61 X. Transport and communication: 21. Railways traffic * Water transport * Civil aviation traffic * Telegraphs * Postal service * Foreign tourist traffic *32 XVI. Foreign countries: 55. Denmark *62 56 Sweden *63 57 United Kingdom *64 58 Western Germany *65 59 Belgium *65 60 France *66 61 United States *67

45 *1 1 Nr. 6. I. Befolkning. 1. Inngåtte ekteskap, fodte, døde og utvandrede. 2. Flytninger. A. Inngåtte ekteskap B. Levendefødte C. Døde D., a) Fødselsb) I alt Under :kvoeirti 1 år E. Utvandret til oversjøiske land A. Innen landet B. Til utlandet C. Fra utlandet [ ' L [ L952* * L. kvartal?.» 3.» t.» 1951* L. kvartal! y> 3. y> [.» *.. kvartal !.» L y> [. y> * L. kvartal !.» Folkemengde pr. ' : Årlige gjennomsnitt. 2 Gjelder 1. kvartal Ufullstendige oppgaver. 4 Gjelder tidsrommet 3. des des Omfatter også tidligere flytninger oppdaget under revisjon av folkeregistrene.

46 1953. *12 A I alt a) Rela- b) Abtive tall solutte 1949= tall B Jordbr., skogbr., gartneri II. Sysselsetting og arbeidsløyse. C 3. Sysselsatte pliktige syketrygdede. Fiske og fangst D Sjøf. og annen transp. E Industri F, Bygg og anlegg G Forretningsvirks. H Husarb. og rengjøring Off. adm. og annen tjen.virk. J Uviss næring Mars.. Juni.. Sept... Des Mars.. Juni.. Sept... Des Mars.. Juni.. Sept... Des Jan... Feb... Mars.. April.. Mai... Juni Juli... Aug... Sept... Okt... Nov... Des Jan. Feb... Mars.. April.. Mai... Juni.. Juli... Aug... Sept... Okt... Nov... Des Jan.. Feb.... Mars.. April.. Mai

47 *13 Nr A. Tallet på arbeidsløsel a) I alt f Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni II. Sysselsetting og arbeidsløyse. Av dette i: a) b) c) Bygg- og Industri anleggsvirk Arbeidsløyse , B. I fagforbundene, pct. av medlemstallet 9 fagforbund L b) Jern- og me-. tallarbeiderforbundet C) Bygnings- ind.arbeid.- forbundet d) Skotøyarbejderforbundet Helt arbeidsløse ved arbeidskontorene ved månedens utgang. Årstallene er gjennomsnitt av månedstall. 2 Bygningsindustriarbeiderforbundet, Treindustriarbeiderforbundet, Murerforbundet, Baker- og konditorforbundet, Jern- og metallarbeiderforbundet, Formerforbundet, Skotøyarbeiderforbundet, Centralforeningen for boktrykkere og Bokbinder- og kartonnasjearbeiderforbundet. 3 Før juli 1949 omfattet oppgavene 10 forbund. Bygningsarbeiderforbundet og Hoyleriarbeiderforbundet gikk da sammen til ett forbund, Bygningsindustriarbeiderforbundet. 4 Finnmark og evakuerte kommuner i Troms er ikke med

48 1953. *14 I A. UI. I. jordbruksproduksjon. 5. Tallet på kontrollerte slakt' 1 C. D. E. B.Hest Svin Sau Geit F. Spekalv G. Gjøkalv, I Storfe Jan. april Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Tan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Tan Feb Mars A April Mai. Juni. Medregnet etterbesiktiget slakt. Se nærmere om dette i Statistiske Meldinger nr. 4, side 77. Årssummene er Veterinærvesenets årsoppgaver og stemmer ikke alltid helt med summen av Byråets månedstall. 2 Herav innførte. 3 Herav innførte. 4 Herav innført fra Danmark storfe, 157 svin, 51 sau, 9 spekalv, 105 gjøkalv

49 *15 Nr. 6. A. Skrei og loddetorsk a) Sløyd fisk b) Av dette 1) Saltet 2) Hengt 3) Fersk og hermet. a) I alt IV. Fiske. 6. Oppfisket mengde. B. Vintersild b) 1) Fersk eksport 2) Saltet 3) Hermetikk Av dettel 4) Olje og mjøl 0 tonn 0 hl 5) Agn 6) Fersk innenl. C.ID Feitsild og småsild Brisling Jan.- april Jan. Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des _ ^ Jan Feb Mars Apr Mai Juni Juli - - Aug. Sept Okt. Nov. - - Des. _ ^ Jan. 4 Feb. 16 Mars 34 April 27 Mai A A A102 A398 A 120 A 158 A 712 A116.., 1 A260 A A72 M849 A 24 A MO L 286 All A I For årene for 1941 har en ikke helt fullstendige oppgaver over fangstens fordeling etter anvendelse. 2 Tallene for april inneholder korreksjoner som gjelder hele vårsildfisket, 13/2-9/4.

50 1953. * Jan.-april Jan Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov.. Des Jan Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni 7. Produksjonsindeks.' 1938 = A. B. Av dette: C. D. Hele industrien a) b) c) Annen næringsog telsesmiddelindustri V. Industriproduksjon. d) e) f) Malm og metallutvinning Hermetikkfabrikker Tekstilindustri Skotøyfabrikker Tremasse-, cellulose- og papirindustri g) Kjemisk og elektrokjemisk industri h) Jern- og metallindustri i) Andre industrier 2 Eksportindustri i alt Hjemmeindustri i alt Månedstallene beregnes på grunnlag av oppgaver fra et utvalg av industribedrifter, og for samme antall arbeidsdager i hver måned. Årstallene er gjennomsnitt av månedstallene. En annen årlig produksjonsindeks beregnes på grunnlag av samtlige bedrifter som er med i produksjonsstatistikken. Denne viser for de senere år noe høyere tall enn gjennomsnittet av månedsindeksen. For 1950 viste således årsindeksen (1938=). 2 Omfatter jord- og steinindustri, olje- og fettindustri, gassverk, treindustri, lær- og gummiindustri og bekledningsindustri.

51 *17 Nr. 6. ' n,.., a) 7. Produksj.indeks (forts.) 1938 I8. Elektrisitetsproduksjon.' E. Produksjonsmiddel- F.I A. B. Ved elektrisitetsverk industri Konsumvareindustri knyttet til I alt b) c) For For eksportmarkeme- hjemmarked a) I alt V. Industriproduksjon. b) c) For For eksportmarkeme- hjemmarked I alt a) Elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri b) Annen industri Mill. kwh. c) Den alminnelige elektrisitetsforsyning2 9. Gassproduksjon 0 m Jan.-april Jan 152 Feb Mars. 156 April Mai 162 Juni Juli 105 Aug Sept Okt 157 Nov Des Jan 159 Feb 170 Mars 161 April 159 Mai 161 Juni 155 Juli 101 Aug. 142 Sept. 153 Okt 159 Nov Des Jan 153 Feb 174 Mars April Mai Juni A z Ved elektrisitetsverk på 0 kw og over. 2 Medregnet kraft til industribedrifter som ikke har eget elektrisitetsverk. 2

52 1953. *18 V. Industriproduksjon. A. Kull B. 10. Produksjon av visse varer. 1 Tonn. C. Jernmalm og titanjernstein Koppermalm og -konsentrat D. Sink- og blykonsentrat E. Svovelkis F. Rujern G. Ferrosilislum2 beregnet 45 % basis4 H. Andre ferrolegeringer V Jan.-april Jan Feb Mars April Mai Juni Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des De årlige tall til og med 1951 er tatt fra den årlige produksjonsstatistikk og stemmer ikke alltid belt med summen av de tilsvarende månedstall. 2 Omfatter også Si-metall. 3 Ferrosilisium er ikke omregnet til basis 45 % i årene for Produkter til videre foredling i i samme bedrift er fra og med 1947 ikke medregnet.

53 *19 Nr. 6. V. Industriproduksjon. 10. Produksjon av visse vareri (forts.). Tonn I. J. K. L. M. N. O. ip. Råstål Aluminum Kopper Nikkel Sink Svovel Sement Kvelstoff' ! Jan.-april Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni.. Se note 1 side *18. Produksjon av beregnet rent kvelstoff. Til og med 1947 gjelder rsoppgavene driftsaret (juli juni) som slutter i vedkommende hr. Produksjonen i kalenderåret 1947 var tonn.

54 1953. *20 V. Industriproduksjon. Q. Tremasse, ton beregnet R. Cellulose, ton beregnet 10. Produksjon av visse varer.' Tonn S. T. U. Ullgarn Bomullsgarn Sildehermetikk2 V. W. Koke- og Margarin spise_ sjokolade Jan. april Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni_ Juli Aug Sept Dkt Nov Des Jan Feb Aars April Hai Juni Se note 1 side *18. 2 Brisling, kippers og røykt småsild.

55 *21 Nr. 6. V. Industriproduksjon. 11. Meieridrift.' A. Innveid mjølk B. Tilbakelevert skummet mjølk C. a) Smør Produksjon av b) Hvit ost c) Brun ost 2) Halv- 2) Halv- 1 )Helfeit feit 3) Mager 1) Helfeit feit3) Mager d) Kasein Tonn * Jan. april Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Månedstallene omfatter alle meierier og ysterier som gir rapporter og svarer til ca. 99 pct. av innveid mjølkemengde ved meieriene

56 1953. *22 VI. Byggevirksomhet. A. Boligbygg Leiligheter Antall b) Rom i alt (inkl. kjøkken) 12. Bygg under arbeid 1,2 C) Golvflate til beboelse B. Verkstedog fabrikkbygninger Golvflate C. Driftsbygninger i landbruket Grunnflate m2 D. Kontor- og forretningsbygg Golvflate E. Andre bygg Golvflate Des Des Des Des Des * Okt Nov Des * Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des * Jan Feb Mars A A A A A A A A A Bygg tatt i bruk.' * * * 1. kvartal » » * 1. kvartal » * 1. kvartal » o Boligdirektoratets tall. 2 Ved utgangen av måneden '

57 *23 Nr. 6. VII. Innenlandsk handel. 14. Omsetn. av kraftfôr til grossist 15. Indeks for verdien av detaljomsetn = A. Eggehviterikt B. Kullhydratrikt A.IB. C. Byer a) b) a) b) a) b) c) d)isenkram, Bygder Innført Norsk' Riket Nee- Be- Norsk' Innført i alt rings- og nyninartikkled- sports- i alt I alt telses- midl. stilv. m. og tekler Tonn v Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des e) Diverse Jan Feb - Mars April Mai - Juni Juli - Aug - Sept - Okt 962 Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Omfatter også norsk produksjon av innførte råstoffer. 2 De enkelte bransjer er ved beregningen av gruppe- og hovedindekstallene tillagt vekter etter deres omsetning «Bedriftstelling i Norge 1936». 3 Omfatter bokhandlere og gullsmeder. 4 Korreksjon av indeksberegningene. Se Stat. Meld. nr. 3, Tallene fra og med januar 1950 er ikke direkte sammenliknbare med tidligere måneder.

58 1953. *24 A. Mineralvann og alkoholfritt øl VII. Innenlandsk handel. B. Alkoholholdig øl a) Kl. II b) Kl. III 16. Omsetning av visse nytelsesmidler C. Vin D. Brenne- E. I alt % alkohol F. Alkohoiholdige drikkevarer G. Tobakk' a) sigarer b) Sigaretter c) Røyketob., skrå, snus 0 liter Mill. kr. 0 stk. Tonn " Jan.-april Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des * Jan Feb A Mars April Mai Juni Tallene bygger på Tobakksbeskatningens oppgaver over solgte stempelmerker. 2 Rubr. C.-F. jan.-feb.

59 *25 Nr. 6. VIII. Utenrikshandel. 17. Verdien av vareomsetningen.' Mill. kr. a) A. I alt b) c) InnførselB. Utførsel Innførselsoverskott Tekstilvarer Brenselsstoffer d) Malmer, uedle met. og arb. herav e) Maskiner, apparater og transp.- midler (u. skip) f) Skip a) I alt b) Fisk og fiskevarer c) Papirmasse, papir og papp og arb. herav d) Malmer, uedle met. og arb. herav e) Skip C Jan. april Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb A Mars A April Mai Juni Hvalolje som er solgt direkte fra fangstfeltet til utlandet er ikke tatt med.

60 1953. *26 A. Volumtall a) Innførsel b) Utførsel 1) I alt 2) Ekskl. skip VIII. Utenrikshandel. 1) I alt 18. Indekstall ) Ekskl. skip B. Pristall a) Innførsel b) Utførsel 1) I alt 2) Ekskl. skip 1) I alt 2) Ekskl. skip Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Nov. Des Jan. Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov. Des Jan. Feb.. Mars April Mai Juni * Fra januar 1953 er beregningsmåten noe endret. Tallene er regnet tilbake til Redegjørelse for omleggingen er gitt i Statistiske Meldinger nr. 5, For de gamle beregninger se Stat. Med. nr. 12, 1949 og Stat.- Meld. nr. 5, 1951.

61 *27 Nr. 6. Ix. Lager. 19. Lagerhold av visse varer.' A. Ku112,. B. Koks og sinder52, 8 C. D. Linolje2.5 Brenselolje 2, 4 E. F. G. H. Bomu112,6 1J112, 6 (vasket vekt) og tops Ullgarn2, 6 Ben- Bornullsgarn2, 6 J. Smor7 K. Hvit ost7 L. Brun ost 7 0 tonn Tonn Des Des Des Des Des Des Des Jan.,,.. Feb.. Mars. April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt Nov.. Des Jan... Feb..... Mars.... April.. Mai Juni Juli Aucr.. Sept '' Nov Okt.. Des Jan Feb.... Mars. April. Mai Juni Tallene gjelder for utgangen av måneden. 2 Tallene bygger på Handelsdepartementets oppgaver. 3 Beholdninger hos handelsimportører, gassverk, direkte importerende industrielle bedrifter, dampskipsselskaper og N.S.B. 4 Importørenes beholdninger. 5 Oljemollenes beholdninger. Linfrø er omregnet til oljeverdi. 6 Fabrikkenes beholdninger. 7 Meierienes egne beholdninger.

62 1953. *28 Ix. Lager. 20. Volumindeks over lagerhold desember A. Totalindeks B. Korn varer C. Fisk og fiskevarer D. Sukker og kaffe E. F. Tobakk G. Andre matvarer Fôrstoffer H. Oljefrø, fett, olje, såpe J. I. Kjemikalier, fargeog garvestoffer Gjødning K. Huder, skinn og lær L. Skotøy juni.... A 29. september A desember A mars juni A september A desember A 129 A 157 A mars 30. juni M. Spinnestoffer og garn N. O. P. Q. Malmer og mineraler R. Jern og Andre stål uedle metaller S. T. Diverse andre varer Til vareinnsats Tre- og trefor- Brenseledlings- stoffer produkter Industribedriftenes lager av a) b) Egne Råpro- stoffer dukter etc. v. Engrosbedriftenes lager' juni september desember mars juni september desember A mars junu Beregnes på, grunnlag av oppgaver over lagerhold fra et utvalg av industribedrifter og grossister. For skotøy har en også, oppgaver fra detaljistene. Nærmere om beregningsmåten se Stat. Meld. nr. 1, 1953 s Inklusive detaljistenes skotoybeholdninger.

63 *29 Nr. 6. A. Godstrafikk a) I alt b) Ekskl. malm på Ofotb. X. Samferdsel. B. Opplastede vogner ved normalt sporl 21. Jernbanene (Statsbanene.) C. Persontrafikk i alt a) D. Inntekter ved jernbanedriften I alt b) Av dette 1) Godstrafikk Mill. tonn-km 0 stk Ki B11. pers.km 0 kr. 2) Persontrafikk E. Utgifter ved jernbanedriften * * * * Juli Aug Sept 245 Okt Nov Des * Jan. Feb Mars April Mai Juni A Juli ug Sept Okt Nov. Des Jan Feb Mars April Mai J u ni Juli Aug Sept Okt. Nov. Des 1952.* * * Jan Feb Mars.( e. April 1 Mai Juni } Årstallene er 2-månedlige gjennomsnitt. Omfatter bare perioden fra 1. juli , mars 1940.

64 1953. * Skipsfart. A) Skip med last mellom Norge og utlandet a) Kommet 1) 2) I alt Norske b) G&W Chamber of Shipp. of U.K. Turfrakt. 0 netto reg tonn. 1948= a) X. Samferdsel. Kilometer fløyet b) B) Fraktindeks Passasjerkilometer' 0 c) Gods og post tonn-km 23. Luftfart. A. Ruteflyging' B. Tallet på landinger' a) Fornebu /Gardermoen b) Sola 1) 2) 1) 2) I alt Av dette I alt Av dette rutefly rutefly Jan.- april Jan. 367 Feb. 327 Mars 440 April 455 Mai 454 Juni 489 Juli 570 Aug. 514 Sept. 454 Okt. 452 Nov. 446 Des Jan. 412 Feb. 365 Mars 451 April 387 Mai 425 Juni 475 Juli 475 Aug. 486 Sept. 445 Okt. 462 Nov. 427 Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni *418, * * skip med jernmalm fra Narvik ikke regnet med. 2 Utfort av: a) Det Norske Luftfartselskap (DNL) fra 1938 til 'h. 1950, herunder som deltaker i konsortiet Scandinavian Airlines System, Oversea's division (OSAS) fra "I tit' /, og i skandinavisk samfiyging innen Europa (ESAS) fra 18/ til i/i. 1950; b) Braathens South-American Sz Far East Airtransport A/S (SAFE) fra 5/ ; c) Det n y e konsortiet SAS fra '/, (Norges andel ) ; d) Vestlandske Luftfartselskap A/S og Wideroes Flyveselskap Polarfly A/S i Norske og utenlandske fly. 4 For betalende passasjerer. 5 Overvektig bagasje regnet med. For ruteflyging januar-mars

65 *31 Nr. 6. A. a) 1 ) Innenlands Telegrammer B. Sendt 2) Til utlandet X. Samferdsel. 24. Telegrafverket.I 25. Postverket. 0 stk. 0 kr. C. D. E. b) Mottatt fra utlandet Rikstelefonsamtaler Stasjonenes bruttoinntekter Driftsutgifter2 Overskott 0 stk. C. A. B. Bokførte sendin- Inntekger fra ter postkontorene' Driftsutgifter 2 0 kr. D. Overskott i ± Jan. april Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb n 7 Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des ± ± ± 494 ± ± Jan Feb Mars April Mai Juni ± ± ± Omfatter ikke girosendinger. 2 Inklusive renter av statens kapital. Telegrafverket jan. feb.

66 1953. *32 A. Kommet med: a) b) c) Bil etc. d) Jern- Båt lande- Fly bane veien B. X. Samferdsel. I alt 26. Reiseliv Innreiste utlendinger, a) Svensker b) Dansker C. Nasjonalitet: c) Finner d) Briter e) Franskmenn f) Nordamerikanere g) Andre e Jan. april Jan... Feb... Mars.. April.. Mai... Juni.. Juli... Aug... Sept... Okt.... Nov. Des Jan.. Feb.... Mars.. April.. Mai... Juni. Juli... Aug... Sept... Okt... Nov... Des Jan.... Feb.... Mars.. April.. Mai... Juni Reisende med flytende hoteller er ikke tatt med. 2 Reisende med fly er ikke spesifisert på nasjonaliteter. 3 Reisende med fly til Fornebu og Gardermoen (21 038) er ikke spesifisert på nasjonaliteter. 4 Reisende med fly til Fornebu er ikke spesifisert på nasjonaliteter. 5 Svensker og dansker kommet med fly til Fornebu er ikke tatt med

67 *33 Nr. 6., n nn,,nnn.0 A. Ordiner skatt på formue og inntekt Kap. nr B. Tilleggsskatt på formue (Ekstraord. formuesskatt) Kap. nr Juli april Juli Aug. Sept. Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Xl. Offentlige finanser. 27. Statsregnskapets oppgjør for enkelte større inntektsposter.' 0 kr C. Skatt på inngangspenger Kap. nr D. Særskilt skatt inntektsstigning Kap. nr Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan _ Feb Mars _ April _. Juni E. F. G. Etter statsregnskapet Bev. budsj Arveavgift Motorvognskatt Tollinntekter H. Laste- og f yravgifter Overskott av A/S Vinmonopolets drift Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr _ _ _ Månedstallene er utarbeidd etter foreløpige månedsrapporter og viser de nettobeløp avrundet som i månedens løp er innbetalt pà1, vedkommende konti, unntatt Kap og 2012 som viser henholdsvis falne (beregnede) tollinntekter og laste- og fyravgif ter. 3

68 1953. *34 K. Brenne- vinsoms.- avgift Sap. nr Etter statsregnskapet Bev. budsj Juli april Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli 2400 Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai.. Juni XI. Offentlige finanser. 27. Statsregnsk. oppgjør for enkelte større innt.poster. 1 (forts.). 0 kr. L. Kap. nr M. Skjenkeavgift Brennevinstilvirkn.- avgift Sap. nr N. ølavgift Kap. nr Kap. nr P. O. Sjokolade- og sukkervareavgift Tohakkstempelavgift Kap. nr Q. Omsetn.avg. av alkoholfrie drikkevarer og fruktvin Kap. nr It. Omsetn.- avgift av visse varer Kap. nr S. Kap. nr T. Vanlig omsetflingsavgift2 Fyrstikkavgift Kap. nr Ï Se note 1 foregående side. 2 Før juli 1952 midlertidig omsetningsavgift til kriseformål. 3 Se note 2 neste side.

69 *35 Nr. 6. U. Krisetilleggsavg. på brennevin og vin Kap. nr Kap. nr XI. Offentlige finanser. 27. Statsregnsk. oppgjør for enkelte større inntektsp.i (forts.). 0 kr. v. W. X. Z. A Z. A.A. B.B. C.C. Krisetilleggsavg. Avdrag Stats- Post- Telegraf- Krisetilleggsavg. på to- på utebanene, verket, verket, Veiavgitter Sum på øl bakks- varer fordr. skott' skott' stående over- over-over- skott' Kap. nr Kap. nr og 2062 Y. Renter av statens kontantbeh. og utestående fordr. Kap. nr Kap. nr Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr Etter gasregnskapet Bey. budsj OOD Juli april Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt Nov.. Des Jan Feb Mars April Mai.. Juni ± I }± } f * ± ± i- 494 ± ± Se note 1 to sider lenger fram. 2 Fra juli 1952 blir krisetilleggsavg. på øl ført på kap. nr Ølavgift. 3 Fra og. med 1932/33 er renter av Statens kapital regnet med blant utgiftene. Fra og med juli 1951 belastes ikke Statsbanene for renter. 4 Statsbanene julifeb. Telegrafverket juli feb.

70 1953. *36 A. Diskonto Pct. XII. Penger og kreditt. 28. Norges Bank.' Mill. kr. B. C. D. E F. G. I. Ṙentebærende verdipapirer Utlån og diskontering Kortsiktige tilgodehav. i ut1. 2 Clearing.- tilgodehavende a) b) Uten- Norske landske Clearinggjeld Okkupasjonskonto Sedler i onalop. Gullbeholdning J. K. Gjeld Balantil uten- se overlandske for banker EPU / 2 2 1/ i Jan... Feb.. Mars. April. Mai.. Juni. Juli.. Aug... Sept.. Okt... Nov.. Des / o o o o o o o o ± ± i ± ± Jan... Feb.. Mars. April. Mai. Juni.. Juli.. Aug... Sept. Okt... Nov... Des / V ± ± ± ± ±4 185 ± ± ± ± ± Jan.. Feb... Mars.. April. Mai... Juni ± ± Tallene gjelder for utgangen av år og måned. 2 Midlertidige anbringelser i gull er tatt med under kortsiktige tilgodehavender i utlandet. Skillemyntsedler ikke medregnet. 4 Utover utgangsstillingen på 429 mill. kr. Ved ±, trukket på kreditten, ved +, ytt kreditt. For juli 1951 ble gjelden til EPU fort under #Folioinnskott, andre statskonti.»

71 *37 Nr. 6. XII. Penger og kreditt. a) 28. Norges Bank' (forts.). Mill. kr. L. Folioinnskott I alt b) Staten c) 1) I alt 2) Reguleringskto. 3) Separatkto.ERP. og MSA. 4) Lån til statsbankene 5) Andre staiskti. Andre offentlige kti. 2 d) Aksje- og sparebanker' e) Andre' Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni _ A A A A A _ A A A A A A ' Tallene gjelder ved utgangen av år og måned. Til og med 1945 er «Andre offentlige konti» tatt med under «Andre folioinnskott». Det samme gjelder for «Aksje- og sparebanker» til og med Saldoen på konto for «Erstatninger for krigsforlis», 18 mill. kr., overført til «Andre folioinnskott» mill. kr. overført fra konto for <(Motverdi av EPU-lån» til Balanse overfor EPU».

72 1953- *38 XII. Penger og kreditt. A. Aktiva a) b) Kassebeh. (inkl. Innepost- stående giro i Norges utenl. Bank sedler og mynter) c) d) For- Fordringer dringer PA PA innenl. utenl. banker banker 29. Private aksjebanker.' Mill. kr. e) f) g) i) j ) 1) Statskasseveksler Ihendehaverobl. og aksjer Av dette fordr. på utlandet2 Pantobl. Andre utlån Løpende remburser Andre a ktiva poster I alt B. Kassakred. a) b) Utnyttet Bevilget Jan... Feb... Mars.. April.. Mai... Juni.. Juli... Aug... Sept. Okt. Nov. Des Jan... Feb... Mars.. April.. Mai... Juni.. Juli... Aug... Sept... Okt... Nov... Des Jan... Feb... Mars.. April.. Mai. Juni Tallene gjelder ved utgangen av år og måned. Månedstallene er beregnede tall for alle banker. Om beregningsmåten se Stat. Meld. nr. 1, 1953 s Fra og med okt er det innhentet spesielle oppgaver som gir nøyaktigere uttrykk enn tidligere for bankenes fordringer på utlandet.

73 *39 Nr. 6. XII. Penger og kreditt. a) 29. Private aksjebanker' (forts.). Mill. kr. C. Passiva Termin Aksjekap., fonds o. 1. b) 1) Folio 2) Innskott Lån, rediskonter., aksepter 3) Spa-. revu kår 4) 6 mndr. c) regning med innenl. banker d) e) Kreditorer i utenl. mynt f) Andre passivaposter Postrem., adv. sjekker, Inkasso m.m. Løpende remburser h) i) I alt j) Av dette gjeld til utlandet' Jan Feb Mars. 356 April. 356 Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb J. Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai... Juni ' Se note 1 side *38. 2 Fra og med okt er det innhentet spesielle oppgaver som gir nøyaktigere uttrykk enn tidligere for bankenes gjeld til utlandet. 3 Av dette riksinnskott 313 mill.

74 1953. *40 XII. Penger og kreditt. A. a) b) Kassebeh. inkl. postgiro utenl. sedler og mynter Innestående i Norges Bank c) Fordr. på innenl. banker d) Fordr. på utenl. banker 30. Sparebanker.' Mill. kr. e) B. Kassakreditt a) b) Bevil- Utget nyttet Statskasseveksler Aktiva f) i) j) Ihendehaverobl. og aksjer Andre aktivaposter Pantobl. Andre utlån I alt , n n n, n n, ,_,..._,...v..., Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Se note 1 side *38.

75 *41 Nr. 6. XII. Penger og kreditt. 30. Sparebanker' (forts.). Mill. kr. C. Passiva a) Egne fond b) Innskott c) 1) Folio 2) Termin 3) Andre passivaposter Sparevilkår 4) 6 mndr. II regning med innen!. banker d) e) I alt 31. Bankklarer. i Oslo Omsetning? Mill. kr. 32. Postgiro, A. Kontoeiernes tilgodehav. 3 B. Mill. kr. Omsetning?' Jan Feb... Mars April.. Mai Juni Juli Aug. Sept Okt Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov. Des , n , , '.. n n n n..., n n Jan Feb Mars April Mai Juni Se note 1 side *38. 2 Årstallene er gjennomsnitt av månedstallene. 3 Gjelder ved utgangen av år og måned. 4 Av dette riksinnskott 108 mill. kr.

76 1953. *42 XII. Penger og kreditt. 33. Statsbanker 1,2 A. Aktiva B. Passiva a) b) c) d) e) f) a) b) c) d) e) Gjeld Til gode i til Norges Kontantbeholdn. av egne verdi- i stats- Bank og Utlån kapital obligasj.- stats- til off. og aksje- Beholdn. Andre Til gode Norges Aksje- Thendeh.- Gjeld til Gjeld Bank og sjekker obligasj. spareb. banker ihendeh.- papirer kassen aksje- og og fonds gjeld kassen fond og spare- Mill. kr L A , A A A M94.8 L A Sept... Des L A M Mars.. Juni.. Sept... Des Mars.. Juni A A Kredittforeninger o z A L A. Aktiva B. Passiva a) b) c) d) e) a) b) Kontantbehold n. av egne Norges Aksje- Ihendeh.- Beholdn. Til gode i Andre verdipapirer Utlån og sjekker obligasj. aksje- og og fonds gjeld ihendeh.- Bank og kapital obligasj.- spareb. Mill. k c) Gjeld til Norges Bank og aksjeog sparebanker 35. Statsb. og kredittfor. i alt a) Utlån b) Mill. kr. Ihendeh.- obligasj.- gjeld *. 1950* 1951* A `) ' * Sept. 0.7 * Des A * Mars Juni Sept Des M1.6 A972.1 A A * Mars Juni Tallene gjelder ved utgangen av år og kvartal. 2 Fullstendig liste over de institusjoner statistikken omfatter finnes i «Statistiske Meddelelser» nr

77 *43 Nr. 6. XII. Penger og kreditt. 36. Aksjeindeks' A. B. C. D. E. F. Total' Industri Banker Skipsfart Hvalfangst Forsikring Kjøperkurs i pct. av aksjenes pålydende 37. Obligasjoner A. B. Øyeblik- Kura' kelig rente' Pct. A. 38. Omsetning av verdipapirer? I alt B. Av dette på Oslo Bors Mill. kr. 39. a) b) Aksjer Obligasjoner Ernisjoner av aksjer Mill. kr Okt Nov Des Jan Feb Mars. April.. Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Nov.... Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov. Des Jan Feb Mars... April... Mai Juni L J L L o J L Se S. M. 1932, nr. 2 og 3, side Omfatter også transport, handel m. v. 3 I S. M. 1950, nr. 1, side *32 finnes en fortegnelse over de obligasjonsserier beregningen omfatter. 4 Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning halvår: 102.1; 2. halvår: halvår: 3.43; 2. halvår: Ved meglere og ved banker med fondsavdeling

78 1953. * Registrerte nyinnbetalinger av kapital i norske aksjeselskaper kr. A. B. I nye aksjeselskaper C. I eldre aksjeselskaper I alle aksjeselskaper a) I alt b) Av dette 1) 2) 3) Skips- Handel Industri fart XII. Penger og kreditt. 4) Byggevirksomhet' a) I alt b) Av dette 1) 2) 3) Skips- Handel Industri fart 4) Byggevirksomhe t' Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Omfatter også drift av bygårder.

79 *45 Nr. 6 A. Åpnede konkurser a) Byer b) Bygder XII. Penger og kreditt. 41. Betalingsforhold 42. Valutakurser på Oslo Bore B. Åpnede akkordforhandlinger a) Byer b) Bygder C. Avholdte utleggsforretningerl a) Byer D. b) Bygder Vekselsprotester2 Pct. kr.pr. Paris kr. pr. frcs New York kr. pr. kr. pr. sv. kr. London Stockholm Kobenh. kr. pr. d. kr Okt NOV. Des Jan Feb. Mars... April... Mai.... Juni.... Juli Aug. Sept.... Okt Nov. Des Jan Feb. Mars... April. Mai. Juni Juli Aug Sept. Okt.. Nov. Des Jan Feb Mars... April... Mai Juni '135 ' ) 2) , Etter tidsskriftet #Creditreform». 2 Protesterte aksepter i pct. av alle forfalne aksepter i et utvalg av banker 3 Gjennomsnittstall. 4 Av dette i Aker 1948: 11, 1949: 18, 1950: 17,1951: 15,

80 1953. *46 A. B. Total 43. Gjennomsnittlig timefortjeneste' for voksne menn i industri. Kroner. Bergverk C. Nærings- og nytelsesmiddelindustri a) I alt XIII. Lønninger. D. b) Hermetikkindustri Bryggeder og mineralvannfabr. E. Skofabrikker Tobakksfabrikker F. G. H. Kledningsindustri Tekstilindustri I. Bygningstrevareindustri a) b) Sagbruk og I al t høvlerier kvartal 2. >> 3.» 4.» kvartal 2.» 3.» 4.» kvartal 2.» J K L Møbel- ' og annen treindustri Papirindustri Papirvare og pappvareindustri Grafisk industri N a) b) Jern- I alt skips- byggerier Lærog lærvareindustri O. Kjemisk- og elektrokjemisk industri a) I alt b) Gummivarefabrikker P Q. Jern- og metallindustri c) Elektrokjemisk storindustri Jordog steinindustri kvartal » » » kvartal » » » kvartal. 2.» Etter oppgave fra et utvalg av organiserte og uorganiserte bedrifter. Gjennomsnittsfortjeneste på tid, akkord og overtid. 2 Beregnede tall I 3.80

81 *47 Nr. 6. Papirvareog pappvareindustri J. Grafisk industri XIII. Lønninger. 44. Gjennomsnittlig timefortjeneste' for voksne kvinner i industri. Kroner. A. B. Nærings- og nytelsesmiddelindustri Brygge- industri C. D. E. Tekstilindustri F. Klednings- Total a) b) c Tier og Tobakksfabrikker Triko- a) b) c) a) b) Herme- Sjoko- mineralvannfabr. I alt Ullvaretasje- I alt Konfek- I alt tikk- industri fabrikker fabrikker fabrikker lade- sjonsfabr , kvartal » » » kvartal t » » » kvartal 2.» G. H. Radiofabrikker Skofabrikker Papirindustri K. L. Kjemisk industri M. Jern- og metallindustri Lær- og lærvareindustri a) I alt c) Såpe- og lysfabr. a) I alt b) c) b) Gummivarefabrikker Metallvarefabrikker 1949' i k kvartal » » » kvartal » » » kvartal [ 2.» Etter oppgave fra et utvalg av organiserte og uorganiserte bedrifter. Gjennomsnittsfortjeneste på tid, akkord og overtid. 'Beregnede tall.

82 1953. *48 b) c) Bygge- Anleggsvirksomhet virksomhet XIII. Lønninger. 45. Gjennomsnittlig timefortj.i for voksne menn i bygge- og anleggsvirksomhet. Kroner A. Bygge- og anleggsvirksomhet B. Håndverksbedrifter - Fagarbeidere a) I alt a) I alt b) Tømrere, snekkere d) Rørleggere e) Malere c) Blikkenslagere f) Glassmestere kvartal » » kvartal » » » kvartal.. 2.» Fagarb. (forts.). g) h) Murere C. Håndverksbedrifter - hjelpearbeidere a) b) I alt Elektromontører Tømrerfaget c) Blikkenslagerfaget e) d) Rørleggerfaget Malerfaget f) Glassmesterfaget g) Murerfaget D. Entreprenørbedrifter (fagarb. og hjelpearb.) ' kvartal 2.». 3.» 4.» kvartal.. 2.» 3. >> 4.» kvartal » Etter oppgave fra medlemsbedrifter i Norsk Arbeidsgiverforening. Gjennomsnittsfortjeneste tid, akkord og overtid kvartal.

83 *49 Nr. 6. A. B. C. D. Animal- Vegeta- Vegeta- Total ske næbilskbilskrings- nærings- nytelsesmidler midler midler XIV. Priser. 46. Engrosprisindeks = E. F. G. H. I. Jern og Fôrstoffer og og og jern- leirvarer Brensel metaller Stein-, gjødning oljer og metallvarer o. 1. Tekstilvarer Trevarer K. Tremasse, cellulose og papir L Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni

84 1953. *50 M. Huder, lær og skotøy N. Gummi-, produkter O. Kjemiske og tekniske varer XIV. Priser. 46. Engrosprisindeks (forts.) =- P. Jordbruksvarer a) b) c) I alt Animal- Vegetaske bilske Q. R. Kolonialvarer FOrstoffer og gjødning s. Industrivarer a) I alt b) RAvarer og halvfabrikata c) Helfabrikata Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni

85 *51 Nr. 6. XIV. Priser. 47. Indekstall for levekostnader for arb.familier i byer og industristeder. 1949=. 1 A. TotallB.Matvarer a) b) a) Med fag- Uten fagforenings- I alt forenings- kontingent kontingent b) Kjøtt og kjøttvarer c) Flesk Mt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Jurd Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars' April... Mai.... Juni d) Fisk og fiskevarer e) Mjølk, smør, ost og egg f) Poteter, grønns., frukt og bær g) Mjøl, gryn m. v h) Brød og andre bakervarer Beregningene er foretatt på grunnlag av forbruket i okt. 1951/sept. 1952, mens beregningene fra februar 1953 og bakover til og med 1949 ble beregnet på grunnlag av forbruket i 1947/48. Etter forbruket i 1947/48 var indekstallene for mars 1953 for de respektive grupper: I I 140

86 1953. *52 XIV. Priser. 47. Indekstall for levekostnader for arb.fam. i byer og industristeder (forts.) 1949 =. B. Matvarer C. D. Lys og brensel b) Gass og elektrisitet E. F. G. Andre utgifter I) Kolonialj) Drikkevarer Kull, koks, a) varer Annet og tobakk ved og petroleum Bekledning Husleie a) b) Med fag- Uten fagforeningskontingenforeningskontingent (X:$ '0. Okt.... Nov-.. Des Jan Feb Mars.... April.... Mai Juni.. Juli Aug Sept.. Okt Nov. Des Jan Feb Mars. April. Mai Juni... Juli Aug Sept... Okt Nov. Des Jan Feb Mars'. April. Mai Juni Beregningene er foretatt pa, grunnlag av forbruket i okt. 1951/sept. 1952, mens beregningene fra februar 1953 og bakover til og med 1949 ble beregnet på grunnlag av forbruket i 1947/48. Etter forbruket i 1947/48 var indekstallene for mars 1953 for de respektive grupper: I I 124 f 148 I

87 *53 Nr. 6. A. Matvarer og drikkevarer. Oksekjøtt, ferskt, bankekjøtt» mellomstek» høyrygg -» bibringe.. Kalvekjøtt, ferskt, gjøkalv, sta.» bryst. spekalv, stek. med. knoke......»» forpart Sauekjøtt, ferskt, stek» bog» bryst salt, norsk forpart.» lår Hvalkjøtt Kjøttdeig, alminnelig K arbonadedeig Kjøttpølser, rå, - kokte og røykte Kjøttpudding Lungemos Blodpølse Hermetiske kjøttkaker XIV. Priser. 48. Detaljpr. i gj.sn. for en del byer og industristeder. 1 ) Ore Prosentvis endr. fra april Mars April 1952 til april 1953 kg » » » » » L8» » ± 5.6» ± 8.9» Pct :- 6.2» » » » ± 3.5» ± 4.0» >> » /19 I boks Servelatpølse hg ,5 Okserull Spekepølse, fårepølse» , 2.8 stabburspølse ± 2.5 Leverpostei (i løs vekt) Skinkestek kg ± 9.6 Flesk, ferskt, norsk sideflesk» ± saltet,»» Distriktsfisk, fersk. Torsk, med hode og innmat» Stor sei,»»»»» Flyndre,»»»»» Hvitting,»»»»» Makrell,»»» >> >> 168 Tilført fisk, fersk. Torsk, uten hode og innmat» 117 J Hyse, e»»»» » med hode, uten innmat» Stor sei, uten hode og innmat» Flyndre, med hode, uten innmat» Stor kveite, oppskåret» Tilvirket fisk. Fersk, renskåret, torskefilet -» seifilet Sprengt torskefilet, med ørebein Mengdeenhet Gjennomsnitt April Des. Jan. Feb. )) f » » Oppgaver innhentes fra 53 byer og industristeder. For enkelte varer omfatter gjennomsnittet et mindre antall da en ikke har priser for alle varer fra hvert sted.

88 1953. *54 XIV. Priser. 48. Detaljpr. i gj.sn. for en del byer og industrist. (forts.) 1949 Mengdeenhet Gjennomsnitt April 1952 Des. Jan. Ore Feb Mars April Prosentvis endr. fra april 1952 til apri11953 Pet. Sprengt, hodeløs, flekket torsk... kg Lakesaltet, fullsaltet, kjakeskåret, flekket uer Røykt hyse uten hode og innmat med hode, uten innm. Klippfisk fra Møre Tørrfisk Lutefisk Fersk sild (ikke småsild)..... Saltet feitsild fra tønne Varmrøykt sild Fiskeboller, prima av norsk hyse Fiskepudding Sardiner i olje, norsk Gaffelbiter Krabbe, naturell 9/101 boks kgs 1/4boks 1/16» 1/4 Mjølk, nysilt, (i lost mål, butikksalg) 1 - på flasker - skummet Kremfløte, 35 % Fløte, 20 0/0 Kondensert mjølk, norsk, usukret. iboks Smør, meierismør, Kløvermerket. kg - fjellsmør Margarin Kunstsm.ult Matolje, i løs vekt, uten flaske 200 g Ost, norsk sveitser kg Norrnannaost, helfeit F » Ost, gaudaost, helfeit F nøkkelost, halvfeit H geitmysost, helfeit G. 35 Fløtemysost, helfeit F. 33 Mager mysost Pultost, gjæret, fast type Egg, beste kvalitet Rundstekt husholdningsbrød Hveteloff, vannloff Kneipbrød Grovbrød Vørterkake Kavringer, sukkerkavringer Wienerbrød stk. Flatbrød, Ideal pk. A, 450 g Potetmjøl, superior eller liknende kg Hvetemjøl, finsiktet, norsk formaling Rugmjøl, finsiktet Byggmjøl, norsk ± ± ± '

89 *55 Nr. 6. Semulegryn (av hvete) Kg 64 Havregryn, norske pressede» 66 Risengryn, prima» 221 Makaroni pr. pakke A, V, kg '/4 kg 47 Poteter, norske 3 kg 99 Kålrot kg 36 Hodekål» 55 Blomkål» 223 Agurker (slangeagurker)....» 382 Gulrøtter» 59 Sellerirøtter» 253 Tomater» 495 Løk (alm. matløk)» 138 Rabarbra» 68 Tomatpuré iii 67 boks Erter, hermetiske Viol. # Bonner, brune kg 166. Erter, gule» grønne» 120 Bær, tyttebær» blåbær» bringebær» jordbær» 626 Bananer» 328 Appelsiner» 241 Epler, friske, norske Gravenstein, 1. sortering» 265 Plommer, tørkede Calif., stk» 377 Rosiner, Sultana» 275 Aprikoser, Californiske ex choice» 600 Hermetiske pærer, norske / boks - plommer» 345 Appelsinmarmelade V, gl 900 g Kamferdrops i løs vekt g 74 Sirup Kg 143 Farin» 62 Raffinade» 81 Sjokolade, alm. norsk kokesjokolade nr. 3» 641 Kakao, norsk (pr. pakke A 1 kg)..» 554 Te, Ceylon» Kaffe, brent» 405 Eksportøl (detaljpris i alm. utsalg, ikke på kafé) 1, fl. 106 Pilsenerøl -4)-» 75 Landsøl -»-» 59 Selters -»-» 37 Brus --»-» 45 XIV. Priser. 48. Detaljpr. i gj.snitt for en del byer og industrist. (forts.) Mengdeenhet Gjennomsnitt April Des ' Prosentvis endr. Jan. Feb. Mars fra april April 1952 til april 1953 Ore :,) ' Pct ± ± ± ± i :

90 1953. *56 XIV. Priser. 48. Detaljpr., i gj.sn. for en del byer og industrist. (forts.) Mengdeenhet Gjennomsnitt B. Lys og brensel. Petroleum, Water White Kull, husholdnings-, tilkjort kg Koks importert, tilkjørt (under 5 hl) hl 946 Granved, hel, 60 cm lang tilkjørt... m.favn kappet tilkjørt» Bjørkeved, hel, 60 cm lang tilkjørt» kappet tilkjort C. Bekledningsartikler og skotøy. Dress-stoff av kamgarn, norsk, vekt ca. 550 g, 140 cm bredt. - streichgarn, vekt ca. 550 g, 140 cm bredt... Kåpetøy av ullgabardin Helullent norsk kåpetøy av streichgarn, vekt 600 g, 140 cm bredt... Kjoletøy av kamgarn, norsk, vekt ca. 280 g, 140 cm bredt Kjoletøy av streichgarn, vekt ca 280 g, 140 cm bredt Cellull kjoletøyer (vistra), trykt, 70 cm, vekt 85 g Cellull kjoletøyer (vistra), ensfarget, 70 cm, vekt 110 g Blåtøy, norsk, monstret, ca. 65 cm bredt, vekt ca. g. Bleikt lerret, norsk, ca.140 cm bredt, vekt ca. 240 g Ubleikt lerret, norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240g. Staut, 70 cm bredt, vekt ca. g Håndkledreil, norsk hellin, 55 cm bredt, vekt ca. 180 g Kjøkkengardinstoff, bomull, vekt ca. 55 g, 50 cm bredt Dobbelt ullteppe, alm. mellomkvalitet, monstret, vekt ca. 2.4 kg... Ullgarn, kamgarn, farget - streichgarn, farget Dress (konfeksjon) av kamgarn, ca 550 grams vare, utstyr B Dress (konfeksjon) av streichgarn, utstyr C Kjole (konfeksjon) av kamgarn utstyr B Kjole (konfeksjon) av streichgrarn, utstyr C Forklekjole av vistra nr. 44 -»-» bomull nr. 44 Vinterfrakk (konfeksjon) dobbeltspent, utstyr C Vinterkåpe (konfeksjon), utstyr C Herreregnfrakk av helullent stoff (med bom,ullsfôr) » 1 805» 1 761» 997» 618» »I 186 stk kg 2 365» April Des Jan. Feb. Mars April Ore Prosentvis endr. fra april 1952 til april 1953 Pct ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± 7.3 stk » ± 5.5 s ± » ± 4.6

91 *57 Nr Prosentvis endr. Gjen- fra april nom- snitt april April Des. Jan. Feb. Mars April 1952 til 195a Mengdeenhet XIV. Priser. 48. Detaljpr. i gj.sn. for en del byer og industrist. (forts.). Ore Pct. Herrepoplinsfrakk stk. Herrevindjakke (av norsk vindtøy, ikke poplin)» Overall, dobbelt søm, norsk» 927 Kjeledress av dongery, norsk, dobbelt søm» Herrefrakk av lett oljetøy» av tykt oljetøy s av plasticstoff» Arbeidsskjorte (blåskjorte), norsk.» Mansjettskjorte, kulørt med 2 snip» Dameullgenser av hel ull» Herreullgenser» Herreundertrøye av kamgarn...» Herretrøye av kardegarn, % ull nr. 50» Herretrøye av kardegarn, 50 % ull, nr. 50» 929 Herretrøye, trikotasje av makko..» 714 Guttetrøye av bomull, nr. 6» 383 Dametrøye, trikotasje av makko, str. 44, uten erme» 462 Damebenklær av kunstsilketrikot, midd. kval., u. pynt, norsk nr. 44 par 683 Underkjole av kunstsilketrikot, midd. kval., u. pynt, norsk, nr. 44 stk Damestrømper av kunstsilke, midd. kval., fasongstr. norsk, nr. 9 1/a... par 552 Damestrømper av nylon nr » Damestrømper av kamgarn, fasongstr., nr. 9» 992 Damestrømper av kardegarn, fasongstr., nr. 9%» 830 Herresokker av kamgarn» av kardegarn» 376 Barnestrømper av kamgarn, nr. 6» av kardegarn, % ull, nr. 6» 450 Alminnelig blot herrehatt (hårhatt) stk Herrefettlærstøvler, plugget par Herrestøvler, beksomsydd, nr. 42.» Herrespasersko, randsydd, nr. 42.» Damespaserpumps, klebet, nr. 38.» Gummiarbeidsstøvler» Gummisko, grå, nr. 32» 49. Herrekalosjer, alm. svarte, norske <( 709 Damekalosjer, alm. svarte, norske» 648 Halvsåling og flikking av herresko» Ha lvsåling og flikking av damesko.» ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± D. Diverse. Kassedivan, prima kvalitet, enkel 185 cm x 75 cm stk Dobbeltdivanen «Grei» ell. tilsv. kval Jernspiralseng uten madrass

92 1953. *58 Mengdeenhet XIV. Priser. 48. Detaljpr. i gj.sn. for en del byer og industrist. (forts.) I Prosentvis endr. Gjen- fra april nom- April Des. Jan. Feb. Mars April 1952 til snitt april Ore Pet. Enkelt spisestuem.øbl. i eik (buffet, stk. dekketøyskap, bord og 6 stoler) Salongbord i bjørk eller eik,. 110 cm X 55 cm » Bokreol i bjørk eller eik,.110 cm X 90 cm» i- 4.6 Radiobord med hylle i bjørk, 65 cm x 35 cm» :- 2.6 Kjøkkenbord i furu, umalt, 90 cm X 60 cm, med skuff >> I3udalstol, umalt, uten arm >> Taburett, umalt Alm. glatte hvite steintøytallerkener, flate, ca. 23 cm i diameter dusin Alm. glatte hvite steintøykopper...» Alm. ølglass uten stett, 2 dl Norsk aluminium kasserolle, m. ewer tykkb. nr. 777, 22 cm, 5 1 m stk. lokk I Norsk aluminium kaffekjele, tykkb nr. 720, 18 cm, 2.41» Inoksydert gryte, 28 cm i diameter Stopt emaljert gryte ca. 51» Jøtul jernpanne (stekep.) 230 mm Galvanisert bøtte, 12", alm. tykkelse koksboks nr vaskekjele, 34 cm >> i- 3.3 Emaljert oppvaskbalje, 40 cm. rund Husholdningsvekt, Aanonsen, 10 kg Brødboks m. skyvelokk, Aanonsen Brødkniv, Aanonsen Bordkniver med sort skaft og rustfritt 3 blad, 009 Aanonsen dusin Bordkniver med hvitt skaft og rustfritt blad, Aanonsen Spiseskjeer, rustfritt stål sølvplett, 20 g sølvplett, 40 g stk. Vrimaskin, Acmé i- 0.8 Sink vaskebrett nr Oks, Mustad nr. 6, med skaft Kongsberghammer nr. 1% Elektrisk komfyr, Rex, type B. C. 3 Lerf oss strykejern, Rex, 350 watt Elektriske lamper, 25 w, klar pære Skurebørste av hvit fiber, Jordan, nr kg Grønnsåpe Soda Lut Karbad Hårklipping, herre dame Vannondulering med vask, dame Kinematografbillett, alm. plass Innenbys buss- og trikkebillett

93 *59 Nr. 6.,... n,,, n / XIV. Priser. 49. Jordbrukets prisindeks. 1 A. Jordbruksprodukter B. Sauekjøtt a) b) c) Produk - Plante- Husdyr promidler sjons- I alt pro- dukter dukter Driftsåret 1. april-31. mars 1938/39 = 50. Produsentpriser ved 6 av landets større byer 2 A. Havre B. Hoy C. Kr. pr. kg Poteter D. Egg E. F. Oksekjøtt Kr. pr. kg G. Flesk * Jan Jan Feb Feb C Mars Mars April April Mai Mai Juni Juni Juli Juli Aug Aug Sept Sept Okt Okt Nov Nov Des Des * 1952,* Jan Jan Feb Feb Mars Mars April April Mai Mai Juni Juni Juli Juli Aug Aug Sept Sept Okt Okt NOV Nov Des Des * 1953.* Jan Jan Feb Feb Mars Mars April... April Mai Mai... Juni I Juni.. 1 Fra Norges Landbrukshøgskoles Institutt for driftslære og landbruksøkonomi. Månedstallene er beregnet uten grønnsaker og ull. 2 Fra Landbrukets Prissentral. Havreprisen gjelder levert nærmeste jemb.st. eller kai.

94 1953. *60 A. Murgård i by XIV. Priser. 51. Indekstall for byggekostnader. 1 Oktober 1940 =. B. Tomannsbolig i tre C. VAnings- 1 hus pålandsbygda A. Murgård i by B. Tomannsbolig av tre mars 1. sept mars 1. sept mars 1. sept L mars 1. sept mars 1. sept mars 1. sept mars 1. sept mars 1. sept mars 1. sept mars 1. sept Om beregningsmåten se: Indeks over byggeomkostninger, N.O.S. X A. Totale byggekostnader Januar a) Boligbygg i Oslo Mur/ betong b) C. Vånings. hus på landsbygda Tomannsbolig av tre i Aker B. Prisindeks for byggeartikler 52. A/S Stormbulls indekser. C. Prisindeks for handelsstål fra lager A. Totale byggekostnader Januar 1932 = a) Boligbygg i Oslo Mur/ betong b) Tomannsbolig av tre i Aker B. Prisindeks for byggeartikler C. Prisindeks for handelsstål fra lager Desember Desember 1938 = Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan... Feb... Mars.. April.. Mai... Juni.. Juli... Aug... Sept. Okt... Nov... Des '

95 *61 Nr. 6. XV. Rettsforhold. 53. Anmeldte forbrytelser i landets 4 største byer 54. Drukkenskapsforseelser A. B. Av I alt dette Oslo A. I alt B. Bygder i alt a) C. I alt b) Oslo Byer c) Byer med brennevinsomsetning i ) I alt 2) Ekskl. Oslo d) Byer uten brennevinsomsetning * Jan. april Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des * Jan Feb Mars April Mai Juni

96 1953. *62 A. Sysselsettingsindeks, industri 1, B. Arbeidslose fagf.- medl. C. Produksj.indeks a) b) Ani- Indu- jo inrrrḳstri2 produksjon3 D = pers = XVI. Utland. Levekostnadsindeke Detaljomsetn.- indeks Danmark E. F. Gj.sn. timefortjenestes Innførsel Utførsel4 Mill kr Seddelomløps Pct I. J. H. Øyeblikkelig rente på statsobligasjoner' Engrosprisindeks 1948 = K. Ore Jan 108 Feb 110 Mars April Mai 113 Juni Juli 80 Aug 102 Sept. 112 Okt 110 Nov. 109 Des Jan Feb 102 Mars. 105 April. 104 Mai Juni Juli.. 73 Aug 102 Sept Okt 106 Nov Des Jan Feb. b103 Mars. 108 April. 107 Mai Juni A596 A514 A Basert på utforte timeverk. 2 Månedstallene er korrigert for varierende antall arbeidsdager som følge av søndager, helligdager o. 1., men ikke for sesongvariasjoner eller ferie. 3 Mjølk, smør, ost, okse- og kalvekjøtt og flesk, egg. Fra og med 1946 omfatter tallene også produsentenes forbruk av egne produkter. 4 Innenlandske varer. 6 Ved utgangen av år og måned. 6 % uoppsigelige statsobligasjoner. 7 Begynnelsen av hvert kvartal. 8 Faglærte mannlige arbeidere i en rekke fag innenfor industri, håndverk og handel. 9 Til og med 1948: 1935 =.

97 *63 Nr. 6. A. Sysselsettingsindeks, industri' 1948 B Ȧrbeidsløse fagf.- medlemmer 0 pers. C. Seddelomløp" Pro- duksj.- indeks, industri' E. a) I alt XVI. Utland. Utførsel 56. Sverige b) c) Papir- Papir masse og papp F. Volumindeks H. Øyeblikkelig rente, statsobligasjoner' Innførsel a) b) Inn- Utførsel førsel G. Levekostnadsindeks' I. J. Engrosprisindeks' 1948 = Mill. kr. 0 tonn' 1900 = Mill. kr. Pct = Jan. Feb. Mars.. April 102 Mai 101 Juni Juli 101 Aug. Sept. Okt. 101 Nov. 101 Des Jan Feb Mars f April Mai t 84 Juni Juli i105 Aug Sept Okt Nov } 109 Des , 112 J , 125, Jan.. 96 Feb.. Mars April Mai.. Juni J , i Inklusive gruvedrift, men eksklusive gass, elektrisitets- og vannverk. 2 Sveriges Industriförbunds månedsindeks knyttet til Kommerskollegiums årsindeks. Korrigert for varierende antall arbeidsdager i måneden. 3 Tørr vekt. 4 Ved utgang av år og måned. 3 % uoppsigelige statsobligasjoner; års- og månedsgjennomsnitt. 6 Kommerskollegiums indeks. Gjennomsnitt pr. måned. 7 Direkte skatter og sosiale tilskott er holdt utenfor. Fra 1948 omfatter serien også jordbruks. a rbeidei e.

98 1953. *64 XVI. Utland. stril,' A. Sysselsettingsindeks, Arbeidsløyse 0 pers. C. pro_ duksjons- industri s = D. Produksjon av a) Stål 0 tonn 57. Storbritannia og Nord-Irland b) Kull' Mill. tonn E. F. foinrsne-0 G. fourste-p H. Volumindeks a) b) rente, statsobl.' Innførsel Utførsel' 1950 = Mill = I. Detaljomset- indeks' Seddel- Mill. J Øyeblikke - Pet. K. tur:e? indeks 1948 = "92 " L Jan Feb., Mars April Mai Juni, Juli Aug ' Sept Okt Nov Des Jan L253 i i Feb L Mars L243 j J April L Mai L Juni L187J Juli A L Aug. 449 L L Sept A J Okt L \ 255 L222 i i Nov L A Des a L207J J Jan Feb A Mars J J April Mai 129 Juni 1 Eksklusive Nord-Irland. 2 Årstallene gjelder for midten av året. 3 Inklusive bygge- og anleggsvirksomhet. 4 Til innenlandsk forbruk. 5 Av innenlandske varer. 6 Ved utgangen av år og måned. 7 2 % Consols. Månedsgjennomsnitt. 8 Ny indeks juni 1948 =-. 9 Til og med juni 1948 bare arbeidsloysetrygdede. Senere samtlige arbeidsløse registrert ved arbeidsformidlingen. Årstallet gjelder juli-desember uker. De øvrige månedstall angir produksjonen i 4 uker. 11 Ny indeks 1950.

99 *65 Nr. 6.,., Storbritannia og Nord-Irland (forts.) L. Engrooprisindeks = N. M. Levekostnadsindeks Timefortjenestel Pence g e e e e A. Sysselset- tings- indeks, industri 1948 = B. Arbeidsløyse 0 pers. ' XVI. Utland. 58. Vest-Tyskland. C Ṗroduksj onsindeks, industri D. Produksjon av a) Stål 0 tonn b) Kull E. Levekostnadsindeks 1948 = A. A r- beidsløyse 0 pers Belgia B Produk sjonsindeks, industri 1948 = C. Produksjon av a) b) Stål Kull 0 tonn Jan Feb Mars (*) April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan, Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des I Jan. Feb. Mars April Mai Juni I industri, gruvedrift, bygge- og anleggsvirksomhet og transport. 2 Til og med 1946: Gjennomsnitt jan. mai: 132, gjennomsnitt juni des.: Oktober. 4 Juli. 5 Gjennomsnitt av juni-, september- og desember-tallene. 6 Mars-desember. 7 Fra og med 1945 refererer tallene seg til pliktig arbeidsloysetrygdede. Før 1945 var arbeidsloysetrygden frivillig. 8 Juli desember Fra og med 1948 omfatter serien ikke delvis arbeidsløse. 5

100 1953. *66 D = F. Inn- Utførsell førsel' XVI. Utland. 59. Belgia (forts.) 60. Frankrike G. Milliarder frcs. Detaljomsetningsindeks Seddelomløp' Pet. I. J. H. yeblikkelig rente, statsobi.' Engrosprisindeks Detaljprigindeks 1948 A. Sysselsettingsindeks, industri 1948 = B. A r- bei dsløyse' 0 pers. C. Produksjonsindeks, industri' 1948 D. Produksjon n y a)b) Stål Kull 0 tonn S Jan 141 Feb 141 Mars 144 April 129 Mai 122 Juni 128 Juli 126 Aug 115 Sept. 123 Okt 140 Nov 151 Des Jan 127 Feb 121 Mars 131 April 137 Mai 137 Juni 115 Juli 141 Aug. 120 Sept. 142 Okt 154 Nov. 159 Des Jan 136 Feb Mars April Mai Juni Inklusive Luxemburg unntatt for januar-april Inklusive Luxemburg. 3 4 % statsobligasjoner. 4 Arbeidsløse som får understøttelse ved månedens utgang. 5 Korrigert for varierende antall arbeidsdager i måneden, men ikke for sesongsvingninger. 6 November-desember. Januar-august.

101 *67 Nr. 6. E. Innf' orsel F. Ut- r f erse XVI. Utland. 60. Frankrike (forts.) 61. Sambandsstatene G. Volumindeks H. a) Innførsel b) Utførsel Milliarder fres = Seddelomløp. Millard. J. K. I. Oyeblikkelig rente, statsob1.4 Engrosprisindeks Detaljprisindeks5 L. Gj.sn. timelønns - satser, industrie Pet. Pct = Frcs. A. Sysselsettingsindeks, ind,_ stri B. Ar. beidsløyse pers. C. Produk - sjons - indeks, industri7 D. Produksjon av a) Stål b) Kull 1948 = Mill. tonn " Jan Feb Kars April Hai Juni Juli Aug Sept [At Nov Des Tan Feb Hars April Hai Juni Juli Aug Sept Okt A Nov A ,1 Des Tan A Feb VIars kpril Vlai Juni Til innenlandsk forbruk. 2 Innenlandske varer. 3 Ved utgangen av år og måned %, deretter 5 % uoppsigelige statsobligasjoner. 5 Detaljpriser for 34 matvarer i Paris. Fra 1950 omfatter indeksen 41 matvarer. 6 Inklusive bygg og anlegg, transport, handel etc. 7 Korrigert for varierende antall arbeidsdager i måneden. 8 Til og med 1938: Fra og med 1945 er tallene beregnet ved hjelp av representative tellinger. 1 Til og med 1949 : 1938.

102 1953. *68 D. Produksjon av E. De. e),.,, taljomset. u) Auto- flings. Olje mobi- lee indeks Mill. 0 tonn stk. F. G. XVI. Utland. 61. Sambandsstatene (forts.) H. Volumit deks a) Inn.!orseP b) ut. forsel4 I. In-fersel2 Utfersel2 Seddelnmions - J. Effektiv rente, statsob1.6 K. Moody' råvareindeks L. M. N. En grosprisindeks Levekostnadsindeks Timefortj. i industrien 1951 = Mill = Mill. $ Pct = Cents O. Nasjo - nalinntekt7 Mil- H d $ Jan Feb I Mars f April Mai Juni Juli Aug Sept * Okt Nov f Des Jan ) Feb Mars j April M ) Mai (I Juni j Juli ) Aug t, Sept A f Okt , Nov Des Al Tan Feb Mars April Mai Juni.. Oppgavene gjelder salg fra fabrikkene. 2 Oppgavene gjelder generalhandelen. 3 Til innenlandsk forbruk. 4 Av innenlandske varer. Ved utgangen av år og måneder. 6 Til og med 1939 delvis skattefri «Treasury Bonds» med løpetid på 12 år eller mer; senere skattbare «Treasury Bonds» med løpetid på 15 år eller mer. 7 Korrigert for sesongvariasjoner. Kvartalstallene er beregnet på årsbasis. 8 Fra og med 1947 omfatter oppgavene også eksport av varer gjennom arméen til sivilbefolkningen i utlandet. Til og med 1950: 1948 =.

103 *69 Nr. 6. Statistiques mensuelles et trimestrielles. Traduction française des rubriques. I. Population. I. Mariages, naissances, décès et emigration. A. Mariages. B. Né - vivants. C. Décédés. a) Total. b) Au-dessous de 1 an. D. Excédent des naissances. E. Emigrés pour les pays d'outre-mer. 2. Changements de domicile. A. Dans le pays. B. A l'étranger. C. De l'étranger. H. Emploi et chômage. 3. Employés soumis à, l'assurance contre la maladie. A. Total. a) Chiffres relatifs. b) Chiffres absolus. B. Agriculture, sylviculture et horticulture. C. Pêche et chasse. D. Navigation et autres transports. E. Industrie. F. Bâtiment et construction. G. Activité commerciale. H. Fonctions ménagères, nettoyage. I. Administration publique et autre. J. Profession incertaine. 4. Chômage. A. Nombre. a) Total. b) Industrie.. c) Bâtiment et construction. B. Dans les syndicats ouvriers. a) 9 syndicats ouvriers. b) Ouvriers en fer et métaux. c) Ouvriers de construction. d) Ouvriers à la fabr. de chaussures. HI. Production agricole. 5. Nombre de viandes contrôlées. A. Boeuf. B. Cheval. C. Porc. D. Mouton. E. Chèvre. F. Veau nouveaux. G. Veau gras. 1V. Pêches. 6. Quantité. A. Morue et cabillaud de Finnmark. a) Sans tête et entrailles. b) Dont: 1) Salés. 2) Pendus. 3) Frais et conservés. B) Hareng d'hiver. a) Total. b) Dont: 1) Frais pour exportation. 2) Salés. 3) Pour conserves. 4) Pour huile et farine de harengs. 5) F' Ir amorce. 6) Frais pour marché intérieur. C. Hareng gras et hareng petit. D. Esprot. V. Production industrielle. 7. Indices de la production industriene. A. L'industrie entière. B. Dont: a) Extraction de minérais et de métaux. b) Fabriques de conserves. c) Industrie des aliments et des boissons. d) Industrie textile. e) Fabriques de chaussures. f) Industrie de pâtes de bois, cellulose et papier. g) Industrie chimique et électrochimique. h) Industrie du fer et des métaux. i) Autres industries. C. Industrie pour marché d'exportation. D. Industrie pour marché intérieur. E. L'industrie des moyens de production. a) Total. b) Pour marché d'exportation. c) Pour marché intérieur. F. L'industrie de consommation, total. a) Total. b) Pour marché d'exportation. c) Pour marché intérieur. S. Production d'électricité. A. Total. B. Usines d'électricité reliées: a) à, l'industrie électro-chimiaue et métallurgique. b) aux autres industries. c) à. la distribution générale d'électricité. 9. Production de gaz. 10. Production de certaines marchandises. A. Charbon. B. Minerais de fer et titanifères. C. Minerai de cuivre. D. Minerai de zinc et de plomb. E. Pyrites sulfureuses. F. Fonte brute. G. Ferro-silicium. H. Autres ferro-alliages. I. Acier brut. J. Aluminium. K. Cuivre. L. Nickel. M. Zink. N. Soufre. O. Ciment. P. Nitrogène. Q. Pâtes de bois, cale. en état sec. R. Cellulose. S. Fil de coton. T. Fil de laine. U. Conserves de hareng. V. Margarine. W. Chocolat cuir et à, manger. 11. Production laitière. A. Lait traité. B. Renvois du lait écrémé. C. Production de a) Beurre. b) Fromage blanc. 1) tout-gras. 2) demigras. 3) maigre. c) Fromage brun. 1) tout-gras. 2) demi-gras. 3) maigre. d) Caséine. VI. Construction des bâtiments. 12. Bâtiments en cours de construction. A. Bâtiments d'habitation. a) Logements. b) Pièces, total (cuisine incl.) c) Surface de plancher à, habitation. B. Bâtiments d'atelier et de fabrique. C. Bâtiments d'exploitation dans l'agriculture. D. Bâtiments de bureaux et de magasins. E. Autres bâtiments. 13. Bâtiments mis en usage. A. Bâtiments d'habitation. a) Logements. b) Pièces, total (cuisine incl.). c) Surface de plancher h habitation. B. Bâtiments d'atelier et de fabrique. C. Bâtiments d'exploitation dans l'agriculture. D. Bâtiments de bureaux et de magasins. E. Autres bâtiments. VII. Commerce intérieur. 14. Vente des fourrages concentrés. A. Albumineux. a) Importés. b) Norvégiens. B. Hydrocarbonés. a) Importés. b) Norvégiens. 15. Indices de valeur du commerce de détail. A. Royaume, total. B. Communes rurales. C. Villes. a) Total. b) Aliments et boissons. c) Vêtements, chaussures et articles textiles. d)ferronneries. e) Articles divers. 16. Débit de certaines boissons alcooliques etc. A. Eau minérale et bière non alcoolique. B. Bière alcoolique. a (Classe II. b) Classe III. C. Vin. D. Eaude-vie. E. Alcool pur, total. F. Boissons alcooliques. G. Tabac. a) Cigares. b) Cigarettes. c) Tabac à, fumer, à chiquer et à, priser. VIII. Commerce extérieur. 17. Valeur du commerce extérieur. A) Importation. a) Total. b) Produits textiles. c) Combustibles. d) Minerais, métaux non précieux, et ouvrages en ces matières. d) Machines, appareils et moyens de transport (excl. navires). f) Navires. B. Exportation. a) Total. b) Poisson et produits de la pêche. c) Pâtes papiers, papier, carton et ouvrages en ces matières. d) Minerais, métaux non précieux, et ouvrages en ces matières. e) Navires. C. Excédent d'importation. 18. Indices du commerce extérieur. A. Indices du volume. a) Importation. 1) Total. 2) Navires non compris. b) Exportation. 1) Total. 2) Navires non compris. B. Indices des prix. a) Importation. 1) Total. 2) Navires non compris. b) Exportation. 1) Total. 2) Navires non compris. IX. Stocks. 19. Quantité de certaines marchandises tenues en stock. A. Charbon. B. Cokes. C. Essence. D. Huile combustible. E. Huile de lin. F. Laine. G. Cotton. H. Fils de laine. I. Fils de cotton. J. Beurre. K. Fromage blanc. L. Fromage brun. 20. Indices du volume sur marchandises tenues en stock. A. Indice totale. B. Céréales et produits dérivés des céréales. C. Poissons et produits de la pêche. D. Sucre et café. E. Autres comestibles. F. Tabacs. G. Produits alimentaires pour les animaux. H. Graine oléagineuse, graisse, huile, savon. I. Produits chimiques, produits tannants et colorants. J. Engrais. K. Peaux et cuirs. L. Chaussures. M. Matières filamenteuses et fils. N. Bois et produits d'arboriculture. O. Produits pour le chauffage. P. Minerais et métaux. Q. Fer et acier. R. Autres métaux communs. S. Autres marchandises. T. Pour production de marchandises. U. Stocks des exploitations industrielles de : a) Produits propres. b) Matières premières etc. V. Stocks des exploitations commerciales. X. Communication. 21. Chemins de fer (de l'etat). A. Trafic des marchandises. a) Total. b) Non compris minerai par la voie d'ofoten. B. Voitures chargées à, voie large. C. Service des voyageurs, total. D. Recettes de l'exploitation des chemins de fer. a) Total. b) Dont: 1) Trafic des marchandises. 2) Service des voyageurs. E. Dépenses h l'exploitation des chemins de fer. 22. Navigation. A. Navires chargés en navigation entre la Norvège et l'étranger a) Arrivés. 1) Total. 2) Norvégiens. b) Sortis. B. Indice des frets. Chamber of Shipp. of U. K. Frets par voyages séparés. 23. Navigation aérienne. A. Service aérien régulier. a) Distance parcourue. b) Service des voyageurs. c) Service des marchandises. B. Atterrissage aux ports aériens principals. a) Fornebu/Gardermoen. 1) Total. 2) Avions de service régulier. b) Sola 1) Total. 2) Avions de service régulier. 24. Télégraphes et téléphones de l'etat. A. Dépêches. a) Expédiées. 1) A l'intérieur. 2) A l'étranger. b) Reçues de l'étranger. B, Conversations

104 1953. *70 téléphoniques. C. Recettes brutes des stations. D. Dépenses. E. Excédent. 25. Postes. A. Envois enregistrés des bureaux de poste. B. Recettes. C. Dépenses. D. Excédent. 26. Tourisme. Etrangers venus. A. Arrivés par: a) Chemin de fer. b) Navire. c) Automobile etc. d) Avion. B. Total, C. Dont: a) Suédois. b) Danois. c) Finnois d) Anglais. e) Français. f) Nord-Américains. g) Autres. XI. Finances publiques. 27. Recettes de l'etat (les plus grandes) par mois. A. Tax ordinaire sur fortune et revenu. B. Impôts supplémentaires sur la fortune (Impôts extraordinaires sur la fortune). C. Impôts sur les prix d'entrée. D. Im.- pôts particuliers sur l'augmentation du revenu. E. Droits de successions. F. Impôts sur voitures à, moteur. G. Droits de douane. H. Droits de charge et phares. I. Excédent de l'exploitation du Monopole des Vins SJA. K. Droit sur le débit de l'eau-de-vie. L. Droit sur la consommation. M. Droit sur la fabrication de l'eau-de-vie. N. Droit sur la bière. O. Droit sur le chocolat et les sucreries. P. Droit sur le tabac et timbre de tabac. Q. Impôt sur le débit des boissons gazeuses sans alcool et des vins de fruits. R. Impôt sur le débit de certaines marchandises. S. Impôt ordinaire sur le débit. T. Droit sur les allumettes. U. Droit supplémentaire de crise sur l'eau-de-vie et les vins. V. Droit supplémentaire de crise sur la bière. W. Droit supplémentaire de crise sur les tabacs. X. Droits de routes. Y. Intérêts des encaisses et des créances de l'etat. Z. Acomptes sur créances. A Z. Total. AA. Chemins de fer de l'etat, excédent. BB. Postes, excédent. CO. Télégraphes et téléphones de l'etat, excédent. XII. Monnaies et crédit. 28. Banque de Norvège. A. Taux d'escompte. B. L'encaisse or. C. Avoirs à, brève échance à, l'étranger. D. Avoir de compensation. E. Valeurs portant intérêt. a) Etrangéres. b) Norvégiennes. F. Avance et escompte. G. Çompte d'avance de la puissance d'occupation (net). H. Billets en circulation. I. Dettes de compensation. J. Dettes aux banques étrangères. K. Balance auprès d'epu. L. Dépots à, vue. a) Total. b) L'Etat. 1) Total. 2) Compte de régularisation. 3) Compte spécial à ERP et MSA. 4) Avances à banques de l'etat. 5) Autres comptes de l'etat. c) Autres comptes officiels. d) Banques privées par actions et caisses d'épargne. e) Autres. 29. Banques privées par actions. A. Actifs. a) Encaisse. b) Déposé en Banque de Norvège. c) Créances sur banques norvégiennes. d) Créances sur banques étrangères. e) Bons du Trésor. f) Obligations au porteur et actions. g)prêts hypothécaires. h) Autres avances. i) Remboursements. j) Autres actifs. k) Total. 1) Dont créances sur l'étranger. B. Crédit de caisse. a) Alloué. b) Mis en valeur. C. Passifs. a) Capital social, fonds, etc. b) Dépôts. 1) Dépôts à vue. 2) Dépôts à terme. 3) Dépôts ordinaires. 4) Dépôts six mois de préavis. c) Balance envers des banques norvégiennes. d) Comptes créditeurs envers l'étranger. e) Emprunts, réescomptes, acceptations. f) Chèques postals, chéques prévenus, encaisse. g) Remboursements. h) Autres passifs. i) Total. j) Dont dette à, l'étranger. 30. Caisses d'épargne. A. Actifs. a) Encaisse. b) Déposé en Banque de Norvège. c) Créances sur banques norvégiennes. d) Créances sur banques étrangères. e) Bons du Trésor. f) Obligations au porteur et actions. g) Prêts hypothécaires. h) Autres avances. i) Autres actifs. j) Total. B. Crédit de caisse. a) Alloué. b) Mis en valeur. C. Passifs. a) Fonds propres. b) Dépôts. 1) Dépôts à. vue. 2) Dépôts terme. 3) Dépôts ordinaires. 4) Dépôts à six mois de préavis. c) Balance envers des banques norvégiennes. d) Autres passifs. e) Total. 31. Compensations à Oslo. Chiffre d'affaires. 32. Chèques postaux. A. Avoirs des titulaires. B. Circulation. 33. Banques de l'etat. A. Actifs. a) Encaisse et chèques. b) Réserves des obligations au porteur propres. c) Autres valeurs. d) Avoirs au Trésor. e) Avoirs en Banque de Norvège et en banques par actions et caisses d'épargne. f) Avances. B. Passifs. a) Capital social et fonds. b) Dettes d'obligations au porteur. c) Dettes au Trésor. d) Dettes aux fonds publics. e) Dettes h la Banque de Norvège et aux banques par actions et caisses d'épargne. 34. Sociétés de crédit etc. A. Actifs. a) Encaisse et chèques. b) Réserves des obligations au porteur propres. c) Autres portefeuilles. d) Avoirs en Banque de Norvège et en banques par actions et caisses d'épargne. e) Avances. B. Passifs. a) Capital social et fonds. b) Dettes d'obligations au porteur. c) Dettes à la Banque de Norvège et aux banques par actions et caisses d'épargne. 35. Banques de l'etat et sociétés de crédit, total. A. Avances. B) Dettes d'obligations au porteur. 36. Indice des actions. A. Total. B. Industrie. C. Navigation. D. Pêche à. la baleine. E. Banques. F. Assurances. 37.0bligations. A. Cours. B. Intérêts effectifs. 38. Transactions de valeurs. A. Total. B. Dont la Bourse d'oslo. a) Actions. b) Obligations. 39. Emissions d'actions. 40. Nouveaux versements enregistrés de capitaux dans sociétés anonymes norvégiennes. A. Dans toutes les sociétes par actions. B. Dans les sociétés par actions nouvelles. a) Total. b) Dont: 1) Navigation. 2) Commerce. 3) Industrie, 4) Construction des bâtiments. C. Dans les sociétés par actions vieilles. a) Total. b) Dont 1) Navigation. 2) Commerce. 3) Industrie. 4) Construction des bâtiments. 41. Conditions de payement. A. Nombre des faillites. a) Villes. b) Communes rurales. B. Nombre des concordats préventifs. a) Villes. b) Communes rurales. C. Nombre des exécutions. a) Villes. b) Communes rurales. D. Nombre de protêts des lettres de change. 42. Cours des changes cotés à la Bourse d'oslo. XIII. Salaires. 43. Gains moyens horaires pour ouvriers industriels adultes. A. Total. B. Mines et usines. C. Industrie des aliments et des boissons etc. a) Total. b) Fabriques de conserves. B. Brasseries et fabriques d'eau minérale. E. Fabriques de tabac. F. Fabriques textiles. G. Frabriques de chaussures. H. Industrie des vêtements I. Industrie des produits de construction. a) Total. b) Scieries et raboteries. J. Industrie du meuble et des produits en bois. K. Industrie du papier. L. Fabrication d'articles en papier ou en. carton. M. Industrie polygraphique. N. Industrie du cuir et des articles en cuir. O. Industrie chimique et électro-chimique. a) Total. b) Fabriques des produits en caoutchouc. c) Grande industrie électro-chimique. P. Industrie des pierres et des minéraux. Q. Industrie du fer et des métaux. a) Total. b) Chantiers navals navires en fer. 44. Gains moyens horaires pour ouvrières industrielles adultes. A. Total. B. Industrie des aliments et des boissons etc. a) Total. b) Fabriques de conserves. c) Fabriques de chocolat. C. Brasseries et fabriques d'eau minérale. D. Fabriques de tabac. E. Industrie textile. a) Total. b) Fabriques des lainages. c) Fabriques de tricotage. F. Industrie des vêtements. a) Total. b) Fabriques de confection. G. Fabriques de chaussures. H. Industrie du papier. I. Fabriques d'articles en papier ou en carton. J. Industrie polygraphique. K. Industrie du cuir et des articles en cuir. L. Industrie chimique. a) Total. b) Fabriques des produits en caoutchouc. c) Fabriques de savons etc. M. Industrie du fer et des métaux. a) Total. b) Fabriques des produits en métaux. c) Fabriques de radios. 45. Gains moyens horaires dans l'industrie de bâtiment et de construction. A. Industrie de bâtiment et de construction. a) Total. b) Industrie de construction. c) Industrie de bâtiment. B. Etablissements artisanals Ouvriers professionnels. a) Total. b) Charpentiers, menuisiers. c) Tôliers. d) Poseurs de tuyaux. e) Peintres en bâtiments. f) Maîtres vitriers. g) Maçons. h) Electro-monteurs. C. Etablissements artisanals Ouvriers auxiliaires. a) Total. b) Charpentiers. c)

105 *71 Nr. 6, Tôliers. d) Poseurs de tuyaux. e) Peintres en bâtiments. f) Maîtres vitriers. g) Maçons. D. Entreprises (ouvriers professionnels et ouvriers auxiliaires). XIV. Prix. 46. Indice des prix de gros. A. Total. B. Produits alimentaires d'animaux. C. Produits alimentaires de végétaux. D. Café, bière, tabac. E. Fourrage et engrais. F. Combustibles. G. Fer et métaux et articles en fer et en métaux. H. Articles en pierre et en terre etc. I. Articles en bois. K. Pâte de bois, cellulose et papier. L. Articles textiles. M. Peaux, cuir et chaussures. N. Produits en caoutchouc. O. Articles chimiques et techniques. P. Produits agricoles. a) Total. b) D'origine animale. c) D'origine végétale. Q. Denrées coloniales. R. Fourrages et engrais. S. Produits industriels. a) Total. b) Matières premières et demi-produits. c) Objets ouvrés. 47. Indice du coût de la vie des familles ouvrières dans les villes et régions industrielles. 1949=. A. Total. a) Avec cotisation syndicale. b) Sans cotisation syndicale. B. Comestibles a) Total. b) Viandes et préparations de viande. c) Porc. d) Poissons et produits de poisson. e) Lait, beurre, fromage et oeufs. f) Pommes de terre, légumes, fruits et baies. g) Farine, gruaux etc. h) Pains et pâtisserie. i) Denrées coloniales. i) Autres. C. Boissons et tabacs. D. Eclairage et chauffage. a) Charbon, coke, bois et pétrole. b) Gaz et électricité. E. Vêtement. F. Loyer. G. Autres dépenses. a) Avec cotisation syndicale. b) Sans cotisation syndicale. 48. Prix moyens en détail pour certaines villes. 49. Indices de l'agriculture. A. Produits agricoles. a) Total. b) D'origine végétale. c) D'origine animale. B. Moyens de production. 50. Prix de revient de quelques produits d'agriculture. A. Avoine. B. Foin. C. Pommes de terre. D. Oeufs. E. Boeuf. F. Mouton. G. Porc. 51. Indices des frais de construction. A. Maison de briques en ville. B. Maison en bois à, double logement. C. Maison d'habitation dans les districts ruraux. 52. Les indices de Stormbull S/A. A. Total des frais de construction. a) Bâtiments d'habitation h Oslo (en briques - en béton). b) Maison en bois à, double logement en Aker. B. Indices des prix des articles de construction. C. Indices des prix de l'acier marchand pris en magasin. XV. Conditions juridiques. 53. Nombre de crimes notifiés dans les plus grandes villes. A. Total. B. Dont à, Oslo. 54. Délits d'ivresse. A. Total. B. Communes rurales, total. C. Villes. a) Total. b) Oslo. c) Villes avec commerce de boissons alcooliques. 1) Total. 2) Oslo non compris. d) Villes sans commerce de boissons alcooliques. XVI. L'étranger. 55. Danemark. A. Indice d'emploi, industrie. B. Chômage dans les syndicats ouvriers. C. Indice de la production. a) Industrie. b) Production agricole des animaux. D. Indice du commerce de détail. E. Importation. F. Exportation. G. Billets en circulation. H. Intérêt effectif des obligations d'etat. I. Indice des prix de gros. J. Indice des coûts de la vie. K. Gains moyens horaires. 56. Suède. A. Indice d'emploi, industrie. B. Chômage dans les syndicats ouvriers. C. Indice de la production, industrie. D. Importation. E. Exportation. a) Total. b) Pâte à papier. c) Papier et carton. F. Indice du volume. a) Importation. b) Exportation. G. Billets en circulation. H. Intérêt effectif, obligations d'etat. I. Indice des prix de gros. J. Indice des coûts de la vie. 57. Royaume-Uni. A. Indice d'emploi, ine-istrie. B. Chômage. C. Indice i. la production, industrie. D. La production : a) d'acier. b) de charbon. E. Indice du commerce de détail. F. Importation. G. Exportation. H. Indice du volume. a) Importation. b) Exportation. I. Billets en circulation. J. Intérêt effectif, obligations d'etat. K. Nombres indices de Reuter. L. Indice des prix de gros. M. Indice des coûts de la vie. N. Gains horaires. 58. Allemagne occidentale. A. Indice d'emploi, industrie. B. Chômage. C. Indice de la production, industrie. D. La production: a) d'acier. b) de charbon. E. Indice des coûts de la vie. 59. Belgique. A. Chômage. B. Indice de la production, industrie. C. La production: a) d'acier. b) de charbon. D. Indice du commerce de détail. E. Importation. F. Exportation. G. Billets en circulation. H. Intérêt effectif, obligations d'etat. I. Indice des prix de gros. J. Indice des prix de détail. 60. France. A. Indice d'emploi, industrie. B. Chômage C. Indice de la production, industrie. D. La production: a) d'acier. b) de charbon. E. Importation. F. Exportation. G. Indice du volume. a) Importation. b) Exportation. H. Billets en circulation. I. Intérêt effectif, obligations d'etat. :I. Indice des prix de gros. K. Ir lice des prix de détail. L. Tarifs des gains moyens horaires dans l'industrie. 61. Etats-Unis. A. Indice d'emploi, industrie. B. Chômage. C. Indice de la production, industrie. D. La production: a) d'acier. b) de charbon. c) d'huile. d) d'automobiles. E. Indice du commerce de détail. F. Importation. G. Exportation. H. Indice du volume. a) Importation. b) Exportation. I. Billets en circulation. J. Intérêt effectif, obligations d'etat. K. Indice des prix des matières pre. mières. L. Indice des prix de gros. M. Indice des coûts de la vie. N. Gains horaires dans l'industrie. O. Revenu nationa l. Note: The English translation of the columns will be published in the next issue.

106 Grendahl & Sens boktrykkeri, Oslo.