Møteinnkalling TYDALKOMMUNE. Dato: Utvalg for areal,miljø og teknikks medlemmerog varamedlemmer

Transkript

1 TYDALKOMMUNE Dato:63212 Utvalg for areal,miljø og teknikks medlemmerog varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for areal, miljø og teknikk Møtested: Øyfjellet, Rådhus2 Dato: Tidspunkt: 19: Merk ny datofor møtet Eventueltforfall meldessnarestil utvalgetsleder Vararepresentantermøterkun etternærmereinnkalling Ketil Nilsen utvalgetsleder

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS17/12 Innhold Sakertil behandl ing Referater RS72/12 MøteprotokollAMT PS18/12 Sakertil behandling Høring- Forvaltningsplanfor Sylan landskapsvernømråde og Sankkjølennaturreservat Det vil bli ettersendtflere saker i uke 11 Unntatt offentlighet Arkiv - saksnr 28/1315

3 Saker til behanlding

4 PS 17/12 Referater / RS 72/12 Møteprotokoll AMT

5 Saker til behanlding

6 Saker til behanlding

7 TYDALKOMMUNE Arkiv: K12 Arkivsaksnr: 28/ Saksbehandler: Hilde R Kirkvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal,miljø og teknikk 18/ Formannskapet Høringsuttalelsefra Tydal kommune - Forvaltningsplan for Sylan landskapsvernområdeog Sankkjølen naturreservat Vedlegg: 1 Høringsutkastil forvaltningsplanfor Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat Høring- Forvaltningsplanfor Sylanlandskapsvernområde og Sankkjølennaturreservatstatligehøringsparter Adresselistelokaleregionaleog statligehøringsparter Adresseliste Oppsummeringog vurderingav mottattehøringsuttaleserpåforvaltningsplanfor Sylan 3 HøringsuttalelseForvaltningsplanfor Sylanlandskapsvernområde og sankkjølen naturreservat- StatnettSF 4 Høringsuttalelsetil forvaltningsplanfor Sylanlandskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat- Saantisijte/Essandreinbeitedistrikt 5 Høringsuttalelsevedrforvaltningsplanfor Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat- NorskReindriftsamersLandsforbund 6 Høringsuttalselse- Forvaltningsplanfor Sylanlandskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat - Forsvarsbygg 7 Høringsuttalelsetil forvaltningsplanfor Sylanlandskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat- Sametinget/Samiedigkie 8 HøringsuttalelsevedrforvaltningsplanSylanlandskapsverneområde og Sankkjølen Natureservat- Østby-Essandgrunneierlag 9 Høring- forvaltningsplanfor Sylanlandskapsvernområde og Sankkjølennaturreservat- Norgesidrettsforbund 1Uttalelseom forvaltningsplanfor Sylan landskapsverneområde - Forumfor Naturog

8 Friluftsliv i Sør-Trøndelag 11Høring- Forvaltningsplanfor Sylandlandskapsvernområde og Sankkjølennaturreservat- IndustriEnergi 12Høringsuttalelsevedrforvaltningsplanfor Sylan / Sankkjølen- NorskeReindriftsamers Landsforbund 13HøringsuttalelseforvaltningsplanSylan,- TrondhjemsTuristforening 14Uttalelsetil høringsutkastfor Sylan Landskapsvernområde - SjursgårdenVestre,Østbyhaug Østre,Skultrøa 15Forvaltningsplanfor Sylanlandskapsvernområde og Sankkjølennaturreservat- Åre kommune 16Høring- Forvaltningsplanfor Sylan landskapsvernområde og Sankkjølennaturreservat- NTNU 17Høringsuttalelse- Forvaltningsplanfor Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat- ReindriftsforvaltningenSør-Trøndelag/Hedmark Kart 18Høring- forvaltningsplanfor Sylan landskapsvernområde og Sankkjølennaturreservat- Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Saksopplysninger Sylan landskapsvernområde og Sankkjølennaturreservatble etablertvedvedtaki april 28 Det er i etterkantutarbeidetforvaltningsplanenområdetmedretningslinjerfor behandlingav sakeretterverneforskriftenforvaltningsplanenforeslårtiltak for deulike aktiviteteneog brukerinteressene i området(del B) Planenangirogsåhvilke bevaringsmålforvaltningenskal jobbemotplanenble sendtpåhøringi april 211medhøringsfrist17211Siste høringsuttalelsekom inn 6 januar212 Føretableringavverneområdeneuttaltekommunestyret 31826følgende: 1 Tydalkommunehar stor forståelsefor debetenkelighetergrunneiereog bruksberettigedehar når detgjelderavgrensningenefor Sylanelandskapsverneområde Grunneierneog bruksberettigededriver i dagnæringsvirksomhet i området,spesieltknyttettil fiskei Essandsjøen,menogsågenerellturismeMedstadigstrengererammebetingelser for jordbruket oppfordresgrunneiernetil å tenkenæringsutviklingi utmarkaet vernvil væretil hinderfor det Tydalkommuneforeslårderfor at grunneiernesforslagtil grenservedtas 2 Tydalkommunekreverat statensetterav tilstrekkeligemidlertil utviklingog stellav vernede områder 3 Tydalkommuneber omat forvaltningsplanfor områdetblir utarbeidetsårasktsommulig etter at vernevedtaketer fattet 4 Sidenområdeti sin helhetligger i Tydalkommune,er detnaturlig at detblir lokal forvaltningav områdetgjennomforvaltningsplanarbeidet 5 Sylaner enmerkevarefor TydalVerneplanenbør derforikkeværetil hinderfor videreføringav tradisjonellbærekraftigbrukdet bør i størregrad stimulerestil nytenkningommiljøtilpasset turisme

9 Vurdering De størstetruslenemot detbiologiskemangfoldeti Norgeer at leveområderfor dyr og planter blir ødelagtog oppdeltnaturvernområdersikrersårbareog truedenaturtyper,og debevarer områderav internasjonal,nasjonalog regionalverdi Å forvalteet etablertverneområd er enutfordring,bådeoverforaktivitetersomoverlangtid harforegåtti området,nye aktiviteterog i spørsmåletom hvordanet vernkansikreverdiene somregjeringengjennomet statligvernønskerå bevare I 28ble deti Tydal etablertet næringsutviklingsporsjektmedformål å bidratil utvikling av et bærekraftigreiselivmedlokal forankringog lokalt særpregprosjektetharhattet spesifiktmål om å samlenæringsaktørene innenreiselivi et egetnettverkfor Sylanmedmål om felles markedsføring,distribusjonog salg Mangeav delokaleaktørenehari periodensatsetpåutvikling og samarbeiddettegjelderbåde infrastruktursomaktivitetsbygging,overnattingsmuligheter, innfallsporter/parkeringtil verneområderog nye aktiviteterprosjektsylanharværtenpådriver,samarbeidspartner og en støttespilleri mangeav dissetiltakene For at vi skallykkesbådesomturistdestinasjonog naturforvalterer detviktig å ta påalvor utsagnetom at: «Der naturener opplevelsenskjerne,kanturistenelett bli turismensverste fiende» Det er engjensidigavhengighetmellomnaturbaserturismeog naturvernproblemet meddenneavhengighetener at turistnæringavedubevisstsatsing,kansageav greinadenselv sitterpå,gjennomforbruk og slitasje Det er derforsværtviktig at vi setterossbevaringsmål medforvaltningav Sylan og Sankkjølen og lagerretningslinjerfor hvordanverneforskriftenskalhåndteres Vi synesforvaltningsplanener et skritt i riktig retningfor å sikreriktige bevaringsmålfor områdetmåtenå tenkeforvatningsplanpå,medkonkretiseringav bevaringsmål, er ganskeny, og vi betrakterplanensomen1 generasjonsforvaltningsplandet børderforikke gåfor langtid til førsterevisjon,nårvi harfått litt mererfaringomkringvegetasjonogdyrelivi områdeti forhold til denbrukensomer Viser ellerstil notatmedvurderingog oppsummeringav høringsuttalelsenesomligger som vedleggi saken Rådmannensinnstilling Tydal kommunetar forvaltningsplanenog notatmedvurderingog oppsummeringav høringsuttalelsenetil etterretning Forvaltningsplanenbør revideresi 216

10

11 Høringsutkast til forvaltningsplan for Sylan landskapsvernområdeog Sankkjølennaturreservat Rødrevjakt i Sylan Foto: Kjell-Erik Moseid Hest i Sylan Foto: Mattias Jansson Fjellrevvalp i Sylan Foto: Ingebrigt Kirvold Vårsol i Sylan Foto: Mattias Jansson Høri ngsfrist Tydal Ås 759 TYDAL kommune Tydal Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@tydalkommuneno

12 Forord Dette dokumentet er utarbeidet som et ledd i forvaltningen av Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat Den er en videreføring av verneforskriften og verneprosessen i forkant av vernet Planen angir hvilke bevaringsmål forvaltningen skal jobbe mot og trekker opp retningslinjer for behandling av saker etter verneforskriften Planen er sammenfattet av Tore Reinsborg på oppdrag av Tydal kommune med redigeringer av Hilde R Kirkvold Arbeidsutvalget (se s 1) har gitt mange gode og nyttige innspil i arbeidet med planen Kart over området er digitalisert hos fylkesmannen i Sør-Trøndelag

13 Høringsutkast til forvaltningsplan for Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat Innholdsfortegnelse Forord 1 Sammendrag 4 1 Innledning 5 11 Verdien av urørt natur 5 12 Landskapsvernområde og naturreservat 6 13 Forvaltning av landskapsvernområder og naturreservat 8 14 Forvaltningsplan for Sylan landskapsvernområde med Sankkjølen naturreservat 8 15 Tilliggende verneområder 9 16 Arbeidsutvalg 9 Del A: Generell beskrivelse av Sylan 1 2 Naturfaglig og historisk bakgrunn 1 21 Verneverdier 1 22 Natur og kultur Geologioglandformer Klima Vassdrag Vegetasjon Fauna Kulturminnerogkulturlandskap Menneskets bruk av Sylan Jordbruk Skogbruk Reindrift Friluftslivogturisme Jaktogfiske 2 236Vannkraftutbygging 2 237Forskningogundervisning Eiendomsforhold og bruksretter 21 Del B: Forvaltning av verneområdene i Sylan 22 3 Mål, utfordringer og strategier Mål for forvaltningen av landskapsvernområder og naturreservat i Norge Mål for forvaltningen av verneområdene i Sylan Utfordringer og problemstillinger Strategier Bevaringsmål 24 2

14 Høringsutkast til forvaltningsplan for Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat 351Vegetasjon Dyreliv Urørt natur Kvartærgeologiskeavsetninger Kulturminner 31 4 Soneinndeling av Sylan Kategorier for soneinndeling Prinsipp for soneinndeling Soneinndeling av verneområdene i Sylan Spesiellvernesone Soneuten tilretteleggingoginngrep Forvaltning av tilgrensende områder 35 5 Retningslinjer og tiltak for Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat Informasjon og naturveiledning Kulturminner og kulturlandskap Brukerinteresser Grunneiereogbruksberettigede Jordbruk Skogbruk 4 534Reindrift Redningstjeneste Turistforeningensdrift ogaktiviteter Friluftsliv Idrettsarrangement Reiselivogturisme Jaktogfiske Miljøovervåking,forskningogundervisning Forurensningogavfall Forsvaretsvirksomhet Vannkraftutbygging Byggoganlegg Motorferdsel Veier Forvaltning og oppsyn StatensNaturoppsyn 63 6 Saksbehandling Forvaltningsmyndigheter Lovverk, føringer og forvaltning Verneforskriften Forholdettil andrelovverk Forvaltningavverneforskriften 65 7 Litteratur 69 8 Vedlegg 7 3

15 Høringsutkast til forvaltningsplan for Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat Sammendrag Forvaltningsplanen for Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat trekker opp retningslinjer for behandling av saker etter verneforskriften Forvaltningsplanen foreslår tiltak for de ulike aktivitetene og brukerinteressene i området Planen angir også hvilke bevaringsmål forvaltningen skal jobbe mot Retningslinjene i forvaltningsplanen er ikke juridisk bindende, men retningsgivende for Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat Arbeidet med forvaltningsplanen har skjedd i et samarbeid mellom administrasjonen i Tydal kommune, politisk utvalg i Tydal kommune, representanter for grunneierne og reindrifta I arbeidet med forvaltningsplanen har det blitt definert enkelte naturkvaliteter som anses som de viktigste å ta vare på i verneområdene For disse kvalitetene innenfor planter, vegetasjon, dyreliv, kvartærgeologi, kulturminner og verdien av urørt natur har det blitt utarbeidet Forsommer i Sylan Foto Mattias Jansson bevaringsmål Bevaringsmål skal være målbare og definerer den tilstanden man ønsker en naturkvalitet i verneområdet skal ha Bevaringsmålene skal følges opp og gjøre det lettere for forvaltningen å registrere endringer i naturkvalitetene Forvaltningsplanen veier vern mot bruk innenfor rammene av verneforskriften Når det er motstridende interesser mellom bruk og vern, skal brukerinteressene vike til fordel for verneformålet Dette følger sentrale retningslinjer og hensikten med vernet Føre-var-prinsippet er viktig i forvaltningen av verneområder Forvaltningsplanen består av tre hoveddeler: en innledning med beskrivelse av verneprosess og regelverk, en del som beskriver dagens status i verneområdene og en del som beskriver hvordan forvaltningen av verneområdene vil bli Forvaltningsplanen angir behovet for tilrettelegging og informasjon Forvaltningsmyndigheten har et spesielt ansvar for disse arbeidsfeltene, men krever et godt samarbeid med andre aktører og kan/bør gjennomføres i samarbeid med Statens Naturoppsyn og andre 4

16 Høringsutkast til forvaltningsplan for Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat 1 Innledning Sylan landskapsvernområde (vedlegg 3), som dekker et areal på ca 166,8 km 2, ble fredet ved kgl res av 11428, for å ta vare på et egenartet og vakkert fjellområde som er relativt lite påvirket av menneskelig aktivitet, og med Sylmassivet som et sentralt høgfjellsområde omgitt av store myr- og skogområder Ved kgl res av 11428, samtidig med opprettelsen av Sylan landskapsvernområde, ble Sankkjølen naturreservat opprettet (vedlegg 4) Naturreservatet dekker et totalareal på ca 24,2 km 2 Formålet med fredningen er å bevare et stort og intakt kjølområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser Kombinasjonen av store sammenhengende myrområder med stor botanisk variasjon gir Sankkjølen høy botanisk verdi Området er viktig for en rekke våtmarksfugler, og det er rike kvartærgeologiske avsetninger i området Sankkjølen er urørt av større tekniske inngrep og har særskilt vitenskapelig betydning som referanseområde Til sammen utgjør Sylan LVO og Sankkjølen naturreservat et areal på ca 191 km 2 Denne første forvaltningsplanen for Sylan landskapsvernområde (LVO), tar også for seg Sankkjølen naturreservat Forvaltningsplanen legger retningslinjer for forvaltningen, for å sikre at naturkvalitetene over tid består i tråd med områdenes verneformål For Sylan LVO gis det informasjon om bakgrunnen for vernevedtaket, samt en beskrivelse av områdets natur og historie Videre følger en beskrivelse av mål for forvaltningen av verneområdene i Sylan, samt utfordringer og problemstillinger forvaltningen vil møte i årene som kommer 11 Verdien av urørt natur Områdene med urørt natur i Norge har minket sterkt etter år 19 Endringen er størst i Sør- Norge der det ikke lenger finnes større urørte naturområder i lavlandet Sammenhengende urørte områder i fjellet minker også som følge av inngrep som reduserer og splitter opp gjenværende areal Dersom denne utviklingen holder fram, vil det være få urørte naturområder igjen i Norge om 1 år For Sør-Norge er andelen av urørt natur redusert fra ca 27 % i 19 til ca 5,1 % i 1998 I naturmangfoldloven 33 er de nasjonale målene for områdevern angitt Disse er: å sikre variasjonsbredden av naturtyper og landskap å sikre arter og genetisk mangfold å sikre truet natur og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter å sikre større intakte økosystemer, også slik at de kan være tilgjengelige for enkelt friluftsliv å sikre områder med særskilte naturhistoriske verdier 5

17 Høringsutkast til forvaltningsplan for Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat å sikre natur preget av menneskers bruk gjennom tidene (kulturlandskap) eller som også har kulturhistoriske verdier, og tilrettelegging for bruk som bidrar til å opprettholde naturverdiene å sikre økologiske og landskapsmessige sammenhenger nasjonalt og internasjonalt å sikre referanseområder for å følge utviklingen i naturen Norge har sluttet seg til flere internasjonale avtaler som fokuserer på ivaretakelse av det biologiske mangfold I internasjonal sammenheng har vi et særlig ansvar for å sikre fjord, kyst, oseaniske skoger og alpine naturområder Dette for å gi nordboreale og alpine arter (herunder også lavere flora og fauna ) en mulighet for videre utvikling Mange av de større sammenhengende urørte naturområdene i Sør-Norge er nasjonalparker eller landskapsvernområder Utvikling siste 11 år Kartene over viser villmarkspregede områder i Norge (områder som ligger 5 km eller mer fra tyngre, tekniske inngrep) Kilde: Direktoratet for naturforvaltning 12 Landskapsvernområde og naturreservat Vern av spesielle naturområder og naturforekomster skjedde inntil 29 i medhold av «Lov om naturvern» av 19 juni 197 I naturvernloven var det hjemmel for å opprette nasjonalparker, landskapsvernområder og naturreservat I naturvernlovens 1 het det at: Naturen er en nasjonalverdi som må vernes Naturvern er å disponere naturressursene ut fra hensynet til den nære samhørighet mellom mennesket og naturen, og til at naturens kvalitet skal bevares for fremtiden 6

18 Høringsutkast til forvaltningsplan for Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat Enhver skal vise hensyn og varsomhet i omgang med naturen Inngrep i naturen bør bare foretas ut i fra en langsiktig og allsidig ressursdisponering som tar hensyn til at naturen i fremtiden bevares som grunnlag for menneskets virksomhet, helse og trivsel Landskapsvernområder ble opprettet i medhold av naturvernlovens 5, hvor det het: «For å bevare egenartet eller vakker natur- eller kulturlandskap kan arealer legges ut som landskapsvernområder I landskapsvernområder må det ikke iverksettes tiltak som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter Fylkesmannen avgjør i tvilstilfelle om et tiltak må anses å ville endre landskapets art eller karakter vesentlig» Naturreservat ble opprettet i medhold av naturvernlovens 8, hvor det het: «Område som har urørt, eller tilnærmet urørt natur eller utgjør spesiell naturtype og som har særskilt vitenskapelig eller pedagogisk betydning eller som skiller seg ut ved sin egenart, kan fredes som naturreservat Et område kan total fredes eller fredes for bestemte formål som skogreservat, myrreservat, fuglereservat eller liknende Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av erstatter i dag Naturvernloven I naturmangfoldlovens 1 heter det: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur Landskapsvernområder opprettes i dag i medhold av naturmangfoldlovens 36, hvor det heter: Som landskapsvernområde kan vernes natur- eller kulturlandskap av økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi, eller som er identitetsskapende Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart I et landskapsvernområde må det ikke settes i verk tiltak som kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig Pågående virksomhet kan fortsette og utvikles innenfor rammen av første punktum Nye tiltak skal tilpasses landskapet Det skal legges vekt på den samlede virkning av tiltakene i området I forskriften kan det gis bestemmelser om hva som kan endre landskapets særpreg eller karakter vesentlig, om krav til landskapsmessig tilpassing, og om ferdsel som ikke skjer til fots 7

19 Høringsutkast til forvaltningsplan for Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat Naturreservater opprettes i dag i medhold av naturmangfoldlovens 37, hvor det heter: Som naturreservat kan vernes områder som a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt type natur, c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller e) har særskilt naturvitenskapelig verdi Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet Selv om naturvernloven er opphevet gjelder verneforskrifter vedtatt i medhold av den inntil Kongen bestemmer annet, jf naturmangfoldloven 77 første punktum 13 Forvaltning av landskapsvernområder og naturreservat Til nå har norsk naturvernpolitikk i stor grad gått ut på å verne representative områder av norsk natur Fylkesmennene har forvaltningsansvar for de fleste verneområder i Norge i dag, men dette kan komme til å forandre seg Miljøverndepartementet har åpnet for at kommunene kan søke om å få overta forvaltningsansvar for sine områder vernet etter naturvernloven/naturmangfoldloven Tydal kommune har fått delegert forvaltningsansvar for både Sylan LVO og Sankkjølen naturreservat Hovedoppgaven for forvaltningen, uavhengig av hvem som innehar forvaltningsmyndigheten, er å ta vare på verneverdiene og fremme verneformålet 14 Forvaltningsplan for Sylan landskapsvernområde med Sankkjølen naturreservat Forvaltningsplanen for Sylan LVO kan ikke gå utover rammen i verneforskriften, men utdype denne og være et praktisk hjelpemiddel, for å sikre at forvaltningen av landskapsvernområdet skjer på basis av et solid faglig fundament Gjennom planarbeidet er ulike brukerinteresser og problemstillinger gjennomgått Erfaringen fra 8

20 Høringsutkast til forvaltningsplan for Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat forvaltningsarbeidet i tiden etter at området ble vernet og vedtak gjort av Styringsgruppa for Sylan, har vært med å danne grunnlaget for den fremtidige forvaltning og dispensasjonspraksis Forvaltningsplanen omhandler også Sankkjølen naturreservat Verneforskriften for naturreservatet er strengere enn for landskapsvernområdet, og er tilpasset naturkvalitetene i området 15 Tilliggende verneområder Rangeldalen naturreservat i Meråker kommune ble opprettet i kgl res av Dette verneområdet har sammenfallende grense med Sankkjølen naturreservat langs fylkesgrensa mellom Nord- og Sør-Trøndelag Rangeldalen naturreservat dekker et totalareal på ca 26, km 2 Formålet med fredningen er å bevare et stort og inntakt fjellmyrlandskap, med mange myrtyper representert, inkludert bla rikmyr og mulig palsmyr Dessuten å bevare et verdifullt område for en rekke våtmarksfugler Sankkjølen og Rangeldalen utgjør nå til sammen ca 5,2 km 2 med vernestatus naturreservat Det er flere viktige naturvernområder omkring Sylan Skarvan og Roltdalen nasjonalpark i Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal ble vernet i 24 og er et i det vesentligste urørt fjell- og skogområde typisk for regionen Roltdalen omfatter barskog av nasjonal verneverdi og er den største veiløse skog/seterdal i Sør-Trøndelag Sylan LVO har ikke sammenfallende grense med nasjonalparken Skardsfjella-Hyllingsdalen landskapsvernområde med tilhørende naturreservater i Tydal og Røros kommune ble vernet i 29 Dette området har sin nordgrense like sør for Sylan LVO 16 Arbeidsutvalg Utarbeiding av forvaltningsplanen har skjedd i etterkant av vernevedtak for verneområdene og Tydal kommune har hatt sekretariatsfunksjonen Sammensetning av arbeidsutvalg: Ketil Nilsen, Øyfjellet grunneierlag Ola Kulseth, Thomas Angells Stiftelser Odd Ivar Flakne, Aune sameie Frode Bergrem, Trondhjems Turistforening Børge Hanssen, Trondheim Energiverk Kraft Aslak Brandsfjell, Saanti sijte Laila Bergstrøm, Saanti sijte Hilde R Kirkvold, Tydal kommune Tore Reinsborg, Tydal kommune 9

21 Høringsutkast til forvaltningsplan for Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat Del A: Generell beskrivelse av Sylan 2 Naturfaglig og historisk bakgrunn I forvaltningsplanen brukes både begrepene Sylan landskapsvernområde og Sylan Sylan landskapsvernområde (LVO) viser til selve verneområdet 21 Verneverdier Sylan er et variert, egenartet og vakkert fjellområde som er lite påvirket av menneskelig aktivitet Nordlige deler av området har store åpne myrområder, oppbrutt av høyere fjellformasjoner De flate myrene har innslag av mange mindre tjern, elver og bekker Sør i området ruver Sylmassivet, omgitt av myr- og skogområder Variasjonen i løsmasser som eskere, dødislandskap og andre morentyper er også viktige kvaliteter i landskapet Sankkjølen naturreservat omfatter et stort, sammenhengende og intakt myrområde Innslag av ulike myrtyper, bla palsmyr, gjør området særlig interessant Sylan har høy botanisk verdi og i de kalkrike områdene er fjellfloraen spesiell Her finnes for eksempel to arter, myrtust og gullmyrklegg, som er nær nordgrensa i Skandinavia i dette området Samtidig er området svært viktig for våtmarksfugler, bla svartand, havelle, smålom, trane og fjellmyrløper Tross i at det ikke er registrert yngling i området siden 1989, er Sylan, sammen med Helagsfjella og Skardsfjella et av de viktigste leveområdene for fjellrev i Skandinavia Traner om våren Foto: Ingebrigt Kirkvold Aktiv seterdrift i verneområdet opphørte på slutten av 6-tallet, og noen av de gamle setervollene er i ferd med å gro igjen Matrikkeloppgave i 1864 bekrefter hvor viktig utmarka var for Østbybrukene De høstet dobbelt så mange høylass i utmarka som på innmarka De 8 hovedbruka med sine husmannsplasser hadde ikke mindre enn 41 setre i 1864 Sylan har lang tradisjon som friluftsområde I dag er det et godt utbygd stisystem på begge sider av riksgrensen i Sylan Trondhjems Turistforening har hytter og merkede turtraseer i området Hovedaktivitetene er ski- og fotturer Det jaktes både elg og hjort, samt småvilt som fjellrype og lirype Fiske, bærplukking og rideturer er også populære aktiviteter her, og det drives bla guidede rideturer med islandshest i området Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer i Sylan, vitner om en langvarig samisk bruk av 1

22 Høringsutkast til forvaltningsplan for Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat området Området er i dag viktig som vår-, sommer- og høstbeite for rein Fra tidligere tider er det dokumentert omfattende bruk av området fra nomadisk reindrift gjennom funn av gamle samiske boplasser og melkegroper 22 Natur og kultur 221 Geologi og landformer Berggrunnen i de lågere deler av Sylan består i hovedsak av grunnfjellsgranitt og harde prekambriske sparagmittskifre Bla Vardeberget og Nedalsklumpen er bygd opp av granitt Sylmassivet som hviler på denne grunnfjellssokelen har en mer interessant geologisk oppbygning De nedre deler av Sylmassivet er bygd opp av lett forvitrende skiferbergarter Disse består av kvartsskifer, leirglimmerskifer, hornblendeskifer og øverst kalkholdige glimmerskifre Øverst består Sylmassivet av hard og tungt forvitrelig amfibolitt (metadiabas) Grensa mellom skiferlaget og amfibolitten er konkav og synker inn mot Sylanes sentrale del Nord for Sylmassivet dominerer et lag av metarkose med noe ren sandstein over Fiskåhøgda og nord mot grensa til Meråker i det såkalte Remskleppdekket Metarkosen består mest av kvarts, feltspat og noe glimmer Et lite område vest for Remskleppen består av serpentinitt I de nordvestre deler rundt Blåkkåkleppen finner en igjen amfibolittlaget med rike glimmerskifre Helt vest ved Sankåvika får en innslag av garbenskifer Det foreslåtte verneområdet er svært rikt på løsmasseavsetninger av ulik form og mektighet Av størst interesse er et uryddig karakteristisk dødislandskap på østsiden av Esandsjøen Isdreneringen har her gått nordover langs østsiden av innsjøen og lagt igjen et stort antall eskere i forskjellige størrelser Det er også mange store og små grytehull i området Langs Fiskåa har isdreneringen gått vestover Her har en store terasseflater som er bygd ut oppå dødis Da isen smeltet fikk en et karakteristisk terreng med uregelmessige hauger og større og mindre dødisgroper i overflata Langs Fiskåa har en også markerte spylerenner Rett vest for Esandheim er det en stor esker, Stormælen, som stikker ut i sjøen Deler av denne er neddemt Spesielt vest og sørsiden av eskeren er utsatt for erosjon grunnet bølgepåvirkning og hyppige vannstandsendringer Et usedvanlig formrikt terreng finnes også vest for Vardeberget og nord for Pikhaugtjernet Området fra Pikhaugtjernet nord til Stormælen og østover mot riksgrensen mot Sverige og Sylmassivet er angitt som høgt prioritert i den kvartærgeologiske verneplanen i Sør- Trøndelag fylke Fra Remskleppen nordover mot Bustvola finnes det en del langstrakte strømlinjeforma morenerygger (drumliner) I dette området er det ellers en god del større og mindre morener inkludert rogenmorener De store avsetningene ved Sandtjønna ble avsatt i en bredemt sjø i området, og tjønna er resultatet av at en isklump ble begravd av sand og har smeltet bort senere En del langstrakte, markerte eskere finnes også her I området øst for Nesjøen har en også drumliner eller drumlinoide former samt ulike typer israndavsetninger I dette området er det også tydelig parallellstripning i overflata (fluted surface) som sammen med drumlinene viser isens bevegelsesretning Større og mindre spylerenner finnes innenfor hele området De spesielle israndavsetningene er av stor faglig interesse Disse er avsatt foran istunger der brebevegelsen var styrt av topografien Isbevegelsesretningen bryter markert med den siste regionale isbevegelsen i området 11

23 Høringsutkast til forvaltningsplan for Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat 222 Klima Tydal har innlandsklima med lange, kalde vintre og korte somre Dette er mest typisk i de østlige områdene som verneområdet ligger Nærmeste meteorologiske værstasjon i Stugudal, har en årsmiddel på 689 millimeter nedbør, og hvor juli er den våteste måneden (89 millimeter) og mai den tørreste måneden (34 millimeter) Årsmiddel for temperatur i Stugudal ligger på 1,5 C, og hvor januar er den kaldeste måneden (- 7,5 C) og juli den varmeste måneden (12,3 C) I Stugudal er marka snødekt gjennomsnittlig 22 dager/år med største midle snødybde på 89 cm i mars (Habberstad 1984) I verneområdet vil den snødekte perioden være noe lengre i og med at området ligger høyere enn Stugudal 223 Vassdrag Sylan LVO er avgrenset av de to store vannkraftmagasinene Nesjøen og Esandsjøen i vest I Nesjøen og Esandsjøen finnes røye, ørret, lake og ørekyte Røya gyter både i Esandsjøen og i de vassdragene i det foreslåtte verneområdet som renner ut i Esandsjøen Fiskåa har vært kjent som den viktigste gyteelva for røya (Sivertsen 1947) Gyting av ørret i sidevassdragene til Nesjøen og Esandsjøen er ikke påvist i noen særlig grad, selv om de fysiske forutsetningene tilsynelatende er gode (Sivertsen 1947, Tydal kommune 1985) Bestanden av røye og lake i Esandsjøen og Nesjøen er stor, og produksjonen av røye er sagt å være av Nord-Europas beste Bestanden av ørret er imidlertid liten Innenfor avgrensningen av verneområdene er det ingen større innsjøer og elver, men en rekke mindre småtjern og bekker Ikornåa Foto Ingebrigt Kirkvold I sør ligger Skreddarsjøan I Skreddarsjøen finnes ørret og lake, og hvor bestanden av ørret er angitt som middels Oppunder selve Sylmassivet ligger Syltjønna som drenerer til en av de største elvene i området- Fiskåa I Syltjønna finnes ørret, men bestanden er svært tynn I nord er landskapet preget av i stor grad flatere landskapsformer og myr De flatere myrpartiene er imidlertid brutt opp av mange mindre tjern og elver/bekker som Sandtjønna, Trolltjønna, Rangla og Djupholma I Trolltjønna finnes ørret, og her er bestanden stor med små fisk Sandtjønna er antatt å være fisketom Lengst vest i verneområdet renner Storsanka ut i Esandsjøen 224 Vegetasjon Sylan omfatter områder med høyereliggende myr- og fjellbjørkeskogområder og høgalpine fjell opp til 1762 moh (Storsylen) Klimaskillet mellom kyst og innland, gir seg plantegeografisk til 12

24 Høringsutkast til forvaltningsplan for Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat kjenne ved at det finnes både vestlige kystplanter som rome og bjønnkam, og østlige arter som dvergtettegras, åkerbær og kongsspir Myrene dekker store areal i Sylan, og de varierer sterkt både med hensyn på utforming og vegetasjon Spesiell interesse knytter det seg til palsmyrene som er sårbare både med hensyn på direkte menneskelig påvirkning og klimaendringer Palsmyrene som Nordhagen (1928) beskrev fra Nedalen er borte, men de initialer og rester av palsmyr som fins i områdene nord for Esand har stor verneverdi Det er ikke skarpe grenser mellom palsmyr og øyblandingsmyr, og sistnevnte type fins i fin utforming innen de nevnte områdene for palsmyr, og ellers på store flate myrer Også strengmyrer og bakkemyrer er velutvikla i mange deler av Sylan, og spesielt mosaikken av mange myrtyper i store myrlandskap har verdi Vegetasjonsmessig er myrene i Sylan svært varierte Nordhagen (1928) beskrev hele 44 myrsamfunn, i tillegg kommer overgangstyper mot sumpvegetasjon og kildevegetasjon Myrene spenner over alle rikhetsgrader fra ombrotrof til ekstremrik, og betydelige arealer av rikmyr tilhører truete vegetasjonstyper Syltjønna Foto: Ingebrigt Kirkvold Skogene er helt dominert av bjørk, og det fins alle overganger mellom fattige og rike, og fuktige og tørre bjørkeskoger Fattigere blåbærbjørkeskog er den dominerende skogvegetasjonstypen Høgstaudebjørkeskog fins spredt innen områdene med baserik grunn, bla i Remslikleppen og i liene ved Nedalshytta Fjellvegetasjonen er svært variert, både regionalt og lokalt Størst areal har fattig vegetasjon, ofte med fine soneringer fra rabb til snøleie Rik fjellvegetasjon fins i de baserike områdene (vanligst i Bandaklumpen, Storsola og Sankåkleppen), og her fins betydelige arealer med den truete vegetasjonstypen rikt våtsnøleie Etter som Sylan har flere store høgfjellsområder og mange flerårige snøfonner, er det sannsynlig at denne vegetasjonstypen, som trues av opptørking på grunn av klimaforbedring, vil kunne bestå i Sylan Issoleie Foto: Mattias Jansson Kulturpåvirket vegetasjon gjennom beiting og setring fins i Sankådalen (Haugvollen og Sankåvollen), i og rundt Storerikvollen samt ved Esandheim og Pilråa Tabell 1 Karplantearter på rødlista i verneområdet Lista er trolig ikke fullstendig da krysselister ikke er gjennomgått etter siste revisjon av rødlista EN = Sterkt truet, VU = Sårbar, NT = Nær truet Artsnavn Lokalitet Rødlistestatus Referanse Jemtlandsstarr VU Moen & Lyngstad 23 Carex jemtlandica Hvitkurle Pseudorchis albida VU Moen & Lyngstad 23 13

25 Høringsutkast til forvaltningsplan for Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat Issoleie Beckwithia glacialis Marinøkkel Botrychium lunaria Jøkelstarr Carex rufina Brudespore Gymnadenia conopsea Dvergsyre Koenigia islandica Smalnøkleblom Primula stricta Grannsildre Saxifraga tenuis Sylmassivet NT Moen & Lyngstad 23 Storsola NT Moen & Lyngstad 23, Killander 1955 Storsola, NT Nordhagen 1928, Bandaklumpen Killander 1955 Flere steder NT Moen & Lyngstad 23 Storsola NT Nordhagen 1928, Killander 1955 Bandaklumpen, NT Moen & Lyngstad 23 Nordsylen Storsola NT Nordhagen 1928, Killander Fauna Sylans store variasjon i naturtyper er nøkkelen til det rike og mangfoldige dyrelivet vi finner i området Pattedyr Det er observert totalt 23 arter av pattedyr innen verneområdet (Reinsborg 23) Av disse har 17 arter mer eller mindre permanent tilhold i området eller deler av området 6 arter forekommer mer eller mindre regelmessig som streifdyr Av hjortedyrene forekommer elg regelmessig sommer og høst, mens rådyr og hjort må anses som streifende i området Det er mye som tyder på at hjorten de senere år er blitt et mer vanlig syn Hare forekommer jevnt utbredt i hele området, mens bever kun er registrert som streifdyr Av andre planteetere forekommer de fleste smågnagerartene som er registrert i fjellstrøk i Norge Ulv, bjørn og gaupe kan enkelte år opptre på streif gjennom verneområdet Det foreligger spredte observasjoner gjennom flere år, og spesielt bjørn kan nok i stor grad ha vært til stede uten å ha blitt oppdaget Jerv forekommer permanent i Sylan-området, og yngling er bla registrert i 22 innenfor verneområdet Enkeltobservasjoner og spor av jerv blir regelmessig rapportert fra verneområdet Rødrev finnes permanent i verneområdet og har bla tatt i bruk gamle fjellrevhi i forbindelse med yngling Uttak av rødrev som et ledd i handlingsplan for bevaring av fjellrev, har medført at flere titalls rødrev har blitt skutt i Sylan de siste åra Fjellrev finnes permanent i Sylan-området Yngling er ikke registrert på norsk side av Sylan siden 1989, men på svensk side i Sylan-Helagsfjella er flere ynglinger blitt registrert de siste åra Enkeltobservasjoner og spor av fjellrev blir regelmessig rapportert fra verneområdet Sylan er i dag å anse som en av de viktigste skansene for fjellreven i hele Skandinavia Forsvinner fjellreven fra dette fjellmassivet vil det bli svært langt mellom populasjonene i den nordlige og 14

26 Høringsutkast til forvaltningsplan for Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat sørlige del av Skandinavia og faren for total utryddelse vil bli større Verneområdet inneholder flere gamle hibakker fra fjellrev En best mulig bevaring av disse større sammenhengende fjellområdene er svært viktig for å ivareta leveområder for fjellreven Som et ledd i handlingsplanen for bevaring av fjellrev, ble det i 28 satt ut individer fra det pågående avlsprosjektet (Dovre) i Sylan I tillegg drives støtteforing av disse både på norsk og svensk side Fugler I den høgalpine regionen er det bare fjellrype og snøspurv som har fotfeste I den mellomalpine regionen finner vi i tillegg spurvefuglarter som heipiplerke og steinskvett, samt vadefugler som boltit og fjæreplytt I litt mer «frodig» terreng finnes også heilo I den lågalpine sonen, i områder med mye vier-, bjørkog einerkratt, finner vi lirype, blåstrupe, løvsanger, lappspurv og sivspurv I tilegg er fjelljo og jordugle karakterarter i åpnere områder i år med et minimum antall av smågnagere Fjellbjørkeskogen domineres av løvsanger og bjørkefink, samt gråsisik i år med god frøsetting på bjørka I myrområdene finnes et bredt utvalg av ande- og vadefugler Rødstilken er den vanligste av vaderne, og mange par av heilo, vipe, myrsnipe, grønnstilk, gluttsnipe, småspove, Jaktfalk Foto: Ingebrigt Kirkvold enkeltbekkasin, svømmesnipe og brushane hekker årlig Av andefugler er krikkand og toppand vanligst Ellers hekker arter som smålom, svartand, havelle, trane, temmincksnipe, rødnebbterne, dvergfalk, tårnfalk og gulerle (Reinsborg 23, Torp 23) Av truede, sårbare eller sjeldne fuglearter som er oppført i den reviderte rødlista (Gjershaug et al 26) hekker fjellvåk, jaktfalk, storlom, dobbeltbekkasin, fjellmyrløper, steinskvett, brushane og vipe regelmessig på norsk side av Sylan I tillegg hekker trolig noen par stjertand, bergand, myrhauk, dvergspett og sjøorre nesten årlig, mens sangsvane, kongeørn, makrellterne, fjellerke, varsler og bøksanger antagelig kan hekke enkelte år Krypdyr og amfibier I Tydal kommune er frosk, firfisle og hoggorm påvist (Tveite 1996), men i verneområdet er kun frosk med sikkerhet påvist I følge Dag Dolmen ved Vitenskapsmuseet i Trondheim er frosk og firfisle trolig normalt utbredt i kommunen Hoggorm er neppe vanlig Tabell 2 Pattedyr og fuglearter på rødlista som yngler mer eller mindre regelmessig i verneområdet og tilgrensende områder på svensk side CR = Kritisk truet, EN = Sterkt truet, VU = Sårbar, NT = Nær truet, DD = Datamangel Artsnavn Lokalitet Rødlistestatus Referanse Pattedyr Fjellrev Sylmassivet CR Reinsborg 23 Alopex lagopus Jerv Hele området EN Reinsborg 23 15

27 Høringsutkast til forvaltningsplan for Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat Gulo gulo Fugler Bergand Aythya marila Storlom Gavia arctica Myrhauk Circus cyaneus Fjellmyrløper Limicola falcinellus Snøugle Bubo scandiacus Dvergspett Dendrocopos minor Stjertand Anas acuta Sjøorre Melanitta fusca Fjellvåk Buteo lagopus Jaktfalk Falco rusticolus Vipe Vanellus vanellus Dobbeltbekkasin Gallinago media Fjellerke Eremophila alpestris Steinskvett Oenanthe oenanthe Varsler Lanius excubitor Stær Sturnus vulgaris Brushane Philomachus pugnax Sandtjønna, Falksjøen VU Reinsborg 23 Djupholmvika, Falksjøen VU Reinsborg 23 Nord for Esandsjøen VU Reinsborg 23 Remslihøgda nord VU Torp 23 Sylan VU Reinsborg 23 Nedalen VU Reinsborg 23 Nesjøen NT Reinsborg 23 Nesjøen NT Reinsborg 23 Flere steder NT Tydal kommune Minst to kjente territorier NT Tydal kommune Flere steder NT Reinsborg 23, Torp 23 Flere steder NT Reinsborg 23, Torp 23 Storsola NT Reinsborg 23 Flere steder NT Reinsborg 23, Torp 23 Nedalen NT Reinsborg 23 NT Reinsborg 23, Torp 23 Flere steder DD Reinsborg 23, Torp Kulturminner og kulturlandskap Det er ikke mange funn eller påvisninger av fornminner (eldre enn 1537) i området Disse er imidlertid automatisk fredet, og både kjente og ukjente kulturminner er beskyttet gjennom Kulturminnelovens paragraf 3, jf paragraf 8 Av de påviste kulturminnene og miljøene som ikke er automatisk fredet, finnes det få som kan vurderes å være av en slik kvalitet at de kan vurderes som fredningsverdige De har likevel betydning for forståelsen av hvordan landskapet har vært anvendt opp gjennom tidene Mange gamle spor av kulturmiljøer forsvant gjennom Nedalsreguleringene Av stående bygninger og bygninger med litt forfall så er det klart at de kan ha bruksverdi i dag eller ved at bygningen kan komme til anvendelse senere Andre spor i utmarka som grensemerker og steingarder som ble observert, skilte seg ikke ut som spesielt fredningsverdige som 16

28 Høringsutkast til forvaltningsplan for Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat enkeltstående elementer Disse er likevel bevaringsverdige elementer som forteller om landskapets bruk og historie Alle steder har sin historie Viktigst for disse områdene er faktisk historiene om hendelser som foregikk i ufredsårene og flyktningetrafikken i årene Men disse historiene har i liten grad satt igjen fysiske spor etter seg Av enkeltanlegg er det få som skiller seg ut, men bua på Storerikvollen er en av få seterbuer med ljore som eksisterer i disse områdene og i Sør-Trøndelag generelt Deler av denne bygningen har også forholdsvis høy alder (slutten på 16-begynnelsen av 17-tallet?) slik at dette også er med på å gi den høy verneverdi Av andre kulturminner som må vurderes som bevaringsverdige er utbyggingssporene etter Neautbyggingen, og kraftlinja over til Sverige; dette er først og fremst på grunn av historien knyttet til dem I tillegg er de mange sporene etter Trondhjems Turistforenings virksomhet i området fram til i dag viktige vitner om turismens utvikling og konsekvenser av den økende fritidens betydning i det moderne samfunnet Dette gjelder spesielt for Sylan Samiske kulturminner Visuelt framstår verneområdene i dag først og fremst som samiske kulturlandskap Se Stångberg 2 og Sametinget 24 I 2 ble det utført kulturminneregistreringer i Skarpdalen og Sankådalen, hvilket resulterte i at det ble registrert 47 lokaliteter med til sammen 73 kulturminner, i all hovedsak samiske boplasslevninger av ulik karakter Ved Sametingets undersøkelser innenfor de foreslåtte verneområdene sommeren 23, ble det funnet en steinalderlokalitet samt ei grop med ukjent funksjon ved Pikhaugtjønna øst for Nesjøen Det ble også funnet ei tuft ved Fiskåa som skal ha blitt brukt av folk fra Østby under rypejakt, samt flere tufter på setervoll i Rangeldalen Mange gamle spor etter samiske boplasser forsvant trolig gjennom Nedalsreguleringene 23 Menneskets bruk av Sylan Hustufter, seterhus og støler forteller om bosetting, seterdrift og utmarksslått i Sylan Også rester av fangstanlegg vitner om bygdefolkets utnyttelse av naturressursene i forbindelse med jakt og fiske opp gjennom tidene I tillegg kommer en rekke samiske boplasslevninger av ulik karakter samt spor etter gamle melkegroper Uten utmarksressursene var det på den tid utenkelig å drive jordbruk Slik var det lenge, for først etter 2 verdenskrig ble setring og slått i utmarka etterhvert oppgitt 17

29 Høringsutkast til forvaltningsplan for Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat Det er relativt få bygninger i området i dag Det er 6 seterbygninger/boplasser innenfor det området som er vernet Det er Sankåvollen (like utenfor vernegrensa), Sankådalsvollen (Haugvollen), Storerikvollen (to setre), Esandheim og Pilråa I tillegg driver Trondhjems Turistforening to turisthytter i Sylan, Storerikvollen og Nedalshytta (like utenfor vernegrensa) Det er også satt opp ei sikringshytte på turstien over Fiskåhøgda, inn mot grensa til Sverige Ut over dette er det en fritidsbolig som først og fremst brukes i forbindelse med jakt i området (Remslihøgda) og ei samisk gjeterhytte (Bustvola) Statnett har ei hytte på Sankåvollen, og Trondheim Energiverk (TEV) har ei tilsynsbu ved Skreddarsjøan på sin eiendom sør i Sylan Storerikvollen Foto: Mattias Jansson Det ligger i dag 5 naust ved Esandsjøen/Nesjøen i det verna området I forbindelse med konsesjonen for utbygging av Neavassdraget er TEV pålagt å sette opp og vedlikeholde reingjerde langs grensa til Sverige Til sammen er det satt opp ca 12 km reingjerde på strekningen Storsola, over Sylsjødammen og til grenserøys 153 Vedlikehold gjennomføres om sommeren, men materiale kjøres ut på snøføre om vinteren Det er også reingjerde lenger nord i Sylan, fra Nordsylen, over Nordre Fiskåa og langs riksgrensen fra Fiskåhøgda og videre nordover forbi Rangeldalen og grensa til Nord-Trøndelag Dette omfatter ca 2 km med reingjerde langs grensa mot Sør-Trøndelag Länsstyrelsen i Jämtland har ansvaret for gjerdene, men vedlikeholdet gjennomføres i praksis av samebyen 231 Jordbruk Bortsett fra beiting brukes ikke området i dag til jordbruk Beitegrunnlaget i flere norske fjellstrøk ble taksert på 196-tallet (Husum 1963), og i den forbindelse beskrives Esandbeitet som en enhet Det beskrevne beitet grenser i nord mot fjelleiendommene til Aune-gårdene, i øst mot Sverige, i sør mot elva Nea og i vest mot den daværende elva Esna og mot Esandsjøen Beitet i dette området blir beskrevet som godt Årsaken til at området betegnes som godt beiteland, kommer av at det bla finnes plantesamfunn av blåbær-smyletypen og grasrike snøleier Hvis området skulle bli benyttet bare som sauebeite, anslås det å kunne være plass til 4-5 sau i området Tre av fire bruk på Aune sameie har storfe I framtida, avhengig av utviklinga i landbruket, kan det være aktuelt å utnytte beiteressursene i området nord for Esandsjøen i større grad enn i dag Bjørkeskogen, kantene av myrene og de nedre delene i Esandbeitet er angitt å være egnet som storfebeite (Husum 1963) 18

30 Høringsutkast til forvaltningsplan for Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat Ti bruk har beiterettigheter på Thomas Angells Stiftelser sin grunn i Sylan LVO To av disse brukene har sau i dag Ett bruk har storfe i dag Store deler av områdene nord for Esandsjøen har gode beiteressurser og kan sies å være et av kjerneområdene i kommunen i forhold til sauebeite Størsteparten av Esandbeitet egner seg godt til sauebeite (Husum 1963) En del saueeiere ser på muligheten av å gjenoppta beiting i de områdene som nå ikke blir brukt i vesentlig grad 232 Skogbruk Sylan er først og fremst et fjellområde Arealet under skoggrensen utgjør bare omlag 16 % av vernområdenes totale areal Blåbærbjørkeskog er den dominerende skogtypen Verneområdene ligger i sin helhet ovenfor verneskoggrensa, og utover hogst til ved brukes ikke området skogbruksmessig Bjørk er en ettertraktet vedressurs, og følgelig har området et potensiale for grunneierne i forhold til bruken av ved Turistforeningshyttene Storerikvollen og Nedalshytta har vanligvis hentet ved fra nærområdene til hyttene, etter avtale med grunneier Forbruket kan være stort, da disse hyttene har mye rom som skal oppvarmes Generelt sett har gadd vært mye brukt til ved på setre og turisthytter Dette har i for eksempel i Trollheimen ført til stedvis stor avvirking og tap av dekorative landskapselement og viktige hekkebiotoper 233 Reindrift Verneområdene i Sylan inngår i sin helhet i Saanti sijte /Esand reinbeitedistrikt Reinbeitedistriktet har pr i dag et reintall på ca 45 rein på vinterbeite På barmarksbeite kommer nærmere 25 kalver i tillegg Den totale kjøttproduksjonen i distriktet var på nærmere 66 tonn i 28 Distriktet har 9 sijteandeler og ca 5 personer direkte tilknyttet reindriften Tallet omfatter sijteinnehavere med familier, pensjonister og binæringsutøvere Reinbeitedistriktet nyttes vår, sommer og høst, i tiden fra siste halvdel av april til høsten/førjulsvinteren Da flyttes reinen sørover til vinterbeitene i Femund reinbeitedistrikt innen Røros, Os og Engerdal kommuner i Sør-Trøndelag og Hedmark I enkelte år kan deler av flokken gå igjen i Saanti sijte også om vinteren Saanti sijte er et helårsdistrikt, dvs at det kan brukes hele året Men det er ikke så godt egnet til vinterbeite, da det er havklima og lett kan ises ned (Brandsfjell 1999) 234 Friluftsliv og turisme Sylan er kjent for svært varierte og spennende muligheter for friluftsliv Trondhjems Turistforening (TT) er eiere av to store turisthytter (Nedalshytta og Storerikvollen) i Sylan, og har et stort antall merkede stier som brukes både sommer og vinter Ferdselen kan i enkelte perioder av året og deler av Sylan 19 Mot Syltoppen Foto: Mattias Jansson

31 Høringsutkast til forvaltningsplan for Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat bli stor, og besøkstall for Storerikvollen og Nedalshytta viser en økning fra 377 besøkende i 197 til 5467 besøkende i 22 Dette er imidlertid ikke til hinder for å kunne oppleve ro, stillhet og urørt natur i det meste av Sylan I Sylan er ridning en av de viktigste aktivitetene i forhold til turisme, og Dyrhaug ridesenter er den bedriften som bruker Sylan desidert mest Siden 1971 har denne familiebedriften hatt ca 5 besøkende gjester fra hele Europa og har ca 7 islandshester Utenom fotturer og ridning benyttes Sylan i forhold til bærplukking om sommeren/høsten 235 Jakt og fiske Det jaktes både storvilt og småvilt i verneområdet Storviltjakta er organisert gjennom Esand-Aune øst- Østby driftsplanområde Det er i all hovedsak elg som jaktes, men det er også tildelt kvote på hjort Småviltjakta organiseres gjennom grunneierlaga, Thomas Angells Stiftelser og Trondhjems turistforening Det meste av jakta er bortleid på privat basis, men det er begrenset kortsalg for allmennheten i et begrenset På jakt Foto: Mattias Jansson område i Sylmassivet på Thomas Angells Stiftelses grunn Småviltjakta har foregått etter alle jaktbare arter, men foregår stort sett etter lirype og fjellrype Fritidsfisket i Sylan organiseres gjennom grunneierlaga og Thomas Angells Stiftelse De områdene som brukes mest er i tillegg til de store innsjøene Nesjøen og Esandsjøen, Falksjøen, Skreddarsjøan og Syltjønna Fisket foregår etter ørret, røye og laketil fiske i Nesjøen drives det utleie av båter og garn ved Nesjø båtutleie BA Til fiske i Esandsjøen drives det utleie av båter av privatpersoner tilsluttet Østby-Esand grunneierlag Båtutleia for fisket i Esandsjøen har utgangspunkt i Nøsteråa og Sankåvika Ingen av de nevnte stedene for båtutleie ligger innenfor verneområdet I forbindelse med fisket i Nesjøen og Esandsjøen er det tillatt å bruke påhengsmotor opp til 15 HK 236 Vannkraftutbygging Innsjøene Esandsjøen, Nesjøen og Falksjøen er oppdemte reguleringsmagasiner for elektrisk strømproduksjon Av disse var kun Esandsjøen opprinnelig en innsjø Esandsjøen ble første gang oppdemt med en tredemning ved Esnas utløp av Esandsjøen i 1943 Denne demningen ble delvis revet i forbindelse med oppdemminga av Nesjøen i Falksjøen ble dannet ved en oppdemming som var ferdig i 1974 Nesjøen og Falksjøen er i sin helhet kunstige innsjøer Høyeste regulerte vannstand i Esandsjøen og Nesjøen er på 733 moh (NGO-høyde), og utgjør grensen mot Sylan LVO fra Sankåvika i nordvest langs østsiden av magasinene til Neas utløp i Nesjøen i sør 2