HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 2013/2014. Mål

Transkript

1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 2013/2014 Mål 1. Skulen skal ved forebyggjande tiltak søkja å hindra at elevar vert utsette for mobbing 2. Rutinar ved skulen skal avdekkja dersom mobbing går føre seg 3. Skulen skal følgja opp både mobbar og mobbeoffer. Rutinar ved skulen skal sikra god dokumentasjon og best mogleg samarbeid med føresette. Rev

2 Definisjonar Mobbing: Det er mobbing/plaging når ein eller fleire elevar gjentatte gonger og over tid, vert utsette for negativ, aggressiv eller vondsinna handling frå ein eller fleire elevar. Det er også ein ubalanse i makttilhøvet mellom mobbar og mobbeoffer. (Dersom makttilhøvet er likt, snakkar vi heller om ein konflikt mellom personar.) Mobbing inntreffer ofte utan nokon openbar provokasjon frå offeret si side. Ei negativ handling er å vilja gjera ein annan vondt, fysisk eller psykisk. Direkte/ aktiv mobbing: Fysiske angrep s.s. spark, slag, kast, øydelegging av klede m.m. Verbale og nonverbale angrep s.s. truslar, hån, slengbemerkingar, kalling, geberder, hånlått m.m. Indirekte / passiv mobbing: Isolering: Å oversjå eller stengja nokon ute frå kamerat-/veninneflokken. Diskriminering: Diskriminering innebærer at ein person vert dårleg handsama eller trakassert, for eksempel på grunn av kjønn, funksjonsdugleik, trusvedkjenning, hudfarge, nasjonal eller etnisk opphav. Diskriminering kan vera både direkte og indirekte. Rasisme: Rasisme omfattar diskriminering på grunnlag av «rase», hudfarge eller etnisk opphav.

3 Handlingsplikt ovanfor krenkjande åtferd: Personalet har handlingsplikt overfor krenkjande åtferd. Jmf Opplæringslova 9a-3 andre ledd. Opplæringsloven 9a 3 andre ledd Dersom nokon som er tilsett ved skulen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skuleleiinga, og dersom det er naudsynt og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Denne bestemminga handlar om meir enn mobbing. Mobbing, vald, rasisme og diskriminering er berre døme på «krenkjande ord eller handlingar. Lova gjeld også negative, enkeltståande utsagn om ein person sin utsjånad, klede, tru, dialekt osb. (Sjå vedlegg.) Arena for mobbing Ca 80% av mobbinga skjer i friminutta! Særleg aktuelle stader/settingar å vera obs: Fysisk mobbing I skulegarden, i garderoben, bak ballbingen, i gym.garderobar/dusjar, på skulevegen. Antimobbearbeid gymgarderobar Gymgarderobane er ein utsett arena for mobbing. Me er ekstra på vakt her. Gymlærar er særs obs på at det ikkje skjer mobbing i gymgarderobane. Lærar legg opp undersvisninga si slik at elevane er minst mogleg inne i garderobane medan lærar er i gymsalen / ute. Det er fresa opningar i øvre dørkarm slik at lyd lett kjem ut i gangen utanfor garderobane.

4 Når timen er slutt skal gymlærar: Passa på han / ho sjølv kjem raskt ut til garderobane. Dusja sjølv som lynet (dersom ein skal dusja etter denne økta). Vera i gangen og lytta om det er god lyd frå garderobane. Følgja med når elevane kjem ut, og sjå at dei ser glade og fornøydde ut. Ikkje gå før elevane er ferdige. Dersom det er signal som tyder på noko ikkje er OK, skal ein utføra hensiktsmessig(e) handling(ar). Har du assistent med deg, delegerer du / vert samd med assistenten om ansvarsfordeling Utestenging I friminutt, ved gruppearbeid og i lagidrett Elektronisk Mobbing via mobiltelefon og internett. mobbing Korleis oppdaga mobbing? Elevar seier i frå På Jærtun skal det vera tydeleg for alle elevane at dei skal vera frie mobbing, og at dei skal seia ifrå til dei vaksne dersom dei sjølve eller nokon av medelevane opplever noko negativt, ikkje som ondsinna sladder, men for å hjelpa dei som lid vondt. Signal På skulen kan dei vaksne observera signal som kan vera varsel om mobbing: Øydelagde/skada klede Fysiske skader Mangel på vener Eleven er trist Innesitjing, vil ikkje ut til friminutt Svevnproblem Stadig vondt i magen Mykje fråvær Elevsamtalar

5 I elevsamtalen skal læraren ta opp korleis eleven trivs og opplever sin eigen situasjon på skulen. Det skal vera minst to elevsamtalar i året. Klassesamtalar Klassestyrar skal ein gong pr veke ha ein planlagd samtale med klassen der ein kvar einaste gong fokuserer på korleis me har det på skulen og om alle har det godt. Foreldrekonferansar / utviklingssamtalar På Jærtun skal me ha minst to slike samtalar pr år. Kvar gong skal ein mellom anna samtala om korleis eleven har det på skulen, både opp mot trivsel og i høve til mobbing. Høyrer ein om mistanke om mobbing skal dette straks meldast rektor på eige tilhøyrande skriv.

6 Kven mobbar og kven vert mobbeoffer? Forsking syner at nokre av mobbarane trur dei vert populære i klassen/gruppa eller deler av denne. Dei kan ha sterke behov for: beundrarar rundt seg, spenning, å dominera andre, og å skjula indre usikkerhet. Jentene er spesielt redde for ikkje å ha veninner, og dei kan bruka verbale og nonverbale middel for å få vekk dei som kan truga populariteten deira. Dei er ofte meir utspekulerte i måten å mobba på enn gutar, og klarar ofte å skjula mobbinga for lærarane. Det er inga enkel sak å prøva å kategorisera her. Forskinga er ikkje eintydig eller tydeleg. Det kan synast som om mobbeoffera ofte er snille / forsiktige / litt tilbaketrekte elevar. Ein mindre del av dei borna og unge som vert mobba, kan ha noko provoserande framferd, men dei fleste som vert mobba kan i liten grad eller ikkje i det heile, lastast for at dei vert mobba.

7 Handlingsplan for førebyggjande arbeid: 1. Kvar haust vert det i alle klassar sett av tid til haldningsskapande arbeid i høve til trivsel og tryggleik Gjennom heile året skal alle klassane arbeida med sosial kompetanse. Programmet Zippys venner vert nytta i A-klassen, Mitt valg i B,C,D, og E-klassen. Slik kan ein bevisst førebyggja mobbing. Ein del av elevane får også delta i ART-grupper, og får her trening i sosial kompetanse, sinnekontroll og moralsk ressonering. 2. Klassane arbeider grundig med dei felles klassereglane som gjeld ved Jærtun. Oppslag i klasseromma. 3. Haldningsskapande arbeid gjennom heile året. Elevane må trenast opp til aktivt verdival gjennom t.d.: - Klassemøte - Fadderordning (C-kl. er fadder for A-kl.) 4. Klassestyrar skal ha samtalar med klassen kvar veke om elevmiljøet i og utanfor klassen 5. Læraren kan vurdera å bruka spørjeskjema om trivsel, tryggleik og mobbing i klassane. Det skal gjennomførast sosiometrisk undersøking i alle klassane ein gong i året. 6. Godt samarbeid heim/skule. Trivsel, tryggleik og mobbing er fast tema på foreldrekonferansar/utviklingssamtalar. 7. Nok vaksne ute i friminutta og med i leik 8. Dei vaksne stimulerer til god og inkluderande leik i friminutta. 9. Elevar vert gjort kjende med handlingsplanen i august, foreldre i klasseforeldremøte om hausten. 10. Skulen skal gjennomføra den nasjonale elevundersøkinga kvart år.

8 Tiltaksplan ved mobbing Rett reaksjon til rett tid! Når me får vita om mobbing / mistanke om mobbing, skal me handla straks. Samstundes skal ingen utpeikast som mobbar før me er sikre på dette. Saka skal meldast på eige skriv til rektor. Han skal undersøkje saka, vurdera om det føregår mobbing, ved funn gjera eit enkeltvedtak (som kan klagast på). Det verste som kan skje er at ingenting skjer! Når det er mistanke om mobbing: Dersom me ikkje er sikre på om mobbing skjer, skal me sørgja for tett oppfølging / merksemd mot den som kanskje er mobbeoffer for å kartleggja om mobbing skjer og for å verna for yttarlegare mobbing. Ofte er det naudsynt å forsterka tilsynet i friminutta og i tillegg vera særs obs i garderoben når elevane går inn og ut til / frå friminutt. Har du mistanke om at elevar vert utsette for mobbing skal du melde dette skriftleg på eige skjema til rektor. Når det er ein reell mobbesituasjon Dette er når ein har snakka med den som er blitt mobba og på annan måte forsikra seg om at det føregår mobbing: 1. Klassestyraren for mobbaren får andre til å ta klassen. 2. Klassestyrar tek mobbaren inn i einerom. Den første samtalen kan vera kort, men er svært viktig. Du kan seia: Eg veit/har sett at du mobbar N.N. Dette skal vi straks ha slutt på. Eg skal spørja deg kvar dag i veka framover om det er slutt på mobbinga. Eg skal også spørja N.N. Har du forstått kva eg meiner? I morgon skal eg ha ein samtale med deg om mobbinga. Du kan gå no. Slike samtaler skal skje etter samråd med rektor. 3. Følg opp neste dag med samtale. Få vikar. Spør mobbaren om kva han/ho har gjort mot N.N. Prøv å unngå å spørja: Kvifor?. Spør om kven, kva, kvar, kva tid og korleis.

9 4. Dersom det ikke er klassestyrar for offeret som har hatt samtalen, må ho / han ha ein samtale med mobberen så snart som råd. Få vikar. Same spørsmål som ovanfor. 5. Følg opp mobbaren kvar dag den første veka med spørsmål om det er slutt. 6. Det må framleis gjerast observasjonar. 7. Klassestyrarane til offer og mobbar samtalar og finn tiltak som vert sette i verk. 8. Klassestyrar til offer informerer offeret om tiltaka som er sette i verk. 9. Rektor gjev snarast melding til føresette om saka, og kva tiltak som er sette i verk. Ofte vil dette vera nok. Grunnen er truleg den tette oppfølginga frå lærar(ane) den første tida etter at mobbinga vart oppdaga. Dersom mobbinga held fram 1. Møte mellom mobbar, offer, klassestyrar(ar) og sosiallærar. Dei lagar ein kontrakt mellom elevane. Dersom det er ei vanleg mobbesak (med eit offer som ikke er provoserande) er det berre mobbarane som skriv under ein avtale der dei forplikter seg til ein positiv veremåte mot offeret. Dersom det er snakk om eit provoserande offer, må han eller ho også skrive under og forplikta seg til å bidra med positiv framferd. 2. Kontrakten vert vist til dei føresette. 3. Ein lagar ein oppfølgingsplan for mobbeofferet. 4. Klassestyrar og sosiallærar vurderer om andre partar må trekkjast inn. Rektor skal orienterast fortløpande. Oppfølging Korleis hjelpa mobbeofferet? Målet må vera å trekkja eleven med i eit fellesskap der han / ho kan kjenna seg trygg.

10 Bevisst bruk av gruppearbeid der eleven vert sett saman med andre elevar du veit han/ho ser opp til Bevisst bruk av sterke sider, hobby eller anna som kan gje prestisje. Korleis hjelpa mobbaren? Utgangspunktet er den tidlegare samtalen med eigne forklaringar av kva som har skjedd (kontrollert med informasjon frå offeret, andre elevar og observasjonar.) Det viktigaste målet er å få mobbaren til endra oppførsel. Dette er nødvendig av omsyn til offeret og også gunstig for den sosiale utviklinga til mobbaren. Rollespel kan gje ein mobbar innsikt i kor skadeleg mobbing kan vera. Sanksjonar Følgjene som er retta mot mobbaren skal ha fokus på at det er negativt det som er gjort, ikkje at mobbaren i seg sjølv er negativ. Sanksjonane må innebera ei viss form for ubehag. Poenget er at me trur det hjelper eleven til å forstå alvoret i situasjonen og å hindra gjentaking. Aktuelle sanksjonar: alvorleg personleg samtale med eleven å la eleven tilsidesetjast i visse friminutt med tilsyn å la eleven vera ein eller eit par timar i ein annan klasse (må avklarast). la eleven halda seg nær den som har inspeksjon i ei visst tid senda eleven til alvorleg samtale med rektor eller inspektør ta frå eleven ein eller annan fordel anna Dokumentasjon Dokumentasjon / referat på det ein gjer, - spesielt frå møte og på avtalar. Anna: Elever og foreldre skal varslast ved miljøfare. (Stemmer med kss C.1.9.)

11 Vedlegg: Bakgrunnen for handlingsplanen er lovverket : C.4.1: Opplæringsloven 9a 3-4; Henta frå: Veileder til opplæringsloven kapitel 9a - elevenes skolemiljø ( jan 2013): Sitat: «Det psykososiale miljøet Hva er det psykososiale miljøet Med psykososialt miljø menes her de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevenes opplevelse av læringssituasjonen. Vi vet at mange faktorer virker inn på elevenes oppfatning av det psykososiale skolemiljøet. Det psykososiale miljøet vil være vanskelige å beskrive, og vil avhenge av den enkeltes subjektive opplevelsesverden. En lang rekke indre og ytre faktorer (sosiale, kulturelle, religiøse, økonomiske, utdanningsmessige og øvrige helsemessige forhold) er med i et komplisert samspill mellom individ, gruppe/familie, miljø og samfunn og har betydning for det psykososiale miljøet. Kravene til det psykososiale miljøet Det overordnede kravet i 9a 1 9a 1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplæringsloven 9a 3 Opplæringsloven 9a 3 første ledd Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Denne bestemmelsen må ses i sammenheng med 9a 4 om «systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll)». Elevene kan i skoletiden ikke i samme grad som voksne velge sitt miljø. Når det er i samfunnet si interesse at elevene gjennomfører utdanning, er det også samfunnets ansvar å gjøre sitt ytterste for å hindre at dette ikke oppleves negativt. Skolen kan ikke ha full kontroll over elevenes adferd. Likevel er det en klar målsetting at skolemiljøet skal være fritt for destruktiv adferd, og skolen må arbeide aktivt mot dette målet. Skolen må sette seg konkrete mål for det psykososiale miljøet, og arbeide systematisk og planmessig for å nå dem, jf. opplæringsloven 9a 4. Skolen må også ha klare rutiner for hvordan problemer som for eksempel mobbing skal avdekkes og håndteres.

12 Kommunen og fylkeskommunen har plikt til å utarbeide skolereglement etter opplæringsloven 2 9 og 3 7. Personalets handlingsplikt overfor krenkende adferd Opplæringsloven 9a 3 andre ledd Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Bestemmelsen presiserer og supplerer kravet i opplæringsloven 1 2 siste ledd og skolens og personalets alminnelige omsorgsplikt for barn i skolen. Elever som opplever å bli utsatt for mobbing, vold, rasisme eller ulike former for diskriminering, skal kunne stole på at skolen tar problemene deres på alvor. Skolen skal, eventuelt i samarbeid med andre myndigheter, iverksette nødvendige tiltak for å stanse slik atferd. Det er viktig å understreke at denne bestemmelsen handler om mer enn mobbing. Mobbing, vold, rasisme og diskriminering er bare eksempler på «krenkjande ord eller handlingar». Loven gjelder også andre former for krenkende ord eller handlinger, slik som negative, enkeltstående utsagn om en persons utseende, klær, tro, dialekt osv. Definisjoner: Mobbing: En person blir mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en negativ eller aggressiv handling når noen med vilje påfører en annen person skade eller smerte ved fysisk kontakt, ved ord eller på andre måter. For å kunne bruke betegnelsen mobbing skal det også være en viss ubalanse i makt- og styrkeforholdet: den som blir utsatt for de negative handlingene, har vanskelig for å forsvare seg og er noe hjelpeløs overfor den eller de som plager ham eller henne. Etter denne definisjonen, som også blir brukt internasjonalt, er mobbing kjennetegnet av disse tre kriteriene: 1) Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet adferd, som 2) gjentar seg og varer ved over en viss tid 3) i en mellommenneskelig relasjon som er preget av en viss ubalanse i styrke- eller maktforholdet. Mobbing inntreffer ofte uten noen åpenbar provokasjon fra offeret si side. Loven omfatter både direkte mobbing, med etter måten åpne angrep på offeret, og indirekte mobbing, med sosial isolering og utestenging frå gruppa. Diskriminering: Diskriminering innebærer at en person blir dårligere behandlet eller trakassert, for eksempel på grunn av kjønn, funksjonsdyktighet, trosbekjennelse, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse. Diskriminering kan både være direkte og indirekte.

13 Rasisme: Rasisme omfatter diskriminering på grunnlag av «rase», hudfarge eller nasjonalt eller etnisk opphav. VIDERE SITAT FRA OPPLÆRINGSLOVEN: Plikten til å behandle henstillinger og retten til å klage: Opplæringsloven 9a 2 siste ledd: Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Opplæringsloven 9a 3 siste ledd Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Plikten til å behandle henstillinger fra elever og foreldre Opplæringsloven 9a 2 siste ledd pålegger skolen å ta stilling til henstillinger fra elever og foreldre om å rette på forhold ved det fysiske skolemiljøet. En tilsvarende plikt gir 9a 3 siste ledd for det psykososiale miljøet. Henstillingene kan komme fra elever, foresatte eller fra de rådene og utvalgene som representerer dem. Dette kan være skolens råd og utvalg, som nevnt i opplæringsloven kapittel 13, eller andre utvalg på skolen. Henstillingene kan for eksempel gjelde konkrete fysiske forhold, manglende rutiner for skolemiljøarbeidet eller spørsmål om tiltak i et konkret tilfelle av mobbing. Henstillingene fra elever og foreldre bør være mest mulig konkrete. Det bør gjøres så klart som mulig hva som er problemet, og dersom det er mulig også hvilke tiltak som ønskes. Det er imidlertid ikke alltid like lett for elevene og foreldrene å vite hvilke tiltak som er best egnet. I utgangspunktet må det derfor være tilstrekkelig at problemet er klargjort, og at det i første omgang overlates til skolen/skoleeieren å vurdere hvilke tiltak som er best egnet til å løse det. Henstillingene skal normalt rettes til skolens ledelse. Ledelsen ved den enkelte skole vil ha et selvstendig ansvar i de tilfellene hvor tiltakene ligger innenfor eget budsjettansvar eller egen råderett. Dette vil blant annet gjelde de fleste henstillinger om det psykososiale skolemiljøet og om bedring av det systematiske skolemiljøarbeidet. Henstillinger om større kostnadskrevende tiltak vil skoleledelsen måtte bringe videre til skoleeieren. Skoleeieren vil i alle tilfeller ha det overordnede ansvaret for at henstillingene blir vurdert. Skolen/skoleeieren plikter å vurdere henstillingen og «snarast mogleg» ta stilling til om tiltak skal settes i verk. Kravet om at dette må skje «snarast mogleg» må tolkes ekstra strengt der det blir bedt om tiltak for å avverge helsefare.» Opplæringsloven 9 a-6: Elever og foreldre varsles ved «miljøfare». «Handlingsplan mot mobbing», (siste side). Rådsorgan får deltai planlegging / uttale seg om planer ang miljø. (Styret, elevråd og FAU)

14 Privatskoleloven 2-4 viser til bla oppl 9a-5 og 9a-6: Det skal vera brukarmedvirkning i skolens arbeid med å utvikle skolemiljøet. (Kap «Elevdeltaking i skolemiljøarbeidet) 9a-7. Straff Med bøter eller fengsel i inntil 3 månader eller begge delar blir den straffa som forsettleg eller aktlaust bryt krava i dette kapitlet eller i forskrifter gitt i medhald av det. Medverknad blir straffa på same måten.»