Fylkesmannens statsbudsjettkonferanse 2017

Transkript

1 Foto: Grethe Lindseth Fylkesmannens statsbudsjettkonferanse oktober 2017 Statens hus

2 Program Småprat og enkel servering Velkommen Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2018 ved Bjørnar Laabak, statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet Fylkesoversikten tiltak i statsbudsjettet for 2018 ved Knut Aspås, fylkesrådmann i Sør-Trøndelag fylkeskommune Pause med anledning til samtaler med presse og media TV-aksjonen Hvert barn er en mulighet ved Gunnhild Gravaas, fylkesaksjonsleder Orientering om enkeltsaker i statsbudsjettet, inkl. skjønnsmidler for 2017 og 2018 ved Anne Gråberg og Frode Rabben, seniorrådgivere hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Kort om interkommunalt samarbeid og kommunereformen ved Alf-Petter Tenfjord, direktør hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Lunsj

3 Fylkesoversikten

4 Anslag på frie inntekter 2018

5 Foto: Grethe Lindseth Orientering om enkeltsaker i statsbudsjettet, inkl. skjønnsmidler for 2017 og 2018 Anne Gråberg og Frode Rabben Kommunal- og samordningsstaben

6 Hva er årsak til at pengene kommer slik de gjør? Viktige elementer som forklarer endring: Befolkningsutvikling Skatter ( innteksutvikling og regelverk) Nasjonale satsinger / reformer Endringer i inntekssystemet

7 Det økonomiske hovedbildet

8

9 Anslag på frie inntekter 2018

10 Anslag på vekst i frie inntekter

11 11 Korreksjoner i inntektsgrunnlaget

12 12 Deflator og skatteøren Deflator 2,3 2,6 herav lønnsvekst (teller knapt 2/3) 2,4 3 Skatteøren kommunene: 11,8 pst. (uendret fra 2017) Skatteøren fylkeskommunen: 2,65 pst (uendret fra 2017) Skatteandel: 40 pst.

13

14 14 Inntektssystemet (frie inntekter) Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Inntektsutjevning Regionalpolitiske tilskudd og skjønn Inntektsgaranti

15 Befolkningsutvikling (01.07)

16 Kostnadsnøkkel for kommunene

17 Sektorvekter til kostnadsnøkkelen Barnehage 16,64% Kommunehelse 4,91% Administrasjon og miljø 8,28% Sektordel 2018 Landbruk 0,21% Grunnskole 25,78% Sektor Endring sektorandel fra 2017 (pp) Grunnskole -0,32 Pleie og omsorg 0,25 Sosialhjelp 0,16 Barnevern 3,98% Barnevern 0,08 Kommunehelse -0,09 Sosialhjelp 5,76% Pleie og omsorg 34,43% Barnehage -0,09 Administrasjon og miljø 0 Landbruk 0

18 Beregnet utgiftsbehov

19 Distriktstilskudd Sør-Norge Ivareta kommuner med svak samfunnsmessig utvikling Basert på distriktsindeksen (DI) Geografi (40 %) Demografi (30 %) Arbeidsmarked (20 %) Levekår (10 %) Jevnlig oppdatering av indeksen Tildeling Under innbyggere eller DI på 46 eller lavere Gj.sn. skatteinntekt siste 3 år < 120 pst Satser per kommune og innbygger (prisjustert) Redusert tilskudd fanges opp av INGAR Indeks Indeks Kommune Hemne Hitra Ørland Rissa/Indre Fosen Bjugn Åfjord Oppdal Meldal Røros Snillfjord Agdenes Roan Osen Rennebu Holtålen

20 Utvikling distriktsindeks (siden forrige revidering arbeidsgiveravgift) Kommunenr. Kommunenavn Distriktsindeks Distriktsindeks Endring indeks Sone - Prosentsats arbeidsgiveravg. arbeidsgiveravg Frøya 33,3 54,4 21,1 4 5, Hitra 38,2 44, , Bjugn 21 26,9 5,9 3 6, Skaun 70,8 76,2 5,4 1 14, Åfjord 19,9 23,6 3,7 4 5, Meldal 29 32,1 3,1 3 6, Tydal 21,5 24,4 2,9 3 6, Midtre Gauldal 54,4 56,5 2,1 1a 10,6-14, Holtålen 19,2 20,8 1,6 3 6, Roan 14 15,3 1,3 4 5, Hemne 30,1 30,7 0,6 3 6, Selbu 48,6 49 0,4 1a 10,6-14, Trondheim 81 81,1 0,1 1 14, Melhus 69,1 68,6-0,5 1 14, Malvik 78,8 78,3-0,5 1 14, Orkdal 53,6 52, , Rissa 40,6 39,5-1,1 1a 10,6-14, Snillfjord 28,6 27,4-1,2 3 6, Rennebu 29,2 27,5-1,7 3 6, Osen 10,1 8,2-1,9 4 5, Klæbu 70,7 68,3-2,4 1 14, Røros 38,6 34,5-4,1 3 6, Agdenes 29,6 25,3-4,3 2 10, Oppdal 36,2 31,8-4,4 3 6, Ørland 37,5 31,9-5,6 2 10,6 * I sone 1a er det en fribeløpsordning.

21 21 Veksttilskudd Vekstgrense videreføres på 1,4% Skatt under 140% av landsgjennomsnittet Sats per innbygger over grensen: kr (uendret) Kommune Skaun Frøya Malvik Trondheim

22 Regionsentertilskudd 200 mill. kr i 2018 Tilskuddet går til kommuner: Der det er fattet et nasjonalt vedtak om sammenslåing i perioden for kommunereformen Som slår seg sammen, og blir mer enn innbyggere Som ikke mottar storbytilskudd Kommune Orkdal, Meldal, Agdenes, Snillfjord (1/3) Indre Fosen Ørland, Bjugn Fordeling 40 % av tilskuddet fordeles med en sats per innbygger, 60 % med en sats pr sammenslåing

23 Tabell C-k Kommune Helsestasjon og skolehelsetjeneste Frivilligsentraler Overgangsordning kommuner som slår seg sammen Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Indre Fosen Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal

24 24 Skjønnstilskuddet Fange opp lokale forhold som ikke blir godt nok ivaretatt i inntektssystemet og gjennom andre faste tilskuddsordninger. Fylkesmannen har ansvaret for å komme fram til en hensiktsmessig fordeling av skjønnsmidlene mellom kommunene i fylket. Fylkesmannens kjennskap til forholdene i den enkelte kommune er helt avgjørende for en god fordeling av skjønnsmidlene. Departementet ønsker likevel en viss grad av samordning og felles struktur i arbeidet og redegjør i egne retningslinjene for hvilke forhold fylkesmannen bør vektlegge i skjønnstildelingen. Grunnskjønn 48 mill i 2017 Fellestiltak 36 mill i 2017 Søknadsskjønn 19 mill i 2017

25 Fellestiltak 2017 Tiltak Delsum SUM Bosetting og integrering Læringsnettverk - Integrering Avvikling av asylmottak (Hemne, Holtålen og Hitra) IKT og digital samhandling 750 DigUT (Digitaliseringsutvalg Trøndelag, regional KommIT) KomUT (Elektroniske meldinger på helseområdet) Kommunereformen 185 Tilleggsutredning av én kommune på Fosen (samfinansiering med KMD) Særskilte forhold i Rennebu kommune Kompetanse Fagnettverk (LENSA, KOMØKNETT) Utviklingsnettverk (Malvik og Midtre Gauldal) Regionsamarbeid oppvekst og utdanning

26 Fellestiltak 2017 forts. Tiltak Delsum SUM Natur og miljø Vanndirektivet (eget tildelingsbrev) Naturtyper (eget tildelingsbrev) Planfaglig ressurs Klimaråd Sør-Trøndelag Årets fylkesgrep: Klimatilpasning (Meldal, Røros, Klæbu og Trondheim) Samfunnssikkerhet Sårbarhet i telenettet (digitalisering) Samhandlingsreformen og omsorgsplan Sekretariatsfunksjon samordningsorgan St. Olavs Ressurskrevende tjenester Egen modell Minoritetsspråklige elever Egen modell SUM

27 28 Ressurskrevende tjenester Toppfinansieringsordningen for 2016 Innslagspunkt: 1,157 mill. kr Kompensasjonsgrad: 80% Netto utgift i fylket (ekskl. 67+) 2016: 1,087 mrd. kr (428) 2015: 1,043 mrd. kr (433) 2014: 0,967 mrd. kr (406) Egenandel i fylket (ekskl. 67+) 2016: 614 mill. kr 2015: 583 mill. kr 2014: 532 mill. kr Skjønnstilskudd 2017 Egenandelsgrense = kr Tilskuddsgrad: 18,6% 2017: 15,1 mill. kr 2016: 15,0 mill. kr 2015: 13,2 mill. kr Kommune Netto utgift totalt, ekskl. 67+ Egenandel per innb., ekskl. 67+ Skjønn 2017 Skjønn 2016 Hitra Frøya Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Oppdal Melhus Klæbu Selbu

28 29 Minoritetsspråklige elever Store utgifter for kommunene Merkostnad knyttet til økt kompleksitet i tjenestetilbudet på grunn av høyt antall språk Volum ivaretas gjennom kriteriene i inntektssystemet Ny og enklere modell fra 2014 Antall språk ekskl. vesteuropeiske språk - 1 (forutsetter enkeltvedtak) Trondheim gis samme beløp som kommunen med høyeste utmåling Data per i det aktuelle skoleåret hentes fra GSI Kommune Språk Skjønn 2017 Skjønn 2016 Trondheim Hitra Frøya Rissa Bjugn Oppdal Rennebu Orkdal Melhus Klæbu Malvik

29 Tilbakeholdte midler og justeringer i 2017 Kommune Forhold SUM Kommunespesifikke utgiftsbehov Trondheim Planutfordringer Superbuss/ metrobuss * Ørland/ Bjugn Kampflybase 735 Uforutsette hendelser Rissa Naturskade SUM 2 785

30 Ekstra skjønnsmidler - Enslige mindreårige flyktninger Revidert nasjonalbudsjett 2017: Bevilga 20 mill til utgifter i 2016 knyttet til forberedelse av bosetting av enslige mindreårige flyktninger som ikke ble bosatt Tildeling til FM tar utg.pkt i tallene på kommunenivå fra IMDi. For ST: Ved avvik mellom IMDis tall og kommunenes innsendte tall, korrigerer FM fordelinga mellom kommunene VIKTIG: Aktuelle kommuner må kvalitetssikre tallene fra IMDi og gi oss tilbakemelding Frist for tilbakemelding til FMST: 7. november

31 Fordelingsmodell for Trøndelag f.o.m 2018 Fellestiltak (dialog) Kompensasjons -skjønn (modell) Kommunenes utgiftsbehov (inntektssystemet) Fornying og utvikling Prosjektskjønn (søknad)

32 Mer i takt med kommunenes årshjul Årsregnskap og årsberetning Økonomiplan og årsbudsjett 1. februar Medio mai 1. juni 1. september Medio oktober Rapportering prosjektskjønn Kommuneproposisjonen Søknadsfrist prosjektskjønn Frist innspill fellestiltak Søknadsfrist uforutsette og/eller ekstraordinære forhold/hendelser (kriseskjønn) Statsbudsjettet Hovedtildeling

33 Kompensasjonsskjønn Direkte føringer fra KMD Årlige føringer Kompensasjon for omlegging DAA trappes ned t.o.m Forhold ikke tilstrekkelig ivaretatt i inntektssystemet eller andre tilskuddsordninger Særskilte forhold i flere/alle kommunene i fylket Modellbasert (midlertidig eller langvarig karakter) Fordeles primært ved framleggelse av statsbudsjettet året før Arbeidsgruppe utarbeider ny modell som konsulteres med kommunene ifm. framleggelse av kommuneproposisjonen i 2018 Nåværende modeller (Basismodellen i ST) trappes ned t.o.m Ny modell utformes og trappes opp f.o.m t.o.m Uforutsette og/eller ekstraordinære forhold/hendelser i enkeltkommuner (kriseskjønn) Minimum 5 % av fylkesrammen settes av som reservepott Søknadsbasert med siste frist i gjeldende år Fordeles senest ved framleggelse av statsbudsjettet i gjeldende år Kan innlemmes i modell Prosjektskjø nn

34 35 Kompensasjon differensiert arbeidsgiveravgift Nedtrappes over 5 år ferdig i 2020 Skjønntildeling Uttrekk avgiftslette DAA gjennom rammetilskuddet (tab C-k) Kommune Ørland (skjønn) Uttrekk tab c-k Agdenes Uttrekk tab c-k Rissa (skjønn) Bjugn (skjønn) Uttrekk tab c-k Meldal (skjønn) Uttrekk tab c-k Midtre Gauldal (skjønn) Selbu (skjønn) SUM

35 Basismodellen Nedtrappes over 3 år ferdig i : 16,7 mill. kr 2019: 8,4 mill. kr (flere som får 0) 2020: 0 Datagrunnlaget blir oppdatert Innbyggertilskudd +/- Omfordeling med grunnlag i utgiftsvariasjoner IS-kriteriet kalibrert til Sør-Trøndelag (25%) Forebyggende barne- og ungdomsarbeid (ca 36%) Samferdsel (ca 14%) Samfunnssikkerhet (ca 14%) Fritidsbebyggelse (ca 9%) Beliggenhet ift. Trondheim (ca 3%) = Basistilskudd Kommune * Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa (Indre Fosen) Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal *) Ny modell utformes og trappes opp f.o.m t.o.m. 2020!

36 Prosjektskjønn Søknadsbasert Felles søknads- og rapporteringsportal (ISORD) Én søknadsrunde med frist året før Tildeling ved framleggelse av statsbudsjettet året før Utbetaling i slutten av budsjettåret Rapportering innen året etter Fornyings- og innovasjonsprosjekter i enkeltkommuner, mindre samarbeid eller alle kommunene i fylket Særskilt for 2018 Hovedsakelig videreføring av eksisterende retningslinjer for de 2 fylkene Søknadsfrist Tildeling i februar 2018

37 Fylkesmannen vurderer dette som et godt prosjekt Nasjonal prosjektdatabase skjønnsmidler

38 Fellestiltak Konsultasjonsbasert Innspill til områder og tiltak foreløpig frist «Trøndelagsanalysen» Fra kommunene via KS, embetet og regional stat Vurdering og konsultasjon foreløpig frist Embetet vurderer og konkretiserer mottatte innspill i samarbeid med KS og regional stat Kommunene konsulteres gjennom KS og/eller i egen konferanse Tildeling ved framleggelse av statsbudsjettet året før budsjettåret Utviklingsrettede tiltak for alle kommunene i fylket Særskilt for delt pott for å sikre god avslutning av pågående tiltak Kompetansenettverk Planfaglig ressurs Nytt: 0-24 satsning for barn og unge (Fylkesgrepet) Arbeidet med fellestiltak for 2018 samkjøres med prosessen for 2019 (oppstart etter nyttår)

39 Avsatte midler for 2018 (foreløpige tall) Fylkesrammen reduseres Fra 150,4 (102,8+47,6) til 132,2 mill. kr Kompensasjonsskjønn DAA (ST): 15,3 mill. kr Basismodell (ST): 16,7 mill. kr Modellskjønn (NT): 18,5 mill. kr Ny modell: 36 mill. kr Uforutsette hendelser (kriseskjønn): 10 mill. kr Kan bli mindre justeringer underveis Modell Pottene Prosjektskjønn 25,0 mill. kr Fellestiltak 10,7 mill. kr Kompensasjonsskjønn 96,5 mill. kr

40 5 gode råd for god økonomiplanlegging 1. Grip muligheten 4. Krev en tydelig struktur 2. Skaff deg kunnskap 3. Vær realistisk 5. Effektiviser planarbeidet

41 Langsiktig planlegging Langsiktig planlegging bidrar til sunn økonomi og gir politisk handlingsrom 1. Økonomiplan danner utgangpunktet for styring 2. Rolleforståelse og samarbeid basert på tillit Bedre prosess, bedre resultat 3. Tydelig prosess sikrer involvering av aktuelle aktører 4. Økonomiplanprosess skal gi realistiske prioriteringer og gjennomføringsevne - Hvor står du? Hva vil du? Hvordan skal du komme dit? -

42 Nye kommuner Anbefalinger ifht. arbeid med budsjett/ økonomiplan Fra KMD`s veileder: «hver kommune skal i nest siste driftsår utarbeide et fire-årig økonomiplan som omfatter det siste driftsåret før sammenslåingen og de tre etterfølgende år» Fellesnemnda skal utføre det forberedende arbeidet med økonomiplanen og årsbudsjettet for det første driftsåret. Økonomiplanen og årsbudsjettet for første driftsår vedtas av kommunestyret i den nye kommunen innen året før sammenslåingen. Fylkesmannen anbefaler imidlertid at kommunene samarbeidet tett også i arbeidet med økonomiplanene allerede fra og i senere år. Dette ut fra: realismekravet i kommuneloven Både drift og investering synliggjøring av mulige samordningsgevinster rigging av ny organisasjon samordning av øvrige styringsdokumenter ( plansiden)

43 Demografiske utfordringer Store utfordringer! Lånegjeld rentenivå «Nasjonale, regionale og lokale politikere må ha en noenlunde omforent oppfatning og kommunikasjon av hva som er realistisk å forvente av offentlige tjenester i framtiden»

44 Foto: Bjørn Rangbru Tenk langsiktig og ta nødvendig grep tidlig!

45

46 Kort om interkommunalt samarbeid og kommunereformen Statsbudsjettsamlingen,

47 Kommuner og tjenesteregioner Trøndelag formes nå Regionråd Leka Bindal Leka Bindal Vikna Nærøy Røyrvik Namsskogan Vikna Nærøy Namsskogan Røyrvik Fosnes Høylandet Fosnes Høylandet FlatangerNamsos Overhalla Osen Roan Åfjord Namdalseid Verran Steinkjer Inderøy Frøya Bjugn Ørland Verdal Rissa Levanger Hitra Leksvik Agdenes Frosta Snillfjord Stjørdal Trondheim Meråker Malvik Hemne OrkdalSkaun Klæbu Halsa Melhus Selbu Rindal Meldal Tydal Midtre Gauldal Rennebu Holtålen Oppdal Røros Grong Snåsa Lierne Halsa Frøya Trøndelag 2017, 48 kommuner 2020, 36 kommuner Hitra Ørland Agdenes Bjugn Rissa Roan Åfjord Leksvik Frosta Flatanger Osen Namdalseid Verran Inderøy Namsos Overhalla Levanger Snillfjord Trondheim Stjørdal Malvik Hemne Orkdal Skaun Klæbu Melhus Selbu Rindal Meldal Oppdal Midtre Gauldal Rennebu Holtålen Røros Steinkjer Verdal Meråker Tydal Grong Snåsa Lierne

48 Tema det jobbes med Grensejusteringer Deling ( Snillfjord) Nye kommuner Strategier, planer, kultur, ROS Økonomi Avklaringer og spørsmål ifht endret fylkestilhørighet Interkommunalt samarbeid - som strategi for å være egen kommune Forholdet mellom kommune-fylke og kommune-stat

49

50 Fellesnemndene er svært sentrale Ansvarlig økonomisk inngang til den nye kommunen Planlegge, forberede og samordne all aktivitet som skal til for å få en ny kommune på plass Ha en organisering som sikrer gjennomføringen Effektivitet og framdrift Demokratisk styring og kontroll

51 Fellesnemndas funksjon ifht budsjett og økonomiplan Inndelingsloven: Fellesnemnda skal gi uttalelser om budsjett og økonomiplaner for sammenslåingskommunene i årene fram til sammenslåingen. FM ber om tilbakemelding: - Er fellesnemnda av den oppfatning at enkeltkommunens driftsbudsjett/ økonomiplan (tiltak/investeringer) er i samsvar med politiske prioriteringer og innenfor det handlingsrommet den nye kommuner vil få? - I hvilken grad er de tiltakene og de vedtatte investeringer i samsvar med de fremtidige behov i den nye kommunen?

52 Nye kommuner Hvordan bygge felles organisasjonskultur?

53 Særlig viktige grep - nå Mye er viktig, og det finnes mange gode råd der ute: Vise lederskap for å skape tillit politisk og administrativt Ha oversikt over hva som må være på plass på sammenslåingstidspunktet. ROS-analyse Få på plass hele prosjektorganisasjonen + sørg for nødvendig kompetanse og kapasitet i organisasjonen fra dag 1. Ansatte arbeidsgiveransvaret og god informasjon Økonomi og systemer/ikt Arranger kulturtiltak og aktiviteter som bygger felleskap på tvers av kommunegrensene Fokus på gevinster tidlig Fokus på muligheter for lokaldemokrati - tidlig Ikke bli for introvert tenk rolle/posisjon i nye Trøndelag

54 For kommuner som velger samarbeid som strategi Hvor sårbar er kommunen mht. tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse, sett i lys av fremtidige utfordringer? Smøla Halsa Frøya Hitra Aure Hemne Rindal Ørland Snillfjord Agdenes Orkdal Meldal Bjugn Rissa Skaun Roan Åfjord Osen Trondheim Malvik Melhus Klæbu Flatanger Leksvik Namdalseid Verran Levanger Stjørdal Selbu Meråker Hvilken rolle kan kommunen ha i samfunnsutviklingen og dannelsen av tyngdepunkt i sin region? Surnadal Rennebu Sunndal Oppdal Lesja Folldal Dovre Midtre Gauldal Tynset Tolga Holtålen Os Tydal Røros Engerdal