Hvilken vei går Oslofjordens Friluftsråd?

Transkript

1 Hvilken vei går Oslofjordens Friluftsråd? 1. Visjon: OF skal bedre forholdene for et bærekraftig friluftsliv i Oslofjorden for alle gjennom aktiviteter, tilrettelegging og påvirkning. Gjennom OFs innsats blir folk friskere, lykkeligere og føler en større tilhørighet. OSLOFJORDENS FRILUFTSRÅD FOR FJORDEN OG FRILUFTSLIVET SIDEN

2 Oslofjordens Friluftsråd (OF) sender med dette forslag til strategiplan ut på høring til alle medlemskommuner og fylkeskommuner for uttalelse. Forslaget sendes også til statlige myndigheter og andre samarbeidspartnere. Planen vil bli lagt frem for vedtak på årsmøtet i Alle sier at friluftsliv er viktig for trivsel, folkehelse, miljø, bostedsvalg og lokalt næringsliv. Samfunnet endrer seg, og vi må spørre oss om hvilke behov brukerne har, og på hvilken måte OF kan og bør bidra i de nærmeste årene. Løser vi oppgavene på riktig måte? Er vi effektivt organisert? Er et interkommunalt samarbeid den riktige måten å drifte friområder og andre tilbud på? Styret i Oslofjordens Friluftråd har drøftet strategien i flere møter. Strategiplanen tar for seg hele spekteret av virksomheten til OF. Vi vil gjøre innsatsen synlig og vise hvor viktig det interkommunale fokuset er. Det er to spørsmål som vi ønsker behandlet særskilt. Det ene gjelder forslaget om å omorganisere Skjærgårdstjenesten, det andre er å justere kommunenes kontingentsatser fra Styrets forslag i disse sakene er nært forbundet med de perspektiver vi ellers har lagt til grunn i strategiplanen. Dette må ses i sammenheng. Skjærgårdstjenesten er kommunenes, fylkeskommunenes, Statens og OFs felles verktøy for å drifte friområdene. Mens renovasjon fra båtutfartsområder var viktigste oppgave ved starten for 20 år siden, har andre oppgaver kommet til med full styrke. Blant disse er behovet for grundigere strandrydding for å hindre særlig miljøskadelig plastavfall, skjøtsel mot gjengroing, tilrettelegging for brukere med ulike behov, vedlikehold av anlegg og veiledning av publikum. Nye tilbud som kyststiene og kystledene faller imidlertid utenfor Skjærgårdstjenestens opprinnelige ansvar. Men skal det være slik i framtiden? OF ønsker at dette vurderes på nytt. Vi ser også at det ofte er unaturlig å skille mellom båtutfartsområder og friområder på landsiden, slik dagens ordning forutsetter. Doble og tredoble driftssystemer, slik vi har mange steder i dag, er tungrodd, kostbart og en lite miljøvennlig form for drift. Vi foreslår også i en egen sak at kontingenten til kommunene justeres mer enn konsumprisindeksen fra OFs vekst og utvidelser av tjenester har skjedd uten at kommunene har fått øket kontingenten. Nå merkes det at OF mangler midler til egenfinansiering av tilbudene. Økt egenandel er nøkkel til å skaffe flere midler fra Staten, spillemidler og næringslivet. Økt egenandel kan også gi mulighet for å styrke den frivillige innsatsen. OF er en organisasjon med korte beslutningsveier og som står nær frivillig sektor. OF har dessuten flere ganger pekt på behov for et fond for finansiering av kjøp av strandeiendommer ved den tett bebygde Oslofjorden. Dette vil vi arbeide videre for å få til. Oslofjorden, Inger Joahanne Bjørnstad, styreleder Forsidebilde: Kveldstur på svabergene på Stauper i Sandefjord Innhold 1. Visjon Forside 2. Verdier 3 Bevaring av naturmiljø og kulturminner Bedre helse Alle skal kunne bruke strender og andre friluftsområder Støtte opp om og styrke allemannsretten Tilrettelegging betyr økte muligheter En god friluftskultur 3. Hovedmål 4 4. Målgrupper og tjenester 4 OFs virksomheter omfatter disse tjenestene: Kompetansesenter Sikring av arealer og rettigheter Kyststiene Drift av friluftsområdene Svaibøyene Skjærgårdstjenesten Kystleden Natur- og friluftsveiledning Informasjon og kommunikasjon 5. Geografisk virkefelt 5 6.Ressurser, kompetanse og organisasjon 6 7. Økonomisk fundament 7 8. Nasjonal tilknytning 8 Vedlegg Forslag om justering av kontingenter 8 Opprettelse av interkommunalt driftsapparat, høringsutkast. 10 Kart Bakside

3 2. Verdier Bevaring av naturmiljø og kulturminner Oslofjorden har et meget rikt naturmiljø. Spor etter menneskenes aktiviteter finnes også i stort monn. Forurensingen av havvannet er stoppet opp og det marine miljøet er i klar bedring. Men Oslofjorden er sårbar. Reduksjon av stedegne arter som fisk og skalldyr, et økende innslag av fremmede arter, forurensede sedimenter, forsøpling og mikroplast, støy og oljeforurensning er tilbakevendende trusler. OF arbeider for at fjorden og kystlandskapet skal preges av minst mulig forurensing, støy og forsøpling. OF skal arbeide for at tilrettelegging for friluftsliv skal ta hensyn til naturmiljøet og kulturminnene. Bedre helse Manglende fysisk aktivitet er et økende problem og koster samfunnet store summer. Flere sykdommer skyldes inaktivitet. De som er fysisk aktive, lever lenger og er mindre syke. Den helsemessige velferdsgevinsten er leveår og livskvalitet. Fysisk aktivitet og helse er nært knyttet sammen. Målet om en sunnere befolkning er nedfelt i folkehelseloven og forplikter kommuner, fylkeskommuner og Staten til å fremme folkehelsearbeidet. Naturen er den viktigste arena for fysisk aktivitet. Friluftsliv og naturopplevelser gir sanseinntrykk og ro som styrker både den fysiske og mentale helsen. Naturen rundt Oslofjorden med friområder, turstier, kulturlandskap og opplevelsen av havet, er helsebot og sparer samfunnet for store penger med fravær av sykdom, reparasjon og rehabilitering. OFs innsats skal bidra til en befolkning med en god helse. Støtte opp om og styrke allemannsretten En viktig del av norsk kulturarv er å bruke naturen. I Norge har man fra gammelt av hatt rett til å ferdes i skog og mark, etter elvene, på innsjøer, i skjærgården og til fjells uavhengig av eierforhold. Høsting av naturen slik som saltvannsfisk, bær, sopp og blomster hører også til allemannsretten. Selv i et så bebygd område som Oslofjorden, finnes det private utmarksområder som kan brukes av friluftsfolket. OF var pådriver allerede før krigen for at det skulle vedtas en friluftslov der allemannsretten ble lovfestet. Friluftsloven ble først vedtatt i Senere har loven blitt revidert flere ganger og Høyesterett har hatt flere saker til behandling siste tiårs periode. Senest i 2012 uttalte Høyesterett at Oslofjorden og indre fjord i særdeleshet er områder der allmennhetens interesser må ha et sterkere vern enn andre deler av landet. Revideringen av loven og domsbeslutningene har styrket allemannsretten i strandsonen. OF vil fortsatt støtte opp om og styrke allemannsretten. Tilrettelegging betyr økte muligheter. Tilrettelegging gjør bruk mulig. Friområdene med toaletter, renovasjon, parkeringsplasser, brygger og lignende, kyststiene, kystledhytter og svaibøyer er nødvendige for at publikum skal kunne drive friluftsliv. Tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne skal gjøres på utvalgte områder. Tilrettelegging kan også bety arrangementer og fellesturer for særskilte grupper. Oslofjordens friområder og anlegg skal forvaltes gjennom et samarbeid med skjærgårdstjenesten som en viktig aktør En god friluftskultur Friområdene skal kunne brukes av alle innenfor en ramme av gjensidig respekt og hensyn til verneverdige objekter. En god friluftskultur kjennetegnes av at den tar hensyn til natur og miljø, fremmer det enkle opphold i naturen og inkluderer ulike grupper. Utøverne av tradisjonelle og moderne aktiviteter bør ta hensyn til hverandre. OF skal fremme en utvikling hvor disse hensyn vektlegges. OFs verdier skal kommuniseres til brukerne og samarbeidspartnerne. Famileopplevelser med minner for livet. Her fra Linnekleppen på Hvaler Alle skal kunne bruke strender og andre friluftsområder Oslofjorden er mer nedbygd enn andre kystavsnitt i Norge. OF har redusert ulempene av dette for allmennheten, og har en rik og stolt historie ved å ha sikret friområder ved oppkjøp eller servituttavtaler. OF har også vært pådriver for strandsonevernet i Plan- og bygningsloven. Opprydding av ulovlig bygging har blitt gjennomført i noen kommuner etter initiativ fra bl.a OF. Mye gjenstår på dette området. Statlige eiendommer hvis opprinnelig bruk har opphørt, skal stilles til disposisjon for friluftslivet. På dette feltet har OF vært både pådriver og avtalepart. Avhendingen av statlige strandeiendommer har bidratt til en økning i friluftsmulighetene, men oppgaven er ikke sluttført og krever fortsatt OFs oppmerksomhet. Strandrydding på Nordre Langåra i Asker. Introduksjon til friluftsliv og aktivisering av personer med annen kulturell bakgrunn. 3

4 3. Hovedmål - Fremme friluftslivsinteressene ved Oslofjorden gjennom sikring av arealer, ivaretakelse av allemannsretten og vern av strandsone, naturmiljø og kulturminner. - Gjøre Oslofjorden tilgjengelig for friluftsliv gjennom tilrettelegging, drift, forvaltning, vedlikehold og skjøtsel av friområder. - Stimulering til friluftsliv gjennom ulike typer service, aktiviteter, arrangement og informasjon. 4 Gjennom arrangementer lærer barn og unge bl.a. om livet i fjæra, men like viktig er at holdninger skapes. Hvert år er ca barn og 1000 pedagoger med på OFs store mangfold av aktiviteter året rundt. Bildet fra Malmøya, Larvik. 4. Målgrupper og tjenester OFs innsats har som mål å imøtekomme behov og ønsker til brukerne av Oslofjordens friluftsområder. I dette inngår aktiviteter som båtliv, bading, soling, lek, turgåing, sykling, overnatting i telt og kystledhytter, fritidsfiske, jakt og annen høsting, studier og opplevelse av natur og kulturminner, dykking og andre aktiviteter som skjer uten skade på natur og miljø. OF skal legge forholdene til rette for at friluftsaktivitetene utføres uorganisert. For enkelte grupper skal det gjennomføres organiserte tilbud, hvorav tilbud til barn og unge, innvandrere, seniorer og personer med funksjonshemninger utgjør det viktigste. OF skal bidra til å løse oppgaver som kommuner, fylkeskommuner og Staten tradisjonelt har innen friluftsforvaltningen. Som et interkommunalt organ skal OF bidra til en helhetlig og rasjonell løsning av oppgavene. OF skal også ha fokus på frivillige foreningers og private bedrifters ønsker i bruk av Oslofjorden, og legge til rette for dette innenfor forsvarlige rammer. OFs virksomheter omfatter disse tjenestene: Kompetansesenter OF skal være et kompetansesenter for spørsmål knyttet til Oslofjorden. I kompetansesenteret inngår ansatte fagpersoner, tillitsvalgte og et nettverk av samarbeidspartnere. Disse skal fra ulike ståsteder og faglig utgangspunkt gi vesentlige bidrag mht forvaltning og utvikling av Oslofjorden som friluftsarena. OF bidrar med kompetanse og kapasitet innenfor fagområdet friluftsliv, men skal også gi vesentlige bidrag innenfor arealforvaltning og planlegging, lokalhistorie og kulturminnevern, allemannsrett og strandsonejuss, landskapsarkitektur- og vegetasjonspleie, biologi og økologi, tilrettelegging, drift og forvaltning av friområder samt andre beslektede fagfelt som har betydning for Oslofjorden og friluftslivet. OF har en rolle som interesseorganisasjon, som deltaker i planlegging, som utreder eller tilrettelegger. OF søker allianser med andre parter. Det er et mål at OF tas med på råd, at OFs synspunkter blir godt kjent og at organisasjonens synspunkter tillegges stor vekt i beslutningsprosesser. OF skal ta initiativ til planer, utredninger, studier og tiltak som er av interesse for friluftslivet. Det skal arrangeres seminarer og tas initiativ til debatter. OF skal også være en synlig og tydelig aktør som høringspart i saker som berører friluftslivets vilkår ved Oslofjorden. Sikring av arealer og rettigheter En sterkt økende befolkning i Oslofjordregionen trenger flere friområder. Sikring av områder som gir mulighet for tilrettelegging og som gir et vern mot omdisponering, er fortsatt en av OFs viktigste oppgaver. OF støtter opp om den nasjonale handlingsplanen til DN som fylkeskommunene er engasjert i. Her planlegges nye kjøp av friområder. Områder i og ved byer og tettsteder og områder som representerer viktige ferdselsårer, bør prioriteres sammen med områder langs fjorden og vassdrag. Staten prioriterer imidlertid ikke oppkjøp av eiendommer med bygninger i sin handlingsplan I Oslofjorden består imidlertid det meste av kystlinjen av bebygde eiendommer. Derfor må det opprettes et fond som gjør det mulig å

5 kjøpe eiendommer med stor verdi for friluftslivet, når slike eiendommer kommer på salg. Disse er særdeles viktige for å øke tallet på friområder ved Oslofjorden hvor så meget av kystlinja er nedbygd og i privat eie. Bygninger kan fradeles og selges videre, rives eller inngå som en del av kystleden. Statlige eiendommer ved Oslofjorden som går ut av sin opprinnelige bruk som f. eks forsvarsområder, fyrstasjoner og Tollvesenets eiendommer, har stor friluftslivsverdi. OF skal fortsatt arbeide for at disse blir tilgjengelige for allmennheten. Allmennhetens rett til ferdsel og opphold skal beskyttes. OF skal hindre nedbygging av strandsonen. Kartlegging av anlegg og installasjoner som virker som ferdselshindre skal følges opp av en vurdering av lovlighet. Det skal arbeides for å fjerne ulovlige stengsler. Kyststiene Det er et mål å etablere turstier i det kystnære landskapet hvor også strandpromenader i bymessige strøk inngår. Kyststiene er svært populære turstier og binder offentlige friområder sammen. Kyststiene spiller en viktig rolle for å vise hvor ferdselen kan gå uten konflikt med vernehensyn og grunneiere. Kyststiene er nær folks hus og hytter og representerer turmuligheter også for personer som ikke er vant med friluftsliv eller er i spesielt god fysisk form. Kyststiene skal danne et sammenhengende nettverk fra svenskegrensen til Telemark via Oslo sentrum med avstikkere og sløyfer til severdigheter og servicebedrifter. Stiene skal også bestå av rundturer som omkranser f.eks Iddefjorden og Drammensfjorden. OF ser også potensialet med stiforbindelser fra kysten til markaområdene rundt byene og vil påvirke kommunene til å ta opp dette spørsmålet. Som kompetansesenter kan OF gi kommunene bistand knyttet til etablering av kyststier, bl.a. i forbindelse med inngåelse og fornyelse av avtaler med grunneierne. Drift av friluftsområdene OF skal spille en aktiv rolle i driften av friområdene, både båtbaserte og landbaserte. I begrepet drift menes tilrettelegging, forvaltning, driftsoppgaver, vedlikehold og skjøtsel. Rollen utøves gjennom deltakelsen i skjærgårdstjenesten og som kontraktspart eller eier av friområder. Det samarbeides nært med kommunene i løsningen av driftsoppgavene. OF vil at det skal lages forvaltningsplaner for de viktigste friområdene ved Oslofjorden som avklarer hva som skal tilrettelegges, hvem som har ansvar for driften og oversikt over framtidige økonomiske forhold. OF arbeider for at alle skal kunne drive friluftsliv. Dette fordrer at enkelte friområder legges til rette for personer med funksjonshemninger. For å lykkes i dette må det regionale samarbeidet styrkes. Enkelte friområder og stitraseer skal gis en høyere grad av tilrettelegging enn andre. Svaibøyene Svaibøyene er et nytt og populært tilbud til båtfolket. Disse ligger ofte rett utenfor friområdene. Bøyene gir også mulighet for å ankre opp nye steder. Slik kan man spre trafikken og skåne sjøbunn og miljøet for øvrig. Det har vist seg vanskelig å finansiere utlegging og drift av bøyene kun gjennom offentlig støtte. Svaibøyene skal i hovedsak finansieres gjennom vimpelabonnent-ordningen og organiseres gjennom et samarbeid med båtfolkets organisasjoner og sponsorer. Skjærgårdstjenesten (eget kapittel side 11) Skjærgårdstjenesten skal videreutvikles som en samarbeidsordning mellom Staten, kommunene, fylkeskommunene og OF. OF mener at det er behov for en bedre samkjøring og mer effektiv organisering av det praktiske arbeidet i strandsonen. Siden oppstarten i 1992 har synet på tilrettelegging og rammebetingelsene endret seg. Fra å ha stor fokus på renovasjon for småbåtbrukerne, er man i dag mer opptatt av tilrettelegging, vedlikehold av anlegg, skjøtsel for å hindre gjengroing, økt innsats for å stoppe forsøplingen fra havet osv. I tillegg ønskes det større grad av fleksibilitet. OF vil at Skjærgårdstjenesten skal bli et driftsapparat og en serviceenhet med ansvar for alle typer driftsoppgaver i skjærgården. Virksomheten skal også yte service og veiledning til brukerne i fjorden og foreta tilsyn i verneområder ss nasjonalparkene. OF vil ha et mindre markert skille i finansieringen mellom land- og båtbaserte områder, og OF skal arbeide for at Staten bidrar i finansieringen i begge kategorier. Dagens system der det finnes en driftsform for de båtbaserte friluftsområder, en for landbaserte friområder og en for kystleden, anses som tungrodd, kostbar og byråkratisk. Miljøutfordringene som båtlivet representerer, skal løses gjennom et samarbeid med kommuner, ansvarlige for havnene og miljøvernmyndigheter. Forurensing skal unngås og håndtering av avfall skal skje på en miljøvennlig måte i gjeste- og hjemmehavner. OF mener at Skjærgårdstjenesten skal bli en integrert del av friluftsrådets organisasjon. Slik kan en styrke kompetansen, ha en mest mulig økonomisk drift uten dobbeltarbeid og unngå miljøbelastninger. Samarbeidet mellom kommunene og OF må likevel finne en form som passer lokalt, jfr punkt 6. Få tiltak har større effekt på folkehelsa pr. krone enn de som er investert i kyststier. Stiene starter der folk bor og tar folk lang kysten. Her fra en seniortur med deltakere fra Røyken. Gåturer er den vanligste formen for mosjon i Norge. Skjærgårdstjenesten ble opprettet primært for å håndtere søppel på øyer. Dette er fortsatt en viktig rolle, men en rekke nye oppgaver har kommet til. OF mener man bør se på hvordan tjenesten er organisert for å få et best mulig resultat ut fra tilgjengelige ressurser. Beitedyrtransport, vedlikehold, skjøtsel og tilrettelegging er blant oppgaver OF ønsker skal bli prioritert. 5

6 Kystleden Målet er en høyere tetthet av kystledhytter i de fleste deler av Oslofjorden. Hyttene skal variere i størrelse og tilby ulike opplevelser ut fra beliggenhet, størrelse o.l. Robåter eller kanoer kan være tilgjengelige, men må ikke nødvendigvis være en del av tilbudet. Nærhet til kyststiene er en fordel. Driften skal i hovedsak være finansiert gjennom brukerbetalinger. Kystleden er et enestående tilbud for personer som vil ha et enkelt, selvbetjent overnattingstilbud i skjærgården. Kystledhyttene representer en ny bruk av bygninger som oftest liggende på friområder som kommer allmennheten til gode. At det er knyttet robåter, kanoer eller liknende til hyttene, gjør dem enda mer attraktive. For personer som ikke har egen hytte eller båt ved sjøen, er kystleden en sjelden måte å oppleve kysten og friluftslivet på. OF har driftet kystleden i indre fjord (Oslo, Akershus og Buskerud) siden 1997 da åpningen av Fyrsteilene fant sted. I Vestfold utarbeidet OF en forprosjektrapport om kystleden i 1999 og har deretter gitt vesentlige bidrag til utbygging og drift, bl.a. med istandsetting av flere hytter. Andre organisasjoner er også aktive i Vestfold etter oppstarten i Også i Østfold har kystleden blitt en suksess fra den første hytta ble åpnet i Kystleden i Oslofjorden er meget godt besøkt og potensialet er fortsatt stort. Oppgaver som utvikling av et bookingsystem og brukerinformasjon løses gjennom et felles samarbeid som har vist seg å ha mulighet for å betjene også andre deler av landet. Fra hytteboka på Stranda, Håøya: Juli For et fint sted og hytte. For en kjempefin mulighet for oss som ikke har så mye å rutte med. Denne hytta er perfekt for oss med barn. Vi har fått oppleve mye. I går fikk (vi) oss båttur til Drøbak og i dag tok vi en spasertur og så på en grotte her på øya. Et fint terreng å vandre i - ellers mye bading og krabbefiske. Frøya og Geronimo Vi har hatt en kjempetur her på Håøya. Nydelig sted. Barna har vi knapt lagt merke til fordi de har hatt så mye å gjøre med å finne bergkrystaller, bading, spille fotball +++ Gleder oss til neste gang. Hege og ylva OF kan påta seg ansvar for drift og vedlikehold av bygningene som inngår i kystleden. Dette forutsetter at det bygges opp driftsenheter i hhv indre fjord, ytre fjord øst og ytre fjord vest som er aktive i driften og bygningsvedlikeholdet. Målet er å knytte driftsenhetene til skjærgårdstjenesten og integrere oppgavene i denne. I denne modellen skal det også være plass til frivillige aktører. Samarbeidet med turistforeningene, kystlagene og andre aktører som er involvert i kystleden, skal holde fram. Natur- og friluftsveiledning Flere tusen barn og unge deltar hvert år i OFs tilbud i skole og fritid, og etterspørselen øker for hvert år. Ansatte i skoler, skolefritidsordninger og barnehager har fått inspirasjon og kunnskap ved deltakelse i OFs kurs. Gjennom disse tilbudene søker OF å bidra til mer og bedre uteskole gjennom å gi positive naturopplevelser samt bidra til at førskolebarn og skolelever får kunnskap i alle fag basert på erfaringer. Undervisningen foregår utendørs og bidrar dessuten til fysisk aktivitet og sosial læring. Egne læreverk som inneholder uteaktiviteter for barnehage, skole og fritid er utarbeidet sammen med andre friluftsråd. Friluftslivet skal kjennes trygt for brukerne. Deltakelse i Vis sjøvett, fokus på svømmeopplæring og evne til å ta seg fram på isen er en del av OFs tjenester. OF skal bidra til å forebygge ulykker i forbindelse med bruk av fritidsbåt og øke miljøbevisstheten blant fritidsbrukere av sjø og vassdrag gjennom sikker og hensynsfull adferd. Natur- og friluftsveiledningen er også en viktig del av OFs folkehelsearbeid. Natur- og friluftsveiledningens metoder og kompetanse er dessuten basis for tilbudet til voksne, heriblant åpne turer og opplegg for seniorer, folk med nedsatt funksjonsevne eller personer som er lite fortrolig med å være i naturen eller på sjøen. Tilbudene er organisert gjennom tilskudd fra fylkeskommunene, ulike statlige midler for stimulering til friluftsliv og fysisk aktivitet, samt egenandeler. Det skal ikke kreves elevbetaling for undervisning. Det er et behov for en mer varig og langsiktig finansieringsordning. OF skal arbeide for dette. Slik kan disse tjenestene komme alle medlemskommunene til gode. OF skal gjennom de kommende årene arbeide for å tegne flerårige avtaler med kommuner og/eller skolekretser i forhold til opplæring i uteskolemetodikk og pedagogikk. Videre skal OF arbeide for utvikle noen baser for virksomheten langs fjorden, for eksempel på Karlsvika i Tønsberg. OF skal videre utvikle sin nasjonale posisjon som kompetanseorgan innen til natur- og friluftsveiledning. Informasjon og kommunikasjon OFs informasjons- og kommunikasjonsarbeid skal understøtte organisasjonens verdier og visjon. Målgrupper er både brukerne av fjorden og offentlige aktører. Begge skal nås gjennom en aktiv informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet. OF skal være et synlig friluftsråd og ha en løpende kommunikasjon med statlige myndigheter og medlemmene. Et hovedmål er at OF skal være godt kjent i våre medlemskommuner og fylkeskommunene. Relevante personer i offentlige organ skal ha kjennskap til vårt virke og tilbud gjennom direkte kontakt, e-post og trykt materiale. Informasjonen om hva Oslofjorden tilbyr skal være lett tilgjengelig for alle typer brukere. Informasjon om tilbudene skal gis i flere kanaler. OFs hjemmesider og sosiale media er stadig viktigere i kommunikasjonen med brukerne. OF skal søke samarbeid med andre aktører for å gi tilbud via apper og annen ny teknologi. OFs eget tidsskrift Fjord og Friluft er fortsatt et viktig instrument for å spre informasjon og synspunkter. Tidsskriftet skal videreutvikles og komme ut med to nummer i året. Det er et mål at finansieringen i hovedsak skal skje ved annonsering og/eller vha sponsorer. 6

7 5. Geografisk virkefelt Oslofjordens Friluftsråd har sine interesser og oppgaver i kystområdene langs Oslofjorden fra svenskegrensen til Telemarks grense. Også nedre deler av vassdrag og nærområder til kystlandskapet omfattes av OFs arbeids- og interesseområde. Aktiviteter og arrangementer foregår der medlemmene finner det mest formålstjenlig. OFs arbeidsog interesseområde skiller seg fra andre friluftsråd og regionale friluftsorganisasjoner som f. eks turistforeningene. OFs virkefelt er svært omfattende og består av mange byregioner i fem fylker. Dagens størrelse gir utfordringer mht forankring og oppslutning hos offentlige myndigheter, brukere og lokalt næringsliv. Størrelsen og det høye folketallet gir mulighet for en effektiv drift og lave kostnader for kommunene og fylkeskommunene. Oslofjordens Friluftsråd skal beholdes som en samlet enhet. OF skal samarbeide nært med skjærgårdstjenestens driftsenheter, kommunene og lokale frivillige organisasjoner for å få løst oppgavene i Oslofjorden. Det er et mål at flest mulig praktiske oppgaver skal løses lokalt. Beslutninger om tilrettelegging og drift bør også foregå geografisk nær der oppgavene skal løses. Dette betinger en tilstedeværelse i alle delene av Oslofjorden. Skjærgårdstjenestens driftsenheter skal utgjøre ryggraden i driftsoppgaver knyttet til tilrettelegging og drift av friområder, kyststier, kystledhytter, svaibøyer oa. En økt innsats fra frivillige krever også nærhet og tilstedeværelse. Det skal dessuten samarbeides med naboregioner og kommuner på Sørlandet og i Bohuslän om forvaltningen av Skagerrak som en felles kystsone og fritidshav. 6. Ressurser, kompetanse og organisasjon OFs ressurser består av eiendommer, hytter, anlegg, driftsmidler, ansatte, tillitsvalgte og nettverket av samarbeidspartnere og frivillige. OFs eiendeler skal stilles til disposisjon for allmenhetens friluftsliv slik forutsetningen for anskaffelsen har vært. Det finnes tinglyste heftelser på OFs eiendommer som umuliggjør å omdisponere disse til andre formål. Friluftslivet har fått en mer framtredende posisjon i de seneste årene. Friluftslivet når mange, koster lite både for brukere og tilretteleggere og betyr derfor mye som folkehelsetiltak. Muligheter for friluftsliv betyr dessuten mye for folks bostedsvalg og lokalt næringsliv. Aktivitetene er i endring. Fritidsbåtene blir flere og større. Nye aktiviteter kommer Drift og vedlikehold er de største utfordringene i skjærgården. her fra en brygge i Sandspollen i Hurum som nå er erstattet. til og friområdene brukes intensivt. Sesongen forlenges, mange bruker fritidshusene ved sjøen store deler av året. Samtidig stiller hensynet til vern og sikkerhet nye krav til kompetanse, og saksbehandlingen har blitt mer omfattende. I dette bildet har OFs oppgaver blitt betydelige i forhold til ressursene som er stilt disposisjon. Kapasiteten er ikke lenger tilstrekkelig til å ta hånd om alle oppgavene. Særlig krevende er drift og vedlikehold. OFs oppgaver kan deles i tradisjonelle tjenester som sikring av områder, drift og forvaltning av friområder samt informasjon og kommunikasjon. Det meste av dette bør løses i en interkommunal organisasjon. Oppgavene er forventet finansiert av det offentlige. Nyere tjenester som kystleden, natur- og friluftsveiledningen, kompetansebaserte tjenester og svaibøyer er tett forbundet med offentlig sektors ansvar innenfor friluftslivsforvaltningen, og bør fortsatt være en del av friluftsrådenes ansvar. OF ligger i grenselandet mellom offentlig og frivillig virksomhet og friluftslivet nyter godt av å tilhøre to leire. I andre tilfelle faller OF mellom to stoler. Mange ser på OF som et møtested mellom myndigheter og brukere. OF bør beholde dagens sammensetning av oppgaver, men søke en modell med økt desentralisering av særlig de praktiske oppgavene. OF sine praktiske oppgaver og Skjærgårdstjenestens oppgaver må samkjøres. OF foreslår at dette skjer innenfor en desentralisert del av OFs organisasjon. 7. Økonomisk fundament Tidligere utgjorde kontingentinntektene fra kommunene og fylkeskommunene den viktigste inntektskilden. OFs inntekter har de siste årene utviklet seg i retning av at kontingenter og statsstøtten relativt sett har blitt redusert. Betalte tjenester har økt. Egenbetaling (kystled, støttemedlemskap, vimpelabonnement), prosjektstøtte (natur- og friluftsveiledningen, tilskudd), kompetansebaserte tjenester (utredninger) og sponsorstøtte har på sin side økt betydelig. Dette har gitt en betydelig utvidelse av tilbudene. OF som organisasjon er imidlertid avhengig av basisinntektene. For å kunne utnytte statlige friluftsmidler, spillemidler eller støtte fra næringslivet eller private stiftelser, må det finnes midler innen OF til egenfinansiering. Høyere basisfinansiering gir derfor mulighet for en økning av andre midler. Samordning av OFs virksomhet og skjærgårdstjenesten med etablering av nytt driftsapparat kan bety en effektivisering av det operative arbeidet. Man kan få mer friluftsliv for den samme summen penger som kommunene bevilger i dag. Både friluftsbrukerne og kommunene vil tjene på denne effektiviseringen. OF har en svært lav kontingent (kr 2,86 i 2013) sammenliknet med andre friluftsråd der satsene ofte er mer enn 10 kr pr innbygger. For å høyne basisfinansieringen har årsmøtet 2012 gjort et vedtak som innebærer et forslag om kontingentforhøyelse for kommunene fra Kontingentsats pr innbygger er foreslått i to alternativer; kr 3,50 og kr 4,00. Dette forslaget sendes på høring hos medlemmene sammen med strategiplanen. Med tanke på hva OF representerer i folkehelsearbeidet, er investering i det interkommunale friluftslivarbeidet en lønnsom investering for samfunnet. 8. Nasjonal tilknytning OF var ved dannelsen i 1933 Nordens første friluftsråd og har tjent som inspirasjon for dannelsen av liknende organisasjoner. OF har ligget i forkant med løsninger på de fleste fagområder som har betydning for friluftslivet ved kysten. OFs kompetanse har derfor nasjonal og internasjonal verdi. OF ønsker fortsatt å spille en rolle i det nasjonale friluftslivsarbeidet. Dette skal skje gjennom et samarbeid med andre friluftsråd og frivillige organisasjoner. Samarbeidet med våre naboland skal fortsette. 7

8 Vedlegg til strategiplanen, august 2012: SAK: Forslag om å justere kommunenes kontingenter fra Høringsutkast Behandling av forslag til ny sats for kontingent fra kommunene Behandlingen av kontingentsatsene for kommunene fra 2014 foreslås samordnet med behandlingen av strategiplanen. Årsmøtet 2012 vedtok derfor saken sendt på høring. Uansett utfallet av ulike modeller for framtidig driftsapparat/skjærgårdstjeneste og forslag om ev regionalisering av OF, foreslår styret en økning av kontingenten fra Det foreslås i den anledning at satsen økes fra kr 2,80 for 2012 til kr 3,50 pr innbygger i 2012 kroneverdi. Styret har imidlertid pekt på at det reelle behovet for å holde tritt med økning i saksbehandlingskostnader, vedlikehold og lignende, hadde forsvart en økning til kr 4,00. Det er derfor regnet ut konsekvensene for kommunene både med en sats på kr 3,50 og en på kr 4,00. For store kommuner er en slik økning merkbar, men styret ber kommunene vurdere et slikt alternativ nøye. Evt realisering av planene om opprettelse av nytt driftsapparat/ fornyelse av skjærgårdstjenesten vil ikke påvirke kommunekontingenten, men innbetalingen vil bli vurdert samordnet med kommunekontingenten. Et av målene med nytt driftsapparat er en mer effektiv drift. Bakgrunn OF har en lav kontingentsats for kommunene. Denne har stort sett fulgt utviklingen i konsumprisindeksen, mens en stadig større del av virksomheten har vært finansiert gjennom prosjektmidler. Mye tid går derfor med til å søke prosjektmidler. Kostnadsutviklingen for personalutgifter, saksbehandling samt drift, skjøtsel og vedlikehold har vært klart høyere enn konsumprisendringene. OFs tjenester har vokst med store og nye tjenester over en årrekke. Selv med kommunenes innbetaling til Skjærgårdstjenesten, er OFs kommunekontingent vesentlig mindre pr innbygger enn andre friluftsråd i Norge. Etterslepet i skjøtsel og vedlikehold av friområder og kystledhytter tilsier også en økning i kontingenten, da det er vanskelig å få prosjektmidler til denne type virksomhet. 50% 40% 30% Historikk I strategidiskusjonen i 1997 ble det for første gang et poeng at OF skulle være mindre avhengig av kommunenes kontingenter. Dette ble fulgt opp som uuttalt premiss i forbindelse med vedtak av ny strategiplan for 2001 og Det er imidlertid en kjensgjerning at kostnadene knyttet til tilrettelegging for friluftsliv øker, ikke minst skyldes dette kommunenes egne krav til saksbehandling og avgifter. Bare det siste året har OF hatt store kostnader til kommunale avgifter. OF betaler i noen kommuner mer i avgifter enn hva kommunen betaler i kontingent. OF framstår dessuten pr 2012 med en helt annen bredde i tilbudet enn tidligere.tidligere utgjorde kontingentene fra kommunene rundt 40 % av inntektene. Om kommunekontingentene fortsatt hadde utgjort 40 % av OFs inntekter, ville dette betydd inntekter på totalt 5,9 mill. dvs 2,0 mill. mer enn i dag. Med dagens innbyggerantall i Oslofjordens kommuner ville dette betydd en økning av medlemskontingenten på kr 1,32/innbygger for alle medlemskommunene ifht 2011 kontingenten. Om medlemskontingenten fra kommunene skulle utgjøre 40% av OF s inntekter måtte kommunene betalt kr 4,09 (mot kr 2,77i 2011). Konsumprisindeksen Kommunekontingenten fra 2001 til 2011 har hatt en økning fra kr 2,11 til 2,77, dvs 66 øre (ikke prisjustert). Lønnsutviklingen i kommunesektoren har i flere år vært klart høyere enn konsumprisveksten. OF har en entusiastisk arbeidsstokk med høy kompetanse, og det må være et mål at våre medarbeidere i det minste har tilsvarende lønnsvilkår som de stillingene i kommuner og fylkeskommuner som arbeider med de samme friluftslivssakene. Dette er et tilleggsmoment for styrking av kommunekontingenten ut over prisjusteringen. Også store deler av OFs øvrige kostnader øker mer enn konsumprisindeksen, f. eks kostnader til saksbehandling. For å få tillatelse til tilrettelegging på et friområde, kreves det i dag en omfattende planleggings- og søknadsprosedyre. Hadde ikke OFs kommuner hatt en betydelig økning i folketallet, ville den økonomiske situasjonen vært kritisk. Andre friluftsråd Bort sett fra Oslo og omland friluftsråd, som i større grad er en interesseorganisasjon og verken har friområder eller driftsoppgaver, ligger kontingentsatsene fra kr 4,50 (Trondheimsregionen ligger på dette nivået, men heller ikke dette rådet har driftsoppgaver) og opp til kr 13,89 (Bergen og omland) men for sistnevnte inngår også kostnader som dekkes til skjærgårdstjenesten da denne er Kont. kommuner Brukerbetalinger en integrert del av kontingenten. Slik er det også for andre råd med drift og skjærgårdstjeneste på Vestlandet. 20% 10% Prosjekter / utredninger Statstilskudd og opparbeidelse Kont. fylkeskommuner Andre inntekter Skjærgårdstjenesten og OF I OF er budsjettet for skjærgårdstjenesten holdt utenfor OFs budsjett. OF er sekretariat og bevilger en årlig sum tilsvarende 10 % av Statens tilskudd. Innbetalingen til skjærgårdstjenesten varierer sterkt mellom OFs kommuner. Hvaler, Tjøme og Nøtterøy betaler mest pr innbygger, Drammen minst. 8 Figur: Utviklingen av OFs inntekter

9 Da fordelingsnøkkelen for skjærgårdstjenesten ble avtalt tidlig på 1990 tallet, ble det lagt mindre vekt på folketallet, men mer vekt på antallet båtutfartsteder. Gjennomsnittlig betalte kommunene i Oslofjorden kr 2,58 til skjærgårdstjenesten i 2011 og dette kommer i tillegg til OFs kontingentsats på kr 2,77 som var lik for alle kommuner. OF OF har en mengde driftsoppgaver i en stor region. OF møtes dessuten av en forventing og krav om egenandeler både når det offentlige og private yter tilskudd. Private givere understreker at deres gaver skal gå til tiltak/investeringer, ikke til drift eller lønninger. Krav om grundigere saksbehandling er nevnt. (søknader, utredninger, planer, kvalitetssikring, rapportering) fører til høyere kostnader. Vedlikehold, drift, skjøtsel, tilsyn er den andre store utfordringen. Hus, brygger, toaletter, skilt, tavler, stier osv i skjærgården lider av dette. Gjengroingen er også et økende problem, og krever ressurser. Ilanddrevet søppel blir en stadig større og mer alvorlig oppgave hvor miljø og helse trues. Alt dette forventes av alle å bli finansiert over offentlige budsjetter. Kontingentinntektene fra kommunene utgjorde i 2011 ca 3,9 mill. Medlemskontingenten fra kommunene utgjorde dermed ca 27 % av OFs inntekter. Kommunekontingenten representerte ca 40% av inntektene på 1990 tallet. Den høyeste andel av inntektene utgjorde kommunekontingenten i 1994 da den var på ca 45 %. Vedlikeholdssatsene tar utgangspunkt i et årlig vedlikehold der standarden skal holdes ved like. Dersom bygg og anlegg forfaller, er det snakk om et langt høyere beløp for istandsetting eller nybygging. Årlig behov for normalt vedlikehold for friområdeforvaltning og vedlikehold av kystledhytter samlet stipuleres til kr 3,7 mill. kroner. Dersom hele Konsekvenser av ulike forslag Kommune Betalt i 2011 kr Alt a kr 3,50 i 2014 Alt b kr 4,00 i 2014 Halden Hvaler Sarpsborg Fredrikstad Råde Rygge Moss Vestby Frogn Ås Nesodden Oppegård Oslo (ikke fylkeskom. andel) Bærum Asker Lier Røyken Hurum Drammen Sande Svelvik Holmestrand Re Tabellen fortsetter neste kolonne Horten Tønsberg Nøtterøy Tjøme Stokke Sandefjord Larvik SUM Lørenskog, som ikke har kystlinje, betaler ikke ordinær kontingent, men yter som eneste innlandskommune - årlig støtte til OFs arbeid. dette beløpet skulle vært dekket inn vha kommunekontingenten ville dette betydd en økning på kr 2,54 pr innbygger.- ut over innbetalte 2,77 (OF) og 2,58 (Skjærgårdstjeneste). OFs tjenester har vokst med store og nye tjenester over en årrekke. Selv med kommunenes innbetaling til Skjærgårdstjenesten, er OFs kommunekontingent vesentlig mindre pr innbygger enn andre friluftsråd i Norge. Etterslepet i skjøtsel og vedlikehold av friområder og kystledhytter tilsier også en økning i kontingenten, da det er vanskelig å få prosjektmidler til denne type virksomhet. Konsekvenser av ulike forslag I nedstående regnestykke tas det utgangspunkt i at folketallet i kommunene holder seg konstant. Årsmøtevedtak (mot 1 stemme) Årsmøtet 2012 foreslår en høyere sats for kontingenten for kommunene fra Det foreslås at kommunekontingenten økes fra kroner 2,77 i 2011 til kr 3,50 pr innbygger i 2014 basert på SSBs gjennomsnittlig kroneverdi i Saken sendes på høring sammen med strategiplanen og behandles på årsmøtet i Dersom det vedtas å integrere innbetalingen til skjærgårdstjenesten i OFs kontingent vil dette kunne samordnes fra og med Kontingenter andre friluftsråd Friluftsråd Oslo og Omland Friluftsråd Oslofjordens Friluftsråd Friluftsrådet Sør 9,13 Midt-Agder 12,00 Lindesnesregionen 13,03 Lister 9,00 Dalane 11,21 Kontingentinntekt pr innbygger ,00 (ingen drift) 2,77-5,35 (inkl. skjærgårdstjenesten) Jæren 9,18 Ryfylke * 9,18 Friluftsrådet Vest * 12,76 Bergen og Omland Friluftsråd * 13,89 Ålesund og omegn 10,00 Nordmøre og Romsdal 6,50 Trondheimsregionens 4,50 Polarsirkelen 11,00 Salten 9,00 Ofoten 7,60 Vesterålen 7,20 Midt-Troms 5,48 Ishavskysten 12,00 *) Disse friluftsrådene har skjærgårdstjeneste som en del av virksomheten. 9

10 Vedlikeholdsbehov kystledhytter Antall M2 Vedlikeholdsats Årlig behov Kr pr m 2 Hytter hvor OF har fullt vedlikehold Hytter hvor OF har delt vedlikehold Hytter uten vedlikehold, men tilsyn og drift Totalt Fra Moutmarka, Tjøme. En ev områdene OF fikk sikret etter flere års innsats. det seneste tiåret har skjøtsel mot gjengroing, fornyelse av stier samt vedlikehold av p-plasser og toaletter stått i sentrum. 10 Økonomisk synliggjøring av vedlikeholdsbehovet av OFs områder/eiendommer med mer. Ant. områder Stk pris Totalt Årlig behov kr Områder, skjøtsel mm* /omr./år Turstier, merking, skjøtsel, nye skilt 42 Ca /omr./år /10år Turveier** /meter ved ny vei /10år p-plasser* 25 Ny: /dekar 25 mill/20 år Toaletter, vaktbu mm ny 20 mill/20 år Brygger oa stor brygge (Ranvikholmen) liten brygge ant. snitt ,2 mill/20år Totalt 3,3 mill * Kommunene bruker i flere tilfeller egne midler for å utbedre/vedlikeholde toaletter og p-plasser, drive skjøtsel mm på OFs områder så alle vedlikeholdsutgifter faller ikke på OF. ** med utg.pkt gj.snitt 300 meter/turvei (ofte fra p-plass til friområde) SAK: Opprettelse av interkommunalt driftsapparat. Høringsutkast Bakgrunn: Fram til midten av 1970-tallet ble OFs viktigste oppgave sikring av friområder gjennom oppkjøp og avtaler med grunneierne. Drift og forvaltning som fulgte etter sikringen av områdene, ble løst på mange ulike måter. Kommunenes kapasitet og kompetanse varierte, og i flere av landkommunene ble oppgavene lagt til lokale tilsynsvakter. Mye godt arbeid ble gjort både når det gjaldt tilsyn, opparbeidelse og drift, men behovet for en mer ensartet, rasjonell tjeneste med et interkommunalt perspektiv ble etterlyst både av OF og andre aktører. Prøveordninger med et skjærgårdstilsyn kom i gang både på Hvaler og Tjøme i løpet av 1980-tallet, og dette var forløperen til Skjærgårdstjenesten. Skjærgårdtjenesten ble etablert i 1993 og dekket kystlinja fra svenskegrensa til Kragerø. Staten dekket innkjøp av arbeidsbåtene og vedtok å dekke 50 % av utgiftene, det øvrige skulle bæres av kommunene og fylkeskommunene som er medlemmer i OF. OF selv bidrar også med et beløp som tilsvarer 10 % av Statens bidrag. Målsettingen for Skjærgårdstjenesten var å heve standarden på drift og skjøtsel av offentlige friluftsområder langs hele fjorden, og se hele fjorden som en helhet gjennom et samordnet og rasjonalt sjøbasert driftsopplegg. Saken har røtter tilbake til OFs vedtektskomite som la fram forslag om nye vedtekter for årsmøtet i Komiteen hadde bl.a. i sitt mandat å se på tilretteleggingen og driften av friområdene. Komiteen vurderte fordeler og ulemper ved en organisering av driften som et interkommunalt selskap etter modell av friluftsrådene på Vestlandet. Bakgrunnen for dette var: - Dagens systemer legger opp til å bygge opp flere parallelle driftsordninger; en for skjærgårdstjenestens båtbaserte områder, en for landbaserte friområder og en for kystleden. - Klarere linjer som synliggjør myndighet, kompetanse, ansvar og roller

11 Flytende brygger med dypoppsamler kom to steder i Disse erstatter mange søppelstativ og gir bedre arbeidsmiljø. OF var initiativtaker. - Ønske om større fleksibilitet ift kommunegrenser, årstider, oppgaver - Mulighet for å trekke fra moms ved investeringer - At selskapet skal være et eget rettssubjekt med adgang til å ta opp lån - Avklaring av statens rolle og medvirkning. Årsmøtet 2011 vedtok disse 4 punktene: 1. OF tar initiativ til å danne et interkommunalt selskap med utgangspunkt i lov om interkommunale seskaper, der medlemskommunene og fylkeskommunene inviteres til å delta. Formålet med selskapet er å gjennomføre oppgaver knyttet til tilrettelegging, drift, vedlikehold og skjøtsel ved friområdene i Oslofjorden. 2. Det forutsettes at direktøren for OFs administrasjon er daglig leder for det interkommunale selskapet, og at administrasjonen for øvrig er felles. 3. Det forutsettes at representantskapet i det interkommunale selskapet og årsmøtet i OF holder felles årsmøte, dog slik at det bare er medlemmer fra de deltagende kommuner/fylkeskommuner som har stemmerett i saker som angår det interkommunale selskapet. De øvrige deltakerne på årsmøtet har uttalerett. 4. Årsmøtet i 2011 ber styret om å organisere et OU-prosjekt om dannelsen av et interkommunalt selskap der kommuner, fylkeskommuner og ansattes organisasjoner involveres. Styret forutsettes å vedta en prosjektplan der målsettinger, prosess, organisering og tidsplan synliggjøres. Innspill og tilbakemeldinger til prosjektet Tilbakemeldingene på prosjektet så langt gjør at det er hensiktsmessig å endre målsettingene for prosjektet for å få et videre utgangspunkt. Det har framkommet en god del skepsis til særlig å opprette ett driftsselskap. Det er ganske store forskjeller mellom de ulike driftsområdene og driftsenhetene både når det gjelder holdningen til ny organisering, hvordan de er organisert og hvordan de fungerer. F.eks. har Fredrikstad kommune både parkvesen/landbaserte friområder og skjærgårdstjenesten i egen avdeling. Et annet eksempel er Røyken kommune som selv ikke har skjærgårdstjeneste, men får dekket behovene på de båtbaserte områdene i driftsområde II men samtidig kan tenke seg en egen parktjeneste hvor landbaserte friområder inngår. Andre kommuner særlig de mindre - som ikke har eget parkvesen, får løst de landbaserte oppgavene på adhoc basis. Evalueringen som SNO skal gjøre av Skjærgårdstjenesten kan gi viktig bakgrunnsmateriale til prosjektet, men evalueringen har blitt utsatt flere ganger. Det er viktig at evalueringen nå blir gjennomført. Medlemskommunene i OF har i varierende grad kunnet ta en grundig diskusjon om den omorganisering som OFs årsmøte har gått inn for. Det blir viktig å få vurdert om og hvordan en omorganisering av Skjærgårdstjenesten kan resultere i økt kvalitet og bedre ressursutnyttelse. Selv om mange ser fordelene av å samle driftsoppgavene, finnes det også enkelte kommuner som er opptatt av å beholde kompetanse og oppgaver i egen organisasjon. Noen av medlemskommunene har vedtatt å bidra mer økonomisk til Skjærgårdstjenesten enn de er forpliktet til iht avtalene prosjektet må derfor avklare hvordan disse kommunene kan tilgodeses i et nytt selskap. Etter dette har følgende skjedd: - Det ble laget en prosjektplan som ble vedtatt av OFs styre. - Staten er orientert om vedtaket, og bedt om å sette fortgang i evalueringen av skjærgårdstjenesten. Statens rolle må avklares før OU-prosjektet går inn i den mest krevende fasen. - Alle driftsområdene har drøftet denne saken på sine møter i Likeså har OFs styre hatt saken på dagsorden flere ganger. - Det har blitt opprettet en arbeidsgruppe med representanter for driftsenhetene på Hvaler, Oslo og Færder samt OF. Hovedtillitsvalgte for de ansatte ved alle de 9 driftsenhetene er kontaktet og det har blitt bedt om at ansatterepresentanter velges til prosjektgruppen. - OFs arrangerte en fagdag 7. des i Horten med tittelen «Nye tanker om Skjærgårdstjenesten». Også mange rådsrepresentanter deltok. Her kom det fram synspunkter som generelt har en positiv holdning til å vurdere hvilke oppgaver Skjærgårdstjenesten skal prioritere framover, men med ulike syn på en ny organisering. Det finnes også en ikke ubetydelig skepsis til å opprette ett felles driftsselskap framfor flere. Det er også framsatt innvendinger til årsmøtets vedtak i punkt 2 og 3. Konklusjon Det må ses på flere organisasjonsmodeller med muligheter for lokale tilpasninger framfor kun ett felles driftsselskap. En åpen prosess med god forankring i medlemskommunene er nødvendig for å lykkes med en ny organisering. OFs styre ønsker å bruke perioden mellom årsmøtet i 2012 og årsmøtet i 2013 til å ha en dialog om framtiden til organisasjonen. Diskusjonen om OFs strategier (sak 7/12) må samordnes med vurderingen av et nytt driftsapparat. Forslag til årsmøtevedtak Styret har orientert årsmøtet om status for prosjektet om opprettelse av driftsapparat for praktiske oppgaver innen friluftsforvaltningen. Årsmøtet ber styret arbeide videre med planene om å omorganisere driften av Skjærgårdstjenesten og andre oppgaver knyttet til tilrettelegging, drift, vedlikehold og skjøtsel av friområder, kyststier og kystledhytter i medlemskommunene til Oslofjordens Friluftsråd. Det videre arbeidet i prosjektet knyttes til Statens evaluering av Skjærgårdstjenesten og til OFs prosess med utvikling av ny strategiplan. Årsmøtet forutsetter en åpen dialog med medlemmene og ønsker saken igjen behandlet på årsmøtet i

12 Friområder ved fjorden i Oslo og Akershus: Ca 130 Friområder ved fjorden i Buskerud: Ca 45 Mer informasjon... oslofjorden.org Friområder ved fjorden i Vestfold: Ca 300 Friområder ved fjorden i Østfold: Ca 230 Virksomhet i i 2011: Driftsbase skjærgårdstjenesten Kystledhytte Svaibøye Planuttalelser: OF er høringspart og gjennomgår kommuneplaner og utvalgte reguleringsplaner med tanke på friluftslivets interesser, i 68 uttalelser. Kurs: OFs har kurs for skoleklasser, barnehager og pedagoger; totalt 201 arrangement i 26 av OF 31 kommuner. Gratis tur: I 2011 gjennomførte OF 21 gratis turer åpne for alle. Prosjekt: OF deltar i følgende prosjekter: Marin forsøpling, forvaltingsplaner for friområder, Rekreative Ruter, kartleggeing av tilgjengleighet,tilgjengelig friluftsliv. Informasjon: Guider, nettinformasjon og Fjord og Friluft. 12 Skjærgårdstjenesten Antall driftsenheter: 12 Antall driftbåter: 20 Antall ansatte: 35-40