INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 4 GRUNNPRINSIPPER I ZIPPYS VENNER... 5

Transkript

1 ZIPPYS VENNER

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 4 GRUNNPRINSIPPER I ZIPPYS VENNER... 5 OPPSTART OG GOD KOMMUNIKASJON...6 Nytt møte lærerveiledning... 7 Overraskelse historie... 9 God kommunikasjon lærerveiledning...11 VENNSKAP...13 Å være alene lærerveiledning...14 Nye naboer historie...16 Å være misunnelig lærerveiledning...17 Å være en venn lærerveiledning Fotball med de store gutta historie Å være sjalu lærerveiledning...22 Å ikke få være med lærerveiledning...24 FORANDRINGER I LIVET Vanskelige situasjoner i hverdagen lærerveiledning...27 Tommys ferie historie...29 Skyldfølelse og sinne lærerveiledning...31 Lojalitet og savn lærerveiledning...33 Planer for helgen historie...35 VEDLEGG...36

4 VIDEREFØRINGEN AV ZIPPYS VENNER FOR TRINN Etter at grunnprogrammet Zippys venner er gjennomgått på 1. trinn og repetert på 2. trinn, er det klart for å gå i gang med videreføringen for 3. og 4. trinn. Videreføringen er ikke et frittstående program, men en forsterkning av det elevene har lært og arbeidet med gjennom grunnprogrammet. Målsettingen med videreføringen er: Å utvikle mange og fleksible mestringsstrategier og fokusere på sosial støtte Grunnprogrammet er bygget opp slik at hver time danner grunnlaget for neste. I videreføringen er det friere, og du som lærer kan i større grad «plukke og mikse». Likevel anbefales det at minimum to av de foreslåtte timene benyttes i sammenheng under hver modul og at dere begynner med modulen «Oppstart og god kommunikasjon». Videreføringen har opplegg for 10 til 18 skoletimer, avhengig av hvor mange av de foreslåtte aktivitetene som benyttes. Noen av aktivitetene kan gjentas flere ganger gjennom skoleåret, dette fremgår i aktivitetsbeskrivelsen. Jo mer elevene arbeider med temaet ut ifra forskjellige vinklinger, dess bedre vil læringsutbyttet bli. Vi oppfordrer til at Zippy-prinsippene og oppfølgingsspørsmålene implementeres i skoledagen for å skape en felles forståelse og praksis i forhold til dialog og metodebruk. Voksne for Barn ønsker dere lykke til med videreføringen av Zippy og med arbeidet for et godt psykososialt arbeidsmiljø. 4

5 GRUNNPRINSIPPER I ZIPPYS VENNER Programmet gjennomføres i sin helhet Positive ferdigheter forsterkes Det finnes ikke riktige eller gale løsninger bare mer eller mindre nyttige Lærerne lytter aktivt til barna Barna praktiserer ferdighetene sine i ulike settinger Barna deltar, involveres og lærer av hverandre Barna evaluerer sin egen mestring 5

6 OPPSTART OG GOD KOMMUNIKASJON

7 Oppstart og god kommunikasjon NYTT MØTE MED ZIPPYS VENNER Mål: Å repetere tidligere læring i Zippys venner for å ha et felles utgangspunkt. Å bedre barnas evne til å gjenkjenne ulike følelser og håndtere følelsene og vanskelige situasjoner på en bedre måte. 1) Innledning Varighet: ca. 5 min. Introduser fortsettelsen av Zippy for elevene og forbered dem på hva som kommer. De skal få høre hvordan det går videre med Tig og Leela og de andre, de skal få se noen små filmklipp og gjøre noen aktiviteter, slik som de husker fra Zippy-timene. Forklar at timene blir ganske like de Zippytimene de kjenner, og si hvor ofte dere skal ha dem. 2) AKTIVITET: Hva husker vi fra Zippy? Varighet: 15 min. Materiell: Ny poster og Zippy-reglene Poster A3 henges på veggen la elevene få vise hvem som er hvem. La eleven få si noe om alle figurene; hvem er Tommy, Jill osv. Hva lærte dere i Zippy-timene? Hvilke følelser snakket vi om? Hva kunne vi gjøre for å få det bedre? Hvis barna har problemer med å huske, vis noen bilder fra Zippy. For eksempel modul 1: bilde nr. 5 der Leela er sjalu. Hvordan har hun det? Eller bilde nr. 7 ved middagsbordet. Hvordan har Tig det her? Vis fra modul 4 bilde 2, 3, 5 og 7 der Sandy blir mobbet av Jill. Hva skjedde? Hvordan fikk hun det bedre? Si at det finnes mange løsninger og at vi nå skal jobbe med å finne enda flere. Regelplakaten kort gjennomgang av denne, vi skal snakke mer om denne neste gang. 3) Fortellingen «Overraskelse» Varighet: 20 min. Les historien. Spørsmål: Tig og Leela fikk en lillesøster. Hva var Leela bekymret for på forhånd? Hvorfor sa hun ingenting? Er det noe hun kunne gjort for å få det bedre? 7

8 Oppstart og god kommunikasjon NYTT MØTE MED ZIPPYS VENNER Hvordan hadde Tommy det da han begynte på skolen? Hvordan fikk han det bedre? Hva tenkte Tommy om ferien? Hvorfor gledet han seg ikke? 5) Oppsummering Varighet: 5 min. La elevene fylle ut min mening-ark i Zippy-boka. Har dere noen forslag til hva Tommy kan gjøre for å få det bedre? 4) Aktivitet lage/introdusere Zippy-bok Varighet: ca. 15 min. Her kan barna tegne, skrive og lime inn det de jobber med i Zippy-timene. Boka kan også fungere som en loggbok hvordan har jeg det i dag, har jeg støttet noen, har noen støttet meg, har jeg bedt om hjelp og andre aktuelle spørsmål lærer kan be elevene skrive noe om. 8

9 Oppstart og god kommunikasjon OVERRASKELSE Da Tommy begynte på skolen, var han først veldig nervøs fordi han ikke kjente noen i klassen. Han var også trist fordi han savnet sine gamle venner. Likevel synes han at alt har gått bedre enn han trodde på forhånd. Han har fått nye venner, og læreren hans Sam, er veldig hyggelig. Han pleier å ta følge med tvillingene Tig og Leela på vei hjem fra skolen. En dag finner han dem sammen med Sandy, Jack og Ali. Men han blir overrasket over å se Jill der også, fordi hun bor ganske langt fra skolen, og som regel pleier hun å ta bussen hjem. Jeg skal på besøk til Sandy i dag, forklarer Jill når hun ser Tommy. Jill smiler og gir Sandy en klem. Hun er veldig glad for at Sandy har invitert henne på overnatting i helgen. Hun bor så langt unna de andre og er derfor mye alene. Jeg gleder meg sånn, sier Leela til alle mens de går hjemover. Vi skal snart få en ny liten bror eller søster. Leela kan ikke slutte å tenke på babyen og hvor morsomt det skal bli å få en liten bror eller søster. Mamma har aldri ønsket å vite om det er en jente eller en gutt, men Leela vil så veldig at det skal være en liten jente. Men det er noe Leela er bekymret for. Hun har alltid likt at mamma koser med henne, forteller henne historier og kysser henne god natt. Nå lurer hun på om mamma vil ha nok kjærlighet til henne, eller om den nye babyen vil få all oppmerksomheten? Hun har ikke sagt det til noen, fordi hun er redd for at de skal le av henne. Barna fortsetter å gå. Sandy ser på Tig. Det virker som om han tenker på noe annet. Gleder du deg til babyen kommer, Tig? spør hun. Jeg tror det, svarer Tig. Han tenker litt til Selvfølgelig gjør jeg det! Han tenker egentlig på noe annet. Han tenker på at han skal leke med hamsteren sin Eple når han kommer hjem. Han savner fremdeles sitt gamle kjæledyr Zippy. Av og til går han til graven de laget for ham. Han tenker ofte på hvor god venn Zippy var. Zippy var tynn som en pinne. Han spiste ikke mye og han beveget seg veldig sakte. Eple derimot, spiser masse og pleier å gjemme mat i hjørnet av buret sitt. Hver kveld løper han rundt og rundt i hjulet sitt. Noen ganger lar Tig ham løpe rundt på teppet på rommet sitt. Eple er skikkelig søt og morsom! Så heldige dere er som skal få en baby! sier Sandy. Du kan jo komme og leke med babyen da, foreslår Leela. Tommy går litt bak de andre. Jill ser på ham, hun lurer på hva det er han tenker på. Gleder du deg til ferien, Tommy? spør hun. Det er bare en måned til skoleferien starter. Jo da, jeg gleder meg til å dra til sjøen, sier han. Men mamma og pappa vil antageligvis ødelegge ferien ved å krangle... det er ikke noe gøy når de skriker til hverandre. 9

10 Oppstart og god kommunikasjon OVERRASKELSE De andre ser på ham. De synes synd på Tommy. Han har mange ganger fortalt om hvordan foreldrene hans krangler og at han har lyst til å være for seg selv. Det var sånn de møtte ham første gangen; han satt under et tre alene! Ali trikser med en fotball mens de går bortover veien. Du må komme over til meg og spille fotball en dag, Tig! Du kan spille sammen med Jack og meg. Mange av dem som bor i gata mi er utrolig gode til å spille fotball! Leela løper ut av huset. En liten søster var jo akkurat det hun hadde håpet på. Sandy og Jill er også glade. Alle tre løper for å fortelle nyheten til mammaen til Sandy. Guttene løper ned trappa etter dem. Ser deg snart, Tig, sier Jack. Ikke glem at vi skal spille fotball, da! Neida! sier Tig. Tig går rett til soverommet sitt. Han vil fortelle Eple hva som har skjedd. Hvordan vil det bli å ha en ny søster? Glimrende! sier Tig. Leela roper overrasket: Hva gjør pappa hjemme nå? Pappaen til Tig og Leela venter på dem. Han smiler. Vi har en overraskelse til dere, sier han. Dere kan komme inn og se, men vær stille. I andreetasjen sitter mamma. I armene hennes ligger det en liten, rosa bylt. Leela titter med store øyne. Det er vår baby! Det er ei jente, er det ikke? Se hvor liten hun er! Ja, er hun ikke fin, lillesøsteren deres? Hun hadde veldig hastverk med å komme, vi rakk ikke en gang sykehuset! sier mamma. Alle barna ser på den lille jenta. Noen kommenterer at hun har rynker, akkurat som en gammel dame. Etter en liten stund får de beskjed av pappa om at de må la mamma få hvile. 10

11 Oppstart og god kommunikasjon GOD KOMMUNIKASJON Mål: Å finne gode metoder for å sikre at alle har det bra i klassen. Å utvikle mestringsstrategier for å håndtere situasjoner der det blir sagt negative ting. Bruk 1 2 timer på denne økten. 1) Innledning til dagens tema Varighet: ca. 5 min. Det er to Zippyregler som handler om hvordan vi snakker med hverandre. Husker dere hvilke regler? Hvordan får vi det inni oss når noen sier fine ting til oss? 2) Film: «Å si stygge ting» Varighet: min. Lærer vurderer på forhånd om det er noen av disse tre situasjonene som er spesielt aktuelle for klassen, og som klassen bør bruke mer tid på å diskutere. Vurder om dere skal bruke to timer på denne aktiviteten. Hva sier noen av guttene i klassen når jenta forteller om rideleiren? Hvordan tror dere hun har det nå? Hva kan hun si eller gjøre? Er det noe annet gutten kan si i stedet? Er det noe de andre elevene i klassen kunne ha gjort? Hva ville du ha gjort? En gutt viste tegningen sin. Hva skjedde? Hva sa de andre elevene om tegningen? Samme som forrige. Når læreren går ut, snakker de om hva de har lyst til å gjøre i friminuttet, og en foreslår at de skal leke «tikken» (sisten). Hva sier de andre elevene? Samme som forrige. Er det som skjer i filmen, noe som dere kjenner igjen i vår klasse? La elevene beskrive hva som eventuelt er problem i klassen. 3) AKTIVITET Her er forslag til tre aktiviteter. Du kan bruke de andre alternativene i en annen time. ALTERNATIV 1: HA DET BRA I KLASSEN Varighet: ca. 20 min. Materiell: Figur: «Ha det bra»-jenta/-gutten i A5 format til hver elev. Ett stort hjerte i A3 for hele klassen. Lages i papp, eller du kan bruke hjertevedlegget. 11

12 Oppstart og god kommunikasjon GOD KOMMUNIKASJON Alle elevene får hver sin «Ha det bra»- jente/-gutt til å lime inn i Zippy-boka. Jeg har det bra i klassen når: hver elev skriver først på sin figur hver for seg. Det de synes er viktigst, skal de skrive nærmest hjertet til jenta/gutten Så spør lærer hver elev om hva han/ hun synes er aller viktigst for å ha det bra i klassen. Hver elev velger én ting som de har plassert nærmest hjertet. Lærer skriver det opp på klassens hjerte. Dette skal henge på veggen så alle kan se det. ALTERNATIV 3: GJENNOMGANG AV REGELPLAKATEN Er alle reglene like viktige, vil vi ta bort noen, eller få inn noen nye? 4) Oppsummering av timen min mening-ark Tips: I tillegg til at ønskene fra ønskebrønnen kan hentes frem, kan «Ha det bra»-jente/gutt gjerne gjennomføres flere ganger gjennom skoleåret for å se om ting har endret seg. Hjertet i A3-størrelse får flere og flere utsagn (bruk svart tusj) om hva som skal til for at man skal ha det bra. ALTERNATIV 2: ØNSKEBRØNN Alle barna får en gul lapp der de skal skrive ned et ønske for hvordan de kan ha det bra i klassen. Denne lappen brettes sammen og legges i ønskebrønnen: en bøtte/eske som er dekorert med sølvpapir eller lignende. Lærer bruker tid på å gå igjennom alle ønskene. Deretter legges lappene i ønskebrønnen igjen. Hver uke fremover trekker en elev en lapp. Da blir det klassens oppgave å gå sammen om å oppfylle dette ønsket den uken. Det kan være lurt at ønskene er anonyme. Lærer kan eventuelt gi elevene mulighet til å fortelle hva de har skrevet til læreren. 12

13 Vennskap XXXXXX VENNSKAP 13

14 Vennskap Å VÆRE ALENE VÆRE ALENE Mål: Å takle ensomhet og avvisning. 1) Innledning til dagens tema Varighet: ca. 5 min. De fleste har sikkert opplevd å være alene og ikke ha noen å leke med. Noen har kanskje opplevd å komme et sted uten å kjenne noen, for eksempel på en skole eller på fotballtrening, turn, i bursdager eller lignende. 2) Film: «Å være alene» Varighet: 10 min. Vis gjerne filmen to ganger før dere snakker om den. Spørsmål: Hvordan tror dere jenta i filmen har det? Snakk generelt om dette er noe barna gjenkjenner fra egen hverdag: Er det noen på vår skole som går alene? Hva kan dere gjøre da? Skriv forslagene på tavla/flipover/ark. Gi elevene i oppdrag å prøve ut forslagene denne eller neste uke. Oppdraget følges opp etter avtale med elevene. 3) AKTIVITET: Her er forslag til to aktiviteter, du kan bruke det andre alternativet i en annen time. ALTERNATIV 1: FULLFØRE HISTORIEN Varighet: ca. 20 min. Materiell: mystisk boks, vedlegg: «Alene» Vedlegg «Alene» klippes opp og legges i den mystiske boksen. Spør elevene om hva de tenker kan være årsaken til at jenta på filmen går alene? Skriv forslagene på lapper og legg i den mystiske boksen. Spør til hvert kort: Hva kan hun gjøre? Hvordan kan hun få det bedre? Hva kan de andre gjøre for at hun skal få det bedre? Bruk lappene som utgangspunkt for historier som elevene kan fullføre. Pass på å spørre barna hva de kan gjøre der og da for å støtte, når noen har det vanskelig eller går alene. De som vil, leser opp historien for klassen. 14

15 Vennskap Å VÆRE ALENE ALTERNATIV 2: Les historien «Nye naboer» og la elevene fullføre historien. De som vil, leser opp sin historie for klassen. 4) Oppsummering Varighet: 5 min. Min mening/stjerneevaluering 15

16 Vennskap NYE NABOER Halvparten av ferien har gått da Jill oppdager det hun har ventet på så lenge. En lastebil kommer nedover gaten og stopper utenfor nabohuset. Mamma, de nye naboene flytter inn, roper hun. Mamma kikker ut av vinduet og smiler. Ja, nå kommer de! De vil nok få det travelt. Jeg skal lage litt ekstra mat i kveld, så kan vi spørre om de vil ha litt. De har sikkert ikke lyst til å lage mat etter at de har jobbet i hele dag, sier mamma. Jill ser menn som laster møbler ut av bilen. De bærer alt inn i huset. Plutselig kommer en hvit bil og stopper foran huset. En mann og en dame kommer først ut. Så klatrer det ut ei jente som ser ut som om hun er like gammel som Jill. Jill kjenner dem igjen med én gang. Hun hadde sett dem før, da de var her for å se på huset. Moren og faren smiler og ser fornøyde ut med å flytte inn i nytt hus. Jenta står for seg selv borte ved bilen. Hun ser fryktelig trist ut, syntes Jill. Jill lurer litt på hvorfor hun ikke er glad. Hadde det vært henne, så hadde hun vært kjempeglad for å flytte inn i nytt hus, med nytt soverom og en ny hage der hun kunne leke med nye venner. Moren går tilbake til bilen. Kom igjen, Anna! Ikke vær så sur. Jeg vet at du savner de gamle vennene dine, men du kommer til å få nye venner her, sier moren. Bli med inn og hjelp far og meg med å bestemme hvor vi skal ha tingene våre. Jill følger med på det som skjer i nabohuset. Hun føler seg ganske ensom når hun kjenner etter. Hun skulle ønske at hun kunne leke med Tig, Leela og Sandy. Det føles urettferdig at de bor så langt unna. Hun hadde gledet seg til å få en ny nabo, men nå er hun ikke like sikker lenger. Er Anna bare lei seg for at hun må dra fra det gamle huset sitt? Eller er hun alltid litt sur? Hva kan Jill gjøre for at de to skal bli venner? Jill sitter i vinduet og ser bort på nabohuset. Hun sitter der ganske lenge og tenker. Mennene er nå ferdige med arbeidet. De setter seg inn i flyttebilen og kjører av gårde. Så går døren til huset opp, og Anna kommer ut. 16

17 Vennskap Å VÆRE MISUNNELIG Mål: Å gjenkjenne følelsen av å være misunnelig. Å finne måter å takle følelsen misunnelig på og/eller gjøre noe med situasjonen. 1) Innledning til dagens tema Varighet: ca. 5 min. Husker dere hva det er å være misunnelig? Hvordan kjennes det? Forklar at misunnelse ofte handler om at man vil ha noe noen andre har (ting eller andre saker) og at følelsen ofte kan ligne på den man får når man er sjalu. Det er ikke alltid så lett å vite hva vi kan gjøre for å få det bedre når vi er misunnelige. 3) AKTIVITET: tegning Varighet: ca. 20 min. Si følgende: Tegn en strek som deler arket i to. Tegn en gang du ble misunnelig på den ene delen. På den andre delen tegner (eller skriver) du hva du gjorde. På baksiden kan du tegne noe annet du kunne ha gjort for å få det bedre. Sett dere i ringen. Vis hverandre tegningene og fortell. 2) Film: «Å være misunnelig» Varighet: 10 min. Vis filmen. Gutten sa at han ble misunnelig. Hva betyr det? Hvorfor ble han misunnelig? Han valgte to forskjellige løsninger, hva sa han først? Hva var den andre løsningen? Noen ganger sier vi slemme ting når vi blir misunnelige. Hvorfor gjør vi det, tror dere? Kan du huske en gang du ble misunnelig? La elevene komme med flere forslag, og kom gjerne med et selv. 4) Oppsummering Varighet: 5 min. Min mening/stjerneevaluering 17

18 Vennskap Å VÆRE EN VENN Mål: Å ta vare på venner. Å håndtere avvisning og plaging. Å støtte venner i vanskelige situasjoner. 1) Innledning til dagens tema Varighet: ca. 5 min. Det å være en god venn når venner havner i trøbbel, er ikke alltid lett. Hvordan kan vi være en god venn hvis venner blir plaget eller ertet av andre? Har noen støttet en venn i det siste, i klassen eller andre steder? Hvordan har dere støttet vennen deres? Har noen opplevd å bli støttet av en venn? 2) Historie: «Fotball med de store gutta» Varighet: 10 min. Hva var det som skjedde da Tig skulle spille fotball med de store guttene? Hva gjorde vennene hans Jack og Ali? 3) AKTIVITET: Her er forslag til 4 aktiviteter, du kan bruke de andre alternativene i andre timer og spre aktivitetene utover året. ALTERNATIV 1: VENNER KAN Varighet: ca. 20 min. Materiell: «Venner kan»-sola i A3-størrelse, og en i A4 til Zippyboka (elevene kan lage sin personlige sol). Har noen av dere opplevd noe lignende det Tig opplevde? Hva gjorde du? Hva kunne du gjøre for å få det bedre? Har dere andre noen forslag? Hva kan venner gjøre for å støtte? Bruk alle gode forslag til hvordan venner kan støtte og tilføy disse på «Venner kan»-sola og heng den opp i klasserommet. ALTERNATIV 2: «Vennskapsblomst» bruk vedlegg 11 i modul 3 i grunnprogrammet (forsoningsblomst). Samme som over! 18

19 Vennskap Å VÆRE EN VENN ALTERNATIV 3: VENNEDETEKTIV Varighet: ca. 20 min på å tegne, gjennomføring av detektivjobben kan gå over hele skoleåret og enda litt til. Materiell: Farget papp, eller vanlig tegneark klippet i A6 (halvpart av A5), fargeblyanter/ tusjer. 4) Oppsummering Varighet: 5 min. Min mening/stjerneevaluering Alle elevene i klassen lager et «vennedetektivkort» med «kode» (fritt etter fantasien) på den ene siden og «bilde» (tegne seg selv) på den andre siden. Et felles tegn (for eksempel trekant med sirkel i midten) på alle kortene skal symbolisere at de er vennedetektiver. Disse kortene kan lamineres. Detektivene skal spionere på medelever for å se etter gode eksempler på det å være en venn. Lærer velger ut i samarbeid med elevene hvem som skal være detektiver pr. time, pr. dag, pr. uke. Det kan være fint å la to og to være detektiver sammen. Lærer oppbevarer kortene og deler de ut når noen skal være detektiv. De kan også få det felles tegnet på hånden (lærer tegner på med tusj). ALTERNATIV 4: ENDRE HISTORIEN Les historien på nytt og stopp etter «Tror du virkelig det? flirte Joe.» La elevene skrive ferdig historien derfra og lage en annen slutt. De kan jobbe i grupper eller to og to. Lærer kan også skrive historien sammen med klassen, basert på alle de gode forslagene elevene har kommet med. Denne oppgaven kan man jobbe med i norsktimene i løpet av uka eller en tid fremover. Det er en fordel å jobbe med temaet over tid. 19

20 Vennskap FOTBALL MED DE STORE GUTTA Tig våkner tidlig lørdag morgen i senga si. Det første han gjør er å kose med Eple. Forrige helg var han og Leela hos bestemor og bestefar. De var i fornøyelsesparken like utenfor byen. Bestemor og bestefar tar dem med dit en gang i året. I år var de store nok til å ta den store berg-og-dal-banen som de tidligere bare har stått og sett på. Leela turte ikke, men Tig og bestefar hadde tatt den 3 ganger. Ved frokostbordet forteller Tig til pappa om berg-og-dal-banen. Du skulle vært der og sett, det var så gøy! Ja, jeg må nok bli med og se på dere neste år, sier pappa, da er lillesøster blitt større, og vi kan alle gå i fornøyelsesparken. Ja, og da kan hun og jeg kjøre karusell, utbryter Leela. Du er så pysete, Leela, du turte jo ikke ta berg-og-dal-banen engang! sier Tig. Nei, men jeg hadde ikke lyst heller, det var mye kjekkere å ri på ponnien! svarer Leela. Dere liker å gjøre forskjellige ting, sier pappa. Det er helt greit, sånn er det for mor og meg også. Tig spiser i full fart, han er utålmodig og vil ut og treffe kameratene sine. Pappa, kan jeg gå og spille fotball med Jack og Ali i dag? Jeg har lovet dem at jeg skal bli med. Pappa smiler. Selvfølgelig kan du det. Tig løper fornøyd opp trappa for å hente fotballen. Han tenker på hvor gøy det skal bli å møte vennene sine. Ser deg senere, pappa, roper Tig og løper ut døren. Da han runder hjørnet, kan Tig se at Jack og Ali allerede er ute i gata. De spiller fotball med noen av de eldre guttene fra skolen. Tig blir litt bekymret. Han føler seg plutselig ganske liten fordi de andre guttene er eldre, og han føler seg ikke helt trygg på dem. Hei, Ali! Hei, Jack! roper Tig. Han prøver å være tøff. Heldigvis ser Ali at han kommer. Han løper over til Tig. To av de største guttene kommer etter. De ser litt skumle ut, synes Tig. Dette er Sam, kapteinen på laget, sier Ali. Så kikker han på den største gutten, og dette er Joe. Joe ser på Tig på en overlegen måte. Tror du at du er stor nok til å spille på vårt lag? spør Joe. Håper det, sier Tig forsiktig. Han titter bort på Ali. Kom igjen, så får vi se hva du er god for, sier Sam. De begynner å spille, men Tig synes ikke han får det til. De fleste av guttene er mye raskere enn ham. Hvis de bare kunne gi ham en sjanse! Han ser at Jack har ballen. Jack, send til meg! roper Tig. Jack løper litt og sender ballen mot Tig. Tig løper alt han kan mot ballen, men Joe når den før ham. Når Joe snur seg, strekker han ut beinet og sparker Tig hardt i leggen. Tig hyler av smerte. 20

21 Vennskap FOTBALL MED DE STORE GUTTA Tror du at du kan spille med de store gutta, hva? Tror du virkelig det? flirer Joe. Tig ser seg rundt etter Jack og Ali, men de står bare og ser på. De sier ingenting. De sparker litt i grusen og ser en annen vei Tig er sikker på at de så hva som skjedde. Hvorfor sier de ingenting? 21

22 Vennskap Å VÆRE SJALU Mål: Å gjenkjenne følelsen av å være sjalu og finne måter å håndtere følelsen og situasjoner som kan oppstå. Tips til lærer: Passe på at vi ikke legger opp til å «fjerne» følelsen sjalusi ved at man blir for handlingsorientert. Å være sjalu kan være en skambelagt følelse, derfor er det viktig å anerkjenne følelsen som en normal følelse som vi alle kjenner på. En mestringsstrategi kan være bare å vite om at man er det og sette ord på det. 1) Innledning Varighet: ca. 5 min. I dag skal vi snakke litt om hva man kan gjøre for å få det bedre hvis man blir sjalu. Husker dere hvordan det kjennes å være sjalu? Hvordan kan man se ut da? Forklar at man ofte kan bli sjalu hvis noen får mer oppmerksomhet, at man kan bli sjalu på andre mennesker, men at følelsen ofte kan være ganske lik det man kjenner når man blir misunnelig. Det er ikke alltid så lett å vite hva man skal gjøre når man blir sjalu. 2) Film: «Å være sjalu» Varighet: 15 min. Vis filmen. 3) Samtale Varighet: 15 min. Jenta sier at hun ble sjalu. Hva betyr det? Hvorfor ble hun sjalu? Har dere vært sjalu? Hvordan kjentes det? Gjorde du noe for å få det bedre? Kan jenta i filmen gjøre noe for å få det bedre? Kan de to andre jentene gjøre noe for at hun som ble sjalu, skal få det bedre? (Viktig at det er følelsen av sjalusi som skal bli bedre, ikke nødvendigvis at situasjonen skal løses.)) Bruk tid på å snakke om dette er det noe man kan gjøre noe med eller ikke? 4) AKTIVITET: Her er forslag til to aktiviteter, du kan bruke det andre alternativet i andre timer og spre aktivitetene utover året. ALTERNATIV 1: ROLLESPILL Si til barna at de nå skal lage et rollespill hvor de spiller de 3 jentene i filmen. Elevene går i grupper og spiller ulike løsninger. 22

23 Vennskap Å VÆRE SJALU ALTERNATIV 2: Skrive en fortelling ut fra et bilde der Leela gråter på senga. 5) Oppsummering Varighet: 5 min. Min mening/stjerneevaluering 23

24 Vennskap Å IKKE FÅ VÆRE MED Mål: Å gjenkjenne følelsene man kan få når man ikke får være med. Å finne en måte å takle en slik situasjon på. Å støtte og hjelpe andre som ikke blir inkludert. 1) Innledning til dagens tema Varighet: ca. 5 min. Flere av dere har sikkert opplevd det å ikke få være med i leken. Det er ikke lett å vite hva man skal gjøre da. Her skal dere få se hva som skjer i et friminutt i en skolegård. 2) Film: «Å ikke få være med» Varighet: 15 min. Vis filmen. Tips: Det er viktig å huske på at løsningene som vises, kun er eksempler på at det finnes mange løsninger, og at de ikke skal rangeres etter beste løsning. Det er viktig å få barna inn på sporet av egne erfaringer og egne løsninger. Spørsmål: Hvordan tror dere hun har det nå som hun ikke får være med på fotball? Hva gjør hun når hun ikke får være med? Har dere noen andre forslag til hva hun kan gjøre? Skriv opp forslagene på tavla/ flipover. Hva gjorde de andre? Har dere noen forslag til hva de kunne ha gjort? Vis filmklippet: «Hva kan dere gjøre?» Hva tenker dere om løsningene barna kommer med? 3) AKTIVITET: Her er forslag til to aktiviteter, du kan bruke det andre alternativet i andre timer og spre aktivitetene utover året. ALTERNATIV 1: TEGNESERIE Varighet: 20 min. (NB: Denne økten kan man med fordel bruke mer tid på f.eks. i norsktimer.) Be elevene lage en tegneserie på 2 3 ruter. De skal tegne en situasjon der de enten fikk være med eller ikke fikk være med på lek. Deretter skal de tegne hva de kan gjøre for å få delta på lek (ønsket situasjon, må ikke ha skjedd). Det er lov å lage snakkebobler og andre tegneserieeffekter, samt overdrive og gi seg selv kvaliteter som man ønsker seg. (Hvis man ønsker å bruke mye tid på dette, kan barna bruke ukeblader/tegneserier, klippe og lime inn ansiktsuttrykk, symboler og lignende.) Fremføring for klassen. 24

25 Vennskap Å IKKE FÅ VÆRE MED ALTERNATIV 2: ULIKE LØSNINGER Materiell: vedlegg: «3 mulige løsninger» La elevene få fylle ut hver sine forslag til hva de kan gjøre hvis de ikke får være med i leken, skriv løsninger i tankeboblene, legges i Zippy-boka. 4) Oppsummering Varighet: 5 min. Min mening/stjerneevaluering 5) Videre arbeid Hvis man ønsker å jobbe med temaet fremover, kan klassen snakke om forslag som være nyttige for at alle skal få være med. Innspillene kan brukes for å lage klassens «vennskapsblomst» (variant av «forsoningsblomsten»). La blomsten bli større og større utover skoleåret etter hvert som elevene kommer med nye forslag. Spørsmål til klassen i tiden fremover: Hva kan man gjøre selv for å få være med på leken? Hva kan andre gjøre? Forslag til hvordan man kan støtte andre. Hva kan dere gjøre i klassen for at alle skal få være med når de ønsker det? Har alle noen å være sammen med i friminuttet i dag? Benytt friminuttloggen i Zippy-boka. 25

26 FORANDRINGER I LIVET

27 Forandringer i livet VANSKELIGE SITUASJONER I HVERDAGEN Mål: Å bedre barnas evne til å bruke ulike mestringsstrategier i forbindelse med vanskelige og utfordrende situasjoner i familien. 1) Innledning til dagens tema Varighet: ca min. Materiell: Illustrasjon 1 og 3, modul 6 i grunnprogrammet og illustrasjon til denne historien (på kafé). NB: Det er viktig i denne timen å normalisere krangling, slik at barna ikke blir engstelige for at alle voksne som krangler, blir skilt. Si noe om at det er normalt at voksne blir slitne og sure av og til. Det er viktig i denne timen å normalisere krangling, slik at barna ikke blir engstelige for at alle voksne som krangler, blir skilt. Si noe om at det er normalt at voksne blir slitne og sure av og til. Spør om barna husker Tommy. La dem fortelle kort hva de husker fra den siste historien i modul 6 (i grunnprogrammet Zippys venner). Vis illustrasjon 1 og 3 fra modul 6. Spør hvordan de andre barna ble kjent med Tommy. Si noe om at foreldrene hans ikke var så gode venner, at de kranglet mye. Snakk litt om at det er vanlig at alle som bor sammen og er glade i hverandre, krangler av og til foreldre og barn, søsken og voksne seg imellom osv. Her kan elevene få komme med noen refleksjoner og/eller lærer kan komme med eksempler. Si litt om at det er vanlig å bli sint, redd og lei seg når man krangler, men at det som regel går over. Si deretter at noen barn opplever at foreldrene skiller lag. Det er vondt og vanskelig når dette skjer, både for de voksne og barna. Da er det vanlig for barn å bli triste og lei seg, sinte og redde, og noen kan til og med føle at det er deres skyld. Men det er det ikke, det er aldri barna sin skyld dersom foreldrene skiller lag 2) Historie: «Tommys ferie» Varighet: 15 min. Les historien. Ta en pause i opplesningen rett etter: «Tårene renner, og Tommy tenker at han aldri kommer til å bli glad igjen.» Spørsmål: Hvordan hadde foreldrene til Tommy det sammen før de bestemte seg for å flytte fra hverandre? Hva skjer når de forteller til Tommy at faren skal flytte ut? Hvorfor springer han opp på rommet sitt? Hvorfor slenger han igjen døra? Hvordan tror dere Tommy har det nå? Er det noe han kan gjøre for å få det bedre? Skriv ned disse forslagene på lapper/tavla brukes som utgangspunkt for rollespill. 27

28 Forandringer i livet VANSKELIGE SITUASJONER I HVERDAGEN Les resten av historien. Si noe om at det er vanlig at barn kan tenke at de skal gjøre foreldrene glade igjen når foreldrene skilles, eller når foreldrene ikke har det bra. Si også at det er viktig at barna husker at det ikke er deres skyld at foreldrene skiller seg eller har det vanskelig. Spørsmål: Hvordan blir ferien uten pappa? Hva skjer når de kommer hjem og alle sakene til pappa er borte? Hva kan Tommy gjøre for å få det bedre hvis/når han blir lei seg fordi pappa ikke bor der lenger? 3) AKTIVITET: Her er to forslag til aktiviteter. Det andre kan eventuelt brukes i en oppfølgingstime senere. ALTERNATIV 1: ROLLESPILL DER ELEVENE SKAL HJELPE TOMMY Å FÅ DET BEDRE. Varighet: ca. 20 min. Tommy sitter på rommet sitt og er lei seg. Elevene skal først tenke på: Hva kan Tommy gjøre selv for å få det bedre? Bruk tidligere forslag. Hvordan kan de hjelpe Tommy å få det bedre? Lag grupper på 2 4 elever der én skal være Tommy. Gruppene trekker hvert sitt kort der forslagene står. La flere grupper få spille ut fra det som står på lappen: f.eks. Det er ikke din skyld. Du har lov til å være lei deg. Du kan besøke ham ofte. Det blir bedre etter hvert. Skal vi leke? Tips: For å gjøre mer ut av rollespillet kan utgangspunktet være at de ikke vet hvorfor Tommy er lei seg, de kommer på besøk, og han sitter på rommet og er tydelig lei seg. De må først spørre ham: Hvorfor er du lei deg, hvorfor vil du ikke være med ut og leke osv. For hver gruppe som spiller, spør lærer til slutt Tommy om han selv har noen forslag til hvordan han kan få det bedre: Er det noe annet du ville gjort? Be de andre også om forslag til hva Tommy kan gjøre selv. Bruk oppfølgingsspørsmålet: Er dette noe som passer for deg? ALTERNATIV 2: AVSLUTTE HISTORIEN Varighet: min. Elevene skal fortsette og avslutte historien om Tommy og hvordan det blir når han besøker pappa. De som vil, leser opp for klassen etterpå. 4) Tilbakemelding/evaluering Anbefalt litteratur: «Ulla hit og dit» av Kari Tinnen. «Da mamma og pappa glemte å være venner» av Jennifer Moore-Mallinos 28

29 Forandringer i livet TOMMYS FERIE Det er begynnelsen av ferien, og Tommy gleder seg til å dra ut til kysten. Hvert eneste år drar de til det samme stedet. De bor i det samme huset, og Tommy leker på den samme stranda. Han elsker å være der. Men denne sommeren er han litt bekymret. Han håper at foreldrene hans skal slutte å krangle, og at de bare kan kose seg. Men hver kveld, når han ligger i senga, kan han høre at mamma og pappa krangler og roper til hverandre nede i stua. Noen ganger prøver han å høre hva de sier. Andre ganger holder han hendene for ørene og legger en pute over hodet. Dagen før de skal reise, roper mamma på ham: Tommy, kom ned litt! Han går ned i stuen. Begge foreldrene sitter der på hver sin side av sofaen og ser veldig alvorlige ut. Vi har noe vi må fortelle deg, sier mamma. Ferien i år kommer til å bli litt annerledes. Hun ser bort på pappa, han sukker litt før han sier: Jeg kommer ikke til å bli med. Det blir bare du og mor som reiser i år. Nei, hvorfor det? sier Tommy. Det er jo kjekkest å være sammen! Pappa ser ned i bordet, så sier han: Vi har bestemt oss for å flytte fra hverandre en periode. Mens dere er på ferie, skal jeg finne meg en leilighet i nærheten. Jeg må bruke ferien til å flytte ut tingene mine og komme i orden. Vi er veldig lei oss, Tommy, men vi har funnet ut at det blir det beste for oss alle. Det har ikke vært så trivelig her hjemme i det siste, men vi tror at vi klarer å være bedre venner hvis mamma og jeg bor hver for oss. Men hvor skal jeg bo, da? spør Tommy. Han kjenner at han er helt på gråten. Du skal bo her hjemme, men du skal få besøke pappa så mye du vil, sier mamma. Hvorfor kan dere ikke bare slutte å krangle? spør Tommy mens tårene renner. Jeg har ikke lyst til å reise på ferie hvis det skal være sånn! Tommy reiser seg og springer opp på rommet sitt, han lukker døra med et brak og slenger seg hulkende ned på senga. Kanskje er det min feil at pappa vil flytte? tenker Tommy. Han klager ofte på at jeg er så fæl til å rote. Tårene renner, og Tommy tenker at han aldri kommer til å bli glad igjen. Etter en stund kommer pappa opp og setter seg på sengekanten. Han stryker Tommy på ryggen og sier: Vi er også veldig lei oss, Tommy. Det var ikke sånn vi hadde tenkt at det skulle bli. Men vi er veldig glad i deg uansett hva som skjer. Tommy bare nikker, han klarer ikke å snakke. Neste morgen er det veldig stille i huset. Mamma har begynt å pakke klær til ferien i en stor koffert. Pappa har gått på jobb, han var inne og ga Tommy en god og lang klem før han gikk. Vi skal få det kjekt på ferie vi to, det er jeg sikker på, sier mamma mens de spiser frokost. Det blir ikke det samme uten pappa, sier Tommy. Nei, men vi skal finne på mye gøy å gjøre sammen, sier mamma. På mange måter blir ferien morsom. Tommy får sitte foran i bilen, og de behøver ikke høre på alle sportssendingene på radioen. Mamma 29

30 Forandringer i livet TOMMYS FERIE liker ikke å høre på disse. På stranda hjelper mamma Tommy med å bygge sandslott. Det har hun aldri gjort før. Hun kjøper is til Tommy hver eneste dag. Det pleide aldri pappa å gjøre. Han sa alltid at is ikke var bra for tennene. Tommy savner likevel pappaen sin. Pappa pleide å bære Tommy på skuldrene og gå ut i vannet i bølgene. Han tok også Tommy med seg på skumle berg-og-dal-baneturer. Mamma gjør aldri det. Hun sier at hun blir syk av det. Tommy blir også ganske kvalm, men synes likevel det er fryktelig morsomt. Siste dagen i ferien drar mamma og Tommy til favorittkafeen for å spise. Mamma lar ham få den største isen de har. Vi har hatt det fint, har vi ikke? spør mamma. Jo, det har vært kjempefint, men jeg har savna pappa. Jeg gleder meg veldig til å se ham igjen, sier Tommy. Du har mye du kan fortelle til ham fra ferien vår. Vi kan ringe til pappa i morgen og høre når vi kan besøke ham i den nye leiligheten, sier mamma. Ja, flott, det gjør vi! sier Tommy. Når de kommer hjem fra ferien, ser Tommy at pappa sine ting er borte, de slitte brune skoene står ikke i entreen lenger, og på badet er godlukten og barbersakene borte. Tommy kjenner at han får en klump i halsen, han synes det ser tomt ut i huset uten pappa. Men så tenker han på at han skal besøke pappa allerede neste dag. Han er spent på hvordan det ser ut i den nye leiligheten og føler at han ikke klarer å vente til i morgen 30

31 Forandringer i livet SKYLDFØLELSE OG SINNE Mål: Å bedre barnas evne til å bruke ulike mestringsstrategier i forbindelse med skyldfølelse og sinne. 1) Oppsummering fra sist time Varighet: ca min. Samtale om hvordan Tommy hadde det i ferien. Still åpne spørsmål, slik at elevene kommer frem med hva de er opptatt av. Hva skjedde? Hvordan gikk det? osv. 2) Historien Varighet: ca min. Les deler av historien «Tommys ferie», fra: «Pappa ser ned i bordet» og stopp etter «Tommy bare nikker, han klarer ikke snakke.» Spørsmål: Hvordan har Tommy det nå? Hvorfor blir han sint? Er det Tommy sin feil at foreldrene skiller lag? Hadde det hjulpet hvis han hadde rydda rommet sitt? De fleste familier opplever perioder med utfordringer og problemer, mor og far kan være slitne, kanskje en er syk, de kan ha det travelt på jobben, det kan være en søster eller bror som er syk osv. Spør barna: Er det andre ting som kan være vanskelig i en familie? (som gjør det vanskelig å være barn?) Forklar at når foreldre har det vanskelig, er det ikke alltid de har overskudd til å ta seg nok av barnet sitt eller se hvordan barnet har det og gi hjelp og trøst. De kan være utålmodige og kjefte mer enn ellers, og da kan det være at barna tenker at det er deres feil at foreldrene er sinte og leie, men det er det jo ikke. Si noe om at barn ikke kan ta ansvar for de voksne og få dem til å bli venner igjen / glade igjen osv. Si at det likevel er mye man kan gjøre for å få det bedre selv og som også kan gjøre de andre hjemme glade. Foreslå noe som å gi en kos, si noe fint eller tegne en tegning og lignende. Be barna tenke på om det er noe de kan gjøre for å få det bedre når det er vanskelig hjemme. 3) AKTIVITET: Hva kan du gjøre for å få det bedre når hverdagen hjemme er vanskelig? Varighet: ca. 15 min. Materiell: tre vedlegg. Kopieres i A3-størrelse. frukt (eple/pære) vedlegg borrelås/«lærertyggis» 31

32 Forandringer i livet SKYLDFØLELSE OG SINNE Kopier opp fruktene (epler/pærer) og gi 2 (eller flere) til hver elev. De skriver ned sitt forslag på frukten og kommer fram én og én og henger sin frukt på det store treet. Treet henges opp på et synlig sted i klasserommet. Det kan brukes som et trøstetre elevene kan gå til når de er lei seg. 4) Tilbakemelding/evaluering 32

33 Forandringer i livet LOJALITET OG SAVN Mål: Å bedre barnas evne til å uttrykke sine følelser, ønsker og behov og si det de egentlig vil si. 1) Oppsummering fra sist time Varighet: ca. 5 min. Husker dere hva vi snakket om sist? De fleste familier opplever perioder med store utfordringer. Slik som Tommy opplevde i historien. Kan det være at det blir bedre for alle i Tommys familie nå etter at far har flyttet i egen leilighet? Det er ikke alltid de voksne får til det å bo sammen, å lage et hyggelig hjem sånn som de hadde tenkt. De blir også veldig lei seg når de ikke lykkes, for de vil gjerne være gode foreldre for barna sine. Men de er fortsatt like glade i barnet sitt, og de er fortsatt mor og far for barnet sitt selv om de ikke bor sammen. 2) Innledning Varighet: ca. 5 min. Husker dere Sandy? Hennes far bor i en annen by. Mange barn som har to hjem, føler at de hele tiden skulle vært hos den andre. De kan bekymre seg for hvordan mor eller far har det og savner den som ikke er der. De kan jobbe hardt for å forsøke å gjøre foreldrene glade igjen, og kanskje kan de komme sammen igjen? Men det er ikke barn sin oppgave, husker dere at vi snakket om det sist? 3) Historie: «Planer for helgen» Varighet: min. Les historien. Materiell: Illustrasjon nr. 2: «Savner far». Spørsmål: Hva skal Sandy gjøre? Hva kan hun si til moren sin? Hun har ikke lyst å såre moren sin, men savner faren sin og har lyst til å besøke ham. Kan hun og Tommy hjelpe hverandre? Kan det være fordeler med å ha to hjem? Hva slags? 4) AKTIVITET: Her er to alternative aktiviteter. Den andre kan eventuelt brukes i en oppfølgingstime senere. 33

34 Forandringer i livet LOJALITET OG SAVN ALTERNATIV 1: ROLLESPILL «Å SI DET DU EGENTLIG VIL SI» Varighet: ca min. Lag grupper og del ut rollene: Én spiller mamma og én spiller Sandy. Sandy skal si til mor at hun har lyst til å besøke faren sin. Noen grupper kan også spille Tommy og Sandy, hvordan de kan hjelpe hverandre. Hver gruppe får noen minutter til å forberede seg. Etterpå fremføres rollespillet for klassen. ALTERNATIV 2: TEGNE SAVN Varighet: ca min. Materiell: Oppfølgingsspørsmålene Tegne en gang de har savna noen eller noe. Ikke alle barn har opplevd at foreldre skilles/ har to hjem. Si noe om at det er mange måter å savne på: kanskje du lengter hjem når du er på ferie du er på overnattingsbesøk hos besteforeldre/venner mor og far er på ferie uten at du er med storebror har flytta hjemmefra bestemor er død savner huset vi bodde i før, vennene som vi hadde der osv. (La barna komme med forslag før de tegner.) Si noe om at det er naturlig å være veldig trist i begynnelsen, men at det oftest blir bedre etter hvert. Spør dem som har tegnet et tap/forandring tilbake i tid om hvordan de har det nå. 5) Tilbakemelding/evaluering 6) Videre arbeid Boka «Ulla hit og dit» anbefales på det varmeste. Den tar opp forandringer som skjer i Ullas liv; bl.a. at foreldrene skilles. Bestevennen hennes sier: «Annerledes kan også bli bra.» Den formidler håp. Samtaleopplegg til boka ligger blant vedleggene. Litteratur: «Ulla hit og dit», Kari Tinnen og Siri Dokken «Even og skilsmissen», Kirsti R. Haaland «Da mamma og pappa glemte å være venner», Jennifer Moore-Mallinos «Tuva og de tomme hullene», Line Baugstø «Kjærleik på pinne frå Ouagodougou», Rønnaug Kleiva «Er det min skyld», Carolyn Nystrøm «Koppen med skår i», Eli Rygg «Marte må flytte», Kirsten Weidemann Lærer bruker oppfølgingsspørsmålene når barna viser tegningene. Bekreft og anerkjenn følelsen. Hvordan fikk du det bedre? 34

35 Forandringer i livet PLANER FOR HELGEN Sandy sitter ved kjøkkenbordet og tenker på ferien og at hun ofte føler seg litt ensom om sommeren. De fleste vennene hennes er borte da. Sandy savner Jill også. De er gode venner og liker å leke de samme lekene, men nå bor de så langt fra hverandre, altfor langt å gå og altfor langt å sykle! Sandys storebror, Finn, kommer inn på kjøkkenet. Hun prøver å si hallo, men får bare et grynt til svar. Sandy fortsetter: Vil du være med og leke i dag? spør Sandy. Hun håper virkelig at han vil være med. Kan ikke, svarer Finn kort. Sandy blir lei seg. Hvorfor vil han ikke snakke med henne? Hun prøver igjen. Kan vi ikke finne på noe sammen til helgen? Kan ikke, svarer Finn igjen. Jeg skal ut med kameratene mine. Moren deres gjør seg klar til å dra på jobb. Hun hører samtalen og ser hvor skuffet Sandy blir over at Finn ikke vil leke med henne. Vi skal finne på noe morsomt denne helgen, Sandy, bare vi to. Tenk litt på hva du har lyst til, så kan du fortelle meg det når jeg kommer hjem i kveld. Ok, sier Sandy. Sandy vet allerede hva hun har lyst til å gjøre i helgen. Å se at faren til Leela er hjemme hele dagen, får henne til å tenke på hvor fint det ville vært å ha sin far der. Hun er misunnelig på Tig og Leela. Hun savner faren sin, som bor et helt annet sted. Mamma har sagt at når hun blir litt eldre, så kan hun ta bussen sammen med Finn og besøke ham. Men Finn har det alltid så travelt. De har bare sett faren sin tre ganger i år. Sandy husker hvor kjekt det var da far kom i bursdagen hennes. Hun hadde vært så nervøs da hun spurte om han ville komme, for hun visste ikke om han hadde lyst. Men hun hadde spurt mor om lov først. Og far hadde svart ja med en gang, han ville bare vite om det var greit for mor. Jeg har virkelig lyst til å se far mer, tenker Sandy. Men jeg har ikke lyst til å gjøre mor urolig. Hun vil jo at vi skal gjøre noe sammen, og jeg vil ikke at hun skal tro at jeg ikke har lyst til å være sammen med henne. Hvordan kan jeg fortelle henne at jeg egentlig har lyst til å besøke far? 35

36 VEDLEGG

37 OPPFØLGINGSSPØRSMÅLENE I ZIPPY Anerkjenn følelsen! Jeg forstår at dette er vanskelig, o.l. Hva kan du gjøre da?... når du føler det er slik Får du det bedre? Får den andre det bedre? Har du andre forslag på hva du kan gjøre? Har noen av dere andre forslag? Er dette noe du vil prøve? 37

38 REGLER Rekk opp handa når du vil si noe Snakk én av gangen Lytt til hverandre Ikke si stygge ting Tenk på fine ting som dere kan si til hverandre Du behøver ikke si noe hvis du ikke har lyst 38

39 NYE NABOER VIDEREFØRING AV ZIPPYS VENNER : Partnership for Children 39

40 NYE NABOER VIDEREFØRING AV ZIPPYS VENNER : Partnership for Children 40

41 NYE NABOER VIDEREFØRING AV ZIPPYS VENNER : Partnership for Children 41

42 FOTBALL MED DE STORE GUTTA VIDEREFØRING AV ZIPPYS VENNER : Partnership for Children 42

43 FOTBALL MED DE STORE GUTTA VIDEREFØRING AV ZIPPYS VENNER : Partnership for Children 43

44 FOTBALL MED DE STORE GUTTA VIDEREFØRING AV ZIPPYS VENNER : Partnership for Children 44

45 Å VÆRE SJALU VIDEREFØRING AV ZIPPYS VENNER : Partnership for Children 45

46 Å VÆRE SJALU VIDEREFØRING AV ZIPPYS VENNER : Partnership for Children 46

47 Å VÆRE SJALU VIDEREFØRING AV ZIPPYS VENNER : Partnership for Children 47

48 TOMMYS FERIE VIDEREFØRING AV ZIPPYS VENNER : Partnership for Children 48

49 TOMMYS FERIE VIDEREFØRING AV ZIPPYS VENNER : Partnership for Children 49

50 TOMMYS FERIE VIDEREFØRING AV ZIPPYS VENNER : Partnership for Children 50

51 PLANER FOR HELGEN VIDEREFØRING AV ZIPPYS VENNER : Partnership for Children 51

52 PLANER FOR HELGEN VIDEREFØRING AV ZIPPYS VENNER : Partnership for Children 52

53 PLANER FOR HELGEN VIDEREFØRING AV ZIPPYS VENNER : Partnership for Children 53

54 EVALUERING Hvordan likte du timen? Jo flere stjerner med farge jo bedre likte du timen. Hvordan hadde du det i timen? Tegn fjes på sola. 54

55 «HA DET BRA»- JENTA 55

56 «HA DET BRA»- GUTTEN 56

57 HJERTE 57

58 ZIPPYBOK Alle elevene får hver sin zippybok. Det kan være en kladdebok i A4 format som de limer inn de ulike tegningene/ produktene etter hvert som de lages. Forsiden: print ut en illustrasjon av zippyfigurene, f.eks posteren. INNHOLD: Friminutt-skjema (veiledning til lærer: friminutt-logg) Løsningstrappa 3 mulige løsninger Følelsesplakat Venner-kan-sola Vennskapsblomst Alle tegninger eller andre oppgaver som gjøres i zippytimene Evalueringskjema legges inn her, de kan i tillegg til smile-, lei-meg-fjes og sol eller regn, skrive noe om hvorfor de var lei/glad/sint osv. BRUK FOR LÆRER: Lærer kan legge inn en bolk hver uke på f.eks min der elevene får jobbe i zippyboka (i slutten av uka?) De kan bruke Følelseplakaten og tegne/ skrive/fortelle om en av følelsene de har hatt den uka. Eller de kan tegne/skrive/fortelle om mestring og bruke Løsningstrappa som hjelpemiddel. 58

59 Zippybok Navn: Klasse:

60 FRIMINUTT-LOGG Legges inn i zippyboka. Alle elevene fyller inn på skjema hvordan de har hatt det: Først skriver de dato. Så velger de smileansikt, suransikt eller strekmunn-ansikt. De setter kryss over det som ikke passer. De skriver litt om friminuttet, hva som skjedde, spesielt hvis det har skjedd negative episoder, men også hvem de har lekt /vært sammen med. Hvis de har blitt plaget eller noe negativt har skjedd, skal de gi beskjed til lærer. Lærer ser gjennom zippybøkene med jevne mellomrom. Kan brukes som dokumentasjon, ved elevsamtaler og konferansetimer. Tips: Har det skjedd konflikter/vanskelige/utfordrende situasjoner i friminuttet, kan elevene jobbe videre med: «Løsningstrappa» «3 mulige løsninger» «Vennskapsblomst» eller «Venner-kan-sola» 60

61 FRIMINUTT Velg et ansikt som viser best hvordan du har hatt det i friminuttet. (Sett kryss over de to andre) Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Hva skjedde? Hvem lekte du med? Andre ting du vil fortelle? 61

62 TRINN MOT GODE LØSNINGER Velg den beste løsningen som hjelper deg å få det bedre respekterer andre Tenk på hva de ulike løsningene fører til Tenk over mange mulige løsninger Forstå problemet VIDEREFØRING AV ZIPPYS VENNER : Partnership for Children 62

63 TENK OVER MANGE MULIGE LØSNINGER VIDEREFØRING AV ZIPPYS VENNER : Partnership for Children 63

64 FØLELSER GLAD LEI SINT SJALU NERVØS VIDEREFØRING AV ZIPPYS VENNER : Partnership for Children 64

65 VENNSKAPSBLOMST 65

66 ALENE Jeg får ikke være med i leken Jeg er sjenert Jeg er ny på skolen Jeg har krangla med bestevennen min 66

67 HVA ER EN GOD VENN? VENNER KAN... 67

68 TRØSTETREET VIDEREFØRING AV ZIPPYS VENNER : Partnership for Children 68

69 EPLER OG PÆRER VIDEREFØRING AV ZIPPYS VENNER : Partnership for Children 69

70 SPØRSMÅL TIL «ULLA HIT OG DIT» Les de 2 første sidene: Hvordan har Ulla det nå? Hvorfor? Les 2 sider til : Se på ansiktet til Ulla (oppi esken), hvordan tror dere hun har det nå? Hvorfor er hun. (sint, lei )? Hvorfor er hun oppi esken? Les 3 (4) sider til: «Dustevei». Hvorfor merker ikke Ulla det som skjer rundt henne? Har dere hatt det slik noen gang? Les 2 sider til: Ulla kaster tannkosten i do, hvorfor? Er det lov å bli sint? Hva sier pappa? Hva gjør han? Tror dere Ulla har det bedre nå? (i fanget til pappa) Hva kan dere gjøre for å få det bedre når dere er sinte? Les 5 sider til : Ulla sitter bak sofaen, hvordan har hun det nå? Hva sier mamma? Les videre, stopp etter at Ulla klatret opp i treet. Hvorfor klatrer hun opp i treet, selv om hun er redd? Les videre 2 sider. Oppi treet ser alt annerledes ut og Jøte sier at annerledes kan og bli bra. Hva tror dere? Er dere enig? Les videre til etter hoppet: Hva føler Ulla nå? (oppå skuldrene til pappa ). Les ferdig boka. Hva tenker Ulla nå om de forandringene som har skjedd i livet hennes? Har dere opplevd at noe som først var veldig vanskelig, er blitt bedre når det har gått litt tid? 70