Stramt tungebånd kan føre til ammeproblemer: Oversett og neglisjert, men enkelt å løse

Transkript

1 Pressemelding Stramt tungebånd kan føre til ammeproblemer: Oversett og neglisjert, men enkelt å løse Opptil 10 prosent av alle spedbarn er født med stramt tungebånd ankyloglossi. Ubehandlet kan lidelsen gi mor unødig og langvarig ubehag og smerte, barnet kan ha dårlig vektøkning og ammingen kan avsluttes for tidlig. Matopptak og taleutvikling senere i livet kan også bli påvirket. Selv om symptomene er lette å registrere, blir stramt tungebånd som årsak ofte oversett av helsearbeidere, siden det i mange år har vært en oppfatning at stramt tungebånd ikke forårsaker problemer ved næringsopptaket. For første gang er ultralyd, et ikke-invasivt diagnostisk virkemiddel, brukt til å identifisere mekanismen bak ammeproblemer ved stramt tungebånd. Forskningen viser at et enkelt inngrep lett kan gjenopprette tungebevegeligheten og dermed løse problemene. Det er et mareritt for alle foreldre som opplever det, når et nyfødt barn ikke klarer å ta til seg næring og man ikke vet hvorfor. Et mareritt som i mange tilfeller kan unngås med tidlig diagnose og behandling. Større bevissthet blant foreldre og fagfolk om hva stramt tungebånd innebærer og sammenhengen mellom stramt tungebånd og ammeproblemer, ville også i noen grad løst problemene. Uheldigvis er ikke stramt tungebånd alltid åpenbart for et utrent øye, slik at mødre kan oppleve dager eller uker med ubehag, smerter og naturligvis bekymringer og stress i tillegg. Symptomene er blant annet ømme, røde og/eller sprukne brystvorter; det hender at barnet ikke klarer å suge seg godt nok fast til brystet, og etter mange mislykte forsøk blir de frustrerte og gråter utrøstelig. Hvis barnet ikke får nok melk, vil det ønske å amme ofte, og viser det samme lidende oppførselsmønsteret hver gang. I Norge har det, ifølge overlege Morten Grønn, ved Neonatal avdelingen på Akershus Universitetssykehus gjennomg de seneste ti år vært en stigende bevisthet rundt stramt tungebånd blandt helsepersonell på barselsklinikker, ammeklinikker og sykehus. Og behandlingen, som kalles frenulotomi eller frigjørelse av tungebåndet, er ganske enkel og trygg. Men samtidig har det også gjennom en årrekke vært en del motstand blant fagpersonale mot å frigjøre tungebåndet, og det er fortsatt uklart, hvorvidt behandling av stramt tungebånd er standard prosedyre over hele Norge. Stramt tungebånd er en lidelse som oppstår når tungens bevegelighet er begrenset som følge av kort, stivt eller feilfestet tungebånd, hudlappen som forbinder tungen med munngulvet. Behandlingen av stramt tungebånd, den såkalte frenulotomi, er ganske enkel og trygg. På Akershus Universitetssykehus er behandlingen av stramt tungebånd satt i system, men det kan forholde seg helt anderledes andre steder i landet, sier Morten Grønn. Han fortsetter: De nybakte foreldrene er ofte ikke klar over, hva det kan bety for deres nyfødte baby å ha et stramt tungebånd og er derfor utrygge ved et inngrep. Morten Grønn forteller videre, at ammeproblemene samtidig må tas i betraktning, og det kan derfor hende at problemet med stramt tungebånd ikke blir diagnostisert. I perioden med

2 usikkerhet og uklarhet kan barnet miste vekt, og moren kan føle seg tvunget til å supplere med morsmelkerstatning, og dermed fortsetter den negative spiralen til man slutter å amme, fordi det ser ut til å være den eneste løsningen på problemet. Selve inngrepet for å lindre ankyloglossi har vist seg å være enkelt og trygt. Beslutningen om og når behandling skal gjennomføres, er imidlertid omdiskutert til tross for forekomsten på opptil 10,7 prosent som rapporteres i litteraturen. Rapporter om ammeproblemer hos disse spedbarna øker, og ut fra publiserte tall kan det estimeres at mellom 25 og 44 prosent av dem har problemer. Omdiskutert fordi mekanismen bak problemene med stramt tungebånd er lite forstått, slik at det ikke er noen universell definisjon og diagnosen er vanskelig. Dr Donna Geddes, førsteamanuensis ved University of Western Australia, er en spesialist innen ultralydteknologi som bruker ultralyd til å finne ut mer om anatomien i et lakterende bryst og spesielt dynamikken ved spedbarns amming. Hun har oppdaget at det er avgjørende for et spedbarn å skape vakuum for å klare å suge ut melk under ammingen. Nå har dr. Donna Geddes igjen brukt dette ikke-invasive verktøyet til å undersøke virkningene av stramt tungebånd fra en ny synsvinkel. Donna Geddes: Evaluering av alvorlighetsgraden og virkningene av ankyloglossia baserer seg på visuell og av og til fysisk undersøkelse av spedbarnets munnhule. Det er ikke gjort noen objektiv evaluering av sugeevne under amming. Med ultralyd kunne vi undersøke sugedynamikken til spedbarn med stramt tungebånd før og etter frenulotomi. Våre undersøkelser viser tydelig at stramt tungebånd har en negativ virkning på tungens bevegelighet. Enten ved at tuppen på brystvorten knipes eller at roten klemmes sammen, noe som kan forårsake ammeproblemer. Tungens begrensede bevegelighet kan avhjelpes ved å frigjøre tungebåndet, noe som gir lindring både for mor og barn. Forskningen hennes, som presenteres under Medelas 8. internasjonale symposium om amming og laktasjon i København ( april 2013) gir ytterligere belegg for at ankyloglossi og behandling alltid bør vurderes, når man evaluerer et spedbarn for ammeproblemer. Forskeren anbefaler en endring av etablert faglig praksis. For pressespørsmål: For kontakt til overlege og spesialist i nyfødtmedisin, Morten Grønn, Akershus Unviersitetssykehus kontakt: Crosstown Kommunikation, Susanne Faber og Charlotte Sørensen Mobil: +45/ og +45/ susanne@crosstown.dk, charlotte@crosstown.dk Om Medela Medela fokuserer på forretningsområdene amming og healthcare, og er spesialisert på bruk av vakuumteknologi i medisinske sugeapparater. Medela utvikler produkter med høy kvalitet på bakgrunn av de nyeste forskningsresultatene fra verdens ledende eksperter på amming. De tilbyr høyteknologiske brystpumper og ammetilbehør til ammende mødre over hele verden. Den familieeide virksomheten har hovedkontor i kantonen Zug i Sveits, og ble grunnlagt i 1961 av svenske Olle Larsson. Medela har 16 datterselskaper i Europa, Nord-Amerika og Asia, selger sine produkter i mer enn 90 land og sysselsetter 1300 medarbeidere over hele verden.

3 Fakta ark, bakgrunnsinformasjon Forskningsbasert bakgrunnsinformasjon Ankyloglossi eller stramt tungebånd karakteriseres ved at tungen har begrenset bevegelighet, noe som skyldes at tungebåndet er enten kort, stivt eller feil festet. Stramt tungebånd kan forårsake ammeproblemer, for eksempel vanskeligheter med å suge seg fast til brystet, smerter hos mor og ineffektiv overføring av melk, som igjen fører til dårlig vekst hos spedbarnet og at morens melkeproduksjon synker. Selv om inngrepet for å avhjelpe stramt tungebånd, frenulotomi 1, har vist seg å være trygg, enkel og gir gode resultater, er beslutningen om å behandle og når det skal behandles fortsatt omdiskutert, ettersom mekanismen bak problemene med stramt tungebånd er lite forstått og det ikke er noen universell definisjon, noe som gjør diagnosen vanskelig. Sugedynamikk bakgrunn Med det ikke-invasive verktøyet ultralyd kunne dr. Donna Geddes (født Ramsey) først undersøke anatomien til et lakterende bryst. Melkekanalene ble observert som små, med raske forgreininger under areola og inn i brystvevet, og det var ingen tegn til melkekjertler (som har vært beskrevet siden 1840). Dette viste at kanalsystemet var hovedansvarlig for å transportere melk fra alveoli til barnets munn, og ikke for å lagre den. 2 Dette hadde følger for dynamikken ved sunn ammeatferd hos spedbarn. Tidligere trodde man at trykk på disse melkelagrene med peristaltiske bevegelser var ansvarlig for å overføre melk til barnets munn. Dr. Geddes kunne vise at melkestrømmen skyldes at tungen beveger seg nedover, og at brystvorten forandrer seg lite i form. Når vortediameteren øker og barnet danner et sugetrykk, strømmer melken, og når vorten trykkes sammen, stopper melkestrømmen. 3 Stramt tungebånd forandrer dynamikken For å bidra til bedre forståelse av stramt tungebånd og problemene det medfører, brukte dr. Donna Geddes ultralyd til å undersøke sugedynamikken til spedbarn med stramt tungebånd før og etter frenulotomi. Når sugedynamikken hos sunne spedbarn var definert, kunne dr. Geddes gå over til å avdekke om stramt tungebånd var forbundet med målbare forandringer i sugedynamikken. Ved denne undersøkelsen målte dr. Geddes forandringer i tungebevegelsene, som førte til at brystvorten endret form, og hun kunne identifisere to distinkte grupper av spedbarn med stramt tungebånd på grunnlag av sugedynamikken. I den første gruppen førte barnets suging til sammenpressing eller "kniping" av vortespissen. Dette forklarer hvorfor spedbarn med klinisk påvist stramt tungebånd ikke klarer å skape en tett forbindelse og suge seg fast. I den andre gruppen presset 1 En frenektomi (også kalt frenulektomi, frenulotomi or frenotomi) går ut på å frigjøre tungebåndet, en liten hudfold som hindrer et organ i kroppen i å bevege seg for langt. 2 Ramsay DT, Kent JC, Hartmann RA, Hartmann PE. Anatomy of the lactating human breast redefined with ultrasound imaging. J Anat 2005 jun;206(6):525 34, 3 Geddes DT, Kent J, Mitoulas L, Hartmann PE. Tongue movement and intra-oral vacuum in breastfeeding infants. Early Hum Dev 2008;84:

4 barna sammen roten på brystvorten. Dette forklarer hvorfor spedbarn med klinisk påvist stramt tungebånd griper hardt tak i brystet for å suge. Frenulotomien forbedret barnets tungebevegelighet ifølge ultralyddiagnostikk, og begge gruppene viste vesentlig mindre sammenpressing og formendring av brystvortene. Barna hadde også bedre melkeinntak, bedre fastsuging (evaluert med LATCH), og mødrene opplevde mindre smerte. Symptomer på stramt tungebånd Brystvorten er rød i tuppen eller til og med sprukket etter en stund. Moren føler alltid smerter akkurat i tuppen på brystvortene under amming. Spedbarnet begynner å amme fra brystet, og begynner å gråte etter kort tid. Ammingen gjør vondt. Barnet vil amme hver time, men viser samme oppførsel hver gang fordi det ikke får nok melk. Barnet har ikke tilstrekkelig vektøkning Morens melkeproduksjon utvikler seg ikke normalt, og kan til og med reduseres. Førsteamanuensis Donna Geddes Donna er førsteamanuensis ved Hartmann Human Lactation Research Group på University of Western Australia. Hun er involvert både i forskning og i organisering av gruppen. Donna har bakgrunn fra bildediagnostikk med hovedvekt på ultralyd. Hun har innført denne metoden i mange av gruppens undersøkelser, og dette gir et "vindu" til forskjellige fysiologiske prosesser under laktasjonen. Donnas arbeid har vakt mye oppmerksomhet internasjonalt. Hun har mottatt Early Career Research-prisen fra ISRHML (2008) og Certificate of Distinction for banebrytende forskning fra Raine Medical Research Foundation i Perth (2008) som anerkjennelse for sine bidrag til vitenskapelig forskning. Forskningen hennes om ankyloglossi er publisert i Pediatrics, den offisielle journalen til American Academy of Pediatrics, Pediatrics bd. 122 nr. 1 juli 1, 2008 / s. e188 e194 / (doi: /peds ) - Frenulotomy for Breastfeeding Infants With Ankyloglossia: Effect on Milk Removal and Sucking Mechanism as Imaged by Ultrasound. 3cca84cf098f

5 Eventuelt tilmelding til Symposium i København: Løpende info på Twitter: #msymp For pressespørsmål: For kontakt til overlege og spesialist i nyfødtmedisin, Morten Grønn, Akershus Unviersitetssykehus kontakt: Crosstown Kommunikation, Susanne Faber og Charlotte Sørensen Mobil: +45/ og +45/ susanne@crosstown.dk, charlotte@crosstown.dk