Stipendordningen Høringssvar fra BOA

Transkript

1 Stipendordningen Høringssvar fra BOA Det har vært nedsatt et utvalg som over to møter har drøftet begrunnelser og forslag til tiltak/vedtak fra NBK. Utvalget har bestått av: Mari Krokann Berge, Jens Hamran, Rachel Dagnall, Marianne Blankenberg og Tonje Gjevjon. Styret i BOA stiller seg bak gruppens innstillinger. 1. Støtter NBKs forslag om etnisk mangfold i nominasjonsutvalget: Forslag fra NBK: Forslag til endring i vedtektene til nominasjonsutvalget til også å gjelde etnisk mangfold, og pålegg om størst mulig spredning i stipendkomiteens faglige sammensetning, legges frem på landsmøte. Utvalgets innstilling: Dette er et godt forslag, fordi det etterstreber en komité med varierte referanser og kunstsyn. Vi stiller oss bak dette forslaget og mener dette vil kunne bidra til å styrke den faglige sammensetningen. 2. Forslag om oppheving av faginndelt valg støtter ikke. Utvalget legger vi til grunn at det visuelle kunstfeltet består av mange teknikker og at feltet er i rask og kontinuerlig endring. Det er derfor ikke mulig for den enkelte aktive kunstner å tilegne seg nødvendig oppdatert spesialkompetanse på alle teknikker innenfor det visuelle kunstfeltet. NBK kommer med tre påstander i sitt dokument Høring om billedkunstnernes Stipendbehandling som vi ser grunn til å kommentere. Under punkt 2. Erfaringer med stipendtildelingene: Det er ikke et adekvat forhold mellom inndelingen av faggrupper ved stemmegivning i uravstemning, og stipendkomiteens praktiske arbeid hvor inndelinger av faggrupper og teknikker er så å si irrelevant.». Hvor finner man grunnlag for denne påstanden? Under punkt 2. Erfaringer med stipendtildelingene: Kunstnerne arbeider i dag tverrfaglig slik at faggruppe og teknikk har mindre betydning for forståelsen av kunstnerisk kvalitet. At flere kunstnere arbeider tverrfaglig er nok tilfelle. Men det betyr ikke at tverrfaglige kunstnere har spesialkompetanse innenfor alle faggrupper eller teknikker. Under punkt 5. Oppheving av faginndelt nominering: Det har lenge vært misnøye med den tradisjonelle faginndelingen i stipendkomiteen og Høstutstillingens jury Hvor finner man grunnlag for denne påstanden? Skal man gå fra 14 til 12 må det sikres at alle faggrupper er representert. Det må ytes rettferdig behandling overfor alle uttrykk. For å ivareta andre teknikker og gi disse faggruppene samme tyngde som de tradisjonelle fagene foreslår vi å fjerne samlebolken andre teknikker og erstatte den med et annet begrep som er mer beskrivende. «Andre teknikker» består av live-art/ frie uttrykk som Performance, videokunst, sosiale prosjekter, installasjoner, lydkunst, foto, nettkunst osv. Dette er faggrupper på linje med tradisjonelle faggrupper som skulptur, tegning, maleri osv, men de er ikke i samme grad avsett spesifikk faginndeling. Årsaken til det kan være at det ikke eksisterer fagforbund innefor disse faggruppene. I følge tidligere stipendkomite er det praksis at komitemedlemmet med spesialkompetanse fra f.eks fagfeltet tegning blir gitt en særskilt tung /avgjørende

2 stemme når man vurderer søknader fra fagfeltet tegning. Denne praksisen understreker at faginndeling er en relevant løsning som sikrer at det blir tatt beslutninger etter faglige kvalitetsvurderinger. Om man mener faginndeling er viktig, må dette gjelde alle faggrupper, også Andre teknikker eller «live-art/frie uttrykk». For å ivareta og sikre at det er spesialkompetanse på alle felt under stipendbehandlingen mener utvalget at faginndeling er en god løsning. Om man finner en gangbar ordning for å ivareta de særskilte teknikkene innen andre teknikker mener vi at dette kan sørge for at alle teknikker, også de nye, blir godt representert i stipendkomiteen. Utvalget mener NBK bør utrede hvilke uttrykksformer som inngår i «andre teknikker». Kategorien slik den står i dag er problematisk, men det blir feil å fjerne kategorien fordi den utgjør et problem. Det er viktig at stipendsøkerne har tillit til at utradisjonelle teknikker er representert i stipendkomiteens jury. En diskusjon om plasseringen av nyere uttrykksformer kan tydeliggjøre den tekniske inndelingen av de eksisterende miljøene. En utredning kan gi økt oversikt over de ulike miljøene på det visuell kunstfeltet. Man kan også utrede om enkeltteknikker i andre teknikker kan knyttes til de tradisjonelle faggruppene med mer? Repr.fordeling etter feltets inndeling som ser f.eks slik ut: Maleri 2 Tegning 2 Skulptur/Land art/ installasjon/ stedsspesifikk kunst 2 Grafikk / digital kunst/ digitalt trykk 2 Tekstil 2 Performance/live art/ foto/ sosiale prosjekter/videokunst/ lydkunst/ (frie uttrykk) 2 3. Støtter delvis en reduksjon i Stipendkomiteens antall: Mål med faginndeling og antall: opprettholde den kunstfaglige kompetansen som skal vurdere stipendsøknadene. Forslag fra NBK: Forslag om 10 i stipendkomiteen tas opp til votering på neste landsmøte. At komiteen er administrativt stor og kostbar er ikke, slik denne gruppen vurderer det, et godt argument for å redusere komiteens antall, dersom dette antallet sikrer en god og grundig stipendbehandling. En bred og faglig sammensatt kompetanse i stipendkomiteen vil skape tillit blant søkerne. Stipendordningene er en svært viktig ordning for billedkunstnere. Fagfunderte tildelinger av midler sikrer at kunstnere kan arbeide kontinuerlig og fokusert over tid. Det er vesentlig at søkermassen har tillit til at stipendbehandlingen tilbyr en egnet og kompetent vurdering av de respektive uttrykksformene. Komiteen trenger en bred og sammensatt kompetanse for å vurdere og rangere innenfor et komplekst (visuelt) kunstfelt i stadig endring. Men kanskje trengs det en

3 revisjon for kategoriene for de ulike uttrykksformene. Kan en slå sammen noen? Er det med tiden blitt behov for andre kategorier? Vi fant ikke argumentet om oddetall vesentlig, og det ble fremhevet at det å klare å diskutere seg frem til et flertall er et bedre utgangspunkt enn å skjære gjennom på grunn av et minimalt flertall. Vi mener at man vil kunne redusere komiteen til 12 om man sørger for at de særskilte faggruppene innen «andre teknikker» blir representert på en forsvarlig måte. Utvalgets innstilling: Med utgangspunkt i begrunnelsen for faginndelingspunktet mener vi man kan redusere stipendkomiteen til 12, hvorav 2 er representanter fra: «Frie uttrykk» som vi har valgt som arbeidsnavn på denne kategorien. Forslag til forbedringer av nåværende ordninger: 4. Valgdeltakelse: NBK gir uttrykk for at det er dårlig oppslutning om valg av stipendkomiteen: Utvalgets forslag til tiltak: Valgprosessen kan også gjøres digital. 5. Forslag om å utfylle kvalitetsbegrepet i teksten som omhandler kriterier/ kvalitet til grunn for stipendkomiteens behandling. Kunstfaget (fagkompetansen) består av teknikker, ide, innhold, og håndverk og fagspesifikke kulturer og tradisjoner. Som kunstner opparbeider man også ofte et kunstsyn som preger ens vurderinger av eget og andres arbeider/ kunstnerskap. Det blir i følge NBK og tidligere stipendkomité lagt vekt på kvalitet og aktivitet når man skal vurdere søknadene til stipendordningene. Vi mener at kunstsynaspektet bør inn som en faktisk faktor, fordi det utgjør en del av den enkeltes vurderingsgrunnlag. Vi ønsker kunstsyn-aspektet inn som et avsnitt i forbindelse med kriterier for kvalitet. Denne selvrefleksive posisjonen egner seg godt i komplekse arbeidsfelt. 6. Forslag om å innføre administrasjons/ jurygebyr på 1000 kroner for søkere til billedkunstnernes stipender. Gjelder kun søkere som ikke er medlem av NBK NBK avsetter tid til å administrere stipendprosessen. Dette koster penger. Søkere som er medlem av NBK betaler en årsavgift til NBK. Årsavgiften bidrar til at NBK har en administrasjon som arbeider for fellesskapet. Årsavgiften er en del av NBK sin kapital og gjør det mulig å administrerer stipendbehandlingen, samt gi jurymedlemmene honorar/lønn. NBK gir uttrykk for at administrasjonen av stipendordningen er omfattende og innebærer en stor og økende kostnad. Utvalgets forslag til tiltak: Søkere til stipend fra billedkunstnernes stipendordninger som ikke er medlem av NBK skal betale en administrasjons- og juryavgift pålydende kroner 1000,- Dette forslaget vil også gjelde UKS- som ikke er medlem av NBK. 7. Forslag om å utvikle avkrysningsskjema så man får ført statistikk på faktiske forhold. Vi mener det bør føres en bredere statistikk som gjenspeiler søkermassen med hensyn til faktorer som kjønn, alder, bostedsadresse, nasjonalitet, bor utenlands, fagfelt med mer. Dette for å kunne registrere og henvise til fakta. Det er hull i NBK sin faktakunnskap hva gjelder søkermassen til stipendordningen. Dette er en svakhet som medfører at man kan spekulere i stedet for å kunne vise til tendenser bygd på reelle fakta. Vi mener NBK bør sørge for faktakunnskaper om søkermassen, fordi det vil kunne bekrefte eller avkrefte eventuelle spekulasjoner om for eksempel geografisk forfordeling, aldersforfordeling osv. Dette kan

4 gjøres enkelt ved å utvikle et skjema med avkrysningsruter for hvert av punktene. Kultursosiologisk forskning (t.d Telemarksforskning i Bø og BI) har lang erfaring med utforming av hensiktsmessige skjema med mer. 8. Forslag om krav til å oppgi hvor man søker stipend. Vi mener det bør være krav til at søkere oppgir om han/ hun søker stipend hos andre kunstnerjuryer som: Norske kunsthåndverkere, fotografene, filmkunstnere, scenografer med mer. Det er et ønske fra arbeidsutvalget å få avklart hvor mange det er som søker de forskjellige juryene. Det er en norm å oppgi korrekt informasjon som del av søknadsprosjektet. Hvis en søker ikke oppgir at han/hun søkes stipend i flere juryer, bør dette medføre konsekvenser for søkeren. 9. Forslag om at det blir obligatorisk at søkere oppgir stipendtildelinger de 10 siste årene. Dette punktet handler om åpenhet med hensyn til jurymedlemmenes vurderingsgrunnlag. Stipendkomite- er forskjellige, har forskjellige bakgrunn, referanser, verdier og kunstsyn. Dette betyr at hvert enkelt stipendkomite-medlem baserer sine vurderinger på forskjellig grunnlag. Dette er slik vi ser det en styrke, fordi det gjenspeiler den variasjonen som eksisterer og virker i billedkunstfeltet. Det er derfor ikke hensiktsmessig å rangere i kategorier som rett og galt når det kommer til hvilke faktorer som ligger til grunn for hvert enkelt medlems vurderinger av hvem som fortjener stipend. Men det blir å skyve ting under teppe om vi unnlater å synliggjøre at det ligger forskjellige kunstpolitiske verdier til grunn for hva hvert enkelt jurymedlem, og at dette har innvirkning på vurderinger av søknadene. I hovedsak mener vi at kan man dele kunstpolitiske verdier i to grupper: 1. Eksklusive vurderingsgrunnlag 2. Inklusive vurderingsgrunnlag Dag Solhjells beskriver i sin bok Kunst Norge, en sosiologisk studie av den norske kunstinstitusjonen (1995) tre kretsløp, med hvert sitt verdisystem. Det eksisterer et kommersielt kretsløp. Det eksisterer et inklusivt, inkluderende og demokratisk kretsløp, der aktørene er aktivt engasjert i å utføre kulturpolitisk prioriterte oppgaver, noe de stimuleres til gjennom offentlig støtte. Det eksisterer også et eksklusivt og ekskluderende kretsløp, der det eneste som teller for aktørene er kunstnerisk kvalitet. Medlemmer i stipendkomiteen gjør prioriteringer avhengig av om de sympatiserer med det inklusive eller eksklusive kretsløpet. Det er ut i fra Dag Solhjells teoretiske perspektiv fra kunstsosiologiske studier av kunstfeltet at vi benytter hans begrep om eksklusiv og inklusiv. Vi har tatt teorien videre til også å gjelde enkeltmedlemmene i de ulike kretsløp og får en teoretisk målestokk; mellom eksklusive og inklusive vurderingsgrunnlag. Representanter for det inklusive vurderingsgrunnlag vil legge vekt på å fordele stipendene etter andre kriterier enn representanter med et eksklusivt vurderingsgrunnlag. En som har et inkusivte og inkluderende vurderingsgrunnlag vil f.eks legge vekt på om søker har mottatt stipend hyppig. Han vil prioritere søkere som ikke har mottatt stipend, fremfor en søker som regelmessig har mottatt mange større stipend de siste ti årene. På den andre siden vil en representant med et ekslusivt og ekskluderende verdigrunnlag legge vekt på at det er god grunn til å fortsette å gi store flerårige stipender (klippekort) til en som allerede har mottatt mange flerårige større stipender, fordi det er den kunstneriske kvaliteten som kommer først. Fordelingshensyn er sekundært kvalitetshensyn.

5 Til grunn for de forskjellige vurderingene ligger det ulik vektlegging og prioritering med basis i eksklusivitet eller inklusivitet. Hos en med inklusivt vurderingsgrunnlag vektlegges den store variasjonen i uttrykk som til sammen fører til utvikling innefor fagfeltet. Bredden og mangfoldet medfører altså kvalitet. Denne gruppen mener det er viktig for feltet at stipendene blir fordelt bredt, noe som medfører at et større antall kunstnere får mulighet til å jobbe profesjonelt under en forutsigbar økonomi. Til forskjell vil en med eksklusivt vurderingsgrunnlag vektlegge utvikling av enkeltkunstnerskap, uavhengig av hvor mye støtte søkeren har mottatt de siste 10 årene. Denne gruppen mener det bør kunne gis fortsatt støtte til den samme kunstneren, noe som innebærer enkeltsatsninger, kun utvalgte kunstnerskap, få men store tildelinger over lengre tidsperioder. Det er viktig å understreke at begge grupperinger arbeider med fokus på kvalitet, aktivitet og kunstsyn - men at de representerer to forskjellige holdninger. Å diskutere og ta inn over seg at vi har ulike syn og verdigrunnlag som påvirker våre valg, kan gjøre ordningene mer fleksible og i stand til å ivareta begge «leirer» på en god måte. 10. Forslag om at det skal være obligatorisk for søker å føre opp under hvilke faginndeling søkeren opplever at hun/ han hører hjemme. Dette for å registrere hvor mange som søker fra de forskjellige teknikkene. 11.Gruppen mener også at man kan oppfordrer NBK om å: - bestille en konsekvensanalyse av at stipendutstillingen er utgått - drøfte kriteriene for å få garantinntekt