UTREDNING AV. Flertallsavgjørelsen om NBKs stipendkomite og Den Nasjonale Jury

Transkript

1 UTREDNING AV Flertallsavgjørelsen om NBKs stipendkomite og Den Nasjonale Jury Ført til tastaturet av: Gidsken Braadlie fra NBKs administrasjon Trine Røssevold fra Sentralstyret. Lagt frem for Styret til behandling 19. mars 2015

2 Innhold 1. INNLEDNING Hva utredes? Intensjonen med uravstemningen URAVSTEMNINGEN dagens ordning Historikk Vedtekter og bestemmelser Dagens ordning i praksis FAKTA FRA VALG Kjønnsfordeling Geografi Alder Avstemningens påvirkning på resultatet Valgdeltakelse Antall kandidater i DNJ og SK ALTERNATIVER TIL URAVSTEMNINGEN Landsmøtet velger Valg kandidat for kandidat Valg av komplett jury og komité Uravstemningen fjernes NOMINASJONSUTVALGET Delegater Landsmøtet Nominasjonsutvalget og DNJ / SK Utvalgets størrelse Medlemmenes innflytelse OPPSUMMERING KONKLUSJON og ANBEFALING VEDLEGG Utdrag fra NBKs vedtekter: Instruks for Den Nasjonale jury Instruks for NBKs stipendkomite:

3 1. INNLEDNING 1.1 Hva utredes? Under Landsmøtet 2013 ble det fattet følgende vedtak under pkt : Forslag fra NNBK, BKO og BKMR utredes til neste landsmøte. Fellesforslaget fra NNBK, BKO og BKMR lød slik: BKMR samt NNBK og BKO ynskjer å framme eit forslag om å fjerne uravstemminga på Stipendkomiteen og Den Nasjonale Jury. Nominasjonsutvalet får fullmakt til å sette saman dei to komiteane med vara. Både stipendkomiteen og Den Nasjonale Jury skal ha ei samansetning som inneheld fagleg breidd, geografisk spreiing, brei alderssamansetning, begge kjønn og representere eit kulturelt mangfald. Både grunnorganisasjonane og enkeltmedlemmar vert oppmoda til å foreslå kandidatar til komiteane. Nominasjonsutvalet kan sjølv komme med kandidatar for å sikre at breidda innanfor samansetninga av komiteane er på plass. Slik vi leser dette vedtaket skal utredningen se på: Fjerning av uravstemningen på Den Nasjonale Jury og Stipendkomiteen Et nominasjonsutvalg med fullmakt til å sette sammen de to komiteene. Sammensetningen av Den Nasjonale Jury og Stipendkomiteen. Grunnorganisasjonenes og enkeltmedlemmer mulighet til å påvirke komitésammensetningene. Vedtaket sier at forslaget om fjerning av uravstemningen skal utredes med den hensikt at Nominasjonsutvalget skal få fullmakt til å sette sammen DNJ og SK. Derfor tar ikke utredningen for seg andre alternativ, bortsett fra muligheten for å legge et valg til landsmøtet. Men for å kunne formidle hva de foreslåtte endringer medfører er det viktig at vi først beskriver hvordan dagens ordning med uravstemning foregår. Dette gjør vi under kapittel 2. Vi gjør også rede for både vedtekter og retningslinjer som styrer DNJ, SK, og Nominasjonsutvalget. Disse ligger som vedlegg under kapittel 8. Når det gjelder vedtekter så gjelder dette altså 6 Nominasjonsutvalg, 9 Den Nasjonale Jury, 10 Stipendkomiteen. Man må ikke blande vedtektenes 11 Uravstemningen inn i dette bildet da denne ikke omhandler valg av DNJ og SK. I kapittel 2 og 3 gjør vi altså rede for ordningen slik den er i dag med både praksis og statistikk. I kapittel 4 ser vi på alternativer til dagens ordning, og i kapittel 5 beskrives nominasjonsutvalget. I kapittel 6 sammenfattes informasjonen mens vi i kapittel 7 kommer med konklusjon og anbefaling til sentralstyret og Landsmøtet. Her er også en oversikt over hva som må endres i vedtekter og instrukser ved en eventuell fjerning av uravstemningen. 2

4 Dokumentet legges frem for NBKs styre uten innstilling for behandling og vedtak. Dokumentet med styrets anbefaling og vedtak legges så frem for Landsmøtet i juni 2015 for endelig behandling og vedtak. 1.2 Intensjonen med uravstemningen Prinsippet med uravstemning er 1 medlem = 1 stemme. Dette henger sammen med en tanke om at alle stemmer er like viktige og alle skal bli hørt. Arbeidet som gjøres av DNJ og SK er svært viktige for det enkelte medlem, og i NBK er det derfor et sterkt fokus på grunnleggende momenter som kunnskap, rettferdighet, demokrati og habilitet. For å sikre at disse er ivaretatt har man laget seg en ordning hvor mange ledd er i bruk for å spre makt og beslutning så mye som mulig. Intensjonen med dette er at man på denne måten sikrer rettferdig behandling av den enkelte søker. Det viktige spørsmålet i en utredning som denne er da om intensjonen nåes gjennom uravstemningen. Begrepet demokratisk er også interessant i denne sammenhengen. Et demokrati er et folkestyre. Det vil si at alle har rett til å ha innflytelse på avgjørelser. Man kan stemme for og man kan stemme mot. Det finnes flere måter å sette demokratiet ut i praksis. En måte vi kjenner godt er det vi kaller et representativt demokrati. Dette går ut på at hver enkelt kan stemme på et mindre antall personer som gjennom flertallsvalg får myndighet til å ta beslutninger på vegne av alle. Våre styrer, årsmøter og vårt landsmøte er eksempler på slikt demokrati. Uravstemningen vår faller inn under begrepet direkte demokrati. Her får hver enkelt person være med på å ta de enkelte beslutningene. Den største utfordringen med direkte demokrati er å sikre at alle har lik tilgang på informasjon slik at beslutningsgrunnlaget blir reelt. I de fleste sammenhenger har man i uravstemninger eller folkeavstemninger et valg mellom to standpunkt. Altså ja / nei. Her skiller vår uravstemning seg fra mye annet fordi valget handler om sammensetning av en gruppe mennesker. Slik sett kan man sammenligne vår praksis med et kommunestyrevalg. Man stemmer på dem man ønsker inn og så er det personene med flest stemmer som utgjør gruppen som skal ta beslutningen. Dette er så absolutt demokratisk. Men er det den beste måten å sette sammen en gruppe som innehar alle de egenskapene vi i våre instrukser sier de skal dekke opp? Et annet spørsmål man kan stille seg er; Finns det særinteresser blant medlemmene som bør ivaretas i DNJ og SK? Og hvordan ivaretar man så disse? Pr i dag blir aktuelle kandidater sortert etter faglig tilhørighet for å sikre bredde i fagkompetanse. Dette er en slags kvotering som blir gjort fordi man mener at kunnskap om fagfelt er viktig for å vurdere kunstnerisk kvalitet. Det finnes også andre interesser: kjønn, alder, geografisk tilhørighet, kulturelt mangfold. Hvordan ivaretas disse gjennom uravstemningen? Og hvordan korresponderer dette med intensjonen for uravstemningen? 3

5 Man må også se på NBKs erfaringer med uravstemningen i praksis. Hvordan er valgdeltagelsen og muligheten for å påvirke resultatet? Er ordningen en garanti for medbestemmelse og ikke minst; gir dette valget godt sammensatte juryer og komiteer etter kriterier som er viktig for at disse kunne ivareta sine oppgaver? 2. URAVSTEMNINGEN dagens ordning 2.1 Historikk Høstutstillingen ble startet som en protest mot Christiania Kunstforening for hvordan de bedømte kvalitet og hvordan de betalte kunstnerne. Første Høstutstilling ble holdt i 1882 med kunstnere som Christian Krohg, Fritz Thaulow og Erik Werenskiold som initiativtagere. Bildende Kunstneres Styre får nasjonalt ansvar etter Kirkedepartementets vedtak i Hvem som blir antatt på Høstutstillingen har siden vært bestemt av kunstnerne selv. I 1999 ble antallet medlemmer i juryen redusert fra 18 til 6 som det er i dag. Instrukser for valg og opptelling ble forandret i 1993 og var tilpasset den tids virkelighet med papirstemmer. Antall medlemmer i SK var 12 frem til 2009, 14 i og ble redusert på landsmøtet i 2011 til 10. Landsmøtet vedtok samtidig å gå bort fra spesifikke faggrupper og over til at kandidatene selv definerer sine kompetanseområder. Det kan virke som om dagens antall og kompetanseinndeling fungerer etter intensjonen, for komite og jury, for søkerne og administreringen. 2.2 Vedtekter og bestemmelser NBKs vedtekter sier hvordan DNJ og SK skal velges, nemlig med flertallsvalg av grunnorganisasjonenes medlemmer og at retningslinjer for valg fastsettes av NBKs landsmøte ( 9-3 og 10-3). Retningslinjene for valget på DNJ bestemmes av Instruks for Den Nasjonale jury vedtatt på landsmøtet Retningslinjene for valget på SK bestemmes av Instruks for NBKs stipendkomite vedtatt på landsmøte i Valgordningen på landsmøtet der styreleder, styret, nominasjonsutvalget, kontrollutvalget og styret i Bildende Kunstneres Vederlagsfond (BKV) velges, er spesifisert i 3-7. Den sier ingen ting om hvordan valget skal gjøres. 4

6 2.3 Dagens ordning i praksis Grunnorganisasjonene melder inn kandidater til nominasjonsutvalget til landsmøtet. 72 delegater (2015) velger 5 representanter og 5 vara fordelt på denne måten: 1 fra UKS, 2 fra distriktsorganisasjonene og 2 fra fagorganisasjonene. Jamfør 6 Nominasjonsutvalg. Nomineringsprosessen for DNJ og SK igangsettes etter at NBK har avholdt sitt landsmøte annet hvert år. Dette tidspunktet er viktig for å kunne informere kandidater om eventuelle vedtektsendringer som angår DNJ eller SK. NBKs administrasjon sender oppfordring til grunnorganisasjonene om å nominere kandidater. Oppfordring til å nominere kandidater blir annonsert i Billedkunst, webside og i nyhetsbrev til medlemmene. Også enkeltmedlemmer har anledning til å nominere kandidater. Nominasjonsutvalget trer sammen og sorterer kandidatene slik: DNJ: Kandidatene fordeles i seks ulike grupper som arbeider innenfor sammenlignbare kompetansefelt. Nominasjonsutvalget skal sette sammen et forslag til representanter og vara gruppene har best mulig bredde for å sikre representasjon av alder, kjønn, fag, geografisk- og kulturelt mangfold. De innstiller så seks kandidater med varamedlemmer til DNJ. Kandidatene som ikke er innstilt er likevel valgbare i avstemningen. SK: Kandidatene fordeles i fem ulike grupper som arbeider innenfor sammenlignbare kompetansefelt. Nominasjonsutvalget setter sammen et forslag til SK bestående av to representanter og fire varamedlemmer innenfor hver gruppe. Kandidatene som ikke er innstilt er likevel valgbare i avstemningen. Det er verdt å merke seg at det i instruksen for SK ikke står noe om alder, kjønn, fag, geografisk- og kulturelt mangfold. Nominasjonsutvalget skal ikke gå ut og aktivt innhente kandidater, men de har anledning til det fordi de selv som medlemmer har mulighet til å nominere. I praksis gjøres dette kun hvis utvalget finner at det mangler kandidater for å oppfylle sitt mandat. Forslagene sendes ut til medlemmene for avstemning. Tekniker setter opp valgløsning på internett, administrasjonen legger ut kandidatene i riktig rekkefølge sammen med informasjonen om dem. Papirversjon produseres. Medlemmer med kjent e-postadresse får epost med passord og link til avstemningen. Medlemmer uten kjent e-postadresse får valgmaterialet i papirform i posten. Administrasjonen tar ut lister med stemmer fra nettet, og teller opp innkomne papirstemmer. 5

7 DNJ: Seks kandidater med flest stemmer i hver sin kompetansegruppe i valgresultatet vil utgjøre valgte representanter i juryen. De seks neste vil bli varamedlemmer. SK: To kandidater med flest stemmer i hver av de fem kompetansegruppene utgjør stipendkomiteen. De neste fire i hver gruppe blir varamedlemmer. Valgte kandidater blir informert via brev og resultatet blir offentliggjort på NBKs nettsider. 3. FAKTA FRA VALG I oversikten over fakta fra valg på DNJ og SK er de tre siste valgomgangene gjennomgått. Valgene ble holdt i 2009, 2011 og 2013 og gjelder henholdsvis årene 2010/11, 2012/13 og 2014/15. Stipendavgjørelser for 2015 blir først offentliggjort i april og Høstutstillingen åpner ikke før i september og er derfor ikke med i undersøkelsen. Under er de forhold som er undersøkt listet opp og resultatene beskrevet: 3.1 Kjønnsfordeling Små forandringer fra nominasjonsutvalgets forslag til valgresultat. Et flertall av kvinner gjenspeiler fordelingen av kjønn i medlemsmassen. 6

8 Illustrasjon 1: Kjønnsfordeling i DNJ, nominerte og valgte kandidater. Illustrasjon 2: Kjønnsfordeling i SK, nominerte og valgte kandidater. 7

9 3.2 Geografi Det kan være interessant å undersøke hvor medlemmene i DNJ og SK kommer fra sett mot hvor stipendsøkerne oppgir at de bor. Oslo og Akershus er geografisk sett nærliggende og antall kunstnere i her kan sies å tilsvare resten av landet. Dette kan sammenlignes med hvor mange representanter og vara som kommer fra dette området, sett mot resten av landet. Det synes som om det er små forandringer fra nominasjonsutvalgets forslag til endelig resultat. Gjennomsnittlig andel av stipendkomiteen i de fem år som er undersøkt er 43 % som er bosatt i Oslo og Akershus. Søkertall fra stipendstatistikken viser at det er gjennomsnittlig i 5 år, 53,6 % søkere fra Oslo og Akershus. Sammenlignes gjennomsnittlig andel i stipendkomiteen 43 % med gjennomsnittlig andel søkere 53,6 %, viser det at disse søkerne er underrepresentert med 9 %. Illustrasjon 3: Geografisk fordeling av nominerte og valgte representanter til DNJ. Illustrasjon 4: Geografisk fordeling av nominerte og valgte vara til DNJ. 8

10 Illustrasjon 5: Geografisk fordeling av nominerte og valgte representanter til SK. Illustrasjon 6: Geografisk fordeling av nominerte og valgte vara til SK. 3.3 Alder Alder varierer noe fra foreslåtte kandidater til valgte. Nominerte representanter i stipendkomiteen har i gjennomsnitt alder 46 år i gjennomsnitt, mens alderen til sammenligning i valgte representanter er 47 år i gjennomsnitt. Til sammenligning er gjennomsnittsalderen for medlemmer av NBK 57 år, men trekkes antallet pensjonister fra, ligger den på 44 år. Man må regne med at det er færre av pensjonistene som er aktive kunstnere og stipendsøkere. At gjennomsnittsalderen på valgte representanter er nær gjennomsnittsalderen på medlemmer under pensjonsalder, virker likevel representativt. Det er ikke gjort undersøkelser rundt søkernes alder. 9

11 Illustrasjon 7: Aldersfordeling SK både nominerte og valgte kandidater. 3.4 Avstemningens påvirkning på resultatet I DNJ er det i gjennomsnitt 25 % representanter som ikke er innstilt av nominasjonsutvalget. I SK er det samme tallet 10 %. I og med at DNJ har hatt et antall på 6 medlemmer, mens SK har gått fra 14 til 10, viser resultatet her at valget har større innvirkning når gruppene er små. Avstemningen har altså en begrenset innflytelse på resultatet. Gjennomsnittlig 4 kandidater pr. år flyttes mellom vara og representant i DNJ. For SK er dette tallet 5,5 kandidater. Sett mot antall nominerte kandidater, 12 på DNJ og 30 (tidligere 26) for SK, er dette ikke store endringer og igjen er det i de små gruppene resultatet er størst. Det viser at de stemmeberettigede er ofte enig i nominasjonsutvalgets kandidater, men ikke hvilken posisjon disse skal ha. 10

12 Illustrasjon 8: Nominasjonsutvalgets forslag på DNJ sett mot andres forslag i valgresultatet. Illustrasjon 9: Nominasjonsutvalgets forslag på SK sett mot andres forslag i valgresultatet. 3.5 Valgdeltakelse Valgdeltakelsen for alle tre valgrunder er i 21,9 % i gjennomsnitt. Det vil si at i underkant av 1 av 4 bestemmer hvem som skal sitte i jury og komite. I 2011 og 2013 ble det avholdt valg både elektronisk og med papirstemmer. Gjennomsnittlig valgoppslutning for papirstemmene er på rekordlave 1,3 %. Gjennomsnittlig valgdeltakelse for elektronisk avstemning er i gjennomsnitt for disse to omgangene på 40,7 %. Det ser ut som om papirvalg har minimal innvirkning på valgresultatet. 11

13 Illustrasjon 10: Valgdeltakelse elektronisk og papir. Valgomgangen i 2009 foregikk kun på papir. 3.6 Antall kandidater i DNJ og SK Når SK er så stor som i 2009 (14 kandidater, 28 vara), ser det ut til at det er vanskelig å få nok folk til å stille. I 2009 manglet to kandidater, en i faggruppen skulptur og en i faggruppen andre teknikker. I DNJ var det 43 kandidater til 12 posisjoner (30 % sjanse til å bli valgt inn i en posisjon) og i SK 50 kandidater til 32 posisjoner (56 % sjanse for å bli valgt inn i en posisjon). Valget kan kanskje derfor ikke kalles helt reelt, i det minste for SK. Av samme grunn har valget mer å si for DNJ enn SK fordi det er flere kandidater å velge mellom til hver plass. Valget på DNJ for og SK for danner ytterpunktene, 27,9 % av kandidatene på DNJ ble valgt, mens det i SK ble 76,9 % valgt. Det kan virke som om 12

14 valget på DNJ er reelt, mens det for SK ble 3 av 4 kandidater valgt. Det er altså de som har nominert kandidater som faktisk avgjorde hvem som ble sittende i SK. 4. ALTERNATIVER TIL URAVSTEMNINGEN 4.1 Landsmøtet velger Dersom man tenker at det er et viktig prinsipp at valg av DNJ og SK skal gjøres gjennom valg er der også en mulighet for å legge valgene til Landsmøtet. Nå vet man av erfaring at valgene som gjøres under NBKs Landsmøter ofte blir omfattende og svært tidkrevende. Så dersom man mener at valg på Landsmøtet er det beste alternativet så bør det gjøres så effektivt som mulig, og valget bør organiseres på en lett forståelig måte Valg kandidat for kandidat Man kan se for seg en ordning der valget gjøres etter samme system som i uravstemningen, men at landsmøtedelegatene er de stemmeberettigede. Dette betyr at man blir forelagt nominasjonsutvalgets innstilling, og de resterende valgbare kandidater. Ut fra dette stemmer landsmøtedelegatene på to personer hver. De to som får flest stemmer innenfor hver faggruppe utgjør så komiteen, og de seks som får flest stemmer innenfor valg av DNJ utgjør juryen. Denne løsningen fjerner utfordringen med lav valgdeltagelse men løser ikke utfordringen med å sikre representasjon av alder, kjønn, fag, geografisk og kulturelt mangfold i DNJ og SK Valg av komplett jury og komité Et annet alternativ kan være at nominasjonsutvalget setter opp forslag på to komplette juryer og komiteer og at disse stemmes over i sin helhet. Man velger enten alternativ 1 eller alternativ 2 der begge alternativ er sammensatt etter kriterier om bredde og faggrupper. I en slik løsning vil nominasjonsutvalget få en mer direkte påvirkning av resultatet, men avgjørelsen tas likevel til sist av medlemmene (gjennom delegatene). Fordelen med en slik ordning er at nominasjonsutvalget kan sette sammen gode balanserte forslag som ikke settes ut av balanse gjennom valget. Den negative siden ved denne ordningen er at man må skaffe svært mange kandidater. Når man trenger 30 kandidater til en SK vil man altså måtte skaffe 60 kandidater for å stille med to forslag. For DNJ vil man trenge minst 24 kandidater. Spørsmålet er både om dette er realistisk og om det gjør oppnevningen av DNJ og SK mer demokratisk. 13

15 4.2 Uravstemningen fjernes Det er også mulig å fjerne uravstemningen helt. Dette kan gjøres ved at nominasjonsutvalget får fullmakt til å sette sammen DNJ med vara og SK med vara, ut fra de kriterier som står i instruksene. Dersom man velger å fjerne uravstemningen helt innebærer dette at det enkeltes medlems mulighet til å velge DNJ og SK begrenses til nominering av kandidater og valg av nominasjonsutvalget på Landsmøtet. Så spørsmålet til Landsmøtet og NBKs medlemmer vil være om man mener seg godt nok ivaretatt gjennom denne type demokrati? Ved å fjerne uravstemningen unngår man helt problemet med lav valgdeltagelse og man sikrer bredden i DNJ og SK. Man bør også vurdere om nominasjonsutvalget i denne sammenhengen får spørre kandidater som ikke er foreslått av grunnorganisasjonene. Etter dagens ordning kan ikke nominasjonsutvalget gjøre foreslå kandidater for DNJ og SK, men for verv og posisjoner nevnt i 6 kan nominasjonsutvalget gjøre dette. 5. NOMINASJONSUTVALGET 5.1 Delegater Vedtekten 3-3. Landsmøtets sammensetning og grunnorganisasjonenes medlemsantall ved årsskiftet, bestemmer hvor mange delegater fra hver organisasjon som skal stille på landsmøtet. Disse blir nominert av grunnorganisasjonenes nominasjonsutvalg / valgkomiteer og demokratisk valgt på årsmøtene til å representere den enkelte organisasjon under NBKs landsmøte. 5.2 Landsmøtet Nominasjonsutvalget innstiller og landsmøtet velger: NBKs leder, øvrige sentralstyremedlemmer, nominasjonsutvalg, kontrollutvalg og styremedlemmer i Billedkunstnernes Vederlagsfond. Man har altså i dag en ordning hvor NBKs landsmøte velger et nytt nominasjonsutvalg basert på innstillingen som det sittende utvalget gir. I valgprosessen under landsmøtet kan andre kandidater fremmes som benkeforslag dersom de har sagt seg villig og de blir presentert av en delegat på møtet. Nominasjonsutvalget skal i sine innstillinger tilstrebe aldersmessig, kjønnsmessig, geografisk og størst mulig faglig spredning samt et kulturelt mangfold. Som vi kjenner til fra 6 i NBKs vedtekter velger landsmøtets delegater nominasjonsutvalgets 5 representanter og 5 vara fordelt på denne måten: 1 fra UKS 2 fra distriktsorganisasjonene og 2 fra fagorganisasjonene. 14

16 5.3 Nominasjonsutvalget og DNJ / SK Nominasjonsutvalgets arbeid med DNJ og SK gjøres rede for i kapittel 2.3. Dersom man ser for seg en alternativ modell til valg av DNJ og SK som ikke innbefatter en uravstemning, er det en mulighet å gi nominasjonsutvalget mandat til å sette sammen DNJ og SK med faste medlemmer og vara. Dette vil bety at dagens tre-trinns praksis med nominering, innstilling og valg reduseres til to-trinn, hvor man fjerner det siste leddet. En slik ordning medfører at noen få personer alene bestemmer hvem som skal innstille til stipender og velge ut deltagere til Høstutstillingen. Dersom man går for en slik ordning er det viktig at man i instruksene for DNJ og SK instruerer nominasjonsutvalget til å oppfylle de kriterier landsmøtet ønsker. Det er verdt å merke seg at i de nye instruksene for valg av DNJ og SK som ble vedtatt på landsmøtet i 2013, er ganske ulike. Instruksen for DNJ krever at man i innstillingen til komité skal sikre at alle grupper har best mulig spredning med hensyn til for å sikre representasjon av alder, kjønn, fag, geografisk og kulturelt mangfold. Men i instruksen for valg av SK står ikke dette. 5.4 Utvalgets størrelse Nominasjonsutvalget er en komité hvor man søker representanter med bred kjennskap til kunstlivet og best mulig kunstnerisk kompetanse. Mye skal altså dekkes opp av et begrenset antall representanter. Et større antall medlemmer i nominasjonsutvalget vil spre innflytelsen på DNJ og SK på flere hender. Dersom man utvider med to medlemmer til; for eksempel 3 fra distriktsorganisasjoner, 3 fra fagorganisasjonene og 1 fra UKS, vil faktisk de landsdekkende fagorganisasjonene sammen med UKS ha 4 deltagere og nesten alle 6 organisasjonene vil være representert (66 %). Til sammenligning vil kun 3 av 14 distriktsorganisasjoner være representert (21,4 %). Gir man kun distriktsorganisasjonene en ekstra representant, vil ikke forskjellen være så stor (landsdekkende 50 %, distrikt 21,4 %). Spørsmålet da vil være om det kommer flere kunstnere inn i DNJ og SK som ikke er bosatt i Oslo og Akershus og om dette området da blir underrepresentert. NBKs erfaring med komiteer og utvalg tilsier at et nominasjonsutvalg som har flere medlemmer enn 6 eller 7, vil gjøre det vanskelig å samarbeide og prosessene vil ta lenger tid. Et nominasjonsutvalg som er mindre enn det vi har i dag vil gjøre kravet om breddekunnskap umulig å dekke opp. 5.5 Medlemmenes innflytelse Det enkelte medlem har pr i dag mulighet til å påvirke valg på nominasjonskomiteen gjennom å engasjere seg og delta på årsmøter i sin grunnorganisasjon. Det har ikke vært ytret noe ønske / krav om at enkeltmedlemmer skal kunne ha større mulighet til å påvirke. Men dersom man får 15

17 en endring i mandatet til nominasjonsvalget kan dette bli et tema. I så fall ser vi for oss en aktuell måte å gjøre dette på: Politiske partier eksperimenterer i dag med å gi sine medlemmer mulighet til å fortelle nominasjonsutvalgene hvilke kandidater de helst vil se i de ulike posisjoner. Dette gjøres før utvalget setter sammen sitt forslag. NBK har mulighet for å åpne for en innspillrunde i forkant av at nominasjonskomiteen starter sitt arbeide. Dette gjøres enklest digitalt, på samme måte som det elektroniske valget foregår i dag og resultatet kan leveres til nominasjonsutvalget som kan ta det med i sine vurderinger. 6. OPPSUMMERING Statistikken viser at uravstemningen ikke rokerer om på nominasjonsutvalgets forslag i veldig stor grad. På grunn av det ulike antallet medlemmer i komiteene slår valget sterkere ut på DNJ som har bare har 6 representanter, med vara. Derfor har avstemningen mindre innflytelse på SK enn på DNJ. Ser man det på en annen måte, har nominasjonsutvalget mer å si for sammensetningen av SK enn for DNJ i dag og avvikling av valget vil kanskje ikke utgjøre så stor forskjell som man umiddelbart tror. Når man så har en uravstemning fordi man ønsker at medlemmene skal kunne påvirke resultatet, og dette ikke skjer er det grunn til å stille spørsmålet hvorfor? Holder nominasjonsutvalgets innstilling stand fordi % av medlemmene er enig med innstillingen og stemmer på denne? Eller kan det være fordi stemmene fordeles relativt jevnt ut over på kandidatene? Det er ikke utenkelig at folk gjerne stemmer på den kandidaten ens egen organisasjon har nominert. I så fall handler valget om noe annet enn at man stemmer på den mest egnede kandidaten. Undersøkelsen viser at sammensetningen av DNJ og SK i forbindelse med alder og kjønnsfordeling har god spredning. Når det gjelder geografisk sammensetning, ser det ut til at forholdet mellom Oslo og Akershus og resten av landet holder omtrent samme nivå i DNJ og SK som blant søkerne. En stor utfordring for vår valgordning er den lave valgdeltakelsen. Det har gjennom flere år ligget på rundt 20 %. Med innføring av digitale valg har prosenten steget noe men det er likevel slik at under ¼ av medlemmene stemmer. Årsaken til at medlemmene ikke benytter seg av muligheten til å påvirke hvem som sitter i to så viktige utvalg kan være flere. Dette har man ikke gjort undersøkelser på men vi tenker at dette kan være noen av grunnene: Den som selv ikke søker stipend har ikke har egeninteresse i saken, og stemmer dermed ikke. 16

18 Man er enig med nominasjonsutvalgets forslag fordi disse har satt seg inn i kandidatenes kompetanseområder og videre tatt hensyn til sitt mandat. Det må også stilles spørsmål ved hvilken innflytelse medlemmer som stemmer faktisk har siden forslagene fra nominasjonsutvalgene så ofte blir resultatet. Da kan man tenke seg at man som enkeltmedlem opplever at man ikke utgjør noen forskjell og det ikke er noe poeng i å stemme. Ønsker man likevel å gi medlemmene innflytelse, kan de bli gitt mulighet til å gi innspill om kandidater på nettet før nominasjonsutvalget setter sammen DNJ og SK. Undersøkelsen viser at det er en liten forskjell mellom nominasjonsutvalgets forslag og valgresultat, men det demokratiske element i valget er lite og forskjellen mellom valg og ikke-valg faktisk ikke kan bli særlig stor. Det kan være et problem å forklare omverden at NBK ikke lenger bruker direkte demokratiske verktøy for å velge DNJ og SK. Til eksempel gjennomgås Norsk kulturråd for tiden og i tidligere rapporter / høringssvar har det vært påpekt hvordan rådet selv oppnevner komiteer og behandler søknader. Her fremstår NBKs valgsystem som mer demokratisk og det er en fordel NBKs landsmøte må vurdere om er nødvendig å beholde. 7. KONKLUSJON og ANBEFALING (Dette er punktvis satt opp i samsvar med utredningens innledning) Fjerning av uravstemningen på Stipendkomiteen og Den Nasjonale Jury. Det er flere grunner til å fjerne uravstemningen enn til å beholde den. Det viktigste argumentet for å ha en uravstemning er at den fremstår som demokratisk. Det er viktig både i kommunikasjonen med medlemmer og myndigheter. Spesielt gjelder dette for SK som fordeler store offentlige midler til søkere der langt over halvparten er våre egne medlemmer. Grunnene for å fjerne uravstemningen er at: 1. Det er vanskelig å påvirke et valg gjennom uravstemningen. Små organisasjoner har få stemmer og uten noen form for kvotering vil man falle igjennom. 2. Når nominasjonsutvalgets innstilling ikke endrer seg nevneverdig gjennom et valg er det i prinsippet nominasjonskomiteen som setter sammen DNJ og SK 3. En uravstemning egner seg best til ja og nei spørsmål. Den egner seg mindre til å skulle sette sammen et utvalg der selve sammensetningen av utvalget er helt essensielt for dets troverdighet. Konklusjon: Dersom uravstemningen fjernes, vil mange av dagens problemer forsvinne. Nominasjonsutvalgets forslag vil bli stående, problemet med lav valgdeltagelse vil bli borte og det administrative arbeidet blir forenklet og mindre kostbart. Ved fjerning av uravstemningen må vedtektenes 9-3 og 10-3 endres. 17

19 I tillegg må Instruks for valg av den Nasjonale jury punkt 2 c) og hele Prosedyre for valg av NBKs Nasjonale jury endres. Dette gjelder også Instruks for valg av NBKs stipendkomité og Prosedyre for valg av NBKs Stipendkomité. Det anbefales å fjerne uravstemningen med de nødvendige endringer av vedtektenes 9-3 og 10-3, samt deler av instruksen for DNJ og SK. Et Nominasjonsutvalg med fullmakt til å sette sammen de to komiteene. På ett eller annet nivå i en utvelgelsesprosess gir man en gruppe mennesker fullmakter til å gjøre vurderinger og lage innstillinger eller fatte vedtak. I dagens ordning har man flere nivåer: Nominasjonen der både enkeltmedlemmer og grunnorganisasjonene kan nominere. Nominasjonsutvalgets arbeid - ut fra instruksene for både for DNJ og SK. Uravstemningen hvor alle kan stemme på de to kandidatene de ønsker. Vi ser det slik at et nominasjonsutvalg som både er nominert av grunnorganisasjonenes systemer, og er valgt inn i utvalget på Landsmøtet der alle delegatene er valgt fra sine årsmøter sikrer det enkelte medlemmets medvirkning. Det ser ikke på det nåværende tidspunkt ut til å være vektige grunner til å endre nominasjonsutvalgets størrelse. Det er viktig at bredden i vår organisasjon mener seg ivaretatt. Og tilbakemeldinger så langt tyder ikke på at dette har vært et problem med tanke på sammensetningen av dagens nominasjonsutvalg. Nominasjonsutvalget er avhengig av at der er en god bredde i grunnorganisasjonenes og enkeltmedlemmers forslag til kandidater. Men dersom den nødvendige bredde med tanke på alder, kjønn, fag, geografisk og kulturelt mangfold ikke er ivaretatt gjennom forslagene anbefales det at nominasjonsutvalget får stadfestet mulighet til å spørre kandidater. Man gjør da formuleringen fra 6 under hensyn til forslag fra grunnorganisasjonene og enkeltmedlemmer gjeldende også når det gjelder sammensetning av DNJ og SK. Konklusjon: Det anbefales å gi nominasjonsutvalget fullmakt til å sette sammen Den Nasjonale Jury og Stipendkomiteen. Sammensetningen av Stipendkomiteen og Den Nasjonale Jury. Det er en stor, men ikke minst, svært viktig jobb å sitte i DNJ og SK. Arbeidet er utfordrende, utmattende, man risikerer kritikk (også i det offentlige rom) og man må selv avstå fra å søke. Dette er en kostnad for de fleste. Likevel er tilbakemeldingene at de som blir valgt til disse vervene gjør en stor innsats på vegne av felleskapet. 18

20 Dersom nominasjonsutvalget skal ha ansvaret for å sette sammen DNJ og SK er det viktig at instruksen for sammensetning er klar. Dette for å ha et tydelig mandat overfor kandidatene men også for å unngå usikkerhet. Man fikk i 2013 vedtatt nye og forenklede instrukser for både DNJ og SK. Likevel er det verdt å påpeke noen svakheter som bør rettes opp: 1. I instruks for valg av NBKs Nasjonale jury pkt 2 b) står der at nominasjonsutvalget skal Sikre at alle grupper har best mulig spredning med hensyn til for å sikre representasjon av alder, kjønn, fag, geografisk og kulturelt mangfold. Dette står det ikke i den tilsvarende instruksen for valg av NBKs stipendkomité. Pr i dag står det ingenting om dette i instruksen for SK. Det er viktig at dette kommer inn også her for å gjøre instruksen tydelig. I den nåværende instruksen står det bare at kandidater skal sorteres innenfor fem grupper med særskilt kompetansetyngde. 2. Man gikk i 2011 bort fra å sortere kandidater i fagfelt fordi man så det som problematisk at kunstnerne ble sortert i rigide fag-båser til tross for at svært mange arbeider tverrfaglig. Men spørsmålet er om instruksen som sier at representantene skal sorteres i fem grupper med ulik kompetansetyngde er et tydelig nok mandat for nominasjonsutvalgets arbeid? Konklusjon: For å sikre en bredt sammensatt jury og komité må man sørge for at instruksene inneholder et punkt om dette. Vi anbefaler derfor at denne setningen inkluderes i instruksen for SK på lik linje med instruksen for DNJ: Sikre at alle grupper har best mulig spredning med hensyn til for å sikre representasjon av alder, kjønn, fag, geografisk og kulturelt mangfold. Grunnorganisasjonenes og enkeltmedlemmer mulighet til å påvirke komitesammensetningene. Vi har i utredningen stilt spørsmål ved hvor reelt valget som gjøres gjennom uravstemningen egentlig er. Her er få nominerte kandidater i forhold til alle representantene som skal velges, og jo større komiteen er, jo mindre endringer er det mulig å gjøre gjennom en uravstemning. Ut ifra tall og refleksjoner som er gjort i utredningen er det grunn til å mene at enkeltmedlemmer i svært liten grad klarer å påvirke utfallet når valget på DNJ og SK blir gjort via uravstemning. På spørsmålet om hvordan grunnorganisasjonene og enkeltmedlemmene kan påvirke valget har konklusjonen i denne utredningen hvert at dette ikke skjer i nevneverdig grad gjennom det direkte demokratiet. Men det indirekte demokratiet som Landsmøtet representerer har en annen måte å påvirke resultatet av valg. I spørsmålet om hvilket demokrati som tjener formålet, altså å sette sammen en bred og kompetent komité som skal utføre viktige oppdrag på vegne av felleskapet, er vår konklusjon at nominasjonsutvalget vil kunne ivareta dette. Konklusjon: Enkeltmedlemmer og grunnorganisasjoner påvirker sammensetningen av DNJ og SK gjennom valget av nominasjonsutvalg. 19

21 8. VEDLEGG Områder i kursiv må endres dersom uravstemningen fjernes og nominasjonsutvalget får utvidet mandat 8.1 Utdrag fra NBKs vedtekter: 3 Landsmøtet, 6 Nominasjonsutvalget, 9 Den Nasjonale Jury, 10 Stipendkomiteen 3. Landsmøtet 3-1. Landsmøte som øverste organ Landsmøtet er NBKs øverste organ. Vedtak fattet på landsmøte er bindende for NBKs grunnorganisasjoner og enkeltmedlemmer Frister. Landsmøte holdes annet hvert år i løpet av mai måned. Innkalling med foreløpig dagsorden sendes ut minst 3 måneder før møtet. Saker til landsmøtet fremmes gjennom sentralstyremøte og må være innkommet sentralstyret innen 15. mars. Dagsorden med samtlige sakspapirer sendes ut minst 1 måned før møtet. Grunnorganisasjonene skal gi sentralstyret skriftlig melding om valgte representanter og vararepresentanter senest 14 dager før møtet Landsmøtets sammensetning Landsmøtet er sammensatt av representanter valgt av grunnorganisasjonenes årsmøter. Hver organisasjon møter med en representant for hver påbegynte 50. medlem med et minimum på to representanter. Der et medlem er med i flere grunnorganisasjoner blir stemmen likt fordelt mellom de organisasjonene vedkommende er medlem av. Hver representant har én stemme. Vedtak fattes med alminnelig flertall når vedtektene ikke bestemmer noe annet. Uten stemmerett møter avgående styre, nominasjonsutvalg, kontrollutvalg og representanter for administrasjon Observatører. Landsmøtet er lukket. Det kan inviteres observatører med begrenset talerett, men uten forslags- og stemmerett. Observatørene skal meddeles til sentralstyret senest 14 dager før møtet og godkjennes av landsmøtet Konstituering av landsmøtet Landsmøtet konstitueres ved godkjenning av innkallingen, fastsettelse av dagsorden og valg av møteledere og to representanter til å godkjenne referatet Landsmøtesaker. Landsmøtet behandler: sentralstyrets beretning, revidert regnskap for de to siste år, kontrollutvalgets beretning, saker fremmet av sentralstyret eller grunnorganisasjonene, handlingsprogram for kommende periode Valg. Landsmøtet velger: Leder og seks øvrige sentralstyremedlemmer med fem varamedlemmer. Leder velges først separat. 20

22 Nominasjonsutvalg på fem medlemmer. To medlemmer velges blant faggruppeorganisasjonene, to blant distriktsorganisasjonene og ett fra UKS' kandidater. Kontrollutvalg på tre medlemmer med varamedlemmer. Fem styremedlemmer og tre varamedlemmer til Billedkunstnernes Vederlagsfond. Det velges henholdsvis to og tre styremedlemmer på annet hvert landsmøte. Til alle valg velges varamedlemmer i prioritert rekkefølge, tilsvarende minst halvparten av antall faste tillitsvalgte. På hvert landsmøte velges samtlige varamedlemmer til Billedkunstnernes Vederlagsfond. 6. Nominasjonsutvalg Nominasjonsutvalget skal under hensyn til forslag fra grunnorganisasjonene, nominere kandidater til valg av leder, øvrige sentralstyremedlemmer, nominasjonsutvalg, kontrollutvalg og styremedlemmer i Billedkunstnernes Vederlagsfond. Til sentralstyrevervene foreslår grunnorganisasjonene tre kandidater hver. Til nominasjonsutvalg foreslår faggruppeorganisasjonene til sammen seks kandidater, distriktsorganisasjonene til sammen seks kandidater og UKS to kandidater. Dersom forslag fra grunnorganisasjonene ikke foreligger innenfor den frist som nominasjonsutvalget har fastsatt, skal utvalget selv foreslå kandidater. Samtlige kandidater skal være forespurt. Nominasjonsutvalget skal tilstrebe aldersmessig, kjønnsmessig, geografisk og størst mulig faglig spredning samt et kulturelt mangfold. Ved nominasjon av kandidater til sentralstyret fra nominasjonskomité og ved benkeforslag, skal kandidatens fagpolitiske ståsted og motivasjon gjøres tydelig for delegatene på landsmøtet før valg finner sted. 9. Den nasjonale jury 9-1. DNJ er organisasjonens jury og har som sitt viktigste arbeidsområde juryeringen av Statens Kunstutstilling og utfører for øvrig juryeringsoppgaver som pålegges den av landsmøte eller sentralstyre. For eksterne juryverv hvor organisasjonen skal oppnevne/foreslå jurymedlemmer, velges disse blant juryens medlemmer av styret i NBK i samarbeid med juryens formann DNJ består av 6 representanter med vararepresentant der flest mulige faggrupper innen billedkunstfeltet er representert. Juryen arbeider tverrfaglig DNJ velges for to år ved flertallsvalg av grunnorganisasjonenes medlemmer. De som velges, må være faglig kompetente og minst fylle kravene til medlemskap i billedkunstnerorganisasjonene. Det enkelte medlem har en stemme, selv om vedkommende er medlem av flere grunnorganisasjoner. Valget foretas for øvrig etter retningslinjer fastsatt av NBKs landsmøte Juryen utfører sitt arbeid selvstendig og innenfor sitt mandat. Juryens kunstneriske avgjørelser kan ikke overprøves og behøver ikke begrunnes DNJ velger selv leder og nestleder. 10. Stipendkomiteen 21

23 10-1. Stipendkomiteen innstiller til stipend og statens garantiinntekt etter retningslinjer fastsatt av de bevilgende organ og etter kriterier fastsatt av landsmøtet Stipendkomiteen består av 10 medlemmer med varamedlemmer, der flest mulig faggrupper innen billedkunstfeltet er representert. Komiteen innstiller tverrfaglig til stipend Stipendkomiteen velges for to år ved flertallsvalg av grunnorganisasjonenes medlemmer. Det enkelte medlem har en stemme, selv om vedkommende er medlem av flere grunnorganisasjoner. Valget foretas for øvrig etter retningslinjer vedtatt av NBKs landsmøte Stipendkomiteen velger selv sin leder og et arbeidsutvalg bestående av leder og to medlemmer av komiteen. Utvalget arbeider i henhold til fullmakter fra stipendkomiteen. Stipendkomiteen fungerer også som tverrfaglig råd for NBKs styre. 22

24 8.2 Instruks for Den Nasjonale jury Instruks for valg av NBKs Nasjonale Jury (Vedtatt på NBKs landsmøte 2013) 1. NBKs administrasjon skal i etterkant av landsmøtet anmode grunnorganisasjonene om å nominere kandidater til Den Nasjonale Jury for Høstutstillingen. Enkeltmedlemmer oppfordres til det samme gjennom annonse i Billedkunst og oppslag på NBKs webside. 2. Nominasjonsutvalget skal innhente opplysninger om kandidatenes faglige tilhørighet. Nominasjonsutvalget skal deretter sette sammen liste over foreslåtte kandidater på følgende måte: a) Fordele kandidater inn i 6 grupper som arbeider innenfor sammenliknbare fagfelt. b) Sikre at alle grupper har best mulig spredning med hensyn til for å sikre representasjon av alder, kjønn, fag, geografisk og kulturelt mangfold. c) Utarbeide forslag på representanter og varamedlemmer i Den Nasjonale Jury for utsendelse til medlemmene. Prosedyre for valg NBKs Nasjonale Jury 1. Liste over samtlige lovlig foreslåtte kandidater og nominasjonsutvalgets endelige forslag, vil bli gjort tilgjengelig for medlemmer på internett. Tilsvarende vil bli vedlagt stemmesedler, til dem som ikke stemmer elektronisk. 2. Hvert stemmeberettiget medlem av NBK, kan stemme på to (2) kandidater til juryen. Valget er hemmelig både på internett og papir. Ved stemmegiving på internett tildeles individuelle passord. Stemmesedler på papir skal leveres i lukket konvolutt. 3. NBKs administrasjon foretar opptelling av de avgitte stemmer. Kontrollutvalget gis anledning til å etterprøve opptellingen. Kontrollutvalget blir informert. 4. Kandidatene rangeres etter antall oppnådde stemmer. Dersom to eller fler oppnår stemmelikhet, avgjøres plasseringen ved loddtrekning. De 6 kandidatene som oppnår flest stemmer vil utgjøre medlemmene i Den Nasjonale Jury. De neste i rangeringen blir vara. 8.3 Instruks for NBKs stipendkomite: (Vedtatt på NBKs landsmøte 2013) Komiteens sammensetning og arbeidsutvalg Komiteen består av ti medlemmer som er valgt ved uravstemning av og blant NBKs medlemmer. Stipendkomiteen velger selv sin leder og et arbeidsutvalg bestående av leder og to medlemmer av komiteen. Arbeidsutvalget arbeider i henhold til fullmakter fra stipendkomiteen. 23

25 Stipendkomiteen arbeider og innstiller til stipend og legater som administreres av staten, stipend fra Billedkunstnernes Vederlagsfond, Bildende Kunstneres Hjelpefond samt øvrige legater med egen administrasjon etter retningslinjer fastsatt av de bevilgende organ. Stipendkomiteen utfører sine arbeidsoppgaver uavhengig av de øvrige organ i NBK. Stipender komiteen innstiller til Stipendkomiteen innstiller til stipend som stilles til rådighet for billedkunstnerne fra Staten, Billedkunstnernes Vederlagsfond, Bildende Kunstneres Hjelpefond og fra en rekke private legater. Forvaltningslovens regler for taushetsplikt og habilitet gjelder for NBKs stipendkomite. Komiteens arbeidsmåte Stipendkomiteen skal arbeide tverrfaglig. Stipendkomiteen skal behandle søknadene på bakgrunn av innsendt materiale og curriculum vitae. Komiteen skal arbeide parallelt i 2 selvstendige grupper, i 2 ulike perioder. I første periode skal begge gruppene gå igjennom alt søkermateriale. Dersom minst en av de to gruppene ønsker at en søknad tas med til videre vurdering, skal søknaden vurderes også i 2. periode. I 2. periode av stipendbehandlingen, skal begge grupper ta selvstendige avgjørelser i forhold til om en søker bør innstilles til et stipend. Gruppene innstiller samtidig på det stipend søker etter gruppens skjønn skal tildeles. En samlet Stipendkomite avgjør hvilke søknader som skal innstilles til de flerårige stipendiene. Stipendkomiteens Arbeidsutvalg foretar dernest endelig innstilling til ettårige stipend, basert på de 2 gruppenes innstilling. Andre oppgaver Arbeidsutvalget i Stipendkomiteen foretar innstilling til prosjektstøtte fra Billedkunstnernes Vederlagsfond. Et arbeidsutvalg i Stipendkomiteen innstiller til prosjektstøtte fra Billedkunstnernes Vederlagsfond. Komiteen kan ellers kun pålegges andre arbeidsoppgaver, gjennom landsmøtets endring av denne instruks. Instruks for valg av NBKs stipendkomite NBKs administrasjon skal i etterkant av landsmøtet annet hvert år anmode grunnorganisasjonene om å nominere kandidater til stipendkomiteen. Enkeltmedlemmer oppfordres til det samme gjennom annonse i Billedkunst og oppslag på NBKs webside. Nominasjonsutvalget skal innhente opplysninger om kandidatenes faglige tilhørighet. Nominasjonsutvalget skal deretter sette sammen liste over foreslåtte kandidater på følgende måte: Fordele de nominerte kandidater på 5 grupper. Den enkelte gruppe skal søkes sammensatt på en slik måte at hver gruppe har sin særskilte kompetansetyngde. Utarbeide forslag til representanter og varamedlemmer i stipendkomiteen. Forslaget sendes medlemmene. Prosedyre for valg NBKs Stipendkomite 24

26 Liste over samtlige lovlig foreslåtte kandidater og nominasjonsutvalgets endelige forslag, vil bli gjort tilgjengelig for medlemmer på internett. Tilsvarende med stemmesedler vil bli tilsendt dem som ikke stemmer elektronisk. Hvert stemmeberettiget medlem av NBK, kan stemme på inntil to (2) kandidater til Stipendkomiteen. Ved stemmegiving på internett tildeles individuelle passord. Stemmesedler på papir skal leveres i lukket konvolutt. NBKs administrasjon foretar opptelling av de avgitte stemmer. Kontrollutvalget gis anledning til å etterprøve opptellingen. Kandidatene rangeres etter antall oppnådde stemmer. Dersom to eller fler oppnår stemmelikhet, avgjøres plasseringen ved loddtrekning. De 2 kandidatene i hver gruppe som oppnår flest stemmer vil utgjøre de 10 medlemmene i NBKs stipendkomite. De neste i rangeringen i hver gruppe blir 1. vara og de derpå følgende 2. vara. 25