Norske Billedkunstnere grunnlagt 1882

Transkript

1 Norske Billedkunstnere grunnlagt 1882 Norske Billedkunstnere (NBK) representerer 2800 profesjonelle billedkunstnere som interesseorganisasjon og fagforening Ivaretar norske billedkunstnernes faglige, ideelle, økonomiske og sosiale interessser NBK er en paraplyorganisasjon for 14 distriktsorganisasjoner, 5 landsdekkende faggruppeorganisasjoner, samt UKS NBK er med i Kunstnernettverket som samler 19 landsomfattende organisasjoner for skapende og utøvende kunstnere i Norge NBK 1

2 NBK forvalter Høstutstillingen stipendbehandlingen og utgir fagmagasinet Billedkunst 7 ganger i året NBK Grunnorganisasjonens navn dekker. landsdel/fag/unge Samler profesjonelle billedkunstnere - område Visningsted, fagblad, KORO, DKS, innkjøp - hvor representert? Styret består av litt om organisasjonens sammensetning Samarbeid med andre org? NBK 2

3 Situasjonen idag Billedkunstnere er selvstendig næringsdrivende som selv finansierer sin arbeidsplass. De er ikke ansatte og jobber heller ikke frilans for visningstedene, slik som mange andre kunstnergrupper er organisert. Billedkunstnere forhåndsfinansierer selv sine kunstverk, gjerne over år. Dette medfører økonomisk risiko og store investeringer i deres virke. Billedkunstneres vilkår for utstillinger i offentlig regi fører idag sjelden til god inntjening og dermed bærekraft i virket, ennå det å stille ut offentlig er en av deres hovedaktiviteter og en forutsetning for å være en aktiv, aktuell samtidskunstner. NBK Faktagrunnlag Engerutvalget sier billedkunstfeltet har fått minst økning gjennom Kulturløftet 1 og 2. Den økningen som har vært har kommet de store institusjonene til gode, ikke kunstnerne som produserer kunsten. Behov for mer forskning på hele kunstnerøkonomien. Telemarksforskning og Vigdis Moe Skarstein kartlegger kunstnerøkonomien og vil publisere funn og anbefalinger januar Ingen stor økning i antallet billedkunstnere siden Økningen er stor på andre felt som film og grafisk design. Kulturdepartementet vet ikke hvor mye deres visningsteder bruker på kunstproduksjon, honorar eller vederlag til kunstnerne. NBK krever rapportering i fremtiden og forenkle mulighetene for etterprøving evt. sanksjoner ved mislighold. NBK 3

4 Utstillingsøkonomien tradisjonelt har man tenkt at kunstneren skal ha inntjening på utstillingen ved salg av verk idag driver de offentlig finansierte visningstedene en opplevelsesøkonomi, hvor publikum oppsøker utstillingen for refleksjon/selvutvikling og lite med salg offentlig finansierte visningsteder skal heller ikke drive konkurransevridende virksomhet med de kommersielle galleriene, som baserer sin virksomhet på salgsinntekter det offentlige er like mye et marked for kunstnerne, som det private visningstedene er ofte underfinansierte og betaler sjelden honorar, vederlag eller bidrar med midler til kunstproduksjon NBK Holdningsendring NBK 4

5 fjerne holdningen om at gratisarbeid er greit fordi visningen av kunsten gir ære og muligheter senere for kunstneren. Det kan godt være at det skjer, men det skal komme i tillegg partene skal forventes å yte til samme tid og ikke gjennom en hypotetisk fremtidig gevinst kunstnerne skal få en del av den verdiskapingen de er med på å skape i samfunnet NBK Hva trenger vi? betaling for arbeid - honorar betaling for bruk - vederlag finansiering av produksjonsmidler - nyproduksjon sikre bruk av standardkontrakter økt finansiering av visningstedene bedre forhandlingskultur NBK 5

6 Hva får vi? økt profesjonalitet og høyere kvalitet på kunstnerisk produksjon ved utstillingsaktivitet bedre holdninger og større verdiskaping, når man går bort fra gratisarbeidet i kunstnerisk virke en slik investering vil gi bærekraft til kunstnerisk virke, i hovedaktiviteten billedkunstnere har ved å stille ut offentlig en tydeligjøring av rollene mellom bestiller (visningsted) og utfører (kunstner) som profesjonaliserer og bedrer styrkeforholdet gode, tydelige kontraktsforhold som forebygger konflikter NBK Vi arbeider nå med: økte bevilgninger til kunstsenter, kunsthall, kunstforening (alle visningssteder gr. org. favner for kunst med offentlig støtte) for honorar, vederlag og produksjonsmidler å gjennomgå kontraktsforhold og forhandlingsrutiner ved visningsstedene å drive holdningsskapende arbeid og kurs i forhandlinger for utstillingskontrakter NBK 6

7 Ny standard som ivaretar kunstnerens interesser NBK Utstillingshonorar Historikk NBK 7

8 Ideen stammer fra 70-tallet NBK forhandlet frem Statens Utstillingsvederlagsavtale (1978) Kompensasjon for framvisning av verk i kunstnerens eie, verdiavhengig del basert på verkets verdi Honorering av kunstnernes arbeid ble ikke del av denne avtalen NBK Kunstnerorganisasjonene tok på nytt opp ideen om honorering for arbeid med utstillinger som politisk kampsak i 2008 Prinsippet om honorar for arbeid med utstillinger fikk gjennomslag i Meld. St. 23 ( ) Visuell kunst Statsbudsjettet 2013 gav den første bevilgningen til pilotprosjektet for Utstillingshonorar på 2 mill. Fire statlige visningsteder deltar i pilotarbeidet nå og NBK er med i en referansegruppe for Ustillingshonorar, sammen med NK og to av visningstedenes ledere. Forslag til statbudsjettet i 2014 ligger inne med 4 mill. - noe som vil utvide piloten med 8 visningsteder NBK ønsker at den nye standarden skal omfatte alle visningsteder som mottar offentlige tilskudd - ikke bare de statlige NBK 8

9 «Det er nødvendig å synliggjøre de reelle produksjonskostnadene også i formidlingsinstitusjoner med statsstøtte. Det er viktig å sette en pris på det kunstneriske arbeidet, noe som er helt selvfølgelig når det gjelder musikk og scenekunst. Departementet vil på bakgrunn av en gjennomgang av dagens utstillingsvederlagsavtale drøfte en mulig revisjon og utvidelse av avtalen om utstillingsvederlag med de berørte kunstnerorganisasjonene. Departementet vil, parallelt med gjennomgangen, vurdere et pilotprosjekt for å prøve ut en ordning med utstillingshonorar i statsstøttede institusjoner.» Meld. St. 23 ( ) Visuell kunst s.131 NBK «I tråd med Meld. St. 23 ( ) Visuell kunst og Innst. 126 S ( ) foreslås det avsatt 2 mill. kroner til en prøveordning med utstillingshonorar til kunstnere i statsstøttede institusjoner. Dette ses i sammenheng med en gjennomgang og mulig revisjon og utvidelse av dagens utstillingsvederlagsavtale. Hensikten er å synliggjøre de reelle produksjonskostnadene ved utstillinger.» Statsbudsjettet for 2014, Pilotprosjektet for utstillingshonorar s.74 NBK 9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24 Norske Billedkunstnere og organisasjonens relasjoner

25 Distrikts og fagorganisasjoner

26 Landsmøtet og NBKs medlemmer VALG

27 Administrasjonen i NBK

28 NBK oppnevner til / medlem i

29 NBK innstiller til

30 Grunnorganisasjoner og kunstsentre

31 Gruppe 1 BKMR: Karin Augusta Nogva TBK: Charlotte Rostad NBK A Nina Ann Charlotte Bjørkedalen VBK Lena Søeborg TF Janine Magelssen Styret: Kristian Øverland Dahl Honorar: Synlighet i budsjetta vil bidra til å forstå viktigheta av honorar (lønn til kunstnar) Ved at det ikkje er i budsjetta så er det ikkje naudsynt ovenfor politikere og visningsted. Øremerking av produksjonstøtte inn på budsjetta til instutisjonane. Budsjettform for både museer og kunstsentrene Budsjettform som er leselig Det skal vere lett å forske på Det skal vere lett å sjå frammover. Holdningane innad i eit museum /visningsted vil smitte Viktigt med produksjonstøtte før å øke ambisjoner, attraktivitet og engasjementet til eit visningsted. Nye produksjoner og mulegheit til å hente inn dyre produksjoner gjev økt besøk og engasjement. Visningsted Men kva med dei destrikat som er nede å argumenterer for visningsted, dei kan ikkje argumentere også om honorar? Trøndelag har arbeidet mykje med forskjellane innen Kunsthall og visningsted. Kanskje veien ikkje er så lang her Argumentere for eit visningsted Engasjement økt synleghet forståelse både for visningsted og honorar/produksjon Vestregionen vestfold, buskerud, Kunst rett vest der viser kunstnere kva dei arbeider med. Denne er juriert. Kommisjonsarbeider, Årets kunstner, Da viser det til budsjett Forvaltningsstruktur Kva dette koster det viser til at dette fungerer Dette gir signaler til folket og til politikere Ryddigt opplegg som hjelper ordninger i å vere levedyktig. Kva koster det å produsere ser man denne posten kva dette koster få det inn på budsjettet kva det koster å lønne.

32 Har vi noko å lære av andre kunstgrupper? Skuspelere Musikere Teater Det kan vere bra å sjå på sammanligninger på likeståande yrkesgrupper. Dei har mindre stipender men klare kontrakter NB! Ikkje bli annbud kunstnerar, der vi konkurerer med kollegaer. Vi må lære av andre yrkesgrupper, faste rater og satser. Ikkje basere alt på forhandling. AnG. mangel på visuell utdanning på barne og ungdomskule nivå Dette har ført til ein observasjon i Danmark Det er mange kunstnerbarn som kjem inn på (musikk/kunst)høgskolane, for det er ikkje gode nok system for å lære om kunst når dei er barn. innkjøpsordning. Treng klare retningslinjer Samfunnsoppdrag å kjøpe inn til kunst Dette er det ulike instutisjoner som har rundt omkring i Norges land. TBK har arbeidet med ei god ordning på innkjøp, men dette kan falle visst ny direktør/leiar kjem inn. (NK har fortsatt innsyn i sin eigen innkjøpsordning. Der er kunstnere øyrer og øyne for innstutisjonene. Det legges ut på nettet. ) Retningslinjer Bør ha fast innkjøp øremerke midler som kjem inn til insturisjonene Sette opp ein komite 2 av dei representane bør vere utøvande. Kva kjøper man inn? Kven skal sitte i komiteen Kor mykje pengar skal brukast til innkjøp? Transparant i innkjøp Utstilling av nye verker sørlandet kunstmuseum Vise på nette kva man kjøper inn Kartotek og forvaltning

33 Felles syntaks på det med forvaltning. I stadenfor at kvar kommune sitter å tenker ut retningslinjer sjølv så kunne dette vore på nasjonalt plan. Referent Karin Augusta Nogva BKMR tellekant Vi ønsker at dette blir satt på kartet! Verdispørsmål

34

35

36

37

38

39

40

41

42 Kunstnerhonorar Gruppen mener forslaget og piloten er meget positiv og godt utarbeidet. Gruppen vil også oppfordre til at man følger opp samtalen rundt honorarene, med en synliggjøring av honorarordningen sett i forhold til arbeidsstipendene og øvrig finansiering som vederlag og prosjektstøtte.

43 Overordnet: Kommunale kulturplaner og synliggjøring av underfinansiering av den visuelle kunsten sett i forhold til de øvrige kunst og kultur formene. SAK 1: Utstillingshonorar SAK 2: Revitalisering av kunstnersentrene som profesjonelle visningssteder og resurssenter. Styrkning av den kommunale finansieringen. Dette vil styrke de profesjonelle kunstneren i regionene og synliggjøre kvalitets kunst. SAK 3: Styrke innkjøpsordningen. Gjennomgå ordningen som den fungerer i dag for å synliggjøre ordningens svakheter. Ansvarliggjøring av kommunene og fylkeskommunene.