17/1 17/29 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL AV /3 16/3238 KLAGE PÅ VEDTAK OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL- ISKJØRING SOLEVANNET

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for næring og drift Møtested: Kommunehuset Møtedato: Tid: 14:00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for næring og drift Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/1 17/29 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL AV /2 16/1044 MOTORFERDSEL I UTMARK /3 16/3238 KLAGE PÅ VEDTAK OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL- ISKJØRING SOLEVANNET 17/4 16/3372 GNR 67 BNR 2 SØKNAD OM DELING AV DRIFTSENHET 17/5 16/3582 GNR 104 BNR 2 SØKNAD OM KONSESJON PÅ SKOGTEIG - TILLEGGSAREAL 17/6 16/3249 GNR 114 BNR 3 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR FRADELING AV TILLEGGSAREAL 17/7 16/3106 GNR 168 BNR 1 FNR 13 - KLAGE PÅ VEDTAK ND 122/16 17/8 16/2053 GNR 141 BNR 3 - KLAGE VEDRØRENDE SNAUHOGST I HYTTEOMRÅDE LISLEVASSETER OG HAAKONSEN HYTTEGREND VED DJUPSJØEN AVVISNING AV KLAGE

2 17/9 16/3189 GNR 151 BNR 96 DISPENSASJON FRA MAKSIMALT BEBYGD AREAL - FRITIDSBOLIG 17/10 16/3624 GNR 85 BNR 28 - ANNEKS TIL FRITIDSBOLIG 17/11 16/1022 GNR 140 BNR 6 - REGULERINGSPLAN FRØVOLDSETER 17/12 16/1024 GNR 156 BNR 2 - REGULERINGSPLAN FOR LAUVHAUGEN HYTTEFELT 17/13 16/2089 GNR 131 BNR 7 OG 14 M. FL. - DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR SOLEHØGDA 17/14 16/2599 GNR 143 BNR 39 - ENDRING AV REGULERINGSPLAN TOREBRÅTEN OG BLEIKMYRSTYKKET 17/15 16/3089 GNR 120/1, 121/1 OG 122/1,2 - MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN BRENNLIFELTET 17/16 16/3151 GNR 109 BNR 4 TRÅENVASSLIA - MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN 17/17 17/36 GNR 143 BNR MINDRE REGULERINGSENDRING NOREFJELL VEST/SVARTTJERN - RAKKETJERN 17/18 17/78 GNR 145 BNR 1 - MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN SØRE TEIGELIA 17/19 16/1087 GNR 143 BNR 4, 7 REGULERINGSPLAN FOR HYTTEOMRÅDET GAMLESETER 17/20 17/29 DELEGERTE VEDTAK 2

3 17/21 17/133 MELDINGER Sakene er utlagt på Kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Svein Jakob Hollerud (sign.) leder 3

4 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 1/17 Arkivsaknr.: 17/29-2 Løpenr.: 136/17 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Siri Skare Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/1 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL AV Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll av godkjennes. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Møteprotokoll av SIDE: 1

5 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 2/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 508/17 Arkivnr.: K01 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/2 MOTORFERDSEL I UTMARK 2017 Rådmannens forslag til vedtak: Vedtak for den enkelte søker i tråd med nummerert liste i tabell: Nr Etternavn Fornavn Vedtak 1 Fossen Morten Morten Fossen gis tillatelse til løyve for transport av materialer og utstyr til fiskehytte ved Storvatn gnr. 136 bnr. 6. Tillatelsen gis etter 6 i nasjonal forskrift til lov om motorferdsel. Tillatelsen forutsetter tillatelse fra forvaltningsmyndighetene for Trillemarka naturreservat. 2 Huflåtten Inger Randi Inger Randi Huflåtten gis løyve for transport av materialer og utstyr fra Øvre Båsum gbnr. 107/3 til hytte ved Båsumsetra gbnr. 109/1, og transport av ved i forbindelse med vedhogst. Tillatelsen gis etter 5e og 6 i nasjonal forskrift til lov om motorferdsel. Tillatelsen forutsetter tillatelse fra forvaltningsmyndighetene for Trillemarka naturreservat. 3 Hulløen Vidar Vidar Hulløen gis løyve for transport av bagasje og ved i forbindelse med vedhogst fra Sollilangseterveien til hytte med gbnr 171/13 etter 5e og 6 i nasjonal forskrift til lov om motorferdsel. Alle løyver er gitt under følgende betingelser: Løyvene gjelder fra dags dato og fram til Grunneiers tillatelse må innhentes før kjøring kan skje. Løyver for transport til hytte gjelder fra nærmeste brøyta bilvei til hytta om ikke anna er angitt. Vedtakene er gjort i medhold av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977, med tilhørende nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 med senere endringer. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift SIDE: 1

6 Saksutredning Konklusjon: Etter en helhetsvurdering får alle søkerne innvilget deler av eller hele søknaden om motorferdsel i utmark med snøskuter. Sak 2/17 Vurdering: Søknader om motorferdsel i utmark behandles normalt i hovedrunder med varighet på 4 år. Løyvene fra inneværende periode går fram til våren 2018 og hovedsøknadsrunde for denne 4-årsperiode ble i hovedsak behandla høsten Søknadene ovenfor gjelder for de resterende 2 åra av perioden. Søknadsfristen var 10. august. De fleste søknadene er levert på elektronisk søknadsskjema. Saker etter 6 og saker hvor samme person søker om løyve etter både 5 og 6 legges fram for politisk behandling. Disse sakene skulle vært behandla høsten 2016, noe som dessverre ikke skjedde. Nr Etternavn Fornavn Omsøkt Vurdering 1 Fossen Morten Søker om transport av utstyr til vedlikehold av fiskehytte ved Storvatn og ved, gnr. 136 bnr. 6 Hytta ligger mindre enn 2,5 km fra nærmeste brøyta bilvei, og eiendommens eies i sameie. Det kan derfor ikke gis løyve etter 5c for den omsøkte transporten. Tillatelse for kjøring innenfor T- 2 Huflåtten Inger Randi Søker om transport av materialer og utstyr til vedlikehold av Båsumsetra gbnr 109/1fra Nedre Båsum. Det søkes også om transport av ved. 3 Hulløen Vidar Søker om å kjøre inn bagasje til hytta, samt ved. Jf. søknad er det ikke oppkjørte løyper i området R NR må innhentes av søker. Setra ligger mindre enn 2,5 km fra brøyta bilvei. Målt fra gårdstunet på Nedre Båsum, som det søkes om å kjøre fra, er det 9,5 km via skiløyper. Setra skal pusses opp og det gis derfor tillatelse for transport av materialer og utstyr til setra fra Nedre Båsum gbnr. 109/1 etter 6. Det gis også tillatelse til transport av ved etter 5e. Tillatelse for kjøring innenfor T- R NR må innhentes av søker. Hytta ligger mindre enn 2,5 km fra nærmeste brøyta bilvei og tillatelse kan derfor ikke gis etter 5 c, har tidligere fått tillatelse etter 6 og 5e Vurdering etter Naturmangfoldlovens om kunnskapsgrunnlaget. Kjøring på vinterføre med snøscooter langs etablerte stier og traseer vil ikke berøre forekomster av ulike typer miljøverdier. Kommunen vurderer at kravene til kunnskapsgrunnlaget er oppfylt etter lovens 8. 9 Føre var prinsippet. Vurdert til å få mindre betydning ut fra at kjøringen ikke vil gi inngrep i forekomster av miljøverdier. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. Tiltakene vurderes ikke å belaste økosystemet i en slik grad at søknadene bør avslås. SIDE: 2

7 Sak 2/ Kostnadene ved miljøforringelser skal bæres av tiltakshaver. Så lenge de omsøkte tiltak ikke vurderes å komme i konflikt med registrerte naturtyper, arter og MiS-figurer, vurderes 11 som uaktuell. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Kjøring med snøscooter på vinterføre vurderes som forsvarlig. Etter en helhetsvurdering får alle søkerne innvilget deler av eller hele søknaden om motorferdsel i utmark, dvs. bruk av snøskuter. SIDE: 3

8 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 3/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 237/17 Arkivnr.: K01 &18 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/3 KLAGE PÅ VEDTAK OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL- ISKJØRING SOLEVANNET Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune opprettholder vedtak i sak ND- 117/16 med ordlyd: Solevannet Drift AS gis forlenget driftstillatelse for iskjøring på Nedre Solevann for en 5- årsperiode fram til og med vinteren Det settes følgende vilkår til tillatelsen: - Driften av isbanen skal skje innenfor rammen i godkjent reguleringsplan for området. - Kjøretidene innskrenkes i tråd med tidligere vedtak slik at kjøring på julaften og 1. nyttårsdag er forbudt. - Kjøring med standardbiler kan skje uten ekstra støydempende tiltak på banen. - Kjøring med andre typer biler kan bare skje om bilene har en maksimalstøy på inntil 90 dba. Tillatelsen er gitt med hjemmel i nasjonal forskrift til lov om motorferdsel i utmark 6 og 7. Saken oversendes Fylkesmannen i Buskerud for endelig klagebehandling. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift/ Fylkesmannen i Buskerud Vedlegg: 1. Klage på vedtak om tillatelse til iskjøring på Solevannet datert 7. desember Samlet saksframstilling om tillatelse til iskjøring på Solevannet, sak ND- 117/ Støysoneberegning av 7. sept SIDE: 1

9 Sak 3/17 Saksutredning Konklusjon: Klagen tas ikke til følge, og Sigdal kommune opprettholder vedtak i sak ND-117/16 om at Solevannet Drift AS gis tillatelse til iskjøring på Solevannet på visse vilkår fram til og med vinteren Bakgrunn: Hovedutvalg for næring og drift fattet i møte 17. november 2016 vedtak om tillatelse til iskjøring på Solevannet i sak ND- 117/16. På vegne av sine klienter Ole Wilhelm Thales og Siri Merete Killand påklager Advokatfirma Buttingsrud DA vedtaket i brev av 7. desember Et enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken. Klagerne er ikke direkte parter i saken, men er i en tidligere klage vurdert å ha rettslig klageinteresse. Klagen er innkommet før klagefristen på 3 uker, jmf. forvaltningslovens 29. Klagen skal med bakgrunn i ovenstående tas opp til realitetsbehandling. Klagerne hevder i sin klage følgende: - Leder av Hovedutvalg for næring og drift var inhabil ved behandlingen av saken med bakgrunn i uttalelser om saken i media. - Klagerne fikk ikke den nye søknaden fra Solevannet drift til uttalelse før søknaden ble behandlet. Siden de har rettslig klageinteresse mener de at dette er en saksbehandlingsfeil, som må føre til at vedtaket oppheves. - De ber om at Solevannet Drift AS pålegges å fremlegge de støymålingene de har tatt av biler før de slippes ut på banen. - Det foreligger en avtale med grunneier Siri Merete Killand som eier ca. 50 % av vannet hvor banen ligger. I denne avtalen fremgår det at støynivået skal være som for kjøretøy godkjent for vanlig veitrafikk. Klagerne hevder de ikke forholder seg til dette kravet, og kommunen har i sitt vedtak gitt tillatelse til dette. - I henhold til forskrift om tekniske krav, er støynivået 80 db for biler over 150 kw. Søknaden henviser til norsk beregningsmetode for industristøy som ikke er relevant hverken i forhold til den privatrettslige avtalen eller reguleringsbestemmelsene. - Støyrapportens anbefaling må følges, og boliger og hytter må ligge utenfor gul støysone. Dette punktet er feil vurdert, da det i dag ligger en hytte innenfor rød støysone og flere innenfor gul støysone. - Hvis det kun skal kjøres med standardbiler, hvor kommunen legger til grunn av det ikke er behov for støydempende tiltak, må det være standardbiler godkjent etter veitrafikkloven, som har maksimalt støynivå på 80 dba. Vilkåret om at det kun kan skje kjøring med andre typer biler om bilene har en maksimalstøy på inntil 90 dba, er i strid med både reguleringsplanen og veitrafikkloven. - Vilkåret om sikkerhetssone nord og sør på banen fra forrige behandling er frafalt uten inngående drøftelse. - Fylkesmannen anmodes om å foreta en uanmeldt befaring på banen for selv å se banen og vurdere støynivået av bilene på en uanmeldt befaring. - Søknaden fra Solevannet Drift AS er ikke sendt på høring før behandling. - Kommunen har ikke oversendt kopi av kontraktene mellom Solevannet Drift AS og utrykningskjøretøyene. SIDE: 2

10 Sak 3/17 - Klagerne mener at vedtaket åpner for kjøretøy med støy som overstiger ordinær biltrafikk, når det åpnes for rallybiler med standstøy på 90 dba. Klagen skal tas opp til forberedende behandling i hovedutvalg for næring og drift. Dersom vedtaket i sak ND- 117/16 opprettholdes skal klagesaken oversendes Fylkesmannen i Buskerud for endelig behandling. Vurdering: Habilitet: Klagerne hevder at leder av hovedutvalg for næring og drift var inhabil ved behandling av søknaden om iskjøring på Solevannet. Vi kan ikke se at nevnte person er inhabil etter forvaltningslovens 6, punkt a-e. Etter 6 andre ledd kan en offentlig tjenestemann også være inhabil når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet.det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part. I denne saken hevdes det fra klagerne at leders uttalelser i avisen om saken har ført til at han hadde en forutinntatt holdning til saken, og at resultatet av behandlingen derfor var bestemt på forhånd. Fordi det var kjent ved behandlingen at klagerne mente leder var inhabil, ble leders habilitet vurdert i møtet. Organet fant at leder var habil til å delta i behandlingen. Begrunnelsen for dette var at den nye søknaden ikke var kjent på tidspunktet for avisoppslaget, og at uttalelsene i media var innenfor det som må ligge under alminnelig ytringsfrihet som politiker uten at dette svekker hans tillit ved behandlingen av saken. Vi mener det bør være mulig å ha klare meninger på prinsielt grunnlag, og allikevel være habil i behandling av en ny søknad om samme tema. Saksbehandlingsfeil: Klagerne hevder at det har blitt gjort saksbehandlingsfeil ved at ikke klagerne har fått den nye søknaden til forhåndsuttalelse før behandlingen. I forvaltningslovens 16 omhandles kravet til forhåndsvarsling. Kravene gjelder parter i saken, og ikke de med rettslig klageinteresse. I henhold til forvaltningslovens 2 punkt e, er definisjonen på part følgende: part, person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken eller direkte gjelder. Vi kan ikke se at klagerne er parter i saken, og således heller ikke omfattes av denne bestemmelsen i forvaltningsloven. Protokoller fra politiske vedtak er tilgjengelige kort tid etter at vedtak er fattet, og det er åpent for enhver med interesse for en sak å sjekke utfallet av behandlingen. Vi mener således at det ikke er saksbehandlingsfeil når saken ikke er hørt hos klagerne før den ble lagt fram for behandling. Tillatt støynivå i vedtak: Klagerne hevder at kommunen har gitt tillatelse til bruk av biler med støynivå som ikke er godkjent etter veitrafikkloven, og at støyrapportens anbefalinger må følges. Vi vil her bemerke at reguleringsplanens krav i 8 bokstav b er at det ikke skal brukes kjøretøy med støy utover det som er tillatt for ordinær veitrafikk. Støysoneberegningen fra Akustikk konsult er utført med utgangspunkt i et maksimalt støynivå på 130 dba. Ved at det kun tillates kjøretøyer på banen som har en maksimalstøy som er lavere enn 90 bba vil de viste støysonene innsnevres slik alle hus og hytter havner utenfor gul støysonene. Det er viktig å bemerke at kravet til støy ikke er knyttet til standstøy, men til maksimalstøy fra bilene. Det kan være vesentlig forskjell mellom disse hvis bilens turtall under praktisk kjøring overstiger de omdreininger/minutt som brukes som referanse ved standstøymåling. I henhold til kjøretøyforskriftens 24-1, siste ledd skal motorvogn i bruk ikke ha høyere støynivå enn 5 dba over det nivået som oppgis av motorvognfabrikanten. Sett i sammenheng med SIDE: 3

11 Sak 3/17 kjøretøyforskriftens 24-6 hvor standstøykravet er opp til 86 dba, vil maksimalt støynivå for biler godkjent for ordinær trafikk være 91 dba. Med kommunens krav om maksimalstøy blir sikkerhetssonene nord og sør på banen ikke relevante. Vår vurdering er at vedtaket om maksimalt støynivå på 90 dba vil tilfredsstille Miljøverndepartementets retningslinjer (T-1442/2012) og kravet i reguleringsplanens 8, punkt b, om at støynivået ikke skal overstige støy fra ordinær biltrafikk. Andre forhold i klagen: Klagerne ber om at Solevannet Drift AS pålegges å framlegge de støymålingene de har tatt av biler før de slippes på banen. Sigdal kommune har tillit til at tiltakshaver forholder seg til de støykravene som settes i vedtaket og har ikke til hensikt å kreve dette på nåværende tidspunkt. Det nevnes forhold tilknyttet den private avtalen mellom en av klagerne og tiltakshaver i klagen. Vi vil ikke kommentere dette i saken, da vi mener dette er av rent privatrettslige karakter og ikke berører klagesaken. Videre nevnes det at kommunen ikke har oversendt kopi av kontraktene mellom Solevannet Drift DA og utrykningskjøretøyene. Til dette kan bemerkes at dette er private kontrakter som kommunen ikke har kjennskap til, og heller ikke har intensjon om å be om kopi av fra tiltakshaver. Etter en helhetsvurdering finner vi at klagen ikke tas til følge. SIDE: 4

12 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 4/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 9410/16 Arkivnr.: GNR 67/2 Saksbeh.: Gunvor Synnøve Green Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/4 GNR 67 BNR 2 SØKNAD OM DELING AV DRIFTSENHET Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune innvilger Signe og Jostein Skare sin søknad om fradeling av 4/15 sameiepart i «Gruvemarka» gnr. 67 bnr. 2 fra Søre Rustand gnr. 67 bnr. 1 og 69 bnr. 2 i henhold til jordlovas 1 og 12. Tillatelsen begrunnes med at fradelinga i liten grad svekker eiendommens ressurser eller driftsmessige forhold. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg i saken: 1. Søknad om fradeling av sameiepart i «Gruvemarka» gnr. 67 bnr. 2 fra Søre Rustand gnr. 67 bnr. 1 og 69 bnr Kart over driftsenheten Vedlegg i mappa: 1. Skifteattest Saksutredning OPPLYSNINGER OM EIENDOMMEN: Kommune Gnr Bnr Andel Eiendommens navn Sigdal /1 Søre Rustand Sigdal /1 Turiball Sigdal /15 «Gruvemarka» Parter: Eier: Leif Skare sitt dødsbo, v/ Signe Skare og Jostein Skare Erverver: Signe Skare, Heftaveien 5, 3350 Prestfoss SIDE: 1

13 Sak 4/17 Driftsenhetens arealer jf NIBIO: Gnr/bnr Fulldyrka Skog Skog Skog Anna areal Total areal H M L 67/1 og 69/ /15 av 67/ SUM Eiendomstype: Landbrukseiendom Bakgrunn: Søknaden gjelder fradeling av 4/15 del av «Gruvemarka» gnr. 67 bnr. 2 fra Søre Rustand gnr. 67 bnr. 1 mfl. Det er barna etter Leif Skare som søker fradeling, Signe og Jostein Skare. Leif Skare overtok gnr. 67 bnr. 1 og gnr. 69 bnr. 2 i 1990 og 4/15 av Gruvemarka i Eiendommen Søre Rustand ligger rett sør for Prestfoss om lag 2 km langs vei. Den er totalt på 205 dekar der 70 dekar er fulldyrka jord og 116 dekar er skog i høg bonitet. Tidligere eier har drevet grasproduksjon på eiendommen og i sesongen 2016 var det sønnen Jostein som sto for drifta. «Gruvemarka» er totalt på 265 dekar der 100 dekar er produktiv skog i låg bonitet. Det er bygd tre hytter på eiendommen, som tre av sameiepartene disponerer. Sønnen Jostein Skare skal overta Søre Rustand gnr. 67 bnr. 1 mfl, samt industritomt på Nerstad. Dattera Signe Skare er tenkt å overta andelen i «Gruvemarka» sammen med hytta som tilhørte faren. I følge søknaden ble gnr. 67 bnr. 2 fradelt Søre Rustand i 1875 og solgt til et gruveselskap. I 1940 ble eiendommen kjøpt av Karl Rolfstad, og det er hans etterkommere som nå eier eiendommen. I tillegg til andelen som Leif Skare eide, eier Alf Rolfstad 1/5, Kirsti Rolfstad 4/15 og Kirsten Elbjørg Skare 4/15. Vurderinger: Søknaden skal behandles etter Lov om jord (jordlova) 12. mai 1995 nr 23. Rundskriv M-1/2013 om omdisponering og deling legges til grunn for behandlinga. Jordlovas 12 sier bla: «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet Ved avgjerd av om samtykke til deling kan givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til driftsmessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementets sitt skjønn må reknast som ei driftseining.» SIDE: 2

14 Sak 4/17 Jordlova og delingsbestemmelsen gjelder uten hensyn til at eiendommen har flere gårds- og bruksnummer. Vilkåret er at de er på samme eierhand og kan regnes som en driftsenhet. Det er ikke krav om at eiendommene skal være drevet sammen en viss tid. I vurderinga om de ulike gårds- og bruksnumrene er en driftsenhet er det av betydning om de ligger slik til at de egner seg til å drives sammen og om de faktisk har vært drevet sammen. Begge eiendommene står i Leif Skare sitt dødsbo. Ved behandling av slike delingssaker er det driftsenheten som skal vurderes. Fordeling av eiendom/arv til unger er av privatrettslig karakter og skal ikke ligge til grunn for vurderinga. En driftsmessige god løsning innebærer at landbruksressursene bør ligge samla med korte driftsavstander. Dagens landbrukspolitikk ønsker større og mer robuste enheter, og det er derfor ikke ønskelig å splitte opp landbrukseiendommene i mindre eiendommer. En deling av driftsenheten Søre Rustand gnr. 67 bnr. 1 mfl og «Gruvemarka» gnr. 67 bnr. 2 vil gi reduksjon i driftsenhetens samlede ressurser, men av mindre betydning. Eierandelen er bare 4/15 av et total areal på 262 dekar. «Gruvemarka» er et sameie med fire eiere, og ressursene i eiendommen er svært begrensa. Det er 100 dekar som er definert som produktiv skog i låg bonitet. Det ligger tre hytter på eiendommen, og eiendommen har verdi for rekreasjon og evt jakt. Ingen av de andre sameiepartene har tilknytning til landbrukseiendom. Uavhengig av delinga er det ikke en driftsmessig god løsning med dagens eierforhold. Delinga vil imidlertid ikke øke antallet sameieparter. Vi har heldigvis svært få eiendommer av en slik karakter, og ei fradeling vil derfor gi liten mulighet for presedens. Vurdering etter naturmangfoldlova: Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter anna lovverk. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i henhold til 8-12 skal vurderes. En deling av driftsenheten som omsøkt vil ikke påvirke naturmangfoldlova. SIDE: 3

15 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 5/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 157/17 Arkivnr.: GNR 104/2 Saksbeh.: Gunvor Synnøve Green Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/5 GNR 104 BNR 2 SØKNAD OM KONSESJON PÅ SKOGTEIG - TILLEGGSAREAL Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av konsesjonslova av 28. november 2003 innvilger Sigdal kommune Asle Strand Resell sin søknad om konsesjon på gnr. 104 bnr. 2 i Sigdal. Konsesjon blir gitt på vilkår om at skogeiendommen gnr. 104 bnr. 2 kjøpes som tilleggsareal til Strand gnr. 104 bnr. 1 og regnes heretter som en driftsenhet. Vedtakene er jf Forvaltningslovens 28 et enkeltvedtak som kan påklages. Klagen sendes om kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra det tidspunkt underretning om vedtaket kom frem til søker. Klageinstansen er Fylkesmannen i Buskerud. Saksdokument som vedlegg: Søknad om konsesjon av Kjøpekontrakt av Beliggenhet for hyttene Kart over driftsenheten, gnr. 104 bnr. 1 og gnr. 104 bnr. 2 Saksdokument i saksmappa: Melding om vedtak vedr fradeling av gnr. 104 bnr. 2 i Sigdal fra Sønsteby mellom gnr. 33 bnr. 1 i Modum av OPPLYSNINGER OM EIENDOMMEN: Kommune Gnr Bnr Fnr Eiendommens navn Sigdal Parter: Eier: Per Olav Mørk, Heggenveien 510, 3360 Geithus Erverver: Asle Strand Resell, Strand, 3350 Prestfoss SIDE: 1

16 Sak 5/17 Eiendommens arealer gnr. 104 bnr. 2 i dekar jf NIBIO: Fulldyrka Overfl. dyrka/gjødsla beite Skog H Skog M Skog L Anna areal Total areal Eiendommens arealer gnr. 104 bnr. 1, Søre Strand, i dekar jf NIBIO: Fulldyrka Overfl. Skog Skog Skog Anna areal Total areal dyrka/gjødsla beite H M L Formålet med ervervet: Tilleggsareal til Søre Strand gnr. 104 bnr 1. Overdragelsessum: ,-. SAKSUTREDNING: Bakgrunn: Søknaden gjelder kjøp av en skogteig med gnr. 104 bnr. 2. Eiendommen ligger om lag 8 kilometer vest for Prestfoss sentrum. Skogen består av en sammenhengende teig som strekker seg fra Soneren og sør vestover til Øgnevatn. Skogteigen har opprinnelig vært en del av Søre Strand. Skogen har jf NIBIO og gårdskart på nett et totalareal på dekar, der 7 dekar er definert som innmarksbeite, og dekar produktiv skog og 911 dekar er definert som anna areal. Det er igjen dekar av den produktive skogen som ikke er verna i forbindelse med Trillemarka- Rollagsfjell naturreservat, Heimseteråsen og et frivillig vern med utvidelse av Trillemarka- Rollagsfjell NR. Det ligger to hytter med tilhørende uthus på gnr. 104 bnr. 2. Konsesjonssøker er Asle Strand, som eier Søre Strand gnr. 104 bnr. 1. Søker driver med sau på egen eiendom. Vurdering: Søknaden skal behandles etter Konsesjonslova av 28. november Lovens 9 gjengis i sin helhet: 9, (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, SIDE: 2

17 Sak 5/17 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen og 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Generelt for verdivurdering av landbrukseiendom er det for jord- og skogressursene avkastningsverdi, dvs bruksverdien som skal benyttes. Når det gjelder bygninger er det nedskreven gjenanskaffelsesverdi, dvs kostnadsverdi som skal brukes. Det har i de siste åra kommet flere endringer vedr pris. Rundskriv M-3/2002 ligger fortsatt i bunn, men rundskriv M-7/2002, M-1/2010, M-2/2012 og M-2/2016 har kommet etterpå. Laftehytta ligger nord øst ved Øgnevatn og er satt opp i Det er bilvei helt fram til hytta, som ligger fint til med utsikt over vannet. Dette er den første laftehytta Arne Svarstad i sin tid satte opp. Hytta er på om lag 60 m2, og er satt opp på ringmur. Hytta er innreda med to soverom og et stort rom med kjøkkenkrok og stue. Det er en utvendig vedbod i tilknytning til inngangspartiet. Hytta har solcellepanel og en liten kjellerkulp. Gulvet ved inngangen og i vedboden gir noe etter, og årsaken kan trolig være for dårlig utlufting. Det er også litt fuktantydning ved pipa. Det er også et uthus i stav-laft på om lag 5*5 meter som huser utedo og vedskjul. Det ligger ei eldre hytte vel 200 meter fra grensa til Nord Strand, om lag 90 meter fra skogsbilveien mellom Moslund og Strandebråtan. Skogsbilveien går videre til Nord Strand. Hytta er på om lag 25 m2 og består av et rom med ovn i midten, to køyesenger og enkel kjøkkeninnredning. Hytta har bølgeblikktak, er lafta og står på stabbesteiner. Den har en enkel standard, men er i god stand. Hytta har vært leid bort til småviltjegere og ligger inne i verneområdet. Det er også et uthus ved hytta som fra gammelt av var stall. I tillegg til stallplassen er det kombinert utedo og vedskjul. Mesteparten av bygget er lafta, mens skjulet/utedoen er i reisverk. Dette bygget står også på stabbesteiner. Bygget ser ut til å være i god stand. Dagens byggekostnader er høye, og sjøl om hyttene er forholdsvis enkle er de i relativt bra stand begge to. Den eldste hytta vil være høyst aktuell å leie ut sammen med eks småviltjakt. Den lafta hytta, som ligger med vei helt fram, vil også kunne være aktuell for utleie. Jordbruksarealer: Det er kun 7 dekar som er definert som innmarksbeite. Dette arealet er kun i bruk av evt dyr på utmarksbeite. Arealet ligger ved Nåsåseter, som ligger inne i verneområdet. Arealet er vurdert sammen med skogsarealet. Skogen inkl jakt: Eiendommen består av en stor teig, men arealet fra rett sør for området benevnt som Nordmarka og sør-vestover nesten inn til veien til Båsumsetra er verna i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. Det gjenstår da teigen ned mot bygda som i hovedsak er i låg bonitet, og en teig lengst sør i området hovedsaklig i middels bonitet, der skogen kan drives. SIDE: 3

18 Sak 5/17 Totalt areal med produktiv skog som er drivverdig er på dekar, der 792 dekar er i middels bonitet og 838 dekar er i låg bonitet. I henhold til skogbruksplanen er den årlige tilveksten på 308 m3, og overvekta er skog i hkl 5. I henhold til Rundskriv M-3/2002 kan det for å stimulere til rasjonaliseringstiltak legges marginal verdibetraktning til grunn. Ramme for eventuelt tillegg i forhold til vanlig avkastningsverdi fastsettes til 50%. Rundskriv M-7/2002 sier bla. at det må kunne tas hensyn til rasjonaliseringseffekt ved kjøp av tilleggsskog. Dette gjelder spesielt der aldersfordelinga på skogen bedres etter kjøpet. I verdivurderinga legges det produktive arealet til grunn, som ikke er verna. For beregning av jaktverdien legges naturlig nok hele arealet til grunn. Følgende verdier er lagt til grunn: Laftehytte inkl uthus Kr ,- Driftshusvære inkl uthus Kr ,- Skog Kr ,- Jakt ( 3 kr/dekar* kap faktor på 4% ) Kr ,- SUM: Kr ,- Verdien som er lagt til grunn for hyttene er de samme som lå til grunn for salget. Disse er verdsatt med moderate verdier. Når marginal verdibetraktning legges til grunn for skogsarealet, er det uproblematisk å godkjenne avtalt pris. Søker har landbrukskompetanse og driver aktivt jord og skogbruk. Søre Strand gnr. 104 bnr. 1 og skogteigen gnr. 104 bnr. 2 vil gi en mer robust driftsenhet på nesten dekar, sjøl om mye av arealet på omsøkte areal er verna. Skogteigen har sammenfallende grense med Søre Strand, har tidligere tilhørt Søre Strand og vil være et optimalt tilleggsareal til denne eiendommen. SIDE: 4

19 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 6/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 69/17 Arkivnr.: GNR 114/3 Saksbeh.: Gunvor Synnøve Green Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/6 GNR 114 BNR 3 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR FRADELING AV TILLEGGSAREAL Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslova 19-2, jf annet ledd og 20-1 første ledd bokstav m innvilger Sigdal kommune Morten Narumshagen sin søknad om fradeling av et tilleggsareal til boligtomt fra Nedre Ulberg 114 bnr. 3 på 3 dekar. Arealet skal legges inntil og sammenføyes med boligtomt gnr. 114 bnr. 4. Dispensasjonen kan forsvares ut i fra at fordelene ved dispensasjonen er større enn ulempene. Plan- og bygningslovas vilkår for å kunne godkjenne dispensasjon er derfor oppfylt. Sigdal kommune innvilger også søknaden med hjemmel i jordlova 1 og 12. Fradelinga vil ha liten innvirkning på eiendommens ressurser og vil ikke føre til drifts- og miljømessige ulemper. Dersom det under arbeidet skulle komme kulturminner eller indikatorer på slike til syne, må arbeidene straks stanses og utviklingsavdelingen i Buskerud Fylkeskommune varsles, jfr. lov om kulturminner 8.2. Vedtakene er jf. Forvaltningslovens 28 et enkeltvedtak som kan påklages. Klagen sendes om kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra det tidspunkt underretning om vedtaket kom frem til søker. Klageinstansen er Fylkesmannen i Buskerud. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: 1. Høringsuttalelse fra Fylkesmannen av Søknad fra Morten Narumshagen av Kart som viser omsøkt parsell. 4. Oversiktskart over driftsenheten. SIDE: 1

20 Vedlegg i mappa: 1. Mail inkl. diverse bilder fra Stein Egidius av Mail fra Harald Sakshaug i NVE av Mail fra FM ved Erik Garnås av Brev fra Sigdal kommune til høringsinstansene av Nabovarsel Sak 6/17 Saksutredning: OPPLYSNINGER OM EIENDOMMEN: Kommune Gnr Bnr Fnr Eiendommens navn Sigdal Nedre Ulberg Parter: Eier: Morten Narumshagen, 3358 Nedre Eggedal Erverver: Stein Egidius, 3358 Nedre Eggedal Driftsenhetens arealer i henhold til NIBIO: Fulldyrka Overfl. dyrka/gjødsla beite Skog H Skog M Skog L Anna areal Total areal Området bruket ligger i: LNF-område. Konklusjon: Det gis samtykke til fradeling av et tilleggsareal til boligtomt fra Nedre Ulberg 114 bnr. 3 på 3 dekar. Arealet skal legges inntil og sammenføyes med boligtomt gnr. 114 bnr. 4. Dispensasjonen forsvares ut fra at fordelene ved dispensasjonen er større enn ulempene. Fradelinga vil ha liten innvirkning på eiendommens ressurser og vil ikke føre til drifts- og miljømessige ulemper. Bakgrunn: Søknaden gjelder fradeling av et areal på tre dekar fra Nedre Ulberg gnr. 114 bnr. 3. Det er Morten Narumshagen som er søker og eier. Det omsøkte arealet er på 3 dekar og ønskes lagt inntil gnr. 114 bnr. 4 som er ei boligtomt. Dette arealet består i dag av myrlendt terreng, og planen er å grave opp myra for å få tilbake vannspeilet. Begrunnelsen er at myra gir store myggplager, jf. Stein Egidius som eier boligtomta. Tidligere var arealet benytta som skøytebane for ungene i nabolaget. I følge NIBIO sitt kart er eiendommen Nedre Ulberg gnr. 114 bnr. 3 på totalt dekar der 128 dekar er fulldyrka jord, dekar er produktiv skog og 731 dekar er registrert som anna areal. Nedre Ulberg blir benytta til korn- og gras med ammekuproduksjon av eier sjøl. SIDE: 2

21 Sak 6/17 Vurdering: Opprettelse av ny grunneiendom er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningslova (pbl) 20-1 første ledd bokstav m. Tiltak som nevnt i 20-1 må ikke være i strid med arealbruk eller bestemmelser fastlagt i endelig arealplan, jf. Pbl annet ledd. I LNF-områder er det tillatt med bygge- og anleggsvirksomhet som har direkte tilknytning til stedbunden næring. Begrepet stedbunden næring er knyttet til bygninger, anlegg eller bruk som det av hensyn til drifta av næringa er nødvendig å plassere på stedet. Omsøkte tiltak, fradeling til boligformål, krever derfor dispensasjon fra kommuneplanens arealformål, jf. Pbl Videre krever søknaden fradeling etter jordlova 12. Det skal også foretas vurderinger av om tiltaket strider med bestemmelser i naturmangfoldlova. Saka er derfor avhengig av og behandles etter tre lovverk. Sigdal kommune behandler slike søknader i en og samme sak. Vurdering etter plan- og bygningslova (pbl): I plan og bygningslovas 19-2 kreves det at hensynet bak plan og bestemmelser det dispenseres fra ikke skal bli vesentlig tilsidesatt. Hvis så er tilfelle er det ikke adgang til å gi dispensasjon. I motsatt tilfelle så må det i tillegg foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra gjør seg gjeldene med styrke. Det skal legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Videre heter det at kommunen ikke bør dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet lang sjø og vassdrag når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt. I medhold av pbl er det søkt om dispensasjon fra kommuneplanens LNF-formål. Søknaden er begrunna ut fra ønske om å grave ut myra for å lage en dam der. Myra gir jf. eier av gnr. 114 bnr. 4 store myggplager. Det omsøkte arealet ligger som nevnt nord for tunet på Nedre Ulberg. Arealet omkranser gnr. 114 bnr. 4 i nord, vest og syd. I kommuneplanen er det aktuelle arealet avsatt til LNF- sone 1. Område hvor spredt boligbygging er tillatt. I retningslinjene står det bla. følgende: I disse områdene kan det gis tillatelse til spredt boligbygging og mindre ervervsbebyggelse om det ikke kommer i konflikt med viktige landbruk-, natur, vilt-, friluft- og kulturlandskapsinteresser og kulturminner. Spredt boligbygging eller ervervsbebyggelse må behandles etter dispensasjonsbestemmelsene i 7. Videre er det vedtatt en rekke lokaliseringskriterier som fradeling og bygging ikke skal komme i konflikt med. SIDE: 3

22 Sak 6/17 Det omsøkte arealet er definert som skog i låg bonitet, og noe i middels. Gnr. 114 bnr. 4 er på 1,7 dekar pr i dag og med tillegget på 3 dekar blir dette ei svært romslig tomt. Saka er sendt på høring til fylkesmannen og fylkeskommunen. Fylkesmannen skriver bla.: «Fylkesmannen anser ikke utvidelsen av boligtomten til å påvirke våre ansvarsområder i stor grad. Vi gjør oppmerksom på at restaurering av dammen vil være søknadspliktig etter vannressursloven. Meld. St. 14 ( ) Natur for livet viser til viktigheten av å bevare myrområder, både med hensyn til klima og flom. Myrområder i skogsområder er en naturtype med stor tilbakegang som følge av drenering og utbygging de siste årene. Kommunen bør vurdere hvorvidt myrene fungerer som flomabsorberende ved stor vannføring. Fylkesmannen ber om at kommunen foretar en konkret vurdering av søknaden og at det blir lagt avgjørende vekt på ivaretakelse av de allmenne interessene som kommuneplanen skal ivareta. En eventuell dispensasjon må begrunnes nøye ut fra konkrete forhold i den aktuelle saken for å unngå at det skapes en uheldig presedens i forhold til tilsvarende saker. Kommunen må også vurdere om saken kan ha negative virkninger for lokale miljøverdier og interesser. Vi har tillit til at kommunen vurderer alle relevante forhold i saken og at ovenfor nevnte forhold tillegges avgjørende vekt.» Vi har vært i kontakt med FM ved seniorrådgiver Erik Garnås og NVE ved distriktsingeniør Harald Sakshaug vedr behandlinga etter vannressursloven, og begge bekrefter at dette ikke er nødvendig. Fylkeskommunen har ikke gitt noen uttale til tross for purring. Likevel gjelder følgende formulering som fylkeskommunen normalt ønsker i inntatt i slike saker: «Dersom det under arbeidet skulle komme kulturminner eller indikatorer på slike til syne, må arbeidene straks stanses og utviklingsavdelingen i Buskerud Fylkeskommune varsles, jfr. lov om kulturminner 8.2.» Sigdal kommune har ikke i tilstrekkelig grad angitt definerte soner for hvilke områder som kan tillate spredt boligbygging. Derfor må samtlige søknader sendes regionale myndigheter til uttale som dispensasjonssaker. Omsøkte areal vil ikke komme i konflikt med gjeldende kommuneplans lokaliseringskriterier for spredt boligbygging, og ingen av høringsinstansene har uttalt seg negativt. Vurdering etter jordlova: Jordlovas 12 sier følgende: «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet Ved avgjerd av om samtykke til deling kan givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet SIDE: 4

23 Sak 6/17 til vern av arealressursane, om delinga fører til driftsmessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova.» Delinga skal legge til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur. Som tidligere, også etter lovendringa i 2013, er det lagt til grunn at driftsenhetene bør styrkes ved at landbruksarealer skal tilhøre landbrukseiendommene. Samtidig har bosettingshensynet fått større vekt i ny lov. Tilleggsarealet vil i hovedsak bli anlagt på skog i låg bonitet slik at eiendommens ressurser vil i liten grad reduseres. Delinga vil heller ikke gi driftsmessige ulemper for landbrukseiendommen. Vurdering etter naturmangfoldlova: Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter anna lovverk. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i henhold til 8-12 skal vurderes. Ut fra hva som er kjent av dokumentasjon i området foreligger det ikke registreringer på omsøkte areal slik at viktige arter eller naturtyper blir påvirka. FM skriver som nevnt i sin uttale at myrområder i skog er naturtyper i stor tilbakegang. Planen med gjeldende myrområde er ikke å drenere den ut, men å gjenskape et tidligere vannspeil. Det omsøkte arealet ligger i Båseroa, der det er få søknader om fradeling og lite press på arealene. Sigdal kommune har et ønske om å kunne tilby gode og varierte boforhold. Kommunen har store arealressurser og i mer grisgrendte strøk kan en tillate og være mer romslig med tomtestørrelsen. Begrunnelsen for å tillate ei så stor tomt, er at arealets bonitet er av lavere verdi, at fradelinga ikke gir driftsmessige ulemper eller reduserer eiendommens ressurser nevneverdig. Ut fra en total vurdering og ovenfor nevnte momenter vurderer kommunen at fordelene ved fradelinga er større enn ulempene i denne saken. SIDE: 5

24 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 7/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 92/17 Arkivnr.: GNR 168/1/13 Saksbeh.: Henrik O. Mørch Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/7 GNR 168 BNR 1 FNR 13 - KLAGE PÅ VEDTAK ND 122/16 Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1: Klage datert 10/ på vedtak ND 122/16 avslås. Følgende vedtak stadfestes: Hovedutvalget for næring og drift viser til plan- og bygningslovens kap. 19 og avslår søknad om dispensasjon for omdisponering av tillatt areal innenfor eiendommens totale utnyttelsesbegrensing. Det må rives 15 m 2 av oppført uthus. Resterende 20 m 2 godkjennes som bygd. I tillegg ilegges ulovlighetsgebyr jf. byggesaksforskriften SAK 10, 16-1g). Alternativ 2: Klage datert 10/ på vedtak ND 122/16 tas til følge. Følgende vedtak fattes: Hovedutvalget for næring og drift viser til plan- og bygningslovens kap. 19 og innvilger søknad om dispensasjon for omdisponering av tillatt areal innenfor eiendommens totale utnyttelsesbegrensing. Oppført uthus godkjennes som bygd. Det det ilegges ulovlighetsgebyr jf. byggesaksforskriften SAK 10, 16-1g). Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: 1. Klage 2. Nabomerknader 3. Samlet saksfremstilling ND 122/16 4. Dispensasjonssøknad 5. Reguleringsbestemmelser 6. Kart 7. Tegninger 8. Merknad grunneier 9. Utdrag fra delegeringsreglement 10. Samlet saksfremstilling ND 73/16 SIDE: 1

25 Sak 7/17 Saksutredning Konklusjon: Alternativ 1: Mulig presedensvirkning av en gitt dispensasjon, og dermed fare for en uønsket utvikling av hytteområdet, er en ulempe som vesentlig overstiger fordelene av at dette vil kunne gi hytteeiere større handlingsfrihet på sine eiendommer. Dispensasjon kan derfor ikke innvilges og 15 m 2 av uthuset må rives. I tillegg er bygningen ulovlig oppført jf. plan- og bygningslovens 1-6 annet ledd, og det varsles derfor om ileggelse av ulovlighetsgebyr jf. byggesaksforskriften SAK 10, 16-1g). Alternativ 2: Tiltaket reduserer ikke helhetsinntrykket av hytteområdet og administrasjonen konkluderer dermed at det kan innvilges dispensasjon for omdisponering av tillatt areal innenfor eiendommens totale utnyttelsesbegrensing. Bygningen er ulovlig oppført jf. plan- og bygningslovens 1-6 annet ledd, og det varsles derfor om ileggelse av ulovlighetsgebyr jf. byggesaksforskriften SAK 10, 16-1g). Overstigelsen setter ikke hensikten bak bestemmelsen vesentlig tilside. Med henvisning til tidligere vedtak og i tråd med likhetsprinsippet ved oppfølging av ulovligheter, bør krav om riving av 15m 2 bod omgjøres. Omdisponering av tillatt tilgjengelig areal innenfor egen eiendom er i kurante saker delegert til administrasjonen, dersom det ikke foreligger vesentlige ulemper for omgivelsene. Gjeldende praksis er at omdisponering i slik størrelsesorden vanligvis innvilges. Bakgrunn: 4/ blir teknisk sektor gjort kjent med pågående arbeid på eiendommen 168/1/13. I tråd med plan- og bygningsloven 32-1 plikter kommunen å forfølge eventuelle ulovligheter og administrasjonen sender derfor brev samme dag til hjemmelshaver for den aktuelle eiendommen, med anmodning om redegjørelse av tiltak. På bakgrunn av brevet ber eier om et møte med saksbehandler som gjennomføres 6/ På møtet konstateres det at tiltaket ikke omfattes av pbl. 20-5, tiltak unntatt søknadsplikt, grunnet størrelsen, og at tillatelse til tiltak er avhengig av dispensasjonsbehandling med tilhørende nabovarsling. Tiltakshaver utarbeider søknad som nabovarsles og sendes kommunen 15/ Kommunen mottar merknad fra berørt grunneier 24/ Det søkes om dispensasjon for oppføring av uthus på 35 m 2. Denne størrelsen er 15 m 2 over det reguleringsbestemmelsen tillater. Det søkes om omdisponering av tilgjengelig areal på eiendommens totale utnyttingsgrad. 17/ fatter hovedutvalget for næring og drift enstemmig vedtak og avslår søknad om dispensasjon i vedtak 122/16. 22/ sender teknisk sektor melding om politisk vedtak til tiltakshaver. 10/ mottar administrasjonen klage på vedtak 122/16. SIDE: 2

26 Vurdering: Sak 7/17 Det vises til vurdering i saksfremlegg for sak 122/16: Dispensasjonsbehandling: Dispensasjonsbehandling som omhandler omdisponering av tillatt totalareal for bebygde eiendommer er i utgangspunktet delegert til administrasjonen jf. kommunens delegeringsreglement på side 25, 5.4.1, sjette kulepunkt. Gjeldende praksis i disse tilfeller er og har vært at slik arealoverføring anses som kurant, såfremt det ikke foreligger tungtveiende grunner som skulle tilsi at det må gis avslag. I gjeldende sak har grunneier levert merknad til nabovarselet. Det opplyses om at det ikke er ønskelig for grunneier med større uthus enn de tillatte 20 m 2. Planen legger opp til at boder/uthus skal oppføres i tilknytning til hytta og ikke som frittliggende bygning. Det fryktes at hytteområde fort kan virke rotete om det gis anledning til slik utnyttelse av tomta. Videre frykter grunneier at en dispensasjon kan medføre presedens i lignende saker. Om hensikten bak bestemmelsen: Begrensning av arealutnyttelsen i et reguleringsområde er en av de mest virksomme bestemmelsene for å legge rammene for utbygging og fortetting. Om en vurderer det aktuelle uthuset for seg selv, innebærer arealet på 35 m 2 en økning på 75 % i forhold til tillatte størrelse. Dette er å anse som vesentlig. Vurderes arealutnyttelsen for eiendommen i sin helhet, er det tillatt 120 m 2 for hovedhytte og 20 m 2 for uthus, totalt 140 m 2. Eksisterende hytte er 90 m 2. Dette innebærer at en økning av uthusets areal ikke fører til at maksimalt tillatt utnyttelse overstiges. I tidligere saker har dette vært forutsetning for å kunne innvilge administrativ dispensasjon, fordi hensikten bak bestemmelsen dermed ikke har vært ansett som vesentlig tilsidesatt, etter en helhetlig vurdering. Faktorer som blant annet spiller inn i slik vurdering er plassering av bygningen i seg selv og i forhold til omgivelsene, eksisterende bebyggelse på tomta og naboeiendommer, avstand til nærmeste bygninger og godkjente ubebygde tomter, gjeldende praksis i område og merknader fra berørte parter. Nærmeste nabo til uthuset ligger 45 meter unna, uten direkte innsyn. Det foreligger heller ingen merknader fra andre naboer med unntak av grunneier. Det er ingen ubebygde, godkjente tomter rundt eiendommen. Administrasjonen anser at overføring av areal innenfor den total tillatte utnyttelse for tomta i dette tilfelle ikke setter hensikten bak bestemmelsen vesentlig tilside. Om fordeler og ulemper: Presedensvirkning er å anse som ulempe når dispensasjonssøknader skal behandles. Det understrekes at ingen har krav på å få dispensasjon, selv om andre har fått. Men alle må gis mulighet til å søke. Å argumentere for allmenn nytteverdi av at en tiltakshaver oppfører et uthus 15m2 større enn tillatt på sin eiendom anser administrasjonen som vanskelig. Ei heller hvilke ulemper dette medfører i så henseende. Merknaden til grunneier påpeker frykten for at hytteområde i sin helhet kan virke rotete om alle bygger et større og frittliggende uthus. Det må derfor tas stilling til om dette konkrete uthuset virker rotete på dets omgivelser og om dette skyldes at bygningen er 15 m 2 større enn tillatt. Garasjen er oppført i forlengelse av hytta, og administrasjonen vurderer dette til å være en naturlig plassering, uten å forringe områdets utseende og karaktér. Videre anses det at eventuell fordel for allmenheten kan ligge i at hytteeiere får en større handlingsfrihet på sin egen eiendom, dersom konkret søknad om lignende dispensasjon innvilges. Det vil kunne gi økt bruk av fritidseiendommene. Denne fordelen må vurderes opp mot ulempen av mulig presedensvirkning. Det vises for øvrig også til muligheten for en helhetlig revisjon av gjeldende plan med bestemmelser for å sikre en helhetlig utvikling. SIDE: 3

27 Sak 7/17 Administrasjonen vurderer at kriteriene i plan- og bygningslovens kap. 19 er oppfylt for at det kan gis dispensasjon. Ulovlighetsoppfølging: Tiltaket er oppført i strid med bestemmelsene gitt i reguleringsplanen for Baklidseter hyttefelt og anses dermed som overtredelse av bestemmelser gitt i medhold av plan- og bygningsloven 1-6, annet ledd: «Iverksetting av tiltak som omfattes av denne lov, kan bare skje dersom de ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, jf. kapittel 20 om søknadsplikt og tillatelse. Dette gjelder også hvis tiltaket er unntatt fra søknadsplikt etter 20-5 og 20-6.» Ulovligheten skal således behandles etter pbl. kap 32. Tiltakshaver opplyser om at han har misforstått de nyinnførte regler i plan- og bygningsloven. ( 20-5). Administrasjonen er enig i at dette kan være årsak til at tiltak iverksettes, men fratar ikke tiltakshavers ansvar å sette seg inn i regelverket før bygging tar til. Det må også anføres i denne sammenhengen at det på samme eiendom er nedgravd en tett kloakktank uten gyldig utslippstillatelse. Dette forhold behandles av utslippsavdelingen ved teknisk sektor. Formildende i sakens anledning er at tiltakshaver, straks han ble gjort oppmerksom på de ulovlige forhold, var svært opptatt av å sende inn nødvendig dokumentasjon og bringe saken i lovlig orden. Administrasjonen anser at det, uavhengig av om dispensasjon gis eller ikke, må ilegges ulovlighetsgebyr i tråd med byggesaksforskriften SAK 10, 16-1g): «Den som utfører eller lar utføre tiltak og virksomhet som nevnt i plan- og bygningsloven 1-6 første ledd i strid med et klart forbud eller påbud i reguleringsplan eller kommuneplanens arealdel, ilegges gebyr: 1. inntil kr ,- ved vesentlige brudd på rettslig bindende kommuneplan og reguleringsplan. (Veiledning: Bokstav g gjelder overtredelsesgebyr for gjennomføring av tiltak og virksomheter som medfører brudd på klare forbud eller påbud gitt i bestemmelser og arealformål i reguleringsplaner og kommuneplanens arealdel. Med tiltak og virksomhet menes forhold som faller inn under definisjonen i plan- og bygningsloven 1-6 første ledd. Med reguleringsplan menes både detalj- og områderegulering.) Administrasjonen er for øvrig av den oppfatning at likebehandlingsprinsippet må vurderes og viser i den sammenheng også til hovedutvalgets behandling av sak 16/1760 med vedtak 73/16 datert 16/6-2016, der søknad om dispensasjon for ulovlig oppførte uthus på til sammen 60 m 2 i LNF ble innvilget uten krav om riving. SIDE: 4