Rapport. Sør-Varanger kommune. OPPDRAG Gamle Postgården Kirkenes tilstand fasader. EMNE Tilstandsanalyse av fasader SVK avropsnr 0015

Transkript

1 Rapport Sør-Varanger kommune OPPDRAG Gamle Postgården Kirkenes tilstand fasader EMNE Tilstandsanalyse av fasader SVK avropsnr 0015 DOKUMENTKODE RAP-0001-rev00 (UTKAST)

2 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult RAP-001-rev00 (UTKAST) 29. juli 2013 / Revisjon 00 (UTKAST) Side 2 av 32

3 RAPPORT OPPDRAG Gamle Postgården Kirkenes DOKUMENTKODE EMNE Tilstandsanalyse fasader TILGJENGELIGHET Åpen RAP-001-rev00 (UTKAST) OPPDRAGSGIVER Sør-Varanger kommune ANSVARLIG ENHET 1063 Tilstand og KONTAKTPERSON Ivar Kaski Bygningsvern SAMMENDRAG Gamle Postgården i Kirkenes er et bygg oppført på 1950-tallet, med bærende armert betong i yttervegger, utvendig forblendet med porebetong (tidligere produktnavn Siporex). Bygget ble påbygget mot øst i Påbygget fra 1987 antas å ha bærende murte Lecavegger. Oppdraget ble gjennomført med det formål å avdekke årsaken til skader på fasadene, og avdekke de samlede behov for reparasjoner og utbedringer på pusset fasade, vinduer og dører. Det er pusset med en sterk sementmørtel i et sjikt på ca. 30 mm og slemmet med epoxyforsterket tynnpuss med tilslag av sand (derav strukturen i overflaten) som er malt. Vinduene er av samme type på begge to deler av bygget, dvs. eloksert aluminiumskarmer og rammer, med espagnolett og vrider som åpningsmekanisme og 2-lags eller 3- lags glass. Ca 1/3 del av Siporex og tilnærmet all puss på fasade mot vest var fjernet, i fm. sikringstiltak. Det er indikasjoner som tyder på at endebeslag på tak, eller overgang mot ny taktekning, er utett og har forårsaket uheldig fuktbelastning på gavlfasade mot vest. Ved banking på øvrige fasader (langside mot nord og syd) ble det ikke funnet indikasjoner som tyder på at det er løs bom i Siporex under pusslaget. Det ble ikke funnet indikasjoner på svikt i den murte lecaveggen, kun mindre punktvise skader. Det var flere natursteinsplater som hadde løs bom, og som altså står i fare for løsne og falle ned på fortauet, utover de som allerede har løsnet. Generelt er tilstanden på vinduer lite tilfredsstillende, det ble registrert vesentlige mangler ved vinduene. Det er unormalt omfang isdannelser ved takskjegg senvinter og vår, og da særlig over hovedinngang og trapperom på fasade mot nord. Dette antas å skyldes utilstrekkelig lufting m.v. på kalde deler av loft, slik at uisolert tak og takskjegg blir oppvarmet og smelter snøen på taket. Dette medfører at snøen på taket omdannes til is nede ved takraftet først og isen fungerer som en demning slik at isen bygger seg opp over tid. I tillegg sklir snø og is ned under snøfangerne pga. manglende istoppere og forsterker isdannelsen ved takskjegget. Kostnader forbundet med de anbefalte tiltak (se avsnitt 3.2) er anslått til kr ,- eks. mva UTKAST Lars-H. Engblad Vidar Vik REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf multiconsult.no NO MVA

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Generelle opplysninger Bakgrunn Oppdragsbeskrivelse Konstruksjonsbeskrivelse Underlag for puss - Siporex Underlag for puss - Leca Vinduer Dører Puss og maling på fasade Natursteinsplater på sokkel Fasadedekor Beslag på tak Lufting kaldtloft Takrenner og nedløp Overvannsrør for nedløp Oppsummering Tiltak og kostnader Tiltak Kalkyle for tiltak VEDLEGG 01 Plantegninger (utskrift dwg-tegninger) 02 Skisse fasader Multiconsult Skisse snitt yttervegg Multiconsult Mengdeberegning fasader Multiconsult RAP-001-rev00 (UTKAST) 29. juli 2013 / Revisjon 00 (UTKAST) Side 4 av 32

5 1 Innledning 1 Innledning Multiconsult AS ble engasjert av Sør-Varanger kommune (SVK) v/ Ivar Kaski for å gjennomføre en begrenset tilstandsvurdering av fasader på Gamle postgården i Kirkenes. 1.1 Generelle opplysninger Herunder er det listet opp aktuell informasjon i forbindelse med tilstandsvurderingen. OBJEKT Gamle postgården BYGGEÅR 1950-tallet (påbygd 1987) ADRESSE AREAL Rådhusplassen Kirkenes Ca. 950 m 2 (eks. kjeller og loft) BYGNINGSTYPE (NS3457) 31 Kontor ANTALL ETASJER 2 (pluss kjeller og loft) BEFARINGSDATO TILSTEDE Øystein Johansen og??? for SVK, Lars Henning Engblad for Multiconsult AS. OPPDRAGSGIVER / ADRESSE Sør-Varanger kommune Pb Kirkenes KONTAKTPERSON Øystein Johansen ( ), Oystein.Johansen@sorvaranger.kommune.no) TILSTANDSANALYSEN UTFØRT AV/ ADRESSE Multiconsult AS Nedre Skøyenvei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 OSLO KONTAKTPERSON Lars Henning Engblad ( , lhe@multiconsult.no) 1.2 Bakgrunn Gamle Postgården i Kirkenes er et bygg oppført på 1950-tallet, med bærende armert betong i yttervegger, utvendig forblendet med porebetong (tidligere produktnavn Siporex). Bygget ble påbygget mot øst i Påbygget fra 1987 antas å ha bærende murte Lecavegger. Forblendingen/ utsiden av Leca har samme type overflatebehandling. Det er pusset med en sterk sementmørtel i et sjikt på ca. 30 mm og slemmet med epoxyforsterket tynnpuss med tilslag av sand (derav strukturen i overflaten) som er malt. Det er foretatt fjerning av puss og delvis riving av Siporex på gavl mot vest, da pussavskallinger løsnet og falt ned fra denne fasaden tidligere. På hjørnet av bygningen mot syd øst har granitt forblending på kjelleryttervegg løsnet og er delvis revet for å unngå nedfall. SVK har engasjert Multiconsult for å avklare videre tiltak forbundet med reparasjon og oppussing av fasadene på bygget. 1.3 Oppdragsbeskrivelse Oppdraget ble gjennomført med det formål å avdekke årsaken til skader på fasadene, og avdekke de samlede behov for reparasjoner og utbedringer på pusset fasade, vinduer og dører. Det er kun foretatt besiktning av pusset fasade, vinduer og dører. Hoveddelen av befaringen ble foretatt utvendig i lift. Innvendig befaring ble foretatt med fokus på tilstand på vinduer. Det ble ikke foretatt destruktiv åpning av konstruksjon innvendig RAP-001-rev00 (UTKAST) 29. juli 2013 / Revisjon 00 (UTKAST) Side 5 av 32

6 1 Innledning I tillegg ble det foretatt besiktning av loft for å ta rede på veggoppbygning og type lufting av loft. Det ble foretatt en visuell besiktning av taktekning. Kjeller ble ikke befart. På pusset fasade ble det fokusert på å avdekke løs bom i pusslag og punktvise destruktive inngrep for å avdekke oppbygning av veggkonstruksjon. Undersøkelsene er gjort etter nivå 1 i NS3424 "Tilstandsanalyse av byggverk". Dette innebærer en visuell registrering kombinert med enkle målinger om nødvendig. 1.4 Konstruksjonsbeskrivelse Det forelå ingen konkret konstruksjonsbeskrivelse på befaringstidspunktet. Fundamenteringen er ukjent, men bygget antas å være direkte fundamentert (ringmur) på morene. På befaring ble det overlevert ett sett med plantegninger (ettersendt som dwg) som viser at ytterveggene på den opprinnelige delen fra 1950-tallet er bygget opp i tre sjikt, dvs.: 1. innvendig utforing med isolasjon, 2. betongskive og 3. utvendig forblending. Det vises for øvrig til Byggforskseriens blad Eldre yttervegger av mur og betong. Metoder og materialer, pkt. 312, sitat: "Senere kom lettbetong som isolasjonsmateriale, og den ble nokså dominerende fra midten av årene. Først kom porebetong i blokk og stav, senere lettklinkerblokk. Med disse materialene ble det vanlig med utvendig isolerte betongvegger og utvendig puss på isolasjonsmaterialet. Denne løsningen gjorde at kuldebroene ble tatt hånd om på en langt bedre måte enn det som var mulig med innvendig isolasjon. Se fig. 312 b." Plantegningene viser et tverrsnitt på yttervegg på tilbygg fra 1987 mot øst med en annen oppbygning enn det opprinnelige bygget fra 1950-tallet. Det er antydet et homogen sjikt av betong eller mur. På loft er yttervegg Leca murt til spekk synlig innvendig og med tilhørende murte lecasøyler som bærer dragere i tak RAP-001-rev00 (UTKAST) 29. juli 2013 / Revisjon 00 (UTKAST) Side 6 av 32

7 Bilde 1. Gavlvegg mot øst på loft (oppført 1987) er Leca murt til spekk innvendig og murte søyler av Leca. Dette underbygger antagelsen om at yttervegg i tilbygget fra 1987 har følgende oppbygning: 1. innvendig utforing med isolasjon og 2. bærende murt leca. Alternativ oppbygning kan være betongvegg, utvendig forblendet med Leca (dvs. tilsvarende tverrsnitt som 1950-delen, men forblending av Leca i stedet for Siporex). Det ble ikke foretatt tilstrekkelig destruktive undersøkelser på befaring til å konstatere nøyaktig tverrsnitt. Dette kan eventuelt avdekkes ved å foreta kjerneboring. Taket er et tradisjonelt sperretak, som i 1987-delen bæres av tre langsgående limtredragere lagt opp på søyler og ytterveggene på langsidene. Delen fra 50-tallet antas å ha tilnærmet tilsvarende oppbygning. Antatt forenklet snitt yttervegger er vist i vedlegg 03. Befaring ble foretatt og besto av en visuell besiktning fra bakkenivå og en detaljert befaring utvendig med lift. På befaring i lift ble det benyttet meisel, hammer og kniv. Det ble foretatt innvendig stikkprøvekontroll av enkelte vinduer mht. åpningsfunksjon og tetthet, samt en visuell befaring av loft for å besiktige takkonstruksjon og vegger. Avslutningsvis ble det foretatt en grov oppmåling av fasaden utvendig fra bakkenivå vha. laser og tommestokk. Videre følger en oppsummering av de registreringer og overordnede vurdering av mulige årsaksforhold og konsekvenser knyttet til de registreringer som er gjort RAP-001-rev00 (UTKAST) 29. juli 2013 / Revisjon 00 (UTKAST) Side 7 av 32

8 2.1 Underlag for puss - Siporex På fasader på 1950-delen er betongyttervegger utvendig isolert med Siporex blokker. Sannsynligvis ble Siporexblokkene murt opp i forskalingen, bindere lagt inn og forbundet med armeringen i betongen. Deretter ble betongveggen støpt. Bilde 2. Detalj av fasade hvor pusslag er meislet vekk, og bakenforliggende Siporex blokker er blottlagt. Bilde 3. Detalj av synlig riss på fasade mot syd oppe ved takutstikk ved overgang mellom gammel og ny del. Ved meisling ble det påvist løs bom i pusslaget og løse Siporexblokker inn mot overgangen. Bilde 4. Oversiktsbilde av del av gavlfasade mot vest, hvor puss og Siporex delvis er banket ned tidligere. Dette ble utført for å sikre mot nedfall. Bilde 5. Oversiktsbilde av Blottlagt vegg med Siporex på gavl mot vest. Pusslaget er banket ned RAP-001-rev00 (UTKAST) 29. juli 2013 / Revisjon 00 (UTKAST) Side 8 av 32

9 Bilde 6. Detalj som viser at bindere som holder fast Siporex er angrepet av korrosjon. Bilde 7. Oversiktsfoto av felt hvor også Siporex er banket ned, og med gjenværende enkeltstående korroderte bindere. Gavlfasade not vest ble kun inspisert visuelt, ingen ytterligere destruktive undersøkelser ble gjennomført på befaringen. Ca 1/3 del av Siporex på fasade mot vest var fjernet, i fm. sikringstiltak. Gjenværende Siporex var skadet i overflaten som følge av nedbanking av pusslaget. Utstikkende bindere der Siporex var fjernet og ender på bindere i gjenværende Siporex var misfarget som følge av korrosjon. Ved banking på øvrige fasader (langside mot nord og syd) ble det ikke funnet indikasjoner som tyder på at det er løs bom i Siporex under pusslaget. Selve pusslaget har godt heft til underlaget (Siporex). Det ble ikke registrert misfarging på de øvrige fasader som kan indikere korrosjon i bindere. Det er uansett grunn til å anta at bindere på alle tre fasader kan være svekket som følge av korrosjon, da dette er svært vanlig på såpass gamle bygg (50 år) RAP-001-rev00 (UTKAST) 29. juli 2013 / Revisjon 00 (UTKAST) Side 9 av 32

10 2.2 Underlag for puss - Leca Det vises til Byggforskseriens blad: Murte fasader. Skader og utbedringsalternativer Etterisolering av betong- og murvegger Se avsnitt 1.4 hvor det antas at veggene på 1987-delen (østre 1/3-del av bygningen) er murt med bærende Leca i hele veggens tverrsnitt. Bilde 8. Detalj av riss/ fuge hovr det er meislet et hull. Bakenforliggende Leca har knusning i risset. Bilde 9. Åpen fuge mellom gammel og ny del i fasaden mot syd. Ved banking på fasader på 1987-delen (lgavlvegg mot øst og østre 1/3-del av fasade mot syd) ble det ikke funnet indikasjoner på svikt i den murte lecaveggen. Det ble registrert noe knusning av Leca i større rissdannelser i overgang mellom den opprinnelige del fra 1950-tallet og 1987-delen, på fasade mot syd. Det ble gjort prøv ved å stikke tommestokk inn i fugen. Fugen er helt åpen tvers gjennom tverrsnittet. Tommestokken stoppet mot innvendig side av platekledning innvendig. Bilde 7 viser at det kan være noe rissdannelse i fm. bærende drager over lysåpning for vindu på gavlvegg mot øst RAP-001-rev00 (UTKAST) 29. juli 2013 / Revisjon 00 (UTKAST) Side 10 av 32

11 2.3 Vinduer Det vises til Byggforskseriens blad Utskifting av vinduer. Vinduene er av samme type på begge to deler av bygget, dvs. eloksert aluminiumskarmer og rammer, med espagnolett og vrider som åpningsmekanisme og 2-lags eller 3- lags glass. Det er tetning med gummilist mellom karm og ramme. Innfesting er sannsynligvis mekanisk i kombinasjon med tradisjonelt byggskum. På del fra 1950-tallet ser det ut til at vinduer ble skiftet ut i 1982, noen få er av nyere dato. Det ble opplyst at flere vinduer ble skiftet ut i 2011, pga. at disse ikke lengre lot seg lukke og åpne og hadde betydelige luftlekkasjer. På del mot øst er glass i vinduene datostemplet i Bilde 10. Detalj som viser vrider som er forsøkt utbedret med ekstra skrue. Utbedringen innebærer også at åpningsfunksjon er delvis defekt. Bilde 11. Detalj som viser løs tetningslist i vindusramme. Bilde 12. Detalj som viser at det kun er byggskum rundt vinduer, uten tetting ved fuging/ smyglister. Bilde 13. Detalj som viser åpning mellom vinduskarm og vegg, uten tetting i form av fuge RAP-001-rev00 (UTKAST) 29. juli 2013 / Revisjon 00 (UTKAST) Side 11 av 32

12 Bilde 14. Bak beslag under vindu på gavl mot øst var det helt åpent. Bilde 15. Glipe mellom vinduskarm og veggsmug, uten noen form for tetting. Bilde 16. På fasade mot vest er utfyllende stender rundt vindu i 1. etasje blottlagt. Fuge mellom vegg, stender og vindu er fylt med byggskum, uten noen form for tetting. Bilde 17. Orienterende foto av vindu med feste for solskjerming og andre beslag som ikke er i bruk. Bilde 18. Orienterende foto av typisk kontorvindu på langsidene. Bilde 19. Orienterende foto av møteromsvindu på gavlvegg mot vest RAP-001-rev00 (UTKAST) 29. juli 2013 / Revisjon 00 (UTKAST) Side 12 av 32

13 Bilde 20. Orienterende foto av loftsvinduer på gavl mot øst. Bilde 21. Orienterende foto av møteromvindu på gavl mot øst. Bilde 22. Orienterende foto av øvre trapperomsvindu på fasade mot nord. Bilde 23. Orienterende foto av toalettromsvinduer på fasade mot syd. Bilde 24. Orienterende foto av kjellervindu. Bilde 25. Orienterende foto av gjenmurt kjellervinduåpning RAP-001-rev00 (UTKAST) 29. juli 2013 / Revisjon 00 (UTKAST) Side 13 av 32

14 Tilstanden på vinduer er tilnærmet lik på de to delene av bygget. Generelt er tilstanden lite tilfredsstillende, det ble registrert vesentlige mangler ved vinduene. Dette kan oppsummeres som følger: Åpningsfunksjon er defekt på mange av vinduene og en del er provisorisk utbedret, se bilde 10. I følge opplysninger gitt på befaring, lar ikke mekanismen seg reparere uten å forringe funksjonen. Det ble opplyst om problemer med trekk, innsig av fukt og snø som driver inn. Dette antas å ha sammenheng med slark i lukkemekanisme og løse eller manglende gummilister, se bilde 11. Stikkprøvekontroll fra utvendig side av enkelte smyg mellom karm og vegg, indikerte at tettingen rundt vinduer er utført med byggskum, og at selv denne mangelfulle løsningen flere steder er utført så slett at det i praksis er helt åpent punktvis. Det er ikke foretatt tilstrekkelig tetting etter to-trinnsprinsippet, dvs. fuging og utvendig skjerm i form av list eller beslag RAP-001-rev00 (UTKAST) 29. juli 2013 / Revisjon 00 (UTKAST) Side 14 av 32

15 2.4 Dører Det er to ytterdører som betjener bygningen (sett bort i fra varemottak), begge på fasade mot nord: Hovedinngangsdør, to-fløyet glass skyvedør i eloksert aluminium som vinder Biinngangsdør, en fløyet bred rømningsdør i eloksert aluminium med tettfelt. Bilde 26. Orienterende foto av hovedinngangsdør (1950 delen). Bilde 27. Orienterende foto av biinngangsdør (1987 delen). Døren er en bred slagdør. Bilde 28. Hovedinngangsdør er to fløyet med doble automatiske skyvedører som avgrenser et vindfang. Bilde 29. Biinngangsdøren er en bred utadslående slagdør (rømningsvei). I følge opplysninger gitt på befaring fungerte dørene med automatikk i hovedinngang tilfredstillende. Det var ingen synlige tegn til slitasje eller skader på dørene RAP-001-rev00 (UTKAST) 29. juli 2013 / Revisjon 00 (UTKAST) Side 15 av 32

16 2.5 Puss og maling på fasade Det vises til Byggforskseriens blad Tilsyn og vedlikehold av utvendige mur-, puss- og betongoverflater. Fasadene er pusset med 2 sjikt pusslag: 1. Grovpussen innerste har en sjikttykkelse på mm, og antas å være en forholdsvis sterk sementmørtel. 2. Ytterst er påført en tynnpuss med et grovt tilslag av småstein/ sand. Fargen på tynnpussen indikerer at dette kan være en epoxybasert tynnpuss. Pussen er overflatebehandlet med en filmdannende malingstype, som antas å være forholdsvis diffusjonstett. Bilde 30. Avskalling puss pigget opp med meisel på befaring. Horisontalt riss midt på bildet var synlig før pigging. Siporex bak. Bilde 31. Avskalling puss pigget opp med meisel på befaring. Horisontalt riss midt på bildet var synlig før pigging. Leca bak. Bilde 32. Detalj som viser 2 lags pusslag utenpå Siporex på gavl mot vest. Ingen bom i dette snittet. Bilde 33. Detalj som viser 2 lags pusslag utenpå Siporex på gavl mot vest. Det er løs bom mellom Sioprex og pusslaget RAP-001-rev00 (UTKAST) 29. juli 2013 / Revisjon 00 (UTKAST) Side 16 av 32

17 Bilde 34. Pilen markerer misfarging som kan tyde på at det har ent vann ned mellom pusslaget og Siporex. Bilde 35. Riss over vindu på gavl mot øst. Her antas det at bærebjelke over vindu er rissanviser. Bilde 36. Mindre vertikalt riss i puss som ble undersøkt med meisel. Risset er kun i overflaten og litt inn i pusslaget. Bilde 37. Kant på takutstikk på fasade mot nord 1950-delen undersøkt med meisel. Betongen var porøs, noe som indikerer frostskade. Bilde 38. Større riss i pusslaget undersøkt med meisel. Bakenforliggende Leca/ siporex har noe Bilde 39. Orienterende oversiktsfoto av fasade mot syd RAP-001-rev00 (UTKAST) 29. juli 2013 / Revisjon 00 (UTKAST) Side 17 av 32

18 knusning i risset. Det ble registrert lite visuelt synlige avskallinger og noe rissdannelser på fasader før destruktive undersøkelser ble gjennomført. På gavlvegg mot vest var tilnærmet all puss fjernet. Ved hjelp av lift ble det foretatt forholdsvis omfattende stikkprøvekontroll av fasadene. Det kan anslås at det ble foretatt destruktive undersøkelser på ca. 20 punkter på fasadene, i form av banking med hammer (for å avdekke løs bom) og meisling (for å sjekke fasthet på pusslaget og hvor dypt rissene gikk). Det generelle inntrykket var lite løs bom, kun lokale felter enkelte steder. De fleste riss var kun mindre riss i malingssjikt og den ytterste tynnpussen. Maling hadde lite krakelering og kun mindre felter med avskallet maling ble registrert. Enkelte større riss som ble undersøkt med meisel var noe mer dyptgående, dvs. at det også ble funnet riss i og knusning av underlag for puss (Siporex eller Leca). Det ble også funnet noe mer rissdannelser i forbindelse med typiske rissanvisere som overdekninger over vinduer og overgang mellom gammel og ny del. På gavl mot vest, hvor store deler av pussen allerede var banket ned, hadde overflaten på Siporex misfarging i form av vertikale mørke striper. Misfargingen kan ha bli forårsaket av vann som er misfarget av korroderte bindere i Siporex. Dette kan indikere at vann har trengt inn mellom Siporex og pusslaget. Som vist i avsnitt 0 er endebeslag på denne gavlen av opprinnelig utførelse fra tallet. Det kan være lekkasjer i fm. endebeslaget på tak, som har forårsaket at gavl mot vest har mer omfattende skader enn de øvrige fasader. 2.6 Natursteinsplater på sokkel Del av kjelleryttervegg over terrengnivå er utvendig forblendet med natursteinsplater. Natursteinen er limt direkte på betongveggen (som fliser). Kjelleryttervegg antas å være homogen betong i hele tverrsnittet (på både 1987 delen og 1950 delen). Under 1987 delen er kjeller ikke utgravd, og kjelleryttervegg antas å være en ringmur, som omslutter et kaldt kryperom. Bilde 40. Detalj som viser underlag for natursteinsplater på hjørne mot sydøst, hvor løs natursteinsplater var fjernet pga. fare for nedfall. Bilde 41. Oversiktsbilde av syd-østre fasade som viser hele feltet hvor natursteinsplater er fjernet RAP-001-rev00 (UTKAST) 29. juli 2013 / Revisjon 00 (UTKAST) Side 18 av 32

19 Bilde 42. Detalj som viser hull i fuge i overkant av natursteinsplater, hov vann kan trenge inn bak natursteinsplater. Bilde 43. Orienterende oversiktsfoto av natursteinsplater på sokkel på fasade mot syd. Ved banking ble det avdekket flere natursteinsplater med løs bom, og som altså står i fare for løsne og falle ned på fortauet. Det ble registrert at det generelt manglet beslag i overgang mellom puss og natursteinsplater. Glipe mellom overkant natursteinsplater og puss hadde fugemasse som var stiv og morken. Flere steder var det hull i overkant fuge mellom natursteinsplater, se bilde 42. Løse natursteinsplater på sokkel skyldes sannsynligvis fuktinntrengning i overkant av natursteinsplatene, som over tid har ført til frostsprengning. 2.7 Fasadedekor På gavlfasade mot vest er felt over og under vinduer i 1. etasje er det benyttet fasadedekor av slagmetallplater (kobber?) med motiver, bl.a. posthornet. Bilde 44. Fasadedekor under vindu i 1. etasje på gavlfasade mot vest. Ingen synlige tegn til skader. Bilde 45. Fasadedekor mellom vindu i 1. og 2. etasje på gavlfasade mot vest. Ingen synlige tegn til skader. Metallplatene med dekor, bl.a. posthornet, som stammer fra byggets opprinnelse som postgård, hever fasadens estetiske kvalitet. Det er ingen synlige tegn til skader på disse og det ble ikke funnet indikasjon på at disse hadde løsnet fra underlaget RAP-001-rev00 (UTKAST) 29. juli 2013 / Revisjon 00 (UTKAST) Side 19 av 32

20 2.8 Beslag på tak Det vises til Byggforskseriens blad Skader i tilknytning til beslag mot nedbør. Årsaker og utbedring. De fleste beslagene er av samme materiale og utførelse som tekningen, som antas å være skiftet samtidig med byggingen av tilbygget mot øst i 1987 eller senere. Materialet er lakkerte tynnplater av stål, festet med selvborende skruer med gummipakning. Bilde 46. Endebeslag på takutstikk over trapperom på fasade mot nord. Noe riss i pusset kant under. Bilde 47. Gammelt endebeslag i overgang mellom gammel og ny del på tak er ikke fjernet og tekket av nytt takbeslag. Bilde 48. Endebeslag på gavl mot vest er det opprinnelige kobberbeslaget (fra 1950 årene). Det ble registrert unormal fuktbelastning på gavlvegg. Bilde 49. Kantbeslaget på tak over hovedinngang er det opprinnelige kobberbeslaget (fra 1950 årene) RAP-001-rev00 (UTKAST) 29. juli 2013 / Revisjon 00 (UTKAST) Side 20 av 32

21 Bilde 50. Detalj som viser at pakninger på skruer på korrugert stålplatetak er stive og morkne. Det er mindre skader på plater ved kanten som har gitt korrosjon. Bilde 51. Orienterende foto av nyere taktekning med snøfangere. Snøfangere mangler isstoppere. Det ble foretatt visuell befaring av beslag, og enkelte stikkprøver av innfesting. Det viste seg at endebeslag på tak på gavl mot vest av var det opprinnelige kobberbeslaget fra årene, se bilde 48. Kobberbeslaget på takutstikk over hovedinngang var også det opprinnelige fra 1950-årene, se bilde 49. Grunnen at det ble valgt å beholde disse beslagene i grønnirret kobber kan ha sammenheng med et ønske om å bevare noe av det opprinnelige ved omlegging av taket. Andre fornuftige forklaringer synes vanskelig å tenke seg. Det er indikasjoner som tyder på at enten beslaget i seg selv, eller overgang mot ny taktekning, er utett, se avsnitt 2.5. Av en eller annen grunn er også det gamle endebeslaget på det som den gang var gavlvegg mot vest beholdt og ligger igjen under nytt overgangsbeslag, se bilde 47. Dette har sannsynligvis liten praktisk betydning. Tilstanden på taktekningen er generelt tilfredsstillende, det ble kun registrert indikasjoner som tyder på noe mindre lekkasjer rundt noen av takvinduene (misfarging i from av rennemerker). Når det gjelder selve taktekningen kan det bemerkes at gummipakningene på skruene som fester tekningen til underlaget, er morkne, stive og sprukne. Dette kan medføre smålekkasjer over tid gjennom tekningen og ned på undertakstekningen. Det ble ikke registrert løse skruer. Taktekning for øvrig har en del småskader. Se neste avsnitt angående isdannelser. Det er snøfanger på taket, se bilde 51. Disse er åpne uten noen form for isstoppere (nett eller haker som hindrer snø og is å gli ned under snøfanger). 2.9 Lufting kaldtloft Det vises til Byggforskseriens blad Skrå tretak med oppholdsrom på deler av loftet. Taket er bygget som et tradisjonelt mønetak, med taksperrer av tre og undertak av rupanel. Undertaket antas å være tekket med belegg av bitumen (asfaltpapp). Loftet er bygget som et kaldt RAP-001-rev00 (UTKAST) 29. juli 2013 / Revisjon 00 (UTKAST) Side 21 av 32

22 uisolert loft, men deler av arealet er bygget om til ventilasjonsrom, hvor deler av taket fungerer som et isolert tak mot et oppvarmet rom. Loftet er luftet via luftespalt langs takets langsider, se bilde 53. Bilde 52. Orienterende foto av taksperrer og undertak på kald del av loftet, ned mot lufting på langside. Bilde 53. Detalj som viser at det er en liten luftespalt under bordtaksbeslag, tilstrekkelig til å slippe ut varmluft, men altfor liten til besørge tilstrekkelig lufting av kaldtloft. Bilde 54. Orienterende foto av takfot på langside fasade mot syd. Bilde 55. Oversiktsfoto med takbjelke i fremkant og sperre og bordtak ned mot luftspalt på nyere del fra 1987 delen. Luftspalten slipper inn godt med lys. I følge opplysninger gitt på befaring, er det unormalt omfang isdannelser ved takskjegg senvinter og vår, og da særlig over hovedinngang og trapperom på fasade mot nord. Ved stikkprøvekontroll ble det funnet at luftespalt er tilstrekkelig på del fra 1987, Spalten er godt over 50 mm på denne delen av bygget. På 1950-delen ble luftespalten kontrollert ved stikkprøvekontroll fra lift, og det viste seg at spalten knapt hadde mer enn 20 mm åpning på de punkter som ble undersøkt. Dette vurderes som ikke tilstrekkelig, og vil med de rette klimatiske forhold (det vil si tidlig på våren med mildvær) bidra til å holde de kalde deler av loftet og den uisolerte takflaten for varm, og at oppvarmet luft siger ut gjennom luftespalt. Dette medfører at snøen på taket omdannes til is nede ved takraftet først (på kaldt tak med tilstrekkelig lufting vil det normalt smelte jevnt over hele taket) og isen fungerer som RAP-001-rev00 (UTKAST) 29. juli 2013 / Revisjon 00 (UTKAST) Side 22 av 32

23 en demning slik at isen bygger seg opp over tid. I tillegg sklir snø og is ned under snøfangerne pga. manglende istoppere og forsterker isdannelsen ved takskjegget. I følge opplysninger gitt på befaring er isdannelsene størst rett over hovedinngang og ved trapperom, på fasade mot nord. Dette kan ha sammenheng at denne delen av loftet har oppvarmet areal i ventilasjonsrom, noe som medfører at lufting av loftet tvers over bygningen er sperret. Det er videre grunn til å anta den isolerte takflaten er etterisolert direkte mot undertak og mangler tilstrekkelig luftesjikt. Det er kun luftesjikt i opplekting mellom undertak og de korrugerte stålplater Takrenner og nedløp Bygget har forholdsvis moderne takrenner og nedløp i lakkerte stål, sannsynligvis skiftet ut samtidig med at taktekningen ble skiftet. Bilde 56. Orienterende foto av taknedløp på trapperom på fasade mot nord. Bilde 57. Detalj av tappestykke, bend, skjøtestykke m.v. på hjørne av trapperom. Bilde 58. Detalj av endestykke takrenne ut mot gavl vest. Takrenne er opphengt med overliggere. Det ble registrert at takrenner har noe småskader, noe som antas å være påført i forbindelse med hakking og fjerning av is. Det ble ikke registrert eller opplyst om lekkasjer fra takrenner eller sprekker i nedløp som har medført uheldig fuktbelastning på fasaden RAP-001-rev00 (UTKAST) 29. juli 2013 / Revisjon 00 (UTKAST) Side 23 av 32

24 Det ble registrert at det er varmekabler i takrenner og nedløp. Tilstanden på takrenner og nedløp var tilfredsstillende Overvannsrør for nedløp Takvann er ført til overvannsnett via taknedløp som avsluttes ned i oppstikkende overvannsrør av støpejern. Bilde 59. De opprinnelige overvannsrør fra 1950 tallet er misfarget som følge av korrosjon. Overvannsrørene er de opprinnelige fra 1950-tallet og disse hadde misfarging og avskalling av malingen som tyder på at de er noe angrepet av korrosjon. Det ble ikke foretatt banking på rørene for å finne ut om det er fare for gjennomrusting på denne befaringen RAP-001-rev00 (UTKAST) 29. juli 2013 / Revisjon 00 (UTKAST) Side 24 av 32

25 2.12 Oppsummering Bilde 60. Orienterende foto av fasade mot syd. Bilde 61. Orienterende foto av fasade mot øst. Bilde 62. Orienterende foto av fasade mot vest. Det meste av puss og mye av Siporex er fjernet for å sikre mot nedfall. Bilde 63. Orienterende foto av fasade mot nord. Bilde 64. Orienterende foto av garasje som benyttes som varemottak. Bilde 65. Oversiktsfoto som viser tak mellom garasje og fasade mot nord på 1987 delen RAP-001-rev00 (UTKAST) 29. juli 2013 / Revisjon 00 (UTKAST) Side 25 av 32

26 De vurderinger som er gjort kan oppsummeres som følger: Bygningsdel Underlag for puss - Siporex Underlag for puss - Leca Vinduer Dører Puss og maling på fasader Vurdering Ca 1/3 del av Siporex på fasade mot vest var fjernet, i fm. sikringstiltak. Gjenværende Siporex var skadet i overflaten som følge av nedbanking av pusslaget. Utstikkende bindere der Siporex var fjernet og ender på bindere i gjenværende Siporex var misfarget som følge av korrosjon. Ved banking på øvrige fasader (langside mot nord og syd) ble det ikke funnet indikasjoner som tyder på at det er løs bom i Siporex under pusslaget. Selve pusslaget har godt heft til underlaget (Siporex). Det ble ikke registrert misfarging på de øvrige fasader som kan indikere korrosjon i bindere. Det er uansett grunn til å anta at bindere på alle tre fasader kan være svekket som følge av korrosjon, da dette er svært vanlig på såpass gamle bygg (50 år). Det ble ikke funnet indikasjoner på svikt i den murte lecaveggen. Det ble registrert noe knusning av Leca i større rissdannelser i overgang mellom den opprinnelige del fra 1950-tallet og 1987-delen, på fasade mot syd. Dilitasjonsfuge mellom gammel og ny del er helt åpen tvers gjennom tverrsnittet. Tilstanden på vinduer er tilnærmet lik på de to delene av bygget. Generelt er tilstanden lite tilfredsstillende, det ble registrert vesentlige mangler ved vinduene. Dette kan oppsummeres som følger: Åpningsfunksjon er defekt på mange av vinduene og en del er provisorisk utbedret. Det ble opplyst om problemer med trekk, innsig av fukt og snø som driver inn. Tettingen rundt vinduer er utført med byggskum, og at selv denne mangelfulle løsningen flere steder er utført så slett at det i praksis er helt åpent punktvis. Det er ikke foretatt tilstrekkelig tetting etter to-trinnsprinsippet, dvs. fuging og utvendig skjerm i form av list eller beslag. Det var ingen synlige tegn til slitasje eller skader på dørene. På gavlvegg mot vest var tilnærmet all puss fjernet. Det ble funnet indikasjoner på at vann har trengt inn mellom Siporex og pusslaget, noe som kan skyldes lekkasjer i fm. gammelt endebeslag på tak. Etter all sannsynlighet har gavl mot vest har mer omfattende skader enn de øvrige fasader. Det generelle inntrykket på øvrige fasader var få forekomster av løs bom, kun lokale felter enkelte steder. De fleste riss var kun mindre riss i malingssjikt og den ytterste tynnpussen. Maling hadde lite krakelering og kun mindre felter med avskallet maling ble registrert. Enkelte større riss var noe mer dyptgående og det ble funnet knusning av underlag for puss (Siporex eller Leca). De større rissene ble funnet i tilknytning til typiske rissanvisere som overdekninger over vinduer og overgang mellom RAP-001-rev00 (UTKAST) 29. juli 2013 / Revisjon 00 (UTKAST) Side 26 av 32

27 gammel og ny del. Natursteinsplater Utover plater på det sydøstre hjørne som allerede var løsnet og fjernet, var det flere natursteinsplater som hadde løs bom, og som altså står i fare for løsne og falle ned på fortauet. Fasadedekor (metallpl. med motiv) Beslag på tak Lufting kaldtloft Takrenner og nedløp Overvannsrør for nedløp Natursteinsplater er limt på betong i kjelleryttervegg og stikker utenfor overliggende pusslag. Fuge mellom naturstein og puss var stiv og morken, og hadde flere hull hvor vannet kan trenge ned og inn bak platene. Det manglet beslag i overgang mellom puss og natursteinsplater. Det er ingen synlige tegn til skader på disse og det ble ikke funnet indikasjon på at disse hadde løsnet fra underlaget. Endebeslag på tak på gavl mot vest av var det opprinnelige kobberbeslaget fra 1950-årene. Det er indikasjoner som tyder på at enten beslaget i seg selv, eller overgang mot ny taktekning, er utett. Når det gjelder selve taktekningen kan det bemerkes at gummipakningene på skruene som fester tekningen til underlaget, er morkne, stive og sprukne. Dette kan medføre smålekkasjer over tid gjennom tekningen og ned på undertakstekningen. Snøfangere på tak er åpne uten noen form for isstoppere (nett eller haker som hindrer snø og is å gli ned under snøfanger). Det er unormalt omfang isdannelser ved takskjegg senvinter og vår, og da særlig over hovedinngang og trapperom på fasade mot nord. Ved stikkprøvekontroll ble det funnet at luftespalt er tilstrekkelig på del fra 1987, Spalten er godt over 50 mm på denne delen av bygget. På 1950-delen hadde luftespalten knapt hadde mer enn 20 mm åpning på de punkter som ble undersøkt. I tillegg har den delen av taket med mest isdannelser, oppvarmet areal i ventilasjonsrom, noe som medfører at lufting av loftet tvers over bygningen er sperret. Den isolerte takflaten er etterisolert direkte mot undertak og mangler tilstrekkelig luftesjikt. Med de rette klimatiske forhold (det vil si tidlig på våren med mildvær) vil utilstrekkelig lufting bidra til å holde de kalde deler av loftet og den uisolerte takflaten for varm. I tillegg vil oppvarmet luft sige ut gjennom luftespalt. Dette medfører at snøen på taket omdannes til is nede ved takraftet først (på kaldt tak med tilstrekkelig lufting vil det normalt smelte jevnt over hele taket) og isen fungerer som en demning slik at isen bygger seg opp over tid. I tillegg sklir snø og is ned under snøfangerne pga. manglende istoppere og forsterker isdannelsen ved takskjegget. Tilstanden på takrenner og nedløp var tilfredsstillende. Overvannsrørene er de opprinnelige fra 1950-tallet og disse hadde misfarging og avskalling av malingen som tyder på at de er noe angrepet av korrosjon RAP-001-rev00 (UTKAST) 29. juli 2013 / Revisjon 00 (UTKAST) Side 27 av 32

28 3 Tiltak og kostnader 3 Tiltak og kostnader Videre følger våre anbefalinger av tiltak og kalkyle. 3.1 Tiltak Det vises til Byggforskseriens blad: Fasadepuss. Skader og utbedringsalternativer Mørtler for utbedring og reparasjon av eldre murbygninger Maling av pussede fasader på eksisterende bygninger Se for øvrig henvisninger til Byggforskseriens blader under de enkelte avsnitt i kap. 2. Mengder fremkommer i detalj i vedlegg. Tiltakene er listet omtrent i den rekkefølgen de antas å komme til utførelse: Bygningsdel Sortering Beskrivelse av tiltak Underlag for puss - Siporex Tiltak 1 Erstatte nedbanket porebetong på gavlfasade mot vest Renskjære kant på gjenværende Siporex og mure opp ny porebetong på gavlfasade mot vest. Tiltaket inkluderer liming av nye porebetongblokker til underlaget og mekanisk innfesting med BI-fix. Netto pusset flate på gavlfasade mot vest er 85 m 2. Ca 1/3 del av Siporex på fasade mot vest var fjernet, i fm. sikringstiltak. Areal på porebetong som skal mures opp på nytt er ca.: 1/3 x 85 m 2 = 30 m 2 (avrundet) Tiltak 2 Utbedre skader i overflaten på skadet Siporex på gavlfasade mot vest Overflaten må repareres med masse tilpasset Siporex. Tiltaket må inkludere rensk og korrosjonsbeskyttelse av eksisterende bindere. Netto pusset flate på gavlfasade mot vest er 85 m 2. Ca 2/3 del av Siporex på fasade mot vest har skadet overflate som følge av nedbaking av puss, i fm. sikringstiltak. Areal på overflate av porebetong som skal repareres er ca.: 2/3 x 85 m 2 = 60 m 2 (avrundet) RAP-001-rev00 (UTKAST) 29. juli 2013 / Revisjon 00 (UTKAST) Side 28 av 32

29 3 Tiltak og kostnader Underlag for puss - Leca Tiltak 3 Tiltak 4 Tiltak 5 Sikre Siporex med nye bindere av type Bi-fix på gammel del av fasade mot nord og syd Antall nye bindere for å sikre den mekaniske innfesting av gammel Siporex kan anslås til 2 stk. per m 2. Netto pusset flate på gammel del av fasade mot nord og syd er = 221 m 2. Antall nye bindere er: 2 x 221 m 2 = 450 stk (avrundet) Reparere større skader i underlaget (Siporex og Leca) Fjerne knust og løs leca og Siporex i større riss, renskjære og fylle med egnet rep.masse. Omfanget antas å være begrenset og vil ikke kunne fastslås endelig før arbeidene kommer til utførelse. Antall større reparasjoner anslås til 5 stk. Utbedre dilitasjonsfuger i overgang mellom gammel og ny del Renskjære, dytte med mineralull, bunnfyllingslist og fuge dilitasjonsfuger i overgang mellom gammel og ny del på fasade mot syd og nord. Høyden på fasade mot nord og syd ved dilitasjonsfuger er ca. 5,9 + 5,7 = 12 m (avrundet). Vinduer Tiltak 6 Skifte ut alle kontorvinduer Dører Puss og maling på fasader Tiltak 7 Tiltak 8 Eksisterende kjellervinduer, vinduer på loft og i trapperom beholdes. Antall kontorvinduer: Antall møteromsvinduer: 4 x 3= Toalett: Totalt Ingen tiltak. Puss og maling på gavlfasade mot vest 39 stk 12 stk 2 stk 53 stk Hele fasaden på gavl mot vest må pusses på nytt med 2 sjikts puss, tilsvarende som eksisterende. Deretter males med diffusjonsåpen maling, f eks silikatmaling. Netto pusset flate på gavlfasade mot vest er 85 m 2. Reparasjon av småskader på fasade mot nord, øst og syd Renskjære og sparkle med egnet rep.masse. Omfanget antas å være begrenset og vil ikke kunne fastslås endelig før arbeidene kommer til utførelse. Antall mindre riss og småskader anslås til 30 stk RAP-001-rev00 (UTKAST) 29. juli 2013 / Revisjon 00 (UTKAST) Side 29 av 32

30 3 Tiltak og kostnader Tiltak 9 Maling av fasade nord, øst, syd og garasje Eksisterende maling må fjernes kjemisk og ny diffusjonsåpen maling påføres, f eks silikatmaling. Netto pusset flate på fasade nord, øst, syd og garasje er (3,8x6,7+1,1x2,8x0,5x2+2,8x3,8) = 420 m 2 (avrundet). Natursteinsplater Tiltak 10 Fasadedekor Tiltak 11 Tiltak 12 Demontere alle natursteinsplater med løs bom og lime opp på nytt Antall natursteinsplater med løs bom vil ikke kunne fastslås endelig før arbeidene kommer til utførelse. Det legges her til grunn at ca 1/3 av natursteinsplatene må plukkes ned og limes opp på nytt. Totalt areal natursteinsplater er 89 m 2. Hver plate er ca. ½ kvadratmeter, dvs. 2 stk. plater per m 2. 1/3 x 2 x 89 = 60 stk (avrundet) Ny fuge i overgang puss og naturstein Eksisterende fuge må fjernes og ny fuge legges i overkant av hele raden av natursteinsplater. Lengde fuge er 34,2 + 34,2 + 13,5+ 13,5 = 100 m 2 (avrundet) Nytt beslag over kant på natursteinsplater Som ekstra fuktsikring av overgang mellom puss og natursteinsplater må det slisses inn og legges nytt overgangsbeslag i overkant av utstikkende naturstein. Beslaget antas å ha utbrettet flate ca. 150 mm. Lengde beslag = 100 m (avrundet). Ingen tiltak. Beslag på tak Tiltak 13 Nytt endebeslag på tak på gavl mot vest Tiltak 14 Endebeslag på tak på gavl mot vest må skiftes ut til beslag tilpasset ny taktekning. Beslaget antas å ha utbrettet flate ca. 400 mm. Lengde beslag = 16 m 2 (avrundet). Kontroll og utskiftning av alle skruer på tak Skruene må skiftes ut for å unngå at smålekkasjer forårsaker råte og svekket innfesting. Taktekningens areal er (8 + 8) x 35 = 560 m 2. Antall skruer per kvadratmeter er anslått til ca. 15 stk. Totalt antall skruer er 15 x 560 = stk RAP-001-rev00 (UTKAST) 29. juli 2013 / Revisjon 00 (UTKAST) Side 30 av 32

31 3 Tiltak og kostnader Tiltak 15 Tiltak 16 Kontroll av innfesting eksisterende snøfanger Ved montering av isstoppere på snøfangere antas det at snøfangere vil få ekstra belastning. Det må gjøres en kontroll om snøfangerenes innfesting er tilstrekkelig. Tiltaket anslås som en rundsum. Nye isstoppere på eksisterende snøfanger på tak Isola leverer egne kraftige rister for montering på snøfangere. Disse må klippes til, tilpasset de korrugerte takplatene. Det er kun behov for isstoppere på nederste snøfanger. Bredden på rist anslås til ca. 300 mm. Lengde ny isstopper er 34,2 x 2 = 70 m (avrundet). Lufting kaldtloft Tiltak 17 Bore opp hull fra undersiden av takgesims Takrenner og nedløp Overvannsrør for nedløp Tiltak 18 Tiltak 19 Tiltak 20 Det vil være mulig å utbedre luftingen noe på gammel del av bygningen, ved å bore store hull i utstikkende takgesims, på skrå opp og inn på loft. Hulldiameter 35 mm, 4 hull per m. Antall hull 4 x 24,2 x 2) = 200 hull (avrundet). Utbedre lufting av kaldtloft med mekaniske vifter For å bedre luftingen ytterligere bør det settes inn mekaniske vifter i gavlvegger som blåser kald tørr luft inn på kald del av loftet. Viftene tilpasset hull i vegg med diameter 250 mm. Antall vifter = 4 stk. Nærmere vurdering av om hele taket må bygges om Det anbefales at tiltak iverksettes og virkningen evalueres. Dersom de enkle tiltakene ikke viser seg å være tilstrekkelig, må det vurderes mer omfattende tiltak som omfatter ombygging av tak, slik at det etableres tilstrekkelig lufting langs takskjegg og luftesjikt i varm del av taket. Tilstanden på takrenner og nedløp var tilfredsstillende. Renske og korrosjonsbeskytte overvannsrør Maling på rør fjernes samtidig med maling på fasader. Rør børstes med stålbørste, korrosjonsbeskyttes og males i samme farge som fasade. Rørene har diameter 150 mm og er ca. 1,5 m lange. Antall rør: 7 stk RAP-001-rev00 (UTKAST) 29. juli 2013 / Revisjon 00 (UTKAST) Side 31 av 32

32 3 Tiltak og kostnader 3.2 Kalkyle for tiltak Kostnader er angitt eks. mva. Kostnad for utbedringer anslås grovt til kr. 00,- fordelt på følgende tiltak: Nr Anbefalte tiltak Kostnad 1 Erstatte nedbanket porebetong på gavlfasade mot vest Kr ,- 2 Utbedre skader i overflaten på skadet Siporex på gavlfasade mot vest Kr ,- 3 Sikre Siporex med nye bindere av type Bi-fix på gammel del av fasade mot nord og syd Kr ,- 4 Reparere større skader i underlaget (Siporex og Leca) Kr ,- 5 Utbedre dilitasjonsfuger i overgang mellom gammel og ny del Kr ,- 6 Skifte ut alle kontorvinduer Kr ,- 7 Puss og maling på gavlfasade mot vest Kr ,- 8 Reparasjon av småskader på fasade mot nord, øst og syd Kr ,- 9 Maling av fasade nord, øst, syd og garasje Kr ,- 10 Demontere alle natursteinsplater med løs bom og lime opp på nytt Kr ,- 11 Ny fuge i overgang puss og naturstein Kr ,- 12 Nytt beslag over kant på natursteinsplater Kr ,- 13 Nytt endebeslag på tak på gavl mot vest Kr ,- 14 Kontroll og utskiftning av alle skruer på tak Kr ,- 15 Kontroll av innfesting eksisterende snøfanger Kr ,- 16 Nye isstoppere på eksisterende snøfanger på tak Kr ,- 17 Bore opp hull fra undersiden av takgesims Kr ,- 18 Utbedre lufting av kaldtloft med mekaniske vifter Kr ,- 19 Nærmere vurdering av om hele taket må bygges om (ikke kostnadsbergn.) 20 Renske og korrosjonsbeskytte overvannsrør Kr ,- Sum enhetspriser eks. mva Kr ,- Rigg, drift, prosj., adm m.v. 25% Kr ,- Sum entreprisekostnad eks. mva Kr ,- Usikkerhet 25 % (avrundet) Kr ,- Sum anbefalte tiltak (avrundet) Kr , RAP-001-rev00 (UTKAST) 29. juli 2013 / Revisjon 00 (UTKAST) Side 32 av 32