Norge et språklig annerledesland?

Transkript

1 Pensjonert professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo arne.torp@iln.uio.no Norge et språklig annerledesland? 1

2 Anderledeslandet Det er langt dette Anderledeslandet. Nordover, nordover uten ende. Øygarden blåner seg endeløst ut i havet. Vi stuer oss sammen der det fins jord og utkomme, tettbygd i smale daler. Men ovenfor dem ruger ensomhetene, - Europas Tibet, høyhimlet, tyst og nesten endeløst, som tankene. 2

3 .. Vi har aldri hatt tyranner her som har hatt oss i vår hånd. Aldri høyadel med livegenskap, og trehest og pisk. Så vi er ikke så veldresserte som hos naboene. Knikser ikke så dypt. Har et uryddig sprog. Det er for lange veier her og litt for bratte bakker. I dette Anderledeslandet som er vårt eget. Fra Rolf Jacobsen: Nattåpent

4 Hva er «et uryddig sprog»? høglønt høgtlønt høytlønnet låglønt lågtlønt lavtlønnet høglønna høglønnet høglønt høgtlønna høgtlønnet høgtlønt høylønna høylønnet høylønt høytlønna høytlønnet høytlønt 4

5 Myte om norsk talemål Det er mer dialektvariasjon her i landet enn hos naboene Tradisjonelt er det omvendt: Her er Skandinavias merkeligste dialekt: 5

6 6

7 7

8 8

9 9

10 Men i Norge blir til og med eksotiske dialekter av og til snakka av folk som lever i beste velgående: Her er Norges svar på älvdalsk: Og hvor snakker «de innfødte» slik? 10

11 Älvdalen Valle 11

12 Fakta om norsk talemål Det er mye mer dialektbruk i de fleste sosiale sammenhenger i Norge enn i nabolanda Det er ikke allmenn enighet om det fins et(t) norsk standardtalemål / rikstalemål Hvorfor er det blitt slik? Er det AKP-erne på 1970-tallet som har skylda / æra? NEI! 12

13 Ikke 1970-tallet, men 1870-tallet! Stortinget 1878: Undervisningen i Almueskolen bør saavidt muligt meddeles paa Børnenes eget Talesprog. I 1915 og 1917 kom dette prinsippet inn i skolelovene, og der står det ennå: I den munnlege opplæringa avgjer elevane og undervisningspersonalet sjølve kva for talemål dei vil bruke. Undervisningspersonalet og skoleleiinga skal likevel i størst mogleg grad ta omsyn til talemålet til elevane i ordval og uttrykksmåtar. Opplæringslova av 1998, 2-5, andre avsnitt 13

14 Bakgrunnen for 1878-vedtaket Den ufrivillige opphavsmannen var skoledirektør Jacob Aall Bonnevie, som foreslo i 1877 at elevene skulle læres opp til å snakke det almindelige Bogsprog. Slik gikk det altså ikke! Den offisielle grunngivinga for vedtaket var pedagogisk og praktisk. Dette var knapt hele sannheten: Fra 1880 sa språkinstruksen for skolen at all undervisning skulle foregå på norsk, og ikke på kvensk eller samisk. Samisk og kvensk var nemlig ikke norsk, men det var dialektene de var til og med norskere enn det dansknorske skriftspråket. 14

15 Men 1878-vedtaket har ofte blitt utfordra, også fra offisielt oppnevnte organer: Den respekt for dialektene som skolen bør lære elevene, må ikke være til hinder for at elevene i det siste skoleår får noen veiledning i å bruke et normalisert talemål i den ene eller andre målform. Fra Vogt-komiteens innstilling 1966, her sitert etter Sandøy (red.) 2015: Talemål etter 1800, s. 99 Men departementet støtta ikke komiteen på dette punktet; de konforme 1950-åra var forbi og de revolusjonære åra var på vei 15

16 Men noen har også ment seinere at Norge ikke burde være annerledesland når det gjelder dialektbruk eller 1870-åra? I alle andre europeiske land er det en selvfølge at i formelle, offentlige sammenhenger, i radio og tv, i teatret osv., skal aktørene bruke standardtalemål, så alle kan forstå det de sier. Men slik er det ikke lenger hos oss. Siden 1970-årene har Norge vært åstedet for en populistisk dialektaktivisme som har trengt seg lenger og lenger inn i «det offentlige rom», med lærestedenes norsk-seksjoner, og etter hvert også NRK, som de viktigste pådrivere. Lars Roar Langslet i Ordet

17 Skjebnens ironi i 1878 og 1981 Skoledirektør Bonnevie prøvde i 1877 å få innført opplæring i standardtalemål i skolen; resultatet var dialektvedtaket i Stortinget året etter. I 1981 var det kulturminister Langslet som endra kringkastingsloven slik at private aktører også fikk lov til å drive radio. Denne liberaliseringa har medvirka til å skape det dialektmangfoldet som i dag utfolder seg i norske massemedier. 17

18 Konklusjon: Det er god grunn til å anta at Norge i lang tid ennå vil være et annerledesland ikke minst når det gjelder språksituasjonen! 18