STIPENDBEHANDLINGEN;

Transkript

1 STIPENDBEHANDLINGEN; HVA, HVORFOR OG HVORDAN Notat til NBKs ledermøte i Berlin 30. sept okt

2 INNLEDNING STIPENDENES MÅL OG HENSIKT Kriterier for tildeling STIPENDENE TIL DEBATT NBKs opplevelse av stipendtildelingene Stipendenes legitimitet KRITIKK AV STIPENDORDNINGENE Strukturell kritikk Maktkritikk KUNSTFAGLIG KOMPETANSE Hva er kunstfaglig kompetanse? Fagfellevurdering: Vurdering av kunstnerisk kvalitet Vurdering av kunstnerisk aktivitet Strukturell kritikk og kunstnerisk kvalitet Geografisk skjevfordeling av stipendmottakere Konklusjon BESTANDDELENE I STIPENDORDNINGEN Nominasjonskomiteens vedtekter Oppheving av faginndelt nominering Nominasjonsutvalgets oppgave Elektronisk valgordning Stipendkomiteens antall Alternative antall medlemmer i stipendkomiteen Representasjon av kunstner i stipendkomiteen Antall år for stipendkomiteen STATENS DIVERSESTIPEND UTSTILLINGSPRAKSIS Stipendsøkerutstillingen Stipendmottagerutstillingen Separatutstilling for prisvinnerne STIPENDSØKNADEN STIPENDSØKEREN

3 Notatet er fremkommet på bakgrunn av sak som skal behandles på ledermøte i Berlin 1. oktober 2010, sendes på høring i grunnorganisasjonene og videre til NBKs landsmøte i Notatet er forfattet av: Styreleder Hilde Rognskog, Styremedlem Esther Maria Bjørneboe, tidligere leder stipendkomiteen Crispin Gurholt og NBKs administrasjon v/ Gidsken Braadlie. INNLEDNING NBKs stipendordninger og administrering av disse, er kontinuerlig oppe til debatt. Endringer og justeringer av vedtekter, forskrifter og instrukser er blitt gjort og vurderes underveis etter som stipendbehandlingen har behov for å tilpasses til kunstnernes praksis og skiftninger i billedkunstfeltet. En av de største omleggingene de senere år ble satt i verk i 1985 da man gikk fra innlevering av 2 originalverk til stipendutstilling på Kunstnernes Hus til 1 verk og 5 dias henholdsvis til Kunstnernes Hus og NBK. I 2009 ble stipendutstillingen arrangert for siste gang på Kunstnernes hus i sin opprinnelige form. En evaluering av denne forelå våren 2010 og prøveordningen er utvidet. Formålet med dette dokumentet er på en enklest mulig måte å gjennomgå NBKs stipendordning i alle sine bestanddeler. Her er målet både å gjennomgå deler av lover, forskrifter og vedtekter samt å diskutere styrker og svakheter med ordningen slik den foreligger i dag. Når vi nå går igjennom stipendordningene er det ut i fra to innfallsvinkler. Det ene er de praktiske og administrative aspektene ved tildelingene som NBK mener det bør gjøres noe med. Det andre er en gjennomgang av de forståelsesrammene som stipendordningene er en del av og som også etter vårt skjønn bør kommuniseres på en bedre måte. 2

4 Ved å gjennomgå de fleste aspektene ved stipendtildelingene ønsker vi at korrigeringer og forslag til justeringer blir sett i sammenheng med både faglige, organisasjoniske og kunstpolitiske forståelsesrammer. Årsaken til de nødvendige endringer springer blant annet ut i fra en økende søknadsmasse som er administrativt belastende, og en avveining i forhold til hvordan endringer kan gjøres uten at de grunnleggende prinsippene og styrken ved stipendordningen svekkes. Det må også skytes inn at løsningen på eventuelle skjevheter i stipendtildelingen ikke nødvendigvis er et resultat av stipendsystemets praksis. Derfor har NBK sett et behov for å sette stipendordningen inn i en større sammenheng og foreslå løsninger i forhold til dette. Det er viktig for NBK å påpeke at dette dokumentet er en generell drøfting omkring tema som stadig vekk dukker opp. Forhåpentlig vis vil dokumentet anspore til videre debatt i grunnorganisasjonene og skape et grunnlag for og en forståelse for tiltak som foreslås. NBK - Styret og Administrasjon

5 1.0 STIPENDENES MÅL OG HENSIKT Hensikten med å tildele stipend til norske kunstnere er en erkjennelse av at det arbeidet kunstnerne utfører er viktig og nødvendig for samfunnet og at markedet ikke er i stand til å ivareta et mangfold av kunstuttrykk. Formål med ordningene er uttrykt i forskrift for den Statlige stipend- og garantiinntektsordningen og i vedtektene til Billedkunstnernes Vederlagsfond (BKV) og Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH). I formålet for statens stipend heter det seg at stipendene skal bidra til at målene i den statlige kunstnerpolitikken nås. Dette ved å legge forholdene til rette for at enkeltkunstnere, gjennom å motta direkte tilskudd fra staten, skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv. Målgruppen for Statens stipend er kunstnere som i hovedsak bor og har sitt virke i Norge. Når det anses som rimelig, kan det gjøres unntak fra denne regelen. Spesifikt gjelder ikke stipendene for kunstnere i en grunnutdanningsfase. 1.1 Kriterier for tildeling Ved tildeling av stipend og garantiinntekt er kriteriene for tildeling slik at det kun skal legges vekt på kunstnerisk aktivitet og kvalitet. Det skal ikke tas hensyn til kjønn, medlemskap i kunstnerorganisasjoner, eller religiøs eller politisk oppfatning. Alder skal/kan tas hensyn til i de tilfellene bidragsyterne (departementet + BKH) har fastsatt at det er ett kriterium for tildeling. Også i henhold til Billedkunstnernes Vederlagsfond og Bildende Kunstneres Hjelpefond skal det enkelte stipend kunne søkes av alle billedkunstnere uten hensyn til alder, kjønn, bosted, kunstnerisk uttrykksform eller organisasjonstilhørighet. De som tildeler stipend skal være sakkyndige og arbeide i komiteer som er oppnevnt av kunstnerorganisasjonene. Det er en forutsetning satt av staten, Billedkunstnernes Vederlagsfond og Bildende Kunstneres Hjelpefond i forhold til stipend. Dette er et av hovedprinsippene i NBKs virkemåte og er nedtegnet i NBKs vedtekter. I NBKs prinsipprogram (Vedtatt på Landsmøte ) heter det at faglige vurderinger må legges til grunn når en velger ut og fordeler verk og midler til kunst og kunstnere. 4

6 NBK skal arbeide for at kunstfaglig kompetanse er et avgjørende kriterium når offentlige midler brukes. Stipend og garantiinntekter skal fordeles etter innstilling av juryer valgt av billedkunstnere. NBK skal også arbeide for at det er kunstfaglig flertall i styrer for offentlige legater, fond og stipendordninger som er opprettet til støtte for billedkunstnere. Kunstfaglige vurderinger er grunnleggende fordelingskriterier ved tildeling av stipend til enkeltkunstnere. Når det gjelder de Statlige stipend tildeles disse av Utvalget i Statens stipend etter innstilling fra en sakkyndig komité oppnevnt av NBK. Utvalgets sekretariat mottar og registrerer søknader, forbereder de saker som skal opp på Utvalgets møter og iverksetter Utvalgets vedtak. Det er i alt 24 stipendkomiteer i forskjellige kunstnergrupper som innstiller til stipend og som Utvalget tildeler på vegne av staten. Stipendkomiteenes arbeid skal følge forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandling, herunder habilitet, taushetsplikt samt veilednings- og opplysningsplikt. Her vises det til egen veiledning til stipendkomiteene. ( Retningslinjer for stipendkomiteen er fastsatt gjennom følgende forskrifter og vedtekter. Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere Statens stipend og garantiinntekter, veiledning til stipendkomiteene Billedkunstnernes Vedelagsfonds vedtekter Bildende Kunstneres Hjelpefonds vedtekter Diverse legats vedtekter NBKs Vedtekter Retningslinjer for fastsatt på NBKs landsmøte (Stipendkomiteens instruks) 2.0 STIPENDENE TIL DEBATT Stipendtildelinger og måten dette blitt gjort på er et gjennomgående diskusjonstema i både medlemsmasse, internt i NBK og i opinionen. Det er også jevnlig blitt satt et kritisk 5

7 søkelys på stipendkomiteenes arbeid. Dette virker indirekte på NBK som organisasjon og kan føre til usikkerhet i forhold til stipendarbeidets virkemåte og ståsted. NBK ønsker derfor å ta den kritikken som kommer frem på alvor fordi det handler om tillit og omdømme til organisasjonen NBK. Dette er igjen avledet av at vi bør ta inn over oss at tillit og omdømme er vesentlige begreper i den medievirkeligheten vi som organisasjon er en del av. Disse begrepene har i sterkere grad enn tidligere innflytelse på politiske prosesser og økonomiske prioriteringer. I siste instans er det derfor nødvendig å se stipendordningene i en kunstpolitisk sammenheng og som en del av vår medievirkelighet og de politiske prosessene som finnes i samfunnet. Når det er sagt, er det et ubestridelig faktum at stipendsystemet til billedkunstnerne fortsatt er regulert av lover, vedtekter og forskrifter. Dette gjør at stipendordningene som system, på tross av mulige kritiske innfallsvinkler, i dag står støtt i både organisasjonen og i samfunnet. 2.1 Erfaring med stipendtildelingene Det er ikke et adekvat forhold mellom inndeling av faggrupper ved stemmegivning i uravstemning og stipendkomiteens praktiske arbeid hvor inndeling av faggrupper/teknikker så å si er irrelevant. Kunstnerne arbeider i dag tverrfaglig hvor faggruppe/teknikk har mindre betydning for forståelse av kunstnerisk kvalitet. Dårlig oppslutning om valg av stipendkomité. Størrelsen på stipendkomiteen gjør at den er administrativt kostbar og tidkrevende. Heri ligger et ønske om å drøfte balansen mellom antall medlemmer, tidsbruk, faglig diskusjon og kunstfaglig kompetanse. Digitalisering av stipendsøknaden. Vurdering av arbeider. 6

8 2.2 Stipendenes legitimitet Både i forhold til opinion, NBKs medlemmer og kunstnere utenfor vår medlemsmasse er det nødvendig at stipendbehandlingen oppfattes som forståelig, rettferdig, transparent og demokratisk. At disse kriteriene oppnås og formidles på en hensiktsmessig måte er helt avgjørende for at opinion, billedkunstnere og medlemsmasse har tillit til NBK som organisasjon. Derfor er det pålagt organisasjonen at arbeidet med stipendene følger de lover, forskrifter og vedtekter som er gitt av staten og av organisasjonens landsmøtevedtak. Videre er det nødvendig at stipendtildelingene utføres på en slik måte at den praktiske gjennomføringen er hensiktsmessig i forhold til det overordnede mål. Dette må igjen stå i forhold til at stipendtildelingene fungerer rasjonelt i forhold til administrative kostnader og uten at det skal gå ut over korrekt saksbehandling. Hvis overordnede retningslinjer og de administrative oppgavene ikke blir fulgt, kan man se for seg at stipendtildelingene blir uforutsigbare og styrt av andre agendaer enn det vi i vår allmenne forståelse oppfatter som demokratiske prinsipper. Her kan man også skyte inn at manglende forståelse og tillit til organisasjonens virkemåte i stor grad kan være opphav til både mistenkeliggjøring og kritikk av stipendordningen. Forståelig og rettferdig: At stipendbehandlingen oppfattes som forståelig innebærer at opinion og medlemmer er inneforstått med kriteriene for tildeling, de forutsetningene som ligger bak tildelingene og hensikten med disse. At opinion og medlemsmasse oppfatter stipendtildelingene som rettferdig innbærer at de har tillit til det administrative arbeidet og til at stipendkomiteen utfører sitt arbeid uten andre agendaer enn det lover, forskrifter og retningslinjer tilsier. Transparens: At stipendbehandlingen og det arbeidet stipendkomiteen gjennomfører oppleves som transparent, vil si at stipendkomiteenes metode er etterprøvbar og åpen. Dette ut i fra at stipendkomiteen skal utføre sitt arbeid etter fastlagte retningslinjer og at de kunstnerne som har fått tildelt stipend skal offentliggjøres. Videre er det en forutsetning at 7

9 eventuelle klager på behandlingene blir tatt til følge etter underliggende forskrifter og gjennomføres med en korrekt saksgang og på en administrativt god måte. Demokratisk representativ stipendkomité: At de som til enhver tid sitter i stipendkomiteene er valgt på en representativ og hensiktsmessig god måte. Det vil si at selve valgprosessen til stipendkomiteen er åpen og demokratisk og foregår etter fastsatte vedtekter i NBK. Videre er det vesentlig at stipendkomiteen skal arbeide etter retningslinjer fastsatt av Statens stipend, Billedkunstnernes Vederlagsfond og Bildende Kunstneres Hjelpefond samt øvrige retningslinjer fastsatt på NBKs landsmøte. Administrativt rasjonell: Stipendkomiteen bør arbeide på en slik måte at det bør være en balanse mellom stipendkomiteens nødvendige arbeid til kunstfaglig vurdering og rasjonell saksbehandling. Det skal også administrativt legges til rette for at stipendkomiteen har gode arbeidsforhold. Denne balansegangen er fordret av at det administrative arbeidet ikke skal være for arbeidskrevende og byråkratisk. Det vil si at gjennomføringen av det administrative arbeidet ikke overskrider rimelig bruk av tid og dermed legger unødvendig beslag på ressurser som primært skal tilfalle stipendsøkerne. 3.0 KRITIKK AV STIPENDORDNINGENE Man kan tenke seg at det å sende inn søknad til stipendkomiteen og å vente på tildeling eller avslag på stipend er svært følelsesladet for kunstnere. Dette fordi arbeid med kunst og økonomisk støtte til dette er en del av kunstnernes levekår og av dette også livsvilkår. Videre er et vesentlig aspekt ved tildelinger av stipend, at de er ledd i kunstfeltets nivåer av anerkjennelse (Se Solhjell/Øie Spesialundersøkelse 2008 punkt 7.6 s 62). Også de mange regulativer og lovhjemler bak stipendordningene kan for mange oppfattes som lite tilgjengelig eller forståelig. I dette landskapet av følelser og 8

10 regulativer vil det derfor ligge i sakens natur at stipendtildelingen jevnlig blir utsatt for kritikk. En annen årsak til kritikk av stipendtildelingen ligger i strukturer utenfor NBKs virkeområde. Her handler det konkret om forholdet mellom stat og marked, politiske prioriteringer og kunstens plass i samfunnet. Et politisk ståsted som fordrer mindre statlig styring vil naturlig nok hevde at markedets anerkjennelse av kunstnerskap er det beste kvalitetskriterium for kunstnerne. Dette politiske ståstedet vil undergrave den statlige stipendordningen i sin helhet. Videre vil det være politiske strømninger som setter økonomiske bevilgninger til feltet opp mot andre mer presserende samfunnsoppgaver. Avhengig av mer langsomme strømninger, har kunstnernes plass i samfunnet til enhver tid vært emne for spekulasjoner og forestillinger. Dette har sammenheng med graden av demokrati i samfunnet og kunstnernes egen selvforståelse og dermed forholdet mellom kunsten og samfunnet for øvrig. Den generelle forståelsen og graden av kritikk av stipendtildelingene vil derfor være en del av disse strømningene. Videre kan man tenke seg at representasjoner av vår kunstnergruppe skaper en midleritidig presedens eller sannhet i media og i opinionen. Dette kan føre til en berettiget kritikk av stipendordningen og krav om strakstiltak. Et eksempel på dette er oppslaget om den kvinnelige filmskaperen som mottok GI, men som ikke kunne vise til konkrete filmprosjekt. Denne episoden førte til et representantforslag fra Fremskrittspartiet om avvikling av ordningen med statlige stipend og garantiinntekter til kunstnerne i Representantforslaget gikk imidlertid ikke igjennom i familie og kulturkomiteen. 3.1 Strukturell kritikk Kritikken av stipendtildelingen kan ta flere former. Det mest innlysende er at det organisasjonstekniske ikke fungerer. Det vil si at det som oppfattes som demokratiske prinsipper utenfor det kunstfaglige er blitt neglisjert og at tildelingene ikke representerer mangfoldet i medlemsmassen. Det vil si at tildelingene oppfattes å ha skjev fordeling med henhold til kriterier som kjønn, etnisitet, politisk eller religiøs oppfatning, bosted, kunstsyn, alder eller teknikk. På tross av at dette er klart uttrykte 9

11 kriterier det ikke skal tas hensyn til ved tildeling av stipend, er dette etter mange søkeres mening, legitime kritiske innfallsvinkler. Ut i fra en forståelse av demokratiske prinsipper ligger det en tanke om, at ved å ta utgangspunkt i kunstfaglige kriterier for tildelinger, vil det automatisk føre til at representasjonene blir likt fordelt innefor overnevnte kategorier. Det vil for eksempel si at vår rettferdighetssans tilsier at gode kunstnerskap burde være likt fordelt over hele landet, eller at det ikke er forskjell på den kunstfaglige kvaliteten til kvinnelige eller mannlige kunstnere. 3.2 Maktkritikk I mange tilfeller kan kritikk av stipendtildelingene virke irrasjonelt. Dette kan helt spesifikt handle om mistenkeliggjøring av motiver. For eksempel at stipendkomiteene tildeler stipendier til en snever bekjentskapskrets eller at det er betenkelig at billedkunstnerne deler ut stipendier til seg selv. Selv om dette er en retorisk kortslutning hvor det i realiteten er noen billedkunstnerne som deler ut stipend til en mengde andre billedkunstnere over en periode på to år, springer argumentet ut i fra en subjektiv virkelighetsforståelse. Sett utenfra og uten kunnskap om stipendtildelingenes virkemåte og innbakte kontrollfunksjoner, kan det fortone seg slik. Årsaken til denne kritikken vil oppstå når kunnskap om det organisatoriske ved stipendtildelingene er fraværende. Videre er det naturlig at noen rasjonaliserer vekk en følelse av utilstrekkelighet ved å bygge teorier omkring andres motiver. Dette gjelder ikke kun for enkeltpersoner, men forekommer også i grupper. Videre vil mangel på kunnskap og innblikk i de prosessene som fører frem til de konkrete stipendtildelingene skape grobunn for mistenkeliggjøring av stipendsystemet i sin helhet, også i en større del av befolkningen. Når NBK her bruker betegnelsen irrasjonell kritikk, er dette helt klart et subjektivt ståsted. Dette fordi det snakkes ut i fra maktapparatets kjerne og at det kan virke som om NBK dermed ikke anerkjenner denne type kritikk ved å kalle den irrasjonell. Når det er sagt kan man si at dette kan gjøres, fordi det finnes genuin kjennskap til strukturene i stipendtildelingene og at disse er laget med formål å motvirke kritikk og være transparente. Likefullt er det viktig å anerkjenne irrasjonell kritikk som fullt ut legitim ut 10

12 i fra den andres ståsted, herunder stipendsøkere og befolkningen i samfunnet for øvrig. Dette er ikke nødvendigvis de andres problem, men et organisatorisk problem hvor man bør innse at man her har å gjøre med mangel på kommunikasjon. Følgende passasje er hentet fra representantforslag fra Fremskrittspartiet om avvikling av ordningen med statlige stipend og garantiinntekter til kunstnerne i Dette er etter NBKs synspunkt et glimrende eksempel på en kritikk av stipendordningene ut i fra en maktkritisk innfallsvinkel og en forståelse av at stipendtildelingene er elitistiske ordninger; Forslagsstillerne er av den oppfatningen at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Det som er god kultur for en, trenger slett ikke å være god kultur for en annen. Av den grunn mener forslagsstillerne at kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk styring, og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting. Forslagsstillerne ønsker ikke et sterkt subsidiert kulturliv, eller at en snever elite skal forvalte fellesskapets kulturmidler kun til glede for egen snever krets. Regjeringens betydelige økning av bruk av skattebetalernes penger innen kulturfeltet fører ikke til at det blir kultur som folk flest ønsker. Folk skal i størst mulig grad selv ha råderett over kulturmidlene. Kulturmidler bør i størst mulig grad kanaliseres i samsvar med det smaks- og meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at forslagsstillerne er imot modeller som innebærer at oppnevnte komiteer fordeler penger, etter eget forgodtbefinnende, på vegne av fellesskapet. [ ] Forslagsstillerne mener at norske kunstnere i større grad skal rette seg mot publikum og alternative inntekstskilder enn offentlige budsjettprosesser og - midler. Hensikten med dette er todelt; for det første sikre økte inntekter til kulturlivet uten at dette går over offentlige budsjetter, og for det annet å sørge for at kulturtilbudet når ut til flest mulig. 11

13 At kritikk av stipendordningene er et tilbakevendende fenomen, er ikke noe man fullt og helt kan unngå. Imidlertid er det noen tiltak som vil være helt essensielle for å forsøke å minimalisere dette. Dette blir stort sett gjort gjennom åpenhet i systemet og formidling av stipendtildelingenes virkemåte i større grad. Videre kan man være mer tydelig i forhold til at det er en stor konkurranse om midlene og en åpnere diskusjon om hva vi forstår med kunstnerisk kvalitet og kunstfaglig kompetanse. En tydeliggjøring omkring det faglige spesifikke og formidling av hva denne kunnskapen består i er et ledd i dette arbeidet. 4.0 KUNSTFAGLIG KOMPETANSE I NBK s vedtekter heter det at: NBK skal arbeide for at kunstfaglig kompetanse er et avgjørende kriterium når offentlige midler brukes. Videre at; Stipend og garantiinntekter skal fordeles etter innstilling av juryer valgt av billedkunstnere. NBK skal også arbeide for at det er kunstfaglig flertall i styrer for offentlige legater, fond og stipendordninger som er opprettet til støtte for billedkunstnere. Denne vedtekten påpeker at det er billedkunstnerne som innehar kunstfaglig kompetanse og som er kompetente til å sitte i faglige utvalg, juryer og komiteer. Det er derfor også kunstnerne som er kvalifisert til å vurdere den kunstneriske kvalitet som gjenspeiler seg i arbeidene som skal vurderes. Dette er en tradisjon vi kjenner både fra akademia og andre fagområder i samfunnet. For eksempel ved tildeling av mesterbrev innen praktiske yrker, er det de beste utøverne i sitt fag som skal vurdere lærlingenes mesteroppgaver. I akademia er prinsippet nedfelt i begrepet fagfellevurdering som er en metode for å kvalitetssikre publikasjoner, rapporter eller søknader til forskningsmidler. Det er altså kunstnerne som innehar den kunstfaglige kompetanse og dermed disse som er i stand til å vurdere et verks kunstneriske kvalitet. Derfor er det også avgjørende at disse sitter sentralt i tildelinger av stipendier og i juryer knyttet til støtte for billedkunstnerne. Kunstfaglig kompetanse og kunstnerisk kvalitet er begreper som umiddelbart ikke er selvforklarende og en diskusjon om hva som menes med dette er derfor nødvendig. 12

14 Videre er det nødvendig å gå igjennom noen sentrale spørsmålsstillinger knyttet til fagfellevurdering. 4.1 Hva er kunstfaglig kompetanse? Kunstfaglig kompetanse er knyttet til den faglige innsikten en kunster har opparbeidet seg gjennom studier eller praktisk erfaring over mange år. Sentralt i forståelsen av kunstfaglig kompetanse ligger begrepet kunnen Dette begrepet er avledet av det å kunne noe, og ha faglig teknisk erfaring og innsikt. Det umiddelbart vanskelige med dette begrepet ut i fra en samfunnsmessig forståelse og oversettelse, er at vi i mange sammenhenger snakker om språkløs kunnskap. Spesielt når man beveger seg innefor det eksperimentelle og forskningsbaserte. I NBKs organisasjon er kunstfaglig kompetanse blant annet gjenspeilet i de forskjellige fagdisiplinene. Dette viser seg i organisasjonskartet som er knyttet til de forskjellige faginndelingene; skulptur (NBF), maleri (LNM), grafikk (NG), tegning (NT), tekstil (NTK) og andre teknikker (UKS). Andre teknikker er en sekkebetegnelse for flere disipliner. Denne omfatter installasjoner, foto, video, performance, lydbasert kunst eller interaktive arbeider som for eksempel internettkunst. En diskusjon om kunstfaglig kompetanse handler i dag ikke bare om faglig teknisk erfaring og innsikt. Implisitt i begrepet ligger også en forståelse av at deltakere i komiteer og juryer bør ha en overordnet og helhetlig forståelse og kunnskap om feltet som sådan. Det innebærer at de bør ha en genuin oversikt over den aktivitet som foregår i kunstfeltet. Det ligger altså implisitt i begrepet kunstfaglig kompetanse at kunstnerisk kvalitet vurderes bredt utover det fagtekniske. For eksempel fordrer både nyskapende eller å bevare et mangfold av kunstuttrykk at kunsten blir satt i en større sammenheng utenfor eget felt. Dette kan gjøres ut i fra flere ståsted som for eksempel å lese kunsten i et historisk perspektiv, et samfunnsmessig perspektiv eller i et politisk perspektiv. Det kan også diskuteres om andre faggrupper enn billedkunstnere innehar kunstfaglig kompetanse. Dette fordi det i dag ikke er sikkert at det kun er praktisk og teknisk kunnskap om hvert enkelt fagfelt som er det viktigste kriteriet for å vurdere kunstnerisk 13

15 kvalitet. Her kan man tenke seg at både kunstkritikere, kunsthistorikere, kuratorer og kunstformidlere har likeså stor kunstfaglig kompetanse til å vurdere stipendsøknader som billedkunstnerne selv. Årsaken til at dette spørsmålet er fremmet her, er at det i noen sammenhenger er påkrevet å forsvare ovenfor opinionen at stipendtildelingene er organisert innefor billedkunstnernes egen organisasjon. For eksempel kritikken om at kunstnerne selv sitter og deler ut stipendier til seg selv vil automatisk bli avledet av spørsmålet; Hvem skal gjøre det da? 4.2 Fagfellevurdering: Begrepet fagfellevurdering er avledet av en forståelse av at det er aktørene i et felt som er de mest kompetente til å vurdere andre kollegaers arbeid. Dette fordi de har genuin innsikt i det samme feltet. En direkte overføring til billedkunstfeltet kan diskuteres fordi det er forskjell på praktisk og teoretisk arbeid. Imidlertid kan man tenke seg at den faglige kompetansen hos billedkunstnere ligger i en kombinasjon av den praktiske erfaringen av å være aktør i feltet og kunnen. I humaniora og samfunnsvitenskapen er fagfellevurdering blitt kritisert fordi fagfellene kan ha en tendens til å favorisere syn de selv er enig med og lettere å avvise syn de er uenige i. Dette er overførbart i forhold til billedkunstfeltet når det gjelder kunstsyn. Det finnes også en tendens til at fagfellene ubevisst har en tendens til å påvirkes i sin vurdering når det gjelder kjønn eller nasjonalitet. Når det er sagt, må det påpekes at dette er mindre aktuelt i forhold til stipendkomiteen. Den er sammensatt av flere medlemmer og har en spesifikk arbeidsform som skal motvirke favorisering av spesifikke kunstsyn. I fagfellevurdering kan man heller ikke garantere at kunstnerne selv er nøytrale med hensyn til kunstnerisk kvalitet. For eksempel kan kunstnerskap som allerede har et kjent navn eller har høy aktivitet, vurderes mindre kritisk enn kunstnere som representerer mindre kjente kunstnerskap. 14

16 4.3 Vurdering av kunstnerisk kvalitet Med forutsetningen om at de som skal vurdere søknader og dele ut stipendier i stipendkomiteene sitter inne med nødvendig kunstfaglig kompetanse, kan man diskutere hva som menes med kunstnerisk kvalitet. Ofte ligger det en feiltagelse i å tro at kunstnerisk kvalitet handler om kunstsyn. Men der hvor ett spesifikt kunstsyn handler om smak, vil kunstnerisk kvalitet, nettopp handle om - kvalitet. Dette viser for eksempel til at kunstneren har laget kunst over tid med høy kvalitet både visuelt, idèmessig og med faglig tyngde. Når det er sagt ser man også tilfeller at den som innehar kunstnerisk kompetanse med letthet og ut i fra erfaring, intuitivt ser hvilke verk som har nødvendig kunstnerisk kvalitet. Imidlertid, hvis du spør hvorfor, vil det bli vanskeligere å svare på, fordi faget billedkunst befinner seg i et felt hvor nettopp språket ikke er det mest fremtredende. Når man vurderer kunst finnes det noen objektive eller subjektive forståelser. De mer objektive kan handle om begreper som nyskapende, hvor man ser at kunsten som gjøres helt klart ikke er noe som er blitt gjort før. Videre kan man si at kunsten er godt gjennomført - kunstneren behersker sitt arbeidsredskap og bruker teknikken på en forbilledlig måte. Andre kriterier som er mer subjektive, er betegnelser på kunstverkene som; interessant, godt utført, god ide, vesentlig osv. Det kan også tenkes at de forkjellige vurderingskriteriene i forhold til kunstnerisk kvalitet fremstår med forskjellig styrke. For eksempel kan det tenkes at nyskapende kommer i første rekke, på bekostning av fagteknisk kompetanse. Ett annet aspekt som også gjør seg gjeldende ved tildelig av stipend er mengden av søknader og forholdet mellom disse. Man vil ofte bruke helt andre kategorier om et kunstverk når det blir vurdert enkeltvis eller vurderes sammen med andre. I forhold til stipendsøknadene blir man vurdert opp mot veldig mange andre kunstneres søknader. De som da når igjennom nåløyet vil sannsynligvis være de arbeidene hvor den kunstneriske kvaliteten er mer fremtredende og umiddelbar. Når dette er sagt må man i dag bare godta at kunstnerisk kvalitet er et begrep som ikke er fastsatt en gang for alle og ut ifra slik vi kjenner kunstens vesen vil begrepet ut i fra sin natur, skal være oppe til debatt. 15

17 4.4 Vurdering av kunstnerisk aktivitet Kunstnerisk aktivitet omhandler i hvor stor grad søkeren er aktiv i billedkunstfeltet. Her kan man se spesifikt på antall utstillinger eller andre aktiviteter kunstneren har deltatt på. Man kan også tenke seg at kunstnerisk aktivitet omhandler planer for fremtidlig virksomhet. Her kan man også tenke seg at aktivitet handler om hvilke utstillingssteder kunstneren har deltatt på. Her finnes det et hierarki av forskjellige utstillingssteder hvor noen rangeres som mer viktig eller gyldig enn andre. Man kan stille seg spørsmål om dette er en del av kriteriet for aktivitet i stipendkomiteens vurderinger. Videre er det nødvendig å se på aktivitet i forhold til type arbeidsmetodikk. Fordi kunstnerne arbeider med forskjellige tidsperspektiver vil noen uttrykk ha raskere gjennomførbarhet og er mer omsettelig i kunstsystemet. Dermed vil synlighet i feltet også måtte vurderes i sammenheng med kunstnerisk kvalitet. En vurdering av disse områdene er helt vesentlig når stipendkomiteens medlemmer starter arbeidet med stipendtildelingene. Forslag til tiltak: Det kan utarbeides en oversikt over kriterier for kunstnerisk kvalitet (4.3) og aktivitet (4.4) der punktene kan danne et utgangspunkt for diskusjon innad i komiteen. Kriteriene kan utarbeides av medlemmer fra tidligere stipendkomiteer med administrativ bistand. Før vurderingen starter, kan komiteen arbeide seg fram til felles oppfatning av hvordan kriteriene skal vektlegges. 4.5 Strukturell kritikk og kunstnerisk kvalitet Gjennomgående i vedtekter og forskrifter for tildeling av stipend er at det kun skal legges vekt på kunstnerisk aktivitet og kvalitet. Statens forskrift for stipend og garantiinntekt og retningslinjer for Billedkunstnernes Vederlagsfond og Bildende Kunstneres Hjelpefond påpeker helt klart hvilke kriterier det ikke skal tas hensyn til. Disse kan listes opp i følgende områder som: Kjønn, medlemskap i 16

18 kunstnerorganisasjoner, religiøs tilhørighet, alder (kun når stipendet har særskilte bestemmelser der alder er et kriterium for tildeling), bosted og kunstnerisk uttrykksform. I dagens samfunnsdebatt kan man også tenke seg kriteriet - etnisk tilhørighet. Dette vil si at det, i følge gjeldende forskrifter og retningslinjer ikke er adekvat å stille spørsmål om tildelingene har lik kjønnsbalanse, eller at det er en jevn, geografisk spredning av stipendmottakere. Når det er sagt må det også tilføyes at det både er kontroversielt og i enkelte tilfeller ulovlig å offentliggjøre statistikk over stipendtildelingene innefor noen av ovenfor nevnte kategorier. For noen kategorier er det heller ikke teknisk gjennomførbart. Imidlertid, ut i fra en tanke om vår allmenne rettferdighetssans ligger det en forståelse av at gode kunstnerskap burde være jevnt fordelt innefor noen av disse kategoriene. Det vil derfor være hensiktsmessig å se på om det som for de fleste oppfattes som demokratiske prinsipper utenfor det kunstfaglige er blitt neglisjert, og at tildelingene dermed ikke representerer det faktiske mangfold som eksisterer i billedkunstfeltet. Det er derfor naturlig å diskutere disse momentene ut i fra en kunstpolitisk synsvinkel. Dette for å se på om det ligger en kilde til diskrimineringspraksiser i stipendtildelingsprosessen. Videre har det spesifikt blitt stilt spørsmål omkring geografisk spreding på stipendmottakerne. Dette vil derfor bli vurdert som eget kapittel hvor årsak og mulige tiltak vil bli diskutert. Kjønn: Ved hver stipendtildeling tar NBK stikkprøver med hensyn til om tildelingene har en god kjønnsbalanse. Her er det ikke blitt avdekket noen betydelig skjevfordeling i de senere år. Dette er noe vi også kjenner igjen fra andre kunstoffentligheter. For eksempel viser det seg at i de tilfellene hvor kunstneren blir vurdert ut i fra en sammenlikning av søknader i en utvelgelsesprosess, er kjønnsbalansen innefor billedkunstfeltet i dag forholdsvis god. Dette i motsetning til de tilfellene hvor kunstneren blir vurdert ut i fra personlige preferanser. Her blir kjønnsbalansen i større grad forskjøvet. Dette er i situasjoner hvor kunstneren individuelt skal markedsføre seg ovenfor private gallerier og større regionale og nasjonale arenaer. Utslagene i forskjellene er merkbart større, jo mer man beveger seg vekk fra institusjoner som har 17

19 overordnede nasjonale oppgaver og over i private utstillingsarenaer. Dette viser også til at det ikke er forskjell på menns og kvinners kunstneriske kvalitet, kunstforståelse eller produksjonsevne generelt sett. Det ligger altså implisitt i stipendtildelingssystemet at den har en forholdsvis god evne til å utligne skjev kjønnsbalanse. Etnisitet: Som vi så i forbindelse med fagfellevurdering ligger en kritikk i systemet ut i fra at fagfellene ubevisst har en tendens til å påvirkes i sin vurdering når det gjelder både kjønn og nasjonalitet. Dette kan til en viss grad overføres til billedkunstfeltet. Man kan derfor stille seg spørsmålet om stipendtildelingene har en god evne til å fange opp kunstnere med en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Dette har også vært tema i de senere år, hvor for eksempel mangfoldsåret i 2009 ønsket å sette disse spørsmålene på dagsordenen. I dag har vi ikke data på om det finnes en praksis av diskriminering i forhold til kunstnere med annen etnisk bakgrunn enn norsk. Vi har derfor ikke noen belegg for å si at det foregår en forskjellsbehandling i forhold til etnisk bakgrunn i dagens tildelingspraksis. Politisk eller religiøs oppfatning: På tross av at samfunnet har gjennomgått store forandringer i de siste år, kan man si at Norge stort sett er et homogent samfunn. Det vil si at det ikke er store motsetninger eller kontroverser i samfunnet når det gjelder politisk eller religiøs oppfatning. Erfaringsmessig har vi i dag ikke noen belegg for å si at det foregår en forskjellsbehandling i forhold til politisk eller religiøs oppfatning i tildelingspraksis. Ut i fra at kunstlivet tross alt er relativt homogent vil denne problematikken i så fall være svært marginal. Alder: I dag har vi ingen statistikk over fordeling av alder i tildeling av stipendiene. Dette er heller ikke ønsket da det også finnes stipendier som nettopp er aldersbetinget. Dette er for eksempel arbeidsstipend for yngre kunstnere og stipend til eldre fortjente kunstnere. 18

20 Kunstnerisk uttrykksform: Implisitt i Billedkunstnernes Vederlagsfonds forskrift ligger det en tanke om at ikke noen kunstneriske uttrykksformer skal forfordeles ved tildeling av stipend. Det føres ikke statistikk over kunstnerisk uttrykksform ved tildelingene og man kan også anta at det er teknisk lite gjennomførbart. Dette fordi flere kunstnere i dag arbeider innefor flere uttrykksformer. Stipendkomiteen er i dag sammensatt av medlemmer som representerer forskjellige fagområder i billedkunsten. Dermed representerer komiteen også kunnskap om forskjellige kunstneriske uttrykksformer. Imidlertid kan man tenke seg at målet om at statens stipend skal bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv er med på å legge føringer for stipendtildelingene. I denne formuleringen ligger det ett krav som drar i to motsatte retninger, både mangfold og nyskapning. Denne formuleringen vil antageligvis virke utjevnende i forhold til kunstnerisk uttrykksform. Også at det er en jevnlig utskiftning av stipendkomiteen hvor denne velges av to år er begrunnet i at ett spesifikt kunstsyn ikke skal ha mulighet til å befeste seg over tid. Bosted: NBK fører jevnlig statistikk i forhold til bostedsadresse til stipendmottakerne. I de senere år har vi sett en tendens til en overvekt av stipend som går til kunstnere med bostedsadresse i Oslo og Akershus i tillegg til de større byene. Dette har blitt påpekt som uheldig, da det fremholdes at kunstnerisk kvalitet nettopp ikke er avhengig av bostedsadresse. Det påpekes da at det muligens ligger andre føringer til grunn for utvelgelse av stipendmottakere enn kunstnerisk kvalitet. 4.6 Geografisk skjevfordeling av stipendmottakere Vi ser altså en klar tendens til at tildeling av stipend går til flere kunstnere i de større byene og spesielt med en konsentrasjon omkring Oslo/Akershus. En av de viktigste årsakene til at det er slik, er at flesteparten av billedkunstnerne bor og arbeider i dette området (over 50 %). På tross av dette ser vi en tendens til at det er en skjevfordeling av de som søker stipend og tildelingene har en slagside mot Oslo/Aksershus. I forhold til NBKs politikk, er det en uttalt målsetning at det bør være en god spredning av stipendmottakere over hele landet fordi kunstnerisk kvalitet ikke nødvendig vis er knyttet til geografisk tilhørighet. 19

21 I dag bestreber nominasjonskomiteen seg på at stipendkomiteen skal være representert med kunstnere fra hele landet. Imidlertid er ikke dette en garanti for at stipendkomiteens sammensetning gjør at det faktisk blir en bedre geografisk fordeling av stipendier, gitt at det kun er kunstnerisk kvalitet som gjelder. Som en naturlig forlengelse av dette vil man da kunne si at de kunstnerne som viser til den beste kunstneriske kvaliteten er også de som bor i de større byene. Dette er selvfølgelig en sannhet med modifikasjoner, men hvis det er slik kan noen av de mulige årsakene trekkes frem. Aktive og gode utstilingsmuligheter er konsentrert omkring de større byene. Dette fører igjen til økt aktivitet og økt synlighet i feltet, også i forhold til toneangivende fagblad og riksmedia. Videre kan man anta at noen miljøer også fordrer økt profesjonalisering av kunstnerskap på grunn av økte synergieffekter. Videre kan man ikke se bort fra at det er et flyttemønster hvor kulturarbeidere innenfor alle felt har en tendens til å konsentrere seg rundt større byer. Dette kjenner vi også igjen fra internasjonale kunstmiljø. En annen forklaringsmodell i forhold til skjevfordeling av stipend har sitt utgangspunkt i stipendkomiteen. Denne kritiseres for å ha en slagside i forhold til kunstsyn og at denne er konsentrert rundt et hot sentralisert miljø. Dette kan nettopp handle om at kunnskap om hva som skjer i kunstfeltet er knyttet til synlighet, og at synlighet i større grad tilgodeses kunstnere som bor sentralt. De regionale kunstnersentrene har gjennomgått en fornying i de senere år. Dette har vist seg i en økt differensiering i forhold til mandat om kunstnerstyrte utstillingssteder for NBK og NKs medlemsmasse. Her omtaler kunstnersentrene seg som både prosjektgalleri, kunsthall eller visningssted for samtidskunst. I og med en økt profesjonalisering og differensiering av oppgaver kan man tenke seg at en opprinnelig oppgave som handler om styrking av medlemsmasse og formidling av denne er blitt mindre ivaretatt. Antagelsene ovenfor er ikke bygd på forskningsbaserte kunnskaper men er i denne sammenhengen en vurdering av mulige årsaker til de faktiske og målbare resultatene som viser en skjevfordeling. Langt de fleste kunstnerne bor i Oslo eller omkringliggende områder. Dette gjør det også naturlig at det er flere i dette området som mottar stipend. 20

22 Imidlertid skulle NBK se seg tjent med at denne fordelingen ikke er så ensidig som den forekommer å være i dag og bør helt klart gjøres noe med. 4.7 Konklusjon Den mest hensiktsmessige måten å ta vare på forskjellige grupperinger i samfunnet innenfor organisasjoner eller komiteer, er gjennom representasjon ved nominasjoner og valg. Dette ligger også i organisasjonen NBKs oppbygging og vedtekter. Her ligger det innbygd i systemet at ved valg og representasjon, skal interessene til den gruppen man tilhører ivaretas. Imidlertid kan man ikke se bort fra at både når det gjelder kjønn, etnisitet, politisk eller religiøs tenkning, går vi inn i en diskrimineringsdiskurs. Uten å gå for langt inn i materien, kan man anta at diskriminering handler om forskjellige grader av fordommer og synlighet. Dette er praksiser som er vanskelig å sette fingeren på, men viser seg først og fremst gjennom tellinger og statistikker. Imidlertid ser man at de ubeviste diskrimineringsfaktorer som er gjeldene, ofte har sin årsakssammenheng i manglende kunnskap om feltet i sin helhet. For å ta et konkret eksempel kan man tenke seg at en samisk kunstner vil ha andre preferanser i forhold til internasjonale utstillinger enn Berlin, som er trenden i dag. Kunstneren vil bevege seg i et kunstmiljø som strekker seg over hele Nordkalotten som Russland, Finland, Sverige og Norge. Videre kan man tenke seg at denne har arbeidet med kunst ut i fra samiske preferanser og at kunstnerens virke er både er distinkt og har høy kunstnerisk kvalitet. Imidlertid fordrer dette at en stipendkomité gjenkjenner den kunstneriske kvaliteten og dermed er med på å fordre et mangfold av kunstuttrykk. Dette viser til at det er helt nødvendig at stipendkomiteen innehar både historisk forståelse og spesifikk kunnskap om flere sider ved kunstfeltet. Innenfor billedkunstfeltet gjelder dette spesifikt i forhold til kunnskap om kunstfeltet i sin helhet i tillegg til kunnskap om spesifikke nedslagsfelt som er i ferd med å tegne seg. En annen faktor som gjør seg gjeldende i forhold til å unngå diskriminering er bevisstgjøring om de mekanismene som gjelder. Dette er i seg selv med på å rette opp skjevheter. 21

23 Når det gjelder stipendkomiteen og valg av denne, er det som er diskutert ovenfor nødvendig å få til en god spredning og et godt demokratisk valg av medlemmer i stipendkomiteen. Dette arbeidet gjøres ved hjelp av nominasjonskomiteen og i forhold til at medlemsmassen peker ut en god spredning på kandidatene i selve valget. Dette kommer vi tilbake til under egne kapitler. Videre handler dette også om en bevisstgjøring av stipendkomiteen. Det hviler helt klart et stort ansvar på medlemmene i stipendkomiteen når det gjelder kunnskap om kunstfeltet i sin helhet. Også i forhold til hva som skjer i de andre kunstsentra i de større byene og hva som skjer ute i distriktene. Et reflektert forhold til dette sakskomplekset er helt nødvendig. Her har NBKs administrasjon et spesifikt arbeid å gjøre i forhold til å ta denne diskusjonen opp ved hver korsvei i stipendkomiteens arbeid. Spesielt er det nødvendig å skape en generell informasjon og diskusjon omkring kunstnerisk kvalitet og ha en bevisst refleksjon rundt mekanismene som finnes i kunstsystemet. Dette arbeidet er pålagt NBKs administrasjon og gjøres i stor grad i dag. Det man kan stille spørsmål ved er om denne er helhetlig og tilstrekkelig kvalitetssikret. Overordnet i kulturdepartementets målsetninger (rødgrønn regjering ) er at kunst skal være hele befolkningen til del. Også kommuner og fylkeskommuner er opptatt av å trekke til seg kulturaktiviteter. I de senere år er det økt vektlegging på økonomiske intensiver til å skape arbeidsplasser i distriktene. Å stimulere til økt aktivitet i distriktene er en klar politikk fra sentrale politikere og sammenfaller også med NBKs politikk. Et ledd i dette arbeidet er derfor å styrke våre distriktsorganisasjoner slik at billedkunstnerne står sterkere, både når det gjelder medlemsmasse, ressurser, visningssteder, aktivitet og kritikere. Forslag til tiltak: Styrke og bevisstgjøre stipendkomiteens kunstfaglige kompetanse. Forslag til tiltak: Utligne geografisk skjevfordeling: Styrke grunnorganisasjonene i distriktene og spesifikt kunstnersentra i forbindelse med styrking av medlemsmasse og formidling. Dette vil på lang sikt være med på å bedre skjevheter i forhold til tildeling av stipend. Hvis man på et overordnet plan ønsker å 22

24 styrke levekårene til billedkunstnerne i distriktene vil det også være en god politikk å øke antall og type stipend i distriktene, gjennom kommuner og fylkeskommuner. Dette vil være med på å heve kvaliteten på kunst i distriktene og å synliggjøre disse ovenfor et større publikum. Her kan man tenke seg at man utvikler sentra som i større grad vil virke som motpoler til en sentralisert kunstpolitikk. Videre er det helt maktpåliggende å styrke både visning og formidling av billedkunst fra distriktene. Dette innebærer en toveis kommunikasjon hvor for eksempel kritikere, kuratorer og andre skribenter får gode arbeidsvilkår, også i distriktene. Her kan man også tenke seg spesifikke formidlingsprosjekter øremerket til distriktene. Forslag til tiltak: Differensiering av stipendpolitikken De stipendordningene NBK administrerer er kun bygd på kunstnerisk kvalitet med noen spesifikke tillegg for yngre og eldre kunstnere. Imidlertid kan det tenkes at det er vesentlige deler av kunstpolitikken som er vurdert, som ikke ivaretatt. Det tas kontakt med Statens kunstnerstipend og Kulturdepartementet for å forhandle om å opprette stipender som er med på å ivareta spesifikke grupper. 5.0 BESTANDDELENE I STIPENDORDNINGEN Stipendordningen er en kompleks og sammensatt ordning der alle deler har innvirkning på hverandre. Nominering av medlemmer til stipendkomiteen er startpunktet for en lang prosess som ender med svar i postkassen til søkeren. Både grunnorganisasjonene og enkelte medlemmer kan nominere kandidater til komiteen. Det kan nomineres kandidater innen seks fagområder kalt: andre teknikker, grafikk, maleri, skulptur, tegning og tekstil. Det har vært mye diskusjon om disse inndelingene har relevans i dag og om de ekskluderer nyere kunstneriske utrykk. I praksis fungerer dagens ordning på denne måten: Kandidatene blir forespurt om å stille som kandidater til stipendkomiteen. Samme ordning gjelder også for Høstutstillingens jury. Vedkommende får informasjon bl a om habilitet og taushetsplikt og må signere på at dette er regler som de må følge. Nominasjonsutvalget setter deretter sammen forslag til komité som sendes ut til uravstemning blant Norske 23

25 Billedkunstneres medlemmer. Avstemmingen telles opp og offentliggjøres. De valgte får informasjon om tidspunkt for stipendkomiteens arbeidstid. Enkelte melder avbud da deres kunstneriske praksis ikke tillater et avbrekk i dette tidsrommet eller personlige problemer gjør oppmøte umulig. I slike tilfeller rykker varamedlemmet opp og komiteen får en annen sammensetning enn både nominasjonsutvalget foreslo og uravstemningen bestemte. 5.1 Nominasjonskomiteens vedtekter I forhold til et demokratisk prinsipp og stipendpolitikkens organisasjonsmessige oppbygging, er det viktig å anerkjenne nominasjonskomiteens arbeid som helt klart en av de viktigste oppgavene i NBKs organisasjon. I Norske Billedkunstneres Vedtekters 3-7. Valg, står det at landsmøtet velger: Nominasjonsutvalg på tre medlemmer. Ett medlem velges blant faggruppeorganisasjonene, ett blant distriktsorganisasjonene og ett fra UKS' kandidater. I vedtektene for Nominasjonsutvalget heter det: Nominasjonsutvalget skal tilstrebe aldersmessig, kjønnsmessig, faglig og geografisk spredning. Nominasjonsutvalget velges for 2 år av gangen. Nominasjonsutvalget setter opp bl a forslag til komité og jury som sendes ut til uravstemning blant NBKs medlemmer. Nominasjonsutvalgets oppgave er å finne en balanse mellom de innkomne forslag på kandidater på en slik måte som vedtektene sier de skal gjøre. Velgerne avgjør naturligvis valget, men mange av deltagerne aksepterer nominasjonsutvalgets forslag. Det er likevel ikke sikkert at det er denne sammensetningen som vil stille til arbeid. Kunstnere bruker de muligheter de har til å reise og arbeide. Dette sammen med allmenne faktorer i menneskets liv, spiller inn på den endelige sammensetningen av komiteen. 24

26 Nøkkelen til en løsning i forhold til diskrimineringspraksiser er i prinsippet løst gjennom nominasjonskomiteen hvor denne nominerer kandidater til stipendkomiteen ut i fra sammensetning av mangfold. Hvis det skal være et mangfold i kunstuttrykk er det helt essensielt at representanter for dette mangfoldet er representert i komiteer og juryer. Imidlertid er det ikke i dag presisert etnisk representasjon i nominasjonskomiteens sammensetning. Alternativ 1, forslag til tiltak: Forslag til endring av paragraf i nominasjonskomité til også å gjelde etnisk mangfold og pålegg om størst mulig spredning i stipendkomiteens sammensetning, legges frem på landsmøtet. 5.2 Oppheving av faginndelt nominering I stipendkomiteens instruks heter det: Stipendkomiteen består av 14 medlemmer, 2 medlemmer fra hver av faggruppene grafikk, maleri, skulptur, tegning, og tekstil med 2 varamedlemmer hver og 4 fra faggruppene andre teknikker med 2 varamedlemmer hver. Disse innstiller tverrfaglig til stipend. Det har lenge vært misnøye med den tradisjonelle faginndelingen i stipendkomiteen og Høstutstillingens jury. De bygger i stor grad på NBK s strukturelle oppbygging ved at de følger de faglige strukturene i de landsomfattende grunnorganisasjonene. Det hevdes at man sikrer disse fagene en talsmann under vurderingen. Sekkebetegnelsen andre teknikker skal sørge for at nyere teknikker blir representert. Imidlertid har antallet teknikker som blir plassert i denne kategorien økt siden begrepets innføring, herunder befinner seg foto, film/ video, installasjon, performance, lydkunst etc. Disse blir, kan hende ikke alle tatt like godt vare på, i alle komiteer i alle år. Ut fra den kollektive tankegangen om at fagorganisasjonen skal representere alle profesjonelle billedkunstnere, er det naturlig for NBK å ønske å gi stipendsøkerne likest mulig behandling også når det gjelder representasjon i komiteen. Alle grunnorganisasjoner har i dag rett til å nominere kandidater til billedkunstnernes stipendkomite og Høstutstillingens jury. Det er naturlig for de 5 fagorganisasjonene som 25