Oslo kommune Renovasjonsetaten

Transkript

1 Oslo kommune Renovasjonsetaten Fylkesmannen Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Postboks 8111 Dep OSLO v/ Ingvil Grande Dato: Deres referanse: Vår referanse.: Saksbehandler: Nils Siri Arkivkode: 14/ Org.enhet: Driftsavdelingen 00 Tlf.: SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE Vedlagt følger søknad om utslippstillatelse for Oslo kommunes komposteringsanlegg på Sørlimosen, Grønmo. Søknaden er i henhold til forurensingslovens 11 og forurensningsforskriften Med hilsen Pål A. Sommernes direktør Nils Siri avd. direktør Dokumentet er elektronisk godkjent. Vedlegg: Søknad om tillatelse docx; Søknad om utslippstillatelse - komposteringsanlegg.pdf Renovasjonsetaten Postadresse: Besøksadresse: Organisasjonsnr.: Sentralbord: Postboks 14 Vollebekk Haraldrudveien 20 NO Kundetorg: OSLO E-post: postmottak@ren.oslo.kommune.no Telefaks:

2 Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for Sørlimosen sentralkomposteringsanlegg 1

3 Innhold Innledning... 3 Om søker... 3 Lokalisering... 4 Forhold til reguleringsbestemmelser og deponiavslutning... 4 Beskrivelse av anlegg og aktivitet... 6 Komposteringsanlegget... 6 Mottak av hageavfall... 7 Kverning av hageavfall... 7 Kompostering av hageavfall... 7 Produksjon av kompostprodukter... 8 Råstoffer og hjelpestoffer... 9 Energikilder og -forbruk... 9 Utslipp og effekter Luft Vann Grunn Støy Spredning av fremmede arter Miljøtilstand i området Tiltak for å begrense generering av avfall Risikoanalyse Vedlegg 1 Prosedyre 10.2 Mottak og kompostering av hageavfall Vedlegg 2 Overlevelse av frø fra Svartlistearter gjennom varm kompostering av knust hageavfall utarbeidet av HØST verdien i avfall

4 Innledning Renovasjonsetaten (REN) søker om tillatelse til drift av sentralkomposteringsanlegg for hageavfall på Sørlimosen på Grønmo i Oslo kommune. REN er Oslo kommunes forvaltningsetat innen avfallshåndtering og har drevet avfallsaktivitet i form av gjenbruksstasjon og komposteringsanlegg i området i en årrekke. I perioden fra ble det drevet deponi her. Oslo kommune har siden 1990 drevet komposteringsanlegg for hageavfall. Innsamlet park- og hageavfall i tillegg til noe husdyrgjødsel komposteres og selges videre som kompostprodukter. Produktene er populære blant hageeiere og næringsdrivende, inkludert kommunen selv. Hovedhensikten med komposteringsanlegget er kretsløpsbasert håndtering av hageavfall, i tillegg til å hindre bråtebrenning og villfyllinger med fare for spredning av fremmede arter. Anlegget på Sørlimosen åpnet i 1998 og mottar i tillegg til hageavfall også hestemøkk fra byens ridesentre. Det mottas ca tonn avfall i året som varmkomposteres i madrass som sidevendes. Av dette produseres ca tonn jordprodukter årlig. Det søkes om tillatelse etter forurensningsloven til mottak og kompostering av opptil tonn hageavfall i året. Driften innebærer mottak, kverning og kompostering av hageavfall fra husholdninger og næringsdrivende i Oslo kommune. Om søker Navn: Renovasjonsetaten, Oslo kommune Gateadresse: Haraldrudveien 24 Postadresse: Postboks 14 Vollebekk Postadresse/sted: 0516 Oslo Kontaktperson: Tormod Kisen, seksjonsleder Telefon sentralbord: Telefon kontaktperson: Kommune og kommunenr.: Oslo 0301 Foretaksnummer: Næringskode: Behandling og disponering av ikke-farlig avfall Org.nr. Renovasjonsetaten: Sted: Dato:. Underskrift:... 3

5 Lokalisering Gnr/Bnr 171/1, 171/2 Senterkoordinater, Euref (UTM 32) Ø: , N: Renovasjonsetaten søker om å fortsette komposteringsaktiviteten på Sørlimosen på Grønmo i Oslo kommune. Lokaliseringen er vist i figuren under. Figur 1. Bildet viser komposteringsanlegget på Sørlimosen i rød ring. Til venstre i bildet er Grønmo gjenbruksstasjon. Forhold til reguleringsbestemmelser og deponiavslutning Grønmo avfallsdeponi har vært i drift siden juni Komposteringsanlegget ligger på delområde Sørlimosen, som var i drift i perioden På Sørlimosen ble det til sammen deponert ca. 2,67 mill. m 3 usortert avfall fra husholdning, næring og industri i løpet av driftsperioden. Bystyret i Oslo kommune vedtok og at deponering av ordinært avfall på Grønmo skulle avvikles innen og at deponiområdene på Grønmo skal avsluttes i henhold til miljømyndighetenes krav og godkjent reguleringsplan for området. Fylkesmannen vedtok den at Grønmo avfallsdeponi ikke kunne motta avfall etter I brev av oversendte Fylkesmannen krav til avslutning og etterdrift av deponiet, samtidig som utslippstillatelsen til avfallsdeponiet ble opphevet. Grønmo ligger i sin helhet innenfor markagrensa, og området var tidligere regulert til spesialområde søppelfyllplass i plan S-2719, vedtatt Da ny markalov trådte i kraft fra ble alle reguleringsplaner opphevet innenfor markagrensa og nytt forslag til regulering måtte utarbeides. 4

6 Nytt planvedtak er avhengig av å stadfestes av Miljøverndepartementet som følge av plasseringen innenfor markagrensa. Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) varslet oppstart av planarbeid for store deler av Grønmo i samarbeid med REN. Ny reguleringsplan for området var opprinnelig forventet vedtatt i Reguleringsarbeidet ble utsatt som følge av forsinkelser i avslutningen av deponiet og Fylkesmannen fikk oversendt planskisse til uttalelse i brev av Fylkesmannen sier i sin høringsuttalelse at forslag 3 i størst grad ivaretar Grønmo-området som port til marka. Forslag 3 medfører at REN viderefører gjenbruksstasjonen og komposteringsanlegget. Som følge av at det ble vurdert å søke om OL i Oslo, måtte det innarbeides reguleringsforslag for skiskytterarena på Grønmo, noe som forsinket reguleringsarbeidet ytterligere. EBY i samarbeid med REN arbeider nå for å kunne levere ferdig reguleringsforslag for Grønmo vinteren I Bystyrevedtak 137/07, datert , vedtok Byrådet i Oslo at Renovasjonsetatens mottaks- og komposteringsanlegg for park- og hageavfall på Grønmo skulle videreføres etter at deponidriften var avsluttet. Begrunnelsen for dette var den viktige rollen anlegget har som del av et kretsløpsbasert avfallssystem og fordi det ikke finnes alternative løsninger for denne typen avfall i Oslo. 5

7 Beskrivelse av anlegg og aktivitet Komposteringsanlegget Komposteringsanlegget er tilknyttet Grønmo gjenbruksstasjon og er lokalisert på en høyde i bakkant av denne. Plasseringen er vist i figur 1. Alle komposteringsaktiviteter, inkludert kverning av hageavfall og produksjon av ferdige kompostprodukter utføres på en asfaltert flate med et areal på ca m 2. Anlegget mottar og komposterer hage- og parkavfall, i tillegg til å selge jordprodukter i bulk og sekkevis. Et oversiktsbilde over komposteringsanlegget og hvor de forskjellige aktivitetene utføres er gitt i figur 2. Anlegget har åpningstider mandag-fredag kl og lørdag kl Det er ikke aktivitet på komposteringsanlegget utenfor åpningstiden. Maskiner som benyttes i driften er avfallskverner, hjullastere og sorteringsmaskiner. Figur 2. Oversikt over komposteringsanlegget på Sørlimosen. Kompostering og mellomlagring av hageavfall foregår på den vestre halvdelen av asfaltplaten, nederst i figuren. På den østre halvdelen, øverst i bildet, foregår sikting og produksjon av jordprodukter. 6

8 Mottak av hageavfall REN har i dag fire anlegg for mottak av hageavfall fra husholdninger og næringer Grønmo gjenbruksstasjon, Haraldrud gjenbruksstasjon, Grefsen hageavfallsmottak og Bygdøy hageavfallsmottak. Ved mottak fra kunde kontrolleres hageavfallet for å sikre at det ikke blandes med annet avfall. I tillegg kontrolleres det at diameter for kvist er maksimalt cm. Stammer, røtter, husdyrgjødsel, ren mineraljord og naturstein innsamles separat. Kverning av hageavfall Hageavfallet kvernes lokalt på de enkelte mottakene før transport til komposteringsanlegget på Grønlimosen. Kverningen utføres ved hjelp av dieseldrevne mobilkverner, se figur3.. Kverningen gjennomføres på en slik måte at kunder og ansatte fysisk ikke komme i fare for støy, støv, klem og sprutfare. Verneutstyr og skilting skal brukes av ansatte etter behov. Tørt hageavfall vannes før og under knusing for å minimere støvspredning. Figur 3. Figuren viser hageavfallskvern og ferdig kvernet hageavfall. Kompostering av hageavfall Ferdig kvernet hageavfall legges i rektangulær madrass med høyde <5 meter. Etter som komposten modnes forflyttes den gjennom komposteringsmadrassen ved at moden kompost fjernes i en ende samtidig som nytt hageavfall legges til i motsatt ende. Komposten sidevendes ved hjelp av hjullaster 1-2 ganger per måned frem til komposten er ferdig omdannet til sortering og ettermodning, se figur 4. Komposten vendes for å tilføre oksygen til nedbrytningsprosessene og for å sikre at alt hageavfall varmebehandles. Prosessen tar vanligvis ca. 8 måneder. Ideelt vendetidspunkt bestemmes ved å kontrollere temperatur (60-70 o C) og fuktighet i komposten. 7

9 Figur 4. Bildet viser sidevending av kompostmadrassen ved hjelp av hjullaster. Dampen som ses i bildet kommer av den høye temperaturen som utvikles i nedbrytningsprosessen. Produksjon av kompostprodukter Etter ferdig kompostering siktes komposten og separeres etter partikkelstørrelse ved hjelp av sorteringsmaskin, se figur 5. Sikteresten består av vanskelig nedbrytbare planterester og tilbakeføres i komposteringsmadrassen for å overføre mikroorganismer til denne og raskt starte nedbrytningen av ferskt hageavfall. Av den siktede komposten produseres ulike typer jordprodukter til sekkevis salg eller bulkleveranser. Noen av produktene produseres med tilsats av hjelpestoffer. Figur 5. Bildet viser sortering av sikterest fra ferdig kompost. Sikteresten inneholder de tyngst nedbrytbare delene av hageavfallet og består primært av trevirke. 8

10 Råstoffer og hjelpestoffer Produksjonen av jordprodukter baseres på kompostert hageavfall og husdyrgjødsel. I tillegg tilsettes det til enkelte produkter hjelpestoffer avhengig av endelig bruksområde. Årlige mengder mottatt hageavfall og husdyrgjødsel i perioden er vist i tabell 1, og en oversikt over mengden solgt produkt for samme periode er vist i tabell 2. I tillegg gis en oversikt over benyttede hjelpestoffer med årlig forbruk i tabell 3. Tabell 1. Oversikt over mottatt og kompostert avfall ved Sørlimosen i perioden Alle tall i tonn Husdyrgjødsel Hageavfall Trær og røtter SUM Tabell 2. Oversikt over solgte kompostprodukter i perioden på Sørlimosen/Grønmo og ved RENs øvrige utsalg. Alle tall i tonn Kompostprodukter Sørlimosen Kompostprodukter, andre utsalg SUM Tabell 3. Tabellen viser de benyttede råstoffene og hjelpestoffene i kompostproduksjonen. De oppgitte mengdene er tatt fra produksjonen i Hjelpestoffer Årlig forbruk Naturtorv 1280 m 3 NS gjødsel 960 kg Mg gjødsel 960 kg Energikilder og -forbruk Energiforbruket er hovedsakelig knyttet til dieselforbrenning ved bruk av maskiner (hjullastere og kverner). Totalt forbruk av diesel og olje er på ca liter per år. For å redusere dieselforbruket fokuseres det på å unngå tomgang på maskinene. Det er i tillegg planlagt innkjøp av en ny kvern som vil ha et dieselforbruk på ca. halvparten av dagens kvern. Det benyttes i tillegg strøm til belysning og oppvarming av oppholdsrom. Strømforbruket anses som marginalt i forhold til energien som forbrukes ved forbrenning av diesel. 9

11 Utslipp og effekter Luft Lukt Luktutslipp vil primært forekomme ved vending av kompostmadrassen og vil til en viss grad være avhengig av materialet som komposteres. Husdyrgjødsel blandes med kvernet hageavfall straks etter mottak for å hindre lukt. For å unngå luktbelastninger hos naboer stoppes vending av komposten dersom vinden blåser i retning av bebyggelse. Man har tidligere erfart at luktutslipp forekommer i større grad og sprer seg over en større avstand ved lave temperaturer. Derfor unngås i størst mulig grad vending av komposten ved kuldegrader. Støv Støv produseres hovedsakelig ved kverning av hageavfall, i tillegg til at det kan oppstå støvflukt fra komposteringsmadrassen ved vedvarende tørt vær. For å hindre støvflukt vannes tørt hageavfall ved kverning og kompostmadrassen ved behov. Regelmessig spyling og feiing av området reduserer også støvflukten fra anlegget. Eksos Eksosutslipp kommer fra dieselforbrenning i hjullastere, sorteringsanlegg og kverner. REN har fokus på å unngå tomgang på maskinene. Det er også planlagt innkjøp av en ny kvern som vil halvere dieselforbruket i forhold til i dag. 10

12 Vann I krav til avslutning og etterdrift av avfallsdeponi etter forurensningsloven og avfallsforskriften for Grønmo avfallsdeponi, Oslo kommune datert setter Fylkesmannen i Oslo og Akershus bl.a. krav til hvordan overvann og sigevann fra deponiet skal håndteres. Overflatevann fra komposteringsanlegget infiltreres inn i deponiet og behandles i sigevannsrenseanlegget, før påslipp til avløpsnettet. Figur 6. Oversikt over oppsamling av avrenning fra komposteringsanlegget på Sørlimosen. Figur 1 viser komposteringsanlegget med kompostmadrassen på vestre halvdel, nederst i figuren. Øverst i figuren, på østre halvdel foregår sikting og produksjon av ulike jordprodukter. Størst avrenning er det på vestre del av komposteringsanlegget og vannet herfra samles opp i en ca. 1 m bred infiltrasjonsgrøft. Dersom vannstanden skulle stige mye vil vannet renne ned i to infiltrasjonssluk (307 og 308 IF). Slukene har forbindelse ned til det deponerte avfallet og vannet vil infiltrere raskere i slukene enn i grøfta. Ved oversvømmelse av grøfta vil vannet renne på terrenget ned til to sekundærgrøfter. Ved grøftene er det plantet energiskog (piltrær) med relativt stort vannforbruk. Disse to grøftene leder til to infiltrasjonssluk (186 og 187 IF). Avrenning fra østre del av komposteringsanlegget vil renne til en serie av sluk, som igjen leder vann til infiltrasjonskummen 62 IF. 11

13 Figur 7. Oversikt over vannrenseanlegget ved Grønmo. De blå pilene til venstre i figuren viser vannets forventede retning gjennom deponiet til fangdammen. Til høyre i bildet indikerer de blå pilene at vannet ledes inn på offentlig avløpsnett. Vann som infiltrerer ned i bakken vil etter hvert nå det deponerte avfallet og bli sigevann. Dette vil finne veien til sigevannsrenseanleggets fangdam B, deretter luftet lagune og sedimenteringsbasseng. Blå piler i figur 2 viser bekker i opprinnelige terreng, som er forventet retning for sigevannet. Sigevannet ledes til slutt til offentlig avløpsnett, og videre til Bekkelaget kloakkrenseanlegg. Renovasjonsetaten har et omfattende overvåkningsprogram for sigevannet (etter krav fra Fylkesmannen og Vann- og avløpsetaten). Det tas prøver til analyse fire ganger i året for påslippspunkter til offentlig nett. Det er i tillegg to oljeutskillere på området. Disse inspiseres og tømmes årlig. I tillegg analyseres vannprøver som en del av inspeksjonen. Grunn Komposteringen foregår på asfaltdekke over nedlagt deponi. Grunnen under komposteringsanlegget er derfor forurenset grunn. I tillegg komposteres kun mottatt hage- og parkavfall i tillegg til noe husdyrgjødsel. Det anses derfor å være minimal risiko for grunnforurensning som følge av komposteringen. Det deponerte avfallet er overdekket av ca. 3-5 m rene masser i komposteringsområdet, inkludert minst en meter leire og et vekstlag på minst 30cm. 12

14 Støy I forbindelse med kompostering av hageavfall vil den mest støyende prosessen være kverning av hageavfallet i tillegg til noe støy ved transport. Kverningen foregår kun i korte perioder i løpet av anleggets åpningstid og påvirkningen på omgivelsene antas å være minimal. Ved siden av kverningen vil transport av hageavfall og kompost på området ved hjelp av hjullastere være en støykilde. Spredning av fremmede arter Anlegget på Sørlimosen er Oslo kommunes sentralkomposteringsanlegg for hageavfall og mottar alt hageavfall som leveres på renovasjonsetatens mottak rundt om i Oslo. Ved å ta i mot og behandle alt hageavfall på et sted bidrar komposteringsanlegget til å hindre at fremmede arter spres fra villfyllinger i naturen. Hageavfall som mottas på Sørlimosen kvernes etter kort tid, slik at lagringstiden før komposteringen starter er meget begrenset. Mottak og kverning av hageavfall holdes separat fra produksjon av jordprodukter for å hindre forurensning av produktene. I tillegg spyles løfteutstyret etter at det har vært i kontakt med hageavfall. Komposteringsprosessen tar ca. ett år fra mottak og kverning av hageavfall til ferdig kompost som kan brukes i produksjonen av jordprodukter. I prosessen holder kompostmadrassen en intern temperatur på ca. 70 o C og vendes med jevne mellomrom for å tilføre oksygen til nedbrytningsprosessene. I løpet av komposteringen, vendes hageavfallet 1-2 ganger månedlig for å tilføre oksygen til nedbrytningsprosessen og for å sikre at alt avfallet varmebehandles. REN har fått evaluert komposteringsprosessen med tanke på spiredyktige frø i jordproduktene. Evalueringen ligger vedlagt og konkluderer med at «markedsføringen av produktet som ugrasfritt (rotugras og opprinnelig innhold av frø) bør være rimelig godt begrunnet også med basis i kjemisk-fysisk kvalitet i sluttproduktet.» REN har også satt i gang tiltak i nærområdet, der det gjennomføres runder med visuell inspeksjon. Etter rundene sprøytes forekomster av uønskede arter i nærområdet eller de fjernes manuelt. I tillegg til rundene som gjennomføres, kjenner de ansatte til hvilke arter som er uønsket i området og fjerner de som oppdages i det daglige. 13

15 Miljøtilstand i området På Sørlimosen, den delen av tidligere Grønmo avfallsdeponi som komposteringsanlegget ligger i dag, ble det deponert avfall i perioden Deponiet ble anlagt med oppfylling av rivingsmasser (mur, betong og trevirke) på myrbunn som dreneringslag. Fra 1978 og frem til avslutningen i 1990 ble det deponert husholdningsavfall, næringsavfall og rivingsavfall på Sørlimosen. Ved avslutningen i 1990 var det deponert til sammen ca. 2,15 millioner tonn avfall på Sørlimosen og med høyeste fylledybde 32 m. Det deponerte avfallet ble ved avslutningen overdekket av 3-5 m rene masser i komposteringsområdet, inkludert minst en meter leire og et vekstlag på minst 30cm. På grunn av det deponerte avfallet, ligger anlegget på forurenset grunn. Fylkesmannen har i «Krav til avslutning og etterdrift av avfallsdeponi etter forurensningsloven og avfallsforskriften for Grønmo avfallsdeponi, Oslo kommune», datert stilt krav til hvordan avslutningen av deponiet, samt etterdriften skal gjennomføres. Det er også satt krav til overvåkningsprogram for overflatevann, grunnvann og sigevann, i tillegg til oppsamling og utnyttelse av gass fra deponiområdet. I og med at Sørlimosen ligger innenfor deponiområdet, omfattes eventuelle utslipp herfra av tiltakene og overvåkningen i avslutningen. Avslutningen er planlagt gjennomført til sommeren 2019, da etterdriftsfasen for deponiet etter planen starter. 14

16 Tiltak for å begrense generering av avfall Komposteringsanlegget på Sørlimosen tar hånd om park- og hageavfall fra Oslo kommune. Aktiviteten er på denne måten med på å redusere bråtebrenning og villfyllinger der avfallet kan føre til spredning av uønskede arter. Det oppstår ikke avfall som følge av komposteringsaktiviteten. Sikteresten som blir igjen ved produksjon av jordproduktene, tilsettes på nytt i komposteringsprosessen. På denne måten overføres mikroorganismer til ferskt hageavfall, samtidig som man unngår unødvendig avfallsproduksjon. Det kan forekomme at ukurant avfall følger med hageavfallet. I slike tilfeller fjernes det ukurante avfallet fra hageavfallet før kverning og leveres til Grønmo gjenbruksstasjon der det inngår i stasjonens nedstrømsløsninger for avfall. Øvrig avfall som oppstår, herunder matavfall, plast, papp/papir og restavfall kildesorteres på stedet og hentes av renovasjonsbil. 15

17 Risikoanalyse Risikoanalyser for mottak og kverning av hageavfall, vending og sortering av kompost og fraksjonering og salg av ferdig produkt er vist i tabellene 4-6. Tabell 4. Risikoanalyse for mottak og kverning av hageavfall. Aktivitet Beskrivelse av risiko Spredning av fremmede arter (hagerømlin ger) Mottak og kverning av hageavfall Beskrivelse av Sannsynlighet Konsekvens Tiltak Risiko konsekvens Spredning av frø til 2,0 2,4 Eksisterende tiltak: LAV ferdig produkt og Mottak adskilt fra ferdigprodukt omgivelser. Kort oppholdstid i mottak før knusing, kverning og Forringelse av varmkompostering eksisterende flora. Regelmessig feiing, spyling Visuelt oppsyn, sprøyting, klipping, fysisk fjerning av uønskede hagerømlinger Grøntfaglig kompetanse Deltar i fagmiljø Annonsering i pressen Utdeling av infomateriell fra FM Støv ved kverning Støy fra kvern Lukt fra husdyrgjøds el Ikke vesentlig påvirkning på ytre miljø. Minimal påvirkning på ytre miljø. Kun kortvarig støy ved kverning Sjenerende for nærmiljø - - Eksisterende tiltak: - Regelmessig feiing, spyling Vanning av tørt hageavfall før kverning ,0 2,0 Eksisterende tiltak: Blandes med strukturmaterial (hageavfall) kontinuerlig/straks etter mottak. LAV 16

18 Tabell 5. Risikovurdering av vending og sortering av kompost. Aktivitet Vending og sortering av kompost Beskrivelse Beskrivelse av Sannsynlighet Konsekvens Tiltak Risiko av risiko konsekvens Lukt Sjenerende for 3,4 3,0 Eksisterende tiltak: MIDDELS nærmiljø Rutiner for vending Tar hensyn til vindretning mot bebyggelse (stopper vending) Vanning Vender ikke i kalde perioder Registrerer klager Luktrunder Støy Minimal påvirkning, kun hjullastere til bruk ved vending Støv Minimal påvirkning - - Eksisterende tiltak: Vanning av kompostmadrassen Feiing og spyling av området Avrenning Påvirkning av grunn 1,0 1,0 Eksisterende tiltak: LAV og resipienter Kompostering foregår på tidligere deponi, følger deponiforskriften om lokal rensing av sigevann. Omfattes av avslutningsprosjekt for deponi med tilhørende rense- og overvåkningskrav. Ulmebrann i kompost Spredning av fremmede Røykspredning til omgivelser Spredning av frø til ferdigprodukt og 2,4 2,0 Eksisterende tiltak: Vending og vanning beredskapsrutiner hjemmevaktordning slukkeutstyr - - Eksisterende tiltak: Langvarig, varm kompostering ved grader LAV 17

19 arter Lekkasje av diesel og olje fra maskiner omgivelser. Forringelse av eksisterende flora. Forurensning av kompost/produkt Rutinemessig kontroll av temperatur. 1,8 1,8 Eksisterende tiltak: Rutine for å sjekke maskin daglig Årskontroll Forebyggende vedlikehold. Nye tiltak: Vurdere utskifting av eldre maskiner LAV 18

20 Tabell 6. Risikovurdering av fraksjonering og salg av ferdig produkt. Aktivitet Beskrivelse av risiko Lekkasje fra maskiner Spredning av fremmede arter Fraksjonering og salg av ferdig produkt Beskrivelse av Sannsynlighet Konsekvens Tiltak Risiko konsekvens Forurensing av 1,8 1,8 Eksisterende tiltak: LAV kompost/produkt Rutine for å sjekke maskin daglig Årskontroll Forebyggende vedlikehold. Nye tiltak: Vurdere utskifting av eldre maskiner Spredning av frø til 1,6 2,0 Eksisterende tiltak: LAV ferdigprodukt og Rengjøring av lasteutstyr etter kontakt med hageavfall. omgivelser. Feiing, spyling, sprøyting og klipping i nærområdet til produksjonen. Forringelse av Lagring og tørking av plantejord og finkompost under naturlig flora og tak. fauna. Nye tiltak: Vurdere bruk av egen maskin til lasting av ferdig produkt. 19

21 Vedlegg 1 - Prosedyre 10.2 Mottak og kompostering av hageavfall

22 21

23 22

24 Vedlegg 2 - Overlevelse av frø fra Svartlistearter gjennom varm kompostering av knust hageavfall utarbeidet av HØST verdien i avfall 23

25 24

26 25

27 26

28 27

29 28

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59