STATISTISKE MELDINGER

Transkript

1 77. årgangnr. 9, 1959 STATISTISKE MELDINGER Monthly Bulletin of Statistics INNHOLD Antatte bruttoinvesteringer i bergverk og industri 1958 og Representantvarene i levekostnadsberegningene 76 Formuens og inntektens sammensetning for personlige skattytere 91 Konjunkturtendensene høsten Måneds- og kvartalsstatistikk *1 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

2 CONTENTS Gross domestic capital formation in mining and manufacturing 1958 and The sample of prices used in the cost of living index 76 The structure of property and income in 1957 for personal tax payers 91 Current economic trends 102 Monthly and quarterly statistics Index of monthly and quarterly statistics Explanation of symbols. Standardbetegnelser brukt i tabellene Oppgave mangler Null Mindre enn % 0} 0,0 Foreløpig eller beregnet tall Logisk unlullg Rettet siden forrige nr. av S. M. Brudd I en serie *1 *63 Data not available Nil Less than half the final digit shown Provisional or estimated figures ategory not applicable C Revised since previous issue of S. M. p Break in the homogeneity of a series Abonnement tegnes i Statistisk Sentralbyrå, Dronningensgt. 16, Oslo Enkelthefter kan kjøpes i bokhandelen Pris pr. årgang kr , pr. nr. kr. 1,50 1 KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

3 lc; g-1 g-1 ild o O NC/-1 n 1 r o 0 rf) ç cd a) -,--1 1". a) 'CI l, H L'- 0 F-i 5 o e g on WA P i H r-i ck5 0 0 E r-i 0 r-1 cd a) a) r, 4 o,... Cf) od 0 H e-4 a) -P rd to \ 0 r-1 ÙD.H 4. ) ; -I Z4 1 to ON 0 ri cd a)..., -P fa, C!).a) to on rci g-f kr\ kr\ H O CD.1-1CI) ch r--1 H -P I a) Q)m 0 co i a) Hi ant cd -Pt hi) -PtP-1 Q)' fa 1 84 tr\ PT1 ON 0 r-1 00 ri t - gq 0 0 r-i ri

4 71 Antatte bruttoinvesteringer i bergverk og industri 1958 og Industridepartementet sendte i september 1958 ut til alle industri- og bergverksbedrifter med 20 sysselsatte og mer et spørreskjema hvor det ble bedt om oppgave over antatte investeringer i 1958 og 1959, med fordeling på 1) maskiner og transportmidler og 2) bygg og anlegg (eksklusive kraftutbygging). Innen enkelte industrigrupper ble det sendt skjema også til en del bedrifter med under 20 sysselsatte. I april 1959 ble de samme bedrifter bedt om å gi reviderte oppgaver over investeringsplanene for Tellingene omfattet ikke så mange poster som de tellinger Statistisk Sentralbyrå foretar etter årets utgang. Det ble ikke spurt om investeringer i biler, inventar og kontormaskiner, boliger for funksjonærer og arbeidere, eller om kjøp av tomter og naturherligheter. Videre ble det ikke spurt om utgifter til reparasjoner og vedlikehold. Ved tellingen høsten 1958 kom det inn svar fra bedrifter. Av disse besvarte de fleste også forespørselen i april i år. De bedrifter som ikke senate inn oppgave i april representerte 8 prosent av de totale, planlagte investeringer som ble oppgitt høsten En har ved oppstillingen av resultatene av oppgavene fra april i år regnet med at disse bedrifter ikke har forandret sine investeringsplaner siden i høst. For å kunne sammenlikne de planlagte investeringer med dem som tidligere er foretatt, har en i tabellene tatt med et sammendrag av Statistisk Sentralbyrås investeringsoppgaver for 1956 og 1957 for de samme bedrifter og de samme poster som var tatt med i Industridepartementets telling. Som det framgår av tabellene har bedriftene i april 1959 oppgitt sine investeringsplaner til 929 millioner kroner for 1959, mens de høsten 1958 bare regnet med å investere for 795 millioner kroner i Planene lå altså 134 millioner kroner eller nesten 17 prosent høyere i april i år enn i september i fjor. Det framgår videre av tabellene at det for nesten alle industrigrupper ble regnet med høyere investeringer i 1959 ved tellingen i vår enn det ble gjort forrige høst. Okingen gjelder både faste anlegg (20 prosent) og maskiner m. v. (15 prosent). Etter bedriftenes oppgaver forrige høst ville investeringene i 1959 blitt 4 prosent høyere enn i Etter de reviderte oppgaver i vår vil det bli en stigning på nær 22 prosent. For faste anlegg var det i høst regnet med en nedgang på 14,5 prosent fra 1958 til 1959, mens det i vår er regnet med en oppgang på 2,5 prosent. For maskiner m. v. var det i høst regnet med en stigning på 19 prosent, mens det nå er regnet med en stigning på 37 prosent. Den antatte investeringsøking fra 1958 til 1959 (22 prosent) som bedriftene oppga i april i år er noe større enn den faktiske øking ved de samme bedrifter fra 1956 til 1957 (19 prosent) og betydelig høyere enn den øking som fant sted fra 1957 til 1958 (10 prosent). Etter tellingen i september i fjor ville stigningen fi a 1958 til 1959 som nevnt bare blitt 4 prosent. 6

5 o 72 CD N!...1 CC CC Ci 0 CYD Cl r I 10 CC 16 X7 GO r-i 00 N C C, ri Pr. ied (1.6 cy.;, N ICD 0 VD CO trz,14 00 VD 10,1 1 r i C:n N 00 0 Cq LC, CI CM CD CO VD N VD -.1i!--4 0,1 00 co 00 t- CD CD CD 0,1 VD N 0 N VD PC I-- 00 r-.1 N VD

6 .D -61e gi4 ;14 o 73 Cq,V Ot 0 N r et' Ot QD C P' 00 Is IS Is es IN ON IN IS Vs I% ON IN V% IS.' IS es CZ Ut CC,...I 00 QD QD ev ot C9 ot CD CD Ot CI Ot ti 0 Ot N. 0 Ot Cq C Ct N Pr 1-4 CO CYD,V es. QD CD QD C9 00 C) Cn Ot ut ut QD CM IN Is irs\ ON,41 IN 71.7 c:j.; LL e.o co GN1 ot cq Oa GO C9 C- pel Cn 0 to ri C=,"10 N. N N `CV ciis tz ced r I CO CZ CC) 't4co ON ).61, c; 06ls c::7 C) QD C9 ri ri 4.. CY"J C).:11.4 t... '1, es es e '1., C.) CC 1... CO CL)I,. 1M ':6 if., C) C.) CYZ CO t... 0,Ce cs, ct) to to ez ctiscx5st-204cie.6 C co cv co co CC CO CZ C.:) CZ IN I% IN IS Is Is Is IN CZ Ut Ot QD Ot,V CO C9 ut 00 CD cn cn eg> Oft C\1 CZ IN OS (5 Ott Ot C: QD CO C- Ci C9,t1 10 Cs) It- 0 c.0 Ot et1 09 C C c- to c- 00 ot 3,6 cic: te 16' r:r: 1-: N.' co c cn o oo oo oo oo Cj CO GO cq r-i C5j te; Cl CZ:Js r-i e.0 C C9 I-,t1C C- C t- 00C Cn No1 10-,14 e.0 ot c9 O Ct CYZ 1-1 r-i CA Cl. P4 P4 C.' CD SZ4 * CD t- ID 4 ri N CO 'CV C3j Pri 1-1 ri CO CM C,1 0 C4 ri N C N CO t-octonoct C9 et) 0 Ot ot CO CX) ot 0 ID,e14 N N t-01 C.- 00 QD c- C ev c- 00 Cl,1.1 CO Cl ut ut ut QD ut 00 QD cq QD ot Cn ot Cl GO 14-1 ot CD 00 Cm C- CD QD 'ev Ct ot 00,V Ot QD Cn CD cq 10 CI Cl Cq ì C0 Cl ri C 1 'CV C CDLCl QD CD Cq CO C.0 r 10 CO 00 = Ot N 0 C C- et) ot t- to ut eta 01 to GOkO Ot rl 00ri ti C't :14 Cl N C5J 1-1 ev r-i cm c.0 Clefq,-1 01,t4 tet Ot ClQD 14,t1 e.0 00 C9 09 GO 4 CD ot ot QD,V 09 c-,--1 et1 Cn t- CD C) C- ot C) co,.w Ct 0,--1, 4 ot "ev ot 09 GO 10,cli C, o co o cr, c., ocmcqi loti o oo ut t- N.,14,f4 C- ut Cn Cl0,--1 N ut,--, ,--1 ri t... rl 00 Cl "14 Cl Cl N CM N ot 01GO ev Ot CD CM t-,-, 01 4,--I Cn ut CD,-1,--1QD ID C- ot 0 ut t1 00 ot ut ot,f1,t1 0 CT) ot, Cm NCDOtc= 1 '. g Ct Cn t cc ut '-.1,..4 co..-4 co ot Ot.,V ut Cm 01,14,-1 CM ut 4 C, c> ut,--1 ot cc ut,--1 Cl ClQD,V Cn ev Ot c- ev 10 ri 0 10,V Ir 00 Cq GO r-1 ri CC) Cl Oft Cl oo to crj r- Oft t- to t- 0-) et),14 N 0 CO 1= Cl C.0 CO ti CO 10C 00 `CH C.. Cl Cl Cl ir 10,7 oo c.0 10 cr, e.0 c n 0 cs:, ct C co et,--1 ift 00 cn C),.CCl QD 10 Ct N 0 Cl Cl Cn Cq ev c-,--1 cm Cl C 0 ut 00 ev ut = CD Cb Cl 00 Ot 00 C CO Ot 01 ot,v C-,--, ut,--1 cm ev ut,..i o C) Cl Cl,-.4 Cn,-.4,--1,--1 ot Cl,...1,-1 )-0 ri ri..... ::::: :.... :...,. rt. k , E.. 70 W..ts, "-I.,_, cl).. E : ca --, - k al bo , rn Ta'. "ci '-i C1). 0 0.,.., cd pl tt 1:1 ca E. : :5 8 - o.. 1:1 k 4... a,. to - k E k 0 t2 4. ZDD,...;. E rn... '''' 0 -t ; , o v/ : bo...5..o...,.4, a) 4.1,) o 7ai,- ri,a), : - r].:,-, -, ?2,4 o -,I),15 - -b 0 rci...p., (1) : -tn'.,.; P4 ti, r-e,w 7-1'). tit,t,,,w -._ts. 0 c), c). or.,...4, --,- r5.., T.: o e, -,T, E,, p.w Qn.+D 7:$ 0 0 '--4 ce ; -4.D rn to. 0 rn ra -4- Ft P, F. C'.W T.: t. 4:1 0 rn o rn 0 ce 1> z-..i. : E ; ce 0 0 7:i "CI rci.,...r 0 ri 1> 1> t29,, '' tar) cd : Ze 1-_,1 "CI.,5i 4.0 _bi :7:1,w d 0 ''' l't "C.' :.--4 ;t :, c) pc,.,.., 0 a/._. 4., t,.. flfl e n r-t,...,..4,,, m r,,-i 5.4 t.f., cl)...,., c. = +D Mt, 0 t11) rn 'CI F-I??., "P t '"4 Z., E tal,,, -t k 0 "0 E tr,,w M ca cl.) rbti s-Z t.r.p:, k o ism,.. p.,,-,,, c),-cl. o LT 0 W."' tai).o ;.....p 0, -, pq F.., 7,,,, g4 175 tald 0.),_. rci -i rti 0 F.,4 0 g 0 0,:a., I-1. CZ k e *.ili X 0,-1-1 k,n t. 0 2,-, o.., ;.-I N 0 Cl) Z en i'-=4 F. CD E c,i e., ;-.. 4 E el.,,w Cn,-.4 I-1 '''' 0.W,-W (1) 6 g:' '48 d koej ' ' F...,.,..i p rn 0 ''' it'd..$,-.. a) ci).. ;. ts ;.., k 83 o I> 0 r. cu d d cp V. 8D,/ &I E--1 pq tt H H c. a g, ce 1-z rz-i )-D t.,i w E-I te ui 8 oi 41 ui ci rz 06 cs; c5 4 c es5 t4 06 c7;,-.1,.-1,..-4 Cl Cl Cl Cl Cl Cl Cl Cl ot ot ot ot ot ct ot

7 CD 10 CO CD Gt Q C r- CO O 0 CO t- QD r- ag c\isc.c>c.c> CA Gt C9 et4 QD CM Cl Cl r1 Ct VD Ct CD Ct VD r. 'CZ m. x o,--i 10 CO 4, C) 4D ed C.0 QD QD cn ).r 10 C CTL,t1 00 7t I0 CM 0;'cz-;s7t(isc4c5c.eist-7 IN 06 v.; 6' (5' 0,6 16cr:s GO 1--,,, Ccm GO co CCD te 0 C r ,. VD 1-1 rl ri 4 41 ri VD C." VJ CD '44 et,cn 00 Cl 00 CD,t!, 00, N ID Ct,V VD ti 7tZ 36 ae)s cz-;' 7t4 CO-14 to cn d.imnn,..0csd 714NM,-1 No= 00 C 1 di., c.0 Ct GO 01 0 er) cti..--1 L--- LC t CT, cti 00 C CC Cn CeD t' " I...4 C'ei Ce5s (::.;' 1.6 c3-;',--1 ifisea;sc)" ceis (xi" 1-2 cei' i rvici,-- I- Cl...4 oo IC It't CM r CZ Ot Cl Ot ri 1C GO '14QD IN I i 01rrl r-1 01 ir C t ri ri 01, r I GO 01 p 4 ltt L". Et Ot lit CD, G , Ol et4 Cl 00 QD Cl VD C. ecec-6 c.6 06,--1 c5-; t-:,4-4 6' cn ac;',-- r: (5' esisceivis4 oo Cl cn 10 co r- C." QD CD Gt Gt 7ti GO 00 CM 10 QD ID 01 QD.. Gt Cil.... m. 01 GO Ot 00 Ut C t. ed VD CO O GO VD 0 qd op 711, t 10 (= 0 ot CD QD 0 CZ VD CD Gt QD VD.. CM QD I) Cl QD QD et4 VD et1 C ev Cl 1-1 N N cez r -1GO G CA CD Cl '44 '44 VD CGO 10 GO P-4 N 0 0 GO 01 CD GO CD cej GO `71 7}, '14 =mc) tit 09IC ri CC) t C 714 CO GO r". 0 '44 N C) CqG VZ ClNr. r Cl CO 4-4 CC CC,--1 Co 00 M 0 N 0 t-- 'CM (;) co 7i4 10 C'e'Z 0 7t41 t."" C 0 10 Ce'D C Cn CX) C:n C'D N N tc)c.c) M cx) CX) r I CO C: CD chi 10 IC N Ct 1"-- t-- 10 L vi t 0 c.0 10Cnr. 10'41 CXDCM t CM etl '41 '41 ehl 1- Cl 1-4 QD 0 Cl CJ N GM VD r-i VD r. r. Cl T-I 0 r...i CO i GO : GO GO p-; CC CC CC ao cz.--1 cz ao r- 714 ez ao vz c.c).--1 r- CC CM t -... GO * t - Cl L---' GO `1 1 ',I.! co 10 C.,, Cn 40 C:5-J Cn CS, GO 0 00 IC ,1 1 0 Ct 0 0 N N ct..-4 r4 1- Ir (:::::) CC 'CO,fi 7t, Ct CO,-.1N Mc0 GO 01 ri N 714 t--- c0 M 0 N 01,--1 ri C,, 4. 0, rl GO LO 7J I 0 00 cc,20 10 N N Ct CZ Cl 10 GO 00 Ct cez 10 GO M 00 cez 10 0 N GCc C) M CO N 00 M GO 00 c0 ct Cc.0c N G G ced CC 01 C cez 714 c\i c ez 01 N t(t01 r-1 CC 1,,...,,W 'DP,4 a)..471,1,4 : 7: : '2.... ;-i (1.) E : 7-g...,..,, E b0-4 t5i,..t 0 '-CTI : cd -4-, ci). cd C;)., cn.,-, E *. cp. F. E. : %t-1 p--4.. i -c.', gi : : to WO 1,.. a) o '7:$ cp tl 0 ---, r e t,- ;.,_, Zap rn 0,--, 17:1,..) CO r-1.1.)..,..,,.11v11 9 : +'. ' :. te, :Ị b M C) ' ri.ị 41, :.- P/2,W rw : ç't& a) 17:1 F..4,. :_j.5 _Bi -,-;... o ci), 7.,' E +' w ''' ce.- o' g a, gz -..+Fs"-ci " 4" P ;-, ::'' "Ci EA...i. ell) cn 0 rt.wz;..,,,, cd.,.., ca rzi o - o.5,-ci co t-t _Is - a).tin '--- tko 0 d g (-4'-' 0 '-' ; 1-0 F.W,,. - r. 0,-, i -. -, C' -, a,.,_, :,- cd rd 0.4_, x -,i a) cl) )cl) 4, -p.,_,,_ 0 a)t 7.r.,,-, 0 a, +-,,--,,-, a)..., bo a) cn r.-,,-. be p,-,,a, E -c$..,.,_, ci) 0 E t5 -p 0. be a, 0 Z 7:1 F-, r-, o,l - 0, 4 's 4,,,.5,..-ci o rzi..w bp o t. g,_, (:) pti - *1-.4 r..., ti ld 1 2 to ::-4 F-1 -P 0,r4 p *;24 Ei8.., , to -, ct,...,..t --i 0 F.-, o *g 0 0 p_, ct.. e a, -4.. C. G, - 1:0,1) a2 Mr--4; 4 75C)4., -4 EG,1 i t Egt-r,g,.0''',t1.. El Z,.,, r4w 4-W,92, Q) 4'',,, 'Cl-') Cd e;,. 0, to P 1 r 4 F. cd ca C1) Cd '- "."1,, `-' Ct) CD 4-1 F, `. ;-I ;-, i -' 0 0 F. a),..., 4--f ;-4._ tq C\1. E H P t) H H 14 C.. 8r);=1.'D P 1.4. P4 H 6i) 4. 0 GNI. I. -8, r4. 7,ti io t) c,..s,14 IC CO I M 0 F-I C'eZ '14 Itt C.0 C CO ri ri.. Cl Cl Cl Cl Cl Cl Cl Cl VD 0/ VD Cl VD Cl VD VD Cl 1..

8 ICJ CA N GO GC M CA 00 CCLCZ,M CO N itis 6,4 cis ci C CI C C e t: 1ki 00-aN000 CAMM tihiq00 CaNCO(M 0.1 r. HI Hi ri r-1 HI Hi HI ri I-4 ri ci o o, Ct c.0 QC t. M Ct,..02 O'D Ce Z N ìfhi,7).1 0 Ca cs.;' ts$ cis )_6 c -is r2p-+ ci 3616 N's cis 'se,. a5 cq tcz QD CA CD Ct Ct CA CZ Ct LC, Gq CZ HI HI Hi HI r-i ri G o E o Cll Pi,c.r) (3), Cn 00 GO 0 t- CC,1 1 CA Ca eti CA t- d I ICJ 06 Ci 0.i Mrs Hi 16 C7'; Vi c> 36' c-," ott' icis co' 36 r- GO 10 CZ a) 00 C- Hi HI Q0 C- Hi INHI Ca 0(0 Cl'a CA CA Hi HI HI ri C:::) C7) t CA 10 Ut t-ot GO Ot r C9 Ot 1--- r. eti. r. N: 36 c5 c5 %-.;' ci 4' Ci 36 r: -7I:i' ai; c\i'ci'n'gq 16 ceis c:7-:' o6 r-: ad cq lo CZ f t GO f GO CZ GO CSD CZ Ot,ti t C9 C::) C9 t (2) I rl rl Hi ri r. HI HI ri 00, ti 1"... Ct ',J.] QD Ca 00 Ot Ct QD M 00 Hi p Hi Ct I-- 10 aigic:g lr c c:;' (7.5' N'sCO- CIIC36' Qt ot ot ot r-1 GO CI C CrJ t GO 7V C.) C.) C\1 HI ri r-i HI HI ri ri HI r-i t- CSD's OC Lr CeD lit HI C) (:::) HI CZ 1"-r C,'D 71.1 C C O- Ct HI I-CD C,D G\1 C 71.1 CC O- 7PIC C- Hi Q0 00 csd 00 7tiMMON HICaM71.1.7F1,t1 CM CM rl "Tki rl (X) IrJ t". OH110N10CI CI CI M HOCaN CD 0. Z 1 ric r I C.) Ci Hi CID lit Get itt 10 Ct C..) IC C) Ot C) C5" 711.1,V Ci 10 GO C N Ca 0 Ca (X) Hi CM 0 00 Ot Ci O- M Cc.0 c.0 Ca 10..,1 1 Ct,V Ct 00 '714 C N 00 Q0 CA N HI CO QD rl G\1 I-4 cct CM Hi 1-Ċ C'eZOCIC t' CC) Chi N Va C t C.0 GO Hi C) IC Mc0H,NN NN,H010M00 HiH7tiN C,,,tit--L, QO CO M 10 N ,:1 I GO 10 CID c.0 N,ti i-i HI 10 cf I Ca cm N '7F1 Ca GC -7f I VD N GO -1.1 t- Hi n f 10OC 10 I-- Ca 71.1 H Hi C0 H NHi CC'a MONL0H C't 07HeZCA NCACOM GO N CA Hi it" p...1 lit r.1,i4 r..1 r-i Ot Gq H I `tti r I O- Ct t'.. et Ot Ot lit Cl ad oo Ut GO GO eti G9,ti et GO CSD G9 Gq r. t CZ e= C:) t CZ (:)(= Ot,ti,14 (2; CI 00,1.1 CD 00,... lit CID CID,14 r..i 00 Ot CI,t( CI r..i C9,fq C9 00 CZ f 10 O- OC,. r. C9 C Ot Ot... C9,t, C2, C9 t lit,--1 CZ,ti Ot N Hi c.0 HI 10 H 0 H H N Hi 00 CZ) Cra CY"Z cq t- 00,--1 HOCtCtCaMH Q0 10 Ca 0 C C- Cc.0 Q0 0 N c.0 0 GO OC CI OCHI 00 i= 7t' CID -TM N Q0 Ca N Q0 N Hi N O- LC Ct N Ca N 0 tra 0 Q0 eti N CI ad 3o OC H; W ca c) ;-,...,..i Z ) : ,,..., 'I.,' ' E '4. ;..,.. :+s,,,,,-, :4-4.ċ.,,S.).. ri,,w T,......rt... : E : : ti ).... '"' ". ' E t110,-, ;--i rw.. to. E.,. : "g. Ft. cd o ;.., "t -4.,L,. c 7:10 a) on...,,,,, Z. : 4-''' d fr'. E c'' 71)1 :. ;-( '-'.2 : ci ria. y :. 6, -FBI.,..,..F r.,,,,,. : *;, i'd._, T'a 0 a,...t;, 4. a),..,..4.,-,..,. o,...,, r.w,...4ts, : t *z lt r.g ' - w --(5 "a5 c'.) 4,,_ -ci '4 f.,, rg rv 0,,,,,., -e., ' r.g _..,_ F., ;-,, E,,..._. cd,. g...5 ti p ct, 1 z.,..,,,,..,, 4.,_,,,-,. 0,..,.. 0 wi_,..,,,. 5Q ') I 7., g.4%1... ".'0 :. rg,..1 r4-, 8'1. _,...,,.,...p r.',...--w '7:1 4.).c. -cl a) ,-+e,,?, to c', 4a3 g tom o ort Tis m ;-i "4 F.., 4 E -PI ;.' ;,-, g Ft 5, ;a-1),-w nt5, ;-L-LE -t c'd a).0.) "g & cl) ''.. ;-4 o r0 T.41 5, *z --i -.-c o pq,., 78, '''' b.;=1 2 io ;-. rt a) tr). (I),- rd *E E;7,' 0 5, ca,-c -_7' 2 g. a) c 4 o o.. ',.. -,....0 oa.)z0, -. i O ;-,-, -ie *P-t-clEo c9 -' o,w,-w G.) cb - "8 cd " -",-g Cq ;,. c,) cd 10 "-I ''') P.-, _, cl.) cl). ;-,S1 ;.-i ;-I Ft3 0 c'e'z ti..d, c, F..1 cl) ct ;.-4 H ;., tidi GN E-1 P4 40t H H C., C. tf) P. ''Z 4q } D.IC2 H (3' 0 N 0,.. 4 ei c>1 cei 4 iti ai tz 3t3 a; c;.-4 c6 4 ei a3 r-: 36 ci,..-1,...1 r. CA C9 Cl C9 C9 CA Cl C9 Ot Ot Ot Get Ot Ot Ct Ot Ot ct

9 76 Representantvarene i levekostnadsberegningene. Levekostnadsberegningene har siden mars 1953 bygget på det forbruksgrunnlaget som ble konstatert hos arbeiderfamilier i byer og industristeder ved undersøkelsen i Da utvalget av varer endres fra tid til annen, må også utvalget av de varer som en henter inn priser for til levekostnadsberegningene endres. En slik revisjon av representantvarene ble sist foretatt i september 1957 (jfr. Statistiske meldinger nr. 1, 1958). Etter konferanse med forskjellige bransjeorganisasjoner og andre sakkyndige på området er utvalget på nytt revidert. En del endringer er foretatt fra og med april 1959 og en del fra og med september Prismaterialet omfatter nå om lag 480 varer mot om lag 420 tidligere. Ved endringene i april ble tallet på representantvarer økt med 45. To tredjedeler av disse var matvarer. Som nye representanter for fiskefilet har en med dypfryst fiskefilet av torsk og sei og som ny representant for fiskehermetikk til middag hermetiske seikaker. Som representantvare for syltetøy hadde en tidligere bare appelsinmarmelade. Nå har en tatt med også jordbær-, bringebær- og tyttebærsyltetøy. Ellers er prismaterialet utvidd med kaviar, baconost, rekeost, knekkebrød, kjeks, honning, Hamarpålegg, tre sorter spisesjokolade, et par sorter pastiller og tre slags suppeblokker. Representantvarene for utgiftsgruppen «mat spist ute» er utvidd med to middagsretter, et smørbrød med gaudaost og solo. I tillegg til de møbler en tidligere har hentet inn priser for samler en nå inn priser også for kjøkkenbord og kjøkkenkrakk av stålrør og to forskjellige slags madrasser. Som representanter for «tøy renset ute» har en nå med rensing av dress og kjole. Tallet på representantvarer for kosmetiske artikler er utvidd betraktelig. Som det går fram av oppstillingen side 88 har en nå også med representantvarer for barberkrem, barbervann, barberblad, hårvann, hårkrem, leppestift, pudder og transpirasjonsmiddel. I samråd med Tekstilbransjenes Fellesutvalg er også utvalget av tekstilvarer revidert. De viktigste endringer er at en som representanter for ulltøyer nå henter inn priser på kåpetøy til barn og skjørtestoff av kardegarn ved siden av kjolestoff av kamgarn. Dresstoff og kåpetøy av ullgabardin er gått ut. Blant tøyer av bomull er nå tatt med trykt kjolestoff av bomull og bomullspoplin. Trykt kjoletøy av rayonull er gått ut. Av undertøy er nå tatt med pyjamas av poplin og flanell og longs og strømpebukse for barn. Guttetrøye av bomull, barnestrømper av crepenylon og kamgarn er tatt ut. Det samme gjelder underkjole av rayontrikot. Av andre trikotasjevarer har en fått med ull herregenser (klubbgenser) og ull herreislender. De to gensere en hadde med tidligere er gått ut. De fleste representantvarer en nå har for beregningen av endringene i utgiftene til kjoler og dresser er nye. En har blant annet fått med herrejakke, herrebenklær, dameskjørt, pikeblazer og pikefoldeskjørt. Andre nye bekledningsvarer er herre vindjakke og plastbelagt bukse og jakke for barn. Det er også

10 77 tatt med noen flere tekstilvarer til huset. Det gjelder dekorasjonsstoff, dyndune, flanellteppe, laken, dynetrekk og glasshåndkle. Ubleket lerret og stout er gått ut. Utvalget av skotøy er også revidert etter samråd med Norske Skofabrikkers Landssammenslutning. Foruten beksømstøvler, herrespasersko og damespaserpumps med lærsåle er nå tatt med de samme slags sko med gummisåle. Herre fettlærstøvler er tatt ut. Det er også foretatt en del endringer av varebetegnelsen på enkelte varer. En viser ellers til tabellen side som viser forbruksgrunnlaget for levekostnadsberegningene og en fortegnelse over de varer og tjenester som en nå samler inn priser for den 15. i hver måned. Den foretatte revisjon av utvalget av representantvarer får ingen bakegående virkning. De nye varer som ble tatt med i april ble kjedet inn på beregningene for mars, og de nye varer som blir tatt med for september blir kjedet til augustberegningene.

11 78 Beregningsgrunnlaget for levekostnadsindeksen. Utgiftsgrupper Forbruksgrunnlaget etter forbruksundersokelse i Pct. av totalutgiften uten fagforeningskonting. Prismaterialet fra og med september 1959 Representantvare eller representantvarer for de enkelte utgiftsgrupper Utgift pr. husholdning Veiningstall for beregn. av gj.sn. for representantvarene Sum utgift i alt f a 1 b I. Matvarer a) Kjøtt og kjøttvarer Ferskt oksekjøtt, bankekjøtt m v Ferskt storfekjøtt, stek.» storfekjøtt, annet» kalvekjøtt, stek» kalvekjøtt, annet. sauekjøtt, stek... sauekjøtt, annet.. reinsdyrkjøtt Fjærkre Kraftbein Saltet og mykt kjøtt Hvalkjøtt Kjøttdeig Middagspølser Kjøttpudding m v Kjøtthermetikk Kjøttpålegg Leverpostei og leverpølse. Blod og blodmat Lungemos og annen innmat b) Flesk Skinkestek Ferskt flesk Saltet og røykt flesk (herunder spekeskinke)... c) Fisk og fiskevarer Fersk torsk,0 2 38,7 7,0 0,3 0,3 0,71 0,1 0,1 0,3 0,3 0,1 0,1 0,1 0,1 1,3 1,1 0,1 0,1 1,5 0,2 0,2 1,5 0,7 0,4 0,4 2,7 0, , , ,73 689,99 30,59 33,51 34,18 34,17 6,52 4,24 30,35 30,25 5,99 3,28 8,63 10,91 13,20 131,80 107,50 5,84 12,83 146,64 14,65 3,71 21,20 152,92 72,69 40,79 39,44 264,20 16,12 J Ferskt oksekjøtt, bankekjøtt oksekjøtt, mellomstek kukjøtt oksekjøtt, høyrygg kukjøtt oksekjøtt, bibringe kukjøtt kalvekjøtt, gjøkalv, stek kalvekjøtt, spekalv, stek kalvekjøtt, gjøkalv, bryst kalvekjøtt, spekalv, bryst sauekjøtt, stek sauekjøtt, bryst reinsdyrkjøtt, stek' Høns, ca. 1% kg ribbet og tarmtrukket" Samme prosentvise endring som for storfekjøtt, annet Saltet sauekjøtt, norsk Hvalkjøtt f Kjøttdeig, alm. IKarbonadedeig f Medisterpølser, rå tkjøttpølser, kokte og røykte Kjøttpudding Hermetiske kjøttkaker Kokt skinke, oppskåret Okserull Kalverull Spekepølse, fårepølse Lux 2» Salami Leverpostei Blodpølse Lungemos Skinkestek 1Svinekoteletter fflesk, ferskt, sideflesk»» bog Saltet flesk, norsk, sideflesk Torsk med hode og innmat» uten hode og innmat 52 pct. 48» 52 48» /2 1/2 1/2 1/2 a) Med fagforeningskontingent. b) Uten fagforeningskontingent. Priser innhentes bare fra Oslo. 2 - betyr at utgiftsp. er mindre enn 0,05 pct. av totalutg. 4/5 1/5 1/2 1/2 1/6 1/6 1/6 1/6. 2/5 3/5

12 79 _Beregningsgrunnlaget for levelcostnadsindeksen. Utgiftsgrupper Forbruksgrunnlaget etter forbruksunder søkelse i Pct. av totalutgiften uten fagforeningskonting. Prismaterialet fra og med september 1959 Representantvare eller representantvarer for de enkelte utgiftsgrupper Utgift pr. husholdning Veiningstall for beregn. av gj.sn. for representantvarene Fersk sei hyse (kolje) makrell kveite flyndre Fersk sild» hvitting Annen fersk fisk Fiskefilet Saltet torsk og sei Spekesild Annen salt fisk Tørrfisk Klippfisk Røykt fisk til middagsmat Røykt fisk til pålegg Lutefisk Fiskepudding m. v. (ikke hermetisk) Hermetiske fiskeboller m. v. Skalldyr Rogn og rognvarer Sardiner Annen småhermetikk... d) Mjølk, smør, ost og egg.. Helmjølk på flasker (herunder kefirmjølk) Helmjølk i løst mål Skummet mjølk Fløte, 20 pct» 35» Kondensert mjølk Natursmør Margarin Matfett Majones og salater 0,1 0,3 0,1 0,1 0,1 0,1 0,2 0,1 0,1 0,1 0,5 0,3 0,1 0,1 0,2 11,6 2,2 1,7 0,1 1,0 0,2 0,8 1,7 0,1 0,1 13,21 1,37 f Stor sei med hode og -innmat» sei uten hode og innmat fllyse uten hode og innmat» med hode, uten innmat 25,62 Makrell med hode og innmat 7,63 Stor kveite, oppskåret Flyndre med hode og innmat 1,36» med hode, uten innmat 10,90 Fersk sild, rund (ikke småsild) 1,03 Hvitting med hode og innmat 12,83 Samme prosentvise endring som fersk fisk i alt [Ferskt renskåret torskefilet 9,35 18,43 8,44 2,66 1,28 1,75 7,87 4,30 5,48» renskåret seifilet Dypfryst fiskefilet av torsk»» sei Sprengt torskefilet med ørebein» torsk, hodeløs flekket Saltet feitsild Lakesaltet, fullsaltet, kjakeskåret, flekket uer Tørrfisk Klippfisk fra Møre frøykt hyse uten hode og innmat» hyse, med hode, uten innmat Varmrøykt sild Lutefisk 50,85 Fiskepudding 'Fiskeboller, prima, av norsk hyse 26,12 'Seikaker 2,09 Reker' 5,13 Kaviar 6,21 Sardiner i olje, norske fgaffelbiter 24,17 'Krabbe, naturell 1 150,37 216,34 172,01 3,06 12,31 95,85 16,97 81,06 J 170,95 7,41 13,83 Mjølk, nysilt på flasker» nysilt i løst mål» skummet Fløte, 20 pct.» 35» Kondensert mjølk, norsk, usukret Smør, meierismør, kløvermerket» fjellsmør Margarin, animalsk Kunstsmult 'Matolje, vegetabilsk Italiensk salat 2/5 3/5 1/2 1/2 1/3 2/3 1/2 1/2 4/5 1/5 1/2 1/2 3/4 1/4 1/2 /2 i Priser innhentes bare fra Oslo.

13 80 Utgiftsgrupper Beregningsgrunnlaget for levekostnadsindeksen. Forbruksgrunnlaget etter forbruksundersokelse i Pct. av totalutgiften uten fagforen in gskon ting. Utgift pr. husholdning Prismaterialet fra og med september 1959 Representantvare eller representantvarer for de enkelte utgiftsgrupper Veinin gstall for beregn. av gj.sn. for representantvarene Geitmysost Fløtemysost Mager mysost Sveitserost og normannaost Gaudaost Nøkkelost Pultost og eskeost Egg e) Poteter, grønnsaker, bær og frukt Poteter Hodekål Blomkål Kålrot Gulrøtter Tomater Løk Rabarbra Andre friske grønnsaker... Tørkede erter og bønner Hermetisk tomatpuré og spinat Andre herm. grønnsaker Saltede grønnsaker Svisker Rosiner Annen tørket frukt Hermetisk frukt Syltetøy, kjøpt Saft, kjøpt Epler og pærer, friske Plommer m v Appelsiner og sitroner.. Bananer og druer m. v. Bær 0,6 0,2 0,1 0,6 0,2 0,1 1,9 6,3 1,2 0,3 0,1 0,1 0,3 0,4 0,1 0,3 0,1 0,1 0,1 0,2 0,1 0,3 0,1 0,7 0,2 0,7 0,2 0,7 i Priser innhentes bare fra Oslo. 61,19 17,06 1,85 5,91 55,98 16,31 12,12 190,16 Blandet geitmysost, G. 35 Fløtemysost, F. 33 Mager mysost fost, norsk sveitser inormannaost, F. 50 Ost, gaudaost, F. 45» nøkkelost, H. 30 Pultost, løs vekt Primula, esker h, 125 gr Baconost, esker A, 125 gr" Rekeost, esker h, 85 gr" { Egg 620,08 116,44 Poteter 29,95 Hodekål 14,69 Blomkål 6,09 Kålrot 30,68 Gulrøtter 35,41 Tomater 13,58 Løk (alm. matløk) 2,14 Rabarbra f Agurker (slangeagurk) 28,73 1Sellerirøtter {Brune bønner 10,39 Gule erter Grønne erter 2,53 2,14 4,67 8,73 5,11 21,16 8,38 30,78 9,17 68,06 21,14 65,46 17,41 67,24 Tomatpuré, hermetisk Hermetiske erter (husholdn.erter) Saltede snittebønner i løs vekt' Svisker, Californiske Rosiner, Sun Maid i pakker Aprikoser, spanske ex choice Hermetiske pærer, norske s plommer, norske» ananas'» aprikoser' s ferskener' Appelsinmarmelade Jordbærsyltetøy Bringebærsyltetøy Tyttebærsyltetøy Saft (husholdningssaft) 1 Epler, friske, norske Gravenstein Plommer, friske' Appelsiner Bananer Tyttebær Blåbær Bringebær Jordbær { 1/3 2/3 1/4 1/4 1/4 1/4 1/2 1/2 1/3 1/3 1/3 1/5 1/5 1/5 1/5 1/5 2/5 1/5 1/5 1/5 1/4 1/4 1/4 1/4

14 81 Beregningsgrunnlaget for levekostnadsindeksen. Utgiftsgrupper Forbruksgrunnlaget etter forbruksundersokelse i Pet. av totalutgiften uten fagforeningskonting. Prismaterialet fra og med september 1959 Representantvare eller representantvarer for de enkelte utgiftsgrupper Utgift pr. husholdning Veiningstall for beregn. av gj.sn. for representantvarene f) Mjøl, gryn m. v Rugmjøl Hvetemjøl Potetmjøl Grynmjøl Havregryn Risengryn Andre gryn Makaroni Annet mjøl g) Brød og andre bakervarer Husholdningsbrød Grovbrød Kneippbrød Hveteloff Andre brødvarer Wienerbrød og hveteboller m. v. Bløtkaker Tørre småkaker og formkaker Annet Hardt brød av rug» brød av hvete. h) Kolonialvarer Farin Raffinade Sirup m v Kakao Sjokolade 1- Priser innhentes bare fra Oslo. 0,9 91,79 0,1 6,13 Rugmjøl, blandet siktemjøl fhvetemjøl, finsiktet, norsk forj maling, løs vekt 0,5 48,94 1Hvetemjøl, finsiktet, norsk fort maling, spesialpakning A, 23Í2 kg" 1Potetmjøl, superior eller liknende, løs vekt 0,1 9,97 Potetmjøl, superior eller liknende, - 0,62 spesialpakning A, 1/2 kg Byggmjøl, norsk [Havregryn, norske, pressede, løs - 5,05 J Iliavregryn, vekt norske, pressede, spet sialpakning A, 1 kg' I Risengryn, prima, løs vekt 0,1 7,31 1Risengryn, prima, spesialpakning [ A, 1/2 kg 0,1 7,74 Semulegryn (av hvete) - 2,49 Makaroni pr. pakke A, 1/4 kg f Sjokoladepuddingpulver" - 3,54 1Mandelpuddingpulver" 3,5 344,13 0,8 77,17 Rundstekt husholdningsbrød 0,1 8,29 Grovbrød 0,6 54,88 Kneippbrød 0,5 54,52 Hveteloff, vannloff 0,1 9,29 Vørterkake 0,5 49,12 Wienerbrød iliveteboller, uten rosiner 0,1 8,34 0,4 38,37-3,53 3,4 333,58 0,5 49,25-6,06 0,2 21,16 0,1 7,71 0,9 86,02 1Samme prosentvise endring som wienerbrød og hveteboller 0,1 f Flatbrød, Ideal 9,60 1Knekkebrodi 1 Kavringer, 0,3 31,02 sukkerkavringer Kjeks. Cream Cracker"» Marie" Farin Raffinade {Sirup Honning Hamarpålegg Kakao, norsk Sjokolade, alm. lade Spisesjokolade, norsk kokesjoko- Firkløverl Bergene Melk' Malta" 2/3 1/3 1/2 1/2 1/2 1/2 1/2 1/2 1/2 1/2 1/3 1/3 1/3

15 82 tgiftsgrupper Beregningsgrunnlaget for lerekostnadsindeksen. Forbruksgrunnlaget etter forbruksundersokelse i Pct. av totalutgiften uten fagforeningskonting. Sukkertøy 0,4 Kaffe 1,1 Te 0,1 Krydderier 0,1 i) Annet 0,6 Iskrem 0,2 Annet I 0,4 j) Mat spist ute 1,2 Mat og drikke på arb.sted 0,3 Mat spist ute ellers 0,9 II. Drikkevarer og tobakk... 4,4 a) Drikkevarer 1,9 Alkoholfrie drikkevarer. I0,4 Alkoholsvakt øl Baier- og pilsenerøl Eksportøl Brennevin I 0,9 Hetvin, innført 0,4 0,1 i Priser innhentes bare fra Oslo. Prismaterialet fra og med september 1959 Representantvare eller representantvarer for de enkelte utgiftsgrupper 1 Kamferdrops i løs vekt 41,25 Pastiller, Tenor'» Mentoll,20 Kaffe, brent {Lipton 6,40 Brooke Bond Mazawattee 9,53 Samme prosentvise endring som kolonialvarer i alt ellers 63,98 1 Ispinner, store ikke glassurovertrukket' 18,28 Is i beger" Dessertgelé' I Bakepulver' I Buljongterninger", Eddik 1/1 fl. 7 /0" 4 j' ' " ningssalt' ihushold [Suppeblokker, Tomat'» Blomkål'» Spinat' 122,69 30,45 Samme prosentvise endring som F En 92,24 433,88 188,92 Selters (detaljpris i alm. utsalg, ikke på kafé) Brus (detaljpris i alm. utsalg, [ I ikke på kafé) 38,42 0,52 40,05 11,71 85,69 kaffe og nysilt mjølk i løst mål porsjon oksekarbonade" En porsjon fersk torsk" En porsjon svinekoteletter' Et smørbrød med karbonade' / Et smørbrød med kokt skinke' I Et smørbrød med gaudaost' I Kaffe, i kanne 2 1A dl og i stor kopp' I Pilsenerøl, i flaske og 14 1 glass' [Coca-Cola" og Solo" - 1 Coca-Cola (detaljpris i alm. ut- 1 salg, ikke på kafé)" Solo (detaljpris i alm. utsalg, ikke på kafé)" Lagerøl Pilsenerøl Eksportøl I Loitens aquavit*** Dobbeltrenset brennevin Finsprit, 45% Brandy special Club Port 2,32 Superior Port ' Utgift pr. husholdning Veiningstall for beregn. av gj.sn. for representantvarene 8/10 1/10 1/10 1/3 1/3 1/3 2/3 1/3 1/8 1/8 1/8 1/8 1/8 1/8 1/8 1/8 1/9 1/9 1/9 1/9 1/9 1/9 1/9 1/9 1/9 1/5 1/5 1/5 2/5 1/4 1/4 1/4 1/4 1/2 1/2

16 83 Beregningsgrunnlaget for levekostnadsindeksen. Utgiftsgrupper Forbruksgrunnlaget etter f orbruksundersøkelse i Pet. av totalutgiften uten fagforeningskonting. Prismaterialet fra og med september 1959 Representantvare eller representantvarer for de enkelte utgiftsgrupper Utgift pr. husholdning Veiningstall for beregn. av gj.sn. for representantvarene 0,1 Annen vin, innført 5,07 Vin, norsk Vin nytt ute, ikke spesif ,87 2,27 b) Tobakk Røyketobakk Skråtobakk Snus Sigaretter Sigarer Sigarettpapir 2,5 244,96 1,8 174,79-3,43-2,10 0,5 43,66 4,87 0,2 16,11 Rødvin Fuhr, Fino Samme prosentvise endring som hetvin, rodvin og norsk vin fmixture tkarvet blad J 1/4 rull isweetzent Snus nr. 1 f Sigaretter, avgiftskl. 2 1Sigaretter, avgiftskl. 1 {Sorte Mann Senior Havanna Whiffs Sigarettpapir, Rizla, 50 blad 8/10 2/10 7/10 3/10 7/10 3/10 1/5 2/5 2/5 III. Lys og brensel a) Kull, koks, ved m v Petroleum Kull Koks Ved Kapping og kjøring av ved b) Gass og elektrisitet Gass Elektrisitet IV. Bekledning Garn Tøyer av ull Tøyer av bomull og silke. 3,0 300,20 1,4 142,42-1,67 0,2 18,08 0,3 29,13 0,9 88,83 4,71 1,6 157,78-3,04 1,6 154,74 17, ,90 0, 0,8 1,3 35,15 Lyspetroleum Kull, husholdnings-, tilkjørt Koks, tilkjørt IGranved hel, 60 cm lang, tilkjørt e kappet, tilkjørt Bjørkeved hel, 60 cm lang, tilkjørt t e kappet, tilkjørt Samme prosentvise endring som kappet og tilkjørt ved Pris pr. m3 til husholdningsbruk Pris på elektrisk strøm til husholdningsbruk pr. kw/år + vippeleie fkamgarn, farget, norsk hånd- I strikkegarn i Kardegarn, farget, norsk hånd- I strikkegarn [Bomullsgarn (babygarn), farget, [ norsk håndstrikkegarn [Kåpetøy til barn, kardegarn, mid- I dels god kvalitet, 140 cm bredt i Kjoletøy, kamgarn, middels god 77,20 kvalitet, 140 cm bredt, vekt ca. 280 gr pr. m I Skjørtestoff, kardegarn, tweed ( kval., 150 cm bredt f Blåtøy, monstret, ca. 70 cm bredt, I vekt ca. gr pr. m 132,53 ) Trykt kjolestoff, bomull, ca. 90 [ cm bredt, vekt ca. 125 gr pr. m 1/4 1/4 1/4 1/4 1/3 1/3 1/3 1/3 1/3 1/3 1/5 1/5

17 84 Utgiftsgrupper Beregningsgrunnlaget for levekostnadsindeksen. Forbruksgrunnlaget etter forbruksundersokelse i Pct. av totalutgiften uten fagforeningskonting. Prismaterialet fra og med september 1959 Representantvare eller representantvarer for de enkelte utgiftsgrupper Utgift pr. husholdning Veiningstall for beregn. av gj.sn. for representantvarene Tøyer av bomull og silke (forts.) Undertøy av ull og bomull, mannen Undertøy av bomull og ull, kona Undertøy av bomull og ull, barna Undertøy av silke Strømper av nylon og silke Strømper, andre Andre trikotasjevarer.... Kjoler og dresser ni. v.. pomullspoplin, ensfarget, ca. 90 cm bredt, vekt ca. 125 gr pr. m 1 Rayonull kjoletøy, ensfarget, ca. i 90 cm bredt, vekt ca. 160 gr 1 pr. m Rayon kjoletøy, ensfarget, ca. 90 cm bredt, vekt ca. 175 gr pr. m I Herreundertrøye, kamgarn (ren 1 ull), lange ermer Herreundertrøye, kardegarn, lange ermer Herreunderbenklær, interlock, lange ben i Herrehelsetrøye, bomull, uten 0,7 66,32 ermer Herre arbeidsskjorte, drill/twill Herre sports- og fritidsskjorte, bomull Herre mansjettskjorte, poplin Herre pyjamas, poplin Dameundertrøye, bomull, uten ermer 0,2 17,91 Dame pyjamas, flanell Bomull strømpebukse for barn, str. 90 (2 år) 0,4 42,05 Longs for barn, ribstrikket, str. 150 (12 år) 0,4 40,77 Rayon dameunderbenklær, uten pynt Damestrømper, nylon, 30 den., 150 gg. 0,3 29,61 Damestrømper, crepe nylon, fasongstrikket, 2/40 den. 1Herre ankelsokker, crepe nylon Damestrømper (kamgarn), fasongstrikket 0,8 78,50 Herresokker (kamgarn), (ikke ankelsokker) Herreraggsokker, str. 12 full herregenser (klubbgenser) 0,6 58,38 )Ull herreislender (vanlig type) rherre dress (jakke og benklær), I kamgarn Herre jakke, kardegarn Herre benklær, kamgarn eller kamgarn/terylene etc. 2,3 225,97 1 Dame ullkjole, alm. enkel 1 Dame skjørt, rett, kamgarn Pike blazer, str. 12 år Pike foldeskjørt, str. 12 år Rayonull (dame)-kjole, alm. enkel 1/5 1/5 1/5 1/8 1/8 1/8 1/8 1/8 1/8 1/8 1/8 1/2 1/2 1/2 1/2 1/3 1/3 1/3 1/3 1/3 1/3 1/2 1/2 1/10' 1/10n

18 85 Beregningsgrunnlaget for levekostnadsindeksen. Utgiftsgrupper Forbruksgrunnlaget etter forbruksundersokelse i Pct. av totalutgiften uten fagforeningskonting. Prismaterialet fra og med september 1959 Representantvare eller representantvarer for de enkelte utgiftsgrupper Utgift pr. husholdning Veiningstall for beregn. av gj.sn. for representantvarene Kjoler og dresser m. v. (forts.). Klær av drill 0,2 17,53 Frakker, kåper o 1 2,0 200,07 Vindjakker o 1 0,2 23,70 Dame forkle, lange ermer Dame skjortebluse, poplin, enkel utf., lange ermer Herre overall, drill Herre kjeledress, drill [Herre vinterfrakk, ull i Herre kappe, ullgabardin med rayon fôr - Herre kappe, poplin med fôr J Herre vindjakke therre anorakk, poplin 1Herreregnfrakk av plaststoff Barnebukse, plastbelagt tekstil, Regntøy 0,3 28,42 str. 4 år Barnejakke, plastbelagt tekstil, str. 4 år Hatter og luer 0,5 48,19 Hårfilt herrehatt, alm. bløt Andre bekledningsartikler Sylønn Sysaker 0,7 71,13 1,2 114,49 0,4 42,63 Samme prosentvise endring som manufaktur- og trikotasjevarer i alt ellers Timefortjenesten for voksne kvinner i konfeksjonsindustrien Sysilke og stoppegarn' Herrestøvler, beksømsydd, yttersåle av lær, nr. 42 Herrestøvler, beksømsydd, yttersåle av gummi, nr. 42 Herre-spasersko, randsydd, lærsåle, nr. 42 Herre-spasersko, randsydd, cellegummibunn nr. 42 Dame-spaserpumps, klebet;' lærsåle, Skotøy av lær og gummi. 2,3 229,81 overdel av bokskalv, fôret, nr. 38 Dame-spaserpumps, klebet, lærsåle, overdel av sider, ufôret, nr. 38 Dame-snøresko, randsydd, overdel av sider, cellegummibunn, fôret Herrekalosjer, alm. svarte, norske Damekalosjer, alm. svarte, norske Annet skotøy 0,4 fgummi arbeidsstøvler 35,87 1Gummisko, blå, nr. 32 Vedlikehold av skotøy... 0,6 64,67 V. Bolig 7,8 775,94 i Priser innhentes bare fra Oslo. ralvsåling og flikking av herresko»»»» damesko Bevegelsen beregnes på grunnlag av oppgaver over husleien i gamle og nye leiligheter for 1 værelse og kjøkken, for 2 væreiser og kjøkken og for 3 værelser og kjøkken 1/10 1/10 1/2 1/2 1/3 1/3 1/3 1/2 1/2 1/3 1/3 1/3 1/5 3/5 1/5 1/2 1/2 1/2 1/2

19 86 Beregningsgrunnlaget for levekostnadsindeksen. Utgiftsgrupper 1 Forbruksgrunnlaget etter forbruksundersøkelse i Pct. av totalutgiften uten fagforeningskonting. Utgift pr. husholdning Prismaterialet fra og med september 1959, Representantvare eller representantvarer for de enkelte utgiftsgrupper Veiningstall for beregn. av gj.sn. for representantvarene VI. Andre utgifter{ a) Innbo og andre ansk. til hjemmet 29,1 7,8 Møbler I 1,6 Glass og steintøy I 0,4 Aluminiumsartikler... I 0,1 Annet kjøkkenutstyr I 0, , ,76 770,79 155,09 36,16 11,82 20,10 Kassedivan, prima kval., enkel IDobbeltdivan «Grei» eller tilsv. kvalitet Jernspiralseng uten madrass Enkelt spisestuemøbl. i eik Salongbord i bjørk eller eik Bokreol i bjørk eller eik Radiobord med hylle i bjørk Kjøkkenbord i furu, umalt med skuff Kjøkkenbord, alm. av stålrør, 60 x 80 cm, bordpl. av respatex, forkrummet Budalstol, umalt, uten arm Taburett, umalt Kjøkkenkrakk, alm. av stålrør. Sete av kryssfinér, belagt med 11 skumgummi m/ plasttrekk, forkrummet Madrass med fjærinnlegg, str. 75 x 190 cm Madrass med stoppull, avsydd, str. 75 x 190 cm Alm. glatte steintøytallerkener, flate Alm. glatte, hvite steintøykopper Alm. ølglass uten stett En liters Norges Glass' Norske alum. kasseroller m. ører, tykkbunnet Norsk alum. kaffekjele, tykkb. I Aluminium stekepanne, 28 cm, I_ uten lokk f Emaljert oppvaskbalje, 40 cm, rund I Oppvaskbalje av plast, Panco, rund, 40 cm, 10 1 Inoksydert gryte, 27 cm i diam. Støpt emaljert gryte, ca. 5 1 Jøtul jernpanne (stekepanne) 220 mm Plastbøtte, Panco, 8 1 Galvanisert bøtte, 12 toms, lett kvalitet Galvanisert koksboks, alm. stor Galvanisert vaskekjele, 34 cm Husholdningsvekt, Annonsen Emaljert brødboks I Brødkniv, Annonsen [Bordkniver med sv. skaft og rust- 1/14 1/14 1/14 1/14 1/14 1/14 1/14 1/14 1/14 1/14 1/14 1/14 1/14 1/14 1/4 1/4 1/4 1/4 1/3 1/3 1/3 1/18 1/18 1/18 1/18 1/18 1/18 1/18 1/18 1/18 1/18 1/18 1/18 a) Med fagforeningskontingent. b) Uten fagforenin.gsk. 1. Priser innhentes bare fra Oslo.

20 " 87 Beregningsgrunnlaget for levekostnadsindeksen. Utgiftsgrupper Forbruksgrunnlaget etter forbruksundersøkelse i Pet. av totalutgiften uten fagforeningskonting. Prismaterialet fra og med september 1959 Representantvare eller representantvarer for de enkelte utgiftsgrupper Utgift pr. husholdning Veiningstall for beregn. av gj.sn. for representantvarene Annet kjøkkenutstyr (forts.). Lamper og annet elektr. materiell Tekstilvarer til huset. Verktøy og vedlikehold av innbo m. v. Andre varer til huset b) Renhold Grønnsåpe, Sunlightsåpe og flytende vaskemidler... 1,3 1,9 I Priser innhentes bare fra Oslo. 7 0,5 45,60 1,8 180,06 1,2 124,91 0,2 25,26 1 fritt blad, Aanonsen Bordkniver med hvitt skaft og rustfritt blad Spiseskjeer, rustfritt stål» sølvplett, 20 g» sølvplett, 40 g Evalett vaskemaskin, 3 kg, med elektr. vrimaskin, varmeelement og pumpe Il tsink vaskebrett nr. 3 Elektrisk komfyr, Elektra, Type E3 128,58 Murphy Richards termostatstrykej ern Elektr. lamper, 25 watt, klar pære Lakenlerret, bleikt, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr Håndkledreil, hel-1m, 55 cm bredt, vekt ca. 180 gr Kjøkkengardinstoff, bomull, 70 cm bredt, vekt ca. 65 gr Dekorasjonsstoff, trykt, glatt, rayonull, 120 cm bredt, vekt ca. 160 gr pr. 1. m 193,38 Dundyne, kanalsydd, str. 140 x 200 cm, innhold : 1740 gr ande dun Ullteppe, dobb., alm. kval., jacquardmonstret, vekt ca. 2,4 kg Flanellteppe, bomull, jacquardmønstret, str. 140 x 200 cm Laken, bleikt, str. 140 x 220 cm Dynetrekk, mønstret, str. 140 x 200 cm Glasshåndkle, hel-lin, ca. 50 x 70 cm Oks, Mustad, nr. 6 med skaft Hammer, Mustad, nr. 1 1/2 Treskruer 34 x 7, flatt hodel Golvlakk' [Møbellakk' Samme prosentvise endring som innbo og andre ansk. til huset i alt ellers I Grønnsape, gj.sn. anim. og vegetab. Sunlight' Zalo" [Rivitt" 1/18 1/18 1/18 1 1/18 J. 1/18 1/18 1/3 1/3 1/3 1/10 1/10 1/10 1/10 1/10 1/10 1/10 1/10 1/10 1/10 1/4 1/4 1/4 1/4 1/4 1/4 1/4 1/4

21 88 Utgiftsgrupper Beregningsgrunnlaget for levekostnadsindeksen. Forbruksgrunnlaget etter forbruksundersokelse i Pct. av totalutgiften uten f agforeningskonting. Prismaterialet fra og med september 1959 Representantvare eller representantvarer for de enkelte utgiftsgrupper Utgift pr. husholdning Veiningstall for beregn. av gj.sn. for representantvarene Vaskepulver 0,4 Soda Lut og salmiakk Andre vaskemidler 0,2 Vaskeartikler 0,1 Tøy renset ute ,1 Tøy vasket ute Hjelp til renhold e) Personlig pleie Toalettsåpe m. v.'.... 0,3 Andre toalettartikler 0,4 Hårklipping in. v 0,1 0,1 1,4 0,7 Priser innhentes bare fra Oslo. 42,41 0,44 1,05 17,82 10,61 13,94 4,77 8,61 Blenda' Sol' Gomal Milo' Persil' Henko" Soda Lut {Skurepulver: Tomteskur og Ate Met.puss : Sølvp. 830, Heks metallpuss, Gloria' Vaskeklut' Skurebørste Rensing av en dress Rensing av en kjole, ull Vask av tøy, våt, pr. kg Mansjettskjorte med fast snipp Kjeledress' { Lønn til vaskekone oppg. fra arbeidskt. 139,27 Toalettsåpe : Lanol Lux" Dr. Greves barnesåpe" Dr. Collets barnesåpe" Barbersåpe : Parba og Bali" 33,60 Barberkrem Bali' Barbervann : Aqua Velva" Hårvann : Keratin' Hårkrem: Brylcreeml Tannkrem : Solidox" Stomatol" Pepsodenti Leppestift : Sans égal' Kremer: Niveakrem" Tokalon dagkrem' Ponds Coldkrem", Pudder : Tokalon pudder" Transp.midl. : Sentex stilt" Tannbørste : 3 stk. fra Jordan' Barberblad: Gilette" Hårklipp, herre Hårklipp, dame Kjem. permanent m/klipp og ,62 vannondulering Vannondulering mivask, dame Karbad 1/7 1/7 1/7 1/7 1/7 1/7 1/7 1/2 1/2 1/2 1/2 1/2 1/2 1/3 1/3 1/3 1/12 1/12 1/12 1/12 1/12 1/12 1/12 1/12 1/12 1/12 1/12 1/12 1/8 1/8 1/8 1/8 1/8 1/8 1/8 1/8 1/5 1/5 1/5 1/5 1/5

22 89 Beregningsgrunnlaget for levekostnadsindeksen. Utgiftsgrupper Forbruksgrunnlaget etter forbruksundersokelse i Pet. av totalutgiften uten fagforenigskonting. Prismaterialet fra og med september 1959 Representantvare eller representantvarer for de enkelte utgftsgrupper Utgift pr. husholdning Veiningst all for beregn. av gj.sn. for representantvarene d) Utgifter i forbindelse med sykdom Utgifter til medisiner, tannlege og lege m. v. Trygdepremie e) Fagforeninger f) Andre foreninger g) Aviser, ukeblad m. v.. Aviser Ukeblad Bøker Papir, skrivesaker, kurser h) Fornøyelser og sport.. Radio og grammofon.... Kringkastingsgebyr Grammofonpi. og stifter Teater og konserter Kinematograf 3,1 304,28 1,7 165,74 1,4 138,54 1t Norsk 150,73 0,3 26,21 2,1 207,98 0,6 64,10 laktuelt Allers Familie-Journal 0,4 40,08 Hjemmet Alle Kvinner3 Blad 0,5 48,06 Samme prosentvise endring som aviser og ukeblad 1 Skriveblokk, format A 4' Blyant, HB' 0,6 55,74 Kulepenner' Fyllepennblekk" 2,9 285,98 0,3 30,41 0,2 18,16 3,52 0,1 10,60 0,5 45,72 Prisoppgaver fra Apotekkontoret, Helsedirektoratet på forskj. medisiner, på tran og tranprepa,- rater og på andre vitaminpreparater. Amalgam tannfylling, konsultasjon hos leger, kliniske undersøkelser, røntgenfotografering m. v. 1 Premie til syketrygden. Kontante ytelser fra syketrygden (dagpenger under sykdom) kommer i fradrag arbeidsmandsforbund Bygningsarbeiderforbund Jern- og metallarbeiderforbund Papirindustriarbeiderforbund Transportarbeiderforbund Norsk kommuneforbund Norsk Centralforening for boktrykkere Den norske Turistforening Oslo Turnforening Avholdsforeninger Avis : 1 A, 2 dagsaviser for hver av byene Oppg. fra Radioforhandlernes Landsforening Kringkastingsgebyr Grammofonplate, enkel" Teaterbill. i Oslo, Bergen og Trondheim Billettpriser på kinematografer 1/7 1/7 1/7 1/7 1/7 1/7 1/7 1/3 1/3 1/3 1/4 1/4 1/4 1/4 Priser innhentes bare fra Oslo.

23 90 Beregningsgrunnlaget for levalcostnadsindeksen. Utgiftsgrupper Forbruksgrunnlaget etter forbruksundersokelse i Pet. av totalutgiften uten fagforeningskonting. Prismaterialet fra og med september 1959 Representantvare eller representantvarer for de enkelte utgiftsgrupper Utgift pr. husholdning Veiningstall for beregn. av gj.sn. for representantvarene Andre fornøyelser 1,4 Sport og sportsartikler. 139,95 i) Reiser Trikk og buss Jernbane j) Telefon, porto og telegrammer k) Lotteriutgifter 1) Fyrstikker m) Fotografering n) Utgift til hushjelp, parktante m v o) Forskj. papirart. til huset.. p) Ferieopphold, arbeidsløysetrygd, personlige effekter m v Billettpriser på Chat Noir, Oslo 0,4 I37,62 Bilettpriser på Edderkoppen, Oslo Priser på ski fra forretning i Oslo»» skøyter fra»»»»» sykkel fra»»» 3,9 386,66 rtrikkebill. og innenb. busstakster 2,2 213,40 0,2 18,80 0,2 22,79 0,6 57,04 3,7 367,56 1 Busser: Oslo distrikt: Rådhuspl. Volden 1 Rådhuspl. Grorud 1 55 pct. Ole Bulls pl. Ulven i Ole Bulls pl. Visperud Bergen Astvedt 20 pct. Trondheim Huseby 10 pct. Stavanger Madlakrossen 10 pct. [Bodø Lødingen 5 pct. f NSB, enkeltbillett, 2. kl., 50 km 1» månedsbillett, 17 km» ukekort, 21 km Forstadsbaner (komm. og private) 1,7 I173,26 i Lambertseterbanen Holmenkollbanen Bærumsbanen Ekebergbanen {F Gråkalbanen Porto, alm. brev 0,4 40,83 Telegramtakst, billigste Pris pr. telefonsamtale i kiosk 1,1 107,97 Oppg. fra Det norske Pengelotteri 0,2 16,69 Pris pr. pakke' Film, 6 x 9 (pr. rull)" Framkalling' Kopiering' { Lønn til hushjelp Matpapir, ark, 27 x 35 cm' Papirlommetørkler, Linellal Toalettpapir' { Samme prosentvise endring som totalen 1/2 1/2 4/10 1/10 5/10 1/2 1/2 J 65 pct. 16» 4 fis 1/3 1/3 1/3 1/3 1/3 1/3 1/3 1/3 1/3 1. Priser innhentes bare fra Oslo.

24 91 Formuens og inntektens sammensetning i 1957 for personlige skattytere. En undersøkelse på grunnlag av et utvalg av selvangivelser for inntektsåret Statistisk Sentralbyra legger med dette fram resultatene av en undersøkelse av formuens og inntektens sammensetning i 1957 for personlige skattytere på grunnlag av opplysninger fra selvangivelsene. Undersøkelsen bygger på et materiale som er samlet inn for i første rekke å gi visse kontroll- og støtteopplysninger til Byråets utvalgsundersøkelse av private husholds forbruk i Tallene har imidlertid selvstendig interesse. Mange av likningspostene som er spesifisert i tabellene har tidligere så vidt en vet ikke vært gjenstand for statistisk gransking. Dessuten gir utvalgets tall (gjennomsnittene pr. selvangivelse) visse muligheter for å anslå totaltall for hele landet for de sosialgruppene utvalget er hentet fra. I den utstrekning dette lykkes, blir en også i stand til å si noe om den personlige andelen av allerede kjente totaltall, eksempelvis for faste eiendommer, bankinnskott og aksjer. Dette vil Byrået gjøre nærmere greie for i en senere artikkel. Materialet omfatter likningsoppgaver for selvangivelsespliktige personer innen tilfeldig uttrukne husholdninger i i alt kommuner spredt over hele landet. Personer med ene- eller hovedinntekt fra jordbruk, fiskeeller alderstrygd er holdt utenfor. Kommuneutvalget inkluderer alle de 50 største kommunene størrelsen målt etter total personlig inntekt ved kommuneskattelikningen. De øvrige 50 kommuner i utvalget er trukket ut tilfeldig blant de resterende av landets kommuner etter at disse var stratifisert etter inntekt og næringsgrunnlag. Trekningsmåten er slik at alle landets husholdninger (unntatt husholdninger innenfor jordbruk og fiske og alderstrygdedes husholdninger) hadde samme sannsynlighet for å bli trukket ut. Opplysningene er gitt av likningskontorene i de respektive kommuner. I tabellene er felleslikninger tatt med som e t t sett av oppgaver. Gjermomsnittstallene for nettoformue og nettoinntekt ved statsskattelikningen omfatter bare beløp som faktisk er blitt iliknet skatt i de ulike skatteklasser. Tallet på, selvangivelser under disse postene er også satt opp i samsvar med dette prinsippet. Når det gjelder nettotallene ved kommuneskattelikningen har en ikke. fulgt denne framgangsmåten. Disse gjennomsnittene omfatter i noen utstrekfling formuer og inntekter som ikke er blitt iliknet skatt. Under bankinnskott har en tatt med de oppgitte beløp i sin helhet, også beløp som etter lov av 9. desember 1955 er fritatt for skattlegging (de forste kr av samlet innskott). Tabell I A viser gjennomsnittlig formue og inntekt ved kommune- og statsskattelikningen etter skatteklasse, for alle sosialgrupper som er med i denne undersøkelsen. Dessuten har en i tabellen spesifisert noen av de viktigste komponentene ved formues- og inntektslikningen. I tabell I B og I C har en gitt tilsvarende tall for henholdsvis selvstendig næringsdrivende (ekskl. jordbrukere og fiskere) og lønnstakere.

25 92 Hvert enkelt gjennomsnittstall omfatter bare de selvangivelser der vedkommende post var ført opp. Dette er grunnen til at en vanligvis finner at bruttoformue minus gjeld ikke samsvarer med nettoformue ved kommuneskattelikningen (tilsvarende med inntekten). Gjennomsnittet for hver post for a 11 e selvangivelser innen den enkelte skatteklasse (eller i massen i sin helhet) finner en ved å multiplisere gjennomsnittstallet som står oppført i tabellen med prosenten for selvangivelser som hadde vedkommende post. Eksempel (fra tabell I A alle skatteklasser) : Bruttoformue ved komm. skattelikn. Gjeld Nettoformue ved komm. skattelikn. Gj.snitt for dem som hadde posten ( kr.) a Tallet på selvangivelser med vedk. post i pet. av tallet på innhentede selvangivelser b , , ,3 Gj.snitt for alle selvangivelser i gruppen «alle skatteklassen ( kr.) ab Heller ikke på totalgjennomsnittene blir bruttoformue minus gjeld nøyaktig lik nettoformue vesentlig fordi enkelte av de selvangivelsespliktige hadde større gjeld enn bruttoformue. Tallet på selvangivelser med oppførte fradrag ved inntektslikningen er i følge tabellene noe i underkant av tallet på bruttoinntektstakere. Dette skyldes at noen selvangivelsespliktige har hatt så lav bruttoinntekt at de ikke har nådd opp til grensen for skattlegging. Likningsmyndighetene har da ofte ikke ført opp fradrag i det hele tatt. Utenom disse har en med en del skattytere som ikke har levert selvangivelse. For slike skattytere har likningsmyndighetene gjort anslag for nettoinntekten uten å gå vegen om bruttoinntekt og fradrag. Under bearbeidingen av oppgavene har Byrået i slike tilfelle satt bruttoinntekt = nettoinntekt. Tallene for skatteklassene 2 og oppover inkluderer ektefellers eventuelle formue og inntekt. Det samme gjelder for barn når de er blitt liknet sammen med hovedpersonen. Tabell a gir en oversikt over hvor mange ektefeller (vanligvis hustruer) som har hatt kontantinntekt i de forskjellige skatteklassene og like ens hvor stor gjennomsnittlig kontantinntekt disse har bidratt med. Tabell a. Ektefellers inntekt og det relative tall på felleslikninger. Alle sosialgrupper ekskl. jordbrukere, fiskere og alderstrygdede. 1 Skattekl. 6 Skattekl. 2 Skattekl. 3 Skattekl. JSkattekl. 5 og høyere Alle skattekl. Tallet på selvang. med posten 339 «Ektefelles kontantinntekt> Gjennomsnittlig kontantinntekt for ektefelle (kr.) Tallet på selvangivelser med felleslikning av inntekt i pet. av tallet på innhentede selvangivelser i alt 27,7 24,5 22,7 18,8 16,3 16,9 På en sjettepart av de innhentede selvangivelser (felleslikning regnes som e n selvangivelse) finnes det altså beløp under posten «Ektefelles kontantinn-

26 93 tekt». Da jordbrukere og fiskere ikke er med, kan en gå ut fra som sikkert at denne relasjonen er noe høyere enn den en ville ha funnet i den norske skattytermassen i sin helhet. I tabellene II A-II C har en gruppert den del av massen som har bruttoinntekt etter skatteklasse og størrelsen på bruttoinntekten. På grunnlag av disse tabellene har en laget tabell b som, for alle sosialgrupper og særskilt for selvstendige og lønnstakere, viser det relative tall på inntektstakere (de som har bruttoinntekt) i de forskjellige bruttoinntektsgrupper. Tabell b. Tallet på inntektstakere etter bruttoinntektsgrupper. Relative tall. Sosialgruppe Alle sosialgrupper Selvstendige nærings- (ekskl. jordbrukere, drivende (ekskl. jordfiskere og alderstrygdede) brukere og fiskere) Lønnstakere Bruttoinntekt kr og høyere Pct. 7,2 17,0 18,5 24,1 15,6 7,6 10,0 Pct. 5,5 12,2 16,9 16,9 13,6 8,2 26,7 I et. 6,3 15,0 18,0 26,9 17,3 8,0 8,5 I alt,0,0,0 Mens en tredjedel av lønnstakerne hadde bruttoinntekt høyere enn kr hadde om lag halvparten av de selvstendig næringsdrivende (ekskl. jordbrukere og fiskere) bruttoinntekt over denne grensen. Videre finner en i tabellene II A- II C gjennomsnittlig sum fradrag for bruttoinntektstakerne i de ulike gruppene. Etter overgangen til skatt av årets inntekt hadde en lønnstaker i 1957 rett til et standardfradrag på 6 pct. (maksimum kr ) av brutto lønnsinntekt. Dette fradraget skulle dekke utgifter i samband med inntektsopptjeningen, utgifter til syke-, ulykkes- og arbeidsløysetrygd og reiseutgifter inntil kr Dersom de f aktiske utgifter oversteg standardfradraget, hadde den skattepliktige krav på å få godkjent disse ved utregningen av antatt inntekt. Resultatet av lønnstakernes valg mellom disse to regler for fradrag går fram av tabell C. Tabell C. Prosentvis fordeling av lonnstakerne etter valg av regel for inntektsfradraget. Fradragsregel Skatteklasse og høyere Alle skatteklasser 81,8 Prosentfradrag 82,2 82,4 88,2 85,3 87,0 Fradrag virkelige utgifter Kombinasjon prosentfradrag - fradrag virkelige utgifter'.. 17,8 13,0 I12,4 9,6 12,3 10,4 5,2 5,2 2,2 2,4 2,6 83,5 13,8 2,7 I alt,0,0,0,0,0,0,0 1- Vesentlig felleslikninger.

27 94 Uavhengig av skatteklasse viser det seg altså at mellom 80 og 90 prosent av lønnstakerne har funnet det fordelaktig å nytte regelen om prosentfradrag ved likningen. I de siste tabellene (III og IV) har en spesielt tatt for seg fordelingen av bankinnskottene. For alle sosialgrupper under ett var det bare 12,7 pct. av bruttoinntektstakerne som hadde samlet bankinnskott som nådde over den skattepliktige grensen (kr ). Tilsvarende forholdstall blant selvstendig næringsdrivende og lønnstakere var henholdsvis 19,9 pct. og 10,6 pct. ifølge opplysninger i grunnmaterialet.

28 -71 1".- 10 oca Piarcs,,,S4grriu rci ci) 0 P,..g oct. gz47-1 Ti 95 GC GO 10 CA Gq N CO CD C 1 ccd,t4 CD CC 00 C- ez O., c.s5cr;' C.C7 CS' Cis 1C, VD ',14 C\1 rl VD CM 00 C) Ot C) Ct tr.) c C.:, Ct,V,V CI Gq OD Ot 1.C.;,V cec2 e c- csd N,V G91 Cls C Cn M N CC HI HI 1.1 co to C cr) c:t cc to xi -4 Ir-: p- 7 -,1 1"e GO CC 10 N N Cc: otï,1 1 CC ',V CID CC N.c_ C.- CO GT, rri -TV C.- ',V `,t1 C C C-:C 7se C'ti "4\ Hi 00,t4 ke, r: ct.34 (L) cd CI) fa3.min oc,. P-4 0 N c= c.c) t- cs5 ai )s cx) N GC Ct C;) 1-.1 Cg OrD oo cq oo cq p--4 lo GO CC GO ',71.1 C.0 CD CO 1CD 1"-- CC 0,V rl Q HI CC CC CC cisgq cc Ct CC GO 'TV ez rei sc; 00 C),f4s (X) Itt C.- CD N CC CC,.C2 CD 00 Q t.cd N C.- C.- N QQ1 QI C.- N N t - N 0 CC CD N c0 00 N 714 C 1Q rri CC IC N N cd CSD,t 10 CID C-,f es'-,1 1' t: C.CD Lt 10 rri 1Cl r-1 N GC CD 10 ck CC , C7;\,tr CX3' Cr:sG0 CD c= c'ez ced..1.4 OC 1-1 CM N Cq 00 ad Cg CZ CI Cg IC 'Q' C-- CQI C N CO C'D rri rri 1.1 co co cd H ``' rg Pi= 0 q4ri'),11,g3 Ct G\1,1 1 CC Gt CC CD 00., N'irj rrî GT;s4,4= CC.7? IC )-rd cx) ct m cp o IC 00 06c,is ce cei 4r-4 N CT, CT, CD CC N 00 CM,V CM C) 42 0C) CS:D Ot,V 1-1CtQ,V N CC VI Gq m.1 10,V CC 00 CO N VD CC,V tircs.4"4 o 0,0. QIQQ C ct '6'16 ce ad IcD G9 CD C", CC N 00 (D- c R 16' 1-2 = c t--- cc - 00 CD PI CC N N Gq GC N CeD 00 C) ICZ GO 0 rr.i CC N t- Gl C C, ) kr, oo - Ct cd,v GO c'tg\is 16' c\i cc) cd4' 1.6 c2c.ii'e r. cdq1 GC 0C) r C cc ce ex5' e a5se ct CT, CO CX) -ci ci) a) :,c4) wzgo,-zz c).z E. E.c4.),.0.-gEt51 _,C3 gc9 1 1-C cll' E.1.f, 0-P 0 -I-. Tij I') X Tz z rrt x rtorzi.. : a) g3 cr3 La)rn r r-t -P0.4'6' g kg),. g 0 E g 0.) rei 0 -p -4; g -p o 0 ca Pc1 a) a)

29 CM N CC 00 GeD GO N CD 10 N IC VD 7PIN 1-CD VD 0 VD C.0 LC: ri N ri N cn -714 ce ce cz.;, 364 oo r-- cx) C.C, VD E. 5,10,:=44% r.k vsz ql) CYJ E72: ti Te cg,, r&i) g VA4.ÇtL a 96 OC) CZ) 00 IC: C7', CYD N rl 71.1 C Z 0 C',Z 4: C'eZ,1 1 N N CC VD CC VD GO CO,.-I W,--I I ri N cx5, Ccl c- e,1 7 ce5s cn ck N ui.ird -14 Ct N 4:2 N,t1 GO N c CD 0 r-4 CC VD -TN CeD r. G.' \I M C5j 00 CD CC 0 CO N ;1 1 N m VD 714 C, N ICJ CX) r: M ICJ c0 Q cccci C., ;.,. c,ct gghla);p44% 1-,-1 IC'D N N N cec:).,1 Ts V.D Ci do' C.6 et7 06 CD GO 00 GC Cl N c0 16' oi t,. N g 0, 1-k 1".. (.0 C 1f CYZ t". M C trz CeD N cit: N N '14-cti cr - IC CC N N N o gli o.) tz) o.),, C:5 oca. br) c!-1 E 2.4d Tvited. 7,1 0 0 cl (x) cx) e vis ct- 00 `,1 1 t. Ct CID 10 ',I.( 0 CC N C;' ö Cn 00 C) CC E 7:s Isk P.1 C.C) (4) g (7, CO 4= T.0 N 0 (n 00 Nìr ri 00 ICD (YD IC N N o.) r-i oce '11 "g 47`fi g 4,at.74 "74,3ww N N VD IC CID N'14N C;\ N C.6 00 N GO di CC, Ce: N CC CC IN 00 N N t". 00 IC (n N r". N CM N N C`I 00 CT, C., 'TI4 0 VD CC N cci 1-1 Attizi U -S; 07:1 cd d 4:11,- "74odg4), ca,) czig sa 4 C) CC Ct 00 lej C'fisC;sCi,--Ts ccn 00 c N CID Ct 7:f g 70A4 çttile N '71.1,14 LC: N -,F1 C-, 0 IC: r.c2 C.0 0 rl N c:,' 1.-i CC 714 CD 1.C: VD VD '71.1 VD,-.,-4 C= rl ri C.0 GO cc -cci C) 1,S. ") g egc 0 N N GC N N N c cc ct, Ci Ci CX) 1.1Z IrJ 1"-,71.1 ICJ ',1.1 d cci CC ',J.( N cci 16'4 CD 00 C", CC 4. ;.4 (2) (1) ci) cl), P, rd,65 ; Ow ca.) 0 ocna).0 cp 4. p.w rt ce "Ci Eg g c) * 1 E. I, ci9 E.,rw o,... o cii, ; oi () cd p.0 cl.) 4, P w, 0 P ot 0 w ca o 0 -P (i) ;2_1 7. ) 1 cn ;-1 P4 os Ft -. 4., a) 6 (2) -cs. 4 t> ce. -p -P g "CI cezm Om ef3 E E o 0.)

30 N?--4 CC C et et (X) ot 00 et Ott pr: di 0 di ot N CD 71.17ki N NIC C1 oca FLO., oc3 4.;,. g 7:1j CsD ClN t- c '3 e 4 X1)' C:Vis Ci e5 "C-1,37,0 HME ;4 mp,4m 97 ot c- c:t C,1 1 ot N Et Ct,ii C9 00 CD ad Ct C9 Vi e's N's otis N CA ct 71.1 CD ot r- 1st gd r C9 C9 1(..J 00 C CI CI r. )17J CA CC t c..cd ad) Cl0 00 Et ad CCClCC r. CC 1.0 CC06 16 p Z uis CC c cz c.c, t- Cl714 Et t- di Cl Cl Cl ot p -i Cl di ot ao C ot tc) c.c> ot C5 4, Tse crz cn cr, GYZ 7i4t". 00 C N00 t" ` Cl,}4 7tiC CC M Cl g 7,1 g 731 7' "Vi d"8 L-t- Ot Et (DC c'3ci c.c) p--1c oo CC c5cti' c=> t.c5' ce 166' Cl N C Cl czt CC tst r-,t1 cc oo ctic IC,14 N N N CZ ot et 0 0!) CCN N ad ClC C ct CCI = ad 4Ci 71.1 ut C.0 Cl CO di 0 et (Z' s (X3' 1.6 Clc.6 (5' CC IC.s Ot IC Ct CC Eg 00 C) t-..7p1 1st,-C? 1- c CI c7z 714 crd c..0 C9 CC *.7ii C CZ 00 CM CO et C9 ot Et di CC oc g mww. c.ct C c.sd Ct Cl '3 Q64 c.(i cis uisofi'ciui 1(7, CCC9 CD CD r- 00 t- 00 CD C7; ce,t7 c4. cn c N C Cl ad t ot ad CC c- Et,14 CD CD 00 CO Cl ClEt Cl Cl ICCC C. N CC ',IA t.cd g ct,j4 ut cq ao Clot coo c'3ot'ois C1 ct L,71.1 Cl ca g ciô H.mp,m CC (X) Ct, 4 CD di 0 C l - CC) Cl C.TJ CC C, Ca, CA CC N CC CC Cl CZ C= IC N IC' at op c= Cl 000 Ot CZ IC di ao N N Cl ti p g m-um,m ;ai g. 0 N oft 06 C5 Cl 0 Et QD Eis Cl Ci D s, CC N t- c.c),-t,w c.) cl.) c,. : oce : "7 ; cu,g 0 0,c) ca ce 7 (1) cp "t 0. 0,8 _,; 4 ce tü. :+g) (3 4j E,> <L> g "Fd ;"?;..t,a16.+4 t E - (,) g c)1 t, " r 4-5 `;:g_ g o0,, g z. g +Dc, w, cit 0.)-1-',,,,p w-ttnc:) )4P-I cu, ts.) cal z z i.

31 oce P4.4 a) 7e PL 2 E-J.E oca s:244 -F. g 4.4Tad 98 CD CD CD C) CD CD CD 0 CD C) CD CD C) <D CD C) CD CD cz ca C> Ut 00 Ut 7? C.0 CZ Cr) Ot CZ Cq Gq Ot 4 cq r- 00 CD ot t- CD ot ut CD C) co o0 00 C9 C9 C9 C9 Ot Ot 714 7? C- Ot ad 4-1 7? CZ 00 lit CZ, Ci 10 lit CD CD Ot Cg cc t ot CD CD t- t- 00 ci) 0 ut CD 00 c0 c- C9 CD CD ot 7? C9 7? 7M 7? 7? 7? Et 1-- V) 714 ot CA C\1 N-1 C:7 N C7) r- c.0 c40 cg7 CD 0 i-c) r- CA 7? cc7 CA ot 7M Cl C:7 00 CO 1-- CD 1-- t,- c0 ot C9 Cl C9 C9 Ot Cg ot 7? 7? ot C9 p.-4 C9 Ot 1-- Ut CD CD CD 1-- C9 1-- C9 C) Et Ot Ot N 7? N Cg C9 Ot Ot Cg CD CD C> CD CD C) C) C) <D CD <D C) C) CD C) CD CD 4 C> t- 00 7M cg ut cl 00 ot..t1 cl) ut C9 ut ot esd C) C9 at CD C9 t- t- 00 CID CD CI CD t- CD CD C9 CA Cg CA ot Ot esd 00 t- ot ocd Pli a) 1 '4 +2 m c,)tccntön C\I c0 N (57 IO c.c) c't c.0 cg) tc) m C91 O.) Cn Cn Cn tr) 0 7? cq Cq 7? t- C) LC t- 00 t- 7? H,? CD CD ut C- 0 ut 00 ot Ot Cn 1c) c.c) csd cq ci cn ct NtilCoo CD C9 c.c7 oca ct, ut CD 7? CD CID CD Cg C9 CD CD CD cf) CD CD CD t- 70 Ot ci) ut Cn or) 7? ot t- 7? Ot 7? Ot C3'44 4' 0 c:7 c:) c (:) o C:> C:7 C:7 0 0 c=> C:7 C:7 CD 4 CD C> C> m GA CD CD ut t- c0d ce) 0 1r- CD cq 7? 714 C57 7? 7H ck C:7 Irt cc) cx) -7H C57,-4 et cg cl C9 Cg C9 ot ot Ot cs) C9 cc oct P.L.72 ci) 00 cq 0 ot cn c0 0.0 C) Cn cg7 7? Cq t- CD t- 00 7? lit Gq ? ot ot 74 g -45 N P.L.7.3 ti Ta' E cdoc000c)c ca cn c.c),t1,14 c) g le cn r -1 cy) cg) <5) 0 7? cg7 C57 ir) Cn cc7 CA C- c7) ,--14--INNNNM7Notc.C7c0c3) r-q c.c,x cc N ct C- N N 7? 7? c.c) N-1 N Cn Ir) tc7 t-- N cr) C\1 7? 7? c.0 cn N C:7 C:7 C:7 C:0 C:7 C:7 c:7 C:0 CD C:7 CD CD C:0 C:0 0 C:7 I-- cc 00 to CA 7? ce) ot C:7 7? 1-- t- N le7 cr) or) 0 7? 71.1 Cl C77 7t1 N et> cr) 00.4 r..4 1 r-4 CA 7? Oft c,1 (5) P4_72, ;2-.1) -44 tt4 CD 7? CD Nt. 00 CD CD ot 00 t- p.-4 ot Cn 7? 7? N cn 7ti cn cs) cn ce) ce7 cq cq N-1 csd ddc;c;c;c:). 66c>cic.)6c;6<io'cS c1), ocooc>oc00000c000c, ocooc)c000000c0000 Ot 10 c- CD Ot 1.0 t- CD ot ut CD Et CD CD CD CA C9 C9 ot ot et' cso bjd IIIIIIIIIIIIIIII1 " Ot ut 1-- Ot ot Ut C- CD ot 10 CD Et C) CD CD p.-1 C9 CA C9 Ot Ot 7? 10 CO

32 99 C) C> C> C> C> C> C> C) C> c:) cq CO CO et et tti C4D N 'Th, C, 1 N CC cq g cn t- oo c LL c:) cq Gq '.11 Gq CO 10 N r I Ot r. Cq Gq Gq Cq Ot Ot 't et 00 CD CZ t- 00 cq Cq 1 1 CID 10 Ot N GO (:),,t1 00 Ot Ot,t1 lit CO C- I-CZ Ot Ot cq,11 cq ci cq ' 0 0 vt co 10 ut C> vt c)=00c,z =,--1 cq N N N 'TN Ot C,Z N c;) t- er, C t,11 G 1 (C> C 1 r N 71, C0 C) C) (:) (:) C (:) C:> C> (:) CD CC) Gq 'TN CD CD CZ Cq cq Ot 10 I ir Gq CSD 00 t CO CD t Ot e) Ot r I CA Cq Ot Ot lit '14 00 Cr, Cn t If) CC) G,1.71i le) GI GN1 't CC) (:) G'l oo t3 clegji 3 g714.i "Pica) Gt CO 10 ap op,t1 op,t cq ci C CO CO GO N 00 C t c c VI VD VD cq ot lc ot ot Ot (n 00 Pt:3 p Z p4a PLZ3 rw ts, 44Zg Cl C 1 CY) CY) G'I 00 G`i IN CC) lit r.4 Ci0 t Ot '10 t r4 o,) P.t3. (:) C> C> C> (:) C> C> (0 (0 (:) (:) (:) C) ciz C,1 ri cez.11 if) CD C) cn cq co r- I-- 0 oo ot co 00 CSD ett et' r. r. r. Gq N r. et Gi Ot Gq.sti GO Cq CD r. CY) g C., g GO 00 CC CD GO e) 71.1 CZ r. GO CO lit t,i, N 1St 1 I f C.) ; Q) m&d' o.) g N C> C) C> (:) C) C) (:) C:) C:> (:) C) C) C) C:> C:> C) r- oo Ot CID GI CM CZ GO CZ CD CO e) lit CD t cyz cgd op (:) ci) lf c.rt Get,7H rl C,1 CC) C.C) C r., r., r., r., C.1 m ced IC) rri CC) 00 C 1 C,1 00 Cn 1.(t C C C0 Itt 00 7i, CZ Ot cs> cl op cq oo Cn - GNI 1--. C> (:) C> C> (:) C c),..,.7m CI) 00 t-- C4D C> C> C> C> t-- g I-. cc, 1.0 CC) (:) C,t CZ IC0 I...1 lit (,) 00 GO t"..4 (0 CC) lit 00 t-- G,1 C`,1 GN1 1 2, 4 ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci (1) c) c) c:) c) c:> c:) c> c:) c) c> c) c:> c:) c:) c) c> c) c> c) c) c) c> CI ot Itt ct Icz cn ot 10 CD 10 CD CD CD r4 r. r. r. r. r. Gq Gq Ot Ot 714 I-CD Cr, to I " "81' c)c)(:)coccoc)oc)coccocc).. I c)c)oc,occ:)coccoccocc)c -4-) rl rl rl Fr ri r( rl rl rl ri ri ri rl ri,..i ri ri rl r;5 CY) IC) C Cn Pr( Cit 1lt t- cn,..1 ot ez CD 10 CD CD CD r. r. rr r., Gq N Gq Ot Ct,ti 10 CO Ir.

33 ece P.,.4 a) 73 g 41 H P.,.4 cp +4 t 4-, C) C:> c:) C) C) C) C) c:) 0 0 C) CD C) C) C) C) C) C) CC) G,1 CT, C,1 Ct r- ut es> c> c) cq QD 00 Ct ct Ot CID r- ut,t1 Ot CC) Ut t- r-o CA CA CA Ot Ct ev ev Et t Cr) r-.1 es) r- cs) t-- cs) cs) r. Cg) CO CA r. 00 C". CeD ".11 C,) CY) Cet Cti Et Et 'thl CY) CA r'q r',. C) C) C:) C) C) C) C) C) C) C) C) C) C) C) t- C:) Cn Cet en Cet X Cn Ct CA elq C:) g clr- o ct cyz r- 00 es> r- oo cq CA Ct Ot Ct et CM ev CA cq ot 71.1 ci oo oo ot ot oc r- oo ci VI G1 Vi ".'. C> C) C> C) C:> <:) C) C> C) C) C) C:) C) CA C) C) 00 CA et c,t ct IrD c) ct c) c) c) g cq CID Cf) CA 00 c) ev t- t- CS) en CO CA ev 00 C- r-1 ro ro CA CA Cq CA Ce) Ce) le) en ir) CC) CC).ce R.L4, ti "a g +cg ro ut ev e) CC) CC) CC) ut 0 en ev CC) 00 CC CY) Cet CA CA ro CA.;V LC) ev Cet CA me r..43 PL4:5 a) 4':13 74 g E-1. C) C) C) C) C) C) C) C) C) C) C) C) C) C) C) C) C) C) 00 re CI) 7V CZ c.t) CA ot, r- g ez 00,t1 ". t- ec, cr) Ot CD C) r- cr, "..1 cq cq ot ot ci Cn 10 r. tc) ct c10 C) CC) Cet C) C0 CA en CO Cet Ct C,1 ro ro GA ut ro CA 0 X Cg) CID Cet Ct C) C) C) C:> C> C) 0 C> C) C) 0 0 C:) C:) C: 4 CA C5),-q r es) c,1 'J t,. cq r- cq r- c) -,1.1 Et Cl Ct et et lit Et 00 Ct 1-1 ee ee re re Cq Cq c1 Gq Cq Ot Ot 'Cti,t4 re C,3 0a3 P14 Cg) elo C5) C) i7v Cn t- GO G,1 C) 10 r..1 r., r., 71.1 C.. '70 Ct C,Z r.i r..1 C) C) C) C) C) C) C) C) C) C) C) C) C) C) C) C) C) C) 7-; ev Cq Et ev ev Et C7) Ot Ot 4t 00 C- C7) Ct 00 Cl Ct C) g.14 C) C) re Ct Et t." C) Ot lit 00 re 00 C) CA CA CA CA CA Ot Ot et! ut 00 Ot CA u") C5) ev C) 00 OC CO C) 00 Cr) Cl C5) elo ot r...o ot ot ev et 00 CA ut C5) C5) ut ev Ot et CA. C) C) C) C) 0 C.:, 0 0 C:, (:) t-,v ev cr),. 00 CA CC,--I ev C) 00 C) Gi g c.1 cyz IrD cc cc C) en Ir) CA CY) C) CA C'l -o Cet, -1,--1,--ICACACAehl ev Ut ro en t- ut.c) 00 Ut et C) 00 Ct t- Ot Ut p.-1 ro ut Ct CA 1-- 1ft Cn Ot Ct CA CA CA CA g g e) ( ): g Ct let t- C5) ot ut t- C5) ot ut C) ut C) C) C) ro ro r. CA CA CA Ct Ot et Et co bp C:) 0 C) C) C) C:) C) C:) C> C> C:) C> 0 C) C) C) C) C) C:) C> C) 0 C) 0 CD 0 0 r-o r...1 ro r...1 r..1 m I Ot ut C- C5) Ot ut C- Cr) Ct ut C) U'D 0. C) C) CA CA CA Cet Ct ev Et CO a.)

34 - Tabell III. Tallet på inntektstakere etter bruttoinntekt og størrelsen på bankinnskottene Alle sosialgrupper ekskl. jordbrukere, fiskere og alderstrygdede. Bankinnskott kr. 3ruttoinntekt kr og høyere Alle inntektsklasser og høyere Inntektstakere i alt I 478 I Tabell IV. Tallet på inntektstakere etter skatteklasse og størrelsen på bankinnskottene. Alle sosialgrupper ekskl. jordbrukere, fiskere og alderstrygdede. - 1 Skatteklasse 6 og Alle høyere skatteklasser Bankinnskott] og høyere Inntektstakere i alt.. I I

35 102 Konjunkturteneensene hosten I den tiden som er gått siden Statistisk Sentralbyrå i april sendte ut sin oversikt over «Konjunkturtendensene våren 1959», har den internasjonale konjunkturoppgangen fått stadig større styrke og bredde. I Vest-Europa er etter hvert alle land kommet med i oppgangen. Stigningstakten varierer fra land til land, men den er jevnt over økende. De viktigste ekspansive faktorene har hittil vært eksporten, boligbyggingen og den private konsumetterspørsel. Men fra flere land meldes det nå også om oppgang i næringslivets investeringer. I Sambandsstatene var produksjonsstigningen gjennom forste halvår svært stor. Stålstreiken, som begynte i midten av juli, har satt spor etter seg i produksjonstallene for de siste par måneder, men ikke noe tyder på at den underliggende styrke i den amerikanske konjunkturoppgangen er svekket. Verdenshandelen har vist et kraftig oppsving i løpet av våren og sommeren, men framgangen har ikke vært stor nok til å virke inn på fraktmarkedet. Derimot har det i et par måneders tid gjort seg gjeldende en tendens til prisoppgang på det internasjonale råvaremarked. For enkelte varer synes prisstigningen ha delvis sammenheng med mer eller mindre tilfeldige og spesielle omstendigheter, men alt i alt kan det neppe være tvil om at den internasjonale konjunkturoppgangen nå har begynt å gjenspeile seg også i råvareprisene. Det er i første rekke industriråvarer (metaller, gummi, spinnestoffer) som har vist prisstigning i den senere tid; derimot har prisene på landbruksprodukter ikke fulgt med i oppgangen. Den britiske Reuter's råvareindeks viste en stigning på rundt 4 prosent fra midten av juli til midten av september og lå da på det høyeste nivå som er registrert i år. Den amerikanske Moody's indeks, som legger stone vekt på jordbruksvarer, har vist en noe svakere oppgang. I Sambandsst at ene økte bruttonasjonalproduktet, beregnet på, årsbasis i faste priser, med mellom 2 og 2,5 prosent i hvert av årets to første kvartaler, og for første halvår under ett lå nasjonalproduktet 8-9 prosent høyere enn i første halvår Den sesongkorrigerte produksjonsindeks for industrien viste en stigning på 2-3 poeng pr. måned gjennom hele første halvår. I mars kom indeksen opp på det tidligere rekordnivå som ble nådd under forrige konjunkturtopp i slutten av 1956, og i juni lå den 5-6 prosent over dette nivået. I løpet av annet kvartal kom alle grener av industrien med i oppsvinget for alvor, og det ble registrert nye produksjonsrekorder praktisk talt over hele linjen. Fra juni til juli viste den sesongkorrigerte produksjonsindeks for industrien en nedgang på 2 poeng, men dette skyldtes streiken i stålindustrien, som begynte 14. juli. Streiken førte til at stålproduksjonen falt fra 2,6 mill. tonn pr. uke i juni til vel 0,3 mill. tonn pr. uke i siste halvpart av juli, og den trakk også med seg en viss nedgang i produksjonen av jern, kull og koks. Stålstreiken har hittil hatt liten virkning på produksjon og sysselsetting i andre industrigrener, og

36 103 produksjonen økte fra juni til juli i 10 av de 12 industrigrupper som det beregnes sesongjusterte månedstall for. Sysselsettingen har økt betydelig i løpet av Ved utgangen av juli var tallet på sysselsatte oppe i 67,6 millioner, eller 4 prosent mer enn et år tidligere. Det er det høyeste sysselsettingstall som noen gang er registrert i Sambandsstatene. Arbeidsløysa har vist nedgang. Ved utgangen av juli var det registrert ca. 3,7 millioner arbeidsløse, eller vel 1,5 millioner færre enn i juli i fjor. Men fremdeles utgjør tallet på arbeidsløse rundt 5 prosent av den sivile ervervsbefolkning mot gjennomsnittlig noe under 4,5 prosent i de tre oppgangsårene De viktigste ekspansive faktorer bak oppgangen i første halvår var den stigende private konsumetterspørsel, boligbyggingen og lagerøkingen, men i løpet av annet kvartal begynte også næringslivets investeringer i fast kapital å ta seg merkbart opp. De offentlige utgifter til varer og tjenester, som steg sterkt i løpet av 1958 og da var en betydningsfull faktor i oppsvinget, har i år vist bare ubetydelig stigning. Eksporten av varer og tjenester har vært mindre enn i fjor. Når dette skrives, fortsetter fremdeles streiken i stålindustrien. Både av den grunn, og som følge av sterk nedgang i bilproduksjonen under overgangen til årets nye modeller, må en vente at den samlede industriproduksjon i augustseptember vil ligge under juli-nivået. Det må nå også regnes med visse indirekte virkninger av streiken. Lagerøkingen i tredje kvartal vil trolig ikke bli så sterk som i årets to første kvartaler da den for en betydelig del hadde sammenheng med ekstraordinære lageropplegg av stål. Det ser også ut til at inntektssvikt som følge av streiken i stålindustrien har bevirket en midlertidig avslapning i den private konsumetterspørsel. Den samlede private inntekt, som steg sterkt gjennom hele første halvår, viste bare ubetydelig oppgang fra juni til juli, og verdien av detaljomsetningen var i juli litt mindre enn måneden for'. Imidlertid blir det nå meldt at de amerikanske myndigheter overveier å gå mer aktivt inn for å få slutt på stålstreiken, og det regnes med at dette vil lykkes før de indirekte virkninger av streiken blir av mer alvorlig karakter. Når den stålforbrukende industri da igjen må bygge opp sine lagerbeholdninger, vil lageretterspørselen få en kraftig ny stimulanse, og det regnes med sterkere inntektsstigning og økende privat konsumetterspørsel i årets siste måneder. Mer usikkert er det hvordan boligbyggingen vil utvikle seg. Til tross for en viss tilstramming på kredittmarkedet tidligere i år, har igangsettingen av nye boligbygg holdt seg på et svært høyt nivå. De nye renteforhøyelsene for kort tid siden viser imidlertid at myndighetene er innstilt på ytterligere tilstramming, og det må regnes med at dette etter hvert vil bremse på den private boligbygging. Næringslivets investeringer i fast kapital viste inntil forste kvartal i Aiingen nevneverdig oppgang, først og fremst fordi den betydelige unyttede kapasitet i mange industrigrener la en sterk demper på investeringslysten. I løpet av annet kvartal begynte imidlertid disse investeringene å ta seg merkbart opp. Hittil har det meste av nyinvesteringene falt på maskiner og utstyr, og svær ordretilgang til maskinindustrien de siste månedene gir grunn til å vente fortsatt stigning i maskininvesteringene. Men samtidig tyder oppgavene over inngåtte byggekontrakter for industri- og forretningsbygg i juli og august på at det i høstmånedene vil komme et merkbart oppsving også i næringslivets investeringer i bygninger. Det ser således ut til at investeringsaktiviteten vil vise betydelig øking i årets siste måneder, og at den mot slutten av året kanskje vil være den sterkeste ekspansive faktor i Sambandsstatenes økonomi. Også eksporten har i de siste par måneder vist tegn til å ta seg opp, og det ventes at framgangen her vil fortsette i tiden framover.

37 104 I Storbritannia har oppgangen tiltatt i styrke og bredde i løpet av det siste halvåret. I gjennomsnitt for første kvartal lå industriproduksjonen 2 prosent høyere enn i samme tidsrom 1958, i annet kvartal lå den 3-4 prosent over foregående års nivå, og i juli 5-6 prosent høyere enn et år tidligere. Tallet på arbeidsløse, som ved inngangen til 1959 var 16 prosent høyere enn et år tidligere, lå i august 4 prosent lavere enn på samme tid året før. Fram til forsommeren i år falt produksjonsstigningen i det alt vesentlige på konsumvareindustrien. Opphevelsen av alle restriksjoner på avbetalingshandelen i fjor høst, og de betydelige skatte- og avgiftslettelser som ble iverksatt i vår, bidro til et kraftig oppsving i den private konsumetterspørsel, i første omgang etter varige forbruksartikler, og senere også etter ikke-varige konsum.- goder som f. eks. tekstiler. Men siden i sommer er det tydelig at også investeringsvareproduksjonen er på vei oppover for alvor. Etterspørselen her har vært stimulert av økende offentlige investeringer, av den stigende byggevirksomhet, og av de investeringsstimulerende tiltak som ble satt i verk gjennom inneværende års statsbudsjett. Det er særlig bygningsvareindustrien som har hatt en betydelig etterspørselsøking, men også for de fleste grener av maskinindustrien meldes det nå om stigende aktivitet og økende ordretilgang. Det er bare kullindustrien og visse deler av den mekaniske tungindustri, i første rekke skipsindustrien, som fremdeles kan sies å være helt uberørt av den alminnelige oppgangen. Eksporten har i løpet av året tatt seg godt opp, og tendensen synes å være stigende. Særlig eksporten til Nord-Amerika har vist betydelig oppgang. I en oversikt som i sommer ble sendt ut av det britiske National Institute of Economic and Social Research ble det anslått at industriproduksjonen ved utgangen av 1959 ville ligge 4-5 prosent høyere enn et år tidligere. Imidlertid lå produksjonen allerede i juli 4-5 prosent over nivået ved fjorårets slutt, og slik utsiktene videre framover nå kan bedømmes, synes det ikke usannsynlig at stigningen i løpet av hele året kan komme opp i 6-7 prosent. I Vest-Tyskland har oppsvinget fortsatt i godt tempo. Industriproduksjonen lå i første kvartal 2 prosent høyere enn i samme tidsrom 1958, i annet kvartal 6 prosent over foregående års nivå, og i juli vel 4 prosent høyere enn et år tidligere. At det i juli synes å ha gjort seg gjeldende en viss avslapning i stigningstakten, blir tilskrevet det eksepsjonelt varme sommerværet. Med. kullindustrien som det eneste viktige unntak, har det i det siste vært produksjonsframgang i praktisk talt alle industrigrener. Tallet på arbeidsløse, som i januar lå på 1,3 millioner, var i august kommet ned i under eller under 1 prosent av den totale arbeidsstyrke. Det er det laveste arbeidsløshetstall som er registrert i Vest-Tyskland. De viktigste ekspansive faktorene har hittil vært eksporten (eksportvolumet lå i første halvår 11 prosent høyere enn i samme periode i fjor), boligbyggingen og den private konsumetterspørsel. Men i de siste månedene har også næringslivets investeringer tatt seg opp. En rekke industrigrener står nå overfor knapphet på arbeidskraft, og det regnes med at denne nye situasjon på arbeidsmarkedet vil stimulere industrien til økte investeringer med sikte på rasjonalisering av produksjonen. Det ser ut til at de vesttyske myndigheter nå begynner å se med en viss bekymring på den sterke ekspansjonstakten. Diskontoforhøyelsen i begynnelsen. av september må blant annet sees som et utslag av dette. Dersom tilstrammingen skjerpes, vil det sammen med den knapphet på arbeidskraft som har begynt å gjøre seg gjeldende kunne føre til at stigningstakten i produksjonsframgangen i resten av året ikke blir fullt så stor som den var i første halvår.

38 I Fr a nkr ik e ble bunnpunktet passert i første kvartal. I februar viste den sesongkorrigerte indeks for industriproduksjonen oppgang for første gang på et år, og i mai kom den for første gang siden i fjor høst opp på et høyere nivå enn et år tidligere. I juni lå indeksen 3-4 prosent over fjorårsnivået. Tallet på arbeidsløse gikk sterkt ned i løpet av første halvår, men ennå i juli lå det 50 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Det ser ut til at omslaget i Frankrike i første rekke hadde sammenheng med et kraftig oppsving i eksporten etter devalueringen ved juletider i fjor. Økte offentlige investeringer trakk også i ekspansiv retning. Utpå våren ble det satt i verk visse lettelser på kredittmarkedet og skattelettelser for de laveste inntektsgrupper, og disse tiltak bidro etter hvert til en bedring i den private etterspørsel etter konsum- og investeringsgoder. Men ennå i sommer var etter alt å dømme det sterkt stigende eksportvolum den viktigste ekspansive faktor. Blant de andre vestauropeiske land er det Danmark og Nederland som har hatt den lengste oppgangsperioden. Allerede tidlig på året i 1958 begynte produksjonen der å ta seg opp etter det foregående tilbakeslaget. Stigningstakten var svak til å begynne med, men fra siste kvartal i fjor har den økt betraktelig, og det er ennå ikke merkbare tegn til at styrken i oppgangen er svekket. Den motsatte ytterlighet representeres av Sverige og Belgia, som først i annet kvartal 1959 kom opp på et høyere aktivitetsnivå enn et år tidligere, og som ennå kan framvise bare en forholdsvis svak stigningstakt. I Norge kom konjunkturomslaget i oktober november i fjor. Utover vinteren og våren var oppgangen svak, blant annet fordi sildefisket slo feil også i år, men i de siste månedene er det kommet større bredde og kraft i oppsvinget. Oppstillingen nedenfor viser poengvis endring i produksjonsindeksen for industrien sammenliknet med tilsvarende periode et år tidligere kv. 4. kv. jan. feb. mars april mai juni juli Hele industrien Eksportindustri Hjemmeindustri Av dette: Konsumvareindustri Investeringsvareindustri Produksjonsindeksen for hele industrien kom i fjerde kvartal i fjor opp på noe over foregående års nivå, og tendensen har siden vært stigende. Farten har imidlertid vært moderat. I gjennomsnitt for de 4 første måneder av året lå den samlede industriproduksjon knapt 2 prosent høyere enn i samme tidsrom 1958 og et par prosent under nivået to år tilbake ; for månedene maijuli lå produksjonen i år vel 5 prosent høyere enn i fjor og knapt 1 prosent høyere enn i Ser vi hele perioden januar juli under ett, viste den samlede industriproduksjon en oppgang fra i fjor til i år på 3,5 prosent, men en svak nedgang sammenliknet med nivået to år tilbake. Omslaget kom først i konsumvareindustrien, men inntil i mai var produksjonsstigningen der forholdsvis svak. De siste månedene har vist en vesentlig sterkere oppgang, som særlig har sammenheng med økt produksjon i tekstilog bekledningsindustrien. For månedene januar april var konsumvareproduk-

39 sjonen 2 prosent høyere enn året før og vel 1 prosent høyere enn i samme tidsrom 1957, mens tilsvarende stigningstall for månedene mai juli var henholdsvis 8 prosent og 2 prosent. Produksjonen i eksportindustrien passerte foregående års nivå først i januar i år, men har senere steget i jevnt og godt tempo. Bortsett fra olje- og fettindustrien har alle hovedgrupper innenfor eksportindustrien hatt produksjonsstigning. I de 4 første måneder av året lå eksportproduksjonen gjennomsnittlig 7 prosent over foregående års nivå, men 4 prosent lavere enn i I maijuli lå produksjonen i år prosent høyere enn i fjor og på samme nivå som i Produksjonsindeksen for investeringsvareindustrien lå gjennom hele første halvår lavere enn på samme tid i 1958, og kom først i juli såvidt over fjorårsnivået. Også sammenliknet med 1957 lå indeksen i de 4 første måneder i år noe lavere, mens gjennomsnittstallet for mai juli lå i overkant av nivået to år tilbake. Imidlertid bygger denne indeksen i stor utstrekning på timeverksoppgaver, slik at forkortelsen av arbeidstiden men derimot ikke en produktivitetsøking vil gi seg utslag i tallene. Det er derfor mulig at produksjonsvolumet i investeringsvareindustrien faktisk har holdt seg bedre oppe enn det indeksen tyder på. Om produksjonsutviklingen i andre vareproduserende næringer foreligger disse opplysninger: 1. Høstutbyttet i jordbruket og hagebruket vil i år bli noe mindre enn i 1958, mens den samlede husdyrproduksjon blir litt større enn i fjor. 2. I skogbruket ble det i hogstsesongen etter et foreløpig overslag avvirket ca. 7 mill. kbm. bartretømmer til salg, dvs kbm. mindre enn i foregående hogstsesong. 3. Utbyttet av fisket var i første halvår i år om lag tonn mot tonn i samme tidsrom året før. Sammenliknet med tidligere etterkrigsår vil likevel 1959 bli et dårlig år for fiskerinæringen. 4. Utbyttet av hvalfangsten ble i sesongen litt mindre enn i sesongen før. I de tjenesteytende næringer har produksjonsvolumet jevnt over steget fra i fjor til i år. Det gjelder også skipsfarten. På tross av de store skipsoppleggene, som ved utgangen av august var på vel 1 mill. bruttotonn, er den seilende flåten stone enn noen gang før. Men fraktsatsene har i hele dette året ligget på et svært lavt nivå. Alt i alt kan det regnes med at produksjonen i de fleste næringer vil bli større i år enn i Hvor stor den samlede øking i bruttonasjonalproduktet vil bli, foreligger det ennå ingen beregninger over, men etter alt å dømme vil produksjonsveksten i år komme til å ligge over gjennomsnittet for etterkrigsperio den. På arbeidsmarkedet har utviklingen i 1959 vært betydelig gunstigere enn i fjor. Fra siste årsskifte til utgangen av juli økte tallet på sysselsatte lønnstakere med , mens økingen i samme tidsrom i 1958 var Ved utgangen av juli var det sysselsatt flere lønnstakere enn et år tidligere. Sysselsettingen var mindre enn på samme tid året før i jordbruk, skogbruk, lønt husarbeid og anleggsvirksomhet, men større i offentlig og privat tjenesteyting, varehandel, sjøtransport, byggevirksomhet og industri. I industrien økte tallet på sysselsatte lønnstakere i januar juli i år med

40 , mot en nedgang i samme tidsrom i fjor på 2 400, og ved utgangen av juli var sysselsettingen i industrien for første gang siden desember 1957 høyere enn et år tidligere. Men den var fortsatt betydelig lavere (11 400) enn på samme tid i Høyere sysselsetting enn i fjor var det særlig i tekstilindustri, primær jern- og metallindustri og treforedlingsindustri. Lavere sysselsetting var det særlig i skipsindustri og i sagbruk og høvlerier. Arbeidsløysa har hittil i år utviklet seg slik: Registrerte ar- I prosent av den to- Endring fra beidslose i alt tale arbeidsstyrke året for 31. januar ,9 -I februar , mars , april , mai , juni , juli , august ,7 -I- 500 De viktigste drivkrefter bak konjunkturoppgangen i Norge har vært vareeksporten og byggevirksomheten. Volumet av vareeksporten uten skip var vel 5 prosent større enn året før i første kvartal og hele 18 prosent større i annet kvartal. For juli og august foreligger ennå ikke volumtall, men oppgavene over eksportverdien i de to måneder tyder på at eksportvolumet var bort imot 15 prosent stone enn på samme tid i fjor. Størst oppgang viser eksporten av matvarer fra jordbruket, olje og fett, gjødning og andre kjemikalier, papir, mineraler og uedle metaller. Ekspansjonen i byggevirksomheten har vært svært sterk i Igangsettingen av nye bygg i de 7 første måneder av året var nærmere 20 prosent større enn i samme tidsrom i fjor, og ved utgangen av juli var det samlede areal under arbeid 9 prosent større enn et år tidligere. Selv om investeringene i annen realkapital enn bygninger etter alt å dømme har at lite i volum, kan det ikke være tvil om at det totale investeringsvolum har steget det siste året. Til en viss grad må dette sees i sammenheng med at penge- og finanspolitikken har vært mindre restriktiv i 1959 enn i Kredittavtalene med de private kredittinstitusjoner har gitt grunnlag for en større utlånsvirksomhet, og også statsbankenesut lånsbudsjett er hevet i forhold til i fjor. Konsumet har fulgt med i oppgangen, blant annet som følge av de merinntektene eksport- og investeringsøkingen har skapt. Det foreligger ingen oppgayer over hvordan det samlede konsum har utviklet seg hittil i år. De anslag som kan gjøres ved å stille sammen Byråets indeks over verdien av detaljomsetningen og levekostnadsindeksen, tyder imidlertid på at de omsatte varemengder i første kvartal lå litt lavere, men i annet kvartal 5-6 prosent høyere enn på samme tid i Detaljomsetningsindeksen omfatter ikke tjenester som reiser, undervisning, boliger m. v., og det er grunn til å tro at det har vært en sterkere stigning i tjenesteforbruket enn i konsumet ellers. Produksjonsstigningen har etter hvert ført med seg en betydelig øking i importen. Volumet av vareimporten uten skip var i første kvartal i år 4 prosent mindre enn til samme tid i 1958, men i annet kvartal var det hele 20 prosent større i år enn i fjor. Vkiditallene for importen i juli og august tyder på at volumet da la prosent over fjorårsnivået. Dels fordi det fra i fjor til i år har vært sterkere stigning i volumet av vareeksporten enn i importvolumet, og dels

41 1 08 fordi importprisnivået har vist sterkere nedgang enn eksportprisnivået, ble underskottet på varebyttebalansen i de 8 første måneder av året vel 110 mill. kr. mindre enn i samme tidsrom i Foreløpige tall for hele utenriksregnskapet foreligger for de 7 første måneder av året. De viser et driftsunderskott på 525 mill. kr., eller nesten 160 mill. kr. mindre enn i samme tidsrom i fjor. Av denne bedringen skyldtes vel 140 mill. kr. nedgang i underskottet på varebyttebalansen. Nettoimporten av skip gikk ned med bort imot 50 mill. kr., og nettovalutafraktene økte med 30 mill. kr. På den annen side viste andre tjenester en netto inntektssvikt på knapt 70 mill. kr. Til tross for underskottet på driftsbalansen økte valutabeholdningene, først og fremst fordi skipsimporten i stor utstrekning blir finansiert ved utenlandske lån, med 240 mill. kr. i de 7 første måneder av året. Slik en i dag kan vurdere utviklingstendensene i tiden framover, må det etter alt å dømme være grunn til å regne med at produksjonsframgangen her i landet vil fortsette i stigende tempo i resten av Byggevolumet er økende, og opplysninger som Industridepartementet har hentet inn om industriens investeringsplaner, tyder på at også investeringene i maskiner og utstyr kommer til å øke. Det skulle stimulere til en mer alminnelig produksjonsstigning i investeringsvareindustrien utover høsten. En del av denne industrien har allerede meldt om stigende ordretilgang. Den internasjonale konjunkturoppgangen vil sannsynligvus føre til økende vareetterspørsel fra utlandet. Mer usikkert er det om den stigende verdenshandel snart vil resultere i mindre skipsopplegg og bedre frakter. I den aller siste tiden har det vært tendenser til en svak bedring på fraktmarkedet, men det er for tidlig å si om dette er innledningen til et mer avgjørende omslag. Lagerutviklingen er en usikkerhetsfaktor i konjunkturforløpet. Det ser ut til at lagrene av visse varer ennå blir redusert, mens andre øker. Men selv om det fremdeles kanskje finnes lager som er for store, er det lite trolig at oppgangskonjunkturen vil bli bremset av lagerreduksjon totalt sett. De ekspansive virkninger av økende investeringer og eksport vil etter alt å dømme bli temmelig sterke i tiden framover. Dette vil skape økte inntekter, som igjen vil stimulere konsumet, slik at også det vil fortsette å øke, trolig enda sterkere enn hittil i år. Situasjonen på arbeidsmarkedet er ikke til hinder for en sterkere konjunkturoppgang utover høsten. Sysselsettingen ligger stadig lavere enn under høykonjunkturen i 1957, på tross av befolkningstilveksten siden da. Selv om arbeidsloysa i dag er liten, kan en derfor gå ut fra at det finnes en reserve av arbeidskraft som vil bli sysselsatt etter hvert som oppgangen fortsetter. Utviklingen i utenriksregnskapet vil i høy grad avhenge av hva som kommer til å hende på fraktmarkedet. Blir fraktsatsene utover høsten liggende på samme lave nivå som i dag, kan driftsunderskottet i siste halvår, da det også må regnes med større vareimport, lett bli større enn i første halvår. Slik tilgangen på lån fra utlandet nå er, synes det imidlertid lite sannsynlig at det vil bli noen nedgang i valutabeholdningene i år. Oppgangen i verdenskonjunkturene har ennå ikke kommet så langt at presset mot prisnivået har begynt å gjøre seg alvorlig gjeldende. Heller ikke Norge har i dag noe alminnelig prispress, og det vil neppe melde seg så lenge det finnes en reserve av arbeidskraft. Men vi har fremdeles tendenser til prisøking fordi kostnadsøkingen i tidligere år ikke har fått slå fullt ut i prisene på alle områder. Det siste utslaget av disse tendensene er den øking i husleiene og i avansene på visse viktige varegrupper som ble satt i verk i slutten av juli. Redaksjonen avsluttet 17. september.

42 Register for måneds- og kvartalsstatistikk. A. Aktuelle konjunkturtall, side *2-4'3. B. Faste tabeller. Side Side 34. I. Skattebetalinger Sys-selsetting og arbeids *30 løyse: 1. Sysselsatte pliktig syketrygdede *4 2. Arbeidsløyse *5 II. Nasjonalregnskap: 3. Bruttonasjonalprodukt i løpende kroner *6 4. Bruttoinvestering i fast kapital og privat konsum i mill kroner *7 5. Prosentvis endring fra tilsvarende periode året før *7 III. U tenriksregnskap 6. Driftsregnskap *8 7. Kapitalregnskap *9 IV. Jordbruksproduksjon 8. Tallet på førstegangskontroll. slakt *10 V. Fiske: 9. Oppfisket mengde *11 VI. Industriproduksjon: 10. Produksjonsindeks * Elektrisitetsproduksjon * Gassproduksjon * Produksjon av visse varer * Forbruk av jern- og stålhalvfabrikata i industrien * Meieridrift *17 VII. Innenlandsk handel: 16. Omsetning av kraftfôr til grossist * Indeks for verdien av detaljomsetningen. * Omsetning av visse nytelsesmidler *19 VIII. -Utenrikshandel: 19. Verdien av vareomsetningen * Indekstall *21 IX. Lager : 21. Volumindeks over lagerhold *22 X. Byggevirksomhet 22. Innvilgede bygg * Bygg under arbeid * Bygg satt i gang * Bygg tatt i bruk *23 XI. Samferdsel: 26. Skipsfart * Skipskontraheringer * Inn- og utpasserte motorkjøretøyer * Luftfart * Jernbaner * Telegrafverket * Postverket *27 XII. Offentlige finanser 33. Statsregnskapets oppgjør for enkelte større inntektsposter *28 XVIII. Befolkningsstatistikk 74. Folkemengdens bevegelse * Meldte tilfelle av epidemiske og andre smittsomme sykdommer *64 XIX. Arbeidsti d: 80. Faktisk arbeidstid pr. uke for menn i industri *72 C. Periodiske tabeller. XIII. Penger og kreditt: 35. Norges Bank * Likviditetstilførsel (-inndragning. ) * Forretningsbanker * Sparebanker * Forretnings- og sparebanker * Statsbanker * Kredittforeninger * Livsforsikringsselskaper * Utlån knyttet til avbetalingskontrakter * Utlån fra Norges Bank, forretningsbanker, sparebanker, statsbanker, kredittforeninger, livsforsikringsselskaper og Postsparebanken * Postgiro * Postsparebanken * Emisjoner * Statsobligasjoner * Aksjeindeks * Norges bank. Diskonto * Omsetning * Utlån fra Norges Bank, forretningsbanker, sparebanker, statsbanker og Postsparebanken * Betalingsforhold * Valutakurser på Oslo Børs * Netto valutabeholdninger *42 XIV. Lønninger : 56. Gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne menn i industri * Gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne kvinner i industri * Gjennomsnittlig timefortjeneste i bygge- og anleggsvirksomhet *45 XV. Priser : 59 Engrosprisindeks * Indekstall for levekostnader * Jordbrukets prisindeks * Produsentpriser for jordbruksvarer * Indekstall for byggekostnader * A/S Stormbulls indekser *54 XVI. Rettsforhold: 65. Anmeldte forbrytelser i landets 4 største byer * Drukkenskapsforseelser *55 XVII. Utland: 67. Danmark * Sverige * Storbritannia * Frankrike * Vest-Tyskland * Belgia * Sambandsstatene * Faktisk arbeidstid pr. uke for kvinner i industri *72 XX. Lager: Nominativt meldte tilfelle av epidemiske og Lager av viktigere varer *73 andre smittsomme sykdommer * Nominativt meldte tilfelle av epidemiske og andre smittsomme sykdommer delt etter XXI. Skipsfart: kjønn og alder * Handelsflåten, tilgang og avgang * Nominativt meldte tilfelle av epidemiske og andre smittsomme sykdommer i fylkene og XXII. Penger og kreditt: 84. de største byer *67 Likviditeten * Sammendrag av de summariske meldinger 85. Øking (nedgang -) i utlån fra finansinstitusjoner *79 om tilfelle av epidemiske og andre smittsomme sykdommer * Ihendehaverobligasjoner *79 XXIII. Priser : 87. Detaljpriser *80

43 *2 Norge. Sysselsetting: I alt Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Arbeidsløyse: I alt Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Industriproduksjon: Hele industrien Eksportindustrien Hjemmeindustrien, i alt Hjemmeindustrien, sumvareindustrien... Hjemmeindustrien, invest.- vareind. Byggevirksomhet: Innvilgede bygg, boliger. Innvilgede bygg, industribygg Bygg under arb., boliger' Bygg under arbeid, industribygg' Detalj omsetning I alt' Utenrikshandel Eksportverdi, uten skip Eksportverdi, i alt Importverdi, uten skip Importverdi, i alt Innførselsoverskott, i alt Eksportvolum, uten skip Importvolum, uten skip Skipsfart Turfrakter Tankfrakter Opplagte skip Offentlige finanser: Innbet. inntekts- og formuesskatt i al -LI Etterskottsskatt (aksjeselskaper)" Forskottsskatt (personlig næringsdrivende)" Forskottstrekk (lønnsmottakere)" Innbet. alm. omsetningsavgift Penger og kreditt: Valutabeholdning" Forretningsbanker, utlån Gjelder niredene april-juni. Måneds- og kvartalsstatistikk. A. Aktuelle konjunkturtall. A. Fra tabell nr. B. Benevning eller basisår C. Gj.sn. månedstall 1958 (omr. faktor) Mai-juli 1958 I 1959 Juli 1958 Mai Juni I Juli 1959 Gjennomsnittlig månedstall 1958= JA b) 0 pers ,9,7,5,5,1 102,1 102,3 le a)» 322,3,3,0,7 99,9,9,3 1 (F-FG)» >> 97,0,8 104,6,2,0,8,9 2A 0 pers. 23,6 45,2 40,3 33,1 55,1 36,0 29,7 2B b)»» 5,1 56,2 33,3 52,9 45,1 29,4 25,5 2B c)» 9,1 36,6 33,7 18,7 51,6 28,6 20,9 10A1955= N a) b) c) A a) Leiligheter 2 117, Golvflate 22B a) 0 m232, A a) Leiligheter Golvflate 23B a) 0 m A1956= B Mill. kr B a) A A a) C A b)2) 1949= 20A a) 2) 26B a) 1) 1949= B a) 3) MOT= 54, C b) 0 br A reg.tonn 34A Mill. kr. 329, D 71, C 70, B 199, D 146, A Mill. kr A e) 5) 5 204

44 !;.3 A. Aktuelle konjunkturtall. A. Fra tabell nr. B. Benevning eller basisår C. Gj.sn. månedstall 1958 (omr. faktor) 23, Mai juli 110'10. Ȯ 160, , , , , Mai Juni I Juli Gjennomsnittlig månedstall 1958 = Forretningsbanker, innsk. fra andre enn banker 37B a) 5 Forretningsbanker, likvide Mill. kr beholdninger 370 a) Postgiro, omsetning 51 B Apnede akkordforhandlinger 5 53B Antall Aksjeindeks 49A Kj or erkurs i pct. av pål. Priser: Eksportpriser, uten skip. 20B b)2) 1949= Importpriser, uten skip 20B a) 2) Bytteforhold, uten skip 20C Engrospriser 59A Levekostnader 60A b) Storbritannia. Sysselsetting, i alt' 69A Arbeidsløyse 69B Industriproduksjon 690 a) Detaljomsetning" 69D Utenrikshandel: Eksportverdi 69E b) Importverdi 69E a) Priser: Reuter's råvareindeks. 691 Bytteforhold' 69G Engrospriser. 69J Levekostnader' 69K 1952= 1949= Mill. pers. 0» 1953= Mill. 1953= , Vest-Tyskland. Arbeidsløyse 71B Industriproduksjoni 71C a) Detaljomsetning 71D Utenrikshandel: Eksportverdi 71E b) Importverdi 71E a) Priser: Bytteforhold 71G Engrospriser 7111 Levekostnader pers. 1953= Mill. D.M. 1953= A Sambandsstatene. Sysselsetting, i alt 73B Arbeidsløyse 73C Industriproduksjon 73D a) Stålproduksjon SS 73D b) Detaljomsetning" 73E Utenrikshandel: Eksportverdi 73F b) Importverdi 73F a) Priser: Moody's råvareindeks Engrospriser' 73J Levekostnader 73K Mill. pers. 0» 1953= Mill. tonn Mill. $ Mill. $ 1953= 64, , , , , , , ,6 80 H

45 *4 a) Relative tall 1949 A. I alt b) Absolutte tall B. Jordbruk, skogbruk og jakt B. Faste tabeller. 1. Sysselsetting og arbeidsløyse. c. Fiske og fangst 1. Sysselsatte lønnstakere i 0 1, 2 D.I E. Industri Bergverksdrift m. v. a) I alt 14, ,0 950,8 94,8 8,3 300, ,5 964,9 89,9 13,3 8,4 308, ,3 973,1 87,6 10,8 8,7 319,6 1952:.. 102,5 974,9 79,8 10,2 9,2 315, ,7 985,5 72,5 9,8 9,1 315, , ,6 68,0 10,2 9,1 322, , ,1 66,3 10,6 9,4 329, , ,2 64,7 10,6 9,6 331, , ,9 58,8 11,0 9,4 332, , ,9 54,5 11,5 8,9 322,3 1) Næ- 2) rings- Tekmidd.-, stil-, drikke- skotoyvare- og beog to- kledbakks- ningsindustri industri 39,9 41,4 46,0 45,0 44,5 45,8 47,1 47,7 47,5 46,5 48,3 52,3 53,8 51,6 52,4 51,2 49,7 48,9 48,4 43,2 b) Av dette i: 3) Treforedlingsindus tri 23,8 23,8 25,0 25,0 24,8 25,5 26,5 26,7 26,7 26,5 4) 5) 6) 7) Kjemisk industri 17,2 17,9 19,2 19,1 19,0 20,6 21,3 21,8 21,9 21,2 14,2 14,9 15,4 15,8 16,1 16,3 17,8 19,1 19,5 19,4 Primær jern- og metallindustri Elektroteknisk industri 13,0 13,4 13,8 13,9 14,5 14,7 Skipsindus tri 24,7 23,7 23,8 24,5 25,0 25,4 26,1 27,5 28,4 28, Juli.... Aug.... Sept.... Okt Nov.. Des ,9 109,3 109,1 109,2 109,4, , , , , , ,4 59,6 58,8 56,8 55,0 59,3 55,9 8,5 9,9 337,2 8,2 9,7 334,6 7,7 9,5 334,8 10,7 9,3 335,1 10,9 9,2 334,7 8,2 8,9 326,9 50,0 48,6 48,1 48,5 48,2 45,0 47,0 47,2 47,9 48,5 48,6 47,0 27,2 26,8 26,9 26,9 26,9 26,7 21,9 21,6 21,4 21,5 21,6 21,4 20,3 19,8 19,6 19,6 19,7 19,5 14,4 14,6 14,7 14,8 15,0 14,9 30,1 30,3 30,1 29,2 28,3 27, Jan.... Feb.... Mars... April. Mai.... juni Juli. Aug.. Sept... Okt.... Nov. Des Jan Feb Mars April.. Mai... Juni... Juli. Aug. Sept.,0 107,2,6,3,4,6,8,1,1 107,9,0 104,9,7 107,3 107,0,8,9 109,0 109, , , , , , , , , ,8 1025, ,4 998, , ,6 9, , , , ,9 55,5 60,3 58,0 50,1 52,3 55,5 55,6 54,9 53,4 51,6 54,6 49,8 51,1 53,2 49,6 44,4 48,0 50,5 50,4 16,6 8,7 321,4 20,0 8,5 325,4 15,8 8,5 323,2 9,8 8,6 321,7 9,0 8,8 325,8 9,6 9,1 328,9 9,3 9,4 324,5 9,3 9,3 321,9 8,6 9,1 322,5 10,3 9,0 321,6 11,2 8,9 318,7 8,8 8,5 311,3 19,0 8,3 310,3 21,3 8,3 315,4 16,6 8,4 317,1 10,3 8,5 317,0 8,9 8,7 322,1 9,1 9,1 328,5 9,0 9,1 326,4 42,6 46,4 46,7 45,2 48,2 50,4 48,1 47,3 48,2 48,0 45,5 41,9 46,2 45,8 44,6 44,0 43,3 41,9 40,9 41,2 41,8 42,5 43,4 42,9 42,3 43,0 45,8 43,5 46,7 43,6 44,5-43,7 46,5 43,8 50,0 43,6 48,5 42,5 26,4 26,4 26,4 26,3 26,3 26,8 26,7 26,7 26,6 26,5 26,5 26,3 26,3 26,4 26,4 26,5 26,7 27,2 27,4 22,0 22,8 21,3 21,1 21,1 21,3 21,3 20,9 20,7 20,8 20,6 20,2 21,0 21,5 20,9 20,6 20,7 21,0 21,3 19,4 19,4 19,4 19,4 19,6 19,8 19,9 19,5 19,1 19,0 18,9 19,0 19,1 19,3 19,3 19,5 20,0 20,5 20,9 14,9 14,8 14,8 14,7 14,7 14,7 14,6 14,5 14,6 14,7 14,9 14,8 14,7 14,7 14,7 14,6 14,6 14,7 14,6 27,2 27,1 26,9 27,3 28,6 29,7 29,7 29,5 29,2 28,4 27,0 26,1 25,4 25,4 25,3 25,7 27,0 27,8 27,9 i Ny lov om syketrygd trådte i kraft 2. juli For å få samrnenliknbarhet, har en korrigert tidligere tall. Årsgjennomsnittene fram til 1952 er svake. Nordmenn på norske skip i utenriksfart og fast ansatte ved Norges Statsbaner er tatt med. 2 Sysselsettingstallene fra og med november 1958 er beregnet etter månedlige oppgaver over inn- og utmeldinger i trygdekassene og vil bli korrigert på grunnlag av totaltelling ved utgangen av oktober På grunn av registreringsmåten opparbeides det mellom totaltellingene avvik som medfører at sysselsettingstallene i de fleste grupper blir noe for høye.

46 *5 I. Sysselsetting og arbeidsløyse. 1. Sysselsatte lønnstakere i 0 1, 2 (forts.) 2. Arbeidsløyse i 03 F. G. H. I. K. L. A. B. Av dette 1: Varehandel Annen samferdsel Anleggsvirksomhet Byggevirksomhet Sjøtransport Off. adm. Annen virksomhet I alt a) b) c) Jord- Bygg.- bruk, Indu- og anskog- stri leggsbruk virks. 0,8 238, ,3 38,2 99,2 47,6 60,7 7,7 0,2 3, ,3 38,4 102,3 50,3 62,5 239,7 9,0 0,2 1,2 4, ,5 35,0 104,4 51,6 64,3 241,6 11,1 0,6 1,8 5,3,.,., 35, ,6 38,4,9 51,3 65,1 210,7 11,6 0,4 2,8 5, ,2 43,3 111,3 52,0 65,8 34,4 213,3 14,4 0,9 2,7.6,3 34, ,8 43,0 116,8 52,2 67,0 217,8 412,7 0,9 1,6 6, ,2 38,2 121,1 55,3 68,2 34,9 220,1 12,5 0,7 2,9 6, ,8 36,1 124,1 56,7 70,0 35,7 222,2 13,9 0,8 2,0 6,8 36, ,2 37,2 127,2 59,0 70,7 225,7 14,7 0,4 2,7 6, ,9 38,1 127,9 61,4 70,4 36,7 228,3 23,6 2,3 5,1 9, Juli 62,2 August 64,2 September. 65,8 Oktober... 65,6 November.. 64,4 Desember.. 58,5 40,0 41,3 42,3 41,5 39,0 33,1 128,7 127,4 127,5 128,0 129,2 129,7 60,4 59,5 59,6 59,1 59,5 59,4 73,0 72,4 71,7 71,2 70,6 69,7 36,5 228,8 3,1 0,1 36,4 226,4 4,6 0,1 36,2 225,5 6,9 0,2 36,2 226,7 9,9 0,5 36,3 226,8 16,0 1,0 36,1 224,2 27,5 2,0 0,6 0,9 0,9 1,0 1,6 1,6 1,6 3,2 2,6 6,6 5,4 13, Januar 53,9 Februar 51,6 Mars 50,4 April Mai 52,6 56,4 Juni 61,5 Juli 63,0 August 64,6 September. 66,0 Oktober... 65,3 November.. 64,0 Desember.. 57,7 31,3 32,7 36,4 38,3 36,2 39,0 40,0 41,0 42,0 41,7 42,1 36,4 127,3 127,4 127,1 126,7 126,7 127,8 129,3 127,8 127,9 128,0 129,0 129,5 59,7 60,2 60,1 60,5 60,4 61,2 62,0 62,5 62,6 63,3 62,8 62,2 69,6 69,8 69,5 69,7 70, ,5 71,6 70,6 70,3 69, ,2 224,8 39,4 4,3 36,2 226,7 38,5 4,3 36,3 228,0 34,7 3,3 36,4 226,6 27,1 4,6 36,6 228,6 14,9 1,7 36,8 231,2 9,3 0,7 37,1 231,6 7,8 0,2 37,0 228,3 10,4 0,4 36,9 228,2 13,9 0,5 36,9 228,4 19,4 1,4 36,9 229,3 26,3 2,5 36,8 227,9 41,8 4,2 7,2 18,3 7,3 17,8 8,1 14,7 6,2 9,7 3,3 5,7 2,6 2,6 2,7 1,7 3,0 2,3 2,9 4,0 3,8 6,4 5,5 9,0 9,1 17, Jan 52,7 Feb 51,7 Mars 52,9 April 56,6 Mai 60,2 Juni 64,1 38,2 42,2 43,2 40,1 37,8 38,5 128,4 129,1 128,8 129,3 129,6 131,1 62,4 63,2 63,4 63,1 63,0 63,9 69,4 68,8 68,9 69,5 70,4 71,6 37,1 229,2 44,0 6,3 37,3 232,1 35,94,5 37,4 233,5 31,74,6 37,4 232,7 25,76,0 37,4 234,1 13,01,8 37,6 236,5 8,50,6 8,2 18,1 6,6 14,4 6,4 11,6 5,2 8,0 2,3 4,7 1,5 2,6 Juli 64,9 August September. 38,8 132,7 64,4 72,4 37,7 236,0 7,0 0,3 1,3 1,9 Se note 1 side * Se note 2, side *4. Helt arbeidsløse ved arbeidskontorene ved månedens utgang. Årstallene er gjennomsnitt av månedstall. Fra og med februar 1954 er registrerte arbeidsløse gårdbrukere med nier enn 20 dekar jordbruk3areal ikke tatt med i oppgavene.

47 II. Nasjonalregnskap. A. Bruttonasjonalprodukt2 a) I alt 3. Bruttonasjonalprodukt i løpende priser. Mill. kr B. Bruttoinvestering i fast kapital b) Bygflinger og anlegg c) Skip og båter d) Maskin., transportmateriell o. a. C. D. Lager- Offentlig endring konsum a) alt E. Privat konsum b) Matvarer c) Drikkevarer og tobakk Q 1958* * 1. kvartal. 2.» 3.» 4.» * 1. kvartal. 2. *. 3. * 4.» E. Privat konsum (forts.) F. d) Bolig, lys, brensel e) Møbler og husholdningsartikler f) Klær og skotøy g) Helsepleie og personlig hygiene h) Reiser og transport i) Utdanfling, litteratur, fornøyelser Annet konsum 1) j) k) Hotelltjenester og annen personlig oppvartning Korreksjonspost Eksport overskott * * * 1. kvartal * 1. kvartal.. 2.». 3.» 4.» Kvartalstallene er ikke korrigert for sesongvariasjoner. 2 Sum av postene B F. Senele revisjon vise] et eksportoverskott på 0 mill. kr.

48 *7 a) I alt b) Bygninger og anlegg II. Nasjonalregnskap. 4. Bruttonasjonalprodukt, bruttoinv. i fast kapital og privat kons. i 1955-priser. Mill. kr. A. B. Bruttoinvestering i fast kapital C. Privat konsum Matvarer Bruttonasjonalprodukt c) Skip og båter d) Maskin., transportmateriell o. a. a) I alt b) c) Annet konsum Matvarer Dukkevarer og tobakk d) Bolig, lys, brensel e) Klær og skotøy f) Reiser og transport g) 21952* * 1954* 1955* 1956* 1957* * * 1. kvartal * 1. kvartal... 2.». 3.» 4.». A Annet konsum Bygninger og anlegg Skip og båter a) I alt e) Prosentvis endring fra tilsvarende periode året for av bruttonasjonalprodukt, bruttoinvestering i fast kapital og av privat konsum i 1955-priser Bruttonasjonalprodukt B. Bruttoinvestering i fast kapital C. Privat konsum a) I alt b) c) d) Maskin., transportmateriell o. a. c) Drikkevarer og tobakk d) Bolig, lys, brensel Klær og skotøy f) Reiser og transport 1953* 2,4 7,9 8,7 15,7 0,8 1954* 5,2 6,2 3,6-0,2 16,3 1955* 3,2 6,6 1,3 31,2-2,7 1956* 4,4 2,0-1,6 5,0 5,0 1957* 2,9 3,8 5,2-0,1 5,4 1958* -0,9 6,1 0,4 23,2-1,0 3,4 4,7-0,6 3,9 1,7 2,6 4,0 4,6 8,9 2,3 2,5-0,5 1,9 2,2 2,3-0,8-0,1 1,3 4,7 10,8 8,7 5,2 5,7 2,4 7,3-0,6 2,9 1,9-3,2-2,9 0,1 11,8-3,0-0,8 8,6 0,1 1,5 5,5 2,7 2,6 1,6-2,4 1955* 1. kvartal...9,7 4,1 22,6 7,3 2.». 8,6 1,5 35,5 2, ,8 1,4 57,5-9, ,5-1,4 17,9-10,4 2,8 0,6 8,3 3,5 4,7 8,0 5,4 7,1 14,9 4,1 5,7 4,7 8,9 10,4 7,7 8,0 1,4-2,0 6,5 5,6 4,9 1,6-2,1-15,9 1,6 3,1 2,4 3,8 1956* 1. kvartal...-6,3-3,0-13,4-4,2 2.». 13,5 2,5 41,0 6,9 3. )) -1,2-9,0-1,9 15,4 4.» 2,5 3,2 0,1 3,8 4,3 7,2 8,9 3,3-0,1 3,0 0,1-0,8-8,2 1,5 4,2-3,2 4,2 2,2 5,5 8,1 2,7 6,5 3,3-3,6-9,4 2,7-1,1 2,9 3,6 5,7 0,6 0,7

49 *8 III. Utenriksregnskap. 6. Driftsregnskap.' Mill. kr. A. Varer B. Skip C. Tjenester D) E. Stønadeter F. Ren- G. a) Utforsel fob. b) Innførsel cif. a b) a) b) Andre tjenesteport- Eks- 1) 2) 1) 2) Av Av Netto- netto over- skott utlandet utlandet Fra Til dette dette Utførseførsel (under- alt2 utenom I alt utenom frakter3 ter + (netto) (netto) Innvaluta- (inntek- I handelsstatstatter handels- utgifskott ) ) Rente- og stønadsoverskott (underkott ) H. = D G Overskott (underskott ) På driftsregnsk *. 1958* kv.. 2.». 3.». 4.» kv... 2.» 3.» 4.» kv >>.. 3. >>.. 4.» kv... 2.».. 3.». 4.» * 1. kv.. 2.». 3.». 4.» * 1. kv.. 2.». 3.». 4.» * 1. kv.. 2.» Fordelingen på kvartaler bygger dels på skjønn. 2 Fra 1. kvartal 1957 er utførselen av hvalolje o. a. direkte fra fangstfeltet tatt med i handelsstatistikken. Fordelt på kvartaler som Norges Banks tall for netto innkasserte frakter.

50 A. Offentl lån a) b) Inngang Avdrag a) Bruttotrekk på, kredittkvoten B. EPU b) Avdrag på konsolidert gjeld C. Rederienes lån (netto) a) Fra utlandet ved skipsimport b) Til utlandet ved skipseksport D. Andre lån 2 E. F. G. =611 H. I. = Uforklart Opp- F+GA-H a) b) Annen Netto Overskott kjent differanse (nedgang kapitalinngang kapitalinngang (inngang-) (ut derskott -) Inngantekt i netto Avdrag (utgang-) (ut- på gang-) utgift valuta- i at drif tsregnsk. -) behold- netto 8 nin gen * 1958* kv. 2.» 3.» 4.» kv. 2.» 3. )> 4.» kv. 2.» 3.» 4.» kv. 2.» 3.» 4.» 1957* 1. kv. 2.» 3.» 4» 1958* 1. kv. 2.» 3.» 4.» * 1. kv » Fordelingen på kvartaler bygger dels på skjønn. 2 Inklusive offentlige foretaks lån. 3 Summen av netto kapitalinngang (utgang) og overskott (underskott) på driftsregtskapet skal pr. definisjon være lik oppgangen (nedgangen) i netto valutabeholdningen. Differansen skyldes feil og ufullstendig statistisk materiale. 4 Norges Barks valutabankenes, rederienes og forsikringsselskapenes netto valutabeholdninger. Se for øvrig tabell 55.

51 *10 IV. Jordbruksproduksjon. 8. Tallet på forstegangskontrollertel slakt A. Storfe B. Hest C. Svin D. Sau E. Geit F. Spekalv G. Gjøkalv Jan. juli Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober " November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September... Tallene kan ikke jamføres med de tidligere oppgaver over alle kontrollerte slakt, som også omfattc t etterbesiktigede. Se nærmere om dette i Stat. meld. 1954, nr. 3, s. 110.

52 A. Skrei og loddetorsk. sløyd B. Vintersild C. ID. Agn a) I alt b) Saltet c) Hengt 0 tonn Juli.. Aug Sept... Okt Nov... Des... - a) I alt Jan Feb Mars April Mai Juni Juli _ Aug Sept Okt. - - Nov Des Jan Feb Mars April _ Mai Juni Juli.... Aug..... Sept _ - b) Fersk eksport c) Saltet d) d) Fersk og hermetikk ermetikk e) 0 hl Olje og mjøl Fersk innen! M Š * Okt... _ 120 Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni ^ O O g) Feitsild og småsild Brisling * O O

53 *12 A. B. Hele Bryting indu- av kull strien og malm C. Nærings- og nytelsesmiddelindustri a) I alt VI. Industriproduksjon. b) Av dette : Hermetikkfabrikker 10. Produksjonsindeks' 1955 = D. E Ḃekledningsindustri a) I alt b) Av dette : Skofabrikker F. a) b) Av dette: I alt Kjemisk grunnindustri Tekstilindustri Trevare- og møbeliudustri G. Treforedlingsindustri a) I alt b) Av dette : Papirfabrikker H. Kjemisk industri * Jan. juli Mai Juni Juli August September Ontober ISkmwnber Desember * Januar Februar Nlim AprilJ Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Januar... Februar. Mars April Mai Juni Juli August September s Tallene for 1958 og 1959 er foreløpige og vil senere bli korrigert opp mot den årlige produksjonsindeks som blir beregnet på grunnlag av oppgaver til industristatistikken. De månedlige indekstall er beregnet på grunnlag av den gjennomsnittlige ukeproduksjon J hver måned.

54 *13 I. Jord- og steinvareindustri J. Primær jern- og metallindustri Jern- og metallindustri ellers VI. Industriproduksjon. 10. Produksjonsindeks' 1955 = (forts.) K. L. M. N. O. Hjemmeindustri Andre industrier 2 Gass- og elektrisitetsverker Eksportindustri a) I alt b) c) Kon- Invesumsteringsvareindustrvareindustri 11. Elektrisitets - produksjon3 Mill. kwh 12. Gassproduksj on 0 m' * Jan. juli 1958* * April 98 Mai Juni 110 Juli 87 August 115 September 122 Oktober 123 November 18 Desember * Januar 107 Februar Mars 112 April 102 Mai 103 Juni Juli 83 August 117 September. 125 Oktober 123 November 128 Desember 1959.* Januar 99 Februar 115 Mars 104 April 112 Mai 104 Juni 128 Juli 94 August September Se note 1 side *12. 2 Omfatter grafisk industri, lærindustri, gummivareindustri og diverse industri. 3 Ved elektrisitetsverker på 0 kw og over

55 *14 VI. Industriproduksjon. 13. Produksjon av visse varer.' Tonn A. Kull B. C. Jernmalm og titanjernstein Koppermalm og -konsentrat D. Sink- og blykonsentrat E. Svovelkis F. Råjern G. Ferrosilisium2 beregnet 45 % basis H. Andre ferrolegeringer * Jan. juli 1958* * April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember M * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September... De årlige tall til og med 1957 er tatt fra den årlige produksjonsstatistikk og stemmer ikke alltid helt med summen av de tilsvarende månedstall. 2 Omfatter også Si-metall.

56 5 VI. Industriproduksjon. 13. Produksjon av visse varer. 1 Tonn (forts.) I. J. K. L. M. N. O. P. Råstål Aluminium Kopper Nikkel Sink Svovel Sement Kvelstoff * Jan. juli 1958* * April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September.. I Se note 1 side *14. 2 Produksjon av beregnet rent kvelstoff.

57 *16 Q. R. Tremasse, Cellulose, ton torr beregnet beregnet 13. Produksjon av visse varer.' Tonn (forts.) s. T. U. v. W. Slidehermetikk2 Bomullsgarn2 VI. Industriproduksjon. Ullgarn Vevde ullvarer BICgarn og rent cellullgarn X. Margarin Y. Koke- og spisesjokolade 14. Forbruk av jern og stålhalvfabrikater i industri Tonn A * ' A A Jan juli 1958* * April Mai Juni Juli August September Oktober November Jesember * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Januar Februar Mars April Mai A Juni Juli August... September Se note i s. *14. 2 prosent bomullsgarn spunnet i Norge. Brisling, kippers og røykt småsild. Rubrikk S. T, U, V jan juni, tabell 14 jan. mars.

58 *17 A. Inn veid mjølk VI. Industriproduksjon. 15. Meieridrift B. C. D. Produksjon Tilbakelevert skummet mjølk Salg av mjølk' (beregnet som helmjølk) a) b) Hvit ost Smør 1) 2) Av dette: I alt helfeit gaudaost Tonn c) Brun ost d) 1) 2) Av dette: I alt ekte og blandet geitost * Kasein Jan. juli April. Mai. Juni. Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug.... Sept.... Svinn ikke medregnet. b

59 *18 Innført VII. Innenlandsk handel. 16. Omsetn. av kraftfôr til grossist 17. Indeks for verdien av detaljomsetn = A. Proteinrikt a) b) Innført Norsk' Tonn B. Kullhydratrikt a) b) Norsk' A. B. C. D. Frisører, fotografer og renserier' Totalindeks" Nmringsog nytelsesmidler Tekstil- og bekled.- ningsvarer Møbler og innbo E. Bøker, papir og kortevarer Jernvarer, fargevarer, sportsutstyr F. G. Annen detaljomsetnin g H ' Jan. juni Okt Nov Ds Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des * Jan Feb Mars April Mai Juni Juli.. Aug... Sept Omfatter også norsk produksjon av innførte råstoffer. Fra 1. juli 1955 er bygdemøllenes salg av kraftfôr tatt med.' Frisorer, fotografer og renserier er ikke med i totalindeksen. 3 Indeksen er lagt om fra januar 1956.

60 *19 A. Mineralvann og alkoholfritt øl Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Januar Februar Mars April Mai Juni A726 Juli 856 August September. B. Alkoholholdig øl a) b)ic) Kl. I Kl. II I Kl. III AS VII. Innenlandsk handel. 18. Omsetning av visse nytelsesmidler c. D. E. 0 liter A Vin F. Alkoholholdige drikkevarer Brennevin I alt % alkohol Mill. kr. 571,1 564,3 561,3 602,4 643,9 642,9 671,7 712,3 741,1 783,5 793,2 57,0 56,6 93,3 53,3 51,3 59,3 68,6 69,3 69,3 75,8 67,2 55,8 58,8 59,9 94,9 52,8 51,4 65,7 61,1 70,0 69,1 77,8 64,4 60,6 62,4 57,7,2,3 132,7 Tallene bygger pa Avgiftsdirektoratets oppgaver over nettosalget av stempelmerker J a) Sigarer stk G. Tobakki b) Sigaretter c) Royketob., skrå, snus Tonn

61 *20 a) I alt 1) Skip' 2) Matv. fewstof., drikkevarer og tobakk 3) Brenselsstoffer VIII. Utenrikshandel. t 19. Verdien av vareomsetningen.' Mill. kr. A. Innførsel B. Utførsel b) Av dette : 4) Spinnestoffer, garn, tøyer og klær 5) Malmer, uedle met. og arb. herav a) 1) 2) I alt Fisk Skip og 2 fiskevarer b) Av dette: 6) 1VIaskiskiner og apparater 3) 4) Papir- 5) Innf ørsles- Kjemi- masse, Malmer, kalier, papir, uedle over- skott herun. papp og met. acid- arb. og arb. ping herav herav C Jan. juni April... Mai... Juni Juli... Aug... Sept... cna. Nov... Des * Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des * Jan.... Feb.. Mars. April... Mai.... Juni Juli.. Aug... Sept t Tabellen er omredigert fra og med nr. 4, 1959, og tallene for de enkelte varegrupper er ikke sammenliknbare med tidligere offentliggjorte gruppetall i Statistiske meldinger. Da tallene overalt er avrundet til nærmeste milk kr., vil ikke alltid summen av månedstallene stemme med årstallene. Fra januar 1957 omfatter utførselen også hvalolje m. v. levert direkte fra fangstfeltene. I 1958 og tidligere skip over 25 br. r.t.. fra 1959 skip over br.r.t.

62 *21 VIII. Utenrikshandel. 1) I alt a) Innførsel 2) Uten skip 20. Indekstall 1949= 1 A. Volumtall B. Pristall 1) I alt b) UtførselI a) Innførsel 2) Uten skip 1) I alt 2) Uten skip 1) I alt b) Utførsel 2) Uten skip C. Bytteforhold2 Uten skip Okt Nov Des Jan Feb Mars. : April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars. : April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan..... Feb... Mars. April.... Mai.. Juni.. I Fra januar 1953 er beregningsmåten noe endret. Tallene er regnet tilbake til Redegjørelse for omleggingen er gitt Statistiske meldinger nr. 5, For de gamle beregninger se Stat. Medd. nr. 12, 1949 og Stat. meld. nr. 5, Forholdet mellom pristallene for utforselen og pristallene for innførselen.

63 A. B. Totalindeks Korn og kornvarer C. D. Sukker og kaffe E. F. G. Fewstoffer IL Andre matvarer Råtobakk Oljefrøfett, olje, såpe Fisk og fiskevarer Kjemikalier, f argeog garvestoffer.t. Gjød: ning K. Huder, skinn og lær L. Skotøy* juni 30. september 31. desember mars juni 30. september 31. desember mars juni 30. september 31. desember mars juni 30. september 31. desember mars.. M Spinnestoffer og garn N. 97 Tre- og treforedlingsprodukter O. Brenselsstoffer P. Malmer og mineraler Q. Jern og stål R Andre uedle metaller S Diverse andre varer T U.Industribedriften es lager av: a) Egne produkter b) RAstoffer etc. V Til vareinsats Engrosbedriftenes lagers,* juni 30. september 31. desember mars juni 30. september 31. desember mars juni 30. september 31. desember mars juni september 31. desember mars i Fra 1. kvartal 1958 har en gått over til å bruke 1955 som sammenlikningsbasis. Tallene er regnet tilbake til Likeledes har en fra 1. kvartal 1957 gått over til nytt vektgrunnlag. 2 Beregnes på grunnlag av oppgaver over lagerhold fra et utvalg av industribedrifter og grossister. For skotøy har en også oppgaver fra detaljistene. 3 Inklusive detaljistems skotøybeholdninger. Fra og med 1. kvartal 1959 er ikke lager av skotøy med i indeksen.

64 ' *23 A. Boliger 22. Innvilgede bygg' B. Bygg for a) b) a) b) Leilig- Golv- kontor heter industri flate og i alt forr. Antall 0 m2 X. Byggevirksomhet. c) andre formål A. Boliger a) b) Leilig- Golvheter flate i alt 23. Bygg under arbeid1, 2 a) industri Antall 0 m2 B. Bygg for b) kontor og forr. 24. Bygg satt i gang' 25. Bygg tatt i bruk' A. Boliger B. Bygg for A. Boliger B. Andre a) b) a) b) c) d) a) Leiligheter Golv- Golvheteog forr. stell o. 1. visning b) bygg. Leilig-Golv- industri kontor helse- under- flate i alt flate flate Golvflate Ant all 0 m. Antall 0 m. c) andre formål April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli..... Aug. Sept * kvartal >> » » * 1. kvartal » » » * 1. kvartal.. A » A A A A A Al s A A / e) andre formål Boligdirektoratets tall. Landbruksbygg ikke med. 2 Ved utgangen av år og måned.. Herunder barne- og gamlehjem

65 *24 A. Skip med last mellom Norge og utlandet a) Kommet b) 1) 2) I alt Norske Gått' XI. Samferdsel. 26. Skipsfart B. Fraktindekser a) Norw. Shipp. News indeks 1) 2) 3) Turfr. Tidsfr. ftraaktr b) Chamber of Shipp. of U.K. Turfr. a) C. Opplagte skip' Tallet på skip b) Brutto registertonn 0 netto reg.tonn 1949 = 1 MOT = 1952 = ,3 84, , 8173, ,1 110, ,8 3 77, ,3 86, ,7 127, ,5 157, ,7 112, ,2 67,1 33,4 86,9 34,1 9, Jan.-juli, April 575 Mai Juni 610 Juli 683 August 682 September 592 Oktober 617 November Desember , , ,1 208, , , , , ,6 54, ,0 64,7 68,0 134,3 116,6 109,9,9 86,9 81,6 80,7 82,3 71,6 2, Januar 578 Februar 491 Mars 593 April 533 Mai Juni 594 Juli 641 August 796 September. 627 Oktober 587 November Desember Januar 552 Februar 526 Mars 522 April 560 Mai 552 Juni Juli August September , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,7 64, , , , , , , , , , ,4 74,6 70, , , , , ,2A , Skip med jernmalm fra Narvik ikke regnet med. Ved utgangen av Ar og måned. Til og med 1952: 1948 =. g For skipsfart mellom Norge og utlandet jan.-mal.

66 *25 XI. Samferdsel. 27. Kontrahering av norske handelsskip ved utenlandske verksteder.' br. tonn A. Tankog tørrlastskip i alt B. Tankskip a) I alt C. Tørrlastskip b) Spesialskip 2 e) Andre Kontraktsbestand pr. 31/ I Tilgang og avgang 1/4-30/6 1959: 40 Tilgang, brutto 40 Av-gang3 27 Leverte nybygninger Kontraktsbestand pr. 30/ a) I alt 28. Inn- og utpasserte kjøretøyer Luftfart A. Innpasserte utenlandske B. A. Ruteflyging 1) Svenske b) Herav: 2) Danske 3) Finske 4) Britiske Norske utpasserte a) Kilomet. fløyet b) Passasjerkilometer c) Gods og post, tonn-km B. Passasjerer reist fra norske flyplassee a) b) Innen- Til lands utlandet Jan. j uni Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan... Feb.... Mars... April... Mai... Juni.. Juli. Aug... Sept , I i Omfatter ikke fiske- og fangstskip, hvalskip, taubåter, bergingsbåter, isbrytere m. v. 2 Omfatter malmskip, malmtankskip, kjole- og fryseskip og passasjerskip. Bortfalte kontraheringslisenser, kansellerte kontrakter, solgte kontrakter o. a. Tallene refererer seg ikke til nybygningenes registrerte størrelse, men til den tonnasje som de respektive nybygningskontrakter er oppfort med i kontraktsbestanden ved kvartalets begynnelse. 5 Omfatter ikke trafikken med båt til og fra de øvrige nordiske land. Oppgavene omfatter også endagskjøretøyer. 6 Arsoppgavene gjelder alle norske flyplasser, månedsoppgavene bare Fornebu, Kjevik, Sola og Flesland. For ruteflyging jan. mai og for passasjerer reist fra norske flyplasser jan. juli.

67 A. Godstrafikk , , , , , , , , * 1 526, * 1416,0 1956*. Juli August September Oktober November Desember 1957*. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1958*. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1959* Januar 1. Februar 1 Mars April Mai Juni a) b) Ekskl. I alt malm på Ofotb. Mill. tonn-km Ill , , , , , , , ,0 1,0 996, B. Opplastede vogner ved normalt spor' 0 stk.,9 109,4 113,1 119, ,7,5 109,4,8 102,0 111,0 120,6 103,9 98,3 99,0,1 115,7 117,0 96,0 88,8 91,8 102,4 109, 8 120, , 3 93, 5 111,0 C. Persontrafikk i alt Mill. pers.km 1 689, , , , , , , , , , a) I alt D. Inntekter ved jernbanedriften b) Av dette: 1) 2) Gods- Persontrafikk trafikk kr E. Utgifter ved jernbanedriften i Årstallene er 2-månedlige gjennomsnitt.

68 *27 XI. Samferdsel. a) 1) Innenlands A. Telegrammer Sendt 2) Til utlandet 31. Telegrafverket 0 stk. B. Rikstelefonsamtaler b) Med utlandet1 C. a) Innenlands Stasjonenes bruttoinntekt er D. 0 kr. Driftsutgifter' A. Bokførte sendinger fra postkontorene 3 0 stk. 32. Postverket B. C. 0 kr. b) Mottatt fra utlandet Inntekter Driftsutgifter' Jan.--j uli April 303 Mai 414 Juni 372 Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai.... Juni Juli August September Fra og med juli 1955 omfatter tallene bare utgående rikstelefonsamtaler med utlandet. 2 Inklusive renter av statens kapital. s Omfatter ikke girosendinger. For Telegrafverket januar juni.

69 *28 XII. Offentlige finanser. 33. Statsregnskapets oppgjør for enkelte større inntektsposter.' 0 kr. A. B. C. D. E. F. G. H. I. Ordinær skatt på formue og inntekt Kap. nr Kap. nr. 2005,1 Driftsoverskott I A/S Vinmonopolet Tollinntekter Kap. nr Arveavgift Alminnelig omsetningsavgift Kap. nr Brenne-. vinstilvirkningsavgift Kap. nr. 2026,1 Oms.avg. og tilleggsavg. på brennevin og vin Kap. nr. 2026, 2 og 3 Kap. nr. 2026,5 Oltilvirkflingsavgift Skjenkingsavgif t Kap. nr. 2026,6 Kap. nr. 2026, , Bev. budsj Juli juni Januar Februar Mars April Mai 127 Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September. Oktober., November... Desember Månedstallene er utarbeidd etter foreløpige månedsrapporter og viser de nettobeløp avrundet som i månedens lop er innbetalt på vedkommende konti, unntatt Kap som viser falne (beregnede) tollinntekter. Tallene for de enkelte budsjettår er tatt fra det trykte statsregnskap.

70 *29 XII. Offentlige finanser. 33. Statsregnskapets oppgjør for enkelte større inntektsposter.' 0 kr. (forts.) K. L. M. N. o. P. Q. R. S. Sjokolade- og kullsyre- Imp. avg. bensin og Avg. ved Avg. på Avg. på Årsavg. Tobakk- Avg. på på personbiler og stempel- avgif t vare- alkoholfr. kjøretøyer og diesel- av reg. elektrisk sukkerholdige, på motor- på bensin- overdr. Avg. på visse varer motorsykleavgift drikkev. In. m. drevne motorkjøretøyer energi og fruktv. biler Bap. nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr ,1 2046,2, 2046,3, 2046, ,6, Bey. budsj Juli juni Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September. Oktober. November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September. Oktober. November Desember g * Se note 1 foregående side.

71 *30 XII. Offentlige finanser. 33. Statsregnsk. oppgjør m. v.' 0 kr. (forts.) T. tr. A-U. A. 34. Skatteinnbetalinger. Mill. kr. B. C. D. Skatt av Avg. av inngangs- penge- Sum penger spill Kap. nr. Kap. nr ,1 og 2 Etterskottsskatt' Innbetalte skatter i alt Forskottsskatt Forskottstrekk , ,2 844,6 893,9 Bev. budsj Juli-juni , I ,5 783,1 829, Januar ,8 Februar ,3 Mars ,5 April ,8 Mai ,3 Juni ,9 260,9 14,8 93,5 11,5 348,2 187,6 45,6 50,4 351,3 143,1 74,4 45,9 3,1 36,3 379,7 8,8 1,9 2, Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember , , , , , , , , , , , , I ,4 18,3 45,5 15,6 305,1 126,2 72,9 55,7 376,0 125,4 68,2 55,7 312,2 16,8,9 13,6 303,2 124,4 84,6 66,8 321,5 109,1,9 55,5 1,5 2,7 157,9 57,2 165,8 40, 8 4,4 4,6 144, 8 57,3 150, Se note 1 to sider foran. Etterskottsskatten kom først med i den nye betalingsordning fra og med

72 *31 XIII. Penger og kreditt. mynt a) Gullfondet og midlertidig gullbeholdning b) Utenl. sedler, norsk og utenl. skillec) Bankinnskott 1) 2) 35. Norges Bank.' Mill. kr. A. Aktiva d) Statskasse e) Ihendehaverobligasjoner f) veksler 1) Post- Utenlandske Norske giro banker' 2) Utenlandske 1) 2) Norske Utenlandske Utlån g) Statens konsoliderte konto h) Andre fordringer i) Forvaltningskapital (Aktiva I alt) Okt... Nov.. Des Jan... Feb.. Mars. April. Mai.. Juni.. Juli.. Aug.. Sept.. Okt... Nov.. Des _ _ Jan Feb Mars April Mai Juni Juli.. Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug... Sept.. i Tallene gjelder ved utgangen av år og måned. 2 Omfatter også clearingtilgodehavende.

73 *32 a) Sedler og skillemynt sedler i omløp 2 1) Statskassen 2) Andre offentlige konti XIII. Penger og kreditt. 35. Norges Bank.' Mill. kr. (forts.) B. Passiva 6) I alt b) Folioinnskott 3) Forskytere 4) 5) retn.- og Andre spare- norske banker innc) d) I reg- Lån og flingannen med gjeld utenl. til utbanker' landet4 e) Annen gjeld til norske sektorer C. Spesifikasjoner a) Fordringer på utlande t' Utlandet 36. Likviditetstilf.(inn- b) drag- ning) fra Gjeldtil ut og staten landet' Norges Bank Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug.. Sept i Se note 1 foregående side. 2 Skillemynt i omløp : I månedene jan. juni mill. kr., juli sept. 115 mill. kr. okt. 116 mill. kr., nov. 117 mill. kr. og des. 119 mill. kr. Jan. april mill. kr., mai-juli 118 mill kr. 3 Omfatter også clearinggjeld. Gjeld til EPU og BIS. F. o. m. 30. juni 1959 er EPU gjelden overført til Staten. 5 Inkl. gullfondet og udisponerte importremburser. 6 Inkl. udisponerte eksportremburser men ekskl. valuta på levering.

74 *33 XIII. Penger og kreditt. 37. Forretningsbanker.' Mill. kr. a) 1) Norges Bank b) Bankinnskott 2) 3) 4) Post- Forret- Sparegiro flings" banker banker 5) -t; ten.- landske banker A) Aktiva c) d) Statskasseveksl. Kassebeholdfling Ihendehaverobl. 1) e) Utlån 2) 3) Utlån Kasse- til kreditt statsbanker Pantelan 4) Andre utlån 5) I alt f) Forvaltnings - kapital (Aktiva i alt) * April Mai. Juni. Juli. Aug. Sept. Okt.. Nov. Des * Jan.. Feb.. Mars April Mai. Juni. Juli. Aug. Sept. Okt.. Nov. Des * Jan.. Feb.. Mars April Mai. juni. Juli. Aug.. Sept Ved utgangen av år og måned. Månedstallene er beregnet for alle banker til og med november Om beregnii gr måten se Stat. meld. nr. 1, 1953, s. 2. Fra desember 1956 fullstendig statistikk C

75 *34 a) Innskott fra andre enn banker 1) 2) 3) 4) 5) XIII. Penger og kreditt. 37. Forretningsbanker.' Mill. kr. (forts.) B. Passiva d) C. Spesifikasjoner b) c) I regning med banker An- Spare- 6 månefordring Termin vilkår ders I alt oppsigelse' Innestående Forreti uten- ningslandsk banker valuta 1) 2) 3) Andre norske banker Utenlandske banker a)kas- b c) d) sebeholdn folio- Bevil- Ford- Lån3 musk. i get ringer Gjeld til Norges kasse- på utkre- ut- landet 5 Boagnk ditt landet' statsk. - veksler i ' 0 2. O * S April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des * Jan Feb Mars April Mai Juni Juli. Aug.. Sept.. Okt... Nov.. Des * Jan... Feb... Mars. April. Mai.. Juni.. Juli.. Aug... Sept i Se note 1, side.33. Fra desember 1958 omfatter posten også innskott på andre vilkår. Ihendehaverobligasjonslin og andre lån. 'Eksklusive udisponerte eksportremburser. Eksklusive udisponerte importremburser.

76 *35 a) 1) 2) 3) 4) 5) Norges Post- Bank giro b) Bankinnskott XIII. Penger og kreditt. 38. Sparebanker.' Mill. kr. Uten. Spare. landske banker banker A. Akti va c) d) Statskasseveksler Ihendehaverobligasjoner Kassebeholdfling Forretflingsbanker Pantelån e) Utlån 2) 3) 4) Utlån Kasse- til Andre kreditt stats- utlån banker f) ) Forvaltflingskapita I I alt (aktiva i alt) * April. Mai.. Juni. Juli.. Aug.. Sept.. Okt.. Nov.. Des Q * Jan.. Feb.. Mars. April. Mai.. Juni. Juli. Aug.. Sept.. Okt... Nov.. Des * Jan... Feb... Mars. April. Mai. Juni.. Juli.. aug... Sept Ved utgangen av år og måned. Månedstallene er beregnet for alle banker. Om beregningsmåten se Stat. meld ar. 1, side 2.

77 *36 1) 2) Termin 3) 4) 5) XIII. Penger og kreditt. 38. Sparebanker.' Mill. kr. (forts.) 39. Forretn.- og spareb. 2 Mill. kr. B. Passiva C. Spesifikasj. A. Aktiva B. Passiva C. b)i regning med a) Innskott fra andre enn banker banker * I alt ) 2) Andre norske banker a) Kas- b) sebeholdn., folioinnskott i Norges Bank get og kassestats- krekasse- ditt veksler måneders oppsigelse' Sparevilkår Anfordring Innskott fra andre enn banker a) Kas- b) c) sebeholdn., folio- Iheninnsk. i de- Norges haver-. Utlån Bank obligaog sjoner statskasseveksler Sparebanker Bevilget kassekreditt April Mai Juni S Juli Aug Sep Okt Nov Des * Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des * Jan Feb Mars April Mai Juni 'Juli Aug.. Sept f I Se note 1 side *35. 2 Sum av tilsvarende poster i tabellene 37 og 38. Fra desember 1958 omfatter posten også inn, skott på andre vilkår.

78 *37 A. Aktiva d) Statens grunnfondsobligasjoner XIII. Penger og kreditt. e) Andre fordringer 40. Statsbanker. 1, 2 Mill. kr. a) b) c) Kasse- be- Ihen de hold- haver - - tl A,n5 rung og obligabank- sjoner 3.4 innskott f) For - voltningskapital' a) 1) 12) 3) Forret- Stats- Offent- ningskassen lige fond og. sparebanker Ihendehaver. sinns- 1ån' B. Passiva b) Andre lån Andre långivere Annen gjeld Fond Okt.. Nov... Des Jan... Feb... Mars. April. Mai.. Juni Juli. Aug.. Sept. 40,6 59,0 57,1 65,4 46,3 52,9 71,7 38,0 56,2 71,7 67,9 49,7 40,4 52,5 60,2 60,5 46,1 61, ,0 69,5 25, ,5 50, ,5 91,6 15, ,2 46, ,0 132,0 22, ,8 50, ,9 133,6 18, ,4 44, ,6 152,1 22, ,1 45, ,7 154,3 23, ,8 40, ,2 171,2 19,9 6,5 40, ,7 172,7 24, ,3 42, ,6 172,8 31, ,2 40, ,2 171,2 19,9 6,5 39, ,8 171,2 27, ,2 41, ,8 171,2 31, ,7 42, ,3 171,2 23, ,8 40, ,4 171,2 29, ,6 40, ,3 171,2 36, ,2 40, ,6 170,7 20, ,1 38, ,6 170,7 26, ,9 a) b) Kassebeholdning og bankinnskott c) Andre ihendehaverobligasjoner I aksjer, Kredittforeningsobligasjaner',4og 1332, , , , , ,8 954,0 957, ,8 957, ,8 954, ,8 949,8 945,6 935,7 935,3 930,8 919,4 792, , , , , , , , , , , , ,8 912, , , , , , , , , ,7 1) 274,4 143,2 288,0 117,0 304,6 74,1 317,6 26,9 340,5 31,0 352,2 26,2 352,0 31,7 351,8 85,1 350,3 127,8 352,0 31,7 355,6 35,5 354,2 38,4 353,4 45,2 354,6 62,8 358,6 38,2 328,2 53,5 Norges Bank 326,4 73,6 41. Kredittforeninger o. 1. 1, 2 Mill. kr. A. Aktiva B. Passiva d) e) Utlån 2) Forretflingsog sparebanker ,2f 1. kvartal.. 22,5 11,11 8,6 1501,5 9,81 558, ,2f 22,9 87,1 16,5 2.» 3.» 4. f) a) Andr.. fordringer Forvaltnin gskapital Ihendehaver-, obligasinnslån7 33,9 11,2 4,9 22,7 27,0 13,3 8,0 19,6 43,0 47,0 56,9 56,2 55,1 65,8 67,7 68,2 68,0 67,7 66,0 70,3 70,7 69,2 69,0 73,8 72,5 65,2 70,7 65,4 54,9 66,6 56,5 72,2 66,3 77,7 72,2 b) Andre lån e) 3) 4) Andre Ungivere I alt 303,9 336,2 392,0 416,0 450,0 473,4 511,3 503,0 502,8 511,3 67,7 512,8 67,5 510,3 59,3 511,0 59,4 523,6 75,4 524,3 67,2 520,5 64,7 520,9 11,2 14, ,3 9,9 974,5 2,5 1043,0 925,1 26,2 29,2 70,3 2, ,2 13,9 12,3 1,7 18, , ,3 7,9 0,4 49,9 58,2 20, ,6 11,8 14, ,3 13, , ,1 6,3 3,2 48,9 58,4 15, ,8 9,2 14, ,0 7, , ,4 19,6 8,2 55,3 83,1 11, ,8 6,8 16, ,6 20, , ,7 25,0 61,2 86,2 28, kvartal.. 2.» 3.» 4. * kvartal.. 2. )) 3.» 4.» 35,6 33,5 20,4 42,0 24,9 30,2 34,9 38,8 5,4 16, ,4 6,3 17, ,4 5,3 17, ,1 9,4 6, ,7 10,4 6, ,6 9,6 6, ,8 9,7 6, ,4 9,1 9, ,0 9,8 11,7 9,2 20,3 11,9 12,1 12,3 21, , , , , , , , ,7 Annen gjeld ,2 14,6 50,3 61,5 13,0 52,8 57,7 12,7 55,2 77,9 28,2 56,2 83,2 12,4 60,1 73,4 12,6 60,1 68,1 12,7 65,3 84,9 30,4 Ved utgangen av år og kvartal. 2 Fullstendig liste over de institusjoner statistikken omfatter finnes i Statistisk årbok 1956, tabell 197. Fra des er tatt med bare obligasjoner som har vart i omløp. Bokført verdi. Nedskrivningsbidrag og stønadslån ikke tatt med. 6 Aktiva i alt ekskl. opptjente ikke forfalne renter. Pålydende verdi. Fra 4. kvartal 1957 bokført verdi.

79 *38 XIII. Penger og kreditt. 42. Livsforsikringsselskaper.' Mill. kr. B. Thendehaverobligasjoner L kvartal » » » kvartal » » » L kvartal 59 2.» a) Biler og motorsykler kvartal » » » kvartal » » » kvartal >> » » a) A. Kassebeholdfling og bankinnskott Statsobligasjoner b) c) d) e) f) Kom- Kremune-1 ditt- S tats- Andre bank- s tatsgar ant. fylkes- eningsog forobligasj o- obligasjonegasj o- gasjoobli- obli- ner ner.ner Utlån knyttet til avbetalingskontrakter.' Mill. kr. A. Utestående lån etter varekategori b) c) d) e) Andre Produk- Møbler forbruks- sjonsvarer utstyr L I alt L221 g) I alt B. Utestående lån etter långivere 1) 2) Sparebanker a Andre norske obligasjoner Aksjer2 Poliselån Pantelån a) Diskonterte avbetalingskontrakter Forretningsbanker C.D. 'Utlån2 b) c) Diverse obligasjon. som lyder på navn ) Finansieringsinstitutter Rediskontert i forretnin gsog sparebanker e) I alt Utlån' fra Norges Bank, f orretn.bankei', sparebank., 3 statsbank., kredittfor., livsforsikr.selsk a- per og Postsparebanken' kvartal d) Andre utlån i Ved utgangen av år og kvartal. 2 Bokført beløp. 3 Eksklusive utlån til statsbanker. 4 Eksklusive kontolån til staten.

80 * Jan.. Feb.. Mars. April. Mai.. Juni. Juli.. Aug.. Sept.. Okt.. Nov.. Des Jan.. Feb.. Mars. April. Mai.. Juni Juli Aug.. Sept.. Okt.. Nov.. Des * Jan.. Feb.. Mars. April. Mai.. Jani Julij.. Aug.. Sept Postgiro' Mill. kr. A. Innskott B. a) b) Then- deha- Ordi- Skat- vernære te- oblikonti konti gasjoner C. Kontolån til qtats-i kassen A. XIII. Penger og kreditt. 46. Postsparebanken' Mill. kr. Innskott B. C. Utlån Then- a) b) de- Konhaver- toobliga- lån til Utlån sjoner stats- andre kassen a) b) c) d) e) f) I alt Kredittforeninger Statskassen , , , ,1 13, , ,2, ,6 2, , , , ,6 413, ,5 426, ,1 473,7 47. Emisjoner. Mill. kr. A. Ihendehaverobligasjoner' Statsforetak Komm. og Statsbanker komm.- foretak Andre , ,6 355, , , ,2 48,0 92,3 42,6 69,6 155,.5 43,0 71,9 56, ,5 42,0 118, ,5 30, , ,0,4 3,5 138,1 11,5-133,0 24,8 125,7 36,1 14,9 156,2 21,9 135,9 41, ,7 73,3 11,1 15,6 6, ,0 50,2 0,4 4,3 9, , ,1 80,0 _ ,5 7, ,2 64,7-11,3 0,3 7,7 0, ,0 6,9-10,0-6,5 7, ,9 65,6-26,0-14,3 2, ,2 3,9-22,3 0,1 4,6 1, ,6 10,0-3,8-2,2 0, ,0 4,7 _ 1,3 2,7 0,9 0, ,0 29,7-2,1-6,2 10, ,8 1,3-32,6 0,4 5,1 5, ,0 27,6-12,1 1,4 16,9 1, ,2,9 _ 34,2-4,9 1, ,8 44,3 _ - - 3,5 2, ,5 18,1-11,0-2, ,1 13,0 12,6 67,6 1, ,9 77,7 _ 9,4 5,5 13,2 0, ,0 55,8 _ 5,5 2,7 3,5 1, ,4 16,5 _ 9,8 1,3 10,3 0, ,9 25,9 _ 0,2 1,5 4, ,1 62,6 _ 9,7-7,8 17, ,9 9,4 2,3 1,4 1,9 14,4 4, ,0 24,7-1,6 4,0 53,2 0, ,3 18,8-5,8 5,0 16,5 14, ,2 110,0 0,1 1,9 0,6 9, ,6 92,5-0,3-4, ,8 38,2 15,0 8,0 0,2 3,9 48, ,7 65,1 25,0 10,8 5,6 9, ,0 18,1-0,6-15,3 12, ,1 94,0-3,8-58,3 30, ,9 68,3 20,0 9,4-17,7 0,5 3. Ved utgangen av år og måned. 2 Forste gangs salg av obligasjoner i norske kroner (inkludert konverteringslån), 3 Spareobligasjoner ikke medtatt. 4 Av dette 50 mill. kr. i statskasseveksler.

81 *40 a) I alt b) Bergverk og industri c) Varehandel XIII. Penger og kreditt. 47. Emisjoner. Mill. kr. (forts.) 48. Statsobligasjoner 2 B. Aksjerl e) Andre A. 4 pct. 1955/75 a) b) c) Kurs Øyebl. rente d) Sjøtransport Effektiv rente B. 3,5 pct. 1954/94 a) b) c) Kurs Øyebl. rente Effektiv rente a) o. 2,5 pct. 1954/64 Kurs b) Øyebl. rente c) Effektiv rente Jan.. Feb.. Mars. April. Mai.. Juni. Juli Aug.. Sept.. Okt.. Nov.. Des Jan.. Feb.. Mars. April. Mai. Juni Juli.. Aug. Sept. Okt.. Nov. Des Jan... Feb.. Mars. April. Mai.. Juni.. Juli.. Aug.. Sept. 132,4 132,3 84,7,0 144,7 98,1 172,8 95,8 151,1 198,9 121,5 139,0 7,1 7,3 4,7 3,4 20,1 5,9 10,2 6,8 3,2 10,3 21,1 21,4 4,0 3,4 2,9 27,0 6,1 12,1 21,7 5,4 24,9 18,9 7,9 4,7 10,3 15,9 8,2 5,5 37,3 45,8 81,1 39,8 56,7 109,6 27,8 102,1 53,7 73,1 141,6 51,8 71,5 2,8 1,8 2,4 2,5 2,7 0,6 5,8 1,3 1,8 8,4 2,8 18,9 0,5 1,6 1,3 19,6 1,1 4,7 14,1 1,6 17,8 1,5 5,2 2,5 8,4 0,8 4,2 1,1 35,3 7,1 3,7 9,7 9,0 3,3 13,6 10,4 12,4 27,9 11,0 12,7 15,8 2,7 0,5 1,4 0,4 1,3 0,3 2,1 0,5 0,5 0,9 1,0 1,1 1,0 1,1 0,8 2,8 1,1 1,4 1,3 1,1 1,5 0,8 2,3 0,7 1,1 10,4 0,8 1,2 0,3 38,0 24,4 14,1 11,7 5,8 13,3 8,2 5,4 15,8 23,5 27,4 10,5 0,8 0,2 0,4 0,1 6,5 1,2 0,7 0,1 0,2 0,5 16,6 0,1 0,3 0,1 2,6 01 0,3 0,7 5,3 1,0 0,1 41,5 23,1 21,1 22,6 26,0 43,4 52,1 24,3 34,3 22,8 29,6 41,2 0,8 4,8 0,5 0,4 9,6 3,8 1,6 4,9 0,7 0,5 0,7 1,3 2,2 0,6 0,8 2,0 3,8 5,8 5,6 2,7 0,3 15,6 0,4 1,4 0,4 ( 0,4 4,7 1,0 2,2 3,2 1,7 97,65 96,30 94, % 97% /2 93 3/4 93% 95 94% 95 94% /4 95 1/ % /4 95% 95 1/8 95% 95 1/2 95 % 96% 4,10 4,16 4,22 4,08 4,08 4,08 4,08 4,08 4,11 4,11 4,21 4,28 4,27 4,27 4,21 4,22 4,21 4,22 4,26 4,21 4,17 4,18 4,20 4,26 4,24 4,21 4,20 4,18 4,20 4,19 4,19 4,16 4, ,17 96% 4,15 4,31 4,54 4,77 4,27 4,27 4,28 4,28 4,28 4,38 4,40 4,74 4,98 4,92 4,93 4,74 4,79 4,75 4,80 4,90 4,75 4,61 4,65 4,74 4,94 4,90 4,77 4,59 4,68 4,77 4,73 4,70 4,58 4,55 92,52 87,29 84,83 84,04 85% 85% 85% 85% 85% 85% % / % % 84% 4,64 84% 4,56 84% 3,78 4,01 4,13 4,17 4,09 4,09 4,09 4,09 4,09 4,09 4,07 4,12 4,12 4,22 4,22 4,22 4,18 4,17 4,17 4,17 4,17 4,14 4,18 4,15 4,17 4,17 4,17 4,17 4,17 4,17 4,17 4,17 4,14 4,14 4,14 4,14 4,05 4,55 4,89 5,00 4,82 4,80 4,81 4,81 4,81 4,82 4,77 4,89 4,89 5,08 5,08 5,08 5,03 4,98 4,98 4,98 5,00 4,96 5,02 4,97 5,00 5,01 5,02 5,02 5,03 5,01 5,02 5,02 4,98 4;98 4,99 4,97 94/74 93,98 94,20 94, / % 93 3/4 93% 93% 93% 93 7/ % 94 1/2 94 1/2 94 3/4 94 3/ /4 95% 95% 95% 95% 95% % 96 1/4 2,64 2,66 2,65 2,64 3,84 4,21 4,38 4,51 2,65 4,29 2,63 3,98 2,63 4,00 2,63 4,05 2,63 4,05 2,64 4,21 2,67 4,61 2,68 4,66 2,68 4,71 2,68 4,77 2,66 4,60 2,66 4,61 2,66 4,66 2,66 4,55 2,66 4,60 2,67 4,76 2,65 4,52 2,65 4,58 2,64 4,54 2,64 4,42 2,63 4,38 2,62 4,33 2,62 4,39 2,62 4,39 2,62 4,51 2,62 4,34 2,61 4,29 2,61 4,34 2,60 4,23 2,60 4,29 2,60 4,24 2,60 4,12 Nyinnbetaling av kapital i aksjeselskaper. 2 Månedstallene gjelder forst i måneden. Årstalltre for obligasjer.er er gjennomsnitt av de 11 siste mlneder.

82 * Aksjeindeks 1, 2 A. B. C. D. E. Berg- Tota verk og Sjo- Hval- Banindu- trans- fangst ker stri port Kjøperkurs i pct. av aksjenes pålydende XIII. Penger og kreditt. F. 50. Norges A. Bank. Dis- Bankkonto' klarering Pct. 51. Omsetning. Mill. kr. B. C. Verdipapirer4 Forsikring a) Postgiro I alt 1) Aksjer b) Av dette på Oslo Bors 2) Obligasjoner 52. Utlån3 frallorges Bank,forretn.b., 5 spareb., 5 statsb. og Postspareb. 3 Mill. kr l.( : /a ,3 14,2 40, / ,7 12,6 53, / ,8 15,4 33, / ,0 11,9 29, / ,8 15,9 35, y ,7 14,8 54, /s ,6 10,6 56, % ,0 8,0 40, / ,4 14,3 58, / ,0 14,0 126, / ,4 22,9 37, / ,2 20,0 22, / ,0 12,6 19, April 312 Mai 310 Juni 310 Juli 310 August. 298 September 277 Oktober November. 258 Desember / ,6 1,8 0, / ,7 1,6 1, / ,8 1,9 4, / ,0 1,1 1, / ,0 1,3 1, / ,1 1,7 1, / ,0 1,2 1, / ,0 1,6 2, / ,7 1,1 1, Januar Februar Mars 244 April 236 Mai 229 Juni 229 Juli 231 August September 235 Oktober November. 248 Desember / ,5 1,0 0, / ,8 1,5 0, / ,2 0,8 0, / ,6 0,8 0, / ,0 0,5 1, / ,8 0,7 1, / ,4 0,6 0, / ,3 0,8 3, / ,6 1,2 5, / ,3 1,7 2, / ,7 1,7 2, / ,8 1,3 1, Januar Februar Mars April 249 Mai 249 Juni 253 Juli 254 August September / ,0 1,6 1, / ,8 1,1 1, / ,8 0,7 0, / ,1 1,7 1, / ,8 0,8 0, / ,6 1,3 1, / ,0 0, % Se Stat. meld nr. 2 og 3, side Beregningene for årene er revidert. Noteringerle på børskursliste B er sløyfet samtidig som vektgrunnlaget er noe endret. 3 Ved utgangen av år og måned. Ved meglere og banker med fondsavdeling. 5 Ekskl. lån til statsbanker. Ekskl. kontolån til statskassen.

83 *42 A. Apnede konkurser XIII. Penger og kreditt. 53. Betalingsforhold I54 Valutakurser på Oslo bors2 C. 55. Nettovalutabeholdning3 Avholdte utleggsforretninger B. Apnede akkordforhandlinger D. IA. B. C. D. E. F. Vek- Sv. kr. sel- D. kr. Brit. Vesttyske mark Fr. fres. U. S. $ protester' kr. pr. kr. pr. kr. pr. kr. pr. kr. pr. kr. pr. Pet. frcs. sv. kr. d. kr. mark A. B. Av dette I alt4 Norges Bank ,0 138,30 103,60 1,1 138,30 103,60 1,3 137,91 103,22 1,5 138,36 103,47 1,6 138,28 103,45 1,7 138,26 103,23 2,0 138,33 103,54 20,020 20,020 20,020 20,017 20,000 19,997 20, ,60 170,64 170,77 170,71 171,00 170,61 171,00 2,049 7, ,049 7, ,042 7, ,050 7, ,039 7, ,903 7, ,700 7, Oktober 23 November 26 Desember April 24 Mai 22 Juni 26 Juli 20 August 19 September 33 Oktober 24 November 29 Desember Januar 27 Februar 22 Mars 26 April 40 Mai 39 Juni 39 Juli 27 August 22 September Oktober 26 November 30 Desember Januar 28 Februar 29 Mars 24 April 30 Mai 20 Juni 20 Juli 22 August September J J J J 1,4 138,39 103,52 1,3 138,65 103,33 1,5 138,15 103,05 1,6 138,06 102,95 1,7 138,36 102,95 1,8 138,47 103,08 1,7 138,48 103,44 1,8 138,60 103,44 1,7 138,24 103,27 1,7 138,14 103,28 1,7 138,17 103,36 1,8 138,33 103,53 1,8 138,18 103,52 1,6 137,99 103,51 1,9 137,97 103,51 2,0 138,09 103,53 2,3 138,32 103,54 2,0 138,50 103,57 2,3 138,72 103,53 2,2 138,75 103,53 2,1 138,43 103,55 2,2 138,21 103,55 2,0 138,34 103,54 1,9 138,35 103, ,9 138, ,9 138,13 3 J1,9 138, ,9 137,88 5 (2269 1,9137, J 137, ,90 20,004 19,960 19, ,03 170,83 170,46 20, ,35 20, ,48 19, ,78 19, ,36 19, ,38 19, ,97 19, ,18 20, ,15 20, ,34 20,020 20,020 20,020 20,020 20,020 20,019 20,004 20,004 20,007 20,006 20,018 20, ,54 20, ,57 20, ,66 20, ,61 20, ,57 20, ,59 20, ,60 20, ,19 170,21 170,41 170,77 171,13 171,29 171,46 171,28 171,29 171,33 171,25 171,32 170,99 171,01 170,83 170,59 170,67 170,72 170,66 2,039 7, ,037 7, ,032 7, ,031 7, ,032 7, ,036 7, ,042 7, ,836 7, ,074 7, ,694 7, ,696 7, ,704 7, ,704 7, ,700 7, ,697 7, ,698 7, ,700 7, ,704 7, ,707 7, ,708 7, ,706 7, ,703 7, ,702 7, ,672 7, ,458 7, ,458 7, ,458 7, ,456 7, ,457 7, ,456 7, ,455 7,12 1 Protesterte aksepter i prosent av alle forfalne aksepter i et utvalg av banker. Gjennomsnittstall. Valutabeholdfinger (eksklusive Norges Banks gullfond) minus bankenes avista gjeld. Ved utgangen av år og måned. 's Norges Bank, valutabanker, rederier og forsikringsselskaper.

84 *43 A. Lønnsindeks 2 B. 3, ,67 4,01 3,44 3,56 3,45 3,72 3, ,09 4,46 3,72 3,95 4,00 3,80 3,95 3, ,28 4,65 3,84 4,12 4,25 3,92 4,14 3, ,50 0,0' 6 4,86 4,02 4,28 4,40 4,13 4,36 4, ,75 0,08 5,10 4,22 4,52 4,56 4,27 4,63 4, ,12 0,10 5,61 4,57 4,87 4,92 4,64 4,89 4, ,45 0,13 6,00 4,83 5,10 5,20 4,87 5,18 5, ,69 0,13 6,25 5,05 5,30 5,55 5,08 5,43 5, kvartal 2.» 3.» 4.» kvartal 2.» 3.» kvartal 2.» 115 5,24 0, ,71 0, ,34 0, ,49 0, ,46 0, ,86 0, ,59 0, ,84 0, ,01 0,19 L. M. N. O. Reallonnsindeks' Møbel- Bygog fotrreed-- Papir- vare- nings- Grafisk annenog lings- papptrevareindustri industri in industri tre- industri vareri XIV. Lønninger. 56. Gjennomsnittlig timefortjeneste' for voksne menn i industri C. Hele industr. D. a) I alt b) Av dette for bey. helged. P. Q. Kjemisk og elektrokjemisk industri Lærog lær- a) vare- industri I alt Bergverk Kroner E. F. I G.I H. I. J. Nair- I Bryggeings- I rier ogibekledmiddel- I mineral- I Tobakks- Tekstil- J Sko- ningsindu- vann-fabrikkerj industri fabrikker industri strii fabr. b) Elektrokjemisk og elek.- met. ind. 3, ,46 3,79 3,90 4,27 3,70 3,84 4,01 3,72 3,69 3, ,96 3,88 4,14 4,47 4,76 3,99 4,22 4,45 4,16 4,15 4, ,17 4,09 4,31 4,68 5,03 4,13 4,46 4,68 4,34 4,34 4, ,33 4,36 4,55 4,83 5,21 4,38 4,64 4,81 4,56 4,59 4, ,55 4,59 4,76 5,26 5,56 4,61 4,86 5,06 4,85 4,87 4, ,89 4,89 5,13 5,49 5,98 4,89 5,12 5,29 5,20 5,31 5, ,11 5,17 5,43 5,82 6,34 5,18 5,54 5,79 5,49 5,67 5, ,32 5,34 5,68 6,12 6,71 5,30 5,72 5,95 5,75 5,95 5, kvartal. 2.» 3.» 4.» kvartal. 2.» 3.» 4.» kvartal. 2.» K ,90 5,35 5,00 5,20 5,06 5,47 5,26 5,49 5,81 6,27 5,89 6,04 6,00 6,41 6,17 6,41 6,63 4,61 4,87 5,00 4,76 5,00 4,83 5,14 5,48 5,54 5,11 5,45 5,25 4,70 4,94 5,09 4,75 5,11 4,93 4,86 5,11 5,18 4,85 5,17 5,01 4,77 5,01 5,10 4,86 5,29 5,06 5,25-5,59 5,81 5,20 5,59 5,40 4,95 5,22 5,57 4,95 5,34 5,12 5,23 5,38 5,73 5,32 5,50 5,38 5,33 5,55 6,00 5,38 5,73 5,54 Kroner b) Sta. skipsbyggerier Jordog steinindustri S. Metallindustri 4,93 5,25 5,59 6,02 5,08 5,38 5,62 5,27 5,47 5,35 5,35 5,73 6,11 6,64 5,39 5,82 6,09 5,68 5,94 5,95 5,11 5,33 5,72 6,20 5,06 5,43 5,69 5,40 5,56 5,51 5,29 5,41 5,87 6,50 5,19 5,52 5,75 5,59 5,72 5,70 5,12 5,42 5,90 6,32 5,12 5,51 5;78 5,48 5,77 5,76 5,37 5,86 6,31 6,91 5,42 5,91 6,17 5,89 6,12 6,11 5,20 5,64 6,01 6,65 5,22 5,59 5,81 5,68 5,84 5,85 5,65 5,82 6,25 6,95 5,45 5,86 6,05 5,93 6,06 6,06 5,55 5,57 5,91 6,32 7,00 5,61 6,00 6,22 5,96 6,37 6,36 Etter oppgave fra et utvalg av organiserte og uorganiserte bedrifter. Gjennomsnittsfortjeneste på tid, akkord og overtid. Betaling for bevegelige helgedager og 1. og 17. mai er inkludert. 2 Kvartalstallene er korrigert for betaling for bevegelige helgedager. Reallønnsindeksen er lønnsindeks deflatert med levekostnadsindeks. a) I alt

85 kvartal kvartal » kvartal 2.» I. Tref ore d- lingsindustri Skofabrikker J. Lær- og laarvareindustri C. Hele industrien a) b) Av dette I alt for bey. helged. L. 2,29 2,61 2,71 2,81 2,89 3,17 3,35 3,51 3,26 3,50 3,27 3,36 3,33 3,57 3,47 3,65 3,75 Grafisk industri M. E. Bryg. c) og mi- Sjoko- nerallade- vannfabrikker fabr. Kroner 2,54 2,92 3,08 3,25 3,34 3,71 4,00 4,23 3,84 4,26 3,88 4,03 3,63 3,98 3,87 4,43 3,65 4,19 3,82 4,33 3,94 4,58 N. Kjemisk industri a) b) Gummi- I alt varefabrikker 2,55 2, ,57 2,68 2,54 2,61 2, ,81 2,95 2,95 2,86 2,87 2,82 2, ,88 3,09 3,03 3,08 3,02 2,95 2, ,99 3,28 3,21 3,22 3,17 3,10 3, ,18 3,45 3,43 3,36 3,33 3,27 3, ,40 3,80 3,61 3,65 3,49 3,49 3, ,61 3,99 3,88 3,94 3,76 3,68 3, ,72 4,11 4,05 4,15 3,86 3,83 3, kvartal 2.» 3.» 4.» A. D. Næringsmiddelindustri a) b) Herme- I alt tikk- industri Lonnsindeks 2 B. Real- lønn»- indeks' 3,70 3,69 3,67 4,15 4,12 3,91 3,78 3,85 3,67 3,89 4,08 3, kvartal 3,60 3,93 3,91 3,95 3,76 2. # 3,85 4,27 4,29 4,26 3,98 3.» 3,62 4,05 3,86 4,07 3,78 4. )) 3,80 4,18 4,12 4,31 3, kvartal 3,94 4,35 4,15 4,34 4,00 2.» 1, 2 Se note 1 og 2 foregående side = I Kroner 3,48 3,82 3,53 3,60 3,93 4,15 3,88 4,01 2,49 2,82 2,93 3,06 3,20 3,47 3,68 3,84 3,57 3,86 3,59 3,68 3,68 3,96 3,76 3,96 4,07 0,05 0,07 0,09 0,10 0,12 0,05 0,29 0,00 0,07 0,08 0,29 0,00 0,09 0,14 2,22 2,56 2,63 2,72 2,74 3,03 3,14 3,28 3,06 3,26 3,11 3,14 3,13 3,27 3,28 3,42 3,49. 2,78 3,14 3,20 3,34 3,42 3,76 4,08 4,31 3,93 4,28 3,91 4,19 4,08 4,48 4,20 4,48 4,75 3,57 3,49 3,85 3,73 3,57 3,49 3,73 3,77 3,64 3,97 3,71 4,00 4,05 2,51 2,91 3,02 3,15 3,28 3,47 3,62 3,74 3,52 3,84 3,50 3,61 F. Tobakksfabrikker 3,62 3,94 3,67 4,02 4,00 G. Tekstilindustri H. a) a) I alt I alt 2,43 2,73 2,81 2,94 3,10 3,39 3,58 3,73 b) Trikotasjefabrikker 3,49 3,44 3,77 3,79 3,51 3,55 3,54 3,51 3,57 3,58 3,86 3,83 3,65 3,65 3,83 3,80 3,93 3,91 O. Metallindustri 2,74 3,13 3,26 3,43 3,61 3,91 4,21 4,37 4,11 4,41 4,10 4,20 4,26 4,52 4,24 4,45 4,73 b) 2,42 2,71 2,79 2,92 3,08 3,36 3, Bekledningsindustri c) 2,56 2,89 3,03 3,16 3,30 3,56 3,75 3,94 3,64 3,93 3,66 3,75 3,78 4,05 3,85 4,06 4,15 K. Papirvareog pappvareindustri Metall- Radiofabrikkevarefabrikker 2,58 2,94 3,00 3,16 3,38 3,65 3,90 4,04 3,81 4,09 3,85 3,86 3,92 4,21 3,95 4,08 3,02 3,52 3,81 4,01 4,10 4,66 5,15 5,29 5,06 5,36 4,91 5,27 5,22 5,48 4,95 5,49 4,35 5,83

86 *45 XIV. Lønninger. 58. Gjennomsnittlig timefortjenestel for voksne menn i bygge- og anleggsvirksomhet. Kroner A. Bygge- og anleggsvirksomhet a) b) c) I alt Bygge- Anleggsvirksomhet virksomhet a) I alt B. Håndverksbedrifter-fagarbeidere b) Tømrere, snekkere c) Blikkenslagere d) Rørleggere e) Malere 4,61 5, ,34 4, ,18 4,80 6,45 4, ,38 5,08 6,45 4,94 '1954 5,71 5,40 6,71 5, ,02 5,75 7,02 5, ,61 6,28 7,66 6, ,94 6,39 8,62 6, ,42 6,79 9,18 6, kvartal 2.» 3.» 4.» kvartal 2. * 3.» 4.» kvartal. 2.» 6,12 5,65 7,05 6,60 6,90 6,29 7,53 6,93 g) 7,03 6,42 7,33 6,75 7,25 6,63 7,98 7,33 7,47 6,89 Fagarb (forts.) Murere h) Elektromontører 7,90 5,52 8,57 6,60 8,47 6,26 9,27 6,95 9,17 6,28 9,10 6,77 8,77 6,66 9,60 7,40 9,33 I6,91 a) I alt' C. Håndverksbedrifter - hjelpearbeidere b) D. Entreprenorbedrifter (fagarb. og hjelpearb.) Tømrerfaget 4,06 4,67 5,00 5,49 5,88 6,31 6,13 6,57 5,16 6,53 5,96 6,77 6,12 6,55 6,36 7,21 6,63 4,20 4,04 4,07 4,65 4,52 4,51 4,83 4,66 4,79 5,32 5,11 5,14 5,92 5,42 5,67 6,46 6,29 6,24 6,51 6,06 6,61 7,03 6,40 6,93 5,98 5,51 5,60 6,55 6,18 6,77 6,36 5,78 6,82 7,01 6,74 7,12 6,67 5,90 6,21 6,88 6,44 6,75 6,67 6,23 7,13 7,96 6,97 7,54 7,08 I6,38 I6,97 d) f) Glassmestere c) Rørleggerfaget Murerfaget e) Elektrisk installasjon 3,68 4,04 4,20 4,73 5,09 5,41 5,89 5,93 5,53 6,30 5,55 6,22 5,59 5,91 5,67 6,32 6,30 4,24 4, ,11 4,04 4,17 2,83 3,37 5, ,62 4,56 4,47 4,81 3,12 5,40 3,64 5, ,98 4,84 4,76 5,10 3,16 5,80 3,63 5, ,46 5,09 5,08 5,38 3,40 6,21 3,88 6, ,86 5,43 5,41 5,86 3,60 6,37 4,20 6, ,37 6,27 5,85 6,01 3,92 6,74 4,65 6, ,29 6,35 6,00 6,22 3,91 6,79 4,74 7, ,64 6,97 6,35 6,64 4,23 7,02 5,21 7, kvartal. 6,17 5,56 5,19 5,60 3,46 5,67 4,18 6,54 2.» 7,37 6,68 6,38 6,68 4,20 7,06 4,80 7,35 3. o 7,57 6,20 5,87 5,78 3,69 6,99 4,73 7,26 4.» 7,85 6,93 6,41 6,62 4,33 7,22 5,11 7, kvartal.. 7,22 2.» 7,38 3.» 7,70 4.».. 8, kvartal. 7, >. 6,43 6,02 6,40 3,99 7,14 6,19 6,32 4,28 6,67 6,35 6,60 4,04 7,64 6,78 7,13 4,59 7,57 6,44 6,54 4,20 6,63 4,68 7,58 6,94 5,23 7,77 7,07 5,20 7,62 7,42 5,63 8,40 6,92 7,01 7,93 i Etter oppgave fra medlemsbedrifter i Norsk Arbeidsgiverforening. Gjennomsnittsfortjeneste på tid, akkord og overtid. Betaling for bevegeliga helgedager og 1. og 17. mai er inkludert. 2 Tallene for hjelpearbeidere i alt orefatter flere grupper enn de som er spesifisert her.

87 *46 XV. Priser. 59. Engrosprisindeks. (Prisindeks for forstegangsomsetningen innenlands.) 1952= A. Total' a b) c) Kjøtt I alt' I g Flesk kjottvarer d) Mjølk og produkter B. Matvarer e) f) Korn og Fisk og kornvarer fiskevarer (ikke fôr) g) Frukt og bær h) i) Poteter Sukker og og grønn- sukker- Baker varer Jan juli Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Den gamle engrosprisindeks omregnet til 1952 = var i 1938: 36, 1945: 64, 1946: 62, 1047: 63, 1948: 66, 1949: 67, 1950: 76 og 1951: Omfatter også andre undergrupper enn de som er tatt med her.

88 *47 XV. Priser. 59. Engrosprisindeks. (Prisindeks for forstegangsomsetningen innenlands.) 1952 =--- B. Matvarer (forts.) C. Drikkevarer og tobakk D. Råvarer i) k) 1) m) J a) b) c) d) a) Kakao Ikke al- Alko- F6r- Marga- Tobakk Kaffe og I alt kohol- holhol- og to- I alt' sjoko- stoffer rin og holdige dige matfett bakkslade drikke- drikke- varer varer varer b) c) d) Huder Ved, Papir. og skinn tommer masse (ikke og og pels- trelast ccilulose skinn) e) Spinnestoffer I 102 I 99 f I i i 121 I I Jan. j uli Jan.. Feb.. Mars April Mai. Juni. Juli. Aug.. Sept. Okt.. Nov. Des Jan.. Feb.. Mars April Mai. Juni. Juli. Aug. Sept. Okt.. Nov.. Des i Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug... Sept. Omfatter også andre undergrupper enn de som er tatt med her.

89 *48 XV. Priser. 59. Engrosprisindeks. (Prisindeks for forstegangsomsetningen innenlands.) 1952 = a) I alt Jan. juli Januar. 127 Februar. 127 Mars 132 April 132 Mai 132 Juni 128 Juli 125 August September 126 Oktober November. 126 Desember Januar Februar Mars 112 April 109 Mai 107 Juni 107 Juli 107 August September 107 Oktober November Desember Januar 107 Februar. Mars April 104 Mai Juni E. Brensel, brenseloljer og elektrisk kraft b) Kull og koks c) d) Mine-, raloljeprodukter Elektrisk kraft F. Animalske og vegetab. oljer og fett a) I alt b) Organiske og uorganiske kjemikaller b) c) Vegetabilske Animalske oljer oljer og herdet fett a) I alti G. Kjemikalier c) Maling og lakk d) e) Såpe og vaskemidler Gjodningsstoffer Juli August September Omfatter også andre undergrupper enn de som er tatt med her.

90 *49 XV. Priser. 59. Engrosprisindeks. (Prisindeks for forstegangsomsetningen innenlands.) 1952 = H. Bearbeidde varer Jan. juli Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September. Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni.. Juli August.. September Oktober November Desember Januar.... Februar... Mars April Mai Juni Juli August September a) I an' b) Sålelær og overkær c) Varer av gummi (ikke klær) d) Trevarer e) Papir og papp og papirog pappvarer f) Garn og tråd g) Metervarer av bomull h) Jern- og metallvarer Metervarer av ull i) Sement og teglverksprodukter i) Glass og glassvarer k) Jern og metaller 1) Omfatter ogsà andre undergrupper enn de som er tatt rued her.

91 *50 c) Landbruksmaskiner d) Andre ikkeelektriske mask. XV. Priser. 59. Engrosprisindeks. (Prisindeks for forstegangsomsetningen innenlands.) 1952= a) b) I. Maskiner og transportmidler I alti Motorer e) Elektriske mask. og apparater f) Motorkjøretøyer a) b) c) I alt2 Klær Skotøy K. Ikke-varige produksjonsmidl. a) I alt b) J. Forskjellige ferdigvarer Byggematerialer L. Konsumv Jan. juli Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Sept Oktober nnrember Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Sept Oktober licnrember Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September. I Unntatt konsumvarer i gruppen maskiner og transportmidler. 2 Omfatter også andre undergrupper enn de som er tatt med her. I alt

92 *51 XV. Priser Jan juli April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 60. Indekstalltall for levekostnader for arb.familier i byer og industristeder. 1949= 1 a) Med f agforeningskontingent A. Total b) Uten fagforeningskontingent a) b) Kjøtt og I alt kjøttvarer c) Flesk B. Matvarer d) Fisk og fiskevarer e) Mjølk, smør, ost og egg f) Poteter, grønns., frukt og bær g) Mjøl, gryn m. v , h) Brod og andre bakervarer Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober. November Desember Januar Februar Mars April Niai Juni Juli August September Beregningene er foretatt på grunnlag av forbruket i okt. 1951/sept. 1952, mens beregningene fra februar 1953 og bakover til og med 1949 ble beregnet på grunnlag av forbruket i 1947/

93 *52 XV. Priser. 60. Indekstall for levekostnader for arbiamilier i byer og industristeder (forts.) 1949 = 1 B. Matvarer (forts.) i) Annet C. i) Kolonialvarer Drikkevarer og tobakk D. Lys og brensel a) Kull, koks, ved og petroleum b) Gass og elektrisitet Jan. juli April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember E. Bekledning F. G. Andre utgiftera Husleie a) b) Med fag- Uten fagforenings- foreningskontingent kontingent Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September I 199 I I 154 Beregningene er foretatt på grunnlag av forbruket i okt. 1951Rept. 195S. mens beregningene fra februar 1953 og bakover til og med 1949 ble beregnet på grunnlag av forbruket i 1947/48. 2 Fra og med 15. juli 1956 er beregningen av utgiftene i forbindelse med sykdom endret. Tallet på representantvarer er utvidd og i motsetning til tidligere tar en også hensyn til syketrygdens kontantytelser.

94 *53 XV. Priser. 61. Jordbrukets prisindeks' 62. Produsentpriser for jordbruksvarer 2 A. Jordbruksprodukter a) b) c) Plante- Hus- I alt produk- dyrproter dukter B. A. B. Havre Hoy C. Poteter E. Produksjonsmidler Oksekjøtt 1952 = Kr. pr. kg Kr. pr. kg D. Egg F. Saue - kjøtt G. Flesk April Mai Juni Juli August.. September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember i , , , , , ,06 58, , ,83 62, , , , , , , , , , , , , ,50 62,50 62,50 62,50 62,50 62,50 61,00 61,00 61,00 61,72 62,65 63,55 15,34 22,46 26,07 20,83 16,13 23,52 23,84 22,42 21,00 22,00 21,00 20,00 20,00 22,50 24,00 22,00 21,50 21,50 9,61 21,28 21,36 23,77 27,58 21,59 28,40 34,49 29,40 22,96 35,83 19,00 19,00 19,00 32,00 20,00 22,50 24,00 31,00 32,00 22,00 34,00 22,00 35,00 21,00 38,00 21,00 f 21,00' 38,00 21,00 43,00 21,00 82,00 21,00 33,00 21,00 21,00 20,00 20,00 20,00 23,00 21,00 25,00 4,77 4,15 4,02 4,43 4,30 4,38 4,75 4,32 4,53 5,17 5,20 5,20 5,15 5,12 4,42 4,08 3,85 4,20 4,73 5,20 5,20 5,18 5,20 5,32 5,07 4,72 4,20 4,17 1,69 4,30 4,30 4,35 5,09 5,41 5,98 5,59 5,55 6,00 6,24 6,00 6,00 6,00 6,00 6,00 6,00 6,00 6,00 6,00 6,00 6,00 6,16 6,05 6,08 6,20 6,50 6,60 6,65 6,44 6,12 6,10 1,57 4,78 4,79 5,18 4,89 4,81 5,51 5,32 5,15 5,75 6,04 5,65 5,65 5,65 5,72 6,40 5,89 5,53 5,75 5,75 5,75 5,75 5,75 5,75 5,75 5,75 5,85 6,50 6,47 6,06 6,52 6,60 1,49 4,40 4,47 4,70 4,94 4,98 5,54 4,99 4,77 5,30 5,46 5,30 5,30 5,30 5,30 5,30 5,30 5,30 5,30 5,30 5,30 5,30 5,30 5,30 5,30 5,35 5,60 5,60 5,60 5,60 5,63 5, * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September ,03 64,03 64,03 64,03 64,03 64,03 61,00 23,00 26,00 27,00 26,00 23,00 23,00 23,00 29,00 30,00 30,00 30,00 30,00 31,00 66,00 4,17 4,13 4,67 4,70 4,80 4,85 5,48 6,10 6,10 6,15 6,20 6,20 6,26 6, 37 6,62 6,70 6,70 6,70 6,70 6,70 6,70 5,50 5,50 5,50 5,43 5,30 5,36 5,50 Fra Norges Landbrukshøgskoles Institutt for driftslære og landbruksøkonomi. Nytt beregningsgrunnlag fra Prisene gjelder: A: Statens Kornforretnings priser for basiskvalitet -I- lagr. tillegg, fob. ekskl. emballasje. B: Presset høy fritt levert engrosforhandler, Trondheim. C: Alm. hvite matpoteter fritt levert engrosforhandler Oslo, eskl. emballasje. D: Netto avregningspris til produsent, Østlandet. E, F, G: Brutto avregningspris til produsent, for slakt i hele skrotter, levert Oslo, Norges Kjøtt- og Fleskesentrals notering, klasse I.

95 *54 A. Murgård i by B. Tomannsbolig i tre XV. Priser. 63. Indekstall for byggekostnader.' 1955 = C. Vånings. hus på landsbygda 1 A. urgård I by B. Tomannsbolig av tre C. Våningshus på landsbygda mars sept mars sept mars sept mars sept mars sept mars sept mars sept mars sept mars sept mars 1. sept mars sept A. B. Totale byggekostnader Januar 1932 = a) Boligbygg i Oslo Mur/ betong b) Tomannsbolig av tre i Aker Prisindeks for byggeartikler 64. A/S Stormbulls indekser C. Prisindeks for handelsstål fra lager Desember 1938 = A. Totale byggekostnader Januar a) Boligbygg i Oslo Mur/ betong b) Tomannsbolig av tre i Aker B. Prisindeks for bygge art ikler C. Prisindeks for handelsstål fra lager Desember Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug SePt Okt Nov Juli Des Aug Sept Okt Jan Nov Feb Des Mars April Jan Mai Feb Juni Mars Juli April Aug Mai Sept. Juni Okt. Juli Nov.. Aug Des Sept Okt Nov Des Om beregningsmåten se: Indeks byggeomkostninger, N.O.S. X 30.

96 * Anmeldte forbrytelser i landets 4 største byer A. B. I alt Av dette Oslo A. I alt XVI. Rettsforhold. B. Bygder I alt 66. Drukkenskapsforseelser C. Byer a) b) Byer med brennevinsomsetning i 1955 I alt 1) 2) I alt Oslo 3) Andre c) Byer uten brennevinsomsetning 1947 I I I I Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September.. i Beregnet tillegg for Aker. 2 Delvis beregnet på grunn av streik ved Oslo politikammer januar

97 * A. B. Produksj. indeks 0 pers. 1953=- C. a) b) Ani- Arbeids- malsk loyse. Industri jordbr.- 3 produksjon Detaljomsetningsindeks XVII. Utland Danmark D. Verdi av E. Volum av F. utenrikshandelen utenrikshandelen a) b) a) b) Inn- Ut- Innførsel førsel. førsel I I April.. Mai... Juni.. Juli... Aug... Sept.. Okt... Nov... Des Jan... Feb... Mars.. April. Mai... Juni.. Juli... Aug... Sept... Okt... Nov. Des Jan... Feb... Mars.. April.. Mai. Juni.. Juli... Aug... Sept Mill. kr = G. H. I. J = =-- Timelønn Kr. Utforsel Bytteforhold Engrosprisindeks Levekostnadsindeks Valuta- beho:d- Bing. Mill. kr. 59 I 48 I 81 2, , , , , , , , , ,98 A l , , f } 4, i , t A ,01 A A f 5,31 A l A l ia l t 5, f A l ] t 5, f, Al A A A I Ì A Oppgavene til avsnitt XVII. Utland er i det vesentlige hentet fra «OEEC Statistical Bulletins,. 2 Arbeidsløysetrygdede. Ekskl. personer på over 60 år og ledige som har selvstendig bistilling. Månedstallene er korrigert for varierende antall arbeidsdager som følge av søndager, helligdager o. 1., men ikke for sesongvariasjoner eller ferie. Mjølk, smør, ost, okse- og kalvekjøtt flesk og egg. Produsentenes forbruk av egne produkter tatt med. Innenlandske varer. 6 Nationalbankens beholdning av gull og valuta ved utgangen av år og måned.

98 *57 A. B. Pro- duk- Arbeids- sjonsloysei indeks, industri pers. = , , , , , , , ,9 118 XVII. Utland. C. Verdi av D. Volum av E. utenrikshandelen utenrikshandelen 68. Sverige a) b) a) b) Bytte- Inn- Ut- Inn- Ut- forhold førsel forselferse]forsel Mill. kr Jan... 36, Feb... 33, Mars. 32, April. 33, Mai.. 24, 'Tani.. 15, Juli.. 10, Aug... 11, Sept.. 13, Okt... 15, Nov.. 20, Des... 34, Jan... 48, Feb... 45, Mars. 45, April. 47, Mai.. 33, Juni.. 17, Juli.. 13, Aug... 16, Sept.. 17, Okt... 22, Nov.. 30, Des... 44, Jan... 55, Feb... 44, Mars. 33, April. 34, Mai.. 25,6 982 Juni.. 15,7 Juli.. 12,6 Aug.. Sept F. Øyeblikkelig rente på statsobligasjoner 3 3,08 3,02 3,11 3,23 3,28 3,27 3, , ,75 4, , , , , , , , , , , , , , ,45 4,49 4,42 4,34 4,30 4,29 4,25 4,30 4,35 4,28 4,27 4,27 4, ,27 4,26 4,23 4, I. J. Time- Valutafor- beholdtjeneste 4ning 5 Kr. I Mill. kr. 2,53 2,61 2,72 3,22 3,92 3,87 4,03 4,31 4,64 4,92 5, , , , , ,12 5,21 5,19 5,25 5, Z i Fra juli 1955: Arbeidsloysetrygdede. Korttidsarbeidere er ikke tatt med. Korrigert for sesongvariasjoner. 3 3% uoppsigelige statsobligasjoner. Gjennomsnitt for år og måned. I bergverk og industri. Riksbankens beholdning av gull og valuta ved utgangen av år og måned. G. Levekostnadsindeks Engrosprisindeks H. Pet =

99 Jan... Feb... Mars.. April.. Mai... Juni.. Juli... Aug... Sept... Okt... Nov... Des Jan... Feb... Mars.. April. Mai... Juni.. Juli.. Aug... Sept... Okt... Nov... Des Jan... A. B. Detaljomsetningsindeks Sysselsetting Arbeidsløysel Mill personer 0 pers. C. Produksjon a) Pro- b) duk- sjofle- indeks, industri produksjon 0 tonn D. E. Verdi av utenrikshandelen a) b) Inn- Ut. terse! førsel F. Volum av utenrikshandelen b) 1953 = Mill. a 1953 = 21, O , , , , , , ,9 232 A ,1 257 A , ,1 457 A ,0 383 A ,9 380 A ,1 363 A ,0 342 A , ,2 265 A ,0 244 A , ,1 267 A , , ,1 335 A ,1 396 A ,0 425 A ,0 433 A ,1 444 A ,1 448 A ,1 429 A ,1 412 A ,1 446 A ,1 476 A ,1 514 A ,0 536 A ,9 532 A116 4J ,8 621 A Feb... 22, ,8 Mars A117 f April. Mai.. Juni.. Juli... Aug.... Sept... 22, , , S G. a) Innførsel Utførsel Bytteforhold H. I. J. Øyeblikkelig Ben- Enrente ter's grospå stats- råvare- prisobliga- indeks indeks sjoners Pct ,21 3,30 3,54 3,78 4,23 4,08 3,75 4,17 4,73 4,98 4,98 4,60 4,58 4,63 4,68 4,83 4,94 5,06 5,09 5,32 5,44 5,48 5,41 5,27 5,18 5,13 4,96 5,03 4,97 4,95 4,89 4,87 4,77 4,89 4,89 4,73 4,72 4,82 4,83 4,87 4, s Midlertidi arbeidsløyse er tatt med. 2 Korrigert for sesongvariasjoner. 2 1/2 % Consols. Års- og månedsgjennomsnitt. 5 uker. De øvrige månedstall gir produksjonen i 4 uker. Fra og med juni H

100 * Storbritannia (forts.) K. L. I M. Timefortjenest& Levekostnadsindeks 1953 = Valutabeholdning' Pence Mill. E A. Arbeidsløyse 0 pers. B Ṗroduksjonsindeks, industri XVII. Utland. C. Verdi av utenrikshandelen a) In n forsel b) Utførsel Milliarder frcs. 70. Frankrike D. Bytteforhold 1953 = E. Øyeblikkelig rente på statsobligasjoner 3 F. G. Milliarderfres. Engrosprisindeks Levekostnads- Indeks Pct H. Pres." Timefortjeneste' Valutabeholdning Jan Feb Mars 113 April. 114 Mai Juni. 116 Juli Aug Sept Okt Nov. 117 Des ,2 32,2 33,3 36,7 39,5 41,5 44,1 47,9 51,7 54,9 56,0 52,7 54, ,2 926, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,0 434,4 783, , , , , , , , , ,9 160,6 143,6 166,1 155,2 157,6 146,9 154,7 132,2 135,7 169,3 171,5 195, ; , , ,60 5, , , , ,91 5,68 5, ,61 5,66 5, ,91 6,05 6, ,13 6,10 6, ,90 5,91 66,1 ics 73, , ,3 120,7 124, ,6 98 ] , , , , , , , , , Jan. 118 Feb Mars 119 April. 120 Mai Juni 121 Juli 119 Aug Sept Okt Nov. 120 Des ,6 56, , , , , , , ,0 162, , , , ,2 175,1 174,1 186,6 171,9 160,2 181,3 180,3 146,9 157,1 203,0 193,1 223,4 5,97 6,02 6,11 6, ,01 5,13 5,14 5,70 5,32 5, ,52 5, , , , , Jan.. A l21 Feb.. A 121 Mars. 121 April A 120 Mai Juni. 120 Juli. Aug.. Sept , , , ,1 170 A 227,2 177 A 196, ,6 196,0 214,9 235,9 226,1 5, ,32 5,39 5,34 5,31 5,33 5, A l s I industri. 2 Gull- og dollarreserver (U.S.A og Canada) til og med nov Fra og med desember 1958 : Gull- og konvertible valutareserver. Ved utgangen av år og måned. s 5 % uoppsigelige statsobligasjoner. 4 Beholdning av gull og valuta i nasjonalbanken og valutastabiliseringsfondet ved utgangen av år og måned. Juli 1956-juni 1957.

101 *60 A.IB. Syssel- Arbeidssetting loyse' 0 person er C. Produksjon a) Produksjonsindeks, industri b) 0 tonn D XVII. Utland. 71. Vest-Tyskland E. Verdi av utenrikshandelen a) b) Inn- Utforsel førsel Mill. D. M. F. Volum av G. H. utenrikshandelen a) a) 1953 Bytteforhold Engrosprisindeks' J. K. Ut- førsel Innførsel Detaljomsetningsindeks StAlproduksjon Levekostnadsindeks Timefor- Valuta beholdningtjefleet& Pf. D. M Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept A A2596 A2 413 A2 394 A2 464 A2 690 A2 394 A2 656 A A A A A3 368 A A207 A i; A111 A112 A O A Registrerte arbeidsløse. 2 Produsentpriser på industriprodukter. I industri og byggevirksomhet. 4 Seddelbank(ns beholdning av gull og valuta ved utgangen av Ar og måned.

102 *61 A. B. C. Pro. duk- Detaljsjons- omset-. indeks, ningsindustri indeks' XVII. Utland. 72. Belgia 73. Sambandsstatene D. Verdi av E. utenrikshandelen Bytteforhold F. G. a) Innførsel Leve- Engros- kostisl nadsindek s indeks H. IA. B. C. Brutto nasjo- Sysselnalpro- setting dukt4 b) Utførsel Valutabeholdning' Arbeidsløyse' Arbeidsløyse 0 pers = Mill. fres Milliard Millifrcs. arder $ 0 personer , , , , , , , , , , , Jan...,5 Feb... 97,5 Mars.. 86,5 April.. 78,3 Mai... 70,8 Juni.. 66,3 Juli... 64,4 Aug... 62,0 Sept... 61,1 Okt... 64,2 Nov... 79,9 Des... 98, Jan ,0 116 Feb ,0 Mars.. 111,0 111 April.. 103,5 Mai... 98,8 104 Juni.. 96,7 104 Juli. 98,1 A94 Aug... 96,9 A97 Sept... 99,2 A109 Okt...,0 117 Nov ,3 Des , Jan ,8 139 Feb , Mars.. 146, April.. 132, Mai ,3 Juni.. Juli... Aug... Sept i ,1 259, ,7 258, ,6 285, ,0 328, ,2 345, ,6 363, ,4 361, ,6 391, ,1 A419, ,3 A442, ,5 A457, , , ,3 A437, , , ,6 A442, , ,3 53,6 A447,8 53,6 53, ,3 A442, , , ,1 A431, , , ,7 A434, , , ,0 A444, , , ,5 A457, , , ,4 A470, , , , Omfatter ikke delvis arbeidsløse. 2 Omsetningen i stone varemagasiner. 3 Nasjonalbankens beholdning av gull og valuta ved utgangen av år og maned. Korrigert for sesongvariasjor.er. Kvartalstallene er beregnet på årsbasis

103 *62 XVII. Utland. 73. Sambandsstatene (forts.) a) b) Produksjonsindeks, industri 1953 = Mill. tonn stålproduksjon Bilproduksjoni 0 stk. Mill! - arder $ forsel forsep forsel førsel D. Produksjon E. F. Verdi av G. Volum av H. J. K. L. M. utenrikshandelen utenrikshandelen c) a) b) a) b) Leve- Detalj- Engros- Time- Bytteforhold indeks indeks ne, Moody's kost- omset- nip Inn- TIt- Inn- Ut- awareprisforpadsindeks g2 tie- Valutabeholdning' Mill = Mill. $ , , , , , , , , , , ,2 A ,9 10,9 12,0 13,1 13,5 14,1 14,1 15,3 15,8 16,7 A16, Al A , , , , , , , , , , , Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des A A703 16,3 16,4 16,3 16,4 16,6 16,8 17,0 17,0 16,9 16,7 16,6 16,9 16,7 16,1 16,1 16,5 16,6 16,6 16,7 16,9 16,6 16,9 A17,0 A17, A l 153 A l 084 Al Al 584 Al 599 Al A636 Jan. 107 A8,5 17, Feb. A9,7 A577 17, Mars ,5 A687 17, April A112 10,2 A703 18, Mai ,5 A660 18, A l 575 Juni 116 9, , Juli Aug. Sept ,0 9,1 9,6 8,9 8,9 8,5 8,1 8,4 8,1 8,3 7,6 6,7 6,1 5,2 5,7 5,0 5,7 6,5 5,8 6,6 6,9 8,0 7,8 7,9 5, A A A ,05 2,05 2,05 2,05 2,06 2,07 2,07 2,07 2,08 2,09 2,11 2,10 2,11 2,10 2,11 2,11 2,12 2,12 2,13 A2,13 2,14 A2,14 2,17 2, , , , , , , Oppgaven gjelder salg fra fabrikkene. Månedlig gjennomsnitt for år; total for måned. 3 Omfatter også eksport av varer gjennom militære myndigheter til sivilbefolkningen i utlandet. 4 I industri. 5 Gullbeholdning ved utgangen av år og måned.

104 *63 C. Periodiske tabeller. XVIII. Befolkningsstatistikk * A B. Inngåtte ekteskap Levendefodte Folkemengdens bevegelse. C. Døde D. E. F. Flytninger a) b) Fødsels- Utvandret til a) Herav over- I alt under skott oversjø- Innen 1 AO iske land landet b) c) Til ut- Fra utlandet landet kvartal * 1. kvartal 2.» 3. 4.» 1959* 1. kvartal 2. kvartal Pr. 0 innbyggere ,2 18,4 8,4 25,7 10,0 0,9 45,3 3,1 1, ,3 18,8 8,5 23,7 10,3 0,9 40,8 2,3 1, ,0 18,8 8,5 22,0 10,3 0,7 44,5 2,2 1, ,0 18,5 8,6 21,4 9,9 0,8 44,0 2,2 1, ,6 18,5 8,5 20,6 10,0 0,8 45,9 2,5 2, ,3 18,5 8,7 21,2 9,9 0,8 48,1 2,9 2, ,0 18,0 8,7 20,5 9,3 0,8 48,9 3,5 3,5 1958* 6, 718,1 8,9 9,2 0,6 44,9 3,2 2, kvartal ,5 18,7 9,1 9,6 40,2 2,8 2, ,3 18,6 9,2 9,4 40,3 3,0 2,7 1958* 1. kvartal 4,2 18,0 9,5 8,5 41,4 2,9 2,5 2.» 6,7 19,4 8,8 10,6 38,9 2,9 3,3 3.» 8,4 17,3 8,2 9,1 50,2 3,4 3,3 4.» 7,5 17,4 9,0 8,4 54,3 4,2 3,0 1959* 1. kvartal 4,6 17,4 9,2 8,2 39,0 2,8 2,2 2. kvartal ,1 19,7 9,2 10,5 41,6 3,2 3,2 * Foreløpige tall. Folkemengde pr. 1/1 1959: Dodeligheten i 1. leveår er regnet pr. 0 levendefødte.

105 *64 XVIII. Befolknings. År o. (14 g f bn '11 CL63. E a i3f;i2 tr) -1A P4 (1,.7.4 rzt, cv.,h)%5 gi 75. Meldte tilfelle av epidemiske o o o 8 ro ce o o o o Jan. juni * Juli.. Aug... Sept. Okt... Nov.. Des Jan.. Feb.. Mars. April. Mai.. Juni.. Juli.. Aug.. Sept.. Okt.. Nov.. Des Jan... Feb.. Mars April. Mai. Juni. Juli.. Aug... Sept.. Okt.. Nov.. Des Jan... Feb... Mars. April* Mai*. Juni* * Foreløpige tall. Hertil kommer tilf. av influensa V_ i

106 *65 statistikk. og andre smittsomme sykdommer ,&) o I 2528 ce o ce ce ri f 413f E

107 - g 4.) 41 A A A ta' ' a 8 '14 '01 CUI 1) +3 r4..8 g 4. 4 CD +4, Tiug p,, 4.. VA 414 o kvartal * kvarta] kvartal »* Nominativt meldte tilfelle av epidemiske og andre smittsomme sykdommer i 1. kvartal 1959 delt etter kjønn og alder. Alder Riket år » 15-44» ».. 65 år og over.. Uoppgitt alder K K K K K K K K K K K K Cs.-"14) Cs o.0 p, r. cla - P,411 t4 o o es Cs es os 02 Cta Ca o o o o o I alt 1. kvartal.. 11 * Foreløpige tall

108 *67 XVIII. Befolkningsstatistikk (forts.). 78. Nominativt meldte tilfelle av epidemiske og andre smittsomme sykdommer i fylkene og de største byer i 1. kvartal Fylker byer,44 o a t ) A Pc4?I, ' al pci au 0 ce E Pt)i o :0.0 rd rid 8 O4 Østfold Sarpsborg Herav Moss Fredrikstad. Halden Akershus Oslo Hedmark Herav Hamar Oppland Herav Gjovik Lillehammer Buskerud {Drammen... Herav Kongsberg... Vestfold Horten Tønsberg Herav Sandefjord Larvik Telemark Porsgrunn.. Skien Herav Notodden... Kragero Aust-Agder {Risør Herav Arendal Vest-Agder. Herav Kristiansand Rogaland {Egersund... Herav Stavanger Haugesund Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Alesund Herav fr Kistiansund gor-trøndelag 5 Herav Trondheim 1 Nord-Trøndelag 2 Nordland 1 imosjøen - Bodø.- Herav Narvik. - Mo Svolvær Troms Herav Harstad 'Tromso. Finnmark 2 I alt _ _ - 4 Mononucleose: 19 tilf. Ulcus molle: 1 tilf. Lyrnfogranuloma ing.: 1 tilf. Post vaccinal encephalitt: 1 tilf..-^

109 *68 snursunlog I CS; if5 3 sitlnov entasnutanotra, 1 CO X C\2 C'`,4 N Ict CO X 1 4 gamos (X) di C\1 I ry r-+ Cq 1.(0 kcz cl 0 0 V- I N CO ICJ Pt!.) voitaeptclo gilipsliqx ut G\1 Zsy C- CeJ r. 1 Ct N SOnOVIT Sinird9H L t C\/ gn,i *---1 itt cici.,1,2 N nog gimiewoommo 10 0 CYZ OC "4 C% 7t1 C% 00 r-4 C:3 CO 00 'CH 0 dl C0 4,D "4 "4 "4 t". Cq C1/41 CO i-c'd Nr-4 CO cic 00 VD LO `cfi ci ci reiedissia CM di 4-0 CZ * i C\1 t` Get Ott, 4 ci ci C\1 " I 71.1 `11C:) C,) 1".1 ci- votomoolcbms guibuv CO I-- C.0 CZ `ttl CID C\1,c'3 00 C\2 CI% 00 C\I G'\) CZ di 71.1 CC) Ut <Z) gr.:, 00 CN/ t C\2 g,'"j cyj X 0 C- t-cc 00 `11 "4 Cii CY'D Z'Y `tti C\) Ot N T: a. 1st G\2 C\2 t- 1-4 CO utci1"-. N gn i N Ce: N ry ry wunvinos Cit ci gaislitau00 spotty 0 VD N N ut,y I gn,770 CC) GO "d1 N N G 2 ci ci 00 c0 co 4 -z,72\2 VD CO Nr- GO di Ot ci 0 00 C\1 mil 1,1 4) T.,. CO amorsqajui '! ( ce o ot CZ cn iut Cb CID CX) gn t-s 00 us P Ci vi 10Q rilictiow ci "1.1,4 1st CO 00 krz C% CC) Ut 0 0ìc1 C\2 Ct Ct C\2 Z` G,1 N N Ut CO v.1 o r-4 c C,-I 0 ko 00 co CZ Ot CO 0. c% C'eZ t-- Ott CO CYD 00 ag Ut Ot C\I Cq CO CO 00 op oo CC) GO N X 'ill Oft Ot C\1 C\1 vsodnoio viuotanaila Gq Cq VD N 0- fatanioug2x) =Jong spoino.toqny 'mind spojnoioquy E,o sninlehr ld CS; tansopou vtuatigja Cn C\/ N C\2 ".H Z`- CO IC 0 OeD GZ It-- 00 Itt Z`. 00 Ct, I-- C.0 "CII Z - CM CZ di CZ CO N CeD CO C:3 kc J ut t-- 00 CO 0. 0 CO I-- 00 N X CO "II Cet CO IC C'N2 C\1 Ut Nce ci C, ) I!III r--1 I I I I r-.4 I I I t'7.1!-gq I I c\1 Ici I.,I ci N I C\1 I ', to to "7; &-. 0 rzi.2 at Pz4 ;.," ce FA t. Ei...m 0. cd 4a, 01. c.f ca 1.. c) t2 g g 1) ) F.' g 0,. g i os ,:t g. LI A. g... ;.4.4)4)1> ao g,a)t> a) tr.,' W 0 I

110 * r CC) rr l pr I t- CD I c\1 c'tz I c'ez Ct c 1 c I N *-1 1.r Ct ct N N ', I r4d,. I k Cq QD cn I I rr.6 "c1.1 Cn CC, C* CZ. 117Z,f4 co C* tt, N co C CZ) QC (;) krd.0 Cq 0 t". 00,,D) CA Ct VD VZ OC OD Cq OD CI kr..5 7t, Cq rri!"..1.. I.. C\4 Cq Cq C* QD ced,* t- 7ti 00 co r O 00 ItZ Ct Cq!" C\1 k.r.1 cq 00 I N CS, c, : ),14 N t-,n I ço,t4 cq oc N 0 kcz Qc c,d 714 I r- tc cl;) ca 7ti CNZ 1,1 IC- 1CD OC `7Iq 0 CO o VD rr Cn t CT, C* C` VD t CA CC krd CC CZ CA.71q Cs'r3 C5", Op.0 Cr, cz C* CA,t1XI CT, ICZ ),Z ICZ Cq 00 *-1 ca kc!,cra 11! ry V r 4 Cq N N *..1 CZ C C* N 0 co otd,$ Ct Cit?, <=, CZ c.c) cn r$, i QC c.0 N N N N 1.4 N N t - i, 1 r -1 II III,-, I II I cq I I I I cq I I cez '++ v: CACIC,1 IIIIII III (,,1 r-r c,2 I. o,. : : : er,... ts) P t ç... $.4 C).4E... CI CD (1) k rt...44 tz : : Z tk : : 0. : E 1.4 r`. ti (1) 0 VI' et,-,1.0. 0,W CD E.. c,4 Ei H.. o 0 z tsl `. E rrt p-c-5. : E m.. 07); : l ' e... k. G.) 0 E,,. s...,w. r-c, =-4. : ce 0 bz. too...7 0' co 0.,, m, 0 FE., 0. t,l,,.., Pq -! ci) p ag..,..g,..., ;-4 q),--n 0 ts, ",:l, bl) k '"C, CL 0 (1) Li".:7,...4,._ CL &-, F-11-'t '1 : 0), 4i) e, 0 : '8..$ "Pn 4 b. '-' '` CI5 tut' tc43 gi Z Fo pi F-. 0S z 1>kooL 'o r.,d '1 t ) z 1> i--2. ce ,=z caomdct zo ce0; ce ; co P- 'ci)' Pm Z :3,9* ;: ér) E-4 Cn 1-4 f, ci. 17-1t3 P-I W ci. F.I. ct 0:1 E-1 W '''1 W

111 : : C *70 IL II! I I IIil r snmsunlog snwas entuspinunattg C- 0,4::D GC M c'd rri sapiros I ",fi C 1 rri CO or. 00 Y... C C\2 010LO ClC\2 I CC voratopida vi2p3sw usolloajui siurclog CIoI,±4 cr) VD kt C,2,-CD I -7? 7? c \I I glnov snizaluooilsso t- CA N N it"d N 0 "re N N Ct Crz occo cc, o C\)C t- 00 zz, C\01r 4 reri erri 1_,CD c.0 OC C.0 sulaclissza r1-1 G.1 N c:7, Cip r. CD CICI IC'D CT, Y.. IC r. CT, CC) 0 CO ("<"D 0 r i CI CC 0 \2 1 -rd k,"'d :11 C 201 r. v3iopo0o4do1l8 vutbuy C 1`... CC vr. ICZ N VIInVIIVOS CA (X) C 1 C 10 C\/ C / C CI CO C., C.7, r-o C/3 e I CO CYZ Cse.Z CO CI CI N CO CI C Ce'D 71 r..1c'ed C\2 v'd C- VATSII1A1 STssilj, r. 0 O C.0 CSD Cr, C 2 '1:14 e7., C.0 CC miwori Cs OC 0 CC) krd C C ^ i CO t- (1,4 itt CD CC,f CO C9 C CI di COki,t CZ, (X) CX) Ct req erri rri r. c:s D 71' 1 7ti,s-r) ct N CY CO C% usodnon viuoulnaud 71.1 CO CD 71.1 rri C.CD CI CI N N LO C 2 OD,fq N N OC COV" ei4 N C -+ ' 1 I,,H CI t 0 CO 0 MC IOTIO Map! CO CO CO it- -sionlini apnny 0 t- d I ".1 C\2 in 1CD CI C\1 CO CO cn N N tuniouvilio turuonu frlsoinonqui 'mind sisoinoaaqn,1 I - Y's.{ r.1c-i I I Ct IC I kc'd CI CI Ct C:, C.CD 'ety C:::) CO CT, Op en r. 1.1 C- CC,C.0 erri CII Mini eta tunsopou istuielpsia GN) I I I III I rri ICIC 2 N G9 I I c't I II II II III r : c:..... ae bi) : :....4,3.. rci 12. o ce : ci)..... : : d. co......,. '''..... ce,,). cl) C)..... i. : are.. : :.. El g 0) g. d... 'It. k4 '''. f`4 2 g g 0 ce gip F L 7:1 1;3.. 1,.., 4 : 2 e : t 8/' : tia4 : CI...1,.. 0 P. 0 ce 7.; o.,.hti g E,. 0 f o d ca 4.. w cd aa Cs,.-.,,, 0 0). 1>1tc 1) CDCfW 0 CS) t> fr)4' tj 8 I> 84, 't,. _t,t, i 04 ;;14 W Z W 04 WrQW,* g :

112 * 71 c.0 ir -,1 1 GO= I GNI C\1 CN1 1 I N N.14 c.0 00 N cg) 00 r}.1 Ct, itt CC GN1 ri N -at (DO 1- C\) GNI CN-3 C't C.0 CS:::) 00 c\)2,. I c.0 :FI C't I I I cez I I 1,-.4 N I N N ic I GN1 r- I GNI C;) N ç\) cr, (x) c:52 00 cr, GC, N CZ GN)."1 1 Ct CX) cn2 CNI 00 CC) ci N *:P1 2N. GNI "Cf.1 I 1., G\I "CH GNI GN2oc N VD t".. 1:1.1 CX) N,1 1 Nr N N 10 d I ',-.4cN) 2N.., 1 it-- 00 N GYJ,1 1 oc cn GC) N r.1,14 ; GO '14 t-- CN1 I ri 0 ce'd tc-z I C\I CN2 r 1 C`l ci N Ca itez N,t1 cngni 1 i,- 1 ICZ N CO,14 GC, C\I N N CO C.% -1 1 N N c% z}.1 CNI cc ci 00 I CO ri Gt 0!) CNI Got) r".., 1 G'D C.1" 1,0 CC C\/ G" 0 otp GNI tr N 0,0 c't k, 1.4 N GNI r - 1 GN1 CNI t-- c.d 00 N r.. c, ;11,NZ 1 1 F't,1.1 c\1 1C..14 L - I N GN1 z' - çz.-1"14 *kt.1 cf'd N r -i ,1 -,1 1 I I I GNI C't I I 1 cn C.0 itt I kt-z C3" (X) "f I "CH 1.0 N r.1 r. I c -z '7 N N I I r-.1 I I I I I I c0 10 C't

113 *72 A. B. Av dette I alt a) Malmgruver XIX. Arbeidstid. 80. Faktisk arbeidstid pr. uke for menn i industri. Timer. b) c) d) Bygflingstrevareindustri Næringsmiddelindustri Treforedlin gsindustri Tekstilindustri e) f) Grafisk industri g) Kjemisk og elektrokjemisk industri h) Jordog steinvareindustri i) Metallindustri Pr. full uke. 2 45,4 41, ,6 45,5 45,7 44,8 47,1 44,3 43, ,8 41,2 45,9 44,5 44,9 47,1 46,0 44,5 43,4 Pr. kalenderuke.3 42, ,6 37,9 41,4 41,6 40,8 41,3 40,3 39, ,8 37,5 41,8 40,5 40,9 42,9 41,9 40,5 39,5 44,1 44,4 40,1 40, kvartal » 42,8 39,8 37,4 42,5 40,5 42,7 36,4 40,1 33,5 38,7 41,5 44,3 44,2 42,8 36,5 43,2 42,2 39,5 39,1 42,4 45,0 41,3 41,8 43,3 43,5 42,1 40,8 40,6 39,2 38,5 36,7 38,0 37,0 44,4 41,8 41,5 42,8 39,5 35,8 42, kvartal. 2.». 3.» 4.» kvartal.. 42,6 40,0 37,2 43,0 41,1 38,6 44,0 37,6 41,0 33,6 37,7 40,1 44,9 38,1 40,2 42,3 39,2 36,2 44,2 42,2 41,8 39,7 39,0 43,4 40,5 44,6 41,2 41,2 44,7 42,3 44,5 41,5 36,8 45,2 42,4 39,5 37,7 42,6 41,7 40,9 81. Faktisk arbeidstid pr. uke for kvinner i industri.' Timer. 41,3 38,4 36,9 42,1 39,8 42,4 40,2 35,9 43,2 41,0 A. I alt a) b) Tekstilindustri Næringsmiddelindustri B. Av dette i: c) d) e) f) Papirvare- og Skofabrikkeningsedlings- papp- Kled- Treforindustrindustrvareindustri g) Grafisk industri h) Kjemisk og elektrokjemisk industri i) Metallindustri Pr. full uke. 2 38,9 38, ,8 34,9 39,3 39,5 40,3 41,7 39, ,9 38,6 39,0 40,4 39,5 42,3 39,9 42,6 40,4 40,1 41,2 Pr. kalenderuke ,3 36,3 31,8 35,8 36,0 35,4 36,7 35,1 35,5 36,8 36,0 38,5 35,2 38,0 35,5 36,3 38,8 36,8 36,5 37, ,4 1. kvartal. 37,9 38,9 38,2 38,9 39,1 2.» 35,2 30,6 36,0 34,8 35,7 35, ,0 29,1 31,1 31,4 30,3 34,9 4.» 37,2 34,4 37,0 39,7 37,0 37,1 37,7 40,3 37,3 35,5 37,8 35,4 30,1 32,7 31,1 37,0 41,3 38,3 38,9 36,8 31,5 38, kvartal » kvartal 37,5 35,5 32,7 39,4 33,7 36,8 39,1 37,2 34,4 34,0 37,2 35,1 34,2 32,0 30,8 31,9 38,5 38,8 40,0 39,7 41,2 37,5 35,2 39,8 36,4 41,8 39,5 35,8 38,1 36,4 32,9 33,8 32,3 40,2 41,8 39,2 36,6 I 32,4 37,2 1 37,5 37,8 37,5 36,5 38,5 36,4 Etter oppgaver over utførte timeverk og tallet på arbeidere fra medlemsbedrifter i Norsk Arbeidsgiverforening. Faktisk arbeidstid pr. full arbeidsuke uten ferie og bevegelige helge- og høytidsdager. 3 Faktisk arbeidstid pr. løpende kalenderuke i året og i de enkelte kvartaler. 39,4 37,5 32,5 40,5 37,5

114 *73 XX. Lager. 82. Lager av viktigere varer.' 41; u,4 P p 30/ / / / / / / /3 59 Fisk og fiskevarer. Rundfrossen fisk... tonn Frossen fiskefilet.» Klippfisk» Sildhermetikk....» Fiskehermetikk...» Korn og ko rnvarer fivete tonn Bygg» Rug» Havre» Hvetemjøl» Rugmjøl» Kolonialvarer. Sukker tonn Kaffe» Kakaobønner» i A ndre matvarer. Kjøtthermetikk... tonn Kondensert mjølk» Smør» Ost, brun» » hvit» Margarin» Fôrstoffer. Kli tonn Grep av fôrkorn..» Mais og maisgrøp» Oljemjøl» Sildmjøl» Tobakk. Råtobakk tonn ' Spinnestoffer. Ull tonn Sjoddi» Bomull......» Hamp og hampestry» S Sisal og manila..» Cellull» Mineraler og malmer. Glassand Kaolin og China Clay Koksalt Svovelkis Jernmalm Krommalm tonn Oppgaver over lager i industri, entreprenørvirksomhet, engroshandel og offentlige etater.

115 *74 X X. Lager. 82. Lager av viktigere varer (forts.). g 'A a) 30/ / / / / / / /3 59 Vegetabilske råvarer Harpiks tonn Brenselsstoffer, smøreoljer o. 1. Antrasittkull tonn Annet steinkull.» Koks og sinders..» Koksgrus Flybensin Ekstraksjonsbensin.» Bensin ellers White spirit Jet-fuel Lyspetroleum Traktorpetroleum» Gassolje Dieselolje Fyringsolje nr. 3.» --5» 4.» Smøreolje Asfalt Bekkoks Dyre- og plantefett. Rå sildolje Andre sjodyroljer Talg og smult.. Vegetabilsk olje.. Herdet fett Fettsyre, animalsk» vegetabilsk tonn ' Kjemikalier Etsnatron tonn ' Kalsinert soda Natriumsulf at Kalsiumkarbid Klorkalsium Alum.sulfat og alun Sinkhvitt Andre hvite uorganiske fargestoffer Alumina Ren etyllalkohol til teknisk bruk Steinkulltjære og steinkullbek Farge- og garvestoffer. Organiske, s'yntetiske fargestoffer for tekstilindustrien tonn Org., synt. fargestof - fer for papirind.. Vegetabilske garveekstrakter Omfatter også hvalolje

116 *75 Mengdeenhet XX. Lager. 82. Lager av viktigere varer (forts.). 31/12 30/ / / / / / /3 59 Farge- og garvestoffer (forts.). Oljemaling Celluloselakker Annen lakk 0 liter Såpe. Toalettsåpe tonn Såpepulver» Gjødning. Single superfosfat tonn Double»» % kaligjødning >> Kaliumsulfat )) Huder, lær og skinn. Oversjøiske huder og 632 skinn tonn Norske huder og skinn.» Bunnlær Overleer kv.fot Fôrskinn til skotøy537 Gummi og gummivarer. Natur- og kunstgummi tonn Dekk for lastebiler og busser stk Dekk for personbiler...» Trelast og wallboard. Wallboard 0 m Garn, tråd og andre tekstilvarer. Ullgarn tonn Bomullsgarn» Kunstsilkegarn» Cellullgam )> Annet garn» Tauverk» Liner og snorer )> Garn stk Not tonn Arbeider av mineraler. Sement tonn Murstein 0 stk Takstein Ildfast stein Elektrodemasse tonn Kullbørster 0 stk Kullelektroder tonn Vindusglass 0m

117 *76 Mengde- I 30 //6, 7 enhet XX. Lager. 82. Lager av viktigere varer (forts.). 30/ / / / / / /3 59 Jern og stål. Rujern Ferrosilisium Andre ferrolegeringer.. Skrapjern Smi- og valseemner Borstål Annet verktøystål Rustfritt stål Stangjern Armeringsjern Vinkel- og T-jern Annet profilert jern.. Plater uten overdrag, 3 mm og over: Skipsplater Andre Plater uten overdrag, under 3 mm: Rustfrie Andre Båndstål Plater med overdrag. Skinnemateriell Valsetråd Trukken tråd Smijerns- og stålrør. Stopejernsrør tonn ' , Ikke jernholdige, uedle metaller. Kopper, rått Messing, rå Bronse, rå Kopper, valsetråd» trukken tråd.» nor» andre halvfabrikater Halvfabrikater av kopperlegeringer Aluminium, rått halvfabrikater Bly, rått» halvfabrikater... Sink, halvfabrikater... tonn j Arbeider av uedle metaller. Jern- og ståltrådtau. Blank kopperkabel Gjerdeduk og netting Spiker og trådstift Ileggsovner tonn stk

118 *77 XX. Lager. 82. Lager av viktigere varer (forts.). Mengdeenhet 30/ / / / / / / /3 59 Elektrisk materiell, apparater og deler. Glødelamper 0 stk Radiomottakere stk Rør til radiomottakere 0 stk Elektriske varmeovner stk Blykabel 0 m Gummislangekabel Sanitar- og varmeutstyr. Radiatorer m2 v.fl Sanitærfajanse tonn Skotøy.' Lærstøvler 0 par Lær- og skinnsko Tøfler og Aurlandssko Gummifottøy Lager av skotøy hos detaljister omfatter fra og med 30/6-56 bare lager hos skotøyforretninger, mens det tidligere også omfattet lager hos landhandlerier, samvirkelag, manufakturforretninger m. v. som omsetter skotøy i detalj. 2 Fra og med 1. kvartal 1959 blir det ikke innhentet oppgaver over lager av skotøy.

119 I *78 QD 10 QC C9 10 C) 1-0 Ot 10 Cq 00 I, 1( C%,t,f 00 QD09 QC C> X g 00 m. CZ 00.. Ot CC 00 CC 0% CD QD,. CD 1-- CD 'O O 10 Ot...I C't ''14 r". C 1_0 r. 00 7t1 9 QD 7ti a> aq cc cc cc ii--- --, CO ec 00 t- t CC CO 1--- c> c> c- 7t,f co 4 10 C9 7? Cn C9 c0.7?! GC ci cs> cid c) cz. cq ct cq 00 c> ,1 1 co,--1 c, ct PP N cc) ct - i c> co 1- c> N Cn.-4 CO1,'"D C- G9 oi,1 I i in 09 7? 7? 1-0 C% r. t- CA CZ 1_0,. _O N CC N C% CA 7t r d' CD QD 01 UD,N 1cD 1_!D CD QD 7ti 01 GA 00 I CD cz va III 71.1 CC VD 71.1 t- CD 0 1c C9 N 7ti 1111 r-lefin 0 c;',7d e CD CO t- o 'g OA rr,f t- Ot o 4 PP (X, I 1_0 00 III 7,14 tcd 1fD Q0 QD VD X CO GA CT*, CZ it'd 1_.cD c.0 N CTD CO CO IC> CO I CO CO CD CD CT, CT, II-HI 1 I o 7? 71-1 e.0 1 e N Cl QD 1 QD I CZ 1 I CT, I I CO CO1tD 09 UD it". d I CD X QD CDVDC-C- 0C900 UD 00 GC trz.7? 7t IN 09 C) C:) 1.(D ed CO CD 09 U> 71.1 I.cD LcD C> C> CD QC COIf'D t- QD CD) c.cd CC) 7t4 VD N N 09 CO CC *rt.! CO 71.1 CO CD CD, CO r t, 7? I- M I c9 I I I GI t CO G9 VD G9 C> G9 00 CO QD 01 7t1CO CA Cq ed c9 C> C- o 1.0 CCD 71-1 œ IC Gq IlD I 09 I et.! I I 7t! QD CO I CD QD C- CT, GAI CO C- C> C- OD ird,71.1 7t 19!.-I CO N CD 0 CO 0 N C% CC 71.i CO C,CO t,. '.,,,.,t C t-01 CO10 C% C% C' C% CO '-, 1 C) Cl r. CO COCq 7t1 t- CO CO CO,. Cq1_ ir. I,. 1,t = It, , C:n Cn CO7i.1 09 r. CZ CO rl ri It"D 7h1 II 'Ol 1 cq CO ec 1 r- CO r- GA C> 7t N 1 7? O M e.0 g 00 tc"d GA PP1 cs> CZ VD QC I I ItOI C% C% o t" cD t- N 7? r. 1 1 CA fr- 0', CO t- 7? CO LcD r M1-0 t- CO ec C, t- r - 0 IC e.0 - CO COCO CO C F.C) CZ N t- C- c.0 CD C> C> CD CD CD O Ct CA r. 1 I t-1oa c> c, t csd c9 I GC M 7? M N 1 N CD I I I COI CO 1 ct 0 I COCO 1 o CD 71.1 LCD "CD C9 CT, CO CO CO ? t- 'O G-9 cc) c9 c,d CO CO cq c9,...1,--1 csd QD 10 CO.. r,1 N t- IcD CO I 1 7ti I II I CIIt'D QD CO I1 71, CO 09 QD Cq,f cz I 7t.1 CD 1 CZ O CZ CZ O 7? 7±1 1.1 OD ,1.1 CA GO 7,1-1 CZ Cr, co0 Gt CTD rr Cr, CD --11 /.0 v.. C9 r. rri CA t".. 1 `Tki CO 1-C J C N 0 CZ ec CA C> ed G9 Vt CO10 r. XIII0 F-1 lf: 0 C) cyd si. CO CO N.-+'..C).. rt. 00 z. CZ 0.; - ce : : t,,, lit,z. 4 rr,-, k.ro c% OD cl). P. r--4 ce. :.rg., VI.. CD M f:2-1 P.... &.,, W i-w CC ri. cu.... ric 44 cf) P-1 ci rg -P -4-. P.. Ti CD M pg ig l.k i.-,-; g...., it...ẹ,,g 6- w a),4 r.w cd cd a) c4 CO. 0 P., to ce cd rn Y) c, CO 0 e C,--,,-, o CI - 74 ;,g -14 7'., F.-4,-W1 p W : ; 4 ;,-, g ci.) Q Q cd ct tf) tf) ta ce ce et g F. cd -,--' g g 4. -P ,el) ocd -4-' t2-4.,er,,-, ct cd t:1 4' '`'''.. at r,. C.,, r..., p.., ;.4 C?.., F.-1 r.1., ts. t0-8 7:/ c.4, b0 to '..! 0 oi 0 ad rn Cln cd "''''' tio'" 1 tr) ZDO 0 gl. CD gi. 0, ts, to cd,-..''' te! on tk) 0 -P.-! -+',.. Z 1 CD ct ce 0 ca 0 ca '1 '.4 :ai g 71 i.4:18 4) l>., p0 ca P P te' '-' A A --Pi7-: o p., P-1 1> tio 0 -t.t -1.t g F cp,_w cd 0 c.) ce a) Z P4 Z E...i 01 m P..1 0 <1 Z Z 0 0

120 *79 A. Likviditetstilførsel (inndragning ) ved staten og Norges Bank i alt a) b) Likvi- Øking (nedgang ) i andre likvide beholdninger4 Likviditetstilførsel (inndragning ) i alt XXII. Penger og kreditt. 84. Likviditeten. Mill. kr. I). Forretningsog B. Staten C. Norges Bank sparebanker ditets- tilførsel (inndragning ) før lånetransaksjoner kvartal 332.» 150».» kvartal A c) d) a b) e) a) b) Utlån til statsbanker Innenlandske låneopptak, netto Netto Likvi- kjøp ditets- (salg ) tilførsel av (inn- valuta drag- fra ning ) banker i alt og private A *.. kvartal » Øking (nedgang ) i utlån fra finansinstitusjoner. 5 Mill. kr. Netto tilførsel (inndragning ) ved andre transaksjoner Iikviditetstilførsel (inndragning ) i alt' ()king (nedgang ) i egne likvide beholdfinger' B. C. D. E. F. G. H. A. alt Norges Bank Forretningsbanker Sparebanker Kredittforeninger o. 1. Statsbanker Postsparebanken Livsforsikringsselskaper a) 'b) Oki/1g Øking (ned- E. Andre (ned- gang ) gang ) i i likvide beholdbehold- niug av ninger sedler i alt og skillemynt c) Oking (nedgang ) i bankinnskott' A A Ihendehaverobligasjoner. Mill. kr. Innen landske emisjoner i alt d) L-141 A B. Netto øking (nedgang ) i finansinstitusjonenes beholdninger av innenlandske ihendehaverobligasjoner a) b) e) I alt Sparebanker Forretflingsbanker Livs-. forsikringsselskaper d) e) Andre finansinstitusjoner A kvartal kvartal 508.» 215» 162.»A *. kvartal.» A A A A ,A A29 A A A52 A Øking i utlån, netto kjpp av ihmdehaverobligasjoner og valuta bevilget, ikke disponert kassekreditt in. v. 2 Kassebeoldning, folioinnskott i Norges Bank og beholdning av statskasseveksler. Innskott på postgiro (ekskl. skattekonti), i Postparebanken, i forretningsbanker og sparebanker. 4 Statskasseveksler og bevilget, ikke disponert kassekreditt. Kontolån 3. statskassen og interne lån mellom finansinstitusjonene er så vidt mulig holdt utenfor. Norges Bank, Postgiro, Postspareanken, statsbanker og kredittforeninger o. 1.

121 *80 XXIII. Priser. A. Matvarer og drikkevarer. Oksekjøtt, ferskt, bankekjøtt kg -» mellomstek...» Kukjøtt»»..» Oksekjøtt»høyrygg» Kukjøtt» >>» Oksekjøtt» bibringe» Kukjøtt»»» Kalvekjøtt, ferskt, gjøkalv, stek 2..» -»» bryst..» -» spekalv, stek 2» -»» forpart.» Sauekjøtt, ferskt, stek» -» bryst» - salt, norsk, bryst» Hvalkjøtt» Kjøttdeig, alminnelig» Karbonadedeig» Kjøttpølse, kokt og røykt» Medisterpølse, rå» Kjøttpudding» Lungemos» Blodpølse» Hermetiske kjøttkaker 3/ 1 boks Kokt skinke, oppskåret hg Okserull, oppskåret» Kalverull, oppskåret» Spekepølse, fårepølse, oppskåret.» - Lux 2, oppskåret...» Salami, oppskåret» Leverpostei (i løs vekt)» Skinkestek med knoke kg Svinekoteletter» Flesk, ferskt, norsk brystflesk med bein» Flesk, ferskt, bog uten knoke» - saltet, norsk, brystflesk...» Mengdeenhet Gjennom- Juni snitt Detaljpriser.' Ore 1959 Jan. Feb. Mars April Mai Distriktsfisk, fersk. Torsk, med hode og innmat» Stor sei,»»»»» Flyndre,»»»»» Hvitting,»» s»» Makrell, s s»»» Prosentvis endr. fra juni Juni 1958 til juni1959 Pct , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,8 Tilført fisk, fersk. Torsk, uten hode og innmat» Hyse,» s»» s » med hode, uten innmat» Stor sei, uten hode og innmat» Flyndre, med hode, uten innmat. s Stor kveite, oppskåret» , , , , ,5 Detaljpriser i gjennomsnitt for en del byer og industristeder. Oppgaver innhentes fra 53 byer og industristeder. For enkelte vaier omfatter gjennomsnittet et mindre antall, da en ikke har prher for alle vaier fra hvert sted, 2 Stek med knoke. 3 Gj.sn.pris for salt kjøtt og salt lår.

122 V *81 XXIII. Priser. 87. Detaljpriser (forts.). Gjennomsnitt Mengdeenhet Juni Jan. Feb. Ore Mars 1959 April Mai Juni Prosent.. vis endr. fra juni 1958 til juni1959 Pct. Tilvirket fisk. Fersk, renskåret, torskefilet kg 206 -» seifilet» 178 Dypfryst fiskefilet av torsk»»»» sei» Sprengt torskefilet, med orebein...» 156. Sprengt, hodeløs, flekket torsk...» 140 Lakesaltet, fullsaltet, kjakeskåret, flekket uer» 177 Røykt hyse uten hode og innmat» 202 -»- med hode, uten innm.» 181 Klippfisk fra Møre» 257 Tørrfisk» 279 Lutefisk» Fersk sild (ikke småsild.) Saltet feitsild fra tønne Varmrøykt sild , ,4 298, , ,8 8,6 10,3 0,7 0,4 1,4 3, , , ,2 Fiskeboller, prima, av norsk hyse. 9/ boks Seikaker». Fiskepudding kg Kaviar, i los vekt el. plastemloal.. hg Sildesardiner i norsk olje, 1 lags vare 1/ 4boks Brisling (sardiner) i tomat -»- 1/4» Gaffelbiter 1/16» Krabbe, naturell 1/4» , , , , , ,4 Mjølk, nysilt (i løst mål, butikksalg) »- på flasker» 49 Mjølk, skummet» 21 Kremfløte, 35 %» 474 Fløte, 20 %» Kondensert mjølk, norsk, usukret iboks 84 Smør, meierismør, Kløvermerket. kg fjellsmør» 579 Margarin» Matfett» 110 Vegetabilsk matolje fl. A, 0,35 1 Italiensk salat, i los vekt el. plastemb hg Norsk sveitserost kg Normannaost, helfeit F. 50» Gaudaost, helfeit F. 45» Nøkkelost, halvfeit IL 30» Geitmysost, belfeit G » Fløtemysost, helfeit F » Mager mysost» Pultost, løs vekt» Primula esk.a, 4,5 ounces Egg, beste kvalitet kg Rundstekt husholdningsbrød» , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,5

123 *82 XXIII. Priser. 87. Detaljpriser (forts.). Mengdeenhet Juni Jan. Feb Mars April Mai Juni Gjennomsnitt Prosentvis endr. fra juni 1958 til juni1959 Ore Pct. Hveteloff, vannloff kg Kneippbrød Grovbrod Vørterkake Kavringer, sukkerkavringer Wienerbrod stk. Hveteboller uten rosiner Flatbrød, Ideal pk. A, 450 g Potetmjøl, superior eller liknende kg»»» spesialpakn. A, IA kg IA kg Hvetemjøl, finsiktet, norsk formaling kg Rugmjøl, finsiktet Byggmjøl, norsk Semulegryn (av hvete) Havregryn, norske, pressede Risengryn, prima» spesialpakn. A, I/2 kg y2 kg Makaroni, pr. pakke A, 1/4 kg kg Poteter, norske 3 kg Kålrot kg Hodekål Blomkål Agurker (slangeagurker) Gulrøtter Sellerirøtter Tomater Lok (alm. matløk) Rabarbra Tomatpuré boks Erter, hermetiske 9/ Bonner, brune kg Erter, gule - grønne Bær, tyttebær - blåbær - bringebær - jordbær Bananer Appelsiner Epler, friske, norske Gravenstein, Standard fin, stor og middels.» Plommer, tørkede Calif., stk. Rosiner, Sun-Maid i pakker eng. pund Aprikoser, Californiske ex choice kg Hermetiske pærer, norske 9/10 1 boks plommer Appelsinmarmelade i spann A, 3 kg : ,3 9,1 7,8 10,5 4,6 4,2 6,3 6, , , ,0 97 9,0 13, , , , , , , , ,5 2,3 23,8 6,6 18,0 4, , , , , , , ,0

124 *83 XXIII. Priser. 87. Detaljpriser (forts.) Mengdeenhet Gjennomsnitt 1958 Juni Jan. Feb Mars April Ore Mai Juni Prosentvis endr. fra juni 1958 til juni1959 Pct. Jordbærsyltetøy Bringebærsyltetøy Tyttebærsyltetøy Kamferdrops i løs vekt Ha-På sukkerpålegg Honning i boks Sirup i pappemballasje Farin Raffinade Sjokolade, alm. norsk kokesjokolade nr. 3 Kakao, norsk Te, Ceylon Kaffe, brent Eksportol (detaljpris i alm. utsalg, ikke ph kafé) Pilsenerøl» Lagerol Selters s---- Brus s spann A, 3 kg >> g boks A, 200 gr 1/4 kg y2 kg kg B. Lys og brensel. Petroleum, Water White Kull, husholdnings-, tilkjort kg 1393 Koks, import., tilkjørt (under 5 h1) hl 946 Granved, hel, 60 cm lang, tilkjørt. m.favn 6372 kappet, tilkjørt» 7479 Bjørkeved, hel, 60 cm lang, tilkjørt s 8043 kappet, tilkjørt» 9186 C. Bekledningsartikler og skotøy. Dress-stoff av kamgarn, vekt ca. 500 g, 140 cm bredt kardegarn vekt ca. 550 g, 140 cm bredt. Kåpetøy av ullgabardin Helullent kåpetøy av kardegarn, vekt 600 g, 140 cm bredt Kjoletøy av kamgarn, vekt ca. 280 g, 140 cm bredt Kjoletøy av kardegarn, vekt ca 280 g, 140 cm bredt Cellull kjoletøyer (rayonull, vistra), trykt, 70 cm Cellull kjoletøyer (rayonull, vistra), ensfarget, 70 cm Blåtøy, mønstret, ca. 70 cm bredt, vekt ca. g Bleikt lerret, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 g Ubleikt lerret, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 g Staut, 70 cm bredt, vekt ca. g Hå'indkledreil, hellin, 55 cm bredt, vekt ca. 180 g 1/2 kg , , , , ,9 10,1 0,4 7,1 10,0 0,2 0,2 0,2 0,2 1,5 0,7 1,2 3,9 0,3 0,6 3,0 2,0 0,5 1,3 2,1 3,3 2,0

125 *84 XXIII. Priser. 87. Detaljpriser (forts.) Juni Ore 1959 Jan. Feb. Mars April Mai Mengdeenhet Gjen- DOMsnitt Prosentvis endr. fra juni Juni 1958 til juni1959 Pct. Kjokkengardinstoff, bomull, vekt ca. 55 g, 50 cm bredt Dobbelt ullteppe, alm. mellomkvalitet, monstret, vekt ca. 2,4 kg Ullgarn, kamgarn, farget - kardegarn, farget Dress (konfeksjon) av kamgarn, ca 500 grams vare, utstyr B Dress (konfeksjon) av kardegarn, utstyr C Kjole (konfeksjon) av kamgarn, utstyr B Kjole (konfeksjon) av kardegarn, utstyr C Forklekjole av rayonull, vistra... Forklekjole av bomull nr. 44 Vinterfrakk (konfeksjon) dobbeltspent, utstyr C Vinterkåpe (konfeksjon), utstyr C Herreregnfrakk av ullgabardin (med silkefôr) Herrepoplinsfrakk Herreanorakk av poplin Overall, dobbelt søm Kjeledress av dongery, dobbelt søm Herrefrakk av plastbelagt tekstil av plastbelagt lerret, sort (til arbeidsbruk) av plaststoff Dameullgenser av hel ull Herreullgenser» >»> Arbeidsskjorte (blåskjorte) Mansjettskjorte, kulørt, poplin. Strykefri poplinsskjorte Herreundertrøye av kamgarn Herretrøye av kardegarn, %, ull, nr. 50 Herretrøye, trikotasje av makko, ribbevare Herretroye, trikotasje av bomull, interlock Helsetrøye av bomull Guttetrøye av bomull, nr. 6 Dametrøye, trikotasje av makko, str. 44, uten erme Damebenklcer av kunstsilketrikot, midd. kval., u. pynt, nr Underkjole av kunstsilketrikot, midd. kval., u. pynt, nr. 44 Damestrømper av crêpe nylon... Damestrømper av nylon, nr Damestrømper av kamgarn, fasongstr., nr. 9 1/2 m stk kg stk stk ' par f , , , , ,7 0, , ,2 2,5 1,6 0,9 1,6 2,7 0,9 0,1 1,0 0,3 0,9-3,1-2,7-2,6-3,6-2,3-3,8-3,5 1, , , , ,3 687j 1,7 691t 2, , , , ,2

126 *85 XXIII. Priser. 87. Detaljpriser (forts.). Gjennomsnitt Mengdeenhet 1949 I 1958 Juni Jan. Feb. Mars April Mai Ore 1959 Prosentvis endr. fra juni Juni 1958 til juni1959 Pct. Herresokker av kamgarn - av crêpe nylon Herre raggsokker nr. 10 Barnestrømper av kamgarn, nr av crêpe nylon 7-8 år Alminnelig blot herrehatt (hårhatt). Herrefettherstøvler, plugget Herrestøvler, beksømsydd, nr. 42 Herrespasersko, randsydd, nr. 42. Damespaserpumps, klebet, nr. 38 Gummiarbeidsstøvler Gummisko, grå, nr. 32 Herrekalosjer, alm., svarte, norske Damekalosjer, alm., svarte, norske Halvsåling og flikking av herresko. Halvsåling og flikking av damesko par stk. par e , , , , , , , , , , , , , , , ,4 D. Diverse. Kassedivan, prima kvalitet, enkel, 190 cm X 75 cm stk , Dobbeltdivanen «Greb ell. tilsv. kval ,9 Jernspiralseng uten madrass ,6 Enkelt spisestuemøbl. i eik (buffet, dekketøyskap, bord og 6 stoler) e ,6 Salongbord i bjørk eller eik, 110 cm X 55 cm» ,7 Bokreol i bjørk eller eik, cm X 90 cm» ,6 Radiobord med hylle i bjørk, 65 cm x 35 cm» ,3 Kjøkkenbord i furu, umalt, 90 cm X 60 cm, med skuff» ,1 Kjøkkenbord, alm. av stålrør, 60 x 80 cm, loordpl. av respatex Budalstol, umalt, uten arm Taburett, umalt Kjøkkenkrakk, alm. av stålrør. Sete , ,3 av kryssfinér, belagt med skumgummi og plasttrekk Alm. glatte hvite steintøytallerkener, dusin flate, 1228 ca cm i diameter ,8 Alm. glatte hvite steintøykopper.» ,7 Alm. ølglass uten stett, 2 dl ,6 Norsk aluminium kasserolle, m. bakelittører,tykkb. nr. 776, 22 cm, 5 1, m. flatt Iola stk ,7 Norsk aluminium kaffekjele, tyk, 18 cm, 2,4 1-2, ,8 Aluminium stekepanne ,1 Inoksydert gryte, 27 cm i diameter ,3 Støpt emaljert gryte ca ,7 Jøtul jernpanne (stekep.) 220 mm ,0 Plastbøtte, Panco, ,4

127 *86 XXIII. Priser. 87. Detaljpriser (forts.). Mengdeenhet Gjennom- Juni snitt 1959 Jan. Feb. Mars April Ore Mai Prosentvis endr. fra juni Juni 1958 til juni1959 Pct. Galvanisert bate, 12", lett kvalitet stk. - koksb., alminnelig stor» vaskekjele, 34 cm Oppvaskbalje av plast, Panco, rund, Emaljert oppvaskbalje, 40 cm, rund» Husholdningsvekt, Aanonsen, 10 kg» Emaljert brødboks Brødkniv, Annonsen Bordkniver med sort skaft og rustfritt blad, Aanonsen dusin Bordkniver med hvitt skaft og rustfritt blad, norske Spiseskjeer, rustfritt stål - sølvplett, 20 g - sølvplett, 40 g Evalett vaskemaskin, 3 kg, med elektr. vrimaskin, varmeel. og pumpe stk. Sink vaskebrett nr. 3 Oks, Mustad nr. 6, med skaft.. Hammer, Mustad nr. 1 1/2 Elektrisk komfyr, Elektra, type E 3 strykejern, Morphy Richards, med termostat Elektriske lamper, 25 w, klar pære» Skurebørste av hvit fiber, Jordan, nr Animalsk grønnsåpe kg Vegetabilsk grønnsåpe Soda Lut 1 Rensing av en dress»» kjole (ull) Vask og stryking av en mansjettskjorte, med fast snipp, ustivet Våt vask pr. kg Karbad Harklipping, herre dame Kjemisk permanent, med klipp og vannondulering Vannondulering med vask, dame. Kinematografbillett, alm. plass... Innenbys buss- og trikkebillett _ , ,0 1,6 2,6 0,6 3,1 5,5 6,3 3,5 0,7 1,3 0,5 0,1 2,3 1,4 2,5 5,4 6,5 0,6 5,5 1,8 2,2 3,6 3,9 10,4 5,4

128 *87 Index of monthly and quarterly Statistics. A. Current economic indicators, page *2-*3. B. Monthly tables. Page I. Employment and unemployment 1. Employed persons covered by compulsory health insurance *4 2. Unemployment *5 II. National accounts: 3. Gross domestic product at current prices.. 4. Gross domestic fixed asset formation 5. Per cent increase from the corresponding period the previous year III. Balance of payments: 6. Current transactions 7. Capital transactions *6 *7 IV. Agricultural production : 8. Number of controlled slaughters *10 V. Fisheries: 9. Quantity of fish caught *11 VI. Industrial production: 10. Index of industrial production * Electricity production * Gas production * Production of some principal commodities. * Iron and steel semifinished products used in manufacturing production * Dairy activity *17 VII. Internal trade : 16. Sales of concentrated feed to wholesalers.. * Index numbers of retail trade (value).... * Sales of some beverages and tobacco *19 VIII. Foreign trade : 19. Value of foreign trade * Index numbers of foreign trade *21 IX. Stocks: 21. Ind. numb. of inventories (quantum) *22 X. New buildings : 22. Building allowances * Buildings under construction * Building starts * Buildings completed *23 XI. Transport and communication: 26. Water transport * Contracts for new tonnage * Entries and exits of motor vehicles * Civil aviation traffic * Railways traffic * Telegraph * Postal service *27 XII. Public finance : 33. Monthly figures for some principal state income items *28 *7 *8 *9 XVIII. Statistics on population : 74. Vital statistics * Cases of epidemic and other infectious diseases notified by physicians * Notified cases of epidemic and other infectious diseases * Notified cases of epidemic and other infectious diseases by sex, age and areaa * Notified cases of epidemic and other infectious diseases in the counties and the principal towns * Notified cases of epidemic and other infectious diseases by areas *C8 XIX. Working hours : 80. ActuIl working hours for male workers in manufacturing industries and mining... *72 C. Tables published quarterly or semi-annually. Page 34. Tax payments *30 XIII. Money and credit : 35 Bank of Norway * Liquidity supply (withdrawal) * Commercial banks * Savings banks * Commercial banks and savings banks * State banks * Loan associations etc * Life insurance companies * Loans based on hire purchase contracts * Total loans from Bank of Norway, commercial banks, savings b., State banks, loan associations, life insur. comp. and Post Office Savings Bank *38 45 Post Giro * Post Office Savings Bank * Emission of bearer bonds and shares * Government bonds * Index of stock prices * Bank of Norway's discount rate * Bank clearings, Post Giro and transactions of securities * Total loans from Bank of Norway, commercial banks, savings banks, State banks and Post 53. Office Savings Bank *41 Bankruptcies, compositions etc. * Rate of exchange. Oslo Bourse * Net foreign exchange reserves *42 XIV. Wages: 56. Average hourly earnings for adult male workers in industry * Average hourly earnings for adult female workers in industry * Average hourly earnings for workers in the building and construction trades *45 XV. Prices : 59. Wholesale price index * Cost of living index * Agricultural price index * Producer prices of some agricultural products * Index numbers of building costs * A/S Stormbull's indices *54 XVI. Justice : 65. Crimes reported in the four principal cities * Persons arrested for intoxication *55 XVII. Foreign countries: 67. Denmark * Sweden * United Kingdom * France * Western Germany * Belgium * United States * Actual working hours for female workers in manufacturing industries *72 XX. Stocks: 82. Stocks of principal commodities *73 XXI. Shipping: 83. The merchant fleet, increase and decrease. *78 XXII. Money and credit : 84. Liquidity * Increase (decline -) in loans from financial institutions * Bearer bonds *79 XXIII. Prices : 87. Retail prices *80

129 Statistikk utkommet siden siste nummer: Norges postverk 1958 Bedriftstelling i Norge 24. april 1953, III. øv rige næringer. Statistiske oversikter 1958 (nærmere omtale nedenfor) Norges fiskerier 1957 Kriminalstatistikk 1957 Kjenn ditt marked. Her finner De de viktigste statistiske oppgaver næringslivet har bruk for, alt! en bok ordnet I geografiske områder, som så vidt mulig følger handelens virkelige veier. Boken er spekket med kartskisser og grafiake framstillinger som både geografisk og næringsmessig gir markedenes struktur i et netteskall. De finner oppgaver helt ned til de enkelte kommuner i den utstrekni ng det har vært praktisk mulig uten A bryte Byråets plikt til ikke offentliggjøre økonomiske data som kan skade de enkelte bedrifter. ckjenn DITT MARKED, koster kr. 48,50, innbundet kr. 55,00 Statistiske oversikter 1958 For 10 år siden utga Statistisk Sentralbyrå «Statistiske oversikter 1948». Publikasjonen inneholdt de viktigste statistiske serier så langt tilbake som det var mulig å skaffe tallene og var stor sett ført fram til Den nye utgaven er formet som et tillegg til utgaven fra Den inneholder tall for alle etterkrigsår fram til For sammenlikningens skyld er også tall for ett førkrigsår (1938) tatt med i alle serier. Alle tabeller som inneholder videreføringer av serier fra 1948utgaven har tabellnummeret fra 1948-utgaven gitt i parentes. Tabeller fra 1948-utgaven som ikke kunne føres videre i uforandret form er erstattet av nye tabeller. Også en del helt nye tabeller har kommet til i denne utgaven. I disse er tallene ført så langt tilbake som mulig. Utgaven fra 1948 er fremdeles å få kjøpt i bokhandelen. Prisen er kr. 5.. Utgaven for 1958 koster kr. 7,50. Greadahl & Bon, Oslo.