SAMARBEIDSPARTNERE OG KONSORTIUM HVOR MOBA ER MEDLEM August 2011
|
|
- Monika Thomassen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SAMARBEIDSPARTNERE OG KONSORTIUM HVOR MOBA ER MEDLEM August NETTVERK OG KONSORTIUM FOR SAMORDNING AV INFORMASJON I EUROPEISKE KOHORTER EAGLE - EArly Genetics and Lifecourse Epidemiology consortium Dette konsortium består av svangerskaps- og fødselskohorter som har som mål å samarbeide for å undersøke den genetiske bakgrunn til ulike fenotyper. De har fokus på mor og barn i tidsrommet svangerskap, spedbarnsperiode og oppvekst. EAGLE dekker en rekke tilnærmingsmetoder og fenotyper og vil arbeide tett med DOHaD (developmental origins of health and disease) forskningsmiljøer. CHICOS Prosjektet er finansiert under EUs 7. Rammeprogram (FP7). Formålet er å vurdere og å skaffe til veie robuste helse data for fødsels/mor-barn kohorter over en lengre tidsperiode (de neste 15 år). Dette arbeidet innebærer å evaluere data fra eksisterende kohorter, registre og relevante Europeiske databaser, identifisere hull i kunnskap og utvikle anbefalinger for målrettet forskning på Europeisk nivå. Det overordnede mål for CHICOS arbeid er å forbedre barns helse i Europa ved å utvikle en integrert strategi for europeisk mor-barn kohort forskning. Dette håper man å oppnå ved å koordinere arbeidet mellom de viktigste europeiske mor-barn kohortene. BIRTH COHORTS.NET Målsettingen til nettstedet er å stimulere til utveksling av kunnskap og samarbeide mellom fødselskohorter og forskere. Informasjon om tilgjengelig kohort data om helsedata og miljøfaktorer skal gjøres tilgjengelig for offentlige beslutningstagere til bruk ved utforming av råd og anbefalinger. Nettstedet inneholder beskrivelse av fødselskohortene med nøkkelinformasjon som antall deltagere og kontakt personer. For hver kohort finner man også informasjon om design og data, spesifikke eksponeringer og helseutfall samt informasjon om tilgjengelig biologisk materiale. 1
2 EUCCONET The European Child Cohort Network Formålet med nettverket er å samle store og omfattende fødsels- og barnekohorter for utveksling av erfaringer, sammenligning av utforming og deling av spørreskjema og andre verktøy som er utviklet. Det man ønsker å oppnå med nettverket er å øke bevissthet og kunnskap, ved å tilby et forum for diskusjon og enkel tilgang til ekspertise på fagfeltet. Man vil stimulere til oppbygging av et faglig nettverk som jobber på et veldig spesifikt fagfelt for å skaffe til veie gode data. Dette vil medvirke til harmonisering av fødselskohort studiene i Europa og å fremme muligheten til å sammenligne data på utvikling og helse hos barn mellom de ulike fødselskohortene. BBMRI Biobanking and Biomolecular Resources Research Infrastructure BBMRI er en Pan-Europeisk og internasjonal forskningsinfrastruktur og nettverk av biobanker og biomolekylære forskningsinstitusjoner. Infrastrukturen inkluderer biologisk prøvemateriale fra pasienter og friske individer fra ulike Europeiske populasjoner hvor det også er tilgjengelig epidemiologisk data og helseinformasjon fra deltakerne. Teknologi for molekylære genom-analyser og analyseverktøy for biologiske data er tilgjengelig, for å optimalisere utnyttelsen av denne ressursen til bruk innen global biomedisinsk forskning. Formålet er å bygge en infrastruktur for biomedisinsk og biologisk forskning i Europa og resten av verden på grunnlag av eksisterende infrastrukturer, ressurser og teknologi. P3G - The Public Population Project in Genomics Dette internasjonale konsortiet er dedikert til utvikling og forvaltning av en multidisiplinær infrastruktur for å muliggjøre sammenligning og harmonisering av forskningsresultater skaffet til veie fra populasjonsbaserte genom studier gjennomført på verdensbasis. Konsortiet har utviklet verktøy, støtteapparater og nettverk som kan hjelpe internasjonale forskningssamfunn til å vurdere mer effektive helsearbeidsstrategier rettet mot sykdomsforebygging, og skreddersy medisiner og annen behandling for individer, familier og samfunn. Konsortiet består av medlemmer fra ledende offentlige organisasjoner som driver storskala genetisk epidemiologiske studier og biobanker. Både FHI og NTNU deltar i dette konsortiet ved biobankene tilhørende MoBa og HUNT. 2
3 2. FORSKNINGSPROSJEKTER MED INTERNASJONALE SAMARBEIDSPARTNERE ENGAGE (European Network for Genetic and Genomic Epidemiology) Dette forskningsprosjektet er finansiert av EUs 7. rammeprogram. Prosjektet har fem åres varighet og startet 1. januar ENGAGE konsortiet består av 23 ledende forskningsinstitusjoner og to bioteknologiske og farmasøytisk firma, med representanter fra Europa, Canada og Australia. Formålet er å omdanne de enorme datamengdene som fremkommer fra forskning innen genetikk og genetisk epidemiologi fra europeiske populasjonsbaserte kohorter for å skaffe til veie informasjon som kan benyttes for fremtidig klinisk bruk. Konseptet er å gjøre det mulig for europeiske forskere å gjenkjenne store antall av nye gener med innflytelse på metabolisme, adferd og kardiovaskulære kjennetegn, og studere interaksjonen mellom gener og livsstilsfaktorer. Konsortiet vil integrere og utføre analyser av det største humane datasett inneholdende genetisk informasjon. Datasettet består av helgenom analyser (GWAS) fra mer enn individer, og DNA og serum/plasma prøver fra over 600,000 individer. BioSHaRE-EU (Biobank Standarisation and Harmonisation for Research Excellence in the European Union) Målsetningen til prosjektet er å bistå utvikling av harmoniserte målinger og å standardisere behandlingsinfrastruktur mellom Biobanker. Dette er et viktig arbeid for å effektivisere sammenstilling (pooling) av data og sentrale målemetoder på livsstil, sosiale forhold og miljø påvirkninger for å kunne identifisere fenotyper assosiert med vanlige forkommende komplekse sykdommer. 16 institusjoner i Europa og Canada deltar i dette samarbeidet. ( ENRIECO Project: Environmental Health Risks in European Birth Cohorts Prosjektet er finansiert under EUs syvende rammeprogram. Formålet er å øke vår kunnskap om spesifikke årsakssammenhenger mellom miljø og helse i svangerskaps- og fødsels kohorter ved å støtte utforskningen/forskningen? av de mange data som er innsamlet/generert i tidligere og pågående studier. Hovedfokus er å avdekke sammenhenger innen miljø og helse i svangerskap og tidlig barndom. Prosjektet vil trekke ut miljøeksponeringer og respons sammenhenger fra eksisterende data. Prosjektet vil gjøre et forberedende arbeide på standardiseringer av eksponeringer og helseutfall. Ved å strukturere og konsolidere de ofte fragmenterte data fra forskjellige studier gjennomført i Europa vil man øke kunnskapsbasen for miljømessige helsesammenhenger. Data angående miljø-helse årsakssammenhenger vil bli gjort tilgjengelige i en form som kan benyttes til utarbeidelse av råd og anbefalinger. 3
4 ESCAPE Formålet med denne studien er å undersøke langtidseffekten av eksponering av luftforurensing på menneskers helse i Europa. Bakgrunnen for studien er at nåværende tall fra Europa viser at fine partikler i luften kan ha/har store innvirkninger på menneskers helse. Det er slik et stort behov for å utføre studier i Europa på nye og nåværende eksponeringer, ved bruk at raffinerte eksponerings bestemmelses teknologi/verktøy. FHI har to samarbeidsprosjekter i ESCAPE hvor data fra henholdsvis HUBRO og MoBa benyttes. Prosjektet som bruker data fra Mor og barnundersøkelsen kalt Effekt av tilstedeværelse av luftforurensing på svangerskapsutfall bruker sofistikerte eksponeringsmodeller som bygger på målingsdata og tilfeldighetsmodeller ved bruk av Geographis Information System (GIS). Individuelle data fra MoBa hvor man kan justere for mulige forklaringsvariabler (konfunder) samt mer nøyaktige målingsdata vil gi analyseresultater uten målefeil i form av skjevheter. NIEHS The National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS), ligger i North Carolina og er en av 27 forskningssentre og institutter som omfatter the National Institutes of Health (NIH) ( U.S. Department of Health and Human Services (DHHS) ( Formålet til NIEHS er å bidra til å redusere byrden av menneskets sykdommer ved å øke forståelse for hvordan miljøet innvirker på utvikling av disse sykdommene. I samarbeid med FHI, har NIEHS gitt finansiell støtte til innsamling av ekstra biologiske prøver fra gravide kvinner i Mor og barn undersøkelsen. Disse biologiske prøvene vil brukes til målinger av miljøgifter og andre analyser av eksponeringer. Forskere fra NIEHS Epidemiology Branch er involvert i mange del-prosjekter basert på MoBa data, og mer en 10 prosjekter er registeret med prosjektleder fra NIEHS. Mer enn 10 NIEHS forskere, inkludert 4 Senior forskere er involvert i MoBa forskningsprosjekter. COLUMBIA University New York USA Columbia er et akademisk forskningsinstitutt i verdensklassen. De utfører banebrytende forskning innen medisin, biologi, kunst og humaniora. I 2003 startet Columbia University og Folkehelseinstituttet i samarbeid Autisme fødselskohorten (Autism Birth Cohort - ABC) en av de største autisme undersøkelsene hittil i historien. Studien vil følge norske mødre og barn som en understudie i den MoBa og består av innsamling av kliniske data og biologiske prøver i form av blod og urin. Det vil er også samlet inn blodprøver fra 4
5 navlestrengen hos ca barn for mulighet til å utføre analyser av RNA for å undersøke hvordan gener er uttrykt. De første resultater er ventet i 2011, men det vil ta tiår å fullføre studien. Studien er ikke fokusert på miljøpåvirkninger, men forskerne planlegger å måle en mengde biologiske eksponeringer - inkludert infeksjon, miljøgifter og kostholds mangler hos både mor og barn. I4C-International Childhood Cancer Cohort Consortium Dette internasjonale samarbeidet ble etablert i 2005 for å kunne forske på årsaker til barnekreft. Konsortiet består av mange internasjonale fødselskohorter og innehar en stor samling prospektive populasjonsdata. Barnekreft forekommer sjelden i populasjonen, med en insidens på tilfeller pr million personår blant barn under 15 år. Ingen av populasjonskohortene er per i dag store nok til å kunne forske på slike sjeldne tilstander alene med tilstrekkelig styrke. Formålet med å etablere et slikt omfattende internasjonalt samarbeide er å kunne forske på sjeldent forekommende barnekreft med god styrke. Konsortiet søker å innlemme flest mulig fødselskohorter for å tjene barnekreftforskning. MoBa deltar i dette samarbeidet. NEWGENERIS -The Newborns and Genotoxic Exposure Risks Dette er et internasjonalt forskningsprosjekt som er finansiert over EUs 6.rammeprogram om matkvalitet og sikkerhet der forskere fra 25 institusjoner fra 15 europeiske land deltar. NewGeneris målsetning er å undersøke om eksponering for fremmedstoffer i svangerskapet spiller en rolle for den økte forekomsten av sykdom hos barn. Prosjektet startet i 2005 og ble avsluttet i BraMat (Biomarkers of immunotoxic risk in newborns) og BraMiljø ( Healthy environment and children s health ), begge delprosjekter i Den norske mor og barn-undersøkelsen, er to av flere bidrag i dette forskningssamarbeidet fra Folkehelseinstituttet. EARNEST-Early Nutrition Programming Project Prosjektet er et stort samarbeidsprosjekt som utreder langtidskonsekvenser av ernæring i fosterlivet gjennom metabolsk programmering. Prosjektet består av et multidisiplinært/tverrfaglig? team av forskere fra 38 institusjoner i 16 Europeiske land. Dette EU finansierte prosjektet startet i 2005 og ble avsluttet i Utredningen av early nutrition programming vil bruke/brukte? en tilnærming som integrerer kunnskap fra randomiserte kontrollerte studier, prospektive observasjonsstudier, dyreforsøk, cellulær og molekylære 5
6 analyseteknikker. Dette vil skape en bedre forståelse av omfanget av hvordan early nutrition and fetal programming kan påvirke en persons utvikling og metabolisme i voksen alder. NATIONAL CANCER INSTITUTE (NIH) The National Cancer Institute koordinerer USA s nasjonale kreftprogram som utfører og støtter forskning, opplæring, distribusjon av helseinformasjons og programmer som følger opp kreftpasienter. Et av hovedformålene til instituttet er å støtte og koordinere forskningsprosjekter som utføres av universiteter, sykehus, forskningsstiftelse både nasjonalt og internasjonalt. Målsettingen for forskningen er økt forståelse av årsaksmekanismer for kreft og å øke fremgangen i kreftforebyggende arbeide. Det er etablert et samarbeidsprosjekt mellom National Cancer Institute og Oslo Universitetsykehus, avd. Ullevål hvor man skal benytte data fra deltagerne i MoBa til å undersøke faktorer i svangerskapet som kan knyttes til utvikling av brystkreft NORDISK OG NASJONALT SAMARBEID BIOHEALTH NORWAY - Biobanks for Health in Norway Biohealth Norway er et nasjonalt samarbeid mellom FHI og Universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø innen genetisk epidemiologisk forskning. Samarbeidet er finansiert gjennom Forskningsrådets FUGE-program (funksjonell genomforskning, Prosjektperioden for Biohealth er Biohealth er basert på biologiske prøver, kliniske målinger og helsedata fra ca voksne og barn fra populasjonskohortene MoBa og CONOR (Cohort of Norway). Hovedmålet med Biohealth er bedre helse gjennom å stimulere til forskningsprosjekter som kan bidra til identifisering av årsaker til sykdom og dermed bedre forebygging og behandling av sykdom. Kunnskapen vil omfatte påvisning av nye gener assosiert med komplekse sykdommer og ny informasjon om samspillet mellom gener og miljøfaktorer. BIOBANK NORWAY Etter avslutning av FUGEs finansiering av Biohealth i 2012 vil det nasjonale konsortiet og forskningsinfrastrukturen utviklet gjennom Biohealth drives videre som Biobank Norway. Biobank Norway er en videreføring av samarbeidet mellom partnerne i Biohealth, og i tillegg er konsortiet utvidet med de fire regionale helseforetakene i Norge. Utvidelsen ble gjort for å inkludere de kliniske forskningsbiobanker i tillegg til de populasjonsbaserte helseundersøkelser og biobanker. 6
7 Biobank Norway finansieres av Forskningsrådet i perioden for utvikling av en nasjonal forskningsinfrastruktur for både populasjonsbaserte og kliniske biobanker. Langsiktig mål er å etablere Biobank Norway som den nasjonale forskningsbiobanken i Norge, med biobanker lokalisert på to steder; ved Folkehelseinstituttet i Oslo (hvor biologisk materiale tilhørende MoBa lagres), og ved NTNU/HUNT i Levanger (hvor blant annet CONOR-materialet lagres). Biobank Norway har også som mål å maksimere bruken av biobanker som utgangspunkt for forskning og tilby konkurransedyktige biobank-tjenester på høyt internasjonalt nivå. 7
Biobanker for Helse BioHealth. Camilla Stoltenberg FUGE Sluttrapporteringseminar Oslo 21. mai 2008
Biobanker for Helse BioHealth Camilla Stoltenberg FUGE Sluttrapporteringseminar Oslo 21. mai 2008 Hva er budskapet? Det er verdt å satse på biobankene og helseundersøkelsene Vi vil finne årsaker til utbredte
DetaljerEn fantastisk forskningsressurs! 2016 Kristine Vejrup
En fantastisk forskningsressurs! 2016 Kristine Vejrup Dannelsen av den norske mor og barn studien Hva omfatter MoBa kohorten Forskning i MoBa Administrasjon av en forskningsressurs - en populasjonsbasert
DetaljerDen norske mor og barnundersøkelsen
Den norske mor og barnundersøkelsen (MoBa): Bidrag til kunnskap om utviklingsforstyrrelser og nevrologisk sykdom Pål Surén, Folkehelseinstituttet Medisinsk forening for nevrohabilitering Tromsø, 15. oktober
DetaljerKohort studier. Den norske mor og barn studien
Kohort studier Den norske mor og barn studien Marte Handal Overlege, PhD, spesialist i klinisk farmakologi Leder for MoBa fagråd Avdeling for psykiske lidelser Folkehelseinstituttet Typer studier Epidemiologiske
DetaljerKohort studier. Den norske mor og barn studien
Kohort studier Den norske mor og barn studien Marte Handal Overlege, PhD, spesialist i klinisk farmakologi Leder for MoBa fagråd Avdeling for psykiske lidelser Folkehelseinstituttet Typer studier Epidemiologiske
DetaljerGrenseløs forskning. Status og behov for forskning på sjeldne tilstander
Grenseløs forskning Status og behov for forskning på sjeldne tilstander Benedicte Paus Overlege, avdeling for medisinsk genetikk, OUS Professor i klinisk genetikk, UIO Forskning på sjeldne tilstander Forskning
DetaljerAPPROACH-studien: Samarbeid for å utvikle retningslinjer for diagnostisering og persontilpasset behandling
APPROACH-studien: Samarbeid for å utvikle retningslinjer for diagnostisering og persontilpasset behandling Hvorfor artrose? Artrose er en degenerativ leddsykdom som ofte påvirker knær, hofter, hender og
DetaljerHva skjer i Biobank Norge?
Hva skjer i Biobank Norge? Jørgen Aarøe Stab Forskning, innovasjon og utdanning Oslo Universitetssykehus Nasjonalt nettverksmøte august 2012 - Svalbard Hva er Biobank Norge? Opprettet i 2011 Et konsortium
DetaljerFORSKNINGS INFRASTRUKTUR
FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens
DetaljerProgram for Bedre helse og livskvalitet BEDREHELSE. Berit Nygaard Søkerseminar Bergen 7. februar 2018
Program for Bedre helse og livskvalitet BEDREHELSE Berit Nygaard Søkerseminar Bergen 7. februar 2018 Programplanen er revidert Bedre helse og livskvalitet BEDREHELSE Forskning og forskningsbasert innovasjon
DetaljerBiobanking. Statusrapport- hva skjer? Forvaltes våre nevromuskulære biobanker godt nok? Invitasjon til diskusjon og samarbeid
Biobanking Statusrapport- hva skjer? Forvaltes våre nevromuskulære biobanker godt nok? Invitasjon til diskusjon og samarbeid Hanne Halvorsen Klinisk patologi, UNN-HF Biobanking Nytt fagfelt Nye lovverk,
DetaljerForskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2
Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering
DetaljerOppfordring til handling
Oppfordring til handling for bedring av nyfødtes helse i Europa Powered by FNs barnekonvensjon er ratifisert av 196 land og slår fast at barnet, på grunn av sin fysiske og mentale umodenhet, trenger spesiell
DetaljerGenetiske undersøkelser av biologisk materiale
Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Torunn Fiskerstrand, overlege PhD Senter for klinisk medisin og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet
DetaljerBIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)
BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen
DetaljerVil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid!
Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid! Ung-HUNT4 på 1-2-3: 1. Ung-HUNT4 samler inn opplysninger om ungdom for å forske på helse og sykdom 2. Du fyller ut et spørreskjema på papir
DetaljerInfrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?
Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Oversikt over infrastruktur tildelinger 2015 2014 veikart Sum 29 14 50 NTNU 13 13 24 UiO 14 9 23 UiB 11 7 21 SINTEF 8 5 13 NOFIMA 1 3 NMBU 1 1 5 IFE 4 5 1,4 mrd
DetaljerVil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid!
Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid! Ung-HUNT4 på 1-2-3 for lærlinger: 1. Ung-HUNT4 samler inn opplysninger om ungdom for å forske på helse og sykdom 2. Du fyller ut et spørreskjema
DetaljerForskningsnettverk lokalt, nasjonalt og internasjonalt. En forutsetning for å lykkes?
Forskningsnettverk lokalt, nasjonalt og internasjonalt. En forutsetning for å lykkes? Stein Kaasa 1,2 1 Klinikk for kreft- og hudsykdommer, St. Olavs Hospital 2 Institutt for kreftforskning og molekylær
DetaljerHumane biobanker og kommersialisering
1 Humane biobanker og kommersialisering Kristian Hveem MD PhD, Leder HUNT biobank, Norges Teknisk Vitenskapelige Universitet (NTNU) Bioteknologi i sentrum Oslo 24.09.07 2 Helseundersøkelser og biobanking
DetaljerHvordan organisere helse i. menneskerettighetenes tidsalder?
Hvordan organisere helse i digitaliseringens og menneskerettighetenes tidsalder? Inger-Johanne Sand, IOR Universitetet i Oslo mars 2019 Organiseringen av helsetjenester og forskning som et helt særlig
DetaljerTromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer
Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen
DetaljerNorden som region for forskningssamarbeid og kliniske studier
Norden som region for forskningssamarbeid og kliniske studier Hvorfor stort behov for nordisk samarbeid? Erlend B. Smeland Direktør forskning, innovasjon og utdanning OUS 2017 Ca. 1500 årsverk i forskning
DetaljerTiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning
Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs
DetaljerHva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi
Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter
DetaljerForskningsrådets ambisjoner for internasjonalt samarbeid og Horisont Till Christopher Lech, Internasjonal stab
Forskningsrådets ambisjoner for internasjonalt samarbeid og Horisont 2020 Till Christopher Lech, Internasjonal stab Internasjonalt samarbeid.. forskere og bedrifter Økt mobilitet - forskere rekrutteres
DetaljerBiobank Norway og deltagelse i ESFRIprosjektet BBMRI. Hvordan og hvorfor? Kristian Hveem, Leder Biobank Norge
1 Biobank Norway og deltagelse i ESFRIprosjektet BBMRI. Hvordan og hvorfor? Kristian Hveem, Leder Biobank Norge 2 Problemstillinger Hvordan bygge nasjonale konsortier med ambisjon om internasjonalt samarbeid?
DetaljerInternasjonalt samarbeid om samfunnsdata
Internasjonalt samarbeid om samfunnsdata Bjørn Henrichsen INFRA-dagen 2012 Oslo 16. februar 2012 Nasjonalt ansvar forutsetter internasjonal deltakelse Målsetting Bygge en struktur med klar link mellom
DetaljerFødt Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013
Født Født sånn sånn eller blitt blitt sånn? sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Innlandskongressen for Helseforskning 11 September 2013 Monica Cheng Munthe-Kaas Gener versus Miljø HJERNEVASK
DetaljerTilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning
Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning LMI, 25. mai 2010 Wenche Reed Seksjonsleder Biobank og registerstøtte Oslo universitetssykehus UUS OUS Aker v i k Radiumhospitalet Rikshospitalet v Helse
DetaljerHUNT forskningssenter Neptunveien 1, 7650 Verdal Telefon: Faks: e-post:
Layout og produksjon: Fangst design, Steinkjer HUNT forskningssenter HUNT forskningssenter er en del av Det medisinske fakultet, NTNU. HUNT forskningssenter gjennomfører befolkningsundersøkelser i Nord-Trøndelag,
DetaljerBefolkningsbiobanker unik ressurs for persontilpasset medisin
Befolkningsbiobanker unik ressurs for persontilpasset medisin Gun Peggy Knudsen, PhD Avdelingsdirektør Biobank og infrastruktur Folkehelseinstituttet Innhold Infrastruktur for kunnskap Biobanker og helseundersøkelser
DetaljerKvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2
Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering
DetaljerFagevalueringen oppfølging ved DMF. Fakultetsstyret
Fagevalueringen oppfølging ved DMF Fakultetsstyret 30.04.2014 Fagevalueringen - et verktøy for fakultetet i nå strategiske mål Heve kvaliteten på forskning og utdanning Rekruttering Karriereplaner Infrastruktur
DetaljerBarnediabetesregisteret
Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige
DetaljerPost-FUGE v/uib. Nina Langeland, dekan MOF Dag Rune Olsen, dekan MNF
Post-FUGE v/uib Nina Langeland, dekan MOF Dag Rune Olsen, dekan MNF Molecular life sciences Genomics Proteomics Metabolomics Functional & Molecular Imaging Bioinformatics & Systems biology Satsning på
DetaljerBetter health by harvesting biobanks HARVEST. Gun Peggy Knudsen Direktør Infrastruktur for kunnskap Folkehelseinstituttet
Better health by harvesting biobanks HARVEST Gun Peggy Knudsen Direktør Infrastruktur for kunnskap Folkehelseinstituttet Formål Genotype et stort antall norske individer lage et representativt nasjonalt
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2017-2025 Om forskningsstrategien Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus (SUS), gir i dag spesialisthelsetjenester til en befolkning på 360 000, og har cirka 7500 medarbeidere.
DetaljerKausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten
Seniorforsker, professor Lise Lund Håheim Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Universitetet i Oslo Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
DetaljerMedisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet. Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson
Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye skal det satses?
DetaljerKROPP: Barns motorikk og utfoldelse har tradisjonelt ikke vært innenfor psykologiens interessefelt. Foto: Stefan Schmitz / Flickr
Ny metode like funn Det er ikke nødvendigvis originaliteten ved forskningen som er drivkra en til Mari Vaage Wang. TEKST: Per Olav Solberg PUBLISERT 2. juli 2014 KROPP: Barns motorikk og utfoldelse har
DetaljerHva kan Norge lære av Danmark fra et sykehusperspektiv? Erlend B. Smeland Direktør forskning, innovasjon og utdanning
Hva kan Norge lære av Danmark fra et sykehusperspektiv? Erlend B. Smeland Direktør forskning, innovasjon og utdanning Fremtidig utvikling av OUS Forbedret behandling og forskning I moderne bygg Til en
DetaljerNasjonal satsing på forskningsinfrastruktur en foreløpig evaluering av prosess og resultat
Orientering 24.09.09 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur en foreløpig evaluering av prosess og resultat Bakgrunn Programmet Nasjonal satsing på infrastruktur etterfølger programmet Avansert utstyr
DetaljerStrategi. Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon
Strategi Rapport publisert av: NTNU Det medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin Samfunnsmedisinbygget, Håkon Jarls gate 11. 7030 Trondheim www.ntnu.no/dmf Design: Stian Karlsen Print: Skipnes
DetaljerNorStore - StoreBioInfo
- StoreBioInfo Agenda:! NorStore 2010-2013 (introduksjon)! StoreBioInfo " Målsetting " Eksisterende ressurser/systemer planlagt integrert " Lagring av sensitive data " Aktuell bemanning/rekruttering (avansert
DetaljerSt. Olavs Hospital - FORSKNING
St. Olavs Hospital - FORSKNING hvorfor? hvordan? Siv Mørkved Forskningssjef St. Olavs Hospital Seminar for styret i Helse Midt-Norge RHF vedr. forskning 02.03.2011 Forskning kvalitet og pasientsikkerhet
DetaljerJeanette H. Magnus, Leder Institutt for Helse & Samfunn, Uio og Kari Sletnes, Avdelingsdirektør/kommuneoverlege, Oslo kommune
Samarbeidsavtalen mellom Institutt for helse og samfunn (UiO) og Oslo kommune om forskning og utdanning knyttet til kommunale helse- og velferdstjenester Jeanette H. Magnus, Leder Institutt for Helse &
DetaljerVedlegg til utlysning i Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) med søknadsfrist 12. oktober 2016:
Hva det kan søkes om Med forskningsinfrastruktur menes avansert vitenskapelig utstyr og store utstyrsfasiliteter, elektronisk infrastruktur, samt vitenskapelige databaser og samlinger. Det kan kun søkes
DetaljerInternasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats?
Internasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats? SFI møte 20.09.11, avd dir Kristin Danielsen 3-4/11/2010 1 Globale utfordringer og globale innovasjonsnettverk
DetaljerHandlingsplan for forskning og innovasjon for persontilpasset medisin (PM)
Handlingsplan for forskning og innovasjon for persontilpasset medisin (PM) Divisjonsdirektør Jesper W Simonsen Nasjonal samarbeidsgruppe (NSG) 16. november 2017 Oppdraget fra HOD 2017 «Forskningsrådet
DetaljerEPIDEMIOLOGI. Hva er det? Medisin for ikke-medisinere. onsdag 25. september 2002. Tom Ivar Lund Nilsen. Institutt for samfunnsmedisinske fag
EPIDEMIOLOGI Hva er det? Medisin for ikke-medisinere onsdag 25. september 2002 Tom Ivar Lund Nilsen Institutt for samfunnsmedisinske fag TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 1 Medisinsk forskning
DetaljerDIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER
DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER TREAT-NMD TREAT-NMD er et europeisk nettverk for nevromuskulære sykdommer. Etablert i 2007 som et EU-finansiert network of excellence,
DetaljerVil du bli med på HUNT4? Sammen for ei friskere framtid!
Vil du bli med på HUNT4? Sammen for ei friskere framtid! Hva er Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT)? HUNT vil gi oss ny kunnskap om hva som fremmer god folkehelse. Vi studerer samspill mellom arv
DetaljerSpråkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011
Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse
DetaljerInfluensa og vaksinasjon i svangerskapet
Influensa og vaksinasjon i svangerskapet Oppfølging av gravide etter H1N1 pandemien 2009 Lill Trogstad, Avdeling for vaksine, FHI 13.juni 2013 Tilbakeblikk 2009 Myndighetene har av beredskapshensyn tatt
DetaljerSamarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis
Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no
DetaljerInternasjonalt samarbeid på forskning på torsk. Ole Torrissen
Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk Ole Torrissen Startet torskeoppdrettet i 2001? 1866 G.O. Sars klekte torsk 1885 G.M. Dannevig bygde Flødevigen Havbeite av torsk fram til 1970 1880 Klekkerier
DetaljerJanus kreftbiobank og mirna forskning
Janus kreftbiobank og mirna forskning Big data og biomedisinsk næringsutvikling Fra genomikk til real world data 7. mai 2015 Hilde Langseth, Forsker PhD, leder Janus Serumbank Kreftregisteret Institutt
DetaljerRetningslinjer Tilgang til data fra CONOR (COHORT of Norway)
Dokument nr: R102 Versjon nr: 1.0 Retningslinjer Tilgang til data fra CONOR (COHORT of Norway) Formål: Målgruppe: Retningslinjer for forskere som ønsker tilgang til data fra CONOR Forskere og andre som
DetaljerSpørsmål til Topplederforum
Spørsmål til Topplederforum A. Nasjonale fortrinn Norge har gode registerdata fordi vi har personnummer, landsomfattende sentrale helseregistre og et regelverk som sikrer personvernet for innbyggere som
DetaljerGenetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker
Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Trine Prescott Overlege Seksjon for klinisk genetikk Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet 07.01.09 1 Huntington
DetaljerHvordan ser fremtiden ut?
Hvordan ser fremtiden ut? For bioingeniører Fremtiden Bioingeniørjobber i fremtiden (Helse og omsorg 2040) Hva styrer etterspørselen etter bioingeniører? Medisinsk og teknologisk utvikling Vitenskapsåret
DetaljerBIOBANKER & FJORDOMICS. Tarja Rajalahti Kvalheim Prosjektleder «Fjordomics»
BIOBANKER & FJORDOMICS Tarja Rajalahti Kvalheim 12.5.2017 Prosjektleder «Fjordomics» Biobanker? En biobank er en samling av biologiske materiale fra levende og døde personer, samt aborterte fostre. Materialet
DetaljerSamtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling
Oslo universitetssykehus Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling I det følgende finnes infoskriv og samtykke som vil anvendes for ECRI og behandling av opplysninger deltakere: Teksten som
DetaljerEksempel fra helseregistre
Seminar 22.1.2009 OECDs prinsipper og retningslinjer for tilgang til offentlig finansierte data Eksempel fra helseregistre Inger Cappelen Seniorrådgiver, PhD Nasjonalt folkehelseinstitutt Sentrale helseregistre
DetaljerForeløpig versjon Oppfølgingsutvalgets rapport - evalueringen av humanmedisin og helsefag
Foreløpig versjon Oppfølgingsutvalgets rapport - evalueringen av humanmedisin og helsefag Biologi, medisin og helse: To oppfølgingsutvalg, hhv biologi- og helserettet Siv Mørkved (leder) Per Magnus Jon
DetaljerKvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning: Prosessen ved DMF/NTNU. kunnskaper ferdigheter generell kompetanse. Læringsutbytte
1 Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning: Prosessen ved DMF/NTNU Læringsutbytte kunnskaper ferdigheter generell kompetanse Forskningsdekanmøte 22.11.2011 2 Bestilling fra dep: vår 2009 En pilot
DetaljerForslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18
Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst
DetaljerFUGE-videreføring av UiBs satsing
FUGE-videreføring av UiBs satsing Planarbeidet i FUGE og strategi for videre satsing. Berit Rokne Møte mellom FUGE-styret og UiB Tilbakeblikk på FUGE ved UiB Intern prosess ved etablering og drift av FUGE
DetaljerCLARINO: samarbeid mellom bibliotek og forskningsmiljø om infrastruktur for språkdata
CLARINO: samarbeid mellom bibliotek og forskningsmiljø om infrastruktur for språkdata Prof. Koenraad De Smedt Nasjonal koordinator, CLARINO Director and Chair NCF, CLARIN ERIC desmedt@uib.no UHR-B, Oslo
Detaljer04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness
Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,
DetaljerBruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi
1 Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi 2 Medisinsk teknologi i utvikling 3 4 Ambulansetjenesten 5 Hjernekirurgi 6 7 Hvem har stått for den medisinskteknologiske
DetaljerFUGE II (Funksjonell genomforskning i Norge) ( )
FUGE II (Funksjonell genomforskning i Norge) (2007 2011) FUGE Ett av syv Store Programmer i Forskningsrådet. Store programmer er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske
DetaljerHeidi Glosli Solstrandseminaret 27. oktober 2015. Utvikling av NorPedMed
Heidi Glosli Solstrandseminaret 27. oktober 2015 Utvikling av NorPedMed Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn St.meld. nr. 18 (2004-2005) (Legemiddelmeldingen) Stortinget ber Regjeringen
DetaljerJesper Simonsen, divisjonsdirektør Hjernehelse fra forskning til klinisk praksis,
Grensesprengende forskning gjennom innovasjon og høy kvalitet. Hva sier HO21-strategien? Hvilke virkemidler i Forskningsrådet finansierer hjerneforskning? Jesper Simonsen, divisjonsdirektør Hjernehelse
DetaljerFinansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet
Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Anders Hanneborg Divisjonsdirektør i Norges forskningsråd NSG-seminar 3. november 2010 Innhold Et blikk på finansiering av UH-sektoren
DetaljerTil ungdom og foresatte
Til ungdom og foresatte Mer kunnskap om helse I Nord-Trøndelag gjennomføres det fra 2006 til 2008 en stor helseundersøkelse, HUNT 3. Alle over 13 år blir invitert til å delta. Ungdom mellom 13 og 19 år
DetaljerObesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome
Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down e, Prader-Willi e and Williams e Marianne Nordstrøm, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnsoer Redusert helse og levealder
DetaljerHva vil det si at barnet deres fortsetter å delta i MIDIA? Barn som har fått påvist diabetes risikogenene vil bli fulgt med
FORESPØRSEL OM NYTT SKRIFTLIG SAMTYKKE TIL FORTSATT DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKTET MIDIA (MILJØÅRSAKER TIL TYPE 1 DIABETES) OG OM BRUK AV INNSENDT MATERIALE TIL FORSKNING Bakgrunnen for og hensikten
DetaljerHva er Charter & Code og hvorfor bør institusjoner slutte seg til disse anbefalingene? Elin Kollerud, 20. mai 2011
Hva er Charter & Code og hvorfor bør institusjoner slutte seg til disse anbefalingene? Elin Kollerud, 20. mai 2011 Charter & Code og EURAXESS: to sentrale spørsmål 1. Hvordan skape attraktive vilkår for
DetaljerHvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerEpidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille
Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper
DetaljerHandlingsplan forskning
Handlingsplan forskning 2019-2020 Akuttklinikken 1 Om klinikkens handlingsplan for forskning: I Akuttklinikken har vi som målsetning å øke forskning gjennom optimal utnyttelse av de etablerte forskningsmiljøene
DetaljerBIOTEK2021 for NMBU. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 19. september 2016
BIOTEK2021 for NMBU Spesialrådgiver Øystein Rønning, 19. september 2016 Hvorfor forsker vi? Samfunnsutfordringer (Science for society) Konkurranseevne (Science for competitiveness) «The research triangle»
DetaljerForskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling
Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi
DetaljerHandlingsplan forskning
Handlingsplan forskning 2017-2018 MEDISINSK KLINIKK 1 Handlingsplan for forskning 2017-2018 MEDISINSK KLINIKK Oppfølging av OUS forskningsstrategi 2016-2020 Medisinsk klinikk dekker forskning og undervisning
DetaljerHepatitt B Forebygging av perinatal smitte
Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i
DetaljerEpidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?
Epidemiologi - en oppfriskning En kort framstilling Dere kan finne en kort gjennomgang av epidemiologifaget i et kapittel som jeg skrev i en bok. Jacobsen BK. Epidemiologi. I: Kvantitativ forskningsmetodologi
DetaljerVerdensledende kunnskapsmiljøer
Verdensledende kunnskapsmiljøer Internasjonalt samarbeid som virkemiddel Mari Sundli Tveit Rektor Forskningsavdelingen Internasjonalt samarbeid som virkemiddel Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerMINNETALE OVER PROFESSOR KRISTIAN TAMBS. holdt på møte 7. desember av professor Jon Martin Sundet
MINNETALE OVER PROFESSOR KRISTIAN TAMBS holdt på møte 7. desember 2017 av professor Jon Martin Sundet Kristian Tambs døde den 18. juni 2017. Han ble født i 1951 og ble bare 66 år. Han ble født og vokste
DetaljerEvaluering av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning 2011 Utfordringer for høgskolene
Evaluering av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning 2011 Utfordringer for høgskolene Berit Nygaard Dialogmøte mellom høgskolene og Forskningsrådet 9.2.2012 Panelene 7 i alt Panel 1 Botaniske, zoologiske
DetaljerGenetikk og persontilpasset medisin Ny teknologi nye muligheter og nye utfordringer
Genetikk og persontilpasset medisin Ny teknologi nye muligheter og nye utfordringer Dag Undlien Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus d.e.undlien@medisin.uio.no Dep of Medical Genetics
DetaljerNorsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013.
Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013. Bakgrunn Vår kunnskap om Polhavet er begrenset sammenlignet med våre andre havområder. Økt kunnskap
DetaljerNasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes
Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Kvalitetsregisterkonferanse 2008 Tromsø 22-23. september Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister
DetaljerEvalueringen av FUGE. infrastruktur, forskning og utdanning med overføringsverdi til andre fagområder.
Kjernefasiliteter ved UiB og Det medisinsk- odontologiske fakultet etter FUGE 2 FUGE 2 (2007-2012) FUGE 2 og UiB Etablering av teknologiplattformer har vært et hovedsatsingsområde i FUGE UiB har i FUGE
DetaljerMedisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling
Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Dekan Arnfinn Sundsfjord, Helsefak, UiT Nasjonalt dekanmøte i medisin, Trondheim, 01. Juni 2010 Noen tanker om Finansieringssystem
DetaljerSammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling
Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre
DetaljerGlobal sykdomsbyrde. Trygve Ottersen
Global sykdomsbyrde Trygve Ottersen MD, PhD Associate Professor, Oslo Group on Global Health Policy, University of Oslo (from 1 March 2016) Research Fellow, Department of Global Public Health and Primary
DetaljerUNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN
UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig
Detaljer