Ledermøtet i Liverpool 18. til 21. oktober 2012.

Transkript

1 (endret ) Ledermøtet i Liverpool 18. til 21. oktober Atlantic Tower by Thistle, Chapel Street, Liverpool, L3 9RE. Deltakere: Marianne Hurum Ruben Steinum Hilde Tørdal Berit Myrvold Kristin Jensen Romberg Arne Bakke Karin Augusta Nogva Anne Stabell Tonje Gjevjon Inger Helene Høyen Hodøl Maria Hjelmeland Thomas Sæverud Gisle Harr Jorann Abusland Lena Søeborg Vebjørg Hagene Thoe Hanne Lydia Opøien Kristoffersen Inger Holbø Karianne Stensland Hilde Rognskog Esther Maria Bjørneboe Arne Rygg Sigfrid Hernes Trine Røssevold Hans Eindride Thorsen Gidsken Braadlie Magne Rudjord Kristin Lindberg Janne Talstad Jannicke Iversen Ingvill Henmo Inger Haraldsen Vera Sørensen Hilde Sjeggestad Charlotte Torset Dølvik Ingrid Lydersen Lystad Kristian Øverland Dahl Gjert Hald Gjertsen UKS UKS BIT BBK ØBK BKFH BKMR NTK BOA BKH BKSF LNM NBF NBK- Agder VBK NNBK TF BKO TBK Styret Styret Styret Styret Styret Styret NBK/Styret BKV BKV Kontrollutvalget Billedkunst Billedkunst NBK NBK NBK NBK NBK Styret NBK Caroline Kierulf NG, Gunhild Moe BKFR og Per Formo BKV meldte forfall til møtet.

2 Fredag 19. oktober kl Styreleder Hilde Rognskog ønsket velkommen til ledermøtet. Representantene presenterte seg. Ledermøtets ordstyrere var Kristin Lindberg og Magne Rudjord, begge fra styret i Vederlagsfondet. Deltakerne ble gruppeinndelt og det ble avholdt plenumsdebatt etter hvert tema. Det ble også utdelt et skriv med spørsmål til diskusjon i gruppene. Spørsmålene var delt inn i punkter i forhold til hvert tema på ledermøtets dagsorden, og de refereres her under hvert punkt. GRUPPEINNDELING A Bildende Kunstnere i Sogn og Fjordane Vestfold Bildende Kunstnere Bildende Kunstneres Forening i Rogaland Unge Kunstneres Samfunn Østfold Bildende Kunstnere B Bildende Kunstnere Oppland Buskerud Bildende Kunstnere Bildende Kunstnere Møre og Romsdal Tegnerforbundet Bildende Kunstneres Forening i Hordaland C Landsforeningen Norske Malere Bildende Kunstnere Hedmark Norsk Billedhoggerforening Nordnorske Bildende Kunstnere Bildende Kunstnere i Oslo og Akershus D Billedkunstnerne i Telemark Norske Billedkunstnere - Agder Norske Tekstilkunstnere Trøndelag Bildende Kunstnere Norske Grafikere Styret i Vederlagsfondet, Styret i NBK og ansatte deltok ved å ambulere mellom de forskjellige gruppene.

3 NBK og grunnorganisasjonenes vedtekter. Adv. Hilde Sjeggestad informerte om problemstillinger og gjennomgikk de utsendte forslag og sakspapirer til møtet. Spørsmålsstillingene til arbeidet og gruppenes konklusjoner gjengis nedenfor. Disse er innarbeidet i forslagene som er blitt utsendt ledermøtets deltakere og grunnorganisasjonene i NBK. Materialet er ment å danne utgangspunkt for videre behandling i grunnorganisasjonenes styrer og deretter til vedtak i de respektive årsmøter og NBKs landsmøte 24. og 25. mai Fra TIL GRUNNORGANISASJONENE - vedtekter: 1. Skal vi ha et kontrollutvalg? Har dette utvalget plass i organisasjonen nå, slik som det hadde da organisasjonen ble stiftet? Gruppe A: Et kontrollutvalg er nødvendig. Kontrollutvalget må ha klart mandat og arbeidsinstrukser må være tydelige. I en distriktsorganisasjon synes det ikke nødvendig å ha et kontrollutvalg. Gruppe B: Et sentralt kontrollutvalg er nødvendig. Kontrollutvalget må kunne innhente ekstern kompetanse. Kontrollutvalg i grunnorganisasjoner bør være opp til den enkelte organisasjon. Årsmøtene har også en kontrollfunksjon. Gruppe C: 1.Vi er for at NBK skal ha et kontrollutvalg og at utvalgets mandat blir utvidet slik at det kan brukes av grunnorganisasjonene ved behov. Vedtektene må være så spesifikke at man unngår udemokratiske avgjørelser. Dermed blir kontrollutvalg i grunnorganisasjoner overflødig. Overlapping ved valg av kontrollutvalg sikrer kontinuitet og overføring av kunnskapen. I tilfelle mistillit så kan det innkalles til ekstraordinært årsmøte hvis stor nok prosentandel av medlemmene krever dette (hvor stor prosent utredes videre, men viktig at det er en tungtveiende årsak og at en vesentlig andel av medlemmene krever det. Gruppe D: Kontrollutvalg trengs spesielt i krisetid. Kontrollutvalgets kompetanse beholdes ved at det velges på samme måte som Vederlagsfondets styre ved overlapping ved valg annenhver gang slik at kontinuiteten tas vare på. Det foreslås at Kontrollutvalgets møterett utgår. Kontrollutvalget har en god funksjon ved klager eller ved å finne feil og til å sjekke om alle regler og fremgangsmåter er fulgt.

4 2. Skal vi begrense Den Nasjonale Jury og Stipendkomiteens mandat med hensyn til disse organers rådgivende funksjoner, som er tillagt i vedtektene til begge? - Dette i tillegg til de landsomfattende faglige organisasjoners rådgivende funksjon? Gruppe A: Den rådgivende funksjonen bør fjernes fra Stipendkomiteen og legges til Den Nasjonale Jurys mandat. Juryen skal bedrive kunstfaglig rådgivning. Gruppen etterlyser de landsomfattende faglige organisasjoners rådgivende funksjon i NBKs vedtekter. Gruppe B: Mandatet bør begrenses til ikke å være et faglig rådgivende organ for styret. Dette gjelder begge organer. Det er viktig å tydeliggjøre at det fagpolitisk ikke jobber med faglige vurderinger, men med politikk. Gruppe C: Vi etterlyser historikken Hva er grunnen til at spørsmålet blir stilt? Gi eksempler på når dette blir er problem. Stipendkomiteen skal ikke være rådgivende organ for NBK styre armlengdes avstand prinsippet. Gruppe D: Viktig at stipendkomiteen bare holder seg til stipendvurdering og ikke uttaler seg i politiske sammenhenger. Stipendkomiteen bør heller ikke ha en rådgivende funksjon, - NBK kan henvise til de forskjellige fagorganisasjoner når det gjelder deres fagområder. 3. Er det heldig at Styret i grunnorganisasjonene også fungerer som kunstnerisk råd? Gruppe A: Grunnorganisasjonene kan opprette kunstneriske råd. Gruppen refererer til merknad til 10: Merknad angående medlemsopptak: Det anbefales å vurdere sentralt medlemsopptak til NBKs distriktsorganisasjoner. Gruppe B: Distriktsorganisasjonene ønsker ikke å blande Kunstnerisk råd og styret. Fagorganisasjonene mener det er en fordel at styret er Kunstnerisk råd. Retningslinjene for faglige vurderinger bør uansett være tydeligere i forhold til de som ikke har formell utdanning.

5 Gruppe C: Her er det forskjell på distriktsorganisasjonene og de fagspesifikke organisasjonene. Det er også et ressursproblem da flere distriktsorganisasjoner har få medlemmer. Det er mye arbeid å sitte i både styre og kunstnerisk råd. Enighet i gruppen om at det bør være opp til de forskjellige grunnorganisasjonene hvilken praksis man fører. Utad virker det mer seriøst at man unngår sammenblanding av roller, Samtidig som juryering kan gi styret faglig innsikt og oppdatering mht. medlemsmassen. Gruppe D: Forskjellig praksis må gjelde. Det er viktig at det er kunstnere som sitter i kunstnerisk råd (ved de tilfeller i fremtiden at man vil ha medlemmer som kuratorer, teoretikere). 4. Hvilke krav bør stilles til oppmøte, for at årsmøtene skal være beslutningsdyktige? Gruppe A: Rettmessig innkalt årsmøte må anses beslutningsdyktig. Gruppe B: Kravet bør være at årsmøtet skal være lovlig innkalt. Gruppe C: Årsmøtet er beslutningsdyktig når det er rettmessig innkalt. Vi ønsker avklaring av hvilke arbeidsoppgaver og roller landsorganisasjonene og distriktsorganisasjonen skal ha hvem gjør hva- ; spesielt i Oslo hvor mange ikke er medlemmer av distriktsorganisasjonen. Rollefordeling. Avgrensing tydeliggjøring av rollefordeling. Vekk med ekskluderingspragrafen. Anbefalt antall fullmakter ved votering: 1- til 2: Folk kan være syke, bortreist men ellers er det ønske om at folk møter- deltar. Ved å innskrenke antallet stemmefullmakter et medlem kan ha, unngår man kupping.. Samtidig må det taes hensyn at reiseavstand forfordeler de som bor nærmest årsmøtet. Gruppe D: Det vil være bra om de som sender fullmakt også sier hva de stemmer i sakene. Oppmøtte på årsmøtene må ha medlemskap og betalt kontingent. Medlemskap: 3, ved pensjonistalder får medlemmer halvert kontingent. Siden profesjonelle billedkunstnere fortsetter å arbeide etter fylte 67 år, er dette misvisende. Det er lettere organisatorisk at alle har samme kontingent.

6 Stortingsmelding 23 Visuell kunst Stortingsmeldingen var utsendt deltakerne til ledermøtet. Vedlagt og utdelt på ledermøtet var videre Høringsuttalelse fra NBK om St. meld 23 visuell kunst. Esther Maria Bjørneboe innledet om stortingsmeldingen og om NBKs standpunkter og høringsuttalelse. Hun presiserte at det nå må argumenteres for å få en NOU til oppfølging av meldingen. Marianne Hurum ga en orientering fra høringsmøtet i Stortingets familie og kulturkomite der flere av de landsomfattende grunnorganisasjoner og også NBK sentralt deltok. En del av ledermøtets deltakere ga uttrykk for at det burde organiseres tiltak for å synliggjøre billedkunstnernes behov, og videre registrere og inngå i dialog med aktuelle politiske partier. Kontrollutvalgets rapport om garantiinntektssaken. Rapporten ble fremlagt av Janne Talstad. Rapporten ble utdelt på ledermøtet og er vedlagt dette skrivet i sin helhet. Konklusjonen er som følger: Kontrollutvalget mener at NBK v/styret og styreleder, i alle hovedsak har vært konsistente i sitt arbeid med GI- saken, og at de har arbeidet i tråd med organisasjonens retningslinjer. Å på en gang håndtere den politiske prosessen, informere "tilstrekkelig" og gjennomføre demokratiske prosesser i en politisk turbulent periode, er svært krevende, ikke minst med NBKs organisasjonsstruktur. Utover det som er bemerket ifm. brevet til KUD av 30/11-11, finner ikke Kontrollutvalget grunnlag for kritikk av NBKs styre eller styreleder i denne saken. Konklusjonen er enstemmig. Lørdag 20. oktober kl Stipendbehandlingen. Notatene NBKs Stipendbehandling og Stipendtildelingene drøfting var vedlagt de utsendte sakspapirene til ledermøtet. Hilde Rognskog innledet og forklarte bakgrunnen for temaet. Deltakerne ble i likhet med prosedyren under behandlingen av NBKs vedtekter gruppeinndelt med etterfølgende plenumsdebatt og oppsummering. Spørsmålsstillingene til punktet om stipendbehandlingen ble av mange oppfattet som ganske sammenhengende og gjensidig avhengige. De ble besvart som følger av gruppene:

7 1. ER DET PROBLEMATISK AT KUNSTNERORGANISASJONENE HAR ANSVAR FOR FORDELING AV STIPEND? Gruppe A: Gruppen vurderte det som ikke problematisk at ansvaret for stipendbehandlingen ligger hos kunstnerorganisasjonene. Begrunnelsen for dette er at nominasjonskomiteens instruks er å gjenspeile mangfold også geografisk. Stipendkomiteene utgår fra faglighet og er valgt gjennom en demokratisk prosess. Gruppe B : Gruppen besvarte spørsmålet med at stipendbehandlingen var ivaretatt best med at kunstnerorganisasjonene har ansvaret. Det ble videre beskrevet at de problemer som kan oppstå i forbindelse med behandlingen best vil kunne ivaretas av organisasjonene, ev med justeringer. Gruppe C: Vi diskuterte den geografisk skjevfordeling som er kommet frem gjennom statistikk lansert på Kunstforum.as % eller 1/3 av billedkunstnerne bor i Oslo mottar 2/3 av stipendene. En del av gruppen mener skjevfordeling geografisk er problematisk, og ikke kan forklares med bedre kunstnerisk kvalitet på kunstnerne bosatt i Oslo. Er det bedre kvalitet på kunstnerskapene i Oslo? Er de bedre på å skrive søknader i Oslo? Forslag: geografisk kvotering med utgangspunkt i hvor medlemsmassen i NBK bor. En annen del av gruppen mener at bildet mht. geografisk skjevfordeling ikke er så enkelt- kunstnere som i utgangspunktet har distriktstilhørighet kan f. eks. være representert med den prosentandelen som bor i Oslo. Man kan også styrke kunstnerskap gjennom subsidierte atelierer i distriktene. Stipendkomiteens kjennskap til søkernes kunstnerskap er av betydning. Når det søkes om 3- årig arbeidsstipend eller mer: Gjennom søknaden skal søker presentere sitt kunstnerskap så stipendkomiteen blir kjent med/danner seg et bilde av kunstnerskapet før, nå og retning fremover. 2 sider prosjektbeskrivelser kan være for lite. Må være plass til vedlegg og til at man får sende inn den mengden visuell dokumentasjon som er nødvendig det er f.eks. en del performative uttrykk det er umulig å presentere på 5 min med video eller på 30MB som er det man kan sende inn på elektronisk søknad. Kan hende er det ikke er noen i stipendkomiteen som kjenner til kunstnerskapet. Søknaden må derfor være tilstrekkelig informativ til å reflektere (kvaliteten) i kunstnerskapet.

8 Profesjonalisere søknadsbiten: Kurs i søknadsskriving kan gjennomføres i distriktsorganisasjonene. Håndbok med eksempler på gode søknader legges ut på nett: Slik lager man en god søknad Kurse eldre medlemmer - styrker motivasjonen. Om man stiller høyere krav til søknaden så vil man både styrke nivået på søknadene og redusere søknadsmengden og. Gruppe D: Gruppen besvarte spørsmålet med at ansvaret for stipendbehandlingen best er ivaretatt hos kunstnerorganisasjonene. En slik forankring av ordningen sikrer også fagfellevurderingen. 2. KAN NORSK KULTURRÅD VÆRE EN ALTERNATIV FORDELINGSINSTANS I STIPENDTILDELINGENE? 3. VIL LEGITIMITETEN TIL STIPENDBEHANDLINGEN BLI STYRKET, VIS A VIS OPINIONEN, BEFOLKNINGEN ELLER POLITISKE PARTIER, HVIS STIPENDKOMITEEN LEGGES TIL NORSK KULTURRÅD? Samtlige grupper besvarte dette spørsmålet med referanse til foregående spørsmål 2. Det ble presisert at NBK jevnlig måtte offensivt informere offentlighet og medlemmer om hvordan stipendordningene er bygget opp, forvaltet og kontrolleres. Bare vedvarende informasjon vil kunne gi klart signal om at objektive kriterier ivaretas. I sammenhengen ble tatt opp spørsmålet om ev. uavhengige eller ikke kunstnere skal sitte i stipendkomiteen. Det vil være delte meninger om denne løsningen, men det ble gitt uttrykk for at stipendkomiteen skal bestå av et flertall av kunstnere og for en fagfellevurdering. Gruppe C: 2 og 3: Kan Norsk Kulturråd være en alternativ fordelingsinstans i stipendtildelingene? Enighet om at det er viktig med fagfeller i stipendkomiteen - gjerne supplert med nordiske og - internasjonale kunstnere; utenfra/internasjonalt blikk er nyttig Fordeler om Norsk Kulturråd blir fordelingsinstans: (Ser for oss at det bør starte som en prøveordning)

9 Frigir ressurser i NBKs administrasjon som kan brukes på fagpolitisk arbeid Armlengdes avstand til juryeringen gir økt legitimitet blant politikere og allmenheten. Vi gir fra oss makt vil noen mene - man kan også mene at vi styrker vår posisjon gjennom å bruke Norsk Kulturråds administrasjon vi definerer de gjør jobben. Forutsetning for overføring til Norsk Kulturråd er gode avtaler mellom NBK og Kulturrådet. Ulemper: - at vi gir fra oss makt og innflytelse. 4. ER URAVSTEMNING EN FORUTSETNING FOR Å IVARETA KUNSTFAGLIG REPRESENTASJON? Gruppe A: Gruppen framholdt at uravstemning ved valg til stipendkomite kan styrkes ved å bevisstgjøre grunnorganisasjonene på den innflytelsen de faktisk har. Gruppe B: Gruppen problematiserte og tok opp mulige udemokratiske utslag ved uravstemmingsprinsippet. Det ble tatt til orde for debatt om en indirekte valgordning kunne dekke det demokratiske behovet. En mulig metode kunne være at organisasjonenes årsmøter nominerer kandidater til stipendkomite og at det valgte nominasjonsutvalget på NBKs landsmøte satte sammen stipendkomiteen. Det ble presisert at nominasjonsutvalget i så fall måtte utvides. Gruppe C: Ja men vi må nominere informere, aktivisere og oppfordre medlemmene til å bruke sin stemmerett Gruppe D: Gruppen diskuterte om uravstemningen slik den er i dag fungerer godt nok. Engasjement og valgdeltakelse er nå ikke optimalt, og NBK bør se på alternativ løsning i retning av det som er beskrevet av gruppe B. Overordnede spørsmål til senere debatt og behandling: Generell spørsmålsstilling: 1. - Hva fungerer i NBK som organisasjon, hva gjør NBK bra? 2. - Hva er det som ikke fungerer i NBK, hva gjør NBK dårlig? 3. - Hvordan skal det løses innenfor de rammene og oppgaver NBK har?

10 Gruppe C: Andre punkter vi mener der viktig å se på: Kunstnerisk kvalitet- veldig ullent begrep savner kriterier Hva er kunstnerisk kvalitet? Må formuleres/ defineres bedre. og som et ledd i profesjonaliseringen Hvordan styrke og forbedre NBK: Profesjonalisering Verden forandrer seg fort NBK må henge med. Organisasjonen må justere- og endre seg så den holder tritt med utviklingen også i forhold til organiseringen av kunstfeltet. Profesjonalisering av alle ledd en nødvendighet. Se på organisasjonens struktur for å gjøre NBK mer fleksibel og dynamisk. Forslag om økt lønn til styreleder. Styrke kommunikasjons- og informasjonslinjene. NBK må være konstruktive, realistiske og løsningsorienterte. Gi etterrettelig, objektiv og faktabasert informasjon (ikke fargelagt ) til medlemsmassen. Dokumenter må være språkvasket og gjennomarbeidet. Hva innebærer kunstnerisk kvalitet og hvilke kriterier legges til grunn? Viktig å diskutere og avklare kunstfaglig kompetanse - formulere, definere, og differensiere den fagligkompetansen til kunstnere, kunsthistorikere og kuratorer. Ta kulturpolitiske signaler på alvor- være i forkant, komme med konkrete forslag som passer inn i den kulturpolitiske profilen- ikke vente på å bli kontaktet/hørt- ta initiativ. Grunnorganisasjonene bør også være aktive/oppsøkende overfor sentralstyret. Distriktsorganisasjonene må samarbeide / slå seg sammen for å dele på ressurser Styreleder Hilde Rognskog oppsummerte ledermøtet og takket for positiv og konstruktiv debatt og flotte innspill. Deltakerne fikk også forhåpentligvis en fin opplevelse av byen Liverpool og biennalen. Ledermøtet ble deretter avrundet med vakker sang av ordstyrer Magne Rudjord. Oslo, GBHG (endret)

11 Nominasjonskomiteen ønsker å gi lederne fra medlemsorganisasjonene denne oppfordringen under ledermøtet 20 oktober Det er selve medlemsorganisasjonene som fremmer kandidatene og ikke nominasjonskomiteen. Nominasjonskomiteen tar innstilling til hvilke kandidater som er best kvalifisert til vervene i den best mulige sammensetningen for et styreorgan som skal fungere over tid. Nominasjonskomiteen ønsker å få god og fyldig informasjon om de foreslåtte kandidatene til NBK sentralstyret, og andre verv. Dermed er det veldig viktig at medlemsorganisasjonene sørger for en god prosess med å passe på følgende: Kandidaten skriver og sender en motivasjonstekst. Dette er en form for jobbsøknad. Den burde fortelle om hva vedkommende kan bidra med som medlem i NBK sentralstyret og andre verv. Den burde også fortelle kort om hvilke erfaringer og kompetanse de har som kan bidra positivt til styrearbeid. Utfyllende CV en ren kunstfaglig cv er ikke alltid fortellende om egenskaper som trenges i et styre. Ting som ikke skal glemmes er: Hvilke konkrete resultater kan vedkommende vise til i organisasjons/produksjons sammenheng? Har vedkommende jobbet i organisasjonsliv før? Hvilke erfaringer har vedkommende i media debatt? Har vedkommende erfaring fra offentlig instanser eller næringslivet som kunstner eller i en annen rolle? Har vedkommende et utstrakt nett-verk som brukes i styrearbeid? Legg ved mulige referansekilder som kan fortelle om personen og personlig kvaliteter. Disse behøver ikke å være fra billedkunstmiljøet. Nominasjonskomiteen ønsker ikke å komme med egne forslag til kandidater pga manglende kandidaturer eller informasjon om kandidatene. Vi gleder oss til oppgaven og å bli bedre kjent mange forskjellige verdifulle kandidater. MVH Helen Eriksen For Nominasjonskomiteen NBK

12 Rapport fra Kontrollutvalget om garantiinntektsspørsmålet NBKs styre ga NBKs Kontrollutvalg mandat til å evaluere sakens håndtering og framdrift i forhold til NBKs vedtatte politiske målsettinger. Rapport fra Kontrollutvalget for NBK Bakgrunn NBKs kontrollutvalg (KU) er av NBKs styre bedt om å gjennomgå organisasjonens håndtering av garantiinntektsspørsmålet. Henvendelsen til KU ble gjort i epost av 27. juni 2012, etter et styrevedtak 15. juni Oppgaven er beskrevet slik: Det vises til telefonsamtaler vedr. GI-saken og behovet for en gjennomgang og evaluering. Styret i NBK har funnet det mest korrekt at Kontrollutvalget kontaktes for å forestå gjennomgangen. Kontrollutvalget gis mandat til å evaluere sakens håndtering og framdrift i forhold til NBKs vedtatte politiske målsettinger. Kontrollutvalget kan om ønskelig etter behov tilknytte seg uavhengig kompetanse. Styret foreslo videre at det kunne utformes og utsendes 2-3 spørsmål til grunnorganisasjonene om eksempelvis opplevelsen av håndteringen. Arbeidsform Kontrollutvalget har hatt ett møte og ellers arbeidet individuelt og kommunisert på epost. Arbeidet er basert på gjennomgang av følgende dokumenter: Landsmøtepapirene for 2011, spesielt NBKs handlingsplan NBKs prinsipp-program. Innkallinger m/vedlegg og referater fra alle styremøter der GI-saken har vært behandlet i inneværende periode. Referater fra Kunstnernettverkets møter som behandler GI-saken, samt Kunstnernettverkets brev til Kulturdepartementet (KUD). Dokumentasjonen går tilbake til primo 2010, da samarbeidet startet om GI-saken startet og mandatet for Forhandlingsutvalget for GI ble utarbeidet. NBKs notater og innspill til KUD om GI-saken i inneværende periode. NBKs informasjonsskriv til grunnorganisasjonene om GI-saken i inneværende periode. NBKs materiale til grunnorganisasjonene om GI-saken ifm. ledermøte 9/3-12 (GI-saken på dagsorden hele møtet). Grunnorganisasjonens tilbakemeldinger til NBK etter ledermøtet, samt noe påfølgende korrespondanse. Artikler og presseoppslag om GI-saken i Billedkunst og dagspresse. Oppslag og informasjon på NBKs nettsider. KU har undersøkt om styrets arbeid med GI-saken har vært i tråd med de føringer som er gitt av landsmøtet gjennom handlingsprogram og prinsipp-program. Sentralt i arbeidet med GI-saken står NBKs deltakelse i Kunstnernettverket, og de innspill som er gitt gjennom Kunstnernettverket og det såkalte Forhandlingsutvalget for GI til Kulturdepartementet. KU har også sett på hvordan informasjon om saksutviklingen er kommunisert til grunnorganisasjonene, og på hvilken måte debattene er ført og forankret i organisasjonen. KU går i denne rapporten ikke inn på detaljer i anklager som har vært reist i pressen, internt i styret eller andre steder, men konsentrerer seg om hovedlinjene i NBKs arbeid med GI-saken. KU har heller ikke funnet det formålstjenlig å iverksette ytterligere undersøkelse i form av spørsmål til grunnorganisasjonene, men har i stedet valgt å avgrense til den kommunikasjonen som allerede

13 foreligger, inkl. i forbindelse med ledermøtet. Gjennomgang av sakskomplekset, slik KU oppfatter det Dokumentene KU har gjennomgått viser at NBK, fra samarbeidet med de andre kunstnerorganisasjonene om GI startet primo 2010, har vært konsekvente i sitt arbeid for å bevare og forbedre GI for billedkunstnerne, i tråd med NBKs prinsipp-program. Fra starten av samarbeidet hadde de 19 kunstnerorganisasjonene en samlet holdning vis-a-vis KUD, der forbedringer av GIordningen var målet. Dette fremkommer bl.a. av mandatet for Forhandlingsutvalget for GI. Mandatet ble utarbeidet av kunstnerorganisasjonene i fellesskap i perioden januar-mars 2010, og dernest bekreftet av de respektive organisasjonenes styrer. Godkjenning i NBKs styre 28/4-10. Allerede fra tidlig i samarbeidet - og før Kunstnernettverket formelt blir stiftet primo er det imidlertid klart at ikke alle kunstnerorganisasjonene ser seg tjent med å bevare GI, og helst hadde sett en omlegging. Kunstnernettverket inntar en pragmatisk holdning til dette, og har som strategi å åpne for en differensiert ordning, der de som ønsker å bevare GI (deriblant NBK), får beholde den, mens man samtidig åpner for en omlegging for de gruppene som ønsker det. KUD gjøres kjent med at kunstnerorganisasjonene har noe ulike preferanser, og at de solidarisk støtter hverandres standpunkter. Men fortsatt handler Kunstnernettverkets felles arbeid mot KUD om forbedring av GI, ikke omlegging, slik det bl.a. går frem av brev til KUD så sent som 20/6-11. Av referat fra møte i Kunstnernettverket 11/10-11, fremkommer at det ønskes nedsatt en arbeidsgruppe som arbeider for en omlegging fra GI til arbeidsstipend. I referatet heter det like fullt: "Alle medlemsorganisasjonene i Kunstnernettverket stiller seg solidariske med de som sloss for GIordningen, men noen ønsker samtidig å konvertere sine GI'er og ønsker at Kunstnernettverket skal koordinere dette arbeidet, ref forslaget fra AU." NBK gir uttrykk for at Billedkunsternene vil "kjempe beinhardt for å sikre GI-ordningen for framtiden". Av referatet fremkommer uenighet om hvorvidt arbeid for omlegging skal foregå i regi av Kunstnernettverket eller fra den enkelte kunstnerorganisasjon. NBK ønsker separate forhandlinger. Fra andre argumenteres det for at KUD forstår at Kunstnernettverket ønsker en både-og-løsning, og vil være innforstått med at en omlegging ikke er tjenelig for alle. Møtet gir fullmakt til "forsiktige sonderinger" med statsråd Huitfeldt i regi av Kunstnernettverket. I møte mellom Kunstnernettverket (v/au) og KUD 17/10-11, kommer klare signaler fra statsråd Huitfeldt, om at departementet ønsker å fase ut GI. NBK er ikke tilstede i dette møtet, men informeres umiddelbart. Kunstnernettverket oppfatter at Huitfeldt "mener alvor". NBK ber om tid til å behandle dette i sitt eget styre. I styremøte 18/11-11, diskuterer NBKs styre situasjonen. I referatet heter det: "For neste år, 2012, ligger det ingen føringer i statsbudsjettet om en konvertering av ordningen. Det er imidlertid relativt klart at ordningen er under press fra både politisk, byråkratisk hold, og dessverre nå også fra mange kunstnerorganisasjoner i det nyopprettede Kunstnernettverket. Styret la sterk vekt på at NBK ikke måtte miste forhandlingsposisjonen, og signalisere en viss vilje til endring." 30/11-11 sendes et brev fra Kunstnernettverket til KUD, med innspill til mulig omlegging av GI. I brevet heter det at "Det fremlagte innspill er støttet av alle organisasjonene i nettverket. Vi ber imidlertid om departementets forståelse for at tidshensyn har vanskeliggjort en forankring blant medlemmene i organisasjonene. Organisasjonene forbeholder seg derfor retten til å vurdere et sluttresultat av prosessen på fritt grunnlag." Videre tas det inn et ytterligere forbehold fra NBK: "Norske Billedkunstnere, som er den gruppen som

14 innehar flest GI-hjemler, stiller seg i utgangspunktet positiv til hovedlinjene til forbedringer og endringer i GI-ordningen som legges fram i dette brevet. NBK har imidlertid ikke hatt tid til, på demokratisk måte, å behandle dette i alle sine organer. NBK vil derfor uttrykke forbehold om å skissere detaljer i konkret forslag som Kunstnernettverket ønsker å presentere som en felles løsning allerede nå." Etter KUs mening er forbeholdet som tas inn fra NBK uklart formulert. Det kan være ment som støtte til avsnittet om Bedre vilkår for kunstnere i GI-ordningen. Likefullt kan det av motpart oppfattes som at NBK stiller seg bak at GI omgjøres til stipend. KU mener NBKs uklare formulering er uheldig, ettersom den er egnet til å skape tvil om hva som er NBKs standpunkt. KU oppfatter dette som en konsekvens av det vanskelige i å håndtere et realpolitisk dilemma; GI er reelt sett truet, iflg. ferske politiske signaler, og et flertall av kunstnerorganisasjonene i Kunstnernettverket ser seg tjent med at GI legges om. NBK er dermed uten sterke støttespillere, og er redde for å miste innflytelse i prosessen. Hverken det realpolitiske eller det prinsipielle i GI-saken er imidlertid behandlet i grunnorganisasjonene, hvilket betyr at NBK, som paraplyorganisasjon, ikke har myndighet til å fravike NBKs hovedstandpunkt om å arbeide for GI. NBK velger, i tråd med styrevedtak av 18/11-11, en "dialog-linje", og bidrar også i møte i Kunstnernettverket 21/11-12 med konkrete innspill til en evt. omlegging til lange arbeidsstipend. De fortsetter å fremholde at GI er en god ordning for billedkunstnerne, men formulerer ikke entydig at GI fortsatt er primærstandpunktet for NBK. Til NBKs forsvar må imidlertid sies at alle involverte parter (inkl. KUD) fra tidligere var kjent med hvor NBK sto i denne saken, jfr. referat fra møte i Kunstnernettverket 11/ NBK har også regnet med at det ville bli gitt tid til en realprosess i organisasjonene før en mulig omlegging ble vedtatt eller iverksatt. I brev av 4/12-11 varsler NBK i infoskriv til grunnorganisasjonene at NBK etter uttallig møter med både KUD og Kunstnernettverk, føler at NBKs synspunkter om bevaring og forbedring av GI ikka tas til følge. De varsler også at NBK vil sette i gang arbeid med høringsutkast om GI, til behandling i grunnorganisasjonene. 15/12-11 vedtar Kulturkomiteen på Stortinget å inndra alle frigjorte GI-hjemler. Vedtaket skjer mot flertallsregjeringens innstilling. Vedtaket setter NBK i alarmberedskap, og de forsterker sin kommunikasjon om at å bevare GI er NBKs primærstandpunkt inntil en demokratisk behandling evt. endrer dette. NBK tar initiativ til at GI-behandlingen løftes ut av Kunstnernettverket, ettersom Kunstnernettverket ikke lenger har en felles holdning. Fra primo 2012 intensiveres NBKs informasjon og debatt om GI, både mot grunnorganisasjonene og i media. Ledermøte 9/3-12 er i sin helhet avsatt til GI-saken. I tilbakemeldingene fra grunnorganisasjonene etter møtet, som også distribueres samlet til alle i etterkant av møtet, fremkommer både ulike syn på selve sakskomplekset, og ulike syn på kvaliteten av NBKs arbeid med denne saken. Noen grunnorganisasjoner er sterkt kritiske, noen gir ros, mens andre gir tilbakemeldinger om frustrasjon over ikke å forstå sakskompleks og saksgang tilstrekkelig og etterlyser bedre opplæring av de tillitsvalgte. KU konstaterer at det ikke fremkommer samlet eller entydig kritikk fra grunnorganisasjonene mot NBK. Oppsummering og konklusjon: Kontrollutvalget har i sin gjennomgang først og fremst lagt vekt på å undersøke om NBK har handlet i tråd med retningslinjene gitt fra landsmøtet, og om NBK i tilstrekkelig grad har lagt vekt på å gjennomføre en reell demokratisk prosess i organisasjonen. Kontrollutvalget ser at NBK har hatt en svært utfordrende oppgave, særlig senhøsten 2011, da den

15 politiske prosessen tok en overraskende vending og samtidig for alvor skjøt fart. Frem til medio oktober 2011 var Kunstnernettverkets arbeid mot KUD entydig konsentrert om en forbedring av GI. Etter kontrollutvalgets oppfatning, hadde NBK grunn til å tro at prosessen ville fortsette med dette for øyet. At statsbudsjettet for 2012 heller ikke varslet utfasing av GI, gir støtte til NBKs tro på at prosessen var reell. Kulturministerens klare signaler om omlegging 17/10-11, kom overraskende, og alvoret ble ytterligere forsterket da Stortingets kulturkomite mot flertallsregjeringens innstilling vedtok utfasing av frigjorte GI-hjemler for NBKs styre valgte etter den dramatiske vendingen i oktober 2011 en "dialog-linje", for ikke å miste forhandlingsposisjon, og gjennom Kunstnernettverket ble det 30/11-11 levert innspill til KUD om prinsipper for mulig omlegging av GI til stipend. I brevet heter det at "Det fremlagte innspill er støttet av alle organisasjonene i nettverket". NBK tar i et eget avsnitt særskilte forbehold, men disse er, etter Kontrollutvalgets mening, såpass uklart formulert, at andre parter (inkl. KUD) kunne ha grunn til å tro at NBK ikke lenger har GI som sitt primærstandpunkt. Her burde NBK, etter Kontrollutvalgets mening, vært mer påpasselig. KU vurderer det likevel som lite sannsynlig at dette har vært utslagsgivende for utfallet av GI-saken i departementet. Fra dette tidspunkt trapper NBK opp sin informasjon mot grunnorganisasjonene, og etter Kulturkomiteens vedtak om utfasing av GI-hjemler 15/12-11, også mot offentligheten via pressen. NBK tar initiativ til at GI-saken tas ut av Kunstnernettverket, ettersom det ikke lenger er enighet om strategi, og iverksetter et mer offensivt arbeid i organisasjon og media for å debattere GIproblematikken. Etter den interne behandlingen, leverer NBK 15/3-12 innspill til KUD. Her fremholdes videreført GI som primærstandpunkt, og NBK argumenterer for at ordningen kan videreføres som en særordning for billedkunstnerne. I tillegg kommer NBK, på KUDs oppfordring, med innspill til alternative løsninger. Både oppslag i media og tilbakemeldinger etter NBKs ledermøte 9/3-12, avdekker misnøye med NBKs håndtering av GI-saken. Kritikken kommer både fra dem som mener NBK har vært for lite offensive på vegne av GI, og fra dem som mener NBK burde utvise "realpolitisk fornuft" og arbeide for en omlegging til stipend. Debattene og tilbakemeldingene viser også at det er ulike oppfatninger om kvaliteten av NBKs arbeid og informasjon mot grunnorganisasjonene. Selv om noen av grunnorganisasjoner kommer med tildels sterk kritikk, viser ikke det samlede materialet at dette er en gjennomgående holdning hos et flertall av dem. Kontrollutvalget mener at NBK v/styret og styreleder, i alle hovedsak har vært konsistente i sitt arbeid med GI-saken, og at de har arbeidet i tråd med organisasjonens retningslinjer. Å på en gang håndtere den politiske prosessen, informere "tilstrekkelig" og gjennomføre demokratiske prosesser i en politisk turbulent periode, er svært krevende, ikke minst med NBKs organisasjonsstruktur. Utover det som er bemerket ifm. brevet til KUD av 30/11-11, finner ikke Kontrollutvalget grunnlag for kritikk av NBKs styre eller styreleder i denne saken. Konklusjonen er enstemmig. 9. oktober 2012 Kontrollutvalget for NBK Janne Talstad Merete Hol Tefre Hilde Skjeggestad