FORSLAG TIL TEORIOPPLEGG

Transkript

1 FORSLAG TIL TEORIOPPLEGG SVØMMEAKSJONEN 2010

2 TIL INSTRUKTØREN Dette kursopplegget skal gjennomføres sammen med svømmeopplæring i regi Norges Svømmeskoler/ Norges Svømmeforbund/ GjensidigeStiftelsen, under Svømmeaksjonen 2009 Det er fem ulike poster, en for hver dag, som hver tar for seg emner som er tilknyttet sjø, bading og båt. Det er beregnet minutter til dette hver dag. Denne veilederen er ment å være nettopp en veileder: Ikke følg den slavisk, men forsøk å finne ut hvordan du best kan kommunisere med barna. Barn husker alltid best og lærer mest gjennom aktiv deltakelse. Derfor er det viktig å prøve å få med barna ved å skape en dialog. Bruk gjerne spørsmålene vi har laget underveis i opplegget, men i stedet for å stille alle spørsmålene til slutt på hver post, bør du flette dem inn der det er naturlig. På denne måten må barna være oppmerksomme på det som blir sagt og gjort. Barn glemmer lett, og derfor er det fint om viktige regler o.l. repeteres flere ganger. Pass på at dere hele tiden har alle barna med dere. Ikke still spørsmål og forklar når det er uro i flokken. Vent til dere får hele oppmerksomheten! Dagene er tenkt inndelt slik: Dag Hva skal læres Mandag: BÅTTUR Tirsdag: Badevett og sikkerhet Onsdag: FØRSTEHJELP Torsdag: FØRSTEHJELP Fredag: Livredning Vite hvorfor det er viktig med riktig klær og fottøy Vite at det er lurt med klær og vest med godt synlige farger Vite hvorfor man skal bruke redningsvest Kjenne til badevettreglene Kunne gjennomføre muntlig varsling Kunne kontrollere om en person puster Legge i sideleie Kunne åpne luftveiene til en bevisstløs person Kunne legge en person i sideleie De tre første livredningsprinsippene: - Reach - Throw - Row Kjenne til livbøye og andre redningsmidler som finnes ved sjøen Innhold Sitte stille, bytte plass, gå om bord, gå i land Maks antall i båt Fortøyning, knop og stikk Bruk av vest Badevettregler Fall over bord og kantring, falle i vannet etc Lære nødnumre Lære sideleie Gjennomføring av munn-til-munn og hjertekompresjon på livløse personer Demonstrere og prøve ulike måter å gjennomføre livredning på. Utstyrsbehov Flytevest, forskjellige typer Diverse båtutstyr. Vester, ulike størrelser og typer flyteplagg Kan leie vester på brannstasjonen. Matter eller lignende til å ligge på. Minimum to dukker, lunger og masker/ renseveske Redningsbøye, tau, klær, lang stokk, hive line evt annet redningsutstyr. Utseende på posten Gjennomføres på bassengkanten På bassengkanten, om mulig prøve vester på i vannet. Gjennomføres på bassengkanten To matter, vis først metoden på en av dukkene. Del gruppen i to, legg en dukke på hver matte. På bassengkanten, fordel om de kan prøve det it i bassenget også. 2

3 Mandag: BÅTTUR De skal lære om antall personer i båt ift størrelse, og hvor det er best å sitte De skal lære noen enkle sjøregler Utstyr i båt: Barna skal vite hva slags utstyr det er viktig å ha med seg, hva de brukes til og hvordan det brukes. Videre skal de lære hvordan man skal kle seg når man skal på båttur, vindtett ytterst, varme klær under og sko med gummisåler. Det er også lurt å ha klær med godt synlige farger. De skal også lære at det finnes trafikkregler på sjøen. Hold av veien for store båter, at de har vikeplikt for båter som kommer fra styrbord og at de har vikeplikt for seilbåter. Hjelpemidler Ulike typer utstyr som f.eks. kniv, lommelykt, mobiltelefon, fender, fiskeutstyr, redningsvest, dregg, tau, øsekar, radio, årer, åregafler, førstehjelpsutstyr, kikkert, kompass, kart, fyrstikker, badering, fotball, sko, ballkjole, veske, badedrakt, svart sekk. Organisering/metodikk/instruktørens rolle 1. Utstyr i båt Barna sitter på tribunen. Instruktøren har en rekke med klær og utstyr med seg. Instruktøren forteller at vi skal på båttur og trenger hjelp til å finne ut hva som er lurt å ha med seg i båten og ha på oss av klær. Forsøk å få til en dialog med barna om hva som er viktig å ha med og hva som ikke er fullt så viktig. Snakk om hva utstyret er til og hvordan det brukes. I den grad det er mulig, bør barna få prøve/holde/kjenne på utstyret. Aktuelle spørsmål: Hvilke utstyr bør være med i en båt? Hvorfor? Hvorfor er det viktig å ha med seg vindtette og varme klær? Hvilke farger er det lurt å ha på de ytterste klærne og på vesten? Hva slags skotøy er best? Vet dere at det finnes trafikkregler på sjøen? Kan dere noen trafikkregler? 3

4 Tirsdag: Badevett og sikkerhet Barna skal lære og repetere noen badevettregler Barna skal lære om redningsvest og ulike typer flyteplagg Barna skal lære forholdsregler for å unngå fall over bord, hva en skal gjøre dersom en faller over bord eller om båten kantrer Hjelpemidler Ulike typer flyteutstyr som redningsvest, flytevest, og oppblåsbar redningsvest, samt en badering/armringer. En oransje og en blå vest i et tau i vannet. Plansjer illustrerte badevettregler Plansjer fall over bord Organisering, metodikk, instruktørens rolle 1. Instruktøren beskriver forskjellen på flytevest og redningsvest i dialog med barna. Barna får kjenne på de forskjellige flyteplaggene slik at de kjenner at det er flyteelementer i klær som ser helt "vanlige" ut. Vi plukker fram en redningsvest og en flytevest og forklarer forskjellen. Redningsvesten skal ha krage, refleks, fløyte, skrittstropp og belte. Redningsvesten har en krage som hjelper til med å holde hodet over vannet. Med en redningsvest flyter man høyere i vannet enn med en flytevest. Med refleks er det lettere å finne en person når det er mørkt. Fløyte brukes for å tilkalle hjelp, aldri ellers. Fortell gjerne Æsops fabel om gjetergutten (ulv, ulv). Det er viktig at både skrittstropp og belte festes, og at alle snorer knyttes for at vesten skal sitte godt på kroppen. 5 punkter om vesten: 1. Skal ha krage 2. Skal ha refleks 3. Skal ha fløyte 4. Skal ha belte og skrittstropp 5. Skal være oransje, rød eller gul Dessuten er det viktig at vesten passer Alle barn under 30 kg og alle som ikke kan svømme skal bruke redningsvest! 4

5 2. Badevettreglene: Snakk litt om forsiktighetsregler når man bader: Svøm langs land og ikke under brygger. Sjekk dybden før du hopper uti. Aldri dytt noen under vann. Vis plansjer og spør om barna vet hvilken badevettregel de skal illustrere. 1. Lær å svømme. 2. Bad aldri alene. 3. Bad ikke når du er sulten, like etter at du har spist, eller når du er påvirket av rusmidler. 4. Stup ikke uten videre uten å vite hvor "grundt" det er. 5. Svøm langs land. Svøm ikke under brygger eller foran stupbrett. 6. Dytt ikke andre ut i vannet. 7. Dukk aldri noen under vann! 8. Gå på land hvis du føler deg kald eller uvel. 9. Rop om hjelp bare hvis du er i fare - Aldri ellers. 10. Bruk godkjent redningsvest. Er det mange som kan svømme? Selv om man er flink til å svømme, skal man holde seg ved båten hvis den kantrer. Aktuelle spørsmål: Hvilke typer flyteutstyr kan vi bruke? (alle som veier mindre enn 30 kg må bruke redningsvest. Det må også alle som ikke kan svømme) Tror dere voksne flyter bedre enn barn? Hvilken farge er det lurt å ha på vesten? (Oransje, gul, rød) Hvorfor er det best å ha en vest med en godt synlig farge? Vet noen hvor de kan få lånt redningsvest hvis de ikke har? (Mange brannstasjoner leier ut for kun kr 10,- pr. dag.) Hvorfor tror du det er fløyte på enkelte vester? (for å tilkalle hjelp) Hvorfor er det viktig at bare én reiser seg om gangen hvis noen må bytte plass? (båten blir utsø og man kan kantre) Hva skal man gjøre hvis båten kantrer? (bli ved båten og be om hjelp) Hvorfor skal man ikke dytte andre ut i vannet eller dukke noen under når man bader? (de kan bli redde/få vannskrekk, kanskje den man dytter uti ikke kan svømme osv) Hvorfor skal man svømme langs med land og ikke utover? (dersom du blir sliten, er det alltid kort vei til land) 5

6 Onsdag og torsdag: FØRSTEHJELP Onsdag: Lære sideleie og nødnummre Barna skal lære sideleie Barna skal lære nødnumer 113 og vite når og hvordan det skal brukes. Torsdag: Repetere nødnummer og sideleie + lære og prøve hjerte-lungeredning (HLR) Barna skal vite når man skal sette i gang hjerte-lunge-redning Barna skal vite at det er bedre å forsøke enn å være passiv Barna skal kunne gjennomføre hjerte-lunge-redning (HLR) på en jevngammel Hjelpemidler Førstehjelpsdukker, minimum 2 stykker, helst barnedukker. Masker eller desinfiseringsmiddel to matter til hver sin dukke Organisering/metodikk/instruktørens rolle 1. Barna samles sittende i en halvsirkel rundt instruktøren 2. Det skal brukes lite tid på sideleie og på nødnumre. 3. Torsdag: Prioriter å bruke tiden på å øve/prøve på dukkene. 4. Instruktøren minner om at bevisstløse personer som puster skal legges i sideleie ett minutt etter at pusten er sjekket og at det er viktig å varsle en voksen eller ringe et av nødnummerne. 5. Som en rask repetisjon skal 2 av barna skal vise sideleie på hverandre. 6

7 Til bruk for instruktøren: Rist i skuldrene til personen. Spør: "Er du våken?" Personen våkner ikke. Puster personen? Vi bøyer hodet forsiktig tilbake og bøyer oss ned med kinnet mot munnen/nesen på den som ligger der for å sjekke om vedkommende puster. Han puster. Vent ett minutt og sjekk pusten igjen. Puster personen fortsatt normalt, legger vi personen i sideleie: - Sett deg på huk ved siden av pasienten, som ligger på ryggen. Bøy opp beinet lengst fra deg - Ta godt tak nederst på låret. Hold en hånd under nakken. Snu personen over til din side - Pass på hodet og nakken når du snur personen. - Pass på at han ikke ruller over på magen eller tilbake på ryggen. - Når pasienten er rullet over til siden, bøyer du hodet bakover for å åpne luftveiene. - Legg den ene hånden til pasienten under ansiktet. - Hold pasienten varm og tilkall hjelp. 6. Instruktøren forteller i hvilke situasjoner hjerte-lunge-redning skal settes i gang. 7. Slik skal hjerte-lunge-redning gjennomføres: Legg pasienten på ryggen og sørg for åpne luftveier ved å bøye hodet tilbake. Det kan hende at dette er tilstrekkelig for at pasienten begynner å puste, så bruk noen sekunder på å sjekke det. Så må man varsle. Instruktøren ber barna repetere nødnumrene 110, 112 og 113. Disse telefonnumrene kalles nødnumrene. Det er gratis å ringe nødnumrene. Husk at det er ulovlig å ringe disse numrene hvis man ikke trenger hjelp. For å få raskest mulig hjelp, er det viktig å kunne disse numrene. Men hvis man er usikker på hvilket nummer man skal ringe, er det bedre å ringe et hvilket som helst av numrene enn å ikke gjøre noe. 8. Vi repeterer på regelen: HVEM: Du må si hvem du er, navnet ditt HVA : Fortell hva som har skjedd HVOR: Fortell hvor det har skjedd 9. Så tilbake til pasienten: Hvis du ikke kan registrere pusting, skal du gi 30 kompresjoner. Dersom hjertestans er utløst av for eksempel drukning, bør du innlede med fem innblåsninger. Du skal ikke bruke tid på å lete etter puls før du setter i gang med hjertekompresjon. Sett deg på knærne ved siden av pasienten og plasser hendene oppå hverandre midt på pasientens bryst. Med strake armer trykker du brystkassa hardt ned ca. 4-5 cm hver gang. Takt skal være ca. 100 ganger i min. (litt raskere enn ett trykk pr sekund). Gi deretter to innblåsninger. Hold hodet bakoverbøyd, og klem sammen pasientens nesebor. Åpne din egen munn godt opp og legg den over pasientens munn og blås rolig inn. Følg med på at pasientens brystkasse løfter seg. For å unngå å blåse luft ned i magesekken skal innblåsningen gjøres langsomt, og bare til brystet hever seg. Ta bort munnen slik at luften slippes ut. Kombiner kompresjon og innblåsninger i forholdet 30:2. 7

8 Fortsett med dette til ambulanse kommer og kan overta. Hvis to er til stede, bør man bytte på oppgavene. På barn utføres hjerte-lunge-redning med forholdet 30:2, men her bør man innlede med 5 innblåsninger. 9. Del gruppen i to fordelt på to dukker, la alle barna få prøve seg i tur og orden. Forklar hva barna gjør riktig og galt underveis. Åpne luftveiene Utvendig hjertekompresjon Innblåsninger Aktuelle spørsmål: Vet dere hva det er å være bevisstløs? (det ser ut som man sover. Årsaken er for lite blod til hjernen) Hvordan kan man bli bevisstløs? (hodeskade, kveling, forgiftning, hjertesvikt, blodtrykksfall, respirasjonssvikt, blødning, varme, dårlig luft, engstelse og redsel, smerter, hyperventilering) Hvorfor skal bevisstløse ligge i sideleie? (for at tunga ikke skal fall bak i svelget og kvele den bevisstløse) Når skal vi utøve hjerte-lunge-redning? (når en bevisstløs person ikke puster) Hva er nødnumrene? (110 brann, 112 politi, 113 ambulanse) Vi må alltid passe på personen helt til ambulansen kommer og holde ham/henne varm. 8

9 Fredag: Livredning Den forlengede arm: Lære, forstå og prøve Reach Throw Row (vi har ingen båt, men kan en flytematte eller lignende brukes?) Hjelpemidler Redningsbøye, redningsstang, genser, hiveline, lang stokk, kort tau etc Organisering/metodikk/instruktørens rolle: Få i gang en dialog med barna om redning av andre Den " forlengede arm " er i første rekke tenkt i situasjoner som skjer nær land slik at den som skal redde kan forlenge armen sin med eks. et av følgende hjelpemidler: -bøye -stokk -grein åre - tau - tøystykke som jakke, skjorte, håndkle eller lignende. Dermed får den forulykkede noe å holde seg oppe med, han eller hun blir sannsynligvis roligere og mer avslappet slik at den videre berging kan foregå lettere. Hovedpoenget her er at den som redder ikke utsetter seg for større risiko en nødvendig. Metoden kan selvsagt benyttes også om en må svømme eller ro ut til vedkommende som skal reddes. Ved å forlenge armen og rekke en av de gjenstandene som ble nevnt ovenfor kan en samtidig som en prøver å berolige vedkommende svømme og "lokke / lure" personen inn mot land. La barna prøve å kaste med redningsbøya som er i svømmehallen. La dem prøve å strekke ut stokk. La dem prøve å bruke tau og håndkle etc. Aktuelle spørsmål: Hvilke ulike hjelpemidler kan man bruke når man skal prøve å redde noen? (åre, bøye, stokk, håndkle) Hvorfor kan det være farlig å redde noen? (den som skal reddes kan få panikk og være så urolig at den som redder også kan havne under vann) 9