Næringspolitisk handlingsplan

Transkript

1 Næringspolitisk handlingsplan

2 Næringspolitisk handlingsplan: NITO Fellesforbundet Industriens rolle norsk økonomi Hovedtall Industrien utgjør fortsatt en betydelig del av norsk næringsliv. Industri og bergverk bidro i 1999 med en produksjon verdt 416 mrd kr, som utgjorde 14 prosent av Fastlands-Norges bruttonasjonalprodukt. Industrien sysselsatte nærmere personer, som også utgjorde 14 prosent av total antall sysselsatte. Eksportrettet industri bidrar betydelig til å skaffe landet valutainntekter og til å danne grunnlaget for de enkelte individers levekår og de tjenester samfunnet kan yte. I 1999 var verdien av industriens eksport 176,8 mrd kr. Status ved årtusenskiftet Etter 6 år med høy økonomisk vekst var det klare tegn til stagnasjon i norsk økonomi i Samlet produksjon økte svakt, men vekstratene varierte kraftig fra næring til næring. Industrien hadde en spesielt dårlig utvikling. Industriproduksjonen viste en nedgang på 2,2 prosent, etter en gjennomsnittlig årlig vekst på rundt 2,5 prosent tidligere på 90-tallet. Svakere etterspørsel og økende konkurranse førte til produksjonsnedgang i sentrale bransjer. Nedgangen var særlig kraftig for trelast og trevareindustrien, møbelindustrien og bygging av skip og plattformer. Også verkstedindustrien og næringsmiddelindustrien opplevde produksjonsfall. Det var også store forskjeller i sysselsettingsutviklingen mellom næringer. Innenfor industrien sank sysselsettingen med 2,5 prosent fra 1998 til 1999, mens det fortsatt var sysselsettingsvekst innenfor mange av de tjenesteytende næringene. Omslaget i arbeidsmarkedet rammet ansatte i konkurranseutsatt sektor hardest, p.g.a. sviktende etterspørsel etter industriprodukter internasjonalt og reduserte investeringer på norsk sokkel. Ledigheten innenfor industrien økte med nærmere 20 prosent i løpet av Et stykke inn i 2000 ser situasjonen i norsk økonomi ut til å ha konsolidert seg. Kvartalsvis nasjonalregnskap indikerer at veksten i BNP for Fastlands-Norge vil bli noe større i år enn i fjor. En rekke forhold, bl. a. forbedrede internasjonale konjunkturutsikter, økt etterspørsel og økte råvarepriser, indikerer ny vekst fremover. Ytterligere nedgang i oljeinvesteringene bidrar imidlertid til en svak utvikling for industrien. Situasjonen ser imidlertid noe lysere ut enn ved årsskiftet. Bruttoproduktet i industrien økte med 0,5 prosent i 1. kvartal, etter en tilsvarende reduksjon i kvartalet før. Ordretilgangen er noe bedret, og ledigheten har økt mindre enn forventet. Industrien sto likevel for ca en tredjedel av registrerte helt ledige ved utgangen av februar i år, og en evt økning i ledigheten ventes å ramme industrien hardest. Tendensen til en todeling av økonomien - med svak vekst i deler av industrien og god vekst i en rekke tjenesteytende sektorer - ser ut for å fortsette. Dette blir en av hovedutfordringene i den økonomiske politikken framover. Utviklingen i næringssammensetningen : Fra 1978 til 1999 økte Fastlands-Norges bruttonasjonalprodukt gjennomsnittlig med 2,2 prosent per år. I samme periode økte sysselsettingen med nærmere 1 prosent per år. Samtidig har de enkelte næringenes relative betydning endret seg, slik at sammensetningen av bruttonasjonalproduktet er blitt en annen. Målt i løpende priser, er de vareproduserende næringenes relative betydning redusert fra 36 prosent av Fastlands-Norges BNP i 1978 til 26 3

3 prosent i Nedgangen er jevnt fordelt på Industri og bergverk som er redusert fra 20 til 14 prosent og Andre vareproduserende næringer som har gått ned fra 16 til 11 prosent. Motstykket er en økning i privat og offentlig tjenesteyting fra 64 til 74 prosent, hvor Offentlig forvaltning har stått for den relativt sett sterkeste veksten, med en oppgang fra 18 til 22 prosent. Private tjenesteytende næringer økte imidlertid også kraftig - fra 46 til 52 prosent, og sto dermed ved utgangen av perioden for over halvparten av verdien av all produksjonen i Fastlands-Norge. Alle næringene har imidlertid økt sin produksjon de siste tjue årene. næringsstrukturen er i dag kjennetegnet av relativt lite videreforedling og høy grad av råvareeksport. I framtida vil det være nødvendig å fokusere på mulighetene for økt industriell bearbeiding innenfor utvalgte områder hvor Norge har gode forutsetninger til å lykkes. Etter NITO og Fellesforbundets oppfatning er en sentral utfordring i det norske arbeidsmarkedet å ta vare på og videreutvikle konkurranseutsatt sektor. Dette vil kreve industriell fornyelse og omstilling, samt sterkere satsing på forskning og utvikling. Dessuten krever det at sektoren tilbys forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser. Timeverkstallene viser i hovedsak de samme tendensene. En mindre andel av timeverkene ble utført i Industri og bergverk og i Andre vareproduserende næringer i 1999 enn i 1978, mens private tjenesteytende næringer og Offentlig Forvaltningsvirksomhet økte sine andeler. Målt i produksjon i faste kroner per timeverk, har det funnet sted en klar bedring i arbeidsproduktiviteten i alle næringer gjennom perioden, men den ser ut til å ha vært sterkest i Andre vareproduserende næringer og svakest i Offentlig forvaltningsvirksomhet. Utfordringer Det er viktig for et samfunn å ha et variert arbeidsmarked. Sysselsettingen i offentlig sektor og privat tjenesteyting kan ikke øke i det uendelige. Mye av grunnlaget for sysselsettingen i disse sektorene og for den generelle velferdsutviklingen ligger i den verdiskapningen som finner sted i hovedsak innen olje, bergverk og industri. Etter starten på oljeeventyret i Norge har norsk landbasert industri vært gjennom flere rasjonaliserings- og nedleggingsprosesser. Mange industriarbeidsplasser har gått tapt, samtidig som utbyggingen av ny industri har vært begrenset. Den norske Den framtidige næringsstruktur I den offentlige debatt snakkes det ofte om at vi i Norge og i store deler av den industrialiserte verden for øvrig, går fra vareproduksjon til tjenesteproduksjon eller at vi er over i det etterindustrielle samfunn. Men er det virkelig sant? Vi produserer jo varer som aldri før. Produksjonen øker og det blir stadig flere varer. Men gjennom ny teknologi og produktivitetsforbedringer produseres det stadig mer ved hjelp av færre hender og hoder. Vi gjør ting på nye måter og tar i bruk nye ressurser. Dette gjør at Norges inntektsnivå er høyere enn noen gang. IT og annen teknologi ellers kommer ikke som erstatning for vareproduksjon, men er både en del av den og supplerer den, samtidig som den også vil være en viktig selvstendig næring i årene framover. Fellesforbundet og NITO legger til grunn at industri og vareproduksjon fortsatt vil stå helt sentralt både når det gjelder verdiskaping og sysselsetting i åra framover. Norges utgangspunkt for vekst og velstand har historisk vært naturressurser som skog, fisk, og vannkraft Kombinert med politisk stabilitet, godt organisert arbeidsliv og en godt funge- 4

4 rende offentlig sektor, har dette bidratt til høy sysselsetting og stort sett lav ledighet. Etter hvert som vi oppdaget og seinere utvant petroleumsressurser, ble det en viktig ny næring. I dag er Norge en av verdens fremste oljeeksportører, men vi har likevel ikke blitt noen "Kuwait-stat". Ved at en stor del av oljeinntektene blir spart opp og ikke brukes i norsk økonomi, har vi klart å beholde og utvikle tradisjonelle konkurranseutsatte næringer på fastlandet. Fra 1993 til 1998 økte antall industriarbeidsplasser i Norge med ca Selv om det har gått tilbake igjen siden da, viser dette at det er mulig både å ha en betydelig petroleumssektor og samtidig utvikle den tradisjonelle industrien. Norge er en stor råvareprodusent og råvareeksportør. All olje, gass, fisk og skog kan ikke forbrukes i Norge. Men vi bør være i stand til å kunne foredle en større del av naturressursene. En stor utfordring for norsk industri i dag er å øke den industrielle bearbeiding av disse ressursene. Det vil kunne gi flere arbeidsplasser og få en større verdi ut av ressursene. Det vil også kunne styrke bosettingsgrunnlaget i distriktene, og trygge det økonomiske grunnlaget for offentlig sektor. Myndighetene har ansvaret for å legge gode rammebetingelser for en slik utvikling. Men innenfor disse rammene er det de tusenvis av beslutninger i små og større bedrifter som er det avgjørende for hvordan norsk næringsliv og norsk næringsstruktur vil bli i framtida. Fellesforbundet og NITO vil medvirke i slike prosesser både ved å påvirke myndighetene når rammevilkårene legges, og i de enkelte bedrifter når de fatter sine beslutninger. I en stadig mer globalisert økonomi legger Fellesforbundet og NITO vekt på myndighetenes ansvar for å gi norsk næringsliv konkurransedyktige betingelser generelt. Mulighetene for ny industriell vekst i Norge er gode. Skal vi klare å utnytte disse mulighetene i den stadig mer globaliserte økonomien må vi imidlertid satse langt mer på forskning og utvikling. Sett i forhold til andre land som vi naturlig bør kunne sammenligne oss med, er den nasjonale innsatsen innen FoU beskjeden. Med en FoU-andel på 1,7 prosent av BNP lå Norge i 1997 lavest av de Nordiske landene, med Sverige og Finland på topp med en FoUandel på hhv 3,9 og 2,8 prosent. Norges FoUandel lå også klart under gjennomsnittet for OECD, hvor andelen er 2,2 prosent av BNP. Gitt de utfordringer som ligger i den nødvendige omstilling som gradvis kommer etter hvert som inntektene fra vår olje- og gassvirksomhet blir mindre, burde Regjeringen etter NITOs og Fellesforbundets mening ha som ambisjon å få Norge opp på et nivå over gjennomsnittlig OECD nivå (målt som andel av BNP) før det er gått 5 år. Ifølge NHD vil vårt behov for verdiskaping i andre konkurranseutsatte næringer enn petroleumsvirksomheten dobles fram til Mye av den framtidige næringsveksten må i langt større grad enn tidligere være fundert på kunnskap og innovasjon. Fordi vi må erstatte inntekter vi i dag har fra oljevirksomheten, vil dette være en større utfordring for Norge enn for mange andre land. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi vil i framtida bli ennå viktigere for norske bedrifter. Dette gjelder ikke minst behovet for velutviklet infrastruktur i Norge, med et høyhastighetsnett som muliggjør en effektiv kommunikasjon mellom bedrifter innen og utover landets grenser. NITO og Fellesforbundet mener derfor det må etableres et høyhastighetsnett på linje med det som nå etableres i mange av våre konkurrentland. 5

5 Fellesforbundet og NITO tror det framtidige næringsliv i Norge i hovedsak må bygge på de næringer og strukturer vi har i dag. Vi må sørge for at størst mulig del av virksomheten skjer ut fra Norge, og at en betydelig del av FoU-innsatsen skjer herfra. Våre organisasjoner er enige i teorien om at det er viktig å utvikle næringsklynger. Vi har slike klynger i dag innenfor de maritime næringer, sjømat, tele og IT, energi m.m. Her har Norge mange fortrinn det er viktig å utvikle. Generelt for alle klyngene er kravet til kunnskapsmessig og teknologisk utvikling, samt god infrastruktur. I det følgende vil vi peke på enkelte sektorer og bransjer innenfor våre organisasjoners områder som vi mener det ligger potensiale for økt vekst og sysselsetting, og hva som bør gjøres for å oppnå dette. Sentrale sektorer i norsk økonomi Olje og gass Petroleumsnæringen er vår viktigste enkeltnæring og vil være det i flere år framover. En stor del av landets produksjonskapital og kompetanse er knyttet til oljen. Framtida vil bli preget av flere mindre og teknologisk mer krevende utbygginger. Næringen vil bli ytterligere internasjonalisert. at det føres en politikk som sikrer nasjonal kontroll over petroleumsressursene at særlig gassressursene sees i et sterkere industrielt perspektiv gjennom bruk og foredling av gassen at alle som kan fremme gode utbyggingsløsninger, innenfor strenge rammer for helse, miljø og sikkerhet, gis muligheter for deltakelse på norsk sokkel den norske oljeindustrien må utvikles gjennom kompetansebygging og internasjonalisering at kontrakts- og anbudsregimene må forenkles, og de må sikre en bedre fordeling av verdiskapingen, og som fungerer produktivitets- og teknologifremmende for både operatør og leverandørselskap at bedrifter, bransje og myndigheter fortsetter innsatsen med å ta i bruk ny teknolgi og med kostnadsbesparende tiltak. Verkstedsindustrien Norsk verkstedsindustri har hatt en kraftig vekst på 90-tallet. Vanskelig ordresituasjon både innenfor offshore leverandørindustrien og innenfor skipsbygging har de to siste åra bidratt til en utflating og nedgang, mens det fortsatt er oppgang innenfor andre deler av denne industrien. På grunn av verdensmarkedssituasjonen ble skipsbyggingsindustrien bygd kraftig ned for 20 år siden. I dag står denne industrien overfor nye utfordringer, men det er ingen grunn til at den i dag skal bygges ned. Norske verft vinner ordrer i skarp konkurranse med andre land. Det bygges fartøy som i internasjonal sammenheng ligger teknologisk i fremste rekke. Likevel er det klart at verft som mangler en klar produkt- og markedsprofil står i fare for å forsvinne. Samfunnet er avhengig av et variert arbeids- og næringsliv. Det er derfor viktig at utstyrsleverandørene for eks. til energiutbyggings prosjekter (kabel, generatorer, trafoer, master osv.) gis muligheter til videre drift ved å opprettholde en kontinuitet i utbygging og vedlikehold av gamle og nye energikilder. Innenfor den øvrige landbaserte industrien må det satses på en mye høyere grad av videreforedling av de naturressursene vi har rikelig tilgang på. 6

6 at norsk verkstedsindustri må få minst like gode rammevilkår samlet sett som våre konkurrentland at Norge arbeider internasjonalt for at alle land reduserer støtten til skipsbyggingsindustrien med sikte på å fjerne disse subsidiene at staten bruker sin posisjon som en stor innkjøper og bestiller til å bidra til jevn aktivitet innenfor verkstedindustrien at Forsvarets gjenkjøpsordning brukes til å utvikle norsk teknologiindustri. at det innenfor verft- og leverandørindustrien utvikles et bedre samarbeid når det gjelder innkjøp, forskning og utvikling. Treforedlingsindustrien og skogbruket Det har skjedd betydelige strukturendringer i norsk treforedlingsindustri. Antall enheter er blitt klart færre og produktspekteret mer spesialisert. Det har skjedd en sterkere konsentrasjon av eierskapet. På tross av betydelige investeringer og bedret inntjening er norsk treforedlingsindustri utsatt for oppkjøp, også som en del av den strukturendring som skjer internasjonalt. Treforedlingsindustrien har betydelig virkning på andre næringer. For hver arbeidsplass innen treforedling er ringvirkningene det dobbelte for leverandørindustrien. avvirkningen av norsk skog må økes innenfor rammene av et bærekraftig skogbruk staten må bidra til at viktige deler av treforedlingsindustrien blir i norsk eie Bygg og anlegg Mens det ser ut til at byggevirksomheten vil holde seg høy de nærmeste åra, peker prognosene for anlegg nedover. Samlet sett peker prognosene i retning av at dagens sysselsetting på i underkant av personer innenfor denne bransjen vil kunne opprettholdes. Det er mangel på boliger i flere deler av landet. Det er nødvendig med både en høy og sosial boligbygging de nærmeste åra. Samtidig er det behov både å øke bevilgningene til samferdselsområdet, både innenfor vei og jernbane. Et godt utbygd og vedlikeholdt veinett er en viktig del av næringslivets infrastruktur. I Norge er spesielt veivedlikeholdet svært dårlig - noe som bidrar til at næringslivets transportkostnader er betydelig høyere enn konkurrentenes. bevilgningene til investeringer i og drift/vedlikehold av veier og jernbane må økes at det offentlige gjennom igangsetting av nye prosjekter bidrar til å forhindre store svingninger i bransjens aktivitet Energipolitikk Norge er et land med stor tilgang på fornybare energiressurser, men også olje og gass, noe som gjenspeiles i at landet er Europas ledende energileverandør. Til tross for dette har vi gjort oss avhengige av import av elektrisk kraft for å dekke vårt eget behov. Norsk energiproduksjon og energibruk må baseres på utnyttelse av energikilder i tråd med en bærekraftig utvikling i et globalt perspektiv. Fellesforbundet og NITO mener det må være et mål for norsk energipolitikk å sikre norsk industri og næringsliv trygghet for langsiktig tilgang på kraft som sikrer dens konkurransedyktighet. Energiressursene må utnyttes som et fortrinn for norsk industri, både som innsatsfaktor og råstoff for økt videreforedling. Det betyr ikke at norske bedrifter skal fritas fra ansvaret for å redusere sine utslipp, men de rammevilkår norske bedrifter stilles 7

7 overfor må ikke være dårligere enn deres konkurrenter. Det er også nødvendig å øke satsingen på forskning og utvikling, både for å forbedre eksisterende teknologi og utvikle ny teknologi for energiforsyning. Vi bør fortsatt ligge i front på dette området. staten framstår som en profesjonell eier, og at den med utgangspunkt i langsiktig tenking må kunne variere graden av sitt eierskap. Det er viktig å komme frem til en rollefordeling mellom stat og privat som sikrer mangfold, konkurranse og risikovillighet. at det skal legges til rette for bygging av gasskraftverk i Norge, og at gass skal kunne benyttes som innsatsfaktor og råstoff for økt videreforedling at staten legger til rette for økt satsing på forskning og utvikling av ny teknologi for energiforsyning og videreutvikling av eksisterende teknologi norske myndigheter må sikre at nasjonale virkemidler i energipolitikken tar hensyn til virksomheter som konkurrerer i et internasjonalt marked I Norge ser vi stadig eksempler på at norske virksomheter ikke har økonomiske muskler til å foreta strategiske oppkjøp hjemme eller ute. Resultatet blir at disse virksomhetene blir oppkjøpskandidater for utenlandske bedrifter, med det resultat at arbeidsplasser, teknologi, kompetanse og til slutt hovedkontor blir flyttet ut. Dette er en utvikling vi har mulighet for å stoppe ved en noe annen anvendelse av kapitalformuen som i dag i hovedsak blir plassert ute. Fellesforbundet og NITO mener Norges statlige kapitalstyrke er ett av våre viktigste konkurransefortrinn, og at dette bør utnyttes bedre enn i dag. Eierskap i næringslivet Debatten om hva slags eierskap som er ønskelig har pågått lenge. Fellesforbundet og NITO ser det som en stor fordel å sikre et variert og balansert eierskap i næringslivet, med tyngde på langsiktige og kompetente eiere. En langsiktig eier har strategiske mål for sine investeringer, og en bevisst satsing på forskning og utvikling. I tillegg er den kompetanse eieren og de ansatte kan bidra med avgjørende for utviklingen av virksomheten. Som et lite land har Norge begrenset tilgang på private langsiktige og kompetente eiere. Det private sitter imidlertid på forretningskompetanse som er viktig å ivareta og utnytte. Staten kan på sin side bidra til å sikre nødvendige investeringer og langsiktig norsk eierskap i strategisk viktige bedrifter. Men da er det viktig med en avklaring av hvordan staten ønsker å utøve sitt eierskap. For Fellesforbundet og NITO er det viktig at at staten må avklare hvordan den ønsker å utøve sitt eierskap i norsk næringsliv det må legges grunnlag for enheter som er sterke nok til å hevde seg internasjonalt at det opprettes et statlig investeringsselskap på i størrelsesorden 100 mrd NOK, som gis muligheter til å drive forretningsmessig og langsiktig investeringsvirksomhet det gjennomføres en delprivatisering av Statoil Ervervsloven de ansattes mulighet til å påvirke og sikre eierforholdet ved oppkjøp Formålet med loven Det fremgår av forarbeidene til loven at den er ment å sikre eierforhold i norske selskaper som bidrar til opprettholdelse av viktige kva- 8

8 liteter ved arbeids- og samfunnsliv. Ordningen skal dessuten sikre de ansatte større innsyn og gi de ansatte større trygghet ved betydelige endringer i eierstrukturen. Det understrekes at formålet ikke er å hindre fornuftige omstillinger i næringslivet, men å kunne undersøke forholdene nærmere der ervervet skjer med tanke på nedleggelse, eller hvor ervervet kan få negative virkninger for bransjen, næringsstrukturen eller samfunnet for øvrig. Målsettingen er at en slik myndighetskontroll kan være et bidrag til at useriøse investeringer så langt som mulig skal kunne unngås. Ervervsloven må ses i sammenheng med myndighetenes primære utfordring om å gjøre Norge til et mer attraktivt land å investere og drive næringsvirksomhet i. Det har derfor vært et naturlig mål å forenkle lover og regler for næringslivet, med tanke på å lette etableringer og ekspansjon. Dette gjelder både når det gjelder potensielle investorers adgang til å foreta investeringer, og forutberegnligheten med hensyn til eierandelenes fremtidige omsettelighet. Ansattes informasjons- og uttalelsesrett ved overdragelser Det fremgår av loven at erververen plikter å gjøre de ansatte kjent med ervervet og adgangen til å uttale seg til departementet så tidlig som mulig og senest før meldingen sendes. De ansatte står fritt i forhold til innholdet i en slik uttalelse. De kan således unnlate å ta konkret stilling til oppkjøpet, men f.eks. forutsette at departementet tar ervervet under nærmere prøving. Det vil da være opp til de ansatte om de i uttalelsen vil foreslå vilkårsregulering av ervervet. Det er bare i de tilfeller der ervervet blir gjort gjenstand for nærmere prøving at det kan stilles vilkår til ervervet. En omstrukturering eller annen endring i seg selv vil ikke kvalifisere for nærmere prøvingsprosedyre. Ervervet må kunne ha vesentlige negative konsekvenser før prøving er aktuelt. Hva som er "vesentlige negative konsekvenser" er overlatt til departementets skjønn og vil variere over tid. Av ca 1000 meldinger siden loven trådte i kraft er bare erverv blitt underlagt nærmere prøving, og det er stilt vilkår ved ca 10 erverv. Hvordan fungerer loven i praksis? Hovedinntrykket er at loven ikke er spesielt streng og at skal mye til for at departementet går inn og prøver saker. Det finnes heller ikke eksempler på at departementet har benyttet seg av sanskjonsreglene dersom bedriften ikke har forholdt seg til de fastlagte vilkår. Det er viktig at tillitsvalgte får opplæring innenfor dette område slik at de er klar over hvilke muligheter de har/eventuelt ikke har. I den forbindelse må det oppfordres til at tillitsvalgte har en aktivitetsplikt og at de eventuelt tar saken opp sentralt slik at vi kan hjelpe dem videre dersom de har behov for det. Utforme et forslag til handlingsplan som tillitsvalgte kan forholde seg til i disse situasjoner. (For eksempel at tillitsvalgte stiller krav til bedriften før ervervsmeldingen blir utarbeidet, at det utarbeides emner som tillitsvalgte må undersøke å utforme skriftlig og som kan overleveres til departementet. At man kan forberede tillitsvalgte på hvordan de skal legge frem saker.)stille opp i disse sakene dersom de tillitsvalgte ønsker det, f. eks ved å jobbe mot departementet Flere organisasjoner sammen gir saken mer tyngde. 9

9 Konkurranselovene de ansattes påvirkningsmulighet av EØS avtalen, vil norske fagforeninger kunne påberope bestemmelsene. Formål med lovene Lovenes formål er å sørge for effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for virksom konkurranse. Reglene gjelder både for offentlig og privat sektor. Eksempler på private konkurransereguleringer er monopoler, horisontale reguleringer, vertikale reguleringer og eierkonsentrasjon (fusjoner). Norsk regelverk Dersom konkurransereglene i EØS-avtalen ikke kommer til anvendelse ved f.eks. en fusjon vil den norske konkurranseloven under visse vilkår regulere dette området. I utgangspunktet er det Konkurransetilsynet som overvåker regelverket, med Arbeids- og administrasjonsdepartementet som overordnet organ. Dersom en fusjonssak faller innenfor konkurransetilsynets myndighetsområde har tredjepart ingen formell uttalelsesrett, men det er ingenting i veien for at fagorganisasjonene likevel uttaler seg. Norge er et av de få landene innenfor EØSområde som ikke har harmonisert regelverket. Dette innebærer at det til enhver tid må vurderes om det er den norske konkurranseloven eller konkurransereglene i henhold til EØSavtalen som kommer til anvendelse. Etter all sannsynlighet vil den norske konkurranseloven bli harmonisert om ikke altfor lenge. Det fremgår av de prosessuelle konkurranseregler i EØS avtalen at tredjepart har uttalelesesrett til Kommisjonen i de saker som blir brakt inn for Kommisjonen. Med tredjepart menes også fagforeninger. Kommisjonen har stoppet få fusjoner (6 stykker), men har ofte stilt vilkår, f.eks. i Volvo/Scania. I forbindelse med fusjonsplanene mellom Telenor og Telia ble det stilt som vilkår at flere selskaper måtte selges. Spørsmålet videre er hvordan forbundene kan bruke disse reglene for å ivareta norske interesser og arbeidsplasser. NITO og Fellesforbundet vil: Arbeide for å få et aktivt forhold til regelverket Informere medlemmene om dets eksistens og hvorfor bestemmelsen kan være interessant for dem. Undersøk hva slags tyngde bestemmelsen har og hva slags informasjon Kommisjonen mener seg forpliktet til å ta hensyn til. Utarbeide et dokument som tillitsvalgte skal/kan følge i en slik prosess. Dette kan dreie seg om relevante frister i forhold til Kommisjonen, hva slags informasjon de ønsker, krav om skriftlighet, behovet for detaljert beskrivelse av bedriften og hvorfor fusjonen vil føre til et negativt resultat for kundene/forbrukere. EØS regelverk Dersom det skjer en fusjon mellom bedrifter med en viss omsetning, vil de materielle og prosessuelle konkurransereglene i EØS avtalen komme til anvendelse. Fordi Norge er bundet 10

10 Norges Ingeniørorganisasjon Postboks 9100 Grønland 0133 Oslo telefon: telefaks: hjemmeside: e-post: Lilletorget Oslo telefon: telefaks: hjemmeside: e-post: fellesforbundet@fellesforbundet.no