UTDANNINGSPLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID OG RUSARBEID VED SØRLANDETS FAGSKOLE

Transkript

1 UTDANNINGSPLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID OG RUSARBEID VED SØRLANDETS FAGSKOLE

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Generelt om fagskoleutdanning i helse- sosial og oppvekstfag Behov for kompetanse innen helse og oppvekstsektoren Fagskoleutdanning i Psykisk helsearbeid og rusarbeid Opptakskrav Mål for utdanningen Aktuelle arbeidsfelt Vektlagte prinsipper Emner, studiets omfang og arbeidsformer Emner Studiets omfang Arbeidsformer pedagogisk opplegg Vurderingsformer Emner i utdanningen 13 Emne 1: Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse oppvekstfagene 13 Emne 2: Helsefremmende og forebyggende arbeid 16 Emne 3: Fagspesifikk kunnskap om brukergruppene 17 Emne 4: Behandlingstiltak, oppfølging og koordinering 19 Emne 5: Fordypningsarbeid/hovedprosjekt 21 Praksis/prosjektarbeid Eksamen Litteraturliste nettressurser Vedlegg 28 Vedlegg 1: Fordypningsarbeid/hovedprosjekt 28 Vedlegg 2: Praksis/ prosjektarbeid 30 2

3 1.0 Generelt om fagskoleutdanning i helse- sosial og oppvekstfag «Med fagskoleutdanning menes yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Med yrkesrettet utdanning menes utdanning som gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak.» (Lov om fagskoleutdanning 2007, 1) Helse - sosial og oppvekstsektoren påvirkes av samfunnsutviklingen og er preget av gjennomgripende helse og sosialpolitiske reformer som medfører strukturendringer, omorganisering, rasjonalisering og endrede rettigheter for brukerne. Samhandlingsreformen og ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenestenester reflekterer denne utviklingen. Arbeidsoppgaver flyttes mellom spesialhelsetjenesten og primærhelsetjenesten noe som gir kommunehelsetjenesten et større ansvar. Dette krever at kommunen har tilstrekkelig kompetent personell som samarbeider godt både innad i kommunal sektor og med spesialisthelsetjenesten. Fagskoleutdanning styrker kompetansen i møte med de nye og utvidede arbeidsoppgaver i det direkte arbeidet med brukere/ pasienter og gir spisskompetanse innen ulike fagfelt. Fagskoleutdanningene er nært knyttet til arbeidslivets kompetansebehov og er derfor særlig relevant for utfordringene i kommunene. Utdanningen er tverrfaglig, den er rettet mot arbeidstakere med forskjellig faglig bakgrunn innen helse- og oppvekstfag i videregående opplæring. Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag (NUFHO) utarbeider generelle og fagspesifikke planer. Fagspesifikke nasjonale planer gir rammene for innholdet i utdanningen. Dette sikrer at utdanningene er enhetlige og gjenkjennelige uavhengig av tilbyder og at utdanningene er i overensstemmelse med tilsvarende utdanninger internasjonalt. Denne utdanningsplanen er utarbeidet på bakgrunn av fagspesifikk plan Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid (FHH14). Godkjenning av utdanningsplaner foretas av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Etter gjennomført utdanning tildeles vitnemål med internasjonal betegnelse: Vocational (yrkesrettet) Diploma (VD) 1.1 Behov for kompetanse innen helse og oppvekstsektoren Behov for kompetanse innen helse og oppvekstsektoren påvirkes av samfunnsutviklingen. Samfunnet er i rask endring med hensyn til demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet. Arbeidstakere skal forholde seg til brukere med sammensatte behov og problem og tilby tjenester til brukergrupper med forskjellig kulturbakgrunn. Økt fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid, aktiv omsorg og miljøarbeid og brukergrupper som stiller krav til kvalitet og medvirkning krever en kontinuerlig utvikling av kompetanse og tjenester. 3

4 Fagskoleutdanningene skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse, omsorg og oppvekst. Det er vesentlig at ansatte i helse- og oppvekstsektoren får økt sin kompetanse for å møte behov og endringer på en god måte. Gjennom dialog med praksisfeltet sikrer skolen seg informasjon om behovene i arbeidslivet og holder seg oppdatert i fagfeltet. Dette er viktig for å sikre en aktuell, kvalitativ god og praksisnær fagskoleutdanning som gir det læringsutbytte samfunnet har behov for. 2.0 Fagskoleutdanning i Psykisk helsearbeid og rusarbeid Utdanningsplan i Psykisk helsearbeid og rusarbeid er en av flere i en serie av fagspesifikke fagskoleutdanninger som er bygd på felles nasjonal plan. Planen er delt opp i emner, der første emne er lik for alle fordypninger innen helse og oppvekstfag. Dette skal gi en felles referanseramme og legge til rette for et godt samarbeid mellom ansatte innen helse- og oppvekstsektoren. De øvrige emner, fordypningsemner, skal bidra til at studentene får spisskompetanse innen psykisk helsearbeid og rusarbeid. 2.1 Opptakskrav For opptak til fagskoleutdanning innen Psykisk helsearbeid og rusarbeid kreves fullført videregående opplæring fra studieretning for helse- og oppvekstfag. Fagbrev/ autorisasjon som er aktuelle: Omsorgsarbeider Helsefagarbeider Barne- og ungdomsarbeider Aktivitør Hjelpepleier Det kan i særskilte tilfeller gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. Realkompetansevurderingen overlates til fylkets utdanningsavdeling, som foretar den realkompetansevurdering man har rett til etter opplæringsloven. Betinget opptak. Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fag-/svenneprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve. Siste dato for slik prøve er 1. oktober om studieplassen skal beholdes. Om prøven ikke bestås, mister søker studieplassen. 4

5 2.2 Mål for utdanningen. Hovedmålsettingen for fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfag er å utdanne reflekterte yrkesutøvere som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere, og som tar beslutninger på bakgrunn av rettslige og etiske vurderinger. Utdanningen skal gi studentene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som er relevant for de fagspesifikke fordypningene. Med begrepene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse menes: Kunnskap Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller yrker Ferdigheter Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer eller oppgaver (kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter) Generell kompetanse Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner LÆRINGSUTBYTTE ETTER ENDT UTDANNING Ved fullført fagskoleutdanning i Psykisk helsearbeid og rusarbeid skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap Etter fullført fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid har studenten god kjennskap til felles kunnskapsgrunnlag og referanseramme verdier og relevante helse og sosiallover. har studenten kunnskap om og innsikt i psykiske lidelser og ruslidelser i et samfunnsperspektiv har studenten grunnleggende kunnskap om forebyggende metoder og tiltak, og kan iverksette relevante tiltak ut i fra disse har studenten systemforståelse og kunnskap om hvordan helse og omsorgstjenestene er organisert har studenten kunnskap om hva det innebærer å ha og å leve med en psykisk lidelse og/ eller ruslidelse har studenten kunnskap om kartlegging av behov, planlegging, organisering og iverksetting av kunnskapsbaserte tiltak, rehabilitering og oppfølging har studenten kunnskap om tverrfaglig samarbeid, kommunikasjon og brukermedvirkning har studenten oppdatert kunnskap om sentrale lover og forskrifter som regulerer pasienters/ brukeres, pårørendes og yrkesutøveres rettigheter og plikter 5

6 Ferdigheter Etter fullført fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid arbeider studenten helsefremmende og bidrar i samarbeid med pasientene/ brukerne, pårørende og fagpersoner til å forebygge problemutvikling, sykdom, og funksjonsnedsettelse benytter studenten sin kunnskap og samhandlingskompetanse og veileder pasienten/brukeren for å oppnå mestring og aktiv problemløsning ivaretar studenten individuelle behov hos pasienten/ brukeren og samarbeider med pårørende samt det sosiale og fysiske nærmiljø kartlegger studenten behov, planlegger, organiserer og iverksetter kunnskapsbaserte tiltak, rehabilitering og oppfølging av pasienter/ brukere med psykisk lidelse og/ eller ruslidelse bidrar studenten til å ta i bruk og vurdere relevante tiltak og metoder i arbeidet, holder seg faglig oppdatert innenfor eget arbeidsområde og deltar i faglig utvikling på arbeidsplassen kommuniserer studenten profesjonelt med pasienter/ brukere, pårørende og fagpersoner og tar medansvar for tilbakemelding til fagansvarlig om hjelpebehov og virkning av tiltak Generell kompetanse Etter fullført fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid identifiserer studenten etiske utfordringer og dilemmaer, reflekterer over egen praksis og begrunner sine vurderinger faglig, etisk og juridisk anvender studenten sin kunnskap i samarbeidet med pasient/ bruker, pårørende fagpersoner, reflekterer over egne holdninger, ivaretar brukermedvirkning og behovet for meningsfull aktivitet deltar studenten i faggrupper for å kvalitetssikre og videreutvikle sin kompetanse og forståelse for pasienten/brukeren og fagfeltet. deltar studenten i kartlegging og behandling av pasienter/ brukere med psykiske lidelser og/ eller ruslidelser, vurderer og ivaretar deres behov for oppfølging, omsorg og behandling er studenten bevisst på egen og andres kompetanse, ivaretar brukermedvirkning og kan drøfte og formidle kunnskap innenfor fagfeltet. er studenten bevisst sin profesjonelle kompetanse, sin kreativitet og sitt mot, forvalter kompetansen og bidrar til faglig utvikling og tverrfaglig samarbeid på egen arbeidsplass. 2.3 Aktuelle arbeidsfelt Fagskoleutdanningen i psykisk helsearbeid og rusarbeid kvalifiserer blant annet for arbeid innen: kommunal helse- og omsorgstjeneste som for eksempel bo- og omsorgssentre, rehabiliteringssentre og aktivitetssentre kultur- og oppvekstsektoren som for eksempel ungdomsklubber, barnehager, skoler og skolefritidsordninger arbeids- og velferdsforvaltningen med for eksempel oppfølging av arbeidstrenings- og attføringstiltak spesialisthelsetjenesten i for eksempel tverrfaglige team og i behandlingsinstitusjoner som miljøarbeidere 6

7 2.4 Vektlagte prinsipper Brukerperspektivet, tverrfaglighet og helhetlig omsorg er prinsipper som blir vektlagt i alle emner i utdanningen. Helhetlig omsorg Helhetlig omsorg bygger på helhetlig menneskesyn som ivaretar den fysiske, psykiske, sosiale og kulturelt/åndelige dimensjon. For å kunne gi helhetlig omsorg trengs fagkunnskap, relasjonskompetanse og etiske refleksjon. Helhetlig omsorg innebærer også aktiv omsorg med vekt på kultur, aktivitet og trivsel. Miljøarbeid er en viktig del av dette arbeidet. Helhetlig omsorg innebærer videre å se brukers/ pasient ressurser og tilrettelegge for aktiv deltakelse. Brukerperspektiv Innebærer respekt for det enkelte menneskets integritet, samt nærhet og engasjement i forhold til den enkelte bruker. Utdanningen har et samhandlingsperspektiv som skal fremme studentenes evne til samhandling og samarbeid med brukerne ut i fra brukernes behov. Studentene skal ivareta brukerne og deres pårørende med verdighet og respekt. Tverrfaglighet Med tverrfaglighet menes i denne sammenhengen kunnskap om og evne til å se ulike muligheter til samarbeid på den enkelte arbeidsplass og på tvers av ulike sektorer. Økt kunnskap om forskjellige samarbeidsmodeller og metoder ses på som et middel til forståelse for tverrfaglig tilnærming til brukerens behov. 3.0 Emner, studiets omfang og arbeidsformer 3.1 Emner Fagskoleutdanningen har en samlet normert studietid på ett år. Sørlandets fagskole tilbyr fagskoleutdanning i Psykisk helsearbeid og rusarbeid som deltidsstudie over 4 semestre, med 2 skoledager pr/uke. Utdanningen følger skoleruta for videregående opplæring. Fagskoleutdanningene er delt inn i grunnlagsemner og fordypningsemner. Praksis er en obligatorisk del av studietiden og skal utgjøre 25 % av samlet studietid og gjennomføres fortrinnsvis etter emne 4. Studentene kan søke om fritak for et eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende emner fra før. Grunnlagsemner og fordypningsemne: Grunnlagsemner er lik i alle utdanningsplaner innen helse- og oppvekstfag. Fordypningsemnene er spesifikke for den enkelte fordypning. 7

8 Hovedprosjekt er en fordypningsoppgave som skal være knyttet til gjennomgått praksis, og ett eller fler temaer i utdanningens emner. Hovedprosjektet gjennomføres når alle andre emner og praksis er bestått. Hvert gjennomført emne vurderes ut i fra tredelt læringsutbytte ift. kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Emner Emne 1 (00HH14A) Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse og sosialfagene 1a. Arbeidsformer og metoder i studiet 1b. Helse og sosialfagene i samfunnet 1c. Etikk 1d. Kommunikasjon og samhandling 1e. Stats og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk 1f. Sosiologi og psykologi Poeng 14 fp Emne 2 (00HH14B) Helsefremmende og forebyggende arbeid 2a. Generell kunnskap om psykisk helsearbeid og rusarbeid 2b. Helsefremmende og forebyggende arbeid 2c. Kommunikasjonsprosessen, relasjonskompetanse 2d. Etiske og juridiske utfordringer 8 fp Emne 3 (00HH14C) Fagspesifikk kunnskap om brukergruppene 3a. Psykiske lidelser og ruslidelser, særtrekk og relaterte tilstander 3b. Barn, ungdom, forebygging, tidlig intervensjon 3c. Alderspsykiatri 14fp Emne 4 (00HH14D) Behandlingstiltak, oppfølging og koordinering 4a. Relasjonskompetanse og brukermedvirkning 4b. Behandling og oppfølging 4c. Miljøarbeid og Aktiv omsorg 4 d. Yrkesutøvelse og arbeidsverktøy 4 e. Samhandling og koordinering av tjenestetilbudene 10 fp Emne 5 (00HH14E) Fordypningsarbeid/ hovedprosjekt 14 fp Praksis Sum 60 fp 8

9 3.2 Studiets omfang Oversikt over antall timer det forventes at studenten bruker på studiet. Emne Fulltid Antall uker deltid over 2 år Timer tilrettelagt undervisning Timer til veiledning individuelt/ gruppe Veiledet praksis/ prosjekt Timer pålagte selvstudier Emne 1: 7 uker 14 uker Emne 2: 4 uker 8 uker Emne 3: 7 uker 14 uker Emne 4: 5 uker 10 uker Emne 5: 7 uker 14 uker (fordypning) Totalt 30 uker 60 uker Praksis 10 Praksis = uker uker fulltid Totalt inkludert praksis 70 uker Arbeidsformer pedagogisk opplegg I studiet benyttes arbeidsformer som fordrer aktiv deltagelse fra studentene. I hovedsak brukes den pedagogiske arbeidsmetoden arbeidsmappe der problembasert læring er en vektlagt del av metoden. Andre arbeidsformer som brukes er veiledning, dialogundervisning, forelesning, samtale- og arbeidsgrupper, rollespill, film med påfølgende diskusjoner og nettstøtte ved bruk av Fronter. Studiet skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. Fagskoleutdanningen legger vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet. Målene og prinsippene som er beskrevet tidligere danner grunnlag for valgte arbeidsformer i fagskoleutdanningen. Studentene har erfaring fra arbeid innen helse, omsorg og oppvekst, dette gir muligheter til å benytte erfaringsbaserte undervisningsformer. Studiet krever egenaktivitet og ansvar for egen læring gjennom selvstudie og samarbeid. Det legges vekt på skape godt læringsmiljø for studentene. Det vil derfor ved studiestart bli gjennomført en obligatorisk kartleggingssamtale med hver enkelt student for å avklare forventninger og muligheten for å tilrettelegge for særskilte behov. 9

10 Arbeidsmapper Arbeidsmapper er et læringsverktøy som benyttes gjennom hele studiet. Arbeidsmapper er oppgaver som er praksisnære, erfaringsbaserte og bygger på tema og læringsmål i emnene. Oppgavene bygger på hverandre slik at de ulike tema det arbeides med kan videreføres og videreutvikles i neste oppgave. Det gis muntlig eller skriftlig veiledning under arbeidet med oppgavene. I veiledningen vektlegges arbeidsprosess, refleksjon over faglige problemstillinger og studentens læringsarbeid. Ved bruk av arbeidsmapper får studentene en aktiv rolle og læreren en veiledende og støttende rolle. Sluttproduktet vurderes i forholdt til aktuelle mål og måloppnåelse. Arbeidsmappene er muntlige, skriftlige, praktiske, eller en kombinasjon av disse. Det arbeides individuelt eller i gruppe. Antall arbeidsmapper vil variere avhengig av emnets størrelse. Emnene avsluttes med en emneoppgave/eksamen og vil bygge på arbeidsmappers mål og tema, og veiledning og vurdering som er gitt på disse. Arbeidsmappene samles og dokumenterer innsats, fremskritt og prestasjoner. Arbeidsmappene bidrar til en læringsprogresjon mot emneoppgavene/eksamen for å gi best mulig læringsutbytte. Problembasert læring (PBL) er en læringsform som benyttes i utvalgte arbeidsmapper i gruppearbeid. PBL innebærer at læring tar utgangpunkt i egen erfaring fra arbeidslivet og andre arenaer. Denne læringsformen har vist seg å være godt egnet for voksne med yrkesog livserfaring, som dermed har nødvendig forforståelse til å sette teori i perspektiv mot praksis. Ved å arbeide i grupper kan studentene benytte hverandres kunnskap og forståelse. Særlig nyttig kan denne undervisningsmetoden være ved fordypning og bearbeiding av problemstillinger som er mangeartede og kompliserte. Problembasert læring er en studentstyrt læringsform, hvor lærer inntar veilederrollen. Veiledning Målet med veiledning er at studentene lærer å reflektere over egen faglig utvikling og læringsutbytte, og dermed bygger opp sin yrkesidentitet og kompetanse i arbeidet med pasient/ bruker innenfor fagområdet psykisk helsearbeid og rusarbeid. Forelesninger Forelesninger er en undervisningsform som egner seg godt til presentasjon av basiskunnskaper. Denne form for undervisning vil være mer eller mindre vektlagt alt etter hvordan studiet er organisert. Seminarer Metoden passer særlig godt i sammenhenger der praksisfeltet inviteres til å delta. Det er også aktuelt å arrangere seminarer på tvers av de helsefaglige utdanningene ved skolen. Eksterne forelesere/ekskursjoner Skolen benytter eksterne forelesere med spesiell kompetanse, både teoretisk og praktisk, innen aktuelle fagområder i Psykisk helsearbeid og rusarbeid. Lærerne samarbeider med eksterne foreleser om faglig innhold og arbeidsformer. Ekskursjoner til praksisfeltet og andre læringsinstitusjoner innen helse, omsorg og oppvekstsektoren blir benyttet. Skolen deltar også på aktuelle eksterne kurs. 10

11 Medansvar for egen læring Et viktig pedagogisk prinsipp er at studentene har medansvar for egen læring. Det innebærer blant annet at studentene aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Lærerens rolle blir å tilrettelegge for læring og støtte / veilede studentene i læreprosessen. Dette krever at studentene er bevisste i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Læringsplattform Fronter Studentene vil bruke Fronter som et digitalt kommunikasjonsverktøy. Studenter og faglærere kommuniserer med hverandre, oppgaver lastes inn til tilbakemelding og vurdering, planer og aktuell informasjon legges ut. Dette vil kreve at studentene får god innføring i verktøyet fra skolens side før de tar det i bruk. Studentene må ha egne PC er. Selvstudium Der studietiden ikke er timeplanlagt, forventes det at studentene nytter denne tiden til arbeid med oppgaver og litteraturstudier knyttet til de ulike emneområdene. Litteratur I tillegg til obligatorisk pensumlitteratur, benyttes det nettressurser for å dekke utdanningens temaer. Dette blir også regnet som obligatorisk litteratur. 4.0 Vurderingsformer Vurdering skal fremme kontinuerlig læring og utvikling hos studenten. Nasjonal plan, generell del, gir retningslinjer for hvordan vurdering skal gjennomføres for å sikre at studentene får et likeverdig tilbud. Vurderingsformene skal være i samsvar med utdanningens innhold og beskrevet læringsutbytte, samt arbeids- og læringsformer. Det utarbeides vurderingskriterier for læringsutbytte i de enkelte arbeidsmapper, avsluttende emneoppgaver og eksamen. Utdanningstilbyder har et ansvar for å påse at plagiering ikke forekommer. Plagiering vil si å utgi andres arbeid som sitt eget. Det er viktig at studentene læres gode etiske holdninger i forhold til eiendomsretten til et arbeid. Vurderingsgrunnlag Det skal foretas en helhetlig vurdering av kompetansen (kunnskap, ferdighet og generell kompetanse) som studentene har tilegnet seg i hvert emne. Det settes en emnekarakter for hvert emne. Det skal også foretas en egen vurdering av praksisperioden innenfor de rammer som gjelder for den. 11

12 Underveisvurdering og sluttvurdering Det skal foretas både underveisvurdering og sluttvurdering. Denne kan være både muntlig og skriftlig, og være dokumentert. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærerne og studentene informasjon om studentens faglige utvikling slik at veiledningen kan tilpasses i forhold til studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Studentene må selv medvirke aktivt i vurderingen dersom de skal lære av underveisvurderingen. Hvert emne skal sluttvurderes med en emnekarakter. Sluttvurderingen skal dokumentere studentens helhetlig kompetanse knyttet til emner og læringsutbytte. Formål med vurdering å informere studenten, læreren, praksisveileder og opplæringsstedet underveis om hvor langt studenten har kommet i utvikling i forhold til sluttkompetanse å veilede, motivere og utvikle studenten faglig og personlig å informere arbeidsgiver og samfunnet hvilken kompetanse studenten har nådd Avsluttende emneoppgave i emne 1-4 Emne 1-4 avsluttes med en emneoppgave. Alle arbeidsmapper innen emnene må være bestått før emneoppgaven kan gjennomføres. Emneoppgavene vurderes med bokstavkarakterer. Avsluttende fordypningsarbeid/hovedprosjekt, emne 5 Emnevurdering gjøres på grunnlag av hovedprosjektets sluttrapport/produkt og muntlig presentasjon. Hovedprosjektet vurderes med bokstavkarakter. Praksis Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. For å bestå praksis må alle arbeidsmapper i praksis være godkjent og praksis være bestått. Det benyttes eget vurderingsskjema for praksis og det skal på underveisvurdering klart komme frem dersom studenten står i fare for ikke oppnå bestått i praksis. Ved fravær utover 10 % vurderes praksis til ikke bestått. Avsluttende eksamen Alle emner og praksis må være gjennomført og bestått før avsluttende eksamen kan avlegges. Avsluttende eksamen er muntlig, individuell og tar utgangspunkt i fordypningsoppgaven. Avsluttende eksamen vurderes med bokstavkarakter. Karakterskala Karakterskalaen går fra A til F der A er beste karakter. Det kreves karakter E for bestått emne/eksamen. 12

13 Karakterskalaen synliggjør studentens måloppnåelse Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. 5.0 Emner i utdanningen Emne 1: Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helseoppvekstfagene Emnekode 00HH14A (14 fp) LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten har god kjennskap til felles kunnskapsgrunnlag, referanseramme, verdier og lovverk for helse og sosialfagene. Ferdigheter Studenten kommuniserer profesjonelt med pasienter/ brukere, pårørende og medarbeidere og tar medansvar for tilbakemelding til faglig og politisk myndighet om hjelpebehov og virkning av tiltak. Generell kompetanse Studenten identifiserer etiske utfordringer og dilemmaer, reflekterer over egen praksis og begrunner sine vurderinger faglig, etisk og juridisk. 13

14 TEMA EMNE 1 1a. Arbeidsformer og metoder i studiet Sentrale tema: Studieteknikk Prosjekt og utviklingsarbeid Teori og erfaringsbasert kunnskapsbygging Refleksjon og refleksjonsmodeller Aktiv læring Informasjonsteknologi 1b. Helse og sosialfagene i samfunnet Sentrale tema: Helse og sosialfagenes historie og utvikling Teorier og begreper innen helse og sosialfagene Aktuelle verdier og normer i samfunnet og i helse og sosialfagene, hvordan de henger sammen og styrer praktisk handling. 1c. Etikk Sentrale tema: Menneskesyn og menneskeforståelse Verdier og verdioppfatninger, livssyn Etikk og moral, etiske dilemmaer Etisk refleksjon og refleksjonsmodeller Menneskerettighetene Samfunnsmessige perspektiv og utfordringer i helse og sosialsektoren sett i forhold til verdier og normer Yrkesetikk Taushetspliktens etiske sider Brukermedvirkning Samtykke, makt, tvang og kontroll 1d. Kommunikasjon og samhandling Sentrale tema: Kommunikasjonsteori Konflikthåndtering Tverrkulturell samhandling og kommunikasjon Samhandling i smågrupper og i organisasjoner Kommunikasjon i ett hjelperperspektiv Relasjonskompetanse Veiledningsteori og veiledning 14

15 1e. Stats og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk Sentrale tema: Samfunnets og velferdsstatens utvikling, helse og sosialpolitiske prioriteringer Levekår og folkehelse Lovverket som regulerer helse og sosialsektorens virkefelt Helse og sosialsektoren på kommunalt, regionalt og statlig nivå Offentlig og privat ansvar og omsorg Profesjonalisering i helse og sosialsektoren Økonomi og finansiering Kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling 1f. Sosiologi og psykologi Sentrale tema: Familien som sosial og kulturell institusjon Helse, sosial ulikhet og kulturelt mangfold Roller, makt og avmakt Utviklingsteorier, livsløpet Emosjoner, behov og motivasjon Kriser og forsvarsmekanismer Gruppepsykologi og nettverksteori Arbeidsmapper, emneoppgave og vurdering: Gjennomføre arbeidsmapper individuelt eller i gruppe ut fra gitte temaer knyttet til emnets innhold. For å kunne gjennomføre avsluttende emneoppgave må alle arbeidsmapper være bestått. Emneoppgaven er en skriftlig gruppeoppgave med muntlig individuell høring for å sikre en helhetlig vurdering av studenten. Det blir gitt kriterier for hver arbeidsmappe og emneoppgave knyttet til læringsutbytte for emnet. Det foretas en helhetlig vurdering av kompetansen (kunnskap, ferdighet og generell kompetanse) som studentene har tilegnet seg i emne. Formelle krav til gjennomføring og oppgaveskriving vurderes også. Emneoppgaven vurderes med bokstavkarakterer. 15

16 Emne 2: Helsefremmende og forebyggende arbeid Emnekode 00HH14B(14 fp) LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten har generell kunnskap om psykiske lidelser og ruslidelser og hva som fremmer og hemmer god helse i ulike livsfaser. Ferdigheter Studenten kommuniserer med pasient/ bruker, identifiserer ressurser og problemer hos pasienten/ brukeren og i dennes miljø, vurderer behov og iverksetter tiltak for å fremme helse, forebygge problemutvikling, sykdom og funksjonsnedsettelse. Generell kompetanse Studenten anvender sin kunnskap i samarbeidet med bruker/pasient, pårørende og fagpersoner, reflekterer over egne holdninger, ivaretar brukermedvirkning og behovet for meningsfull aktivitet. TEMA EMNE 2 2a. Generell kunnskap om psykisk helsearbeid og rusarbeid Sentrale tema: Psykiske lidelser og ruslidelser i et helhetsperspektiv (biologiske, psykologiske, sosiale og eksistensielle perspektiver) Psykiske lidelser og ruslidelser i et samfunnsperspektiv Avhengighet 2b. Helsefremmende og forebyggende arbeid Sentrale tema: Fysisk og psykisk helse Livsstil og egenomsorg Sosialt nettverk, lærings og oppvekstmiljø Forebyggende arbeid/ tidlig intervensjon Arbeid med barn og unge Brukermedvirkning, empowerment, mestring Fysisk aktivitet og ernæring Marginalisering 2c. Kommunikasjonsprosessen, relasjonskompetanse Sentrale tema: Kommunikasjonsprosessen Formidlingsmåter Veiledning overfor pasienter/ brukere, pårørende, familie, barn og ungdom Flerkulturell forståelse i kommunikasjon og samhandling bruk av tolk 16

17 Konflikter og møte med vold, trusler, tvang og makt Sorg, tap og krisereaksjoner 2d. Etiske og juridiske utfordringer Sentrale tema: Yrkesetiske og personlige utfordringer Holdninger og etiske dilemmaer Lovverk, rettsikkerhet og menneskeverd Tvang og alternativer, behandlingsmessige og etiske aspekter Arbeidsmapper, emneoppgave og vurdering: Gjennomføre arbeidsmapper individuelt eller i gruppe ut fra gitte temaer knyttet til emnets innhold. Arbeidsmappene kan være skriftlige, muntlige, praktiske eller en kombinasjon av disse. For å kunne gjennomføre avsluttende emneoppgave må alle arbeidsmapper være bestått. Det blir gitt kriterier for hver arbeidsmappe og emneoppgave knyttet til læringsutbytte for emnet. Emnet avsluttes med en emneoppgave individuelt eller i gruppe. Det foretas en helhetlig vurdering av kompetansen (kunnskap, ferdighet og generell kompetanse) studentene har tilegnet seg i emne. Formelle krav til gjennomføring og oppgaveskriving vurderes også. Emneoppgaven vurderes med bokstavkarakterer. Emne 3: Fagspesifikk kunnskap om brukergruppene Emnekode 00HH14C (14 fp) LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten har spesifikk kunnskap om psykiske lidelser og ruslidelser og hvordan disse kan forebygges og behandles. Ferdigheter Studenten utfører helsefremmende og forebyggende tiltak i samarbeid med pasient/ bruker, pårørende og fagpersoner i behandlingsforløpet. 17

18 Generell kompetanse Studenten ivaretar pasienter/ brukere med psykiske lidelser og/ eller ruslidelser sitt behov for behandling og oppfølging. De kan delta i kartlegging og vurdering innenfor eget kompetanseområde. TEMA EMNE 3 3a. Psykiske lidelser og ruslidelser, særtrekk og relaterte tilstander Sentrale tema: Samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP lidelser) Rusmidlenes virkning og skadevirkning Somatiske og psykiske lidelser som følger av rusmiddelmisbruk Psykotiske tilstander Affektive lidelser, stemningslidelser Angst og traumer med sammensatte årsaker, PTSD Spiseforstyrrelser Personlighetsforstyrrelser Selvmord, selvmordsforsøk og selvskading Utviklingsforstyrrelser, atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som oppstår i barndom og ungdomsalder 3b. Barn, ungdom, forebygging, tidlig intervensjon Sentrale tema: Normalutvikling og tidlige tegn på avvik Sosial kompetanse Problematferd, mobbing, vold, kriminalitet Barn som pårørende 3c. Alderspsykiatri Sentrale tema: Aldring og sårbarhet for psykiske lidelser Demens Sykdommer som fører til demens; Alzheimers sykdom, Alkoholbetinget demens Psykiske lidelser hos eldre Arbeidsmapper, emneoppgave og vurdering Gjennomføre arbeidsmapper individuelt eller i gruppe ut fra gitte temaer knyttet til emnets innhold. Arbeidsmappene kan være skriftlige, muntlige, praktiske eller en kombinasjon av disse. For å kunne gjennomføre avsluttende emneoppgave må alle arbeidsmapper være bestått. Det blir gitt kriterier for hver arbeidsmappe og emneoppgave knyttet til læringsutbytte for emnet. 18

19 Emnet avsluttes med en emneoppgave individuelt eller i gruppe. Det foretas en helhetlig vurdering av kompetansen (kunnskap, ferdighet og generell kompetanse) studentene har tilegnet seg i emne. Formelle krav til gjennomføring og oppgaveskriving vurderes også. Emneoppgaven vurderes med bokstavkarakterer. Emne 4: Behandlingstiltak, oppfølging og koordinering Emnekode 00HH14D (10 fp) LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten har kunnskap om metoder/tiltak innenfor behandling/oppfølging og kjenner tilbudene i kommunal helse og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjeneste. Ferdigheter Studenten identifiserer behov, tilrettelegger og iverksetter tiltak som skaper læring og mestring. Studenten organiserer tverrfaglig samarbeid og veileder pasient/ bruker, pårørende og fagpersoner innenfor eget arbeidsområde. Generell kompetanse Studenten er bevisst på egen og andres kompetanse, ivaretar brukermedvirkning og kan drøfte og formidle kunnskap innenfor fagfeltet. Studenten deltar i faggrupper for å kvalitetssikre og videreutvikle praksis og forståelse på egen arbeidsplass. TEMA EMNE 4 4a. Relasjonskompetanse og brukermedvirkning Sentrale tema: Samhandling med mennesker med psykiske lidelser og/eller ruslidelser Relasjonskompetanse/empati Etablering, opprettholdelse, avslutning av en relasjon Etiske sider ved samhandling Konfliktforebygging, konflikthåndtering 4b. Behandling og oppfølging Sentrale tema: Prinsipper, mål og metoder for kartlegging Forebyggende programmer og tiltaksmodeller Behandlingsmodeller Habilitering og rehabilitering Individuell plan Motiverende intervju / endringsfokusert rådgivning 19

20 Legemiddelassistert rehabilitering Oppsøkende virksomhet / utekontaktarbeid Nettverksarbeid 4c. Miljøarbeid og Aktiv omsorg Sentrale tema: Fritidstiltak, fritidsassistanse Boligsosialt arbeid, bistand og oppfølging i egen bolig Aktivitet og trening Læringsbaserte tiltak Arbeidsrettede tiltak og aktiviteter Daglige gjøremål/ aktiviteter (ADL) Likemannsarbeid og selvhjelpsgrupper 4d. Yrkesutøvelse og arbeidsverktøy Sentrale tema: Yrkesrolle, identitet Relasjonskompetanse, gruppeprosesser og arbeidskultur Metoder og verktøy for kvalitetsforbedring 4e. Samhandling og koordinering av tjenestetilbudene Sentrale tema: Aktører i behandlingsforløpet Organisering, rollefordeling og tverrfaglig samarbeid mellom aktører og tjenestenivåer/ samhandlingsmodeller Organisasjon og ledelse E helse Arbeidsmapper, emneoppgave og vurdering Gjennomføre arbeidsmapper individuelt eller i gruppe ut fra gitte temaer knyttet til emnets innhold. Arbeidsmappene kan være skriftlige, muntlige, praktiske eller en kombinasjon av disse. For å kunne gjennomføre avsluttende emneoppgave må alle arbeidsmapper være bestått. Det blir gitt kriterier for hver arbeidsmappe og emneoppgave knyttet til læringsutbytte for emnet. Emnet avsluttes med en emneoppgave individuelt eller i gruppe. Det foretas en helhetlig vurdering av kompetansen (kunnskap, ferdighet og generell kompetanse) studentene har tilegnet seg i emne. Formelle krav til gjennomføring og oppgaveskriving vurderes også. Emneoppgaven vurderes med bokstavkarakterer. 20

21 Emne 5: Fordypningsarbeid/hovedprosjekt Emnekode 00HH14E (14 fp) Studenten skal gjennomføre et obligatorisk fordypningsarbeid. Fordypningsarbeidet skal være praksisrettet og knyttet til temaer i utdanningens emner. Studenten skal gjennom fordypningsarbeidet benytte teori og erfaringer fra praksis og vise evne til å drøfte og reflektere. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten har fordypet seg innenfor et valgt tema, har innhentet, vurdert og bearbeidet teori, og drøftet sammenhengen mellom teori og praksis. Ferdigheter Studenten kan systematisere, utvikle og formidle erfaringsbasert kunnskap. Generell kompetanse Studenten har utviklet og er bevisst sin profesjonelle kompetanse, sin kreativitet og sitt mot, og forvalter kompetansen og bidrar til faglig utvikling på egen arbeidsplass. Fordypningsarbeid/hovedprosjekt og vurdering Hovedprosjektet skal fortrinnsvis skrives i gruppe etter retningslinjer for oppgaveskriving. Det er mulig å skrive individuelt ved spesielle grunner. Studentene skal formulere en problemstilling ut fra selvvalgt tema, utarbeide fremdriftsplan og velge relevant metode som skal godkjennes av lærer innen et fastsatt tidspunkt. Emner fra hele utdanningen integreres i oppgaven. Fordypningsoppgaven vurderes på grunnlag av underveisvurdering og sluttvurdering på bakgrunn av gitte vurderingskriterier. Det gis egen emnekarakter. Det er egen plan for gjennomføring og vurdering av fordypningsarbeid/hovedprosjekt, se vedlegg 1. 21

22 Praksis/prosjektarbeid PRAKSIS Praksis gjennomføres etter modul 3. Praksis er en obligatorisk del av studiet og en viktig metode for å oppnå utdanningens målsetting. Praksis skal utgjøre ti uker. Innholdet i praksistiden skal være relatert til innholdet i grunnlags- og fordypningsemnene. Studenten skal i praksis møte utfordringer knyttet til både psykisk helsearbeid og rusarbeid. Skolen har ansvar for å skaffe godkjente praksisplasser. Studentene skal ha faglig veiledning og oppfølging av praksisveileder og faglærer med tilsvarende eller høyere utdanning. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten har kunnskap om hva det innebærer å ha og å leve med en psykisk lidelse og/ eller ruslidelse og kunnskap om forebygging, kartlegging av behov, planlegging, organisering og iverksetting av kunnskapsbaserte tiltak, rehabilitering og oppfølging i et tverrfaglig perspektiv. Ferdigheter Studenten kommuniser profesjonelt og har økt sin relasjonskompetanse. Studenten utfører helsefremmende, forebyggende og behandlende tiltak i samarbeid med pasient/ bruker, pårørende og aktuelle samarbeidspartnere innenfor sitt ansvars- og kompetanseområde. Generell kompetanse Studenten identifiserer etiske utfordringer og reflekterer over egen praksis og begrunner sine vurderinger faglig, etisk og juridisk. Studenten mottar og gir veiledning og viser innsikt i og vilje til å juster egen atferd. Studenten er bevisst egen og andres kompetanse, sin kreativitet og sitt mot, forvalter kompetansen og bidrar til faglig utvikling og tverrfaglig samarbeid på egen arbeidsplass. Det er egen plan for gjennomføring og vurdering av praksis, se vedlegg 2. 22

23 5.0 Eksamen Alle emner og praksis må være gjennomført og bestått før avsluttende eksamen kan avlegges. Avsluttende eksamen er en muntlig, individuell presentasjon som tar utgangspunkt i fordypningsarbeid/hovedprosjekt. Det er satt av 20 minutter til presentasjonen og 5 minutter til utdypende spørsmål og felles refleksjon med faglærer. Studenten kan ta med seg et individuelt oppsummeringsnotat som støtte til muntlig eksaminasjon. Muntlig framlegg vil bli vurdert etter følgende kriterier Får tydelig fram oppgavens tema og problemstilling Vurderer og reflekter rundt valg av metode og teori Får tydelig fram drøfting og konklusjon Vurderer styrker og mangler i oppgaven Får tydelig fram læringsutbytte Frigjør seg fra oppsummeringsnotatet og holder tidsrammen 23

24 6.0 Litteraturliste nettressurser Obligatorisk litteratur EMNE 1: Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse oppvekst og sosialfagene Forfatter Tittel/tema Forlag Grasaas, Kari Krüger, Marit Etikk og kommunikasjon Høyskoleforlaget2009 Sjursen, Jørn Stordalen ISBN Helgesen, Leif A. Sosiologi og psykologi Høyskoleforlaget 2010 ISBN Eide og Eide Nettressurs - Lovdata Kommunikasjon i relasjoner Samhandling, konfliktløsning etikk Aktuelle lovverk innen helseog oppvekstsektoren Gyldendal akademiske 2009 ISBN EMNE 2: Helsefremmende og forebyggende arbeid Eide og Eide Nettressurs - Helsedirektoratet Kommunikasjon i relasjoner Samhandling, konfliktløsning etikk «En kunnskapsbase for rusforebyggende og Gyldendal akademiske 2009 ISBN helsefremmende læring» Håkonsen, Kjell Magne Mestring og lidelse Gyldendal akademiske 2011 ISBN Nettressurs Rus.no IMDI integrerings og mangfoldsdirektoratet Ny I Norge Helsedirektoratet Nettressurs - Lovdata Rus VI og DE En håndbok om kommunikasjon på tvers av kulturer NY I NORGE Praktiske opplysninger fra offentlige etater (2012) Fra bekymring til handling, en veileder om tidlig intervensjon på rusområde Aktuelle lovverk innen helseog oppvekstsektoren IMDI integrerings og mangfoldsdirektoratet 2007 bestilling@imdi.no Helsedirektoratet 2009 IS

25 EMNE 3: Fagspesifikk kunnskap om brukergruppene Nettressurs - Aldring og Tema: Alderspsykiatri helse Håkonsen, Kjell Magne Mestring og lidelse Gyldendal akademiske 2011 ISBN Nettressurs Rus.no Rus Nettressurs - Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Nettressurs - Helsedirektoratet Samtidig ruslidelse og psykisk lidelse «En kunnskapsbase for rusforebyggende og helsefremmende læring» EMNE 4: Behandlingstiltak, oppfølging og koordinering Håkonsen, Kjell Magne Mestring og lidelse Gyldendal akademiske 2011 ISBN Eide og Eide Kommunikasjon i relasjoner Samhandling, konfliktløsning etikk Helsedirektoratet Individuell plan 2007 Veileder til forskrift om individuell plan Nettressurs - Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Nettressurs Senter for ehelse og omsorgsteknologi Nettressurs - Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Aktiv omsorg E - helse Samtidig ruslidelse og psykisk lidelse Gyldendal akademiske 2009 ISBN Helsedirektoratet IS Nettressurs fagforbundet Yrkesrolle og identitet 25

26 Eventuell tilleggslitteratur som kan lånes av Sørlandets fagskole Rusarbeid Ber og Miller Rusbehandling, en løsningsfokusert tilnærming Ad Notam Gyldendal 2008 ISBN Fekjær, Hans Olav Rus Gyldendal Akademiske 2009 ISBN Evjen, Reidunn m fl. Dobbelt opp Om psykiske lidelser og rusmisbruk Universitetsforlaget 2012 ISBN Lauveng, Arnhild I morgen var jeg alltid en løve Cappelen 2006 ISBN Nilsen, Petter Utenpå meg selv Alpha forlag 2013 ISBN Pedersen, Willy Bittersøtt Universitetsforlaget 2006 ISBN Thommesen, Hanne Psykiske helsearbeid Herheim og Langholm Strand, Liv Hverdagsliv med psykiske og rusrelaterte problemer Psykisk helsearbeid teorier og arbeidsmåter Fra kaos mot samling, mestring og helhet. Gyldendal 2012 ISBN DAMM 2006 ISBN Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990 ISBN Bratheland, Olaug mfl. Miljøterapi Stiftelsen Psykiatrisk opplysning ISBN: Lorem, Geir Samspill i psykisk helsearbeid Cappelen Akademiske 2006 ISBN Thommesen, Hanne Hverdagsliv med psykiske og rusrelaterte problemer Gyldendal 2012 ISBN Hummelvoll, Jan Kåre HELT ikke stykkevis og delt Gyldendal Norsk Forlag A/S 6. utgave 2006 ISBN Generell litteratur Brataas og Steen-Olsen Kvalitet i samspill Innføring i kommunikasjon og kulturell forståelse for helsepersonell Høgskoleforlaget 2003 ISBN Kjellevold, Alice Retten til individuell plan Fagbokforlaget 2009 Skau, Greta Marie Gode fagfolk vokser; personlig kompetanse i arbeid med ISBN Cappelen Akademiske forlag

27 Barn og ungdom Grønvold, Erik, Jan Storø Kumar, Loveleen Nordahl, Thomas Straand, S (redaktør) Flyktninger og innvandrere Brunvatne, Reidun Hansen, Ingrid Varvin, Sverre Eldre Kruger, Ragnhild M Eidem m. fl. mennesker Miljøarbeid i barnevernet Systematikk og refleksjon Mulighetenes barn; å vokse opp med to kulturer Atferdsproblemer blant barn og unge Samhandling som omsorg; tverrfaglig psykososialt arbeid med barn og unge. Flyktninger og asylsøkere i helsetjenesten Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn Flukt og eksil. Traume, identitet og mestring Det går an! Muligheter i miljøarbeid ISBN Universitetsforlaget 2010 ISBN Cappelen 1997 ISBN Fagbokforlaget 2005 ISBN Kommuneforlaget ISBN: Gyldendal Akademisk 2009 ISBN Gyldendal Akademisk 2009 ISBN Universitetsforlaget 2003 ISBN Forlaget aldring og helse 2008 ISBN Lanes, Laila mfl. Skynd deg å elske Kagge 2009 ISBN Rokstad, Anne Marie Mork Samuelsen, Anne Gerd Funksjonsnedsettelse Bollingmo, Leif, Kari Høium, Bjørn Erik Johnsen Lorentzen Per Rogne og Hareide Kommunikasjon på kollisjonskurs når atferd blir vanskelig å mestre Kunsten i samspill fra ord til handling Det er mitt liv Brukermedvirkning og nye hjelperoller i habilitering og rehabilitering Slik som man ser noen Faglighet og etikk i arbeid med utviklingshemmede Hverdagsliv i familier med utviklingshemmede barn Forlaget aldring og helse 2005 ISBN Kommuneforlaget 2008 ISBN Universitetsforlaget 2 opplag 2008 ISBN Universitetsforlaget 2006 ISBN Kommuneforlaget 2004 ISBN

28 7.0 Vedlegg Vedlegg 1: Fordypningsarbeid/hovedprosjekt Studenten skal med utgangspunkt i utdanningens emner og praksis skrive en fordypningsoppgave. Studentene velger selv tema og problemstilling. Følgende punkt er sentrale: Utforming av problemstilling, refleksjon over sammenheng mellom teori og praksis og presentasjon og formidling av oppgaven. Plan med problemstilling og metodevalg for innhenting av data skal forelegges veileder for godkjenning. I valg av tema og problemstilling skal etiske vurderinger og mulighet for praktisk gjennomføring vektlegges. Studentene har taushetsplikt for det de måtte få av opplysninger i arbeidet med oppgaven. Studentene skal presentere fordypningsoppgaven for medstudenter, andre grupper i fagmiljøet eller eventuelt andre involverte i prosjektet Veiledning Studentene skal ha minst én veileder (hovedveileder). Veilederen skal være lærer i ett eller flere av fordypningsemnene. Hver student/gruppe får tilbud om 4 timer veiledning i arbeidet med hovedprosjektet. Studentene har selv ansvar for å innhente veiledning av skolens lærere. I veiledning legges det vekt på faglig innhold og gruppeprosess. Det vil bli gjennomført fellesveiledninger for alle studentene i fordypningsperioden. Disse er lærerstyrt med forhåndsbestemte tema som for eksempel datainnhenting, drøfting og konklusjon. Studentene får anledning til å presentere sitt foreløpige arbeid, diskutere og få tilbakemelding fra medstudenter. Gruppeoppgave Oppgaven skal fortrinnsvis skrives i grupper fra 2 til 4 studenter. Det kan åpnes for mulighet til å skrive individuelt ved spesielle grunner. Studentene velger tema ut fra interesse og dette danner grunnlag for gruppesammensetning. Det skal skrives gruppekontrakt i starten av arbeidet med oppgaven. Alle gruppedeltakerne må delta i fordypningsarbeidet med hensiktsmessig arbeidsdeling. Besvarelsen må fremstå som en helhet som alle i gruppen står ansvarlig for. Retningslinjer for oppgaveskriving Forside med overskrift på oppgaven, tema, illustrasjon, studentens navn/kandidatnummer, utdanningssted, studieretning og årstall. Forord, med kort presentasjon av hvordan studentene har arbeidet med oppgaven Innholdsfortegnelse med sidehenvisninger 28

29 Innledning med kort presentasjon om hva oppgaven handler om. Presentasjon av problemstilling, begrunnelser for valg, begrensinger og begrepsavklaringer. Teori med bruk av relevant litteratur. Empiri med redegjørelse for valg av metode og presentasjon av data. Drøfting med bruk av empiri, teori og egne refleksjoner. Konklusjon, med kort oppsummering av oppgaven og svar på problemstillingen Litteraturliste hvor alle kilder og referanser skal dokumenteres Eventuelle vedlegg, utfyllende informasjon om problemstillingen Fordypningsoppgaven vil bli vurdert etter følgende kriterier Faglighet: Oppgaven skal gjenspeile problemområder innen arbeidsfeltet Psykisk helsearbeid og rusarbeid, og svare på valgt problemstilling. Kunnskap fra utdanningens emner skal komme til uttrykk. Metodisk redegjøringskrav: Det skal gjøres rede for metodevalg og vise evne til å finne fram kildestoff, bruke kilder i behandlingen av eget materiale, og til å vise saklig kildekritikk. Oppgaven må være utført i samsvar med gjeldene etiske retningslinjer. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med skolens retningslinjer for oppgaveskriving. Selvstendighet: Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger. Temaet skal behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av teori, empiri og egne refleksjoner. Oppgavelikhet: Besvarelsen må ikke ha påfallende likhet med andre besvarelser eller annet publisert materiale (plagiering). Omfang: Besvarelsen skal være på 5500, +/- 10 % og skrives etter retningslinjer for oppgaveskriving Presentasjon av oppgaven vil bli vurdert etter følgende kriterier Får tydelig fram oppgavens tema og presenterer innholdet på en forståelig måte Alle i gruppa skal delta aktivt Presenterer slik at tilhørere forstår og fatter interesse for tema Får tydelig fram læringsutbytte Sluttvurdering Fordypningsoppgaven og studentenes presentasjon av denne legges til grunn for sluttvurdering. Vurderingen gjøres ut fra nevnte kriterier. 29

30 Vedlegg 2: Praksis/ prosjektarbeid Praksis er en obligatorisk del av studiet og en viktig metode for å oppnå fagskoleutdanningenes målsetting. Det forutsettes at studenten deltar aktivt i praksisfeltet, for å kunne nå utdanningens mål for praksis. Praksis skal utgjøre ti uker med gjennomsnittlig 30 timer tilstedeværelse og én studiedag pr. uke. Studenten skal ha faglig veiledning og oppfølging av praksisveileder og faglærer. Studenten lager egen turnus for praksisperioden som godkjennes av praksisveileder og faglærer. For å sikre gode læresituasjoner, bør studenten i størst mulig grad følge praksisveileders turnus. Innholdet i praksistiden skal være relatert til innholdet i grunnlags- og fordypningsemnene. Praksisplassen/prosjektpraksisen skal godkjennes av skolen. Studentene skal i praksis/prosjektarbeid sette teoretisk kunnskap fra utdanningen i sammenheng med praktiske ferdigheter og se betydningen av tverrfaglig samarbeid. Studenten skal synliggjøre egen kompetanse og rolle og utvikle relasjonskompetanse til pasienter/brukere, pårørende og kollegaer. Studenten skal identifisere etiske problemstillinger og utvikle evne til refleksjon. Det kan velges mellom to hovedformer for praksis: 1. Studenter som ikke har arbeid innen psykisk helsearbeid og/ eller rusarbeid skal gjennomføre praksis på arbeidsplasser som tilbyr helse- og omsorgstjenester innen dette feltet i kommunen eller i institusjoner. 2. Studenter som har sitt daglige arbeid innen psykisk helsearbeid og/ eller rusarbeid kan velge å gjennomføre praksis på egen arbeidsplass. Det skal da gjennomføres et prosjektarbeid i løpet av praksisperioden på 10 uker. ARBEIDSMAPPER I FORBINDELSE MED PRAKSIS Alle studenter skal gjennomføre fem arbeidsmapper i praksisperioden. Studenter som har praksis på egen arbeidsplass skal gjennomføre en arbeidsmappe i tillegg: «prosjekt på egen arbeidsplass». Student og praksisveileder får utdelt en praksisperm som inneholder alle arbeidsmappene og vurderingskriterier for disse, samt ansvarsfordeling mellom student, praksisveileder og faglærer. Arbeidsmappe 1: Refleksjon over egen praksiserfaring Hensikten med oppgaven er å øke studentens bevissthet om eget utgangspunktet for læring i praksis. Studentens praksiserfaringer vil være et viktig grunnlag for utarbeidelse av egne læringsmål. Oppgaven skal inneholde motivasjonen for å ta fagskoleutdanning i Psykisk helsearbeid og rusarbeid, tidligere arbeidserfaring, interessefelt innen helse- og oppvekstsektoren, sterke og mindre sterke sider som fagarbeider og hva i praksis som det ønskes spesielt fokus på. Dette vil også være vurderingskriterier. 30

31 Arbeidsmappe 2: Egne læringsmål Studenten skal utarbeid egne konkrete læringsmål for praksis på bakgrunn av utdanningens mål for praksis. Hensikten med målarbeid er å klargjøre hva studenten skal fokusere på i praksis. Å formulere egne mål skal motivere og stimulere til delaktighet i egen læring og være styrende for veiledning. Målene skal godkjennes av faglærer i samarbeid med praksisveileder for at arbeidsmappen skal vurderes til bestått. Arbeidsmappe 3: Logg i praksis Studenten skal skrive logg daglig om erfaringer, observasjoner og refleksjoner i praksisperioden. Målet er å øke bevissthet om læring i praksis, sette tidligere erfaringer i nye sammenhenger og å videreutvikle tidligere praksiserfaringer og egen kompetanse. Loggen er et personlig arbeidsredskap hvor studenten selv velger hva hun ønsker å dele. Arbeidsmappe 4: Fortelling/historie Studenten skriver en opplevelse fra praksis som en fortelling hvor det fokuseres på et gyllent øyeblikk eller en problematisk situasjon. Målet er å videreutvikle profesjonell kompetanse ved å reflektere over hva som gjorde denne situasjonen spesiell. Det reflekteres rundt studentens rolle i situasjonen, hvilke reaksjoner studenten fikk, hvilke handlingsalternativ som forelå, hvilke faglige og etiske begrunnelser som ble anvendt, hva ble lært i situasjonene og hvordan studenten kan nyttiggjøre seg dette videre. Dette vil også være vurderingskriterier. Arbeidsmappe 5: Praksisrapport Studenten skal skrive en praksisrapport fra hele praksisperioden. Rapporten skal være en oppsummering av hva studenten har lært og hvilke erfaringer og opplevelser studenten har hatt i praksis. Studentens logg er et godt arbeidsredskap for utarbeidelse av rapporten. Rapporten skal beskrive praksisstedets plassering i behandlingssystemet, brukergruppe, behandlingsfilosofi og målsetning, samt samarbeidspartnere. Studenten skal også vise evne til egen refleksjon og gi faglige og etiske begrunnelser for handling i praksis. Rapporten skal også vise studentens bevissthet i forhold til eget læringsutbytte. Dette vil også være vurderingskriterier. Arbeidsmappe 6: Praksis/prosjekt på egen arbeidsplass Studenter som har praksis på egen arbeidsplass skal i tillegg til de fem øvrige oppgaver gjøre et endringsarbeid/utviklingsarbeid i form av prosjekt på eget arbeidssted. Det er viktig at det gjøres en formell avtale slik at studenten får tilstrekkelig tid til sitt prosjektarbeid. Studentene får gjennom prosjektarbeid synliggjort sin kompetanse innenfor egen organisasjon, og kan bidra til kompetanseutvikling på arbeidsplassen som også kommer pasient /bruker til gode. Studenten skal planlegge, gjennomføre og evaluere prosjektet i samsvar med målene for praksis og det faglige innholdet i utdanningen. 31

32 Det skal utarbeides en prosjektplan skal inneholde tema, hovedmål og tidsplan for gjennomføring som skal godkjennes av praksisveileder og faglærer. Studenten skal utarbeide en prosjektrapport. Dette vil også være vurderingskriterier. Det gis veiledning av faglærer og praksisveileder. Praksisveileder skal kjenne til studentens daglige arbeid og kunne veilede i prosjektarbeidet. Det gis veiledning individuelt eller i grupper, avhengig av behov og prosjektarbeidets innhold. VEILEDNING I PRAKSISPERIODEN Alle studenter som er ute i praksis enten det er på egen eller en annen arbeidsplass, skal ha veiledning. Målet med veiledningen er at studenten lærer å reflektere over egen faglig utvikling og øker sin kompetanse i arbeidet med pasienter/brukere innenfor fagområdet psykisk helsearbeid og rusarbeid. Veiledning vil bli gitt individuelt av kvalifiserte helsearbeidere med oppdaterte kunnskaper og erfaringer fra det aktuelle praksisfelt, og av faglærer. Til grunn for veiledning ligger utdanningsplanens mål og studentens egne mål for praksis og studentens faglig og personlig ståsted. Målsettingssamtale er en samtale mellom student, praksisveileder og faglærer. I samtalen fokuseres det på studentens læring og utvikling. Tema i samtalen er utdanningens mål for praksis, tidligere praksiserfaringer, forventninger til praksis, studentens læringsmål og veiledningsbehov. Fortløpende veiledning skal sikre at studenten er i en læringsprosess og viser kompetanse som resultat av læring i praksis ved å reflektere og begrunne handlingene sine. Det anbefales at praksisveilederen og studenten avtaler faste veiledningstider. Underveisvurdering. Utgangspunktet for vurderingen er utdanningens mål, studentens mål. Studenten, praksisveileder og faglærer deltar i samtalen. Tid og sted avtales i god tid før samtalen. Det benyttes eget evalueringsskjema for praksis og det skal her komme klart frem i underveisvurdering dersom studenten står i fare for ikke oppnå bestått i praksis. Sluttvurdering foretas av student og praksisveileder. Dersom det på underveisvurdering eller senere er kommet frem grunner til fare for ikke bestått praksis skal faglærer delta i sluttvurderingen. Sluttvurdering omfatter mål for praksis med tilhørende vurderingskriterier. Dette og vurdering av arbeidsmapper danner grunnlag for vurdering av bestått / ikke bestått praksisperiode. Etter sluttvurderingen undertegner faglærer, praksisveileder og student vurderingsdokumentet for praksis. Faglærer skal vurdere studentens praksis til bestått/ikke bestått. Refleksjonsdager. Studentene samles to ganger i løpet av praksisperioden for å reflektere over opplevelser og situasjoner knyttet til praksis. Faglærer deltar som veileder. Målet er personlig vekst og faglig identitet. 32

33 STUDENT, PRAKSISVEILEDER OG LÆRERS ANSVAR I PRAKSIS Student Praksisveileder Utarbeide egne skriftlige læringsmål for praksisperioden ut fra mulighetene som finnes på praksisstedet og utdanningens mål Ta ansvar for å gjøre seg kjent med praksisstedets mål, organisering og rutiner Utarbeide turnusplan i samarbeid med praksisveileder Delta aktivt i læresituasjoner i forhold til læringsmål Ta medansvar for å skape og opprettholde et faglig stimulerende miljø i praksisfeltet Søke / ta imot råd og veiledning i praksisperioden Være aktiv i målsetting, underveisvurdering og sluttvurdering og evaluerer egen innsats og egenutvikling under praksisperioden Levere arbeidsmapper etter oppsatte vurderingskriterier Underskrive og levere evalueringsskjema for praksis til faglærer Være studentens ressursperson i praksisfeltet Drøfte og vurdere faglige spørsmål sammen med student og evt. andre fagpersoner i praksisfeltet Sette av regelmessig tid til samtale og veiledning av studenten Sette seg inn i studentens læringsmål og læreplanens mål for praksis Veilede på arbeidsmapper i praksis Hjelpe studenten til å velge ut relevante læresituasjoner Ta kontakt med lærer dersom det oppstår problemer i forbindelse med praksis Være ansvarlig sammen med lærer for underveis- og sluttvurdering Underskrive evalueringsskjemaet for praksis Lærer Ta initiativ til målsettingssamtaler, underveisvurdering og eventuelt sluttvurdering Godkjenne studentens mål for praksis Gi veiledning på arbeidsmapper i praksis og vurdere disse Være hovedansvarlig, i samarbeid med praksisveileder, å fastsette sluttvurdering Gjennomføre refleksjonsdager 33

34 Underveis og sluttvurdering for praksis i Psykisk helsearbeid og rusarbeid Studentens navn: Praksissted: Praksisperiode: Kunnskaper Studenten har kunnskap om hva det innebærer å ha og å leve med en psykisk lidelse og/ eller ruslidelse og kunnskap om forebygging, kartlegging av behov, planlegging, organisering og iverksetting av kunnskapsbaserte tiltak, rehabilitering og oppfølging i et tverrfaglig perspektiv. Underveisvurdering Sluttvurdering Viser kunnskap om psykiske lidelser og/eller ruslidelser er faglig engasjert og bruker aktivt de muligheter arbeidsplassen har til å styrke sin fagkunnskap kjenner til metoder, tiltak og aktuelt tverrfaglig samarbeid i forhold til brukergruppen 34

35 Ferdigheter Studenten kommuniser profesjonelt og har økt relasjonskompetanse. Studenten utfører helsefremmende, forebyggende og behandlende tiltak i samarbeid med pasient/ bruker, pårørende og aktuelle samarbeidspartnere innenfor sitt ansvars- og kompetanseområde. Underveisvurdering Sluttvurdering tilpasser sin kommunikasjon i forhold til situasjon og funksjonsnivå viser empati og holdninger som bygger på likeverd og respekt viser personlig engasjement og aktivitet i den daglige virksomheten knyttet til helsefremmende, forebyggende og behandlende tiltak samarbeider med brukere, pårørende, kollegaer og andre aktuelle samarbeidspartnere vise evne og vilje til å arbeide selvstendig innen eget ansvars, funksjons og kompetanseområde. 35

36 Generell kompetanse Studenten identifiserer etiske utfordringer og reflekterer over egen praksis og begrunner sine vurderinger faglig, etisk og juridisk. Studenten er bevisst egen og andres kompetanse, sin kreativitet og sitt mot, forvalter kompetansen og bidrar til faglig utvikling og tverrfaglig samarbeid på egen arbeidsplass. Underveisvurdering Sluttvurdering arbeide etter yrkesetiske retningslinjer gjeldende lover og forskrifter overholde taushetsplikt og opplysningsplikt gi og motta veiledning og vise innsikt i og vilje til å juster eventuell egen atferd anvender sine fagkunnskaper og ferdigheter på en selvstendig og kreativ måte har mot til å bidra faglig innen sitt kompetanseområde 36

37 Kommentarer ved underveisvurdering: Underveisvurdering foretatt den: Student: Veileder i praksis: Faglærer: Kommentarer ved sluttvurdering: Sluttvurdering foretatt den: Fravær: dager timer Studenten har: BESTÅTT/ IKKE BESTÅTT praksis Student: Veileder i praksis: Faglærer: 37