Barns vekst i Norge

Transkript

1 Revidert protokoll, publisert 15. mars 2013 Endringer i 2012-undersøkelsen i forhold til 2010 (vedlegg) Barns vekst i Norge (Barnevekstundersøkelsen) Undersøkelsen er i samarbeid med WHO European Childhood Obesity Surveillance Initiative Bakgrunn WHO European Childhood Obesity Surveillance Overvekt og fedme blant barn ser ut til å være et økende problem over hele verden, med alarmerende trend også i Europa (1-3). Denne utviklingen kan ha alvorlige konsekvenser for barns helse og også for sykelighet i voksen alder. Nylig gjennomførte WHO-Europa en kartlegging som viste at bare 13 av 53 medlemsland hadde representative data på vektutvikling blant barn i alderen 6-10år(1). WHO Europa etablerer nå et standardisert program for overvåkning av overvekt og fedme blant barn 6,0 9,9 år i Europa. Foreløpig er land i gang med å planlegge et overvåkningsprogram i sine land i tråd med WHO s protokoll. I den vedlagte WHO European Childhood Obesity Surveillance Initiative, Protocol version January 2008 er surveydesign, samplingsmetodikk og målemetoder beskrevet og vil være felles for alle deltakerland. Første måletidspunkt er våren I samarbeid med Sosial- og Helsedirektoratet planlegger Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) å sette i gang Barns vekst i Norge, et overvåkningsprogram innenfor WHO s Obesity Surveillance Initiative. Av de nordiske land vil Sverige og Norge delta fra Danmark og Finland vurderer deltakelse fra Barns vekst i Norge I Norge mangler vi representative norske prevalensdata på vektstatus og regional fordelinger av overvekt og fedme i barnepopulasjonen. Norsk deltakelse i WHO s overvåkningsprogram vil gi representative vekstdata på barn i 3. klasse. Å overvåke vektutviklingen i 1

2 barnebefolkningen er i henhold til myndighetenes strategiske satsningsområder (Barnas fremtid. Nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse ). Det er i denne perioden av livet mulighetene til å forebygge overvekt i voksen alder antagelig er størst(4). Det er grunn til å understreke at denne undersøkelsen ikke er screening for å plukke ut under- eller overvektige barn. Målresultatene anvendes til overvåkning på gruppe - og samfunnsnivå. Målene vil ikke bli oppgitt til eleven eller bli gjenstand for individuelle tiltak. Undersøkelsen vil omtales som Barns vekst i Norge dels fordi høyde, vekt og livvidde måles og defineres i undersøkelsen som vekst, men også fordi vi ikke ønsker å fokusere sterkt på vekt. I gjennomføringen av undersøkelsen vil det være av stor betydning å gjennomføre målingene slik at stigmatisering av utsatte elever og kritikk fra foreldregruppen minimaliseres. Målsetting Målet med undersøkelsen Barns vekst i Norge er å få status på vekt og høyde blant norske 8- åringer samt å kunne følge vekstutviklingen over tid. Videre er målet å få informasjon om fordelingen av undervekt, normalvekt, overvekt og fedme i forhold til rurale og urbane strøk og sammenlikne norske vekstdata med utvalg fra samme aldersgrupper i andre land i Europa. Barns vekst i Norge vil over tid også kunne bidra i evalueringen av både regionale og nasjonale tiltak. Overvekt og fedme blant barn Mye tyder på at det er stor variasjon i andelen overvektige barn i aldersgruppen 6,0-9,9 år i Europa. I Middelhavslandene anslås andelen overvektige barn til å ligge mellom 30 og 35 % og i nord-europa mellom 15 og 20 %(2). Vi vet ikke med sikkerhet i hvilken grad det som WHO beskriver som en fedmebølge blant barn gjelder for den norske barnebefolkningen. Flere regionale studier viser at kroppsvekten og andelen overvektige barn og unge i Norge øker, uten at vi har nasjonale tall fra barnepopulasjonen å vise til. De landsomfattende Ungkost-undersøkelsene fra 1993 og 2000 har data på selvrapportert høyde og vekt. Forekomsten av overvekt og fedme i 2000 var henholdsvis 11.5 % og 1.1 % i utvlaget av 13-årige jenter, og 11.5 og 2.5 % blant gutter på samme alder. Dette representerte en økning i forekomsten av overvekt med 3.7 og 4.2 prosentpoeng for 13-årige jenter og gutter siden Den tilsvarende økningen i forekomst av fedme var på henholdsvis 0.5 og 1 prosentpoeng. Det gjøres oppmerksom på at dette er selvrapporterte data med de begrensinger som ligger i det (5). En studie fra Oslo i 2004 anslo at 21 % av 8-2

3 og 12-åringer var overvektige og andelen med fedme lå mellom 1 og 2 %. Det var betydelige forskjeller mellom bydelene; i indre øst var andelen overvektige 29 %, mens i ytre vest var andelen 15 % (6). I Vekststudien i Bergen viser sammenligningen med en studie utført i Bergen signifikant økning i vekt blant barn og unge (3-17 år) i denne perioden. Ved bruk av internasjonale cutt-off-verdier (7) ble prevalensen av overvekt og fedme anslått til 12,5 % og 2,1 % hos gutter og 14,8 % og 2,9 % hos jenter(8). Som hos voksne viser også de fleste undersøkelser blant barn sosiale forskjeller i forekomst av overvekt og fedme. Derimot viser en ny svensk studie at blant 10 år gamle jenter i Gøteborg er andelen med overvekt/fedme redusert fra 19,6 til 15,9 % mellom 2000/ 2001 og 2004/ Blant gutter var endringen ikke signifikant, 17,1 versus 17,6 %. Det må flere studier til for å kunne si om dette er en tilfeldig fluktuasjon eller en reell trend. Forfatterne mener at dette kan gi en forsiktig antydning om at livsstilsfokus i forebyggende arbeid blant unge begynner å ha en effekt (9) Nye Faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Barns vekst i Norge innen WHO må sees i sammenheng med det pågående arbeidet i Sosial- og helsedirektoratet hvor det nå utarbeides Nye faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjeneste. I 1998 ble Faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjeneste revidert og de klassevise rutinemålingene av barn og unge for det meste tatt ut. I forslaget til Nye Faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjeneste foreslås gjeninnført rutinemessig høyde/vekt målinger av skolebarn i 1., 3., 6., 8. og 10. klasse. For å harmonisere Barns vekst i Norge med skolehelsetjenestens rutiner har vi valgt 3. klasse som målgruppe i Barnevekstundersøkelsen. Når de nye nasjonale retningslinjene implementeres i skolehelsetjenesten er det et mål å tilrettelegge for nasjonal overvåkning av høyde/vekt data på linje med vaksinasjonsovervåkningen (SYSVAK). Dersom det blir en realitet må det vurderes om Norsk barnevekst undersøkelse skal fortsette. Samarbeidet med WHO er foreløpig planlagt til utgangen av

4 Materiale og metode Utvalgsmetode og surveydesign er, på linje med målemetoder og spørsmålsstillinger, lagt så nært opp til WHOs prosjektprotokoll som mulig. Utvalg Et utvalg på 130 skoler trekkes av SSB etter en to-stegs geografisk stratifisert klyngeutvalgsmodell (cluster sampling), og alle 3.-klassinger på disse skolene vil bli spurt om å delta. Utvalget trekkes ved først å trekke 10 fylker fra fem geografiske strata (steg 1) og, innen disse fylkene, et tilfeldig utvalg av 130 skoler (steg 2). Trekksannsynlighetene for fylker og skoler er definert slik at utvalget av 3.-klassinger blir selvveiende. Det taes sikte på en svarprosent på 80 og et nettoutvalg på ca elever. Survey-design Undersøkelsen vil ha et semi-longitudinelt design med gjentatte tversnittsmålinger av 3.- klassinger hvert annet år, i 2008, 2010 og Det må minimum 3 målinger til for å antyde en tidstrend. Data-analyser Datamaterialet vil ha to anvendelsesområder: En deskriptiv analyse til bruk for overvåking av vekstutviklingen blant barn og omfatte estimater av gjennomsnittlig KMI. Tallene vil være representative på lands-, helseregions- og fylkesnivå. De norske tallene vil kunne sammenlignes med tall fra de om lag 20 andre europeiske landene som deltar i studien. En analytisk komponent som skal A) belyse eventuelle geografiske og sosioøkonomiske skillelinjer i over- og undervekt og B) identifisere fellesnevnere ved skolene og det fysiske nærmiljø som kan være utslagsgivende for barns vekst. Samlet kan slik ny kunnskap danne grunnlag for det videre forebyggende arbeidet i Norge. Til analysene av det norske materialet vil det bli benyttet flernivå-modeller som tar hensyn til at dataene er innhentet ved stratifisert to-stegs klyngeutvalg. Variabler Antropometriske mål Det vil bli utarbeidet standardisering av målemetoder og kalibrering av måleinstrumentene. Det vil bli kjøpt inn utstyr til kalibrering av helsetjenestens egne vekter. Skolehelsetjenestens 4

5 stasjonære høydemålere vil bli kontrollmålt og anvendt. Livvidde vil bli målt med dertil innkjøpte metallbånd/tape. Vekt: Vekter blir kalibrert til 0.1 kg. Vekten vil bli notert til nærmeste 0.1 kg (eks 30,3 kg). Elevene veies i lett innetøy enkeltvis inne på helsetjenestens kontor. Vekten vil ikke bli oppgitt til eleven. I informasjonen til foreldrene vil det fremgå at de kan henvende seg til skolens helsetjeneste for slik informasjon dersom de ønsker det. Høyde Høyde vil bli målt på skolehelsetjenestens egne permanente høydemålere. Disse vil bli kalibrert. Høydemålet noteres i cm med en desimal (eks:143,4 cm). Høydemålingen kontrolleres ved en gjentatt måling for hver elev, middelverdi oppgis. KMI (kropsmasseindeks) KMI (kg/m2) vil bli kalkulert statistisk ut i fra elevens høyde/vekt. Det er bred internasjonal enighet om at KMI er det best tilgjengelige antropometriske mål for overvekt og fedme, og i folkehelsesammenheng og internasjonalt anbefales det nå at KMI benyttes for å følge vektutviklingen hos barn. Det er allikevel viktig å være klar over begrensningene i KMI målinger. KMI differensierer ikke mellom muskler og benvev, perifert eller abdominalt fettvev(10). Livvidde (midjemål): For å få et bredere grunnlag for å vurdere vekst og kroppsmassefordeling vil vi supplere tradisjonelle høyde/vekt mål og utregnet KMI med å måle livvidde. Livvidde er et godt mål på sentralt fettvev i kroppsfettfordeling og studier tyder på at det predikerer risiko for senere fedme og for hjerte/karsykdom, også hos barn(11;12). Livvidde vil bli målt med et antropometrisk metall- eller fiberglassbånd mellom nedre ribbebue og hoftekammen mot slutten av en normal ekspirasjon. I forbindelse med livviddemålingene er det nødvendig å løsne bukselinningen og slippe buksene litt ned på hoftene. Livviddemålene kontrolleres ved en gjentatt måling for hver elev. Gjennomsnittet av disse to målingene oppgis. Måleskjema/spørreskjema (se vedlagt) Et måleskjema fylles ut for hver elev: Helsesøster fyller ut et skjema for hver elev med skole og klasse-id, elevens for- og etternavn, fødsels dato og år og høyde- vekt- og midjemål, Skoleskjema fylles ut for hver skole: 5

6 I skoleskjema registreres skole-id., klassestørrelse, fravær på undersøkelsesdagen, antall som ikke vil være med i studien, skolemiljø mht fysisk utemiljø og fysisk aktivitet på klassenivå, servering av mat, frukt og adgang til leskedrikk (automater). Kartlegging av forebyggende prosjekter rettet mot elevenes livsstil. Spørreskjema til foreldrene: Sosioøkonomiske variabler, barnets helse, ernæring, fysisk aktivitet, pc/tv vaner etc. Praktisk gjennomføring Figur 2. Gjennomføring av Barns vekst i Norge Folkehelseinstituttet: -Lage database -Scanne skjemaer -Bearbeide datafiler -Dataanalyse -Rapporter/publisering Folkehelseinstituttet (FHI) Epidemiologi/EPSA Avtale med fylkene -workshops. Invitere helsetjenesten og skoler. Oversette, utarbeide, trykke -informasjonsmateriell -samtykke/spørreskjema -standardiserings prosedyrer - Veiledning til helsesøstrene Fylkesmannen Forebyggingskoordinatorene skoler i hvert fylke Arr. prosjektmøter i samarbeid med FHI. Informasjon om prosjektet og standardisering av målemetoder for helsesøstrene i kommunene Invitasjonsbrev samtykke til foreldrene og retur/ via klasselærer. Skolehelsetjenesten. Materiell til undersøkelsen fra FHI direkte til helsesøster på skolen. Helsesøster - Info til lærere + 3.klasse foreldre - Sende ut og ta imot samtykker fra foreldre - Gjennomføre måleprosedyrer etter foreldresamtykke. - Sende utfylte ELEVskjemaer og SKOLEskjemaet til Folkehelseinstituttet 6

7 A Folkehelseinstituttet Avtaler koordinatorfunksjonen med fylkene og gjennomfører kurs for kommunene i samarbeid med fylkeskoordinator Utarbeider spørreskjemaer/ informasjonmateriell: B - Alle aktuelle skjemaer og informasjon utarbeides og gjennomgås med helsesøstrene når de er på kurs/opplæring i sitt fylke. Fylkene Forebyggingskoordinatorene i de 10 fylkene der undersøkelsen planlegges får informasjon om prosjektet fra FHI med spørsmål om de kan koordinere en workshop for helsesøstere fra prosjektskolene i sitt fylke (10-14 skoler/helsesøstere per fylke). Standardisering av målemetoder Skolehelsetjenesten vil bli invitert inn til aktuelle fylker for kurs og opplæring. Ansvarlig for innholdet i kurset er prosjektansatte på Folkehelseinstituttet i samarbeid med fylkeskoordinator. C D Skolehelsetjenesten Via brev og e-post kontakter FHI lederne for skolehelsetjenesten i de valgte kommuner med informasjon om undersøkelsen og spørsmål om å delta. Skolene Når skolehelsetjenesten har bekreftet at de vil delta vil rektor på den aktuelle skolen bli informert om at helsetjenesten har sagt seg villig til å ta ansvar for Norsk barnevekst undersøkelse blant elevene i 3. klasse på avtalte tidspunkter. De vil bli bedt om å melde tilbake om de ikke ønsker at undersøkelsen skal gå på deres skole. Helsesøster fra skolehelsetjenesten på deltakende skoler får kurs og opplæring i å standardisere antropometriske målinger som vekt, høyde og midjemål på et en dags kurs i sitt fylke. Samtidig som helsesøster forbereder foreldrene på rutinemål av høyde av alle 3. klassinger informerer hun også foreldrene om at skolens 3. klassinger er trukket ut til å delta i vekstundersøkelse. Det understrekes at det er frivillig å delta, og at foreldrene vil få nærmere informasjon hvor de skriftelig må samtykke til at høyde, vekt og midjemål kan tas av deres barn. Helsesøster sender ut dato, dag og tidspunkt for høyde/vekt målinger via de rutiner som helsetjenesten bruker for informasjon til foreldre/elever på skolen. Informasjon om høyde/vekt undersøkelsen med samtykkeerklæring sendes foreldrene samtidig. Underskrevet samtykke sendes tilbake fra foreldrene til skolehelsetjenesten. 7

8 Måleskjemaene som helsesøster har fylt ut for hver elev og skoleskjemaet som helsesøster fyller ut i samarbeid med skolens rektor sendes Folkehelseinstituttet i rekommandert sending etter at undersøkelsen på aktuelle skole er ferdig. Informasjon og samtykke Informasjon Skolens helsesøster informerer foreldrene i 3. klasse på et foreldremøte der hun poengterer at skolen er tilfeldig trukket ut for å delta i dette prosjektet blant 130 skoler fra 10 fylker i Norge, og at elevenes deltakelse er frivillig. Praktiske opplysninger om fremmøtested og tid for måling og veiing blir utformet i eget skriv fra skolens helsetjeneste når tidspunktet nærmer seg. Her vedlegges en skriftlig informasjon om prosjektet gjennom en informasjonsbrosjyre til foreldrene med forespørsel om deltakelse og et samtykke hvor foresatte skriftelig samtykker til at barnet skal delta. I informasjonsbrosjyren til foresatte blir det redegjort for målet med prosjektet, hvilke opplysninger som skal registreres, målemetoder, om tilbakemelding av måleresultater, hvordan dataene avidentifiseres, at deltakelse er frivillig samt at foreldrene kan kreve at deres barn kan trekkes ut av studien på hvilke som helst tidspunkt. Videre vil ansvarlig for undersøkelsen med kontaktpersoner føres opp med navn og e-post sammen med navn og kontaktinformasjons til skolens helsesøster. Aktivt samtykke Vil vi be foreldrene om aktivt å samtykke til at deres barn deltar i undersøkelsen. Dette med bakgrunn i diskusjoner i media som tyder på at måling av høyde og vekt er sensitivt for mange, og at vi også ber om livvidde mål som ikke inngår i skolehelsetjenestens standardmålinger. Helsesøster samler inn samtykke fra foreldrene etter angitt tid for innlevering. Påminnelse I tilfeller der eleven ikke har levert samtykke til oppsatt tid ber vi om tillatelse til at helsesøster kan ringe foreldrene en gang og spørre om det er en forglemmelse, eller et uttrykk for at de ikke vil at deres barn skal delta. Helsesøstrene er vant til å ringe foreldrene f.eks. der samtykke til vaksinering ikke er levert inn til avtalt tid. Ubehag/ulemper for elevene Dialog med elevene 8

9 Barn og unge kan være sårbare når det gjelder egen kropp, vekst og levevaner. Barna kan også oppleve ubehag i målesituasjoner. En god dialog kan bidra til å unngå dette. Før målinger Det er ikke alle som liker å bli veid og målt. Hvordan er det med deg? Det er lov å si fra dersom du gruer deg for slike målinger. Etter målinger Nå er målingene tatt. Gikk det greit? Er det noe du lurer på? Det er lov å si fra dersom du ikke synes dette var så kjekt. Avslutning av målesituasjonen Er det noe som du ønsker å snakke mer om nå? Dersom du ønsker, kan vi snakke mer sammen senere. Følsomme ord Noen ord kan gi barn og unge kan negative assosiasjoner, selv om ordene er ment som uskyldige kommentarer. Eksempler på slike følsomme ord er: Tynn, tykk, stor, liten, smal, slank, rund, lang, lav, mager. Nytte/skade Analysert på nasjonalt -, regionalt - og fylkesnivå vil resultatene bli lagt til grunn for forebyggende helsearbeid blant barn. Dataene vil ikke bli analysert ut i fra den enkelt skole, men klassifisert ut i fra skolens miljøprofil mht fysisk aktivitet, frukt/melk på skolen, gang/sykkelstier til skolen. Selv om der er lang tradisjon i måling av høyde/vekt i skolehelsetjenesten er både målet og måten dette gjennomføres på omdiskutert. Målingen har alltid hatt et individrettet fokus, med vekt på å plukke ut barn med avvik for å henvise disse videre eller sette inn tiltak på individ eller gruppenivå i skolehelsetjenesten. Noe av grunnen til at slike rutinemessige målinger i 1997 ble redusert til et minimum, og for det meste bare skulle fortas på indikasjon, var at måling og veiing kunne medføre negative og stigmatiserende fokus på kropp, spesielt sett i lys av spisevegring og anorexi. I dag tyder det på at motstanden mot slike målinger vesentlig kommer fra unge mennesker med overvekt, og som selv har følt høyde/vekt målinger som stigmatiserende og krenkende. 9

10 I Barns vekst i Norge vil vi legge stor vekt på å gjennomføre målingen slik at stigmatisering av utsatte elever og kritikk fra foreldregrupper reduseres. Det er grunn til å understreke at denne undersøkelsen ikke er screening for å plukke ut under- eller overvektige barn. Målresultatene anvendes til å følge vektutviklingen blant barn på gruppe- og samfunnsnivå. Målene vil ikke bli oppgitt overfor eleven eller bli gjenstand for individuelle tiltak. Det vil bli gitt grundig informasjon fra helsesøster til skolen, og muntlig og skriftelig informasjon til foreldrene. Foreldrene kan henvende seg til skolehelsetjenesten om de ønsker å få oppgitt barnets mål eller diskutere sitt barns helsetilstand. Tidsplan Våren 2008: Etter at undersøkelsen er vurdert av REK og godkjent av Datatilsynet vil vi opprette kontakt og avtale samarbeid med aktuelle parter på fylkesnivå og ledelsen for skolehelsetjenesten i kommunene som har skoler som er trukket ut. Det er 130 skoler fordelt på 10 fylker. Det vil bli skoler i hvert fylke. Høsten 2008: I september/oktober vil vi gjennomføre undersøkelsen på alle deltakende skoler. WHO s tidsskjema er at 1. måletidspunkt er våren Norge har kommet sent med i samarbeidet og kan derfor ikke gjennomføre 1.måle tidspunkt før høsten Våren 2010: Ny undersøkelse i nye 3. klasser på deltakende 130 skoler Våren 2012: Ny undersøkelse i nye 3. klasser på deltakende 130 skoler : I tidsperioden mellom målingen vil prosjektledelsen på Folkehelseinstituttet være ansvarlig for analysering av data og publisering nasjonalt og internasjonalt i samarbeid med WHO Regional Office in Europa. 2012: Etter undersøkelsen i 3. klasse dette året vil det bli vurdert om undersøkelsen skal fortsette. Referanseliste 1. Lobstein T, Baur L, Uauy R, IASO International OT. Obesity in children and young people: a crisis in public health. Obesity Reviews 2004;5:Suppl Lobstein T, Frelut ML. Prevalence of overweight among children in Europe. Obesity Reviews 2003;4: Branca F, Nikogosian H, Lobstein T. The challange of obesity in the WHO European Region and the strategies for respons [Copenhagen World Health Organization Regional Office for Europa, 2007]. [updated 2008; cited. Available from: 10

11 4. Lobstein T. The prevention of obesity in children. Pediatric Endocrinology Reviews 2004;1:Suppl Andersen LF, Lillegaard IT, Overby N, Lytle L, Klepp KI, Johansson L. Overweight and obesity among Norwegian schoolchildren: changes from 1993 to Scandinavian Journal of Public Health 2005;33: Vilimas K, Glavin K, Donovan ML. Overweight among eight and twelve-year-old children in Oslo in Tidsskr Nor Laegeforen 2005;125: Cole TJ, Bellizzi MC, Flegal KM, Dietz WH. Establishing a standard definition for child overweight and obesity worldwide: international survey. BMJ 2000;320: Juliusson PB, Roelants M, Eide GE, Hauspie R, Waaler PE, Bjerknes R. Overweight and obesity in Norwegian children: secular trends in weight-for-height and skinfolds. Acta Paediatr 2007;96: Sjoberg A, Lissner L, Albertsson-Wikland K, Marild S. Recent anthropometric trends among Swedish school children: evidence for decreasing prevalence of overweight in girls. Acta Paediatr 2008;97: Freedman DS, Wang J, Maynard LM, Thornton JC, Mei Z, Pierson RN, et al. Relation of BMI to fat and fat-free mass among children and adolescents. Int J Obes 2005;29: McCarthy HD, Ashwell M. A study of central fatness using waist-to-height ratios in UK children and adolescents over two decades supports the simple message--'keep your waist circumference to less than half your height'. Int J Obes 2006;30: McCarthy HD, Jarrett KV, Emmett PM, Rogers I. Trends in waist circumferences in young British children: a comparative study. Int J Obes 2005;29: Prosjektorganisering Prosjektleder Ragnhild Hovengen EPSA Nasjonalt folkehelseinstitutt, div for epidemiologi Styringsgruppe: Nasjonalt folkehelseinstitutt, div for epidemiologi Bjørn Heine Strand EPSA Per Magnus EPAM. Prosjektansvarlig Bjørn Heine Strand 11

12 Prosjekttgruppe : Nasjonalt folkehelseinstitutt, div for epidemiologi Else-Karin Grøholt EPSA Heine Strand EPSA - Jørgen Meisfjord EPSA Kari Kveim Lie EPAM (Rannveig Nordhagen EPAM) Anna Biehl, EPSA Phd fra høsten 2010 Referansegruppe : Sosial- og helsedirektoratet Knut-Inge Klepp, Anne Hafstad 12

13 Vedlegg. Barns vekst i Norge (Barnevekstundersøkelsen) Endringer i undersøkelsen fra Innledning I 2008 ble undersøkelsen gjennomført for første gang på 127 skoler i Norge. Den praktiske delen av undersøkelsen ble i sin helhet gjennomført av skolehelsetjenesten. Svarprosenten var 88% og bare 40 foreldre av 4500 inviterte samtykket ikke i at deres barn skulle veies og måles. Den 10% av elevene som ikke deltok var syke eller hadde annet tilfeldig fravær fra skolen på måle-dagen. Dette viser at Barnevekststudien er godt akseptert og at skolehelsetjenesten har høy tillit blant foreldre og elever. Begrunnelse for endring. Vi sendte ikke ut spørreskjema til foreldrene i 2008 for å innhente data på inntekt, utdanning, fødeland og barnets helse slik oppgitt i tidligere søknad (godkjenning fra REK i sak S a). Dette på grunn av at vi var usikre på om det å "belaste" foreldrene med et spørreskjema ville redusere deltakelsen i en prevalensstudie der høy deltakere er viktig for representativiteten. I protokollen har vi tidligere beskrevet verdien av at vi i den analytiske delen av studien kan belyse geografiske og sosio-økonomiske skillelinjer, og internasjonalt relateres overvekt og fedme blant barn blant annet til familieinntekt, utdanning, etnisitet og tidligere vekt. I datainnsamlingen 2010 og 2012 vil vi be helsesøstrene påføre elevens elleve-sifrede fødselsnummer på ELEV- måleskjemaet slik at vi kan kople elevens måledata med opplysninger fra offentlige registre. Vi vil gjøre endringer i foreldreinformasjonen "BARNS VEKST I NORGE. Forespørselen om deltakelse i forskningsprosjekt" å be foreldrene om samtykke til at vi kan kople elevens målere-resultater til informasjon i offentlige registre. Et foreldresamtykket til å innhente personidentifiserbar informasjon vil gi oss mulighet til å innhente opplysninger om; inntekt, utdanning, fødeland, barnets helse (fødselsvekt) og høyde og vekt mål fra barnets helsekort. Vi vil be om å få innhente opplysninger fra; 13

14 Folkeregistret, Nasjonal utdanningsdatabase, Inntektsstatistikk, Medisinsk fødselsregister og fra barnets helsekort på Helsestasjonen/skolehelsetjenesten. Relevans for forskning Det finnes lite kunnskap i Norge om fordelingen av overvekt og fedme blant barn i forhold til slike bakgrunnsvariabler. Internasjonal litteratur antyder også at den økningen av overvekt og fedme blant barn som er rapportert de siste 10 årene, nå er på veg til å flate ut. Derimot tyder undersøkelser blant annet fra England på at vekten fortsatt øker i subbgrupper knyttet til relatert til lav inntekt og utdanning i barnepopulasjonen. Dette kan bety at det finnes betydelige undergrupper som ikke har dratt nytte av helsefremmende og forebyggende tiltak i hjem, barnehage og skole. I barnevekststudien vil vi fange opp utviklingstrender i barns vekst i årene fremover og vi vil kunne få et retrospektivt perspektiv på individets vekst. På den måten kan vi sammenstille vekstdata fra sped- og småbarnsalder med vekstdata fra skolealder på hvert barn. Dette vil gi et tilfang av ny kunnskap om veks, sårbare perioder for overvekt og fedme og faktorer som påvirker i sped- små- og skolebarnsalder. Betydning for å forbygge overvekt hos barn I denne perioden er barna og deres foreldre nær knyttet til helsestasjon - og skolehelsetjenesten, og slik kunnskap er viktig for et godt målrettet forebyggende arbeid i vår barnebefolkning. For å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet i Norge vil det også være av stor betydning å få kunnskap om vekstutviklingen i undergrupper i barnebefolkningen relaterte til bakgrunnsfaktorer som familieinntekt og utdanning, foreldrene og barnas fødeland og fødselsvekt og barns tidligere vekt. Personvern Men innsamling av helseopplysninger, og kobling av disse opplysningene mot opplysninger i andre offentlige registre, vil være en inngripen i den enkeltes rettssfære. Innhenting av samtykke fra elevenes foreldre er rettslig grunnlag for slik behandling av helseopplysningene. Opplysninger om hvert enkelt barn vil bli avidentifisert og tilgjengelig for forskerne i anonym form ved at informasjonen om det enkelte barn knyttes til et deltakernummer. Koplingen mellom deltakernummeret og navn/fødselsnummer oppbevares på sikker datasone og kun få personer med spesiell tillatelse har tilgang til koplingen. 14

15 Resultatene fra undersøkelsen vil bli analysert og presentert på gruppenivå slik at verken barn, foresatte eller skole vil kunne gjenkjennes. Endringer godkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) Endringsmelding sendt REK 18.mars 2010 og tillegg til endringsmelding REK godkjente at Norsk barnevekstundersøkelse videreføres i samsvar med det som fremgår av søknad om prosjektendring. Godkjenning fra REK: Sak: S-08181a av og (Fhi Web sak nr 08/538) Litteratur Binkin N, Fontana G, Lamberti A, Cattaneo C, Baglio G, Perra A, Spinelli A. A national survey of the prevalence of childhood overweight and obesity in Italy. Obes Rev Jan;11(1):2-10. Epub 2009 Sep 17. Abstract i Pubmed. Dvergsnes K., Skeie G. Utviklingen i kroppsmasseindeks hos fireåringer i Tromsø Tidsskr Nor Legeforen nr. 1, 2009; 129: 13-6 Lissner L, Sohlstrom A, Sundblom E, Sjöberg A. Trends in overweight and obesity in Swedish schoolchildren : has the epidemic reached a plateau? Obesity rev 2010; 11: Olds TS, Tomkinson GR, ferrar KE, Maher Ca. Trends in prevalence of childhood overweight and obesity in Australia between 1985 and Int j Obesity 2010; 34, Peneau S, Salanave B, Maillard-Teyssier L, Rolland-Cachera MF, Vergnaud AC m.fl. Prevalence of overweight in 6- to 15-year old children in central/western france from 1996 to 2006: trends toward stabilization. Int J Obesity 2009; 33: Stamatakis E, Wardle J, Cole TJ. Childhood obesity and overweight prevalence trends in England: evidence for growing socioeconomic disparities. Int J Obesity 2010; 34: