Máht toárk a/kunnsk apsark/kno wledgeshee t Vårjakt på ender sett fra en ungdoms perspektiv

Transkript

1 Máht toárk a/kunnsk apsark/kno wledgeshee t Vårjakt på ender sett fra en ungdoms perspektiv

2 Kunnskapsark Forfatter: Jo Magne Hætta, 1991 Ovdasiidogovva: Anne Karen Hætta Árbediehto-prošeakta, Sámi allaskuvla Diehtosiida, Hánnoluohkka 45, N-9520 Guovdageaidnu/Kautokeino, Tlf: , Om du er interessert i å dokumentere tradisjonell kunnskap, kan du ta kontakt med Árbediehtuprosjektet.

3 FORORD Vårjakt på ender og gjess har vært en del av samisk kunnskapsgrunnlag og husholdning i Kautokeino, Karasjok, Karesuando, Kilpisjärvi og Tana, og ved kysten i Porsanger og Kåfjord. Vårjakt på ender og gjess er også utbredt i andre nordområder, som blant urbefolkningene i Canada, Alaska og Russland, men også på Åland er enn i dag sterke tradisjoner for jakt på ærfugl om våren. får vi innblikk i vårjakta sett fra en ung gutts perspektiv. Han forteller om forskjellige sider av vårjakta, som fuglearter og deres utbredelse, jakttider- og områder, jaktmetoder, og den politiske behandlingen av jakta. Han deler sine egne erfaringer og betraktninger, formidler noe av lokalbefolkningens opplevelse av vårjakta, samt den tradisjonelle kunnskapen en ung gutt er blitt opplært i. I Kautokeino har vårjakt på ender vært en ubrutt og levende jakttradisjon helt fram til i dag. De som er vokst opp med den jakta har mye detaljert kunnskap om fugler og ender. Kunnskap de har blitt opplært til av eldre kunnskapsbærere, erfaringer de selv har fått gjennom å observere og studere ender gjennom mange år, og ved å utveksle opplevelser med andre jegere. En andejeger må kunne skille forskjellige fugler ut fra størrelse, utseende og farge, men flinke andejegere gjenkjenner dem også ut fra lyd, hvordan og hvor de flyr, og de har mye kunnskap om endenes egenskaper og vaner. Denne skoleoppgaven er skrevet av Jo Magne Hætta ved klasse 9A ved Kautokeino ungdomsskole i Árbediehto-prosjektet har tilpasset arbeidet hans for publisering. Jo Magne er oppvokst i Bredbuktnes i Kautokeino kommune, og vårjakt på ender er noe han hadde vært med på fra barnsbein av. I oppgaven På den tiden oppgaven ble skrevet (1991), var det i følge norsk lov ikke tillatt å jakte på ender om våren før fuglene hekket, men kun om høsten. I Kautokeino har man i midlertid aldri jaktet på ender om høsten. I henhold til kunnskapsgrunnlaget om vårjakt på ender heter det at ender skal man jakte om våren, og ikke om høsten da fuglene er magre, og andungene små og sårbare. Et par år senere, i 1994 fikk man endelig tillatelse til vårjakt på ender gjennom en prøveordning i Kautokeino kommune. Denne prøveordningen ble fornyet flere ganger, helt til Miljøverndepartementet i 2013 ga tillatelse til å drive vårjakt på ender i Kautokeino kommune helt fram til Denne oppgaven viser at lokalbefolkningen i Kautokeino ikke oppfattet vårjakten som ulovlig, men en naturlig del av matauken og en viktig del av bruken av naturressursene. 3

4 HISTORIKK Fangst og jakt av ender om våren er en gammel tradisjon i Kautokeino, som hår pågått gjennom mange generasjoner. Ja, så lenge det har bodd folk i områdene, og andejakta foregår den dag i dag i dag. Det finnes ikke noe særlig materiale eller skriv om andejakt fra forhistorisk tid og heller ikke noe særlig fra historisk tid. Først fra 1950-årene kan vi basere vår viten på sikrere lokale informasjoner om denne jakta. Det finnes imidlertid en del eldre bøker som omtaler litt om andejakta i Kautokeino. Bossekopmarkedet ble offisielt åpnet i 1830, tidligere ble denne kalt Lappemarked. Fra denne tiden er det snakk om at lappene, under markedet har solgt/ byttet fjær fra ender med andre varer. Det er kjent at årene i 1854 og 1856 ble det levert ca 70 kg fjær til markedet, disse kom fra Kautokeino. Dette tyder på at det har forgått andejakt i den tida. 4 Gjennom 1800-tallet er det få meldinger om ender og om jakt på ender. Tidligere prest i Kautokeino P. L. Smith, skriver i 1938 i boka Kautokeino og Kautokeinolappene om at det er et veldig rikt fugleliv i Kautokeinovassdraget. Han føyer til et annet sted at om våren skytes også en hel del ender og gjess. Det er også nevnt at man i 1920-årene kunne få kjøpt dun og fjær, om høsten. Dette må vel innebære at det er blitt drevet vårjakt på ender i den tid. I den senere tid, fra 50-årene og senere er det imidlertid en god del skriftlige kilder om dette. NOU (Norges offentlige utredninger) 1978:18 omtaler andejakta et par ganger som gammel tradisjon fra Kautokeino, Karasjok og Tana. Senere er flere rapporter laget. Fra 1950 og helt fram til i dag har kommunen søkt om lov å jakte på ender om våren. Dette har kommunen aldri fått respons på.

5 Vårjakt på ender Tabell 1: Fylkesmannen i Finnmarks registrering av ender i Kautokeino, samt egne vurderinger av artenes forekomst. ARTER REGISTRERT I KAUTOKEINO Fylkesmannen i Finnmark v/miljøvernavdelingen har i tiden mai 1983 drevet nøye registrering av artene av lom og andefugler i Kautokeino. TREKKVEIER OG HEKKEOMRÅDER De flate og våtlendte viddeområdene i Vestfinnmark har lenge vært antatt å være ett av landets viktigste hekkeområder for andefugler og vadefugler. Tabell 1 viser fylkesmannen i Finnmarks registrering av ender i Kautokeino, samt mine egne vurderinger av forekomsten av artene i Kautokeino. Jakt- og fangstfolk forteller at det i tillegg til disse artene er registrert skjeand og gravand i den senere tid. Tabell 2 viser hekkeområder, antall egg og overvintringssteder for en del arter. For de fleste ender begynner høsttrekket i måneskiftet september-oktober. I tillegg finnes det en masse forskjellige vadefugler, som sniper og lignende. Svært sjeldne arter av disse er hegre, stork og trane. Noe spesielt jeg vet om kvinanda er at den kommer tidlig i mai måned og begynner straks å lete etter reirplass til hekkingen. Den lager reir i hule trær men 5

6 ART HEKKEOMRÅDER, HEKKEOMRÅDER ANTALL OVERVINTING HOVED I NORGE EGG Sangsvane Nord Sibir Indre Finnmark 4-6 egg i mai Troms og sørover Sædgås Nord Sibir Indre Finnmark 5 egg i mai Iran/Svartehavet Stokkand Europa og Asia egg i mai-juni Langs norskekysten og Toppand Vest-Europa, Asia til Japan Finnmark Kvinand Tyskland-Sibir og litt av Mongolia Hele Norge Havelle - Hardangervidda og nordover Sjøorre - Fjell i nord Trøndelag og nordover Tabell 2: Hekkeområder, antall egg og overvintringssteder for noen fuglearter egg i juni-juli 7-9 egg i mai-juni 6-9 egg i juni 7-9 egg i juni ellers i Europa Sør-Norge og andre Nordsjøland Langs Norges kyst Langs hele kysten men mest i Nord-Norge Vesteuropeiske kysten legger gjerne eggene sine i kasser som folk har lagt ut. Ofte kan man se at den flyr rundt gårder og leter etter slike steder. I ubebodde hus eller fjøs kan den gjerne lage reir i pipa. Svært mange i Kautokeino har lagt ut rugekasser rundt omkring, disse kassene blir flittig brukt av kvinanda. Den legger som oftest mellom 7-9 egg. Mange plukker egg fra kassene men ikke alle eggene, kvinanda legger nye egg for å holde det rette antallet. KVINAND (ČOAĐGI) Kjennetegn: Hvit i kinnet. Når kvinanda flyr er det lett å kjenne pipingen i vingene, det ligner på regelmessig plystring. 6

7 Vårjakt på ender HAVELLE (HAŊŊA) Kjennetegn: lang hale, nesten helt hvitt hode, hvit under magen. Den beste å spise. HVILKE ARTER DRIVES DET MEST JAKT PÅ De mest ettertraktende endene er derfor sjøorre, havelle, svartand og bergand. Toppender jaktes det også mye på. Gressender, eller kloakkender som vi kaller dem, skytes det svært lite av. Dette fordi de er små av vekst og ikke god å spise. SJØORRE (SKOARRA) Kjennetegn: Hvit flekk bak øyet og vingen, ellers svart. Den er nok den mest populære, god å spise. Tiden før 1950 er det vanskelig å si hvilke arter det har vært drevet jakt på. Våren 1950 søkte Kautokeino kommune om lov til jakt på gjess og ender. Senere, i 1973 presiserte Kautokeino formannskap hvilke arter man skulle jakte på. Disse var alle sorter fiskender, havelle, svartand, sjøorre, brunnakke, bergand og toppand. UTVIKLINGEN I FUGLEBESTANDEN Det er en kjent sak at andebestanden, spesielt sjøorre og svartand har gått sterkt tilbake i nordområdene, som i Finnmark de siste årene. TOPPAND (VUOKTAFIEHTA) Kjennetegn: Lugg bakover, litt lilla oppe på hodet, hvit under magen og ellers svart. Meget god å spise. Mange mener at overbeskatning og vårjakt er største årsaken til dette. Jeg kjenner ikke til noe særlig forskning til dette. Jeg mener imidlertid at forurensning tar knekken på mye mer fugler enn den minimale vårjakta på ender i Kautokeino. TILBEREDNING OG UTNYTTELSE AV ENDER And er meget enkelt å tilberede, man ribber vekk fjær og dun. De fineste dunene brennes vekk og skrapes bort med kniv. Vingene og halsen kuttes vekk, innvollene tas ut og fuglen vaskes både inn- og utvendig. Deretter kokes den i et par timer. 7

8 De gangene kommunen har søkt om tillatelse om vårjakt på ender har tidspunktet variert men holdt seg innen for tidsrommet 15.mai til 15.juni. Eldre folk forteller at alle fuglearter skal være kommet innen 23.mai. Sjøorre er en av de siste som kommer, mens toppanden vanligvis kommer tidligst. Det er vanskelig å fastslå nå jakta begynner, men jeg vet at jakta slutter før bladene på trærne springer ut. Begynnelsen på jakta, isen smelter. Når det er ferdigkokt øser man fettet og dypper kjøttstykkene i den når man spiser fuglen. Vanligvis brukes det ikke noe tilbehør. Dun og fjær er blitt brukt til å lage hodeputer. Disse er også omsatt (solgt) på marked i gamle dager. Nilsen & Nesheim (1932) skriver at hals- og brystskinn av lom ble brukt til å lage tobakkspung av. Fuglenebb har vært brukt som pilspisser. JAKTTIDER Jakt om våren på ender begynner som regel straks etter at isen begynner å smelte og når det begynner å bli større råk i elver og vann. Da begynner også rugetiden og da er det ingen som jakter lenger. Dette fordi fuglene ikke lenger er gode. Jaktperioden varer fra 1-3 uker. JAKTOMRÅDER Vårjakta drives stort sett over hele Kautokeino kommune, men de mest kjente jaktplasser er Njallajávri, spesielt Stálonjavvi som ligger like nedenfor munningen av Ávžžijohká og Čábárdasjohká. Suttomašluoppal er også en meget god og kjent plass, ligger mellom Kautokeino tettsted og grensa til Finland, like ved riksvegen. Eaindánnjavvi ved Bredbuktnes er også en av de gode og kjente jaktplassene, videre drives det jakt ved de fleste bygdene i utmarka. Slik trur jeg at en boarri er. 8

9 Vårjakt på ender Antakelig et jaktlag i čillá. Jaktplasser velges som oftest der det er innsnevring mellom to vann eller på nes. Ved innsnevringen og neset tiner også isen tidligst. I čilláen sitter man i skjul bak den og venter, her blir våpen brukt. Som jeg vet er det ingen som lenger bruker boarri i dag. Tidligere, i 1950-årene ble det drevet jakt helt inne i bygda. Boaronjárga, i munningen til Gorovuohppi er en kjent jaktplass. Flyhavna var også en populær jaktplass. FANGSTMETODER OG REDSKAPER De to jaktmetodene som er mest kjent, er boarri og metoden čillá. Boarri er den eldste som ble brukt før i tiden, mens čillá er den som brukes mest i dag. Boarri-metoden beskriver Klemet Nilsen Turi i sin bok Áiggit rivdet slik: Boarrien er laget av en plate av fjøl på omtrent 1 kvadratmeter. På den spikret man fast en stolpe i hvert hjørne, strekker en tjukk tråd mellom stolpene, og setter snarer rundt og dekker platen med torv så den ser ut som en øy. Fuglene er ivrig å klatre opp på den og på det meste kan to fugler sette seg fast samtidig. Hvis det var sterk vind kunne boarrien lett bli ødelagt. (Turi 1882: 17-18) 9

10 På jakt etter skadeskutte fugler Čillá, det er et skjul som lages av bjørketrær og kvister. Denne kamufleres med einer og noe slikt. Slik čillá lages oftest på nes eller ved njavvi (elvestryk). Størrelsen på čillá varierer eller hvor stort jaktlaget er. I den senere tid har jegere begynt å bruke presenning som blir hengt over en ramme av bjørk. Utenfor čilláen, på vannet bruker man lokkeender som settes meter fra čilláen. Lokkeender var tidligere laget av tre, men som man i dag får kjøpt i plast. Noen bruker også skutte fugler som lokkeender. Disse plasserte man gjerne på iskanten. Det er også vanlig å ro med båt etter fugler, spesielt etter havelle og svartand, de er ikke så sky. I Kautokeino er det registrert ca 160 čilláer. I čilláen er det koselig å sitte og koke kaffe og spise tørket kjøtt, mens man venter på fugler. Det finnes også folk som jakter fra motorbåt. Jeg har hørt at det i noen områder benyttes mye av denne metoden. Jeg synes dette ikke er særlig bra, motorisert jakt hører ikke hjemme noen steder. Det kan også være kaldt i en motorbåt. Når man sitter i čillá er det best å bruke kamuflasjeklær eller mørkfargede klær. Man skal ikke jakte med røde klær på seg, dette fordi denne fargen sees godt og fuglen oppdager lett og blir skremt. 10

11 Vårjakt på ender LITT OM VÅPEN I dag brukes vanligvis dobbeltløpet hagle, helst med haglenummer 2-3 i andejakta. For å avlive skadeskutte fugler brukes salongrifle, her er skuddene mye billigere. 1 stk hagleskudd koster ca 3-4 kr. I stk salonggeværskudd koster ca øre. En skikkelig jeger slipper aldri en skadeskutt and unna. Jeg vil anta at før haglegeværenes tid er det brukt pil og bue. HVEM DRIVER JAKT PÅ ENDER Man kjenner ikke noe helt nøyaktige tall på hvor mange som deltar i vårjakta i Kautokeino. Fra lokalt hold har det vært hevdet at det kan dreie seg om minst et par hundre aktive jegere. Registreringen av čillá langs de sentrale vassdragene kan tyde på at dette tallet kan være riktig. Man må regne med at det i hver čillá kan være minst 3-4 mann eller kanskje enda flere. Man antar at i disse strøk har alle sammen drevet mer eller mindre med jakt. I nyere tid antas det at bare fastboende, småbønder og slike drev jakt på ender om våren. Dette for mataukens del. Nå til dags er det i tillegg kommet mange sportsjegere, det er også kjent at mange tilflyttere har begynt med vårjakta. MYNDIGHETENES REAKSJONER OM VÅRJAKTA I NOU:1978 heter det at ender og gjess ikke var gjenstand for fredning, i hvert fall ikke før jaktloven av Det var ikke regulering av jakt på ender i Kautokeino før århundreskiftet. Jakt og fangsloven Vårjakt på ender har skapt mye mediedebatt de siste årene. av 20.mai 1899 fastsetter fredningstider for de fleste fuglearter. Det har derfor ikke vært lov å jakte på ender etter den tid. Myndighetene har lenge sett gjennom fingrene på andejakta i Kautokeino og har ikke reagert noe særlig på vårjakta. Fra 1970 har politimyndighetene begynt å reagere på dette og bøtelagt jegere. I den senere tid har en person fått dom i Høyesterett på ulovlig jakt på ender om våren. Etter dette måtte vedkommende sone fengselsstraff etter gjerningen. 11

12 Lokalbefolkningens uttalelser i media Anders Tornensis, 86 år, døde i 1990: - Jeg slutter aldri vårjakta Lokale myndigheter, formannskapet, kommunestyret og viltnemnda har vært positive til vårjakta. Det har flere ganger søkt om lov til å drive vårjakt. SLUTTORD Vårjakt på ender har vært drevet gjennom mange generasjoner gjennom tidene, og det drives den dag i dag. Uansett lover og regler, tror jeg aldri at man får slutt på den ulovlige vårjakta på ender i Kautokeino. Ellen Hermansen: - Det er galt at politiet stopper andejakta. Gjennom media og fra flere folk er jeg blitt kjent med at de aller fleste mener at andejakt om våren burde ha vært loven. Mange av oss har andejakt «i blodet». Hver vår når isen begynner å smelte får de fleste den såkalte «vårjaktsyken». Johan N Gaup: - Tar dem hagla fra meg kjøper jeg en ny til neste jakt Kirsten Ellen Marie Hætta: - Man må kunne nyte naturen som før. 12

13 Vårjakt på ender LITTERATURLISTE Hætta, I.N. K., Jaren, V., Aarseth, T., Magga, O.H. & Halonen, L. (1985) Vårjakt på ender i Kautokeino/Guovdageaidnu. Utredning fra utvalg nedsatt av Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk Lukkari, H., & Solbakk, A. (1982) Sámi lottit. Jårgalædji Nielsen, K., & Nesheim, A. (1932) Lappisk (samisk) ordbok Lapp dictionary. Universitetsforlaget, Oslo. NOU 1978:18: Finnmarksvidda. Smith, P. L. (1938) Kautokeino og Kautokeinolappene: en historisk og ergologisk regionalstudie. Aschehoug, Oslo. Turi, K. N. (1982) Áiggit rivdet. Jårgalædji. ANDRE HJELPEMIDLER - Rapporter fra Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen - ZOO-dyreleksikon, fugler - Diverse lokale politiske vedtak - Utklipp fra diverse aviser - Intervju av folk - Mitt eget kjennskap til jakta Om du er interessert i å dokumentere tradisjonell kunnskap, kan du ta kontakt med Árbediehtuprosjektet: arbediehtu@samiskhs.no, tlf:

14 Hva er Árbediehtuprosjektet? Prosjektet har tre deler: Prosjektet vil bl.a.: Árbediehtu-prosjektet Prosjektet - Senter for samisk tradisjonskunnskap Faglig ansvar for et 30 studiepoengs studie ved Samisk høgskole: Tradisjonell kunnskap: Teori, metode og tradisjonell kunnskap som grunnlag for forvaltning av ressurser Rammer Samisk høgskole er ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet. Árbediehtus prosjekttid er 4 år, med oppstart i 2012 og ferdigstillelse i Prosjektenes samlede økonomiske ramme er kr 4 mill., der hovedbidragsytere er Kommunal- og moderniseringsdeparte mentet, Sametinget og Samisk høgskole. Árbediehtu-prosjektet mål Árbediehtu-prosjektet har som mål å innhente, dokumentere og systematisere samisk tradisjonell kunnskap i Norge, særlig når det gjelder naturforståelse og naturbruk. Det er et langsiktig mål er at tradisjonell kunnskap skal være dokumentert, slik at den kan inngå i grunnlaget for offentlige beslutningsprosesser (FAD 2013). Bidra til innhenting, dokumentering og systematisering av samisk tradisjonell kunnskap og kartlegge og dokumentere hvordan samiske tradisjonskunnskap har dannet grunnlag for forvaltningen av ressurser i samiske lokalsamfunn. Samarbeide både med lokale aktører i Norge og relevante fagmiljøer. I arbeidet skal det tas hensyn til samiske tradisjonsbærere og samiske lokalsamfunn. Kartlegge og systematisere allerede innsamlet materiale som finnes ved ulike institusjoner i Norge Formidle informasjon om tradisjonell kunnskap - Utvikle interaktive informasjonssystemer for kunnskaps lagring og formidling, der lokalsamfunnene selv vurderer kunnskapens grad av sensitivitet og tilgjengelighet. - Utgi publikasjoner og på annen måte å formidle samisk tradisjonell kunnskap.