Finlandssvensk og nynorsk: Eit nasjonalt minoritetsspråk og ei mindretalsmålform innanfor majoritetsspråket
|
|
- Mette Andersson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Voksenåsen 15. mai 2013 Pensjonert professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studium Universitetet i Oslo arne.torp@iln.uio.no Finlandssvensk og nynorsk: Eit nasjonalt minoritetsspråk og ei mindretalsmålform innanfor majoritetsspråket Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 1
2 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 2
3 Språk i Norden i dag språkfamiliar og undergrupper indoeuropeisk uralsk eskimoisk- aleutisk germansk finsk-ugrisk nordisk (= nord-germ.) samisk østersjøfinsk sv. da. no. fær. isl. (nordsamisk, finsk grønlandsk lulesamisk, sørsamisk ) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 3
4 nordisk øynordisk skandinavisk nordskandinavisk sørskandinavisk islandsk færøysk norsk svensk dansk Inndeling av moderne nordiske talespråk basert på innbyrdes likhet Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 4
5 Nordiske statar og offisielle språk etter 1400-talet etter 1523 var de to kongerike i Norden: 1) Danmark-Norge (med Færøyane og Island) 2) Sverige-Finland det første blei styrt på dansk og det andre på svensk etter reformasjonen kom Bibelen på dansk og svensk + minoritetsspråka islandsk og finsk alt på 1500-talet nordmennene (+ andre minoritetar i Danmark- Norge færøyingar og samar) fekk derimot (enn så lenge) klare seg med den danske bibelen Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 5
6 Dansk vurdering av talemålet hos den norske overklassa på slutten av 1700-talet Den ziirligste og meest skriftmessige Mund-art falder ved Christiania, og i Christiania tales det smukkeste Dansk, dog blander sig nogle faae provincielle Ord iblandt. [f.eks. Gut Dreng; Fos - Vandfald] Det Sprog de fornemmere i Christiania tale, er baade det netteste i Udtale og nærmer sig meest til Hovedsproget som bruges i Skrift. J.N. Wilse ( ); danskfødt prest i Spydebergs Beskrivelse 1779 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 6
7 Og i dag er dansk talemål blitt endå verre enn på 1700-talet! Norsk ortografi: En bærer og en baker skulle bære et beger. Med normal uttale: en bærer å en baker skulle bære et beger. Dansk ortografi: En bærer og en bager skulle bære et bæger. Med ekstra tydeleg uttale: en bε å å en bæj å skulle bε å et bεj å. Med normal uttale: en bε å å en bε å skulle bε å et bε å. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 7
8 Konklusjon: Dersom dansk skriftspråk skal vere målestaven for kva som er det smukkeste dansk, snakkar framleis mange nordmenn betre dansk enn danskane! (Men det er det knapt mange nordmenn som rosar seg av i dag...) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 8
9 Offisielle språk i Norden før 1800 politiske område Kongeriket Sverige-Finland kongeriket Danmark-Norge (med Færøyane og Island) offisielle språk svensk (finsk berre som hjelpespråk m.a. i religiøse samanhengar) dansk (islandsk brukt som religiøst språk på Island) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 9
10 Offisielle språk i Norden i dag (etter storleik; skand., øynord., ikkje nord.) Språk Svensk (9 mill.) Dansk (5,3 mill.) Finsk (5 mill.) Norsk (4,5 mill.) Islandsk (0,3 mill.) Færøysk (0,045 mill.) Grønlandsk (0,045 mill.) Område Sverige, Finland (0,3 mill.) Danmark (Fær., Grønl.) Finland, Sverige (0,2 mill.) Norge (BM 90%, NN 10%) Island Færøyene Grønland Norge, Sv., Finl., Russl. Samisk (0,02 mill) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 10
11 Politiske omveltningar i Finland og Norge etter : Finland blir russisk storfyrstedømme 1814: Norge går i union med Sverige 1905: Norge blir uavhengig kongerike 1918: Finland blir uavhengig republikk Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 11
12 Språksituasjonen i Finland og Norge etter 1814 politiske område språk 1830-åra: Finland 1853: Norge 1863: Finland 1885: Norge normering: diskusjon om ny standard for finsk normering: Ivar Aasen lanserer landsmålet legalisering: finsk blir jamstilt med svensk legalisering: landsmål blir jamstilt med norsk-dansk ( det almindelige Bogsprog ) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 12
13 Argument for finsk i Finland: slagord tilskrive fennomanen Adolf Ivar Arwidsson ( ): Svenskar äro vi ej mera, ryssar vilja vi icke bliva, låtom oss alltså vara finnar. dei tenkte altså at finsk kunne verke som eit bolverk mot russifisering Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 13
14 finlandssvensk reaksjon på fennomanien Snellman s [leder for fennomanene] agenda was exceptionally radical, since its implementation meant that the Swedishspeaking upper classes would intentionally adopt Finnish, the majority language with less social prestige. As a result, the Swedish-speaking upper classes were divided during the 19th century. Some followed Snellman s language-political agenda and began to use Finnish at home. Others continued speaking Swedish. The linguistic division could tear families apart: some siblings became Fennomaniacs, others holding on to Swedish [ ] (Heikki Paunonen 2005: 46: Standard written Finnish as mother tongue. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 14
15 Ukjent slagord for landsmål i Norge: Danskar ero me ikkje lenger, svenskar vilja me ikkje verta, lat oss difyre vera norske. Dei einaste i Norge som prøvde på det same som ein del av dei svensktalande fennomanane i Finland, var dei såkalla bergensmålmennene i 1870-åra. Mens bergensmålmennene er ein nærmast komisk parentes i norsk språkhistorie, står fennomanane som sigerherrar i Finland. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 15
16 Kvifor reagerte overklassa i Finland annleis på den nasjonale språklege utfordringa enn overklassa i Norge? finsk og svensk er ulike språk, norsk er ein dialekt av skandinavisk (jf. skandinavismen) det nasjonale i Finland måtte dermed etter kvart eintydig knytast til finsk (trass i t.d. Runeberg!) dansk med nordskandinavisk (uttale) kan derimot lett omdefinerast til norsk (noko som i stor grad har skjedd etter andre verdskrigen) I Norge får vi dermed ikkje berre eitt, men to språkplanleggingsprosjekt, som på 1900-talet dessutan blir forsøkt fusjonert samnorsk Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 16
17 Starten på dei norske språkplanleggingsprosjekta: Målreising Landsmålet (1853 Ivar Aasen) (jf. Finland, Færøyane + diverse andre europeiske land) Fornorsking (gradvis endring av dansken i norsk lei med utgangspunkt i den dannede dagligtale ; Knud Knudsen: den landsgyldige norske uttale ) Dette prosjektet har ingen parallellar i andre europeiske språksamfunn! Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 17
18 Det originale i norsk språkplanlegging er altså fornorskinga: Norsk-dansk norsk riksmål/bokmål gjennom planmessig gradvis reform 1907-reforma: Norsk-dansk i Danmark og det dominerande skriftspråket i Norge skil lag for godt: Norsk riksmål oppstår som eit nytt skandinavisk skriftspråk Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 18
19 Styrkeforholdet mellom dei to norske målformene i folkeskolen/grunnskolen etter : dei første skolane tar i bruk landsmål Fram til 1944: stadig framgang for landsmål/nynorsk 1944 er toppåret for nynorsk: 34 % av elevane i folkeskolen har nynorsk som hovudmål 2010: Under 14 % av grunnskoleelevane har nynorsk som hovudmål Kva skjedde med den norske språksituasjonen under andre verdskrigen? Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 19
20 Andre verdskrigen som språkpolitisk vendepunkt Med okkupasjonsåra og det som hende da kan vi seie at det nye Noreg, 1814-Noreg, fullførte nasjonsbygginga. Den norske nasjonen fanst, og han hadde bevist sin eksistens gjennom fem harde og vanskelege krigsår. Men dermed måtte språket som nasjonalt symbol bli mindre viktig. [ ] Det nasjonale argumentet, at nynorsken var meir norsk enn bokmålet, og at dei som brukte og støtta nynorsk, dermed var meir nasjonale enn dei som ikkje gjorde det, var ikkje lenger brukande. Å vere nasjonal no var å vise eller å ha vist nasjonal holdning. Og det gjekk på forholdet til tyskarane og NS [det norske nazipartiet, AT], ikkje på bruken av nynorsk og bokmål. Ernst Håkon Jahr: "Språkutviklinga etter 1814" Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 20
21 Etterkrigstida Heile 1950-talet: Heftig motstand mot den offisielle samnorskpolitikken 1960-talet: Avviklinga av samnorskpolitikken startar og held fram resten av 1900-talet 2002: Stortinget vedtek offisielt at det ikke skal drivast meir tilnærming mellom bokmål og nynorsk 2005: Bokmål får ny norm som skal vare lenge(?), nynorsk får ei tilsvarende norm neste år(?) Det offisielle framtidsscenariet: Bokmål og nynorsk skal leve i fredeleg sameksistens i overskodeleg framtid. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 21
22 Offisiell status for finlandssvensk og nynorsk idag Finland Andra inhemska språket (på finska toinen kotimainen kieli) är i Finland, i synnerhet i utbildningssammanhang, benämningen för finska eller svenska, det språk som inte är skolspråk eller modersmål för personen ifråga. (Wikipedia) Finlandssvenskar är finländare med svenska som modersmål. Finlandssvenskarna är en nationell minoritet i Finland. (Wikipedia) Svensk blir dermed eit minoritetsspråk i Finland. Norge Minoritetsspråk( definert i Norsk i hundre! (s. 16) Språkrådet 2005) Et minoritetsspråk er et språk som tales av en mindre gruppe i samfunnet, definert på etniske kriterier. I dette dokumentet dekker begrepet gamle minoritetsspråk i Norge, som samisk og kvensk. Det dekker også nye minoritetsspråk, som urdu og vietnamesisk. Vi bruker i noen sammenhenger det nær beslektede begrepet mindretallsspråk om nynorsk. [utheva av meg] Nynorsk er først og fremst en skriftnorm, og dessuten ikke et etnisk definert språk på linje med for eksempel samisk og vietnamesisk. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 22
23 Nynorsk er hovudmål for ca. 13 % av elevane i grunnskolen i dag Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 23
24 Kva vil det seie at nynorsk er eit mindretalsspråk? Stortingsmelding nr. 35 ( ): Mål og meining Norsk bokmål og nynorsk I dag er norsk morsmål for over 90 prosent av befolkninga i Noreg. Norsk er dermed eit majoritetsspråk som slik sett har ein overlegen og dominerande posisjon i landet vårt. Som standardspråk er norsk kløyvd i to offisielle skriftspråk, bokmål og nynorsk, også kalla målformer. Nynorsken [ ] [er] eit mindre brukt språk som i stadig sterkare grad må tevla med det dominerande bokmålet, og påverknaden frå bokmål er i dag ganske stor. Dessutan er nynorsk skriftspråk i mindre grad enn bokmål tufta på ei nokolunde fast talemålsnorm. Det siste er ei underdriving eller nærmast ein eufemisme... Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 24
25 Likskap i visse politisk ukorrekte haldningar på grasrotplanet til finlandssvensk i Finland og nynorsk i Norge tvångssvenska spynorsk Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 25
26 Oppsummering - konklusjon I Finland har det nasjonale alternativet (dvs. finsken) sigra (95 %); i Norge har det (dvs. nynorsken lide nederlag ( Men dersom ein reknar bokmålet i dag som norsk (jf. det politisk ukorrekte motsetnadsparet norsk : nynorsk), så har det nasjonale alternativet sigra i Norge også. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 26
27 Kva er så finlandssvensk og nynorsk godt for i dag? finlandssvensk er ein viktig del av den historiske finlandske identiteten er eit bindeledd til resten av Skandinavia og Norden utan god allmenn kjennskap til svensk i Finland kan ikkje målsetjingane i i den nordiske språkdeklarasjonen frå 2006 oppfyllast : Ett av målen för språkpolitiken är att alla nordbor kan kommunicera med varandra, i första hand på ett skandinaviskt språk nynorsk er ein viktig del av den historiske norske identiteten er kanskje med til å gjere nordmennene til meistrar i skandinavisk grannespråksforståing (men den utbreidde dialektbruken i Norge er nok viktigare for oss!) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 27
Nynorsk i nordisk perspektiv
1 Nynorsk i nordisk perspektiv Språk i Norden I dei nordiske landa finn vi i dag desse språka: 1. Grønlandsk 2. Islandsk 3. Færøysk 4. Norsk (bokmål og nynorsk) 5. Dansk 6. Svensk 7. Samisk 8. Finsk Av
DetaljerSpråk og kultur III. Grunnskole
Språk og kultur III Grunnskole Språkhistorie Språkhistorie Problemstilling: Hvordan har det norske tale- og skriftspråket utviklet seg fra urnordisk til moderne norsk? Språkhistorie Opprinnelsen til språket
DetaljerLast ned Språkplanlegging og språkstrid - Ernst Håkon Jahr. Last ned
Last ned Språkplanlegging og språkstrid - Ernst Håkon Jahr Last ned Forfatter: Ernst Håkon Jahr ISBN: 9788270998210 Antall sider: 157 Format: PDF Filstørrelse: 27.17 Mb Det har lenge vore stor internasjonal
DetaljerHvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk?
Professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Hvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk? INS Internordisk språkforståelse i ei tid med økt
DetaljerNasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover. Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge
Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge Grunnlag for presentasjonen Tre spørsmål til de nordiske sekretærene i språknemndene samt Færøyene, Grønland og
DetaljerSpråkhistorien på 1800 tallet
Språkhistorien på 1800 tallet . Laget på oppdrag fra LO til Ole Kopreitans 60 årsdag. 1814 Fra dansk til svensk union Egen grunnlov, regjering og storting Sterkere norsk selvbevisshet Men skriftspråket
DetaljerEi lita historisk vandring i norsk vasskraft
Ei lita historisk vandring i norsk vasskraft Ein nasjonal særprega vasskraftpolitikk Seminar Sølvgarden 10/10 2014 Arne Tronsen Vasskraftpolitikken To store historiske vendingar Frå1892 til 1917- innramminga
DetaljerNorge et språklig annerledesland?
Pensjonert professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo arne.torp@iln.uio.no Norge et språklig annerledesland? 1 Anderledeslandet Det er langt dette Anderledeslandet.
DetaljerDel A Kortsvarsoppgave
Del A Kortsvarsoppgave Den store ære I islendingsagaen Soga om Gisle Sursson foregår handlingen på 900-tallet. Teksten er en del av den norrøne litteratur og har klare typiske trekk for sagalitteraturen.
DetaljerFråsegn om norskfaget og nynorsken
Fråsegn om norskfaget og nynorsken På landsstyremøtet i helga vedtok SV ei rekkje innspel til korleis ein kan styrkje nynorsken både som hovud- og sidemål i arbeidet med ny læreplan i norsk. Denne gjennomgangen
DetaljerProsjektet Moderne importord i språka i Norden Helge Sandøy. Dansk Sprognævn, København 7. november 2018
Prosjektet Moderne importord i språka i Norden Helge Sandøy Dansk Sprognævn, København 7. november 2018 1 Fakta om prosjektet Initiativ: Nordisk språkråd 1999 Søknadar 2000 Planlegging frå hausten 2000,
DetaljerFærøysk i nordisk samanheng: Det sentralnordiske språket
Foreningen Norden Moss-Rygge 9. november 2015 Pensjonert professor i nordiske språk Arne Torp arne.torp@iln.uio.no Færøysk i nordisk samanheng: Det sentralnordiske språket Institutt for lingvistiske og
DetaljerNokre synspunkt på den skandinaviske språksituasjonen frå norsk synsstad. http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive
Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Nokre synspunkt på den skandinaviske språksituasjonen frå norsk synsstad Arne Torp Sprog i Norden, 2013, s. 1-10 [i hæftet: s. 83-92] http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive
DetaljerKvifor er Noreg dialektparadiset?
Dei nynorske festspela 2013 Pensjonert professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studium Universitetet i Oslo Ivar Aasen-minneforedraget: Kvifor er Noreg dialektparadiset? Institutt for
DetaljerIllustrerte ordbøker for brukarar på alle språkmeistringsnivå. Tove Bjørneset Prosjektleiar, Uni Computing, Bergen
Illustrerte ordbøker for brukarar på alle språkmeistringsnivå Tove Bjørneset Prosjektleiar, Uni Computing, Bergen Utgangspunktet: Svensk LEXIN Svensk LEXIN med omsetjingar til mange språk, utvikla frå
DetaljerLynkurs om svensk og dansk
LNU-seminar 9. mars 2013 Pensjonert professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Lynkurs om svensk og dansk Nordisk og skandinavisk Norsk og svensk myte 1: «nynorska
DetaljerNorsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo
Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Spørreliste nr. 237 DET NORSKE SPRÅKET I ENDRING Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert
DetaljerPrioritert løysing for språksamlingane og Norsk Ordbok
Kulturdepartementet Boks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref.: 412-006 OG Hovdebygda, 29. januar 2015 Prioritert løysing for språksamlingane og Norsk Ordbok Nynorsk kultursentrum viser til brev og prosjektnotat
DetaljerDei mest relevante formuleringane for oss
Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og
Detaljer2012-reforma for nynorsk ikkje berre grammatikk og ordformer, men også eit verdival? Aud Søyland, tidlegare sekretær for Riise-nemnda
2012-reforma for nynorsk ikkje berre grammatikk og ordformer, men også eit verdival? Aud Søyland, tidlegare sekretær for Riise-nemnda Mandat for Riise-nemnda Tilnærmingslinja vart lagd død i 2002, med
DetaljerNy norsk dialektinnsamling gir ny forståing av grammatikken. Åshild Søfteland, Universitetet i Oslo, doktorgradsstipendiat i nordisk språkvitskap
Ny norsk dialektinnsamling gir ny forståing av grammatikken Åshild Søfteland, Universitetet i Oslo, doktorgradsstipendiat i nordisk språkvitskap Bakgrunn Doktoravhandling om språkbruken i spontan tale
DetaljerSamnorsk (og dens påvirkning på norsk språkutvikling og debatt på tallet)
Samnorsk (og dens påvirkning på norsk språkutvikling og debatt på 1900tallet) Samnorsk var en idé tanken om at de to skriftspråkene våre (landsmål og riksmål senere nynorsk og bokmål) skulle samles til
DetaljerÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget
ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald
DetaljerMatpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse
Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling
DetaljerDet europeiske rammeverket og læreplanen for fremmendspråk
Det europeiske rammeverket og læreplanen for fremmendspråk Kjell Gulbrandsen, Raufoss videregående skole Den europeiske språkpermen ligg no føre på norsk for to nivå både elektronisk og i papirformat.
Detaljerhttp://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive
Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Samarbeid om reformer i lovspråket Alf Hellevik Sprog i Norden, 1973, s. 51-54 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Dansk Sprognævn Betingelser
DetaljerMinoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017
til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 Søkere med annet morsmål enn norsk og samisk, defineres som minoritetsspråklige søkere De aller fleste av søkerne med annet morsmål enn norsk, er som alle
DetaljerSkandinaviske nabospråk i originaltapning eller oversettelse?
Faglig-pedagogisk dag 3. januar 2008 Førsteamanuensis Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo arne.torp@iln.uio.no Skandinaviske nabospråk i originaltapning eller
DetaljerLOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1
LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)
Detaljerstyrke i at mest kva som helst kan skje, utan at dei vert mindre aktuelle.
Gode landsmøte! Takk for eit år med mykje godt samarbeid og mange gode idear. Norsk Målungdom er i høgste grad ein tenkjande organisasjon, og denne perioden har me nytta mykje tid på å utfordra det etablerte.
DetaljerOdd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.
Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Stryn 06.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Stryn 06.11.14 2 Påstandar
DetaljerUnorsk og Norsk, eller Fremmedords Avløsning
Unorsk og Norsk, eller Fremmedords Avløsning Lærer og språkmann Knud Knudsen (1812 1895) er kjent for arbeidet sitt med å fornorske det danske skriftspråket. Han regnes for far til riksmålet (som i 1929
DetaljerKvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar.
Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Trude Bukve Institutt for lingvistikk, litteratur og estetiske fag Kort om masteroppgåva.. Ei undersøking av finansterminologi
DetaljerLærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette?
I skuleåret 2015/16 gjekk vi frå å ha både nynorsk- og bokmålsundervisning kvart semester til å berre bruke ei målform kvart semester og berre vurdere elevane i den eine målforma det semesteret. I samband
DetaljerEvaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?
bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen
DetaljerPLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE
PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen
DetaljerFar min sa ein gong at ein må velje sine kampar
«Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,
DetaljerDet æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking
Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg
DetaljerREGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK)
SAK 55/13 REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) Saksopplysning I sak 49/13, under eventuelt var eit punkt spørsmålet om ikkje Regionrådet for Hallingdal burde
DetaljerSprog i Norden. Språk i fokus: norsk. Titel: Forfatter: Lars S. Vikør. Kilde: Sprog i Norden, 2012, s. 1-10 [i hæftet: s.
Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Språk i fokus: norsk Lars S. Vikør Sprog i Norden, 2012, s. 1-10 [i hæftet: s. 139-148] http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Dansk Sprognævn
DetaljerForsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94. Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus
Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94 Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus KVA ER DETTE? Ein analyse av medlemskapsforhandlingane EU/Norge på landbruksområdet 1993/94 Basert på
Detaljer1. Her tok vi feil: Sju nordiske språkkulturar Nordisk språkmøte Helsingør Fleire typar purisme. Dei bevisste holdningane
1. Her tok vi feil: rangeringa mellom språka i Skandinavia Sju nordiske språkkulturar Nordisk språkmøte Helsingør 5.9.8 Helge Sandøy (Universitetet i Bergen) leksikalsk purisme - avhengig tidsavstanden
Detaljer13. Radio og fjernsyn
13. Radio og fjernsyn Kommentarar: tekstdel s. 92 13.1 Målform i NRK-kanalar 1999 2008* F 13.1 Nynorsk i NRK tv 1999 2008* 13.2 Målform i NRK radio og tv 1972 2008 13.3 Nynorsk i NRK etter kanal 1985 2008
DetaljerTiltaksplan 2009 2012
Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa
Detaljernordiske språk språk i Norden De fem språkene som har utviklet seg fra norrønt Alle språkene som brukes i Norden norsk svensk dansk islandsk færøysk
nordiske språk språk i Norden De fem språkene som har utviklet seg fra norrønt Alle språkene som brukes i Norden norsk svensk dansk islandsk færøysk først og fremst de fem nordiske språkene finsk og samisk
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
Detaljerspråk i Norden nordiske språk Alle språkene som brukes i Norden De fem språkene som har utviklet seg fra norrønt norsk svensk dansk islandsk færøysk
Nordiske språk nordiske språk språk i Norden De fem språkene som har utviklet seg fra norrønt Alle språkene som brukes i Norden norsk svensk dansk islandsk færøysk Først og fremst de fem nordiske språkene
DetaljerLøysingsforslag til eksamen i MA1301-Talteori, 30/11-2005.
Løysingsforslag til eksamen i MA1301-Talteori, 30/11-2005. Oppgåve 1 a) Rekn ut gcd(788, 116). Finn alle løysingane i heile tal til likninga 788x + 116y = gcd(788, 116). b) Ein antikvar sel ein dag nokre
Detaljer«Ny Giv» med gjetarhund
«Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på
DetaljerSpørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.
Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste
DetaljerDu kan skrive inn data på same måte som i figuren under :
Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar
DetaljerDet har kome inn seks framlegg til fråsegner. Fråsegnene ligg ved, det same gjer innstillingane frå landsstyret. Sidan det er kome inn fleire
1 2 3 4 5 SAK 12 FRÅSEGNER Det har kome inn seks framlegg til fråsegner. Fråsegnene ligg ved, det same gjer innstillingane frå landsstyret. Sidan det er kome inn fleire fråsegnsframlegg enn kva det er
DetaljerSTYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG
DetaljerNordlendingen Elias Blix var ordets sølvsmedkunstnar. Han kristna landsmålet og gjorde sitt til at den norske kyrkja blei ei folkekyrkje.
LEIESTJERNA Nordlendingen Elias Blix var ordets sølvsmedkunstnar. Han kristna landsmålet og gjorde sitt til at den norske kyrkja blei ei folkekyrkje. Han var med og omsette Bibelen til nynorsk, skreiv
DetaljerGSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk
GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle
DetaljerPressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)
Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte
Detaljer13. Sendetida på TV aukar
Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida
DetaljerKva kompetanse treng bonden i 2014?
Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter
DetaljerKvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst
Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder
DetaljerNorsk Bremuseum sine klimanøtter
Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren
Detaljerhttp://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive
Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Datamaskinell språkbehandling og nordisk samarbeid Kolbjørn Heggstad Sprog i Norden, 1972, s. 103-107 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive
DetaljerALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER
ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon
Detaljer4. Landsdelar. Kommentarar: tekstdel s. 38
4. Landsdelar Kommentarar: tekstdel s. 38 4.1 Privat bruk av målformer etter landsdel 2005* F 4.1 Privat bruk av målformer etter landsdel 2005* 4.2 Den språkdelte kulturen i Noreg 2008* 4.3 Elevar i grunnskulen
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
Detaljeregevinst Bakgrunn: Dei har kalla tilnærminga egevinst
Bakgrunn: Behovet for betre utnytting av IKT investeringar har blitt understreka av fleire og er kommen til uttrykk i nasjonale handlingsplanar som enorge 2009 og KS sin ekommune 2009 På bakgrunn av dette
DetaljerDÅ EG FORFØRTE PÅ NYNORSK
DÅ EG FORFØRTE PÅ NYNORSK For nokre år sidan var eg fast gjesteskribent i spalta "Dagens gjest" i Tønsbergs Blad. Det hende at eg fekk respons på tekstane mine, gjerne i form av vennlege og varsamt nedlatande
DetaljerEVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER
DetaljerUngdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa
Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar
DetaljerEksamen 30.11.2012. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 30.11.01 REA308 Matematikk S Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del : 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter timar. Del skal leverast
DetaljerAlle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.
Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte
DetaljerMatematikk 1, 4MX15-10E1 A
Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag
DetaljerNynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg
DetaljerGrunnleggende spørsmål! om ortografi
Grunnleggende spørsmål! om ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering
DetaljerNyGiv- metodikk illustrert gjennom undervisningsopplegg i norsk vg3 studieforberedende
NyGiv- metodikk illustrert gjennom undervisningsopplegg i norsk vg3 studieforberedende Hva er NyGiv? «Tenkeskriving» Hva er NyGiv? Et nasjonalt prosjekt som har mål om å minske frafall i videregående skole
DetaljerRapport om målbruk i offentleg teneste 2017
Rapport om målbruk i offentleg teneste 17 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over
DetaljerUNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
DetaljerOpning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter
1 2 Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter 3 4 10 % nedgang i elevtalet i 2021-22 samanlikna med i dag om det ikkje kjem =lfly@ng 5 6 Størst nedgang i elevtalet i Skjolden og Luster.
Detaljerhttp://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive
Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Prosjektet Språk og litteratur i Vest-Norden Nancy L. Coleman Sprog i Norden, 2000, s. 50-58 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Nordisk
DetaljerNasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn
Nasjonale prøver 2005 Matematikk 7. trinn Skolenr.... Elevnr.... Gut Jente Nynorsk 9. februar 2005 TIL ELEVEN Slik svarer du på matematikkoppgåvene I dette heftet finn du nokre oppgåver i matematikk. Dei
DetaljerValdres vidaregåande skule
Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE
DetaljerTek dialektane livet av nynorsken?
Tek dialektane livet av nynorsken? Treng vi norsk? Førde, 1. november 2018 Øystein A. Vangsnes UiT / HVL Firda, 29.06.17 Gjeld «hovudmålsproblemet» alle nynorskelevar? ±Nynorskelev blir kamuflert i andre
DetaljerEksamen (6 timar) 8. mai 2013, kl. 09.00-15.00
Høgskolen i Hedmark LUNA Årsstudium i norsk emne: Språk og samfunn våren 2013 Nynorsk Eksamen (6 timar) 8. mai 2013, kl. 09.00-15.00 Vel to av tre oppgåvedelar: Oppgåvesettet består av tre delar (A, B,
DetaljerÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014
ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.
DetaljerVel nynorsk for barnet ditt!
Vel nynorsk for barnet ditt! 10 elevar er nok til å få ein eigen nynorskklasse på skulen til barnet ditt. Alle elevar skal lære bokmål og nynorsk. Lat barnet ditt få gjere det på den lettaste måten. Kva
DetaljerHjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3
Hjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3 Oppgåver til side 130 Oppgåve B Kommenter forholdet mellom omgrep. a) Morfem, leksikalsk morfem, grammatisk morfem, bøyingsmorfem og avleiingsmorfem.
DetaljerJoakim Hunnes. Bøen. noveller
Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.
DetaljerBRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR
TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer
Detaljer04.04.2015. 2. Mos.25:23-30, 3.Mos. 24:5-9 Av akasietre. Kledd med gull. Berestenger Fat, skåler, kanner og beger av gull.
Vi kan lese om offer gjennom heile Bibelen. Både Kain og Abel, Noah, Abraham, Isak, Jakob osv. bar fram offer. Seinare vart det gitt særskilte ordningar knytta til ofringa ved heialgdomen / tabernakelet.
Detaljer2 Europa og Norden. Figur 2.1 Utbreiing av dei største språka i Europa 2012. Millionar brukarar
utgrd Utdrag 2 Europa og Norden Figur 2.1 Utbreiing av dei største språka i Europa 2012. Millionar brukarar Europa har 50 statar med til saman om lag 730 millionar innbyggjarar. I desse landa registrerte
DetaljerForord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande
DetaljerFilmene vises på originalspråket, med norsk eller engelsk tekst.
se Bridget Jones Baby: Alle gode ting er tre på nett med norsk tekst se på Bridget Jones Baby: Alle gode ting er tre (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet watch Bridget Jones
DetaljerLM15-12 Fråsegner. Kva gjeld saka. Saksutgreiing. Framlegg til vedtak. Landsmøtet handsamar innkomne fråsegner.
LM1-1 Fråsegner Kva gjeld saka Landsmøtet handsamar innkomne fråsegner. Saksutgreiing Det har kome inn ni fråsegner innan fristen: Kvifor bokmål, Møre og Romsdal? (frå Studentmållaget i Nidaros) Kvifor
DetaljerTiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk
Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal
Detaljerse Trolls på nett med norsk tekst se på Trolls (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet
se Trolls på nett med norsk tekst se på Trolls (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet watch Trolls movie on @megavideo @putlocker @megashare @solarmovie @movie2k @viooz @vodlocker
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2
Detaljerse Oppdrag Dory på nett med norsk tekst se på Oppdrag Dory (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet
se Oppdrag Dory på nett med norsk tekst se på Oppdrag Dory (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet watch Oppdrag Dory movie on @megavideo @putlocker @megashare @solarmovie
Detaljerse Café Society på nett med norsk tekst se på Café Society (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet
se Café Society på nett med norsk tekst se på Café Society (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet watch Café Society movie on @megavideo @putlocker @megashare @solarmovie
Detaljerse The Magnificent Seven på nett med norsk tekst se på The Magnificent Seven (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet
se The Magnificent Seven på nett med norsk tekst se på The Magnificent Seven (2016) film på nett gratis med norsk undertekster på nettet på natet watch The Magnificent Seven movie on @megavideo @putlocker
Detaljer