Møteinnkalling Eldrerådet

Transkript

1 Møteinnkalling Eldrerådet Møtested: Fredrikstad rådhus, Nygaardsgt 16, 4. etg, møterom Hauge Tidspunkt: Onsdag kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Marit Hexeberg, telefon , Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Fredrikstad Karin Eriksen leder sign Side 1

2 Eldrerådets møte Sakliste PS 30/11 PS 31/11 PS 32/11 Referatsaker/orienteringer (se opplisting nedenfor) Sluttevaluering - tilpasset Lottemodell ved Emil Mørchs Minne Redegjøring kommunal ergoterapitjeneste Referatsaker/orientering er: RS 30/11 Uttalelse fra Storbykonferansen for eldreråd 2011, svar fra Helse- og omsorgsdepartementet RS 31/11 Leder orienterer RS 32/11 Eldres Dag status Side 2

3 PS 30/11 Referatsaker/orienteringer Side 3

4 HELSE- DET KONGELIGE OG OMSORGSDEPARTEMENT FREDRIKSTAD KOMMUNE Eldrerådene i Bergen, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Trondheim og Tromsø Motratt av Komrnunearkivet 07 SEPT. 20i1 Saksnr.: ao)6 ( 27b Deres ref Vår ref Dato /TC Uttalelse fra Storbykonferansen for eldreråd 2011 Vi viser til brev av fra rådmannen i Troms kommune til Helse- og omsorgsdepartementet v/ statsråden. Brevet siterer Storbykonferansens uttalelser angående tannbehandling og samhandlingsreformen. Statsråden har bedt fagavdelingen besvare brevet. Helse- og omsorgsdepartementet kan opplyse at vi har som siktemål i løpet av 2011 å sende på høring utkast til endringer i tannhelsetjenesteloven. Spørsmålet om endringer av rettigheter etter tannhelsetjenesteloven vil bli vurdert i den sammenheng. Det framgår av meld. St. 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) at departementet har startet et arbeid med å utrede finansiering av tannhelsetjenester, herunder spørsmålet om modeller for hva den enkelte selv skal betale i egenandel for nødvendig tannbehandling. Når det gjelder andre temaer av budsjettmessig karakter, vil det bli omtalt i ordinær budsjettsammenheng. Når det gjelder samhandlingsreformen stiller Storbykonferansen for eldreråd som krav at regjeringen redegjør for hvordan samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten skal ivaretas for kommunene. Dette gjelder både økonomisk og administrativt. Samhandlingsreformen skal gjennomføres over tid fra 1. januar 2012 og første implementeringsfase følger Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og lov om folkehelsearbeid konkretiserer de rettslige virkemidlene i reformen og erstatter og harmoniserer dagens lovverk. Det vil bli utarbeidet informasjonsmateriell til kommunene om de nye lovene. Folkehelseinstituttet skal i samarbeid med Helsedirektoratet utvikle nøkkeldata, som skal være tilgjengelig for kommunene innen utgangen av Helsedirektoratet skal Postadresse Kontoradresse Telefon Kommunetjenesteavdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Einar Gerhardsens plass Tone Christiansen 0030 Oslo Org no. Telefaks Side 4

5 også lage veiledende materiell om kommunesamarbeid, inngåelse av avtaler mellom kommuner og helseforetak, samt om utvikling av lokalmedisinske sentre. Helsedirektoratet er i tillegg i gang med å utvikle et forvaltningssystem som skal håndtere innfasingen av de økonomiske virkemidlene, herunder tilgjengeliggjøring av data for kommunene til å følge med på sine innbyggeres forbruk av spesialisthelsetjenester. Det ble i Statsbudsjettet for 2011 satt av midler til å utvikle en kurspakke, som i regi av KS, skal understøtte kommunal planlegging i innfasningsperioden. Det vil i 2012 igangsettes en følgeevaluering av reformen i regi av Norges forskningsråd. Følgeevalueringen skal gi nyttig informasjon gjennom planperioden og være et grunnlag for fremtidige justeringer i virkemiddelbruk. Det er etablert et nasjonalt nettverk for gjennomføring av Samhandlingsreformen. Nettverket styres av Helse- og omsorgsdepartementet og skal understøtte gjennomføringen av reformens virkemidler lokalt. Tiltak og gjennomføringsplan vil presenteres i Prop. 1 S ( ), som legges frem for Stortinget i oktober Vi vil på vegne av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen takke for innspillene fra eldrerådene, som vi vil ta med i vårt videre arbeid. Med vennlig hilsen Kjell Røynesdal e.f. / avdelingsdirektør L --1( Tone Christiansen seniorkonsulent Kopi: Rådmannen, Tromsø kommune, Postboks 6900, 9299 Tromsø 11/142 /29705/ Side 2 Side 5

6 Adresseliste: Bergen kommune v/ eldrerådet, pb 7700, 5020 Bergen Drammen kommune v/ eldrerådet, Engene 1, 3008 Drammen Fredrikstad kommune v/ eldrerådet, pb 1405, 1602 Fredrikstad Kristiansand kommune v/ eldrerådet, pb 417 Lund, 4604 Kristiansand Oslo kommune v/ eldrerådet, Rådhuset, 0037 Oslo Stavanger kommune v/ eldrerådet, pb 8001, 4068 Stavanger Trondheim kommune, Bystyresekretariatet v/ eldrerådet, pb 2300 Sluppen, 7004 Trondheim Tromsø kommune v/ eldrerådet, pb 6900, 9299 Tromsø Side 3 Side 6

7 RS 31/11 Leder orienterer RS 32/11 Eldres Dag status Side 7

8 Saksnr.: 2010/2299 Dokumentnr.: 13 Løpenr.: 93739/2011 Klassering: 035 Saksbehandler: Rigmor Huth Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet /11 Sosial- og omsorgsutvalget Sluttevaluering - tilpasset Lotte modell ved Emil Mørchs Minne Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Sosial- og omsorgsutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Sosial- og omsorgsutvalget tar sluttevalueringen av den tilpassede Lotte modellen til etterretning. Fredrikstad, Sammendrag Prosjektet har vært positivt for både brukerne, pårørende og de ansatte på Emil Mørchs Minne. Gjennom bruker- og pårørendeundersøkelsene ser man en økende opplevelse av medvirkning og trivsel. Brukerne kan delta på mange ulike aktiviteter og de opplever at personalet er mer tilgjengelig. Sykefraværet sett gjennom hele året har holdt seg på samme nivå som de to siste årene. Vedlegg 1. Bruker- og pårørendeundersøkelse An dre saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopply sninger Bystyret fattet den vedtak om å innføre en tilpasset Lotte-modell ved et sykehjem i Fredrikstad kommune. Den fattet sosial- og omsorgsutvalget vedtak med følgende føringer til utprøving av modellen, sak 31/09: 1. Fredrikstad kommune innfører en tilpasset variant av Lotte-modellen ved en avdeling ved ett av kommunens sykehjem, eventuelt ved et av våre små sykehjem (Torsnes eller Emil Mørchs Minne) f.o.m Hovedmålsettingen med innføring av modellen er: 1) Beboerne skal i sterkere grad få oppleve en hjemlig atmosfære og 2) Beboernes mulighet for medvirkning og medbestemmelse i hverdagen skal økes. 3. a) Det vil i forbindelse med budsjettet for 2010 bli foreslått å avsette en pott trivselsmidler i forbindelse med innføring av modellen. b) Det tas ikke midler fra de eksisterende sykehjemsavdelinger til driften av den nye avdelingen 4. Arbeidet med modellen evalueres våren Bystyret tar i juni møtet 2011en endelig avgjørelse om modellen skal innføres i hele eller store deler av kommunen, eller om den eventuelt skal avvikles. Side 8

9 5. Sosial-og omsorgsutvalget får i juni 2010 fremlagt en orienteringssak hvor følgende hovedområder fokuseres: Brukertilfredshet, medarbeidertilfredshet, sykefravær/tilstedeværelse. Arbeidsgruppa hadde sitt første møte den Gruppa ble konstituert og virksomhetsleder Thorstein Olaussen ble valgt til leder av gruppa, avdelingssykepleier Reidun Kure ble valgt til sekretær. De øvrige medlemmene i gruppa er: politisk representant Anita Vik, verneombud Lena Leere Eriksen, tillitsvalgt Fagforbundet Jannike Hansen, sykepleier Tove Katrin Olsen, fra Eldrerådet Ranveig Bjønnes og spesialkonsulent Rigmor Huth. I arbeidsgruppens første møte ble det bestemt at det skulle gjennomføres en bruker- og pårørendeundersøkelse med hovedfokus på områdene som var skissert fra sosial- og omsorgsutvalget. Undersøkelsen skulle gjennomføres tre ganger, i starten, ved halvgått tid og tilslutt i prosjektet. Økonomi Prosjektet ble bevilget kr i 2010 og kr i Midlene har blitt brukt til blant annet følgende: Delfinansiering av etablering av dagligstue. Ved Emil Mørchs Minne hadde man ikke en dagligstue. Beboerne satt i gangen ved inngangsdøra. Innkjøp av funksjonelle møbler til den nye dagligstuen. Molift personløfter slik at de av beboerne som ikke kan forflytte seg selv kan forflyttes over i en lenestol i dagligstuen. Gassgrill med utstyr. Serveringsvogn. Overnattingstur til Strandstua. Dagsturer, leie av buss fra Seksjon regulering og tekniske tjenester. Brukerunder søkelse Det ble foretatt brukerundersøkelser i mars/april og oktober 2010 og i juni Undersøkelsene tok utgangspunkt i bruker- og pårørendeundersøkelse i bedrekommune.no. Denne undersøkelsen er utarbeidet av KS. Beboerne ved Emil Mørchs Minne ble intervjuet. Spørsmålene i undersøkelsen dreide seg om måltidene, brukermedvirkning, ulike aktivitetstilbud, tilgjengelighet og opplevelsen av å bli møtt med respekt. De tre undersøkelsen strekker seg over en tidsperiode på 14 måneder, det er ikke de samme personene som ble intervjuet i mars/april 2010 og de som uttalte seg i juni Fra den første undersøkelsen som ble foretatt i april 2010, til den siste som ble gjennomført i juni 2011 er det en markant øking av tilfredshet innenfor mange områder. Eksempelvis kan nevnes spørsmålet vedrørende hvor fornøyde brukerne er med maten, aktivitetstilbudet på sykehjemmet og muligheten for å komme ut og få andre opplevelser, for eksempel dra på turer. Undersøkelsen i oktober 2010 viste en meget høy grad av tilfredshet blant brukerne. Den neste målingen som ble gjennomført i juni 2011 viser en liten tilbakegang. Til tross for dette så er det en klar forbedring av resultatene fra første måling. Punkt 6 i skjemaet som lyder Alt i alt, i hvor stor grad er du fornøyd med det sykehjemmet du bor på?, viser en stigning fra 3,0 til 3,5 fra første til siste måling, skalaen er fra 0 4, der 4 er best. Dette punktet viser at beboerne på Emil Mørks Minne er svært fornøyde med tilbudet de får. Pårørendeundersøkelse Det ble gjennomført pårørendeundersøkelser samtidig som det ble gjennomført brukerundersøkelser. Pårørendes svar viser også en jevn økning av tilfredshet. Før den første pårørendeundersøkelsen ble gjennomført ble det avholdt et møte med pårørende med informasjon om prosjektet, og de ble oppfordret til å komme med innspill til hvilke prioriteringer de mente var viktige. Pårørende gav et tydelig innspill til aktiviteter; - mer sang og musikk i virksomheten. Side 9

10 Også i forhold til pårørendeundersøkelsen var det gjennomgående høyre score i oktober 2010 enn i de to andre undersøkelsene. Til tross for det er også denne gruppen mer tilfreds med tilbudet i juni 2011 enn de var i april Medarbeidertilfredshet I Fredrikstad kommune gjennomføres medarbeiderundersøkelser jevnlig. I 2009 og 2010 var index-scoren helt oppe i Skalaen er fra 1 til 5, der 1 er dårlig og 5 best. Ved undersøkelsen i 2011 var den noe lavere, men allikevel viste undersøkelsen at ansatte ved Emil Mørchs Minne trivdes meget godt på jobb. Studietur En delegasjon bestående av noen fra prosjektgruppa og noen andre utvalgte var den 19. april 2010 på besøk på Lottehjemmet i København. Turen var meget inspirerende for de som deltok. Ak tiviteter Det lages halvårige aktivitetsplaner. Planen beskriver hvilke aktiviteter som skal gjennomføres i det neste halve året. Innholdet i planen er aktiviteter som turer, sang og musikk, aktiviteter tilpasset årstidene og høytidene, spill og samtaler rundt temaer. Det er underholdning både av frivillige og betalte artister. Spesielt på ettermiddagene er det blitt en økt aktivitet og brukerne opplever en økt tilgjengelighet i forhold til personalet. Hver uke skjer det forskjellige aktiviteter ved sykehjemmet. Det benyttes ulike spill, det arrangeres kinokvelder med gamle klassikere. Flere ganger har det vært arrangert festmiddager for beboerne, noen av disse arrangementene har også pårørende vært invitert til. Når været og årstiden har vært gunstig har flere av beboerne vært på busstur rundt i distriktet. Sykefraværet Ved halvtidsevalueringen, etter at prosjektet hadde vart ca. 6 måneder, ble det foretatt en sammenligning av sykefraværet de siste 3 årene ved sykehjemmet. Denne første evalueringen viste en merkbar nedgang av sykefraværet. Ser man nå over et helt år, er det ubetydelig endring de tre siste årene: Sykefravær Emil Mørchs minne Borge sykehj Fjeldberg sykehj Glemmen sykehj Torsnes sykehj I tabellen er det satt inn sammenligningstall fra fire tilfeldig valgte sykehjem i Fredrikstad kommune. Økonomiske konsekvenser Ikke vurdert. An sattes medbestemmelse Deltar i prosjektgruppa. Vurdering Bruker- og pårørendeundersøkelsene viser at beboerne og deres pårørende er gjennomgående mer fornøyd med tilbudet som ytes ved Emil Mørchs Minne nå enn da prosjektet startet. Side 10

11 Sykefraværet viste en halvering det første halve året, men på årsbasis har det jevnet seg ut og ligger på samme nivå som de siste to årene. Det har vært en markant holdningsendring ved Emil Mørchs Minne, personalgruppa har endret fokus fra rutiner til å være mer opptatt av trivsel for beboerne. Prosjektet har ikke medført økte personalressurser, men personalet strekker seg enda litt til for å få det til. De bygningsmessige endringene har også medført hyggeligere omgivelser for både ansatte og beboere. Side 11

12 Brukerundersøkelse EMM april og oktober i 2010 og i juni 2011 Ap ril -10 Oktober I hvor stor grad er du fornøy d med: a. måltidene 3,0 3,9 3,3 b. maten du får 2,6 3,6 3,4 c. muligheten til selv å gjøre dagligdagse gjøremål 2,3 4,0 2,9 d. aktivitetstilbudet på sykehjemmet 2,3 3,7 3,0 e. muligheten for å komme ut og få andre opplevelser/turer 2,3 3,9 3,3 f. muligheten for privatliv/være alene 2,6 4,0 3,3 g. personalets tilgjengelighet 2,5 4,0 3,2 2. I hvor stor grad trives du: a. på rommet du har 3,0 4,0 3,1 b. sammen med personalet 2, ,3 c.sammen med de andre beboerne 2, ,0 3. I hvor stor grad får du bestemme: a. hvilken hjelp du skal ha personlig hygiene toalettbesøk munnhygiene 4,0 4,0 4,0 Juni ,8 3,3 3,3 3,3 b. når du skal legge deg 2,8 4,0 3,1 c. når du skal stå opp 2,8 4,0 3,1 d. når du skal spise 3,0 4,0 3,1 4. I hvor stor grad opplever du at personalet: a. behandler deg med høflighet og respekt 2,6 3,9 4,0 5. I hvor sator grad er du fornøy d med: a. Informasjonen du får om aktivitets- og kulturtilbud 3,0 3,8 3,1 6. Alt i alt, i hvor stor grad er du fornøy d med det sykehjemmet du bor på? 3,0 3,7 3,5 Pårørende undersøkelse EMM Aprl - 10 Oktober I hvor stor grad opplever du at beboeren er fornøy d med: a. måltidene 3,4 3,5 3,5 b. maten han/hun får 3,1 3,4 3,6 c. muligheten til selv å gjøre dagligdagse gjøremål 2,4 2,0 2,9 d. aktivitetstilbudet på sykehjemmet 2,0 2,6 3,0 e. muligheten for å komme ut og få andre opplevelser/turer 2,0 2,4 2,9 f. muligheten for privatliv/være alene 3,2 3,9 3,3 g. personalets tilgjengelighet 2,9 3,8 3,2 2. I hvor stor grad opplever du at beboeren trives : a. på rommet han/hun har 3,2 3,5 3,5 b. sammen med personalet 3,3 3,7 3,5 c.sammen med de andre beboerne 3,1 2,8 2,8 3. I hvor stor grad opplever du at beboeren får bestemme: b. hvilken hjelp du skal ha personlig hygiene toalettbesøk munnhygiene 2,8 2,7 2,7 3,6 3,1 3,2 3,1 b. når du skal legge deg 2,8 3,4 3,3 Juni - 11 Side 12

13 c. når du skal stå opp 2,8 3,4 3,3 d. når du skal spise 2,5 2,9 3,1 4. I hvor stor grad opplever du at personalet: a. behandler deg med høflighet og respekt 3,4 3,8 3,7 b.behandler deg som pårørende med høflighet og respekt 3,5 3,7 3,7 5. I hvor sator grad er du fornøy d med: b. Informasjonen du får om aktivitets- og kulturtilbud 2,4 3,4 3,1 6. Alt i alt, i hvor stor grad er du fornøy d med sykehjemmet? 3,2 3,5 3,2 Side 1 3

14 Saksnr.: 2010/3503 Dokumentnr.: 11 Løpenr.: 99207/2011 Klassering: 033 Saksbehandler: Rigmor Huth Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet /11 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Sosial- og omsorgsutvalget Redegjøring kommunal ergoterapitjeneste Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Sosial- og omsorgsutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Sosial- og omsorgsutvalget tar redegjøringen om den kommunale ergoterapitjenesten til etterretning. Fredrikstad, Sammendrag Ergoterapitjenesten er organisert som en kommunal tjeneste, det er ingen avtaler med private aktører slik det er med fysioterapitjenesten. Ergoterapeuten er en viktig aktør i forhold til tilrettelegging for å bo hjemme og for tilpasninger for funksjonshemmede barn både i hjemmet, i barnhage og i alle nivåer i skolen. Avdelingen disponerer til sammen 10,95 årsverk som skal yte tjenester overfor hele Fredrikstad kommunes befolkning. Ergoterapitjenesten krever ofte innsats fra ulike samarbeidsaktører, noe som medfører at prosessen går over lang tid. I dag er det ventetid på tjenesten, men for at det skal være mulig å planlegge så har avdelingen satt opp en prioriteringsliste som er omtalt i saken. Det er også satt en forventet ventetid på de forskjellige områder. Vedlegg Ingen An dre saksdokumenter Ingen (ikke vedlagt) Saksopply sninger Bystyret behandlet Brukerombudets årsmelding 2010 den Ett av vedtakene som ble fattet var følgende: Bystyret ber rådmannen legge frem en sak til sosial- og omsorgsutvalget som redegjør for ergoterapitjenester. Personalressurser Det er totalt årsverk ergoterapi i Fredrikstad kommune. Av disse er det 1 årsverk avdelingsleder, 1 årsverk er syn- og hørselskontakt, 2 årsverk er tilknyttet Fredrikstad kommunes rehabiliteringsavdeling ved Borge Sykehjem, de øvrige 6,95 årsverk skal da dekke opp behovet i de ulike distriktene i kommunen. Side 14

15 Personalressursene har stort sett vært uforandret siden Kjerneoppgavene til ergoterapitjenesten er Forebyggende arbeid Helse ved kurativ virksomhet Habilitering (barn) og rehabilitering (voksne) Ergoterapi er en tjeneste som skal dekke behovene for rehabilitering, opptrening og habilitering inn i andre virksomheter. Tjenesten yter tjenester til alle aldersgrupper. Ergoterapitjenesten samarbeider med enkeltpersoner i eget hjem, avlastningsinstitusjoner for barn, barnehager, skoler på alle trinn, fritidstilbud og kommunale tjenester som sykehjem og hjemmetjenester. Avdelingen er også sterkt knyttet til samarbeid med NAV, helsevern for barn og unge, habiliteringstjenesten og andre enheter i spesialisthelsetjenesten. Ergoterapeutene utfører tjenester som re-/habilitering av barn og voksne, tverrfaglig arbeid i forhold til trykksårproblematikk og tilrettelegging og problematikk i sluttfasen av livet. Ergoterapitjenesten tilrettelegger og veileder i bruk av hjelpemidler, fallforebyggende arbeid, funksjonsvurderinger opp mot bolig- og bilsøknader. En annen viktig oppgave er tilpasninger av boliger, barnhager, skoler og fritidsaktiviteter for funksjonshemmede, trening for å mestre ulike aktiviteter i hverdagen (ADL). Ergoterapeutene gjennomfører behandling av barn etter henvisninger fra habiliteringstjenesten. Noen er koordinatorer og aktive samarbeidspartnere i arbeidet med individuell plan og tverrfaglig arbeid. Da i samarbeid med brukere/pårørende og fagpersoner fra åpen omsorg, boveiledningstjenesten, helsevern for barn og unge, habiliteringstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Gjennom avtale mellom Fredrikstad kommune og NAV Hjelpemiddelsentralen samarbeider ergoterapitjenesten mye med NAV Hjelpemiddelsentralen i forbindelse med utlån av hjelpemidler. Her er kommunen ansvarlig for kartlegging, utredning, opplæring i bruk og oppfølging av utlånte hjelpemidler. Det stilles krav til kompetanse for å utføre denne tjenesten og ergoterapeutene har denne kompetansen. Tjenesten Kommunen har ikke avtale med ergoterapeuter om privat virksomhet slik som man har med fysioterapeuter. Ergoterapeutene i distrikt er organisert i fire distrikt, distrikt nord har 1,6 årsverk, distrikt syd har 0,75 årsverk, distrikt øst har 2 årsverk og distrikt vest har 2,6 årsverk. Brukerne er i alle aldersgrupper. Kriterier og prioriteringsnøkkel Prioritet 1 med oppstart innen 2 uker: Brukere med trykkavlastningsproblematikk der tiltak satt i gang av hjemmetjenesten ikke har ført fram. Brukere med fare for å få trykksår der ergoterapeut er eneste tjenesteyter og situasjoner der tverrfaglig samarbeid er nødvendig for å løse problematikken Problematikk knyttet mot terminal fase. Viktig å gi mulighet for å kunne bo hjemme så lenge som bruker ønsker og er mulig. Behandling, trening, tilpasning av bolig/miljø og nødvendige hjelpemidler, for eksempel kommunikasjon og bevegelse. Rehabilitering med hensikt å gi brukerne økt aktivitet og deltakelse. Brukere som blir utskrevet fra kommunal rehabiliteringsplass, fra spesialisthelsetjenesten eller annen rehabiliteringsinstitusjon blir prioritert. Målet er å gjøre bruker i størst mulig grad i stand til å mestre sin egen hverdag og kunne bo i eget hjem. Dette utsetter behovet for økt pleie eller institusjonsplass. Prioritet 2 med oppstart innen 5 uker: Side 15

16 Brukere med begynnende/tiltagende funksjonssvikt der det er stor fare for å miste aktivitet og deltagelse i hverdagen. Tidlig intervenering er viktig i arbeidet for å forebygge varig funksjonstap som senere vil kreve ressurser fra hjelpeapparatet over tid. Personer med kronisk lidelse med akutt forverring. Forebyggende arbeid rettet mot enkeltpersoner med ny diagnose, barn og voksne. Personer med kjente kroniske lidelser, barn og voksne som trenger ytterligere tilrettelegging og opptrening i bruk av hjelpemidler, personer med sitteproblemer, personer med falltendens og personer som står i fare for å miste egenaktivitet og sosial kontakt og stimulans. Prioritet 3 med oppstart innen 10 uker: Tilrettelegging av bolig, barnehage og skole for enkeltbrukere i stabil fase. Aktivitetstilrettelegging i bolig, barnhage og skole for enkeltbrukere i stabil fase. Funksjonsvurdering i forhold til bolig eller bilsøknad. Ventetid på tjenesten Det er registrert få avvik innfor områdene som har 1. prioritet. Det er registrert flest avvik på prioritet 2. I denne gruppen er det mange saker som omhandler tjenester til barn. I denne gruppen er det også en økende mengde henvendelser fra sykehjemmene i forhold til å søke om tilpassede rullestoler. Dersom det ikke er sårproblematikk så blir barn prioritert før sykehjemsbeboerne. Ventetiden i denne gruppen har i perioder vært opp mot 4 mnd. Prioritet 3 dreier seg ofte om saker som krever lang interveneringstid, det er mange saker som omhandler barn i denne gruppen. Det dreier seg om tilpasning av eksisterende bolig, ny bolig, tilpasning av eksisterende bil, ny bil, tilpasninger til barnhage, skole og fritidsaktiviteter. Ventetiden kan ofte være fra 4 mnd inn til et halvt år før saken påbegynnes. Voksne med behov for trappeheis, behov for tilpasset bil, og behov for bistand til ny egnet bolig er også i denne gruppen, og har den samme ventetiden. An tall brukere I 2010 var det registrert 1166 brukere av ergoterapitjenesten. Av disse var det 54 barn Utviklingstrekk Behovene for ergoterapitjenester har vært økende de siste fire årene, som en følge av både flere og mer ressurskrevende brukere innenfor de fleste tjenestene. Antall brukere i åpen omsorg har økt med 6,5 prosent over en 3 årsperiode. I den samme perioden har totalt antall brukere med omfattende behov økt med 16,3 prosent. Kommunen har i økende grad mottatt sykere brukere i tjenesteproduksjonen, blant annet som en konsekvens av at helseforetak har redusert antallet liggedøgn. Befolkningsveksten, antall eldre med rehabiliteringsbehov, yngre brukere med sammensatte behov og dermed svært ressurskrevende, har hatt en formidabel utvikling siden I Handlingsplan viser prognosen at det blir en økning i aldersgruppen år. Aldersgruppen over 80 år viser stabilitet, mens grupper over 90 år vil stige noe. Den største målgruppen for ergoterapitjenester befinner seg i aldersgruppen år. Ergoterapitjenesten opplever at sykehjemsbeboerne i kommunen med nedsatt funksjonsnivå er i behov av hjelpemidler som krever kompetansen til en ergoterapeut. Det er da snakk om tilpasninger av manuelle og elektriske rullestoler til pasienter som er helt rullestolavhengige der det stilles større krav til god sittestilling, ergonomi og trykkforebyggende arbeid m.m. Ergoterapeutene bruker også tiden sin på opplæring av pasienter og ansatte i bruk av hjelpemidlene. Behovet for hjelpemidler i sykehjem har økt gradvis. Brukere som bor hjemme etterspør ergoterapitjenester i større grad en tidligere. Her er det snakk om tilettelegginger i hjemmet med blant annet hjelpemidler som bidrar til opprettholdelse av livskvalitet og deltakelse. Ergoterapeuter i kommunehelsetjenesten Side 16

17 formidler hjelpemidler for flere millioner kroner årlig slik at det er mulig for et stort antall mennesker å bo hjemme og klare seg selvstendig. Dette er et viktig satsningsområde i forhold til at de eldre settes i stand til å mestre sin egen hverdag. Ergoterapeutene bruker mye tid på kartlegging, tilpasninger og opplæring, men dette er nødvendig da det er samfunnsøkonomisk gunstig at innbyggerne i kommunen kan bo lengst mulig hjemme og være mest mulig selvstendige. Det er et økende behov for å arbeide mer tverrfaglig i forhold til brukere som har behov for rehabilitering. Behovet for å samarbeide mer med blant annet åpen omsorg i forhold til opptrening og hverdagsrehabilitering av brukere i hjemmet har blitt økende. I forhold til ergoterapitjenester til barn opplever vi et økende behov, der ergoterapeutens kompetanse blir etterspurt. Barn er i utvikling og behovene endrer seg i takt med forskjellige utviklingsstadier. Det gjør at barn ofte har behov for utskifting og tilpassing av hjelpemidler. Ergoterapitjenesten i kommunen merker en økt forventning i oppfølging av pasienter fra habiliteringstjenesten. Det er stadig flere saker som krever en tverrfaglig innsats med kartlegging blant annet i samarbeid med barnehage og skole. Dette er tidkrevende arbeid, men svært nyttig da ergoterapeutene opplever at det bedrer samarbeidet og sikrer rett behandling til rett tid for brukerne. Ergoterapeutene i kommunen merker at Habiliteringstjenesten legger flere oppgaver over på kommunen. Dette er barn som er ressurskrevende og som har sammensatt problematikk og derfor krever langvarige og koordinerte tjenester Økonomiske konsekvenser Ikke aktuelt da dette er en redegjøring. An sattes medbestemmelse Ikke aktuelt. Vurdering Ergoterapitjenesten i Fredrikstad kommune har ikke blitt styrket siden Med det fokuset som er i det kommende nye helselovverket i kommunene og i samhandlingsreformen vil det bli et økende behov for tjenester fra ergoterapeuter. Tjenesten yter et viktig bidrag i arbeidet med å tilrettelegge slik at personer med funksjonsnedsettelse fortsatt kan bo hjemme. De er også en viktig instans i arbeidet med tilrettelegging for barn med funksjonshemminger både i hjemmet, barnehage, skoler og fritidsaktiviteter. Side 17