Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Kommunestyret

Transkript

1 Seljord kommune Møteinnkalling Til medlemene i Kommunestyret Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: Tid: 18:00 Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til sentralbordet snarast råd.

2

3 Saksliste Utvalssaksnr Innhald Saker til handsaming PS 67/16 Plan for selskapskontroll PS 68/16 Klage på vedtak sak 65/16 PS 69/16 Forslag til endring av vedtekter til integreringsprisen PS 70/16 Kommunal planstrategi - Seljord kommune slutthandsaming PS 71/16 Høyring - Kommunelovutvalet si utgreiing 2016:4 PS 72/16 PS 73/16 PS 74/16 PS 75/16 Høyring - nye oppgåver til større kommunar Regionreforma - uttale til Telemark Fylkeskommune Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark - prosjekt 46/22 - Nesvegen 7 - Endring av reguleringsplan Seljord sentrum plankart II - 2. gongs handsaming Lukka

4 Saker til handsaming PS 67/16 Plan for selskapskontroll

5 Seljord kommune Arkiv: 216 Saksnr.: 2016/ Sakshand.: Kari Gro Espeland Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 52/ Kommunestyret 67/ Plan for selskapskontroll Saksdokument: Vedlegg: 1 Saksutskrift - Plan for selskapskontroll for Seljord kommune 2 Plan for selskapskontroll Seljord Saksutgreiing: Seljord kommune har motteke ei melding om vedtak frå kontrollutvalet. Kontrollutvalet si tilråding vert lagt fram for kommunestyret. Vedlagt fylgjer saksutskrift frå kontrollutvalet og plan for selskapskontroll. Handsaming i Kommunestyret Framlegg frå Høgre v/ Edvard Mæland: Saka vert utsett til neste møte i kommunestyret, der kontrollutvalet blir med og informerer om plan for selskapskontroll Framlegget frå Høgre vart samrøystes vedteke med 19 røyster Vedtak i Kommunestyret Saka vert utsett til neste møte i kommunestyret, der kontrollutvalet blir med og informerer om plan for selskapskontroll

6 Side 2/2 Kontrollutvalet si tilråding: Kontrollutvalet gjer fylgjande tilråding til kommunestyret: «Forslag til Plan for selskapskontroll Seljord kommune» godkjennast slik den ligg føre, med fylgjande prosjekt i prioritert rekkefølge: 1. Kostnadsgrunnlag - Sjølvkost. - Brannvernssamarbeid i Vest Telemark IKS 2. Styresamansetting evaluering og valprosess. 3. Kostnadsgrunnlag sjølvkost - Renovest IKS 4. Implementering av eigarskapsmelding til kommunen og ev. andre føringar for eigarskap Kontrollutvalet får fullmakt til å endre planen i perioden. Utskrift til: marianne.lundeberg@temark.no

7 Saksutskrift Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode 210 Sakshandsamar Marianne Lundeberg Saksgang Møtedato Saknr 1 Seljord kontrollutval /16 Plan for selskapskontroll for Seljord kommune Forslag frå sekretariatet: Kontrollutvalet gjer fylgjande tilråding til kommunestyret: «Forslag til Plan for selskapskontroll Seljord kommune» godkjennast slik den ligg føre, med fylgjande prosjekt i prioritert rekkefølge: 1. Kostnadsgrunnlag - Sjølvkost. - Brannvernssamarbeid i Vest Telemark IKS 2. Implementering av eigarskapsmelding til kommunen og ev. andre føringar for eigarskap. 3. Styresamansetting evaluering og valprosess. 4. Kostnadsgrunnlagsjølvkost - Renovest IKS Kontrollutvalet får fullmakt til å endre planen i perioden. Bakgrunn for saka: Kommunelova 77 nr. 5 og kontrollutvalsforskrifta 13 slår fast at kontrollutvalet skal sjå til at det er kontroll med forvaltninga av kommunen sine interesser i selskap m.m. Kontrollutvalet skal sjå til at kommunen får ein plan for gjennomføring av selskapskontroll. Planen skal byggje på ei overordna analyse av kommunen sitt eigarskap. Analysen skal ha fokus på risiko og kva som er vesentleg i kommunen sitt eigarskap. Kommunestyret skal vedta planen. Dette skal skje seinast innan utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert. Saksopplysningar: Telemark kommunerevisjon IKS v/ Anne Hagen Stridsklev legg fram «forslag til Plan for selskapskontroll Seljord kommune». 1

8 Vurdering frå sekretariatet: Forslag til vedtak er identisk med revisjonens forslag til plan for selskapskontroll. Diskusjonen i kontrollutvalet er avgjørande for kva som blir endeleg val og prioritering av område for selskapskontroll. Vedlegg: -forslag til plan for selskapskontroll Seljord kommune. Seljord kontrollutval har handsama saken i møte sak 12/16 Møtehandsaming Telemark kommunerevisjon IKS v/ Elizabeth Kasin la fram «Plan for selskapskontroll Seljord kommune». Votering Samrøystes. Vedtak Kontrollutvalet gjer fylgjande tilråding til kommunestyret: «Forslag til Plan for selskapskontroll Seljord kommune» godkjennast slik den ligg føre, med fylgjande prosjekt i prioritert rekkefølge: 1. Kostnadsgrunnlag - Sjølvkost. - Brannvernssamarbeid i Vest Telemark IKS 2. Styresamansetting evaluering og valprosess. 3. Kostnadsgrunnlag sjølvkost - Renovest IKS 4. Implementering av eigarskapsmelding til kommunen og ev. andre føringar for eigarskap Kontrollutvalet får fullmakt til å endre planen i perioden. RETT UTSKRIFT DATO 1.juni

9 Forslag til plan for selskapskontroll Seljord kommune 2016 :: Ferdigstilt: 7. mars 2016

10 Forslag til plan for selskapskontroll Seljord kommune Om Telemark kommunerevisjon IKS Telemark kommunerevisjon IKS er eit av dei største interkommunale revisjonsselskapa i landet. Alle dei 18 kommunane i Telemark, kommunane Larvik og Lardal i Vestfold og Telemark fylkeskommune er eigarar av selskapet. Vi utfører revisjon og andre tenester for eigarane våre og andre kommunale/fylkeskommunale aktørar. Frå 2015 har vi innleidd fagleg og administrativt samarbeid med dei interkommunale revisjonsordningane Buskerud kommunerevisjon IKS, Vestfold kommunerevisjon og Sandefjord distriktsrevisjon. Telemark kommunerevisjon IKS har brei erfaring med selskapskontroll og gjer forvaltningsrevisjon av kommunal verksemd innanfor mange område, og med ulike innfallsvinklar. Våre tilsette har samfunnsfagleg, økonomisk og juridisk utdanning på mastergradsnivå, og har god kompetanse innan offentleg forvaltning. Du kan lese meir på vår nettstad Telemark kommunerevisjon IKS 1

11 Forslag til plan for selskapskontroll Seljord kommune Innhald 1 Innleiing Bakgrunn Kontrollutvalet sitt ansvar for planlegging av selskapskontroll Kven kan bli kontrollert? Selskapskontroll - innhald og omgrep Gjennomføring og rapportering av kontrollen Eigarskap i Seljord kommune Eigarskapsmelding Kommunens eigarskap Gjennomførte selskapskontrollar Prioriteringar i denne planperioden Eigarskapskontroll Forslag om forvaltningsrevisjon i selskap Plan for selskapskontroll Vedlegg Foto forside: Telemark kommunerevisjon IKS 2

12 Forslag til plan for selskapskontroll Seljord kommune 1 Innleiing 1.1 Bakgrunn Kommunen kan engasjere seg i verksemder og leggje ulike oppgåver til fristilte organisasjonsformer som interkommunalt samarbeid, interkommunale selskap, aksjeselskap o.l. Kommunestyret står i stor grad fritt til å velje kva organisasjonsform slik verksemd skal ha. Kva organisasjonsform kommunestyret vel, har mykje å seie for kva høve kommunestyret har til å styre verksemda. Selskapa, som er sjølvstendige rettssubjekt, har eigne styringsorgan, og er regulert av særskilt lovgiving, som mellom anna regulerer tilhøvet mellom eigarane (kommunen) og selskapet sitt styringsorgan. Viktige vilkår for folkevald styring er open informasjon, etikk og kontroll. Ei evaluering av offentleglova1 viser at kunnskapen om offentleglova i sjølvstendige offentlige rettssubjekt er lav. Vidare viser evalueringa at mange offentlege selskap, sjølv om dei forvaltar til dels svært store offentlege verdiar, får få innsynskrav. Mange meiner at ressursbruken på å etablere rutinar, system og kompetanse i organisasjonen er urimeleg i forhold til det lave talet på innsynskrav som dei får. NIBR har undersøkt korleis norske kommunar tek omsyn til god folkevald styring over den delen av verksemda som er organisert i selskap.2 Dei fleste som vart spurde i undersøkinga meiner at kommunestyret ikkje får nok informasjon og ikkje er godt nok orientert, og at kontrollrutinane ikkje er tilstrekkelige. Dette gir utfordringar når det gjeld demokratisk, folkevalt styring, innsyn og kontroll med verksemda. 1.2 Kontrollutvalet sitt ansvar for planlegging av selskapskontroll Kontrollutvalet i Seljord har bedt Telemark kommunerevisjon IKS om å utarbeide analyse og forslag til plan for selskapskontroll. Vårt forslag viser aktuelle tema for selskapskontroll i Seljord kommune basert på ein vurdering av risiko og vesentlegheit. Det er kommunestyret som løyver ressursar til selskapskontroll, og som difor avgjer i kva omfang planen skal gjennomførast. 1 Gjennomført av Oxford research i 2015 på oppdrag frå Justisdepartementet ( ) 2 Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) på oppdrag frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2015:1 ( 3 Telemark kommunerevisjon IKS

13 Forslag til plan for selskapskontroll Seljord kommune 1.3 Kven kan bli kontrollert? Reglane om selskapskontroll gjeld kommunalt eigarskap i interkommunale selskap (IKS), aksjeselskap (AS) og interkommunale samarbeid etter kommuneloven 27 når desse er sjølvstendige rettssubjekt. Kontrollen kan også gjelde dotterselskap til desse organa. Selskapskontroll omfattar ikkje stiftingar (eigast ikkje), kommunale føretak (inngår i kommunen) eller andre selskaps/organisasjonsformer enn dei tre nemnte. Kommunens eigarskap i Telemark kommunerevisjon IKS og Agder og Telemark kontrollutvalssekretariat IKS går fram av oversikta i vedlegget. Telemark kommunerevisjon IKS er ikkje uavhengige i forhold til desse to selskapa, og vi har difor ikkje vurdert behovet for selskapskontroll her. 1.4 Selskapskontroll - innhald og omgrep Omgrepet selskapskontroll dekkjer to former for kontroll: - Eigarskapskontroll: Kontroll med korleis kommunen utøver eigarskap i selskap forholdet mellom kommunestyret og eigarorganet Forvaltningsrevisjon i selskap: Kontroll med korleis selskapa vert styrte og drivne Selskapskontroll Kommuneloven 77 nr 5 - kontrollutvalets plikt til å påse at det blir utført selskapskontroll Kommuneloven 80 - rett til innsyn heleide kommunale selskap Kontrollutvalgsforskriften kapittel 6 Eigarskapskontroll Forvaltningsrevisjon Obligatorisk Frivillig Kontrollutvalgsforskriften 14 første ledd Kontrollutvalgsforskriften 14 andre ledd Ein eigarskapskontroll er i hovudsak retta mot kommunen. Hovudspørsmålet i ein eigarskapskontroll er om kommunen har retningsliner for utøving av eigarskap, og om retningslinene er i samsvar med gjeldande reglar og tilrådingar for godt eigarskap. Vidare 4 Telemark kommunerevisjon IKS

14 Forslag til plan for selskapskontroll Seljord kommune undersøkjer vi om den som utøver eigarskap på vegne av kommunen gjer det i samsvar med gjeldande reglar og kommunestyret sine vedtak og føresetnader. Drift og aktivitetar i selskapet kan en undersøkje gjennom ein forvaltningsrevisjon, på same måte som ein kan gjere forvaltningsrevisjon av kommunen si verksemd. Dei fleste tema og vinklingar kan undersøkjast. Forvaltningsrevisjon skal gjerast i samsvar med god kommunal revisjonsskikk 3 og er regulert i kommunelova 77 nr. 4 og i kontrollutvalsforskrifta og revisjonsforskrifta. 1.5 Gjennomføring og rapportering av kontrollen Iverksetting av selskapskontroll Kommunestyret skal vedta plan for selskapskontroll og skal stille ressursar til rådevelde for gjennomføringa. Kontrollutvalet skal sjå til at eigarskapskontroll eller forvaltningsrevisjon blir gjennomført. Det er vanlig og føremålstenleg at kommunestyret gir kontrollutvalet mynde til å gjere endringar i planen. Avtalen kommunen har med Telemark kommunerevisjon IKS dekkjer ikkje selskapskontroll. Gjeldande ordning er at kontrollutvalet ber om tilbod på ein kontroll, og vurderer bestilling ut frå tilbodet. Gjennomføring av eigarskapskontroll og forvaltningsrevisjon Det er ikkje stilt krav om kvalifikasjonar for den som skal gjennomføre eigarskapskontroll. Det er heller ikkje stilt metodiske krav til eigarskapskontrollen. Det vanlige er at revisor gjer eigarskapskontroll, eventuelt kontrollutvalet sitt sekretariat. Forvaltningsrevisjon i selskap skal gjennomførast av revisor i samsvar med god kommunal revisjonsskikk og gjeldande kvalifikasjonskrav for forvaltningsrevisjon. Ein eigarskapskontroll er vanlegvis mindre ressurskrevjande enn ein forvaltningsrevisjon. Innsynsrett Kommunelova 80 regulerer innsynsrett i selskap for kontrollutvalet og kommunen sin revisor. Innsynsretten gjeld i interkommunale selskap, interkommunalt samarbeid som er organisert som sjølvstendig rettssubjekt og aksjeselskap med kommunale/fylkeskommunale eigarar. 3 God kommunal revisjonsskikk innen forvaltningsrevisjon er definert i RSK 001, utgitt av Noregs kommunerevisorforbund Telemark kommunerevisjon IKS 5

15 Forslag til plan for selskapskontroll Seljord kommune Det er ikkje innsynsrett i selskap som har private eller statlige medeigarar. Her kan eigarorganet gi kontrollutvalet innsynsrett gjennom vedtektene. Dersom innsynsretten ikkje er regulert i vedtektene, må kontrollutvalet be styret om samtykke til innsyn, eventuelt etter avklaring med eigarane. Rapportering om eigarskapskontroll og forvaltningsrevisjon Etter gjennomført eigarskapskontroll eller forvaltningsrevisjon lagar vi ein rapport til handsaming i kontrollutvalet. Kontrollutvalet skal rapportere sitt arbeid til kommunestyret. Denne rapporteringa skjer normalt ved at kontrollutvalet sender rapporten med si innstilling til vedtak til kommunestyret for handsaming. Telemark kommunerevisjon IKS 6

16 Forslag til plan for selskapskontroll Seljord kommune 2 Eigarskap i Seljord kommune 2.1 Eigarskapsmelding Kommunen har eigarskapsmelding vedtatt i Kommunen opplyser at ny eigarskapsmelding skal handsamast av kommunestyret vinteren Kommunens eigarskap Vi har henta informasjon over kommunens eigarskap frå kommunen og frå Proff.no og Brønnøysundregisteret. Dersom det ikkje er samsvar mellom desse kjeldene, har vi brukt informasjon frå dei offentlege registera. Vi kan ikkje seie sikkert at kommunen ikkje har anna eigarskap i selskap enn dei som går fram her. Kommunen har gitt følgjande innspel til plan for selskapskontroll: - Renovest IKS drift og sjølvkost - Møtestad Seljord AS samarbeid og måloppnåing - Vest-Telemark Næringsbygg AS med dotterselskap Vest-Telemark Næringsutvikling AS rapportering av aktivitetar m.a. 2.3 Gjennomførte selskapskontrollar For Seljord kommune er følgjande kontrollar gjennomførte i perioden : Selskap Seljord Personal AS (2014) Vest Telemark Kraftlag AS (2015) Tema/tilrådingar Tema for eigarskapskontrollen var om kommunen hadde etablert rutinar for å følgje opp eigarskapen sin, og om desse vart følgde. Kommunen vart m.a. tilrådd å oppdatere eigarskapsmeldinga si og sikre god informasjon om selskapet til kommunestyret. Tema for eigarskapskontrollen var om det var etablert rutinar for å følgje opp eigarskapen, om desse vart følgde, om evaluering og val av styre, og om formidling og samordning av utbytepolitikk og andre forventningar frå eigarane. Kommunen vart m.a. tilrådd å utarbeide felles eigarstrategi, derunder utbytepolitikk saman med dei andre eigarkommunane. Kommunen vart også tilrådd å 7 Telemark kommunerevisjon IKS

17 Forslag til plan for selskapskontroll Seljord kommune Vest Telemark PPT IKS (2013) sikre informasjon til og avklaring av rammer med kommunestyret om eigarskapen. Tema for eigarskapskontrollen var om det var etablert rutinar for å følgje opp eigarskapen, om desse vart følgde. Det var m.a. gitt tilråding til eigarane om å revidere selskapsavtala og det enkelte formelle manglar var påpeikt ovanfor selskapet. Telemark kommunerevisjon IKS 8

18 Forslag til plan for selskapskontroll Seljord kommune 3 Prioriteringar i denne planperioden 3.1 Eigarskapskontroll Etter ei vurdering av risiko og vesentlegheit, informasjon frå kommunen og resultat av tidlegare selskapskontrollar, tilrår vi følgjande prioriteringar i kommande valperiode: Føringar for eigarskap og opplæring av eigarrepresentantar (anbefaling 1-8) Kommunen skal vedta ny eigarskapsmelding vinteren Vi rår kontrollutvalet til å undersøkje om forvaltninga av eigarskap skjer i samsvar med eigarskapsmeldinga eller i samsvar med tilrådingar frå KS. Kontrollen bør gjennomførast ei tid etter at eigarskapsmeldinga er vedtatt. Folkevaldopplæring, fullmakter, avklaringar og rapportering til kommunestyret bør undersøkjast. En slik kontroll vil normalt ikkje vere retta mot noko særskilt selskap, men ein kan ha eit særleg fokus til dømes på avklaringar og rapportering knytt til Vest-Telemark næringsbygg AS med dotterselskap og Møtestad Seljord AS. Styre - evaluering og val (tilråding 9-17) Det er eigar sitt ansvar å sjå til at den samla kompetansen i styret er tilpassa selskapet si verksemd. Vi rår kommunen til å undersøke korleis kommunen som eigar sikrar at selskap har godt samansette og godt fungerande styrer. I denne undersøkinga vil vi særleg sjå på valprosess, styresamansetjing, styreinstruks, evaluering av styret sitt arbeid og samansetjing i fleire selskap. Samordning av føringar for eigarskap fleire eigarar Seljord kommune eig mange selskap saman med andre eigarar. Det kan føre til at eigarane set ulike krav til selskapet knytt til eigarskapsutøving, og målsetningar og styring av selskapa kan vere motstridande. Eigarskapskontrollen av Vest Telemark Kraftlag AS hadde dette som tema. Vi rår kontrollutvalet å sjå etter at tilrådingane frå denne forvaltningsrevisjonen vert følgde opp. 3.2 Forslag om forvaltningsrevisjon i selskap Gjennomføring av verksemd måloppnåing Interkommunalt brannvernssamarbeid i Vest-Telemark IKS leverar feie- og tilsynstenester til eigarkommunane. Dette er tenester som skal leverast til sjølvkost. Selskapet omfattar også brannvern. Det kan vere risiko for kryss-subsidiering. I overordna analyse for forvaltningsrevisjon vert det peika på at feiegebyret er høgare i Seljord enn i samanliknbare kommunar. 9 Telemark kommunerevisjon IKS

19 Forslag til plan for selskapskontroll Seljord kommune Vi rår derfor kommunen til å gjennomføre ein forvaltningsrevisjon som undersøkjer kostnadsgrunnlaget for feiing og tilsyn. Forvaltningsrevisjonen kan utvidast til å omfatte andre tema. Renovest IKS leverar renovasjonstenester i innbyggjarane i kommunen, og skal følgje miljøkrav knytt til avfallsområdet og sikre at renovasjonstenesta leverast til sjølvkost. Selskapet driv også med konkurranseutsett næringsavfall. Den samansette verksemda kan innebere risiko for kryss-subsidiering. Ein forvaltningsrevisjon kan undersøke korleis Renovest IKS løyser desse oppgåvene. Vi meiner derfor at det kan vere aktuelt med ein forvaltningsrevisjon av Renovest IKS. Forvaltningsrevisjonen kan utvidast til å omfatte andre tema. Telemark kommunerevisjon IKS 10

20 Forslag til plan for selskapskontroll Seljord kommune 4 Plan for selskapskontroll Vi foreslår følgjande selskapskontrollar i prioritert rekkefølgje: Tema Generell/selskap Kontrollform Tidspunkt for gjennomføring Kostnadsgrunnlag - Sjølvkost Brannvernssamarbeid i Vest Telemark IKS Forvaltningsrevisjon bør gjerast saman Bør gjerast tidleg i Implementering av eigarskapsmelding til kommunen og ev. andre føringar for eigarskap. Styresamansetting evaluering og valprosess Kostnadsgrunnlagsjølvkost Stikkprøver i utvalde selskap. med andre eigarar. Eigarskapskontroll Generell selskap der Eigarskapskontroll kommunen har ein større eigardel Renovest IKS Forvaltningsrevisjon - bør gjerast felles med andre eigarar perioden. Bør gjerast mot slutten av perioden. Kan gjerast når som helst. Bør gjerast midt i perioden. Vedlegg Oversikt over Seljord kommune sine eigarinteresser i selskap per og omtale av selskapa KS Anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll 4 4 Kommunenes sentralforbund 15. november Telemark kommunerevisjon IKS 11

21 Forslag til plan for selskapskontroll Seljord kommune Oversikt over Seljord kommune sine eigarinteresser i selskap per og omtale av selskapa Selskap med full innsynsrett iht. koml. 80: Interkommunale selskap (IKS) Agder og Telemark kontrollutvalgssekretariat IKS Telemark kommunerevisjon IKS Interkommunalt arkiv for Buskerud Vestfold og Telemark IKS (IKA Kongsberg IKS) Telemark kommunerevisjon IKS Kommunen Opplysningar om selskapet sin eigardel 1,6 % Føremål: Utføre den lovpålagte sekretærfunksjonen for deltakernes kontrollutvalg. Selskapet kan utføre tilsvarende oppgaver for andre bestillere. Anna: Ikkje hatt selskapskontroll. 1,11 % Eigenkapitaldel: 59,9 %. Eigenkapital 6,1 mill. kr. Totalrentabilitet: 3,7 %. Gjeldsgrad: 0,7 Føremål: Utføre lovpålagte revisjonsoppgaver samt andre revisjonsoppdrag og rådgivning for deltakerne. I tillegg å utføre revisjonsoppdrag og rådgivning for andre selskaper. Selskapet har ikke erverv til formål. Anna: Ikkje hatt selskapskontroll. 1,33 % Eigenkapitaldel: 16 %. Eigenkapital kr Totalrentabilitet: 0,9 % Gjeldsgrad: 5,2 Føremål: Formålet med selskapet er å legge forholdene til rette for eiernes rasjonelle, funksjonsdyktige og effektive gjennomføring av arkivlovens intensjoner og bestemmelser. Selskapet skal kunne fungere som arkivdepot for eierne samt selge kompetanse og arkivtjenester til andre. Selskapet skal kunne fungere som fylkesarkiv for deltakende fylkeskommuner, og skal kunne motta privatarkiv. Kontorkommune og andre eigarkommunar Kontorkommune Bø Telemark fylkeskommune og alle kommunane i Telemark unntatt Skien, og kommunar i Agder. Kontorkommune Skien Larvik, Lardal, alle kommunane i Telemark og Telemark fylkeskommune Kontorkommune Kongsberg 43 andre kommunar i Buskerud, Vestfold og Telemark 12

22 Forslag til plan for selskapskontroll Seljord kommune Interkommunale selskap (IKS) Kommunen sin eigardel Opplysningar om selskapet Kontorkommune og andre eigarkommunar Anna: Kjenner ikkje til om det har vore selskapskontroll. Vest-Telemark pedagogisk psykologisk teneste PPT IKS Interkommunalt brannvernssamarbeid i Vest- Telemark IKS 15,00 % Eigenkapitaldel: -21,3 %. Eigenkapital -2 mill. kr. Totalrentabilitet: -1 % Gjeldsgrad: -5,7 Føremål: Legge til rette ei pedagogisk-psykologisk teneste i samsvar med 5-6 i lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Anna: Selskapskontroll i ,00 % Eigenkapitaldel: 12 %. Eigenkapital kr Totalrentabilitet: 1 % Gjeldsgrad: 7,3 Føremål: Samarbeide om brannvesen og utføring av lovpålagte brannførebyggande oppgåver og feiing i desse kommunane. Anna: Ikkje hatt selskapskontroll. Kontorkommune Kviteseid 25 % Vinje 16 % Kviteseid 14 % Tokke 12 % Telemark fylkeskom. 9 % Nissedal 9 % Fyresdal Kontorkommune Tokke. 24 % Vinje 18 % Tokke 18 % Kviteseid 10 % Fyresdal 10 % Nissedal Renovest IKS 22,50 % Eigenkapitaldel: 40,1 %. Eigenkapital 9,6 mill. kr. Totalrentabilitet: -3,8 % Gjeldsgrad: 1,5 Telemark kommunerevisjon IKS Føremål: Føremålet til selskapet er å ta vare på alt avfall i regionen på ein miljømessig, teknisk og økonomisk forsvarleg måte ved at kommunane overfører dette ansvaret til selskapet. Selskapet skal Kontorkommune Kviteseid. 29 % Vinje 19,5 % Kviteseid 19,0 % Tokke 10,0 % Fyresdal 13

23 Forslag til plan for selskapskontroll Seljord kommune Interkommunale selskap (IKS) Kommunen sin eigardel Opplysningar om selskapet - etablere, eige og drive anlegg for mottak, handsaming og deponering av avfall i dei fem kommunane i samsvar med forureiningslov og konsesjonsvilkår - vere ansvarleg for innsamling, transport og handsami avfallstyper etter lovverk og føresegner - ta seg av all innsamling og vidare handsaming av slam frå renseanlegg, septiktankar og lukka anlegg - drive informasjon, samordning, rådgjeving og tilrettelegging vedkommande avfallshåndtering. Selskapet kan ta på seg oppgåver for andre kundar enn eigarkommunane og kjøpe tjenester knytt til drifta frå andre dersom dette er teneleg. Selskapet avgjer i kva grad drifta skal nytte eigne anlegg, utstyr og mannskap, eller ved leige- / og/eller driftsavtaler med kommunar, verksemder eller personar. Representantskapen kan vedta at selskapet deltek i andre føretak dersom føretaket har avgrensa ansvar og dersom slik deltaking fremjar selskapet sitt føremål og kompetanse og/eller tek sikte på å gje tekniske/økonomiske og miljømessige driftsføremoner. For same føremål kan selskapet stifte dotterselskap som vert eigd fullt ut av RENOVEST. Kommunane skal samordne sine renovasjonsføresegner slik at dei vert like, og samsvarar med denne selskapsavtala. Kontorkommune og andre eigarkommunar Anna: Selskapskontroll vart gjennomført i Telemark kommunerevisjon IKS 14

24 Forslag til plan for selskapskontroll Seljord kommune Heileigde kommunale aksjeselskap (AS) Kommunen sin eigardel Opplysningar om selskapet Vest Telemark kraftlag AS 19 % Eigenkapitaldel: 49,6 %. Eigenkapital 298 mill. kr. Totalrentabilitet: 9,6 % Gjeldsgrad: 1 Føremål: Utbygging og drift av energiforsyningsnett. Utbygging og drift av produksjonsanlegg for energi. Omsetning av energi. Installasjonsverksemd, teletenester o.l. Rådgjeving, konsulentverksemd, tenesteyting og anna verksemd som har tilknyting til dei nemde føremål. Desse arbeidsområda kan organiserast som dotterselskap. Selskapet kan også vera deltakar i andre selskap innanfor desse og tilgrensande område. Kontorkommune og andre eigarkommunar Kontorkommune Tokke 19 % Tokke 19 % Fyresdal 19 % Kviteseid 19 % Vinje 5 % Nissedal Anna: Selskapskontroll vart gjennomført i Odda vegfinans AS 4 % Eigenkapitaldel: 7,8 %. Eigenkapital kr Totalrentabilitet: 3,1 % Gjeldsgrad: 11,8 Telemark kommunerevisjon IKS Føremål: Å stå føre delfinansiering av planlegging og bygging av ny veg og ny tunelløysing for E134 innafor planområdet som er definert i vedtekne kommunedelplanar for Odda og Vinje kommunar frå 2008, og å bidra til rask og god realisering av prosjektet. Selskapet har ikkje erverv som føremål. Vegfinans RV36 Telemark AS 2,5 % Eigenkapitaldel: -2,6 %. Eigenkapital kr. Totalrentabilitet: -0,7 % Gjeldsgrad: 39,9 Føremål: Delfinansiere utbyggingen av Rv36 med tilhørende anlegg gjennom Telemark fylke. Kontorkommune Odda. Hordaland fylkeskommune 52 % Vinje 4 % Tokke 4% Kviteseid 4 % Kontorkommune Skien Vegfinans AS 80 % (100 % fylkeskommunalt eigd, Telemark fylkeskommune eig 16,67 %) Sauherad 2,5 % 15

25 Forslag til plan for selskapskontroll Seljord kommune Heileigde kommunale aksjeselskap (AS) Kommunen sin eigardel Opplysningar om selskapet Selskapet deler ikke ut utbytte. Selskapet administrerer og eventuelt driver et innkrevingssystem i bompengeperioden. Selskapet foretar de nødvendige låneopptak i samsvar med stortingsvedtak og avtale med Statens vegvesen Vegdirektoratet. Seljord Personal AS 100,0 % Eigenkapitaldel: 78,9 %. Eigenkapital 4,9 mill. kr. Totalrentabilitet: 8,1 % Gjeldsgrad: 0,3 Kontorkommune og andre eigarkommunar Hjartdal 2,5 % Vinje 2,5% Bø 2,5% Nome 2,5 % Tokke 2,5 % Kviteseid 2,5 % Kontorkommune Seljord Føremål: Selskapet sitt formål er å drive virksomhet som kan føre til økning i sysselsetting av yrkesvalghemmede og mindre arbeidsføre. Anna: Selskapskontroll ble gjennomført i 2007 og Sjølvstendige rettssubjekt Vest-Telemarkrådet Kommunen sin eigardel Opplysningar om selskapet Frå Vest-Telemarksrådet si nettside: Vest-Telemarkrådet er regionalt samarbeidsorgan for kommunane Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tokke og Vinje. Rådet løyser felles spørsmål for dei deltakande kommunane, og står som koordinator for ei rekkje samarbeidstiltak i regionen. Vest- Telemarkrådet har ei viktig rolle innan kontakt og samarbeid med stat, fylkeskommune, regionråd og andre organisasjonar. Kontorkommune og andre eigarkommunar Kviteseid er kontorkommune Telemark kommunerevisjon IKS 16

26 Forslag til plan for selskapskontroll Seljord kommune Selskap uten innsynsrett: Deleigde kommunale aksjeselskap Kommunen sin eigardel Opplysningar om selskapet Møtestad Seljord AS 40,0 % Eigenkapitaldel: -30,3 %. Eigenkapital kr. Totalrentabilitet: 9 % Gjeldsgrad: -4,3 Kontorkommune og andre eigarkommunar Kontorkommune Seljord Føremål: Selskapet er ein ideell organisasjon og har ikkje som målsetting å gje eigarane utbytte. Møtestad Seljord AS skal støtte næringsverksemdene i utvikling, tilrettelegging og marknadsføring av tilboda som kommunen har til turistar, innflyttarar, næringsliv og reiseliv. Gjennom sitt arbeid skal selskapet fremje samarbeid, auka aktivitet og utvikling av eksisterande og nytt næringsliv. Målet er at auka kunnskap og omsetjing vil styrke næringslivet, og gjere Seljord til ein endå betre kommune å besøke og å bu i. Selskapet skal drive turistinformasjon på heilårsbasis. Møtestad Seljord AS skal òg vere ein aktiv part i lokal og regional marknadsføring, og i arrangements- og reiselivsutvikling. Århus Næringspark AS 50 % Eigenkapitaldel: 18,9 %. Eigenkapital 3,1 mill. kr. Totalrentabilitet: -1,6 % Gjeldsgrad: 4,3 Kontorkommune Seljord Telemark kommunerevisjon IKS Føremål: Å fremje næringsverksemd i kommunen med hovudfokus på local verdiskaping, trygging og etablering av arbeidsplassar. Selskapet skal ha som langtidsmålsetjing å arbeide for å inngå eit samarbeid med andre eigedomseigarar på Århus, anten ved tileigning av eigedommar ved kjøp eller leigeavtaler. Selskapet skal bidra til utvikling for eksisterande leigetakarar og legge til rette området for nye verksemder. Selskapet skal arbeide innanfor ramma av godkjente kommunale planar. Selskapet skal samarbeide med det offentlege verkemiddelapparatet samt lokale, regionale og sentrale styremakter. Selskapet skal bidra til at Seljord står fram som ein attraktiv kommune for næringsutvikling, overfor sentrale mynde og investormiljø. Selskapet skal arbeide for samordning av statlege, fylkeskommunale, kommunale og private ressursar som er tilgjengelege for å trygge eksisterande arbeidsplassar og å utvikle nye arbeidsplassar på 17

27 Forslag til plan for selskapskontroll Seljord kommune Deleigde kommunale aksjeselskap Kommunen sin eigardel Opplysningar om selskapet Århus. Selskapet skal prioritere utvikling av infrastruktur på industriområdet, samt arbeide for at industriområdet blir omtykt og får eit tiltalande fyrsteinntrykk for forbipasserande. Kontorkommune og andre eigarkommunar Telemark Bilruter AS 2,72 % Eigenkapitaldel: 64,1 %. Eigenkapital 58,6 mill. kr. Totalrentabilitet: 6,2 % Gjeldsgrad: 0,6 Føremål: Drive persontrafikk, varetransport og elles anna som har samanheng med dette. Vest-Telemark Blad AS 6,99 % Eigenkapitaldel: 30,9 %. Eigenkapital 3,3 mill. kr. Totalrentabilitet: -7,6 % Gjeldsgrad: 2,2 Føremål: Gjeva ut ei partipolitisk ubunde lokalavis på nynorsk for bygdene i Vest Telemark. Granvin kulturhus AS 28,65 % Eigenkapitaldel: 3,9%. Eigenkapital 5 mill. kr. Totalrentabilitet: 3,9 % Gjeldsgrad: 2,4 Kontorkommune Seljord 16,76 % Vinje 7,88 % Fyresdal 2,24 % Tokke 0,28 % Kviteseid Kontorkommune Kviteseid 8,74 % Vinje 6,34 % Kviteseid 5,90 % Tokke Kontorkommune Seljord Føremål: Eige, drive og utvikle Granvin kulturhus. Kulturhuset skal drivast på ein måte som skal medverke til å stimulere kultur- og idrettsaktivitetane, m.a. ved å tilby lag, organisasjonar, institusjonar og enkeltpersonar eit høveleg kulturanlegg med rom for møte, sosiale arrangement, kino- og teaterframsyningar, konsertar, kunstutstillingar og med særleg rom for sport og idrett med videre. Telemark kommunerevisjon IKS 18

28 Forslag til plan for selskapskontroll Seljord kommune Deleigde kommunale aksjeselskap Telemark kommunerevisjon IKS Kommunen sin eigardel Opplysningar om selskapet Seljord Næringshage AS 23,26 % Eigenkapitaldel: 68,3 %. Eigenkapital kr Totalrentabilitet 30,5 % Gjeldsgrad: 0,5 Føremål: Stimulere til utvikling og vekst i næringshagebedriftene, legge til rette for etablerarar og vera ein aktiv aktør i arbeidet med å etablere og utvikle høgkompetansearbeid i regionen. Selskapet har ikkje økonomisk vinning som føremål. Selskapet skal ikkje betale ut utbytte på aksjekapitalen, og eventuelt overskot skal koma selskapet til gode og nyttast til det utviklingsarbeidet selskapet driv. Selskapet kan vera delaktig eigar i andre selskap og organisasjonar. Norsk Bane AS 0,80 % Eigenkapitaldel: 50,6 %. Eigenkapital kr. Gjeldsgrad: 1 Føremål: Planlegge, bygge og drive et høyfartsbanenett i Norge og gjennomføre de tiltak som synes nødvendige for å kunne oppnå dette. Høyfartsbanen over Haukeli er et nøkkelelement. Selskapet kan selge jernbanefaglig kompetanse. E134 Haukelivegen AS 2,22 % Egenkapitaldel: 58,1. Eigenkapital 2,5 mill. kr. Totalrentabilitet 0,5 % Gjeldsgrad: 0,7 Føremål: Arbeide for utbygging og standardheving av E134 Haukelivegen og RV23.I tillegg kan selskapet arbeide for å fremje interessene til viktige sidegreiner til denne transportkorridoren, etter fylkesvise prioriteringar, når dette styrker arbeidet for korridoren. Selskapet kan ta initiativ til å opprette finansieringsselskap og Kontorkommune og andre eigarkommunar Kontorkommune Seljord Kontorkommune Ålesund 17,23 % Vinje 3,36 % Tokke 2,05 % Bø 2,00 % Sauherad 0,49 % Tinn Flere kommuner i andre fylker Kontorkommune Vinje Fleire kommunar i Telemark eig 2,22 % 19

29 Forslag til plan for selskapskontroll Seljord kommune Deleigde kommunale aksjeselskap Kommunen sin eigardel Opplysningar om selskapet utbyggingsselskap. Selskapet har høve til å delta i og/eller arbeide saman med andre selskap med tilsvarande føremål. Selskapet står elles fritt til å setje i verk tiltak og bruke dei verkemiddel som er tilgjengeleg og aktuelle for å fremje føremålet til selskapet Kontorkommune og andre eigarkommunar Kommunekraft AS 0,32 % Eigenkapitaldel: 69,8 %. Eigenkapital 3,2 mill. kr. Gjeldsgrad: 0,4 Kontorkommune Oslo Føremål: Formidle aksjeeiernes disponible kraft, herunder konsesjonskraft, og drive annen virksomhet tilknyttet slik formidling. Kulturlandskapssenteret i Telemark AS 2,72 % Eigenkapitaldel: 80,5 % Eigenkapital kr Totalrentabilitet: -13,1 % Gjeldsgrad: 0,2 Visit Telemark AS 0,96 % Eigenkapitaldel: 41 % Eigenkapital 3 mill. kr. Resultatet av drifta: 5,4 % Gjeldsgrad: 1,4 Føremål: Selskapet skal drive opplæring, planlegging, prosjektarbeid og anna kunnskapsformidling/tiltak for aktivt å medverke til at miljøverdiane og næringsressursane knytt til landbruket sitt kulturlandskap kan takast vare på og utnyttast i berekraftig bygdeutvikling. Oppgåvene vil omfatte alt frå lokale og regionale føgtiltak til deltaking i nasjonale og internasjonale fagnettverk. Kontorkommune Hjartdal. 13,61 % Hjartdal 2,72 % Notodden 2,72 % Tokke 0,59 % Hjartdal Føremål: Telemark kommunerevisjon IKS 20

30 Forslag til plan for selskapskontroll Seljord kommune Deleigde kommunale aksjeselskap Kommunen sin eigardel Opplysningar om selskapet Produktutvikling, markedsføring og salg av aksjonærenes reiselivsprodukter på oppdragsbasis, Service overfor aksjonærene på oppdragsbasis. Service overfor fylkeskommunen og kommuner på oppdragsbasis, forøvrig alt som står i forbindelse med reiseliv, herunder deltakelse i andre selskap. Rehabiliteringssenteret AIR AS 0,10 % Eigenkapitaldel: 12,3 %. Eigenkapital 9,5 mill. kr. Gjeldsgrad: 7,1 Føremål: Drift av eit rehabiliteringssenter i spesialhelsetenesta der auka arbeidsdeltaking er det overordna målet. AiR - Klinikk si kjerneverksemd er å bidra til at personar som er utanfor, eller i fare for å falle ut av arbeidslivet på grunn av helseproblem, får betre funksjon og auka bevisstgjering av deira ressursar og mogleghetar, på ein måte som styrkjer arbeidsevna. AiR klinikk har fokus både på individet og omgjevnadane for å oppnå auka arbeidsdeltaking. AiR -Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering si kjerneverksemd er å bidra til forsking, fagutvikling, formidling, nettverk og innovasjon innan faget arbeidsretta rehabilitering. Hjalarhornet Radio AS * Eigenkapitaldel: 93,5 %. Eigenkapital kr Gjeldsgrad: 0,1 Kontorkommune og andre eigarkommunar Kontorkommune Vinje 16,06 % Vinje Kontorkommune Seljord. Føremål: Fri og ubunden kringkasting innafor konsesjonsområdet, ut frå retningslinene i konsesjonsvilkåra. Selskapet kan drive med sal av varer og tenestar. Vest-Telemark næringsbygg AS 9,1 % Eigenkapitaldel: 92,2 % Eigenkapital 30,7 mill.kr. Totalrentabilitet: 0,4 % Gjeldsgrad: 0,1% Føremål: Kontorkommune Kviteseid 24,37 % Vinje 9,92 % Telemark fylkeskom. Telemark kommunerevisjon IKS 21

31 Forslag til plan for selskapskontroll Seljord kommune Deleigde kommunale aksjeselskap *) Kjenner ikkje eigardel. Alle tal er frå Kommunen sin eigardel Opplysningar om selskapet VTN as sitt føremål er, i samarbeid med andre aktørar, å styrke og vidareutvikle næringslivet i regionen. Innafor kommunane Nissedal, Fyresdal, Tokke, Kviteseid, Seljord, Vinje, Hjartdal og Drangedal skal VTN as vere med å skape grunnlag for vekst og utvikling ved å delta I ulike typar næringsbyggprosjekt, samt andre aktuelle selskap og verksemder. I samband med dette kan det også ytast teknisk og økonomisk rådgjeving. Kontorkommune og andre eigarkommunar 9,51 % Tokke 9,18 % Fyresdal 6,05 % Hjartdal 4,89 % Drangedal 4,40 % Kviteseid 1,65 % Nissedal Formlar og forklaringar for nøkkeltall: Eigenkapitaldel Totalrentabilitet Gjeldsgrad (Sum eigenkapital/totalkapital)*100 Eigenkapitaldelen viser kor mykje av totalkapitalen som er eigenkapital. Over 40 % reknast som mykje godt. (Resultat før skatt + finanskostnader)*100/gj.sn. totalkapital Resultat av drifta viser kor lønsam verksemda er. Over 15 % reknast som mykje godt. Sum gjeld / Sum eigenkapital Gjeldsgraden viser kor stor gjelda er i forhold til eigenkapitalen. En gjeldsgrad på 1 vil si at bedrifta har like stor gjeld som eigenkapital. Telemark kommunerevisjon IKS 22

32 Forslag til plan for selskapskontroll Seljord kommune KS Anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll 5 ANBEFALING 1: OBLIGATORISK OPPLÆRING AV OG INFORMASJON TIL FOLKEVALGTE Kommunene bør som en del av sitt folkevalgtprogram gjennomføre obligatoriske kurs eller eierskapsseminarer. Den første opplæringen bør gjennomføres i løpet av de første 6 månedene av valgperioden. Det anbefales også at det nye kommunestyret tidlig i perioden får en oversikt over status for selskapene. ANBEFALING 2: VURDERING OG VALG AV SELSKAPSFORM Det er eiers ansvar å sikre en selskapsform som er tilpasset selskapets formål, eierstyringsbehov, samfunnsansvar, hensynet til innsyn, markedsforhold og det aktuelle lovverket. ANBEFALING 3: FYSISK SKILLE MELLOM MONOPOL OG KONKURRANSEVIRKSOMHET Selskap som opererer i et marked i konkurranse med andre aktører i tillegg til monopolvirksomhet, bør som hovedregel skille ut den markedsrettede delen av virksomheten for å unngå rolleblanding og kryssubsidiering. ANBEFALING 4: UTARBEIDELSE AV EIGARSKAPSMELDINGER Kommunestyrene bør hvert år fastsette overordnede prinsipper for sitt eierskap ved å utarbeide en eierskapsmelding for alle sine selskap. Eierskapsmeldingen bør minimum ha disse hovedpunktene: 1. Oversikt over kommunens virksomhet som er lagt i selskap og samarbeid. 2. Politisk styringsgrunnlag gjennom kommunens prinsipper for eierstyring 3. Juridisk styringsgrunnlag knyttet til de ulike selskaps- og samarbeidsformene. 4. Formålsdiskusjon og selskapsstrategi knyttet til de ulike selskapene, herunder styringsdokumentene. 5. Selskapenes samfunnsansvar knyttet til miljø, likestilling, åpenhet, etikk osv. ANBEFALING 5: UTARBEIDELSE OG REVIDERING AV STYRINGSDOKUMENTER Kommunestyret skal utarbeide og bør jevnlig revidere styringsdokumentene og avtalene som regulerer styringen av selskapet. ANBEFALING 6: EIERMØTER 5 Kommunenes sentralforbund 15. november Telemark kommunerevisjon IKS 23

33 Forslag til plan for selskapskontroll Seljord kommune KS anbefaler at det jevnlig gjennomføres eiermøter for å bidra til god eierstyring og kommunikasjon med selskapet. Et eiermøte er et møte mellom representanter frå kommunen som eier, styret og daglig leder for selskapet. ANBEFALING 7: EIERORGANETS SAMMENSETNING OG FUNKSJON Avhengig av selskapets formål, anbefales det som en hovedregel at kommunestyret oppnevner sentrale folkevalgte som selskapets eierrepresentanter i eierorganet. Eierstyring skal utøves innenfor rammen av kommunestyrets vedtak. ANBEFALING 8: GJENNOMFØRING AV GENERALFORSAMLINGER OG REPRESENTANTSKAPSMØTER De formelle eiermøtene er generalforsamling eller representantskap. Det er styret som innkaller. Bestemmelser om innkallingsfrist bør tas inn i vedtektene, slik at det tas hensyn til kommunens behov for å ha tid til å behandle aktuelle saker. ANBEFALING 9: SAMMENSETNINGEN AV STYRET Det er eiers ansvar å sørge for at styrets kompetanse samlet sett er tilpasset det enkelte selskaps virksomhet. Det anbefales at kommunen sikrer opplæring av styremedlemmene. ANBEFALING 10: VALGKOMITE OG STYREUTNEVNELSER Ved valg av styrer til kommunalt eide selskap bør det vedtektsfestes bruk av valgkomite. ANBEFALING 11: KJØNNSMESSIG BALANSE I STYRENE Det anbefales at eierorganet uavhengig av organisasjonsform tilstreber balansert kjønnsrepresentasjon. Styremedlemmene behøver ikkje være bosatt i kommunen. ANBEFALING 12: RUTINER FOR Å SIKRE RIKTIG KOMPETANSE I SELSKAPSSTYRENE Eier har ansvar for å sikre at styret har den nødvendige kompetansen for å nå selskapets mål. Eier bør også anbefale styret selv jevnlig å vurdere egen kompetanse ut frå eiernes formål med selskapet. Det er derfor anbefalt flere rutiner for å sikre nødvendig kompetanse. ANBEFALING 13: STYRESAMMENSETNING I KONSERNMODELL Styremedlemmer i morselskap bør ikkje sitte i styret til datterselskap. Konserndirektøren kan være representert i datterselskapenes styrer. Telemark kommunerevisjon IKS 24

34 Forslag til plan for selskapskontroll Seljord kommune ANBEFALING 14: OPPNEVNELSE AV VARAREPRESENTANTER Der det utpekes varamedlemmer til styret bør ordningen med numeriske varamedlemmer benyttes for å sikre kontinuitet og kompetanse i styret. ANBEFALING 15: HABILITETSVURDERINGER Det anbefales at styrene etablerer faste rutiner for å håndtere mulige habilitetskonflikter. Ordfører og rådmann bør ikke sitte i styrer i selskap. ANBEFALING 16: GODTGJØRING AV STYREVERV Kommunen bør i forbindelse med utarbeidelse av eierskapsmelding ha en prinsipiell diskusjon om godtgjøring av styreverv. Denne bør danne grunnlag for eierorganets fastsetting av styrehonorar. ANBEFALING 17: REGISTRERING AV STYREVERV Alle som påtar seg styreverv for kommunale selskap bør registrere vervene på ANBEFALING 18: ARBEIDSGIVERTILHØRIGHET I SELVSTENDIGE RETTSSUBJEKTER Det anbefales at selskapene søker medlemskap i en arbeidsgiverorganisasjon. KS Bedrift vil være et naturlig valg for mange av disse selskapene. ANBEFALING 19: UTARBEIDELSE AV ETISKE RETNINGSLINJER Eier bør påse at selskapsstyrene utarbeider, og jevnlig reviderer, etiske retningslinjer for selskapsdriften ANBEFALING 20: SÆRLIG OM ADMINISTRASJONSSJEFENS ROLLE I KOMMUNALE FORETAK Det anbefales at kommunestyrene ved opprettelse av kommunale foretak diskuterer administrasjonssjefens rolle og handlingsmuligheter overfor daglig leder. ANBEFALING 21: UTØVELSE AV TILSYN OG KONTROLL Kommunestyret har både et tilsyns og kontrollansvar for å sikre at kommunen når sine mål, at regelverket etterleves og at etiske hensyn ivaretas. Kontrollen utføres blant annet gjennom regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Kontrollansvaret gjelder også når virksomheten er skilt ut i egne selskap. Telemark kommunerevisjon IKS 25

35 Seljord kommune Arkiv: 033 Saksnr.: 2016/ Sakshand.: Kari Gro Espeland Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 68/ Klage på vedtak sak 65/16 Saksdokument: Saksutgreiing: Eilef Nordgarden vart i sak 65/16 valt som meddomar til Tingretten for perioden Han har klaga på dette vedtaket og grunngjeve klaga med at han "ikkje på nokon måte føler seg bekvem" med å ha fått eit slikt verv og at han ikkje er interessert i eller føler at han kan vera med på å døme folk. Han syntes også det er merkeleg at han har blitt valt til denne oppgåva utan å ha blitt spurt. Rådmannen si vurdering i denne saka tek utgangspunkt i Domstollova 74 som seier at "En person kan kreve seg fritatt fra valg dersom helsetilstand eller andre særlige grunner tilsier det, eller vedkommende har vært medlem av et utvalg av lagrettemedlemmer eller meddommere i to perioder tidligere." Det er drøfta med jurist hjå Fylkesmannen kva som kan definerast som "særlege grunnar", med den konklusjonen at politiske, verdimessige eller følelsesmessige motførestillingar mot vervet ikkje kan definerast som "særlege grunnar". Det er heller ikkje krav om forespørsel/samtykke før ein vert valt til meddommar, då dette vert sett på som ei samfunnsplikt. Rådmannen finn derfor ikkje å kunne tilrå at klaga vert i møtekomen. Rådmannen si tilråding: Klage frå Eilef Nordgarden på vedtak i sak 65/16 som gjeld val av meddomar i tingretten vert ikkje i møtekomen.

36 Utskrift til: Eilef Nordgarden, Langlimvegen 1104, 3841 Flatdal Side 2/2

37 Seljord kommune Arkiv: 076 Saksnr.: 2016/ Sakshand.: Kari Gro Espeland Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskap/økonomiutval 80/ Kommunestyret 69/ Forslag til endring av vedtekter til integreringsprisen Saksdokument: Vedlegg: 1 Reviderte vedtekter Saksutgreiing: Nemnda for integreringsprisen vedtok i møte å foreslå endringar av vedtektene til integreringsprisen 2016 og leggje desse fram for Seljord kommune og for Seljord Røde Kors, slik at endra vedtekter kan liggje til grunn for utlysing av integreringsprisen medio september. Leiar av nemnda er Stein Arne Flatland, Røde Kors. Nemndmedlemmer er Liv Grete Ekre og Halgeir Ofte. Sekretær er flyktningkonsulent, Per Atle Einan. Prisen blei stifta i 2008 og har vore delt ut kvart år med unnatak av eit år (2011). Tidlegare vinnarar av prisen er: Signe Kvåle Rue (2008) Olav Bjørge (2009) Kjell Kammen (2010) Ellen Grøstad Barstad (2012) Bjørg Gotehus (2013) Atle Bringsås og Rema 1000 (2014) Bjørg Minnesjorde Solheim og Telespinn (2015) Prisen består av eit diplom, ein blom og ein sjekk på 5000,- Det er Seljord Røde Kors og Seljord kommune som står for 50% av prisen kvar.

38 Side 2/6 Nemnda for integreringsprisen grunngjev behovet for endring med at prisen har blitt smalare enn det som var intensjonen. Prisen meint å famne vidt og gjelde for dei som engasjerer seg litt ekstra for alle som fell på utsida av samfunnet. I forslaga og tildelingane som har vore gjort har dette dreier seg om folk som gjer noko ekstra for flyktningar. Nemnda meiner at dette skuldast fleire høve og vil gjere forsøk på å utvida målgruppa for prisen. Nemnda trur at namnet "integreringsprisen" blir relatert til integrering av flyktningar og at ei namneendring kan vera med på å utvide forslag til kandidatar. Eit anna høve er at det er flyktningkonsulenten som i si tid tok initiativ til prisen og som er sekretær for nemnda. Dette kan knytte prisen opp mot det spesifikke fagfeltet og kan virke uheldig i høve til å breie ut prisen. Nemnda ynskjer også å endre vedtektene av omsyn til dei bedriftene som engasjerer seg ekstra. Dei to siste åra har prisen gått til bedriftseigarar som gjennom sine bedrifter har gjort mykje for å hjelpe folk inn i arbeidslivet og inn i samfunnet. Dette er eit svært viktig arbeid og bedriftene er nok den aller viktigaste arenaen for god integrering. Nemnda meiner derfor at vedtektene ikkje skal vere spesifikk på frivilligheit i høve til einskilde personar, men opne for at bedrifter på lik line som organisasjonar kan få prisen utan at det er knytt opp til einskilde personar i bedrift. Nemnda for integreringsprisen har kome med følgjande forslag til endringar: 1. Prisen skal marknadsførast på breiare og meir enn i VTB og på kommunens heimeside. Sosiale media skal nyttast og nemndmedlemmene skal aktivt delta i marknadsføringa av prisen. 2. Nemndas sekretær flyttast frå flyktningkontoret og til rådmannskontoret. 3. Prisens nemning endrast til: "Nemnda for betre integrering delar ut prisen "Den gode hjelpar" 4. Følgjande blir foreslått endringa: 2.2 vert endra frå Prisen skal vere eit synleg bevis på at Seljord kommune sett oppriktig pris på den eller dei som gjennom sitt frivillige engasjement bidreg slik at flest mogleg får eit best mogleg liv i kommunen, og kan kjenne seg vel motteke og inkludert i alle delar av lokalsamfunnet. til Prisen skal vere eit synleg bevis på at Seljord kommune sett pris på den eller dei som gjennom sitt engasjement bidreg slik at flest mogleg får eit best mogleg liv, og kan kjenne seg vel motteke og inkludert i alle delar av lokalsamfunnet. 2.6 vert endra frå Prisen skal vere på kroner 5000,- Seljord kommune og Seljord Røde Kors betaler 50% av beløpet kvar. til Prisen skal vere på kroner 8000,- Seljord kommune og Se jord Røde Kors betaler 50% av beløpet kvar. 2.7 vert endra frå Prisen skal delast ut årleg. Første gong i samband med Mangfaldsåret til Prisen skal delast ut årleg. Dersom ein ikkje har kandidatar blir prisen annullert. 3.1 vert endra frå Prisen kan delast ut til personar, lokale lag og foreiningar eller organisasjonar

39 Side 3/6 som over tid bidreg aktivt til at einskilde menneskjer eller grupper av menneskjer som kan oppleve seg sosialt isolera og einsam og som lett fell utafor arbeidsliv, skole, foreiningsliv, i fritid og i lokalsamfunn, kan oppleve ein betre livssituasjon og oppleve å bli betre integrert i lokalsamfunnet i Seljord. til Prisen kan delast ut til personar, lokale lag og foreiningar, organisasjonar eller bedrifter som over tid bidreg aktivt til at einskilde menneskjer eller grupper av menneskjer som kan oppleve seg sosialt isolera og einsam og som lett fell utafor arbeidsliv, skule, foreiningsliv, i fritid og i lokalsamfunn, kan oppleve ein betre livssituasjon og oppleve å bli betre inkludert i lokalsamfunnet i Seljord. 4.2 vert endra frå Alle kan nominere kandidatar til prisen. Nomineringa skal være skriftleg og grunngjeven. til Alle kan nominere kandidatar til prisen. Nomineringa skal være skriftleg med kort grunngjeving 4.3 vert endra frå Prisen skal lysast ut 20. september og 10. oktober kvart år. til Prisen skal lysast ut medio september og medio oktober kvart år. Ny : 7 Vedtektsendringar skal først godkjennast av styret i Seljord Røde Kors før det blir lagt fram for Formannskap/kommunestyret. 7.1 Vedtektsendringar skjer innanfor kvar kommunestyreperiode. 7.2 Namneendringar medfører vedtektsendringar 7.3 Dersom vedtektsendringar medfører meirkostnadar ut over administrasjonskostnadar, skal dette synleggjerast. Handsaming i Formannskap/økonomiutval Samrøystes vedteke. Vedtak i Formannskap/økonomiutval Namnet på prisen vert endra til Inkluderingsprisen. Nemnda sitt framlegg til ny 7 om vedtekter vert endra til Ny : 7.1.Vedtektsendringar skal godkjennast av styret i Seljord Røde Kors og Formannskap/kommunestyret Dersom vedtektsendringar medfører meirkostnadar ut over administrasjonskostnadar, skal dette synleggjerast. Formannskapet rår kommunestyret til å vedta fylgjande vedtekter for Inkluderingsprisen: Vedtekter for utdeling og administrering av prisen Inkluderingsprisen Kap. 1. Målsetting: 1.1:

40 Side 4/6 Prisen skal skape auka medvit om integrering, og stimulere til engasjement for å betre kvardagen til menneskjer som kan oppleve seg sosialt isolera og einsam og som lett fell utafor arbeidsliv, skule, foreiningsliv, i fritid og i lokalsamfunn. Kap. 2. Intensjon: 2.1: Prisen skal kaste glans på- og verke motiverande på, den eller dei som gjennom sitt engasjement bidreg til ei positiv inkludering av menneskje som kan oppleve seg sosialt isolera og lett fell utafor arbeidsliv, skule, foreiningsliv, i fritida og i lokalsamfunn. 2.2: Prisen skal vere eit synleg bevis på at Seljord kommune sett pris på den eller dei som gjennom sitt engasjement bidreg slik at flest mogleg får eit best mogleg liv, og kan kjenne seg vel motteke og inkludert i alle delar av lokalsamfunnet. 2.3: Prisen skal fremje- og skape større folkeleg engasjement om det frivillige arbeidet som Røde Kors gjer for einskilde menneskje og grupper som kan oppleve seg sosialt isolera og einsame, og som lett fell utafor arbeidsliv, skule, foreiningsliv, i fritid og i lokalsamfunn. 2.4: Prisen skal vere i tråd med hovudprinsippa Røde Kors arbeider etter: Humanitet, upartiskheit, nøytralitet, sjølvstende, frivilligheit, einskapleg og universalitet. 2.5: Prisen skal vere ein del av det gjensidig samarbeid mellom Seljord Røde kors og Seljord kommune som er stadfesta i Partnerskapsavtala mellom partane. 2.6: Prisen skal vere på kroner 8000,- Seljord kommune og Seljord Røde Kors betaler 50% av beløpet kvar. 2.7: Dersom det er kandidatar skal prisen skal delast ut årleg. Kap. 3. Utdeling: 3.1: Prisen kan delast ut til personar, lokale lag og foreiningar, organisasjonar eller bedrifter som over tid bidreg aktivt til at einskilde menneskjer eller grupper av menneskjer som kan oppleve seg sosialt isolera og einsam og som lett fell utafor arbeidsliv, skule, foreiningsliv, i fritid og i lokalsamfunn, kan oppleve ein betre livssituasjon og oppleve å bli betre inkludert i lokalsamfunnet i Seljord. 3.2: Prisen skal delast ut på slutten av kvart år, i november eller desember, og i samband med eit lokalt kulturarrangement. 3.3: Prisnemnda avgjer frå år til år, i kva form prisen skal delast ut; pengar, gåve eller kunst. 3.4: Med prisen skal det følgje eit diplom eller ein plakett som er lik frå år til år. 3.5: Prisen skal offentleggjerast i media. Kap. 4. Nominasjon: 4.1: Frist for nominering av kandidatar er 1. november kvart år. 4.2: Alle kan nominere kandidatar til prisen. Nomineringa skal være skriftleg med kort grunngjeving 4.3: Prisen skal lysast ut medio september og medio oktober kvart år.

41 Side 5/6 Kap. 5. Kriterium for tildeling: 5.1: For å bli vurdert som ein verdig prismottakar må ein ha synt engasjement og aktive handlingar over tid og som har hatt til hensikt å bidra til inkludering av menneskje som av ulike årsakar lett kan hamne utafor. Det kan vere mangel på kjennskap til lokalsamfunnet, sjukdom/psykiske lidingar, fysisk eller psykisk handikap, rusproblem, sosiale problem, personar som opplever isolasjon i heim og samfunn, eldre einslege, personar som skal etablerast i samfunnet etter lengre tids sjukdom eller fengselsstraff, personar som har vore til rehabilitering/ behandling for rus eller alkoholproblem, eller andre med behov for bistand frå frivillige. 5.2: I tildelinga skal prisnemnda leggje vekt på dei elementa som er nemnt i intensjon og målsetting. 5.3: Det frivillige engasjementet skal kunne synast ved at minst eit einskilt menneskje har fått endra sin eigen livssituasjon til det betre og opplever seg meir velkomen og integrert i bustadmiljø, i foreiningsliv og fritid, på arbeidsplassen, på skolen eller i lokalsamfunnet generelt. 5.4: Det frivillige engasjementet skal omfatte aktive og konkrete handlingar som har påverka til at målsetting blir oppnådd og intensjon innfridd Cf. 1 og 2, samt 3.1 og 5.2) 5.5: Det frivillige engasjementet må vere synleg og kontinuerleg over tid (Ut frå dei til ei kvar tid nominerte kandidatane vil nemnda avgjere kva dei vil leggje i omgrepet "over tid'). Kap. 6. Organisering 6.1: Kommunestyre vel to nemndmedlemmar og eit varamedlem som skal sitte i prisnemnda. Representantane sitt i nemnda i heile kommunestyreperioden. 6.2: Seljord Røde Kors vel sin representant til prisnemnda. 6.3: Rådmannen vel ein nemndsekretær frå administrasjonen. 6.4: Prisnemnda er operativ inntil ei ny nemnd er konstituert. 6.5: Nemnda konstituerer seg sjølv med ein leiar og to nemndmedlem. 6.6: Dei tre medlemmene i nemnda har ein stemme kvar. 6.7: Sekretæren har ikkje stemmerett, men tale og forslagsrett. 6.8: Sekretæren har ansvar for oppfølging av møteplan, møteinnkalling, møtereferat, tidsfristar, utlysing og anna administrativt arbeid. Kap. 7. Vedtekter 7.1.Vedtektsendringar skal godkjennast av styret i Seljord Røde Kors og Formannskap/kommunestyret Dersom vedtektsendringar medfører meirkostnadar ut over administrasjonskostnadar, skal dette synleggjerast.

42 Side 6/6 Rådmannen si tilråding: Rådmannen rår formannskapet til å vedta reviderte vedtekter for integreringsprisen slik dei fylgjer vedlagt denne saka. Utskrift til: Røde kors

43 Vedtekter for utdeling og administrering av prisen "Den gode hjelpar" Kap. 1. Målsetting: 1.1: Prisen skal skape auka medvit om integrering, og stimulere til engasjement for å betre kvardagen til menneskjer som kan oppleve seg sosialt isolera og einsam og som lett fell utafor arbeidsliv, skule, foreiningsliv, i fritid og i lokalsamfunn. Kap. 2. Intensjon: 2.1: Prisen skal kaste glans på- og verke motiverande på, den eller dei som gjennom sitt engasjement bidreg til ei positiv inkludering av menneskje som kan oppleve seg sosialt isolera og lett fell utafor arbeidsliv, skule, foreiningsliv, i fritida og i lokalsamfunn. 2.2: Prisen skal vere eit synleg bevis på at Seljord kommune sett pris på den eller dei som gjennom sitt engasjement bidreg slik at flest mogleg får eit best mogleg liv, og kan kjenne seg vel motteke og inkludert i alle delar av lokalsamfunnet. 2.3: Prisen skal fremje- og skape større folkeleg engasjement om det frivillige arbeidet som Røde Kors gjer for einskilde menneskje og grupper som kan oppleve seg sosialt isolera og einsame, og som lett fell utafor arbeidsliv, skule, foreiningsliv, i fritid og i lokalsamfunn. 2.4: Prisen skal vere i tråd med hovudprinsippa Røde Kors arbeider etter: Humanitet, upartiskheit, nøytralitet, sjølvstende, frivilligheit, einskapleg og universalitet. 2.5: Prisen skal vere ein del av det gjensidig samarbeid mellom Seljord Røde kors og Seljord kommune som er stadfesta i Partnerskapsavtala mellom partane. 2.6: Prisen skal vere på kroner 8000,- Seljord kommune og Se jord Røde Kors betaler 50% av beløpet kvar. 2.7: Prisen skal delast ut årleg. Dersom ein ikkje har kandidatar blir prisen annullert. Kap. 3. Utdeling: 3.1:

44 Prisen kan delast ut til personar, lokale lag og foreiningar, organisasjonar eller bedrifter som over tid bidreg aktivt til at einskilde menneskjer eller grupper av menneskjer som kan oppleve seg sosialt isolera og einsam og som lett fell utafor arbeidsliv, skule, foreiningsliv, i fritid og i lokalsamfunn, kan oppleve ein betre livssituasjon og oppleve å bli betre inkludert i lokalsamfunnet i Seljord. 3.2: Prisen skal delast ut på slutten av kvart år, i november eller desember, og i samband med eit lokalt kulturarrangement. 3.3: Prisnemnda avgjer frå år til år, i kva form prisen skal delast ut; pengar, gåve eller kunst. 3.4: Med prisen skal det følgje eit diplom eller ein plakett som er lik frå år til år. 3.5: Prisen skal offentleggjerast i media. Kap. 4. Nominasjon: 4.1: Frist for nominering av kandidatar er 1. november kvart år. 4.2: Alle kan nominere kandidatar til prisen. Nomineringa skal være skriftleg med kort grunngjeving 4.3: Prisen skal lysast ut medio september og medio oktober kvart år. Kap. 5. Kriterium for tildeling: 5.1: For å bli vurdert som ein verdig prismottakar må ein ha synt engasjement og aktive handlingar over tid og som har hatt til hensikt å bidra til inkludering av menneskje som av ulike årsakar lett kan hamne utafor. Det kan vere mangel på kjennskap til lokalsamfunnet, sjukdom/psykiske lidingar, fysisk eller psykisk handikap, rusproblem, sosiale problem, personar som opplever isolasjon i heim og samfunn, eldre einslege, personar som skal etablerast i samfunnet etter lengre tids sjukdom eller fengselsstraff, personar som har vore til rehabilitering/ behandling for rus eller alkoholproblem, eller andre med behov for bistand frå frivillige. 5.2: I tildelinga skal prisnemnda leggje vekt på dei elementa som er nemnt i intensjon og målsetting. 5.3: Det frivillige engasjementet skal kunne synast ved at minst eit einskilt menneskje har fått endra sin eigen livssituasjon til det betre og opplever seg meir velkomen

45 og integrert i bustadmiljø, i foreiningsliv og fritid, på arbeidsplassen, på skolen eller i lokalsamfunnet generelt. 5.4: Det frivillige engasjementet skal omfatte aktive og konkrete handlingar som har påverka til at målsetting blir oppnådd og intensjon innfridd Cf. 1 og 2, samt 3.1 og 5.2) 5.5: Det frivillige engasjementet må vere synleg og kontinuerleg over tid (Ut frå dei til ei kvar tid nominerte kandidatane vil nemnda avgjere kva dei vil leggje i omgrepet "over tid'). Kap. 6. Organisering 6.1: Kommunestyre vel to nemndmedlemmar og eit varamedlem som skal sitte i prisnemnda. Representantane sitt i nemnda i heile kommunestyreperioden. 6.2: Seljord Røde Kors vel sin representant til prisnemnda. 6.3: Rådmannen vel ein nemndsekretær frå administrasjonen. 6.4: Prisnemnda er operativ inntil ei ny nemnd er konstituert. 6.5: Nemnda konstituerer seg sjølv med ein leiar og to nemndmedlem. 6.6: Dei tre medlemmene i nemnda har ein stemme kvar. 6.7: Sekretæren har ikkje stemmerett, men tale og forslagsrett. 6.8: Sekretæren har ansvar for oppfølging av møteplan, møteinnkalling, møtereferat, tidsfristar, utlysing og anna administrativt arbeid.

46 Seljord kommune Arkiv: 140 Saksnr.: 2016/ Sakshand.: Frid Berge Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 70/ Kommunal planstrategi - Seljord kommune slutthandsaming Saksdokument: Vedlegg: 1 Svar - Høyring planstrategi Seljord kommune Fylkesmannen i Telemark - Høringsuttalelse - Planstrategi Seljord kommune Vinje kommune - Svar - Høyring planstrategi Seljord kommune _ Planstrategi for Seljord kommune Høyringsuttale 5 Planstrategi Seljord kommune endeleg Saksutgreiing: Kommunal planstrategi er eit overordna styringsdokument etter plan- og bygningslova som skal vedtakast seinast eit år etter konstituert kommunestyre. Formålet er å tydeleggjere kva planoppgåver kommunen bør starte opp eller vidareføre for å legge til rette for ønska utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi erstattar det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som låg i plan- og bygningslova av -85 (PBL 1985). Planstrategien sett fokus på at planlegging skal være behovsstyrt og ikkje gjerast meir omfattande enn naudsynt. Den kommunale planstrategien er eit hjelpemiddel for det nye kommunestyret til å avklare kva planoppgåver kommunen skal prioritere i valperioden for å møte kommunen sine behov. Eit viktig mål er å styrke den politiske styringa av kva planoppgåver som skal prioriterast. Arbeidet med kommunal planstrategi vil gi ei betre og meir systematisk vurdering av kommunen sitt planbehov slik at kommunen betre kan møte dei aktuelle utfordringane. Strategien gjer føringar for planarbeidet dei neste fire åra.

47 Side 2/4 Kommunestyret gjorde i møte følgjande vedtak i sak 049/16: Kommunestyret vedtek at vedlagte høyringsutkast til Kommunal planstrategi for Seljord kommune blir lagt ut til offentleg ettersyn i perioden 10.juni 01. august. Det er komme 4 høyringsuttalar til utkastet: Telemark fylkeskommune, Fylkesmannen i Telemark, Vinje kommune og Statens vegvesen Merknadane gjeng på fleire områder og er lista opp i hovudpunkt i tabell under: Høyringspart Merknad Rådmannens vurdering av merknad Telemark fylkeskommune Folkehelse; Tfk påpeikar at dersom kommunen ikkje skal utarbeide eigen folkehelseplan må ein sikre at folkehelseperspektivet er gjennomgåande i alle kommunes planar og strategiar, og ein må koordinere dette på god måte. Folkehelseperspektivet skal med i kommunens overordna planverk som planstrategien legg opp til. Kulturminne / kulturminneplan; Vidare visar Tfk til kommunens rike kulturminner og eit behov for ein betre drøfting på korleis kommunen kan syte for eit berekraftig vern av kulturarven. Dei tilrår kommunen å arbeide med eigen kulturminneplan sjølve, eller i samarbeid med nabokommunar. Friluftsliv: Tfk ber kommunen vurderer å utarbeide kommunedelplan for idrett og friluftsliv. Samt sjå til at kommunale planar ivaretek hjortevilt, skog, naturmangfald og samferdsel slik at ein minimerer konflikten mellom desse interessene. Den rike kulturarven er ein viktig bidragsytar til verdiskapinga i kommunen. Seljord er stolt av kulturarven som er tufta på rike og rotfesta tradisjonar. Gamle bygningar, stader, segn og mellomalderkjerka er godt kartlagt, og kommunen har i fleire store stads- utviklingsprosjekt satt søkjeljos på nettopp dette. Det ytas midlar til restaurering og kommunen har i fleire høve vist at ein ynskjer å taka vare på kulturarven. Kommunal overtaking av steinkvelvsbrua Dyrland bru er eit slikt døme. Rådmannen ser ikkje at det behov for å utdjupa dette tema nærare i planstrategi -dokumentet. Kommunal kulturminneplan er ikkje eit lovpålagt pålegg og kommunen vil difor ikkje prioritere dette i inneverande periode. Seljord kommune har fleire friluftsprosjekt i samarbeid med Vest.- Telemark, og har diverre ikkje lukkast med å få på plass eit eige friluftsråd i regionen. Idrettsanlegga driftas/ vedlikehaldas og byggast av idrettslaga sjølve, og det er god dialog mellom kommune og frivillige organisasjonar om prioriteringar og tiltak. Desse er kvart år gjenstand for kommunens prioriteringar når det gjeld spelemiddelsøknad. Dette opplever ein som tilstrekkeleg, og ein prosess med eigen kommunedelplan på dette område

48 Side 3/4 Fylkesmannen i Telemark Kommunereform og interkommunalt samarbeid: Fylkesmannen etterlyser ein vurdering av planbehov på tvers av kommunegrenser, knytt til interkommunalt samarbeid. Langsiktig arealbruk og samfunnsutvikling: Fylkesmannen er nøgd med at kommunen legg opp til at både samfunnsdelen og arealdelen til kommuneplan skal rullerast i perioden. Fylkesmannen påpeikar at kommunedelplan for Flatdal er høgst moden for rullering og rår til at dette arbeidet blir sett saman med rullering av arealdelen. Klima: Fylkesmannen rår kommunen å starte opp arbeidet med klima- og energiplanen så snart som mogleg. Folkehelsearbeid: Ber om å få sendt over eige oversiktsdokument på utfordringar knytt til levekår og folkehelse dersom dette eksisterer. Samfunnstryggleik og beredskap: Fylkesmannen peikar på at kommunen har lagt eit godt grunnlag for planstrategien innafor området opplevas som særs omfattande og ikkje styrt av behov. Seljord kommune har saman med Vest Telemarks kommunane, starta opp eit arbeid for å greie ut behov for ytterlegare interkommunalt samarbeid på fleire samfunnsområde, nå når kommunereformarbeidet ikkje førte til kommunesamanslåing i vår region. Behov for interkommunal planlegging vil bli ein naturlig etterfylgjar av dette arbeidet og er såleis ikkje omtala i planstrategien. Seljord kommune vil vurdere om rullering av kommunedelplan for Flatdal skal sjås i samband med arealdelen av kommuneplan når dette arbeidet er starta opp. Det er naturleg å sjå dette i samanheng. Seljord kommune har eit ynskje om at samfunnsdelen skal staka ut klare overordna mål og strategier for klima og miljø, difor er det lagt opp til ein rullering av denne planen så snart samfunnsdelen er vedteken. Dette heng også saman med arbeid knytt til kartlegging av flaum og skredfare i heile kommunen på bakgrunn av klima utfordringar. Seljord kommune viser til tilsyn frå Fylkesmannen i 2015 på korleis kommunen løyser oppgåver knytt til folkehelse. I samband med tilsynet blei det forfatta eit eige utfordringsnotat med hovudvekt på lokale levekår og folkehelse utfordringar av kommuneoverlege Elisabeth Swensen. Ein går utifrå at fylkesmannen har dette i sine arkiv. Rådmannen har ikkje merknader til dette.

49 Side 4/4 Statens vegvesen Vinje kommune samfunnstryggleik og beredskap. Ingen merknad Ingen merknad Sektormynde som Telemark fylkeskommune og Fylkesmannen har peika på at Seljord kommune har ein planstrategi som i stor grad har ivareteke alle kommunale områder, samt at planstrategien er grundig og gjennomarbeidd. Likevel har dei peika på områder kommunen bør prioritere høgare når dei skal vurdere behov for planar. Alle merknader er kommentera og Rådmannen ser med bakgrunn i desse, ikkje eit behov for å endre planstrategi for Seljord kommune Rådmannen si tilråding: Rådmannen rår kommunestyret til å fate fylgjande vedtak: I medhald av pbl vedtek kommunestyret kommunal planstrategi for Seljord kommune slik han ligg føre. Utskrift til: Telemark Fylkeskommune Fylkesmannen i Telemark

50 Seljord kommune Brøløsvegen 13 A 3840 SELJORD /Avdeling for areal og transport Vår dato Deres dato T00:00:00 Vår referanse 16/ Deres referanse 2016/127-5 Vår saksbehandler Torbjørn Landmark Svar - Høyring planstrategi Seljord kommune Vi viser til oversending av utkast til planstrategi for Seljord kommune, dagsett Utkastet peiker på trong for rullering av både samfunnsdel og arealdel. Utfordringsnotatet for Midt-Telemark og Seljord er ei god tilnærming til oppgåva all den stund mange av utfordringane er grenseoverskridande. Det er bra at ein diskuterer dei nasjonale forventingane opp mot den kommunale planlegginga. I samband med ein slik diskusjon kan ein vurdere å nemne eventuelle regionale føringar og utfordringar. Ein kan òg peike på tema der fylkeskommunen kan bidra med ressursar/kompetanse. Slike innspel kan eventuelt spelast inn i samband med høyring av forslag til regional planstrategi. Strategien framstår for øvrig som grundig og gjennomarbeidd, men vi ynskjer å knyta følgjande kommentarar til forslaget: Folkehelse Kommunen foreslår at det ikkje skal bli utarbeidt folkehelseplan i planperioden, ettersom dette skal vere eit eiget fokusområde i samfunnsdelen, og at det ikkje er behov for eigen plan da folkehelseomsynet skal vere tilstade i alt planverk. Folkehelsearbeidet handlar om samfunnets innsats for å påverke faktorar som direkte eller indirekte fremjar innbyggarane si helse og trivsel. Arbeidet omfattar alle fagområde og sektorar i kommunen, og er tverrsektorielt i si natur. Folkehelseperspektivet bør derfor vere gjennomgåande i alle kommunen sine planar og strategiar - både i samfunnsdelen og arealdelen og i alle dei andre planane, til dømes Plan for trivsel og oppvekst, Omsorgsplan, Bustadpolitisk plan, Handlingsplan for undervisningssektoren, Trafikktryggleiksplan og Overordna plan for vassforsyning og avløpshandtering. At det ikkje skal bli utarbeidt eigen folkehelseplan kan derfor vere greitt, så lenge folkehelseperspektivet er til stade i dei andre planane. Arbeidet med å få folkehelseperspektivet inn i planverk («Helse i alt vi gjør») må vere koordinert. Utfordringar knytt til auka del eldre er godt omtalt. Det er likevel viktig å sjå på dei eldre også som ei ressurs og leggje meir vekt på helsefremjande tiltak. Dette handlar ikkje berre om helse og omsorg, men må forankras i alle type planar. Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord Foretaksregisteret: Postboks 2844 Fylkesbakken E-post: post@t-fk.no 3702 Skien 3715 SKIEN

51 Kulturminne Seljord er særs rikt på kulturminne frå både førhistorisk og historisk tid. Kulturminne bidreg til å gje eigarkjensle til staden, opplevingar for innbyggjarar og tilreisande og gjev særpreg til kommunen. Til dømes kan nemnast gravminner, gardsdrift- og busettingsspor frå jarnalderen, spor etter trekol- tjære- og jarnproduksjon, sogestader og mellomalderkyrkje. Frå nyare tid kan nemnast kulturminne knytt til Seljord som historisk handelssentrum i Telemark, ikkje-materielle kulturminne som Seljordsormen, og til viktige kulturmiljø og -landskap som Flatdalsbyen og Svartdal. Dei nasjonale forventningane til regional og kommunal planlegging (2015) tar for seg kulturminner i kapitelet «Aktiv forvaltning av natur- og kulturminneverdiar». Kapitelet peikar på at kommunane har hovudansvaret for å identifisere, verdsetje og forvalte verneverdige kulturminne i tråd med nasjonale mål. Vi saknar ei drøfting og vurdering av korleis kommunen i planane sine kan sørgja for eit berekraftig vern av den rike kulturarven, saman med korleis kulturminne kan nyttast til verdiskaping. Kva for grep skal kommunen strategisk prioritera i plana sine på dette feltet? Kulturarv har potensial til å vera ein viktig bidragsytar til verdiskaping i kommunen. Fleire analysar viser at kulturarv genererer økt inntekt for privatpersonar, føretak og det offentlege. Det er t.d. generelt meir attraktivt å bu eller etablera næring i eller i nærleiken av gamle bygg som er godt haldne ved like, og anna kulturminne, enn i område utan. Målretta arbeid med å ta vare på kulturarv og løfta det fram, påverkar alt frå turistinntekter til bustadsog eigedomsprisar, og kan gje store ringverknader. Kulturminneplan Vi vil tilrå kommunen å arbeide med ein eigen kulturminneplan eller ein slik plan i samarbeid med nabokommunar. Vi saknar ei drøfting frå kommunen si side på kvifor ein slik plan ikkje er ein del av kommunen sin planstrategi. Ein kulturminneplan kan hjelpe til å tydeleggjere korleis kommunen skal forvalte det viktige ansvaret sitt for kulturminne. Her kan det tydeleggjerast kva kommunen meiner som er viktige kulturminne og kulturmiljø, og som må følgjast opp i plansaker. Strategiske føringar for kulturminneforvaltninga i kommunen som heilskap kan takast med. Ein kulturminneplan vil også kunne vêr eit nyttig verktøy i den daglege sakshandsaminga, og gje føreseielegheit til tiltakshavarar i kommunen. Ein kulturminneplan vil også kunne bidra til ei røynslegjering av dei kulturminna som finns i kommunen, der til dømes kultur- og skuleetatane kan nytta kulturminna til å skape gode opplevingar, og næringslivet kan utvikla tilbod grunna i kulturarven. Tilrettelegging for bruk og opplevingar er også interessant i eit folkehelse- og reiselivsperspektiv Friluftsliv: Plan for idrett og friluftsliv er ikkje prioritert i kommunens arbeid med ny planstrategi. Idrett og friluftslive er viktige tema, og fylkeskommunen ønsker at desse fagfelta bør løftas fram, og sjåast i samanheng med folkehelsearbeidet. Det inneberer blant anna tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet, samt kartlegging og verdsetting av friluftsområder. Kommunen bør difor vurdere å utarbeide kommunedelplan for idrett og friluftsliv. Det er viktig å merka seg hjorteviltforskriftens krav om at kommunane skal vedta målsettingar for utviklinga av bestandane av elg, hjort, og rådyr der det er opent for jakt på artane. Kommunane har eit stort ansvar for forvaltninga av både hjortevilt og skog, og kommunale planar må visa omsyn til ulike interesser knytt til desse ressursane. Å minimere konflikten med andre interesser, som naturmangfald, jordbruk og samferdsel, vil være viktige målsettingar i ein slik plansamanheng. Det vil være hensiktsmessig at slike planer ikkje blir statiske, men underkastas same rulleringsregime som andre Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord Foretaksregisteret: Postboks 2844 Fylkesbakken E-post: post@t-fk.no 3702 Skien 3715 SKIEN

52 kommunale planar knytt til plan- og bygningslova, eller vurdera om desse krava bør vurderast i samanheng med kommunedelplan for landbruk. Med helsing Torbjørn Landmark rådgiver torbjorn.landmark@t-fk.no Sakshandsamarar: Susanne Wasa Hagen, Lise Loktu. Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord Foretaksregisteret: Postboks 2844 Fylkesbakken E-post: post@t-fk.no 3702 Skien 3715 SKIEN

53 /Avdeling for areal og transport Vår dato Vår referanse 16/ Mottaker Kontaktperson Adresse Post Seljord kommune Brøløsvegen 13 A 3840 SELJORD Kopimottaker Kontaktperson Adresse Post Fylkesmannen i Postboks SKIEN Telemark Statens vegvesen Region Sør Serviceboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord Foretaksregisteret: Postboks 2844 Fylkesbakken E-post: post@t-fk.no 3702 Skien 3715 SKIEN

54 Sakshandsamar, direktetelefon Kristin B. Vindvad, Vår dato Dykkar dato Vår ref. 2016/2839 Dykkar ref. Seljord kommune Brøløsvegen 13 A 3840 SELJORD Planstrategi for Seljord kommune Høyringsuttale Vi viser til utkast til planstrategi for Seljord kommune , som vi har fått tilsendt på offentleg ettersyn. Fylkesmannen har gått gjennom utkastet og svarar samla. Vi har nokre tilbakemeldingar til arbeidet vidare med planstrategien. Generelt Målet med å utarbeide planstrategien er å klargjere kva for planoppgåver kommunen bør prioritere i valperioden for å leggje til rette for ei ønska utvikling, og også ta stilling til om kommuneplanen skal rullerast, både samfunnsdelen og arealdelen. Dette skal gjerast på grunnlag av analysar av status, utviklingstrekk og utfordringar kommunen ser. Dette er følgt opp i utkastet til planstrategi for Seljord kommune som vi har fått tilsendt. Dei nasjonale forventningane til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kgl.res , er lagt til grunn for arbeidet med den kommunale planstrategien. Forventningsdokumentet er likevel ikkje uttømmande for alle oppgåver og omsyn som kommunane skal ivareta, men må sjåast i samanheng med andre retningsliner, regelverk og rettleiingar. Vi har i utgangspunktet lagt dei nasjonale forventningane til grunn for våre synspunkt til utkast til planstrategi for Seljord kommune. Dei nasjonale forventningane set fokus på følgjande hovudområde: Gode og effektive planprosessar Berekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavenlege by- og tettstadområde Vi ser at kommunen har gjort vurderingar av desse områda i arbeidet med planstrategien, og i vurderinga av kommunen sine behov for planar framover. Vi har likevel nokre innspel og tilbakemeldingar som vi ber kommunen ta med vidare. Forholdet til kommunereforma Interkommunalt samarbeid Vi ser at arbeidet med planstrategien er tilpassa kommunereforma, ved at utkast til planstrategi ikkje blir lagt fram for formannskapet som eigen sak før i juni. Vi ser det er utarbeida eit felles utfordringsnotat for Midt-Telemark og Seljord, og at desse kommunane samarbeider om utarbeiding av kommunale planstrategiar. Vi vil likevel peike på viktigheita av realisme, etter at fleire forsøk på kommunesamanslåing har stranda. Postadresse Besøksadresse Telefon E-post Postboks 2603 Gjerpensg. 14, Bygg F, Skien fmtepost@fylkesmannen.no 3702 Skien Organisasjonsnummer Telefaks Internett

55 Side 2 Den kommunale planstrategien kan også vere ein arena for å avklare behov og planoppgåver som kan løysast gjennom interkommunalt samarbeid. Dette kan gjelde både innanfor samfunnsplanlegging, arealplanlegging og tenesteyting. Samtidigheit i vurdering av planbehovet på tvers av kommunegrenser er eit viktig grunnlag for vurderinga av behovet for interkommunal planlegging. Vi kan ikkje sjå at eit evt. behov for interkommunal planlegging er drøfta i planstrategien. Langsiktig arealbruk og samfunnsutvikling Det er sett krav om at planstrategien må ta stilling til om gjeldande kommuneplan heilt eller delvis skal reviderast. Det er ein fordel om kommunen har ein langsiktig strategi for utvikling av arealbruken som heng saman med samfunnsutviklinga elles. Både samfunnsdelen og arealdelen er frå 2006, og er dermed utdatert og dårleg som styringsverktøy for kommunen. Vi er nøgd med at kommunen legg opp til at både samfunnsdelen og arealdelen skal rullerast i løpet av valperioden, med oppstart av samfunnsdelen hausten 2016 og arealdelen mot slutten av perioden. Det er særleg innanfor området flaum og skred at det er behov for oppdatering av planverket. Kommunedelplan for Seljord sentrum er under revisjon og med forventa vedtak hausten Ved rullering av kommuneplanar og delplanar er det og viktig å ta opp føringane frå Regional plan for samordna areal og transport i Telemark, som m.a. gjev føringar om lokalisering av sentrumsfunksjonar og handel, og lokalisering av framtidig bustadbygging og tettheit. Når det gjeld kommunedelplan for Flatdal er den frå 1991, og bør i høgste grad takast opp. Alternativ til å rullere kommunedelplanen vil kunne vere å ta dette området opp i samband med rullering av arealdelen, og sjå dei to planane saman. Vi vil og gjere merksam på at landbruksministeren i brev datert har sendt ut nye og sterkare føringar når det gjeld å ta vare på viktige jordbruksareal, som ei oppfølging av nasjonal jordvernstrategi. Dette må følgjast opp i den vidare arealplanlegginga i kommunane, som del av ei heilskapleg, samordna arealplanlegging. Vi vil og poengtere verdien av å gje korrekte KOSTRA-data for arealbruk. Klima Som ei oppfølging av Noregs forpliktingar til reduksjon av klimagassutslepp, tilrår vi at arbeidet med å oppdatere klima- og energiplanen blir sett i gang så snart som mogleg. Planstrategien seier at planen bør rullerast når samfunnsdelen er ferdig. Vi gjer merksam på den nye støtteordninga «Klimasats», der det blir årlege søknadsfristar. Støtteordninga kan bidra til finansiering av utgreiingsarbeid i samband med klima- og energiplanlegging, i tillegg til konkrete miljøtiltak. Sjå: : Jf. infoskriv frå Fylkesmannen datert

56 Side 3 Folkehelsearbeid Forskrift om oversikt over folkehelsa 5 (jf. folkehelselova) sett som krav at kommunar skal utarbeide eit samla oversiktsdokument kvart fjerde år. Dette skal ligge føre ved når arbeidet med kommunen sin planstrategi etter plan- og bygningslova 7-1 og 10-1 startar opp. I utkastet til kommunal planstrategi for Seljord kommune med tilhøyrande Utfordringsnotat er folkehelse omtalt i kapitlet Levekår og folkehelse. Utfordringsbildet som blir vist har tatt utgangspunkt i Folkehelseinstituttet sine årlege «Folkehelseprofiler». I tillegg er det brukt tal frå Statistisk sentralbyrå og tal frå Ungdata. Vårt spørsmål er om det ligg føre eit eiga oversiktsdokument, i tillegg til kapitlet «Levekår og folkehelse» i utfordringsdokumentet? Vi ber i så fall om å få sendt over oversiktsdokumentet til orientering. Samfunnstryggleik og beredskap Dei nasjonale forventningane setter m.a. søkelys på samfunnstryggleik og beredskap. Dette vil få mykje å seie for tankar rundt klima, utvikling av tettstader, samferdsel og infrastruktur og helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. Samfunnstryggleik og beredskap skal gjerast til ein deil av den ordinære, langsiktige styringa av den kommunale verksemda, på bakgrunn av kravet om heilskapleg og systematisk arbeid med samfunnstryggleik og beredskap, sjå sivilbeskyttelseslova 14 og forskrift 3. Omsynet til samfunnstryggleik skal vere med i alt planarbeid og kan vere grunnlag for vurdering av nye planar eller revisjon av tidligare planar. I dokumentet «Seljord kommune Planstrategi Høyringsversjon», dagsett , har kommunen i innleiinga gjort reie for korleis dei vil organisere planarbeidet og kva for kriterier kommunen vil leggja vekt på. Under kapitelet «Nasjonale forventningar» på side 2 orienterar dei kort om grunnlaget for sin tilnærming til m.a. samfunnstryggleik og beredskap, og seier her at «Staten har samla sine forventningar til kommunal planlegging i eit eige forventningsdokument, forventningane er konkretisert innafor 3 tema»: Gode og effektive planprosessar Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling (utheva av Fylkesmannen) Attraktive og klimavenlege by- og tettstadsområder» I ein etterfølgjande tabell visast dei korleis Seljord kommune vil prioritere desse temaa i sin planstrategi. Her kjem det fram under «Berekraftig areal og samfunnsutvikling» at kommunen har prioritert temaet samfunnstryggleik høgt for sin planstrategi og uttaler i denne samanheng at dei vil satse på «Eit klimavenleg og sikkert samfunn», og som virkemiddel vil dei «Rullere klima og energiplan for Seljord, samt få ei oppdatera overordna ROS og beredskapsplan». I kapitlet «Vurdering av planbehovet temaplanar som ikkje følgjer plan og bygningslova» på side 5, har kommunen lista fylgjande tiltak for beredskapsområdet under kulepunkta 10 og 11. «Overordna ROS analyse , ferdigstillast i løpet av juni 1016 Analysen skal rullerast minst ein gong kvart 4. år. Oppstart med ny rullering Ny kunnskap om

57 Side 4 klimaprognosar for Telemark må leggast til grunn ved ei ny rullering. (utheva av Fylkesmannen) Beredskapsplan og plan for kriseleiinga , planen skal etter planen vere ferdig medio juni Vurdere rullering i slutten av perioden.» I rapporten «Utfordringsnotat for Midt-Telemark» under overskrifta «KLIMA OGMILJØ», har kommunen spesifikt tatt for seg utfordringar knytt til klimaendringar, jf. kapitelet «Konsekvenser av klimaendringer», side 54/55. Under punktet «Generelt» slår kommunen fast at «Klima- og energiplanlegging vil derfor bli en stor utfordring i kommende periode.» (utheva av Fylkesmannen). Etter Fylkesmannen si vurdering har Seljord kommune lagt eit godt grunnlag for planstrategien innafor området samfunnstryggleik og beredskap. Kommunen har lagt vekt på og følgt krava knytt til samfunnstryggleik i plan- og bygningslova og krava til heilskapleg ROSanalyse og overordna beredskapsplanverk i sivilbeskyttelseslova. Klimaendringar og utfordringar i samanheng med desse, samt den usikkerheit som avgrensa statistikk og dårleg grunnlagsmateriale representerer på dette området, er likeeins satt i fokus og vektlagt. Med helsing Helge Nymoen avdelingsdirektør Kristin B. Vindvad seniorrådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift Kopi til: Telemark fylkeskommune Postboks SKIEN Kopi internt til: Simen Storøy Roger Jensen Willy Frogner

58 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling SELIORD KOMMUNE SELJORD KOMMUEE Brøløsvegen 13A Ar/ saklofiolb/1&1 [Um m SELJORD 2 7 JUN 2016 Sakgq) {inn} Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato DORTHEHU 2016/ / Svar: Høyring planstrategi Seljord kommune Vinje kommune har ingen merknader til planstrategien. Med helsing Gry Åsne Aksvik plan- og økonomisjef rådgjevar Dorthe Huitfeldt Brevet er sendt elektronisk og har difor ingen signatur. Vinjevegen 192, 3890 Vinje U Tlf Fax postrn0ttak@vinje.kommune.no 0 www vinjtxkomniunono - Bankgiro Organisasjonsnummer

59 Statens vegvesen Seljord kommune Brøløsvegen 13A 3840 SELJORD Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Dag Steinar Ragvin / / / Planstrategi for Seljord kommune Høyringsuttale Det visast til planstrategien for Seljord kommune som ligg ute til offentleg ettersyn. Vegvesenet har ingen merknader. Vegavdeling Telemark seksjon for plan- og forvaltning Med hilsen Eivind Gurholt seksjonsleiar Ragvin Dag Steinar Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Kopi Fylkesmannen i Telemark, Postboks 2603, 3702 SKIEN Telemark fylkeskommune, Postboks 2844, 3702 SKIEN Postadresse Telefon: Kontoradresse Faktur aadresse Statens vegvesen Semsveien 42 Statens vegvesen Region sør fir mapost-sor@vegvesen.no 3676 NOTODDEN Landsdekkende regnskap Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Or g.nr: Vadsø

60 SELJORD KOMMUNE Planstrategi [Skriv inn undertittel for dokumentet] Kommunal planstrategi er ikkje ein plan, men kommunestyret si prioritering av planressursane i valperioden. Planstrategien skal klargjere kva for planoppgåver som skal gjennomførast for å legge til rette for ei ynskt utvikling i kommunen.

61 Innhold Innleiing... 1 Nasjonale forventningar... 2 Evaluering av gjeldande kommuneplan... 3 Utviklingstrekk og utfordringar... 4 Vurdering av planbehovet - rullering av kommuneplanen... 4 Kommuneplanens samfunnsdel (2006):... 4 Kommuneplanens arealdel (2006):... 4 Vurdering av planbehovet rullering av kommunedelplanar... 4 Vurdering av planbehovet temaplanar som ikkje følgjer plan- og bygningslova... 5 Nye planbehov i perioden... 5 Planar som utgår... 6 Innleiing Kommunestyret skal gjennom planstrategien ta stilling til om kommuneplanen skal rullerast. Systematisk planlegging er naudsynt for å sikre ei målretta utvikling av Seljord som lokalsamfunn og som organisasjon. Planlegging skal vere behovsstyrt, realistisk i høve til tilgjengelege ressursar og ikkje meir omfattande enn naudsynt. Figuren under viser planstrategien sin plass i det kommunale planhierarkiet: 1

62 Nasjonale forventningar Staten har samla sine forventningar til kommunal planlegging i eit eige forventningsdokument, forventningane er konkretisert innafor 3 tema: Gode og effektive planprosessar Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavenlege by- og tettstadsområder Dei nasjonale forventningane samlar mål, oppgåver og interesser som regjeringa forventar at fylkeskommune og kommune legg særskilt vekt på i planlegginga i åra som kjem. Forventningane er såleis retningsgivande for kommunens planlegging. Tabellen under viser dei nasjonale forventningane og korleis Seljord kommune prioritetar desse i sin planstrategi: Nasjonale forventningar Gode og effektive planprosesser Prioritert tema frå kommunen i planstrategien Oppfylging for å sikre betre samhandling nasjonalt og regionalt Enklare regelverk og betre samarbeid Høgt Auka ansvar til kommunen for nasjonale, regionale og lokale interesser, samt auka lokalt sjølvstyre. Endringar i lovverk er viktig for å sikre dette. Samhandling på tvers av regionar og samordning av regionale planar er naudsynt. Målretta planlegging Middels Planar med konkrete tiltak som gjer føringar for kommunale planar må vere forutsigbare og vere tufta på lokalt og regionalt samarbeid. Auka bruk av IKT i planlegginga Lågt Seljord kommune har gode rutinar og oppdatera IKT løysingar som sikrar godt samspel med regionale og nasjonale mynde. Berekraftig areal og samfunnsutvikling Eit klimavenleg og sikkert samfunn Høgt Rullere klima og energiplan for Seljord, samt få ei oppdatera overordna ROS og beredskapsplan. Aktiv forvaltning av natur- og kulturminneverdiar Framtidsretta næringsutvikling, innovasjon og kompetanse Høgt Høgt Seljord har fleire viktige natur- og kulturvern områder som ein skal forvalte gjennom heilskapleg arealplanlegging. Satsing på auka næringsutvikling og arbeidsplassvekst er eit viktig område som ein må jobbe med utover eigen kommune. Statlege verkemiddel som Innovasjon Norge og SIVA er viktige satsingsområder for sterke distrikta. 2

63 Attraktive og klimavenlege by- og tettstadområde Samordna bustad, areal- og transportplanlegging Eit framtidsretta og miljøvenleg transportsystem Høgt Høgt Nye nasjonale retningsliner for samordna bustad, areal og transport, samt ATP Telemark gjer viktige føringar for utvikling av tettstader og arealutnytting i sentrumsområder. Seljord er eit regionalt viktig knutepunkt for kollektivtransporten i fylket. Eit betre utbygd kollektivtilbod og gode samferdselstiltak på riks og fylkesvegsnettet er viktig for ein bærekraftig distriktspolitikk. Levande by- og tettstadsenter Høgt Utvikling av Seljord sentrum med fokus på gode bu-kvalitetar og ei framtidsretta stads-utvikling har fortsatt høg prioritet. Helse og trivsel Høgt Ny samfunnsplan skal sette klare mål for korleis kommunen skal lykkast med det gode livsløpet med særskilt fokus på born og unge. Evaluering av gjeldande kommuneplan Samfunnsdelen av kommuneplan for Seljord kommune vart vedtatt i Planen har fleire og gode strategiar og mål for Seljordssamfunnet, men planen er ikkje utarbeida etter ny plan og bygningslov. Såleis er det ikkje er godt nok styringsverkty for kommunens langsiktige utvikling. Det er viktig at samfunnsdelen gir heilskaplege og langsiktige mål og strategiar for heile den kommunale verksemda og for alle områder som kommunen forvaltar. Gjeldande plan gir ikkje dette tilstrekkeleg, og det er allereie klart at kommunen skal rullerer samfunnsdelen med oppstart hausten Det vil bli fokusera på at samfunnsdelen skal ivaretaka behovet for klare strategiske målsettingar for korleis kommunen sin ynskja samfunnsutvikling skal realiserast, samt korleis kommunen sin organisatoriske utvikling best mogleg skal bygge opp under desse. Arealdelen av kommuneplan for Seljord vart vedtatt i For Flatdal (1991) og Seljord sentrum (2012) er det utarbeida eigen kommunedelplan. Administrativ evaluering av kommuneplanen sin arealdel er at denne fungerer dårleg som styringsverkty. Planen er grovmaska og det er fleire områder som manglar grunnleggande kunnskap mellom anna knytt til skred og flaumfare. Dei fleste område for spreidd hyttebygging er bebygd og det vert stadig gjeve dispensasjon frå planen på dette området. Arealpolitikken i pressområdet Seljord sentrum, er godt ivareteken gjennom kommunedelplan for Seljord sentrum som er under revidering. Planen skal endeleg vedtakast til hausten Seljord kommune bør leggje opp til å få til ei systematisk god struktur på overordna planlegging som grunnlag for prioritering av ressursar. Stram økonomi gir likevel ikkje mykje rom for å prioritere fleire nye satsingsområde innan samfunnsområdet. Kommunens primærområder må sikrast gode vilkår og utviklinga må syne eit tett samspel mellom må og vil oppgåver i vidare oppfølging av handlingsdelen. Nye planar skal utarbeidast etter mal frå samfunnsdelen med konkrete tiltak som byggjer oppunder kommuneplanens mål og strategiar. Overordna mål og strategiar bør også gjerast betre kjent nedover i organisasjonen. Det er knapphet på ressursar i organisasjonen til å 3

64 gjennomføre planarbeid etter plan og bygningslova, samt fylgje opp desse. Ny planstrategi bør difor ikkje leggje opp til eit omfattande og ressurskrevjande plan hierarki. Dersom det blir ny kommune mellom Kviteseid og Seljord etter avklaring om ny kommunestruktur bør ny samfunnsdel vere eit planarbeid som begge kommunane utarbeidar i fellesskap. Utviklingstrekk og utfordringar Utfordringar i kommunal tenesteyting og samfunnsutvikling for Bø, Nome, Sauherad og Seljord kommunar er vist i vedlagte utfordringsnotat. Utfordringsnotatet er utarbeidd av interkommunalt planforum i Midt-Telemarkrådet saman med Seljord. Planressursane i perioden bør prioriterast på bakgrunn av dei utfordringane kommunen står ovanfor. Notatet viser tydlege utfordringar knytt til særskilt demografi og eit behov for auka befolkningsvekst. For tenester innan helsesektoren og korleis ein skal møte utfordringar med stadig aukande tal på eldre bør ein vurdere i eigen kommunedelplan. Klimaendringane i verda gjer store utslag for Seljordssamfunnet. Større og hyppigare flaumar, fare for skred og øydelagt infrastruktur vil gje utfordringar i åra framover. Å møte desse krev langsiktig planar som er oppdatert i høve til siste prognosar. Vurdering av planbehovet - rullering av kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel (2006): Administrasjonen vurderer planen som eit dårleg styringsverktøy. Det vert lagt opp til rullering av samfunnsdelen i inneverande periode med oppstart hausten Dersom det vert kommunesamanslåing vil det vere behov for å utarbeide ein ny samfunnsdel for den nye kommunen som er klar til vedtak når nytt kommunestyre trer saman. Kommuneplanens arealdel (2006): Administrasjonen vurderer planen som eit dårleg styringsverktøy. Planen er grovmaska og det er fleire områder som manglar grunnleggande kunnskap mellom anna knytt til skred og flaumfare. Dersom det vert fatta vedtak om kommunesamanslåing, bør rullering av arealdelen prioriterast med oppstart mot slutten av perioden. Dersom det ikkje vert kommunesamanslåing, bør planen rullerast når det føreligg kunnskapsgrunnlag for skredfare. Det er fatta vedtak om statleg kartlegging og denne kjem i gang i 2017/18. Vurdering av planbehovet rullering av kommunedelplanar Kommunedelplan for Seljord sentrum (2012): Planen blei revidert med oppstart i førre periode. Administrasjonen ser ikkje behov for å rullere denne på nytt i inneverande periode, det vil bli fatta vedtak om revidert kommunedelplan hausten 2016 dersom alt gjeng etter planen. 4

65 Kommunedelplan for Flatdal (1991): Planen bør rullerast, men rullering av kommuneplanens arealdel er høgare prioritert då dette arbeidet vil gje viktig informasjon om flaum og skredfaren i området. Når arealdelen er ferdig bør ein vurdere om rullering av kommunedelplan for Flatdal er naudsynt. Vurdering av planbehovet temaplanar som ikkje følgjer plan- og bygningslova Bustadpolitisk plan Planen bør rullerast når samfunnsdelen er vedteken. Rulleringa skal byggja opp under mål og strategiar i kommuneplanen for auka befolkningsvekst og bustadutvikling. Klima og energiplan for Seljord kommune Planen bør rullerast når samfunnsdelen er ferdig. Telemark fylkeskommune får utarbeida eigen klimaprofil i løpet av vinteren 2016, denne bør danne grunnlag for oppstart av planarbeidet. Handlingsplan for undervisningssektoren Planen bør rullerast og ein bør utarbeide ny, revidert versjon for planperioden Plan for trivsel og oppvekst Bør rullerast og utarbeidast som eigen kommunedelplan når samfunnsdelen er ferdig, med tema Det gode livsløp med fokus på born og unge. Plan for idrett og friluftsliv planen er ikkje prioritert og bør sjåast i samanheng med utarbeiding av samfunnsdelen og i samband med dette vurdere om det er behov for eigen plan på området. Plan for folkehelse planen er ikkje prioritert og bør sjåast i samanheng med utarbeiding av samfunnsdelen og i samband med dette vurdere om det er behov for eigen plan på området. Plan for barnefattigdom planen har ikkje hatt fokus dei siste 3 åra. Den er ikkje løfta til politisk handsaming og bør difor inngå som eit fokusområde når kommunedelplan for trivsel og oppvekst startar opp. Omsorgsplan Bør rullerast og utarbeidast som eigen kommunedelplan når samfunnsdelen er ferdig. Korleis kommunen skal handtere den demografiske endringa med stadig eldre innbyggjarar må ha fokus. Rusmiddelpolitisk handlingsplan Planen er nyleg revidert og vedtakast sommaren 2016, ingen behov for rullering i planperioden. Overordna ROS analyse , ferdigstillast i løpet av juni Analysa skal rullerast minst ein gong kvart 4. år. Oppstart med ny rullering Ny kunnskap om klimaprognosar for Telemark må leggast til grunn ved ei ny rullering. Berdeskapsplan og plan for kriseleiinga , planen skal etter planen vere ferdig medio juni Vurdere rullering i slutten av perioden. Trafikktryggleiksplan : Planen bør rullerast i slutten av perioden. Jamleg rullering av planen er ein føresetnad for at kommunen skal kunne søke om trafikktryggleiksmidlar frå Telemark fylkeskommune. Nye planbehov i perioden Kommunen sin overordna plan for vassforsyning og avløpshandtering skal ferdigstillast i løpet av Konsekvensar av klimaendringar må vurderast i planen. 5

66 Plan Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for Seljord sentrum Kommunedelplan for Flatdal X X X Oppstart planprogram hausten 2016 Oppstart når arbeidet med statleg farekartlegging er ferdig Ingen rullering i perioden Vurdere rullering når statleg farekartlegging og kommunes arealdel er ferdig utarbeida Omsorgsplan X Rullering av ny plan planen bør utarbeidast som ein kommunedelplan (KDP) når samfunnsdelen er ferdig Plan for trivsel og oppvekst X Rullering av ny plan planen bør utarbeidast som ein kommunedelplan (KDP) når samfunnsdelen er ferdig Bustadpolitisk plan X Rullere planen så den samsvarar med overordna mål og strategiar i samfunnsplanen. Klima og energiplan X Planen bør rullerast når samfunnsdelen er ferdig. Rusmiddelpolitisk handlingsplan Ingen behov for rullering i perioden Handlingsplan for undervisningssektoren X Planen skal rullerast Overordna ROS analyse X Oppstart med ny rullering i slutten av perioden Berdeskapsplan og plan for kriseleiinga X Oppstart med ny rullering i slutten av perioden Trafikktryggleiksplan X Oppstart rullering i slutten av perioden Overordna plan for vassforsyning og avløpshandtering X Ny plan skal ferdigstillast i løpet av Konsekvensar av klimaendringar må vurderast i planen. Planar som utgår Plan for barnefattigdom innarbeidast med tiltak i KDP for trivsel og oppvekst Plan for folkehelse Eiget fokusområde i samfunnsdelen ikkje behov for eigenplan då folkehelseomsynet skal vere tilstade i alle planverk. Plan for idrett og friluftsliv Eige fokusområde i samfunnsdelen vurdere planbehov. 6

67 Seljord kommune Arkiv: Saksnr.: 2016/ Sakshand.: Kari Gro Espeland Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskap/økonomiutval 79/ Kommunestyret 71/ Høyring - Kommunelovutvalet si utgreiing NOU 2016:4 Ny kommunelov Saksdokument: Debattgrunnlag ny kommunelov er tilgjengeleg i dropboks Link til utvalet si utgreiing NOU 2016:4 Ny kommunelov: Saksutgreiing: Bakgrunn: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt på høyring framlegg til ny kommunelov. Kommunelovutvalet meiner at framlegg til lovendring samla sett medverkar til å styrke det kommunale sjølvstyret, betre eigenkontrollen hjå kommunane, inkludert styring og kontroll med verksemder som utfører oppgåver for kommunane, samt forenkle reguleringa i kommunesektoren. Den generelle høyringsfristen er sett til 6. oktober, medan KS har fått utvida frist fram til landsstyremøtet 28. oktober. Vurdering: KS sitt debattgrunnlag for ny kommunelov legg eit godt grunnlag for ein gjennomgang av lovframlegget. I debattheftet vert dei ulike sidene ved lovframlegget kommentert, og det vert stilt spørsmål som kommunane blir oppmoda til å gje tilbakemelding på. Debattgrunnlaget er lagt i dropboks og er tilgjengeleg på ks.no. Fylgjande spørsmål vert reist i debattheftet: 1. Korleis bør lovfesting av prinsippa av tilhøvet mellom stat og kommune utformast? 2. Bør folkevalde organ vere uttømmande regulert i kommunelova, eller bør andre kommunestyret kunne opprette andre folkevalde organ enn dei som er omtalt i lov?

68 Side 2/3 3. Bør kommunestyret ha høve til å delegere mynde til å opprette utval til t.d. formannskapet? 4. Bør formannskapet kunne opprette arbeidsutval, på same måte som utvala kan det? 5. Bør arbeidsutval kunne bestå av andre enn utvalet sine eigne medlemmer? 6. Bør kommunestyret ha høve til å velje tilsette som medlemmer av felles følkevalt nemnd i vertskommunesamarbeid? 7. Bør kommunelova opne for direkte val og utvida mynde til ordførar? 8. Skal ordførar kunne suspenderast eller fråtakast vervet, og bør i så fall ordførar og varaordførar handsamast likt? 9. Bør krav til kjønnsbalanse også knyttast til samansetjinga av organet som heilskap, og ikkje berre til det enkelte listeframlegg, og bør i så fall kandidatane frå det underrepresenterte kjønn rykke opp frå den lista som har fått fleste røyster? 10. Er regelverket for godtgjering tilfredsstillande utforma, og er terskelen på tilsvarande 50% stilling riktig sett for å få ettergodtgjering og gje rett til ulike velferdsordningar? 11. Er regelverket om parlamentarisme godt utforma? 12. Bidreg lovforslaget til ei tilfredsstillande klargjering av folkevalte sin innsynsrett og teieplikt? 13. Bør kommunestyret ha høve til å fastsetje andre sakshandsamingsreglar, inklusive reglar om openheit for eit organ, enn det som følgjer av lova? 14. Er det behov for ein heimel for å kunne lukke møter der kommunen mottek informasjon frå kommunen sin advokat? 15. Bør det vere høve til å sladde sakslister og møteprotokoll? 16. Bør det vere høve til å lukke møter i ein innleiande fase av sakshandsaminga der folkevalde har behov for orientering/opplæring i ei konkret sak? 17. Bør ein kommune framleis kunne overlate oppgåver også av prinsipiell karakter til eit selskap? 18. Verkar utvalet sitt framlegg til utvida informasjonsplikt rimeleg? 19. Er terskelen for innbyggjarforslag for høg? 20. Er utvalet sitt forslag om folkerøysting dekkjande? 21. Bør det vere ein generalbestemming om innbyggjardeltaking? 22. Bør det lovfestast medverknadsordningar for innbyggjarane generelt eller særskilte grupper? 23. Bør slike medverknadsordningar i tilfelle regulerast som folkevalte organ eller som innbyggjardeltaking? 24. Bidreg presiseringane i lovforslaget i tilstrekkeleg grad til ei tydeleggjering av folkevalte og administrasjonen sine ulike roller? 25. Bør kommunane å plikt til å avleggje konsernrekneskap når tenesteproduksjonen er lagt til heil- eller deleigde verksemder utanfor kommunen som juridisk eining? 26. Er det behov for eit høve til lånefinansiering av investeringar i selskap? 27. Bør kommunestyremedlemmar og medlemmar i toppleiargruppa ikkje lenger ha høve til å veljast til styret i kommunale føretak? 28. Er det riktig å stille krav om representantskap som føreset at alle deltakarane er representert? 29. Bør omgrepet «interkommunalt samarbeid» erstattast med omgrepet «kommunesamarbeid»? 30. Bør minimumskravet auke frå tre til fem medlemmar, og bør det lovfestast at meir enn eitt kommunestyremedlem sit i kontrollutvalet? 31. Bør høvet til å inngå avtale med annan revisor opphevast? 32. Er bestemmingane om internkontroll i kommunelova til erstatning for internkontrollreglane i særlovene godt nok utforma?

69 Side 3/3 33. Bør det stillast krav om at rapporteringa til kommunestyret og fylkestinget om internkontroll og tilsyn blir gjort i årsmeldinga? 34. Bør kommunelova innehalde ei bestemming om gjennomføring av kommunalt tilsyn? I tilfelle: er prinsippa likehandsaming, uavhengigheit og dokumentasjon gode? 35. Bør det innførast ein terskel for kva fylkesmannen kan krevje av dokumentasjon og meldingar i samband med tilsyn? Rådmannen kjem ikkje med innstilling til høyringsuttale, men rår formannskapet til å vurdere å gje ei høyringsuttale med utgangspunkt i kommunelovutvalet si utgreiing og KS sitt debatthefte. Handsaming i Formannskap/økonomiutval Framlegg frå Sp. v/ Henry Mæland Formannskapet set ned ei arbeidsgruppe som består av ordførar og gruppeleiarane for H., Sp. og Ap. Arbeidsgruppa får i mandat å koma med framlegg til høyringsuttale til kommunestyret. Formannskapet rår kommunestyret til å sende uttale til ny kommunelov både til departementet og til KS. Samrøystes vedteke. Vedtak i Formannskap/økonomiutval Formannskapet set ned ei arbeidsgruppe som består av ordførar og gruppeleiarane for H., Sp. og Ap. Arbeidsgruppa får i mandat å koma med framlegg til høyringsuttale til kommunestyret. Formannskapet rår kommunestyret til å sende uttale til ny kommunelov både til departementet og til KS. Rådmannen si tilråding: Saka vert lagt fram utan framlegg til høyringsuttale. Utskrift til:

70 Seljord kommune Arkiv: Saksnr.: 2016/ Sakshand.: Kari Gro Espeland Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 72/ Høyring - nye oppgåver til større kommunar Saksdokument: Vedlegg: 1 Høringsbrev nye oppgaver til større kommuner Saksutgreiing: Bakgrunn: Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har sendt ut eit høyringsnotat med forslag til lov og forskriftsendringar i samband med at nye oppgåver skal overførast til kommunane. I høyringsnotatet omtalar departementet dei enkelte oppgåvene som skal overførast, og det blir føreslege konkrete og nødvendige lovendringar i tilknyting til dette. Høringsnotet om nye oppgaver til større kommuner fylgjer vedlagt denne saka, høyringsfristen er 1. oktober. Bakgrunnen er at Stortinget har bestemt å overføre nye oppgåver til kommunesektoren. Dette skjedde ved Stortingets handsaming av Meld. St. 14 ( ) «Kommunereformen nye oppgåver til større kommuner» og Innst. 333 S ( ) 9. juni Stortinget slutta seg til meldinga sitt forslag om oppgåveoverføringar til kommunane, med nokre unntak. Dei tek sikte på å legge fram ein samla lovproposisjon om nye oppgåver til kommunane våren 2017, samtidig med forslag om kommunestruktur og nytt folkevalt regionalt nivå. Om høyringsnotatet Høyringsnotatets kapittel 3 inneheld forslag til lov- og forskriftsendringar knytt til følgjande oppgåver: Vigsler som i dag blir utført av notarius publicus Andre oppgåver som er lagt til notarius publicus Vilt- og innlandsfiskeforvaltning Enkelte oppgåver etter forureiningslova

71 Side 2/3 Tilskot til etablering i egen bustad og tilskot til tilpassing av bustad Idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning av symjeanlegg Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Tilskot til tiltak i beiteområde Kollektivtransport Departementet ber særskilt om høyringsinstansane sine innspel til desse forslaga. Nokre av oppgåveendringane som Stortinget slutta seg til, skal handterast i andre løp. Desse oppgåveendringane er nemnt i høyringsnotatets kapittel 4 til informasjon, men er ikkje ein del av sjølve høyringa. Endringane blir følgt opp i eigne prosessar fastsett av dei enkelte departementa. Dei er berre omtalt i høyringsnotatet for å gje eit samla bilete av kva for oppgåver regjeringa tek sikte på å overføre til kommunesektoren. Dette gjeld mellom anna: Tannhelsetenester Basishjelpemidlar Oppgåve- og finansieringsansvaret i barnevernet Oppgåver på rehabiliteringsområdet Tilskotsordning under Landbruks- og matdepartementets område Konsesjonshandsaming av små vasskraftverk Enkelte oppgåver på politiområdet Oppgåvene nemnt i kapittel 4, vil styresmaktene kome tilbake til i eigne høyringsprosessar. Vurdering: Høyringsnotatet omtalar nye oppgåver til større kommunar og er såleis relatert til kommunereforma og ei tydeleg forventning om at kommunesamanslåingar vil danne grunnlaget for at kommunane vil kunne ta på seg fleire oppgåver. Oppgåvemeldinga skulle, saman med endring i inntektssystemet, vere ein av dei viktige faktorane i kommunereforma. På generelt grunnlag er det positivt at avgjerder blir tatt og oppgåver løyst nær innbyggjarane, både av omsyn til kjennskap til lokale tilhøve, auka effektivitet og for å redusere byråkratiet. Men det er mange ubesvarte spørsmål relatert til konsekvensar for små kommunar, ikkje minst når det gjeld organisering og ressursar til gjennomføring. Prinsippet om at samtidig med overføring av oppgåver mellom forvaltningsnivå fylgjer tilsvarande rammeoverføringar, kan i praksis innebere at det er naudsynt med auka interkommunalt samarbeid for å få ei effektiv ressursutnytting og for å ivareta oppgåvene på ein tilfredsstillande måte. Rådmannen si tilråding: Seljord kommune stiller seg positiv til at kommunane får tilført nye ansvarsområde, og har ingen særskilte merknader til oppgåvene som er nemnt i kapittel 3. Utskrift til:

72 Side 3/3

73 Høringsnotat om nye oppgaver til større kommuner

74 1 Mer makt og myndighet til kommunene Innledning Om innholdet i høringsnotatet og de enkelte kapitlene Bakgrunnen for høringsnotatet Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner Stortingets behandling av Meld. St. 14 ( ) Forslag om overføring av oppgaver til kommunene Innledning Barne- og likestillingsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Klima- og miljødepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kulturdepartementet Landbruks- og matdepartementet Samferdselsdepartementet Oversikt over oppgaver som vurderes i andre prosesser Innledning Arbeids- og sosialdepartementet Barne- og likestillingsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Klima- og miljødepartementet Landbruks- og matdepartementet Olje- og energidepartementet Samferdselsdepartementet Lokal nærings- og samfunnsutvikling Økonomiske og administrative konsekvenser Innledning Kortsiktige økonomiske og administrative konsekvenser Langsiktige økonomiske og administrative konsekvenser

75 1 Mer makt og myndighet til kommunene 1.1 Innledning Ulike lokalsamfunn står overfor ulike utfordringer. Regjeringen vil gi kommunene større muligheter til å finne gode løsninger tilpasset egne innbyggere. Enkeltmennesker, familier, organisasjoner og lokalsamfunn skal få større innflytelse over saker som angår dem selv og over samfunnsutviklingen. Regjeringen vil bygge samfunnet nedenfra. Makt og myndighet skal flyttes nærmere innbyggerne, slik at de kan styre mer av sin egen hverdag og sin egen samfunnsutvikling. Kommunen er grunnmuren i velferdssamfunnet. Det er i kommunene de grunnleggende velferdstjenestene gis. Kommunen sikrer oss de viktigste tjenestene i mange faser av livet, og er avgjørende for gode lokalsamfunn over hele landet. Kommunene står overfor viktige utfordringer både på kort og lang sikt. Siden forrige kommunereform for 50 år siden har kommunen fått stadig flere oppgaver og mer ansvar, for eksempel innen helse- og omsorgstjenesten, opplæring og barnevern. Tjenestene kommunene skal yte til sine innbyggere er de siste tiårene blitt stadig mer komplekse og krever høy kompetanse. Mange kommuner har utfordringer knyttet til både å rekruttere og til å holde på arbeidstakere med etterspurt kompetanse. Denne utfordringen vil bli enda større i årene som kommer. Det vil bli en økende konkurranse om kompetent arbeidskraft. Den demografiske utviklingen vil gi økt behov for offentlige velferdstjenester de neste tiårene. I tiårsperioden fra 2020 til 2030 forventes antall eldre over 80 år å vokse med 50 prosent. Det er kommunene som i stor grad vil måtte håndtere virkningene av den demografiske utviklingen. Endringene i alderssammensetningen vil være krevende for alle kommuner, men vil spesielt gi store utfordringer for de minste kommunene. Om noen tiår er det kommuner som bare vil ha to yrkesaktive per pensjonist, og for enkelte kommuner nærmere det seg én til én. Befolkingen forventer flere og bedre tjenester. Økt privat kjøpekraft og velferd bidrar til at innbyggernes forventninger til kvaliteten på og omfanget av de kommunale tjenesten øker. Lokaldemokratiet er over tid blitt svekket. Den statlige styringen har økt i takt med at kommunene har fått ansvar for stadig flere velferdstjenester. Dette reduserer kommunenes muligheter til å tilpasse tjenestene til lokale forhold og innbyggernes behov i den enkelte kommune. For å styrke kommunene gjennomfører regjeringen en kommunereform som skal gi større og sterkere velferdskommuner. Målet for reformen er å sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, en mer helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk 3

76 robuste kommuner og et styrket lokaldemokrati. Kommunereformen skal gi kommunestyrene økt innflytelse over forhold som er viktige for innbyggerne. Kommuner over hele landet er nå inne i de siste diskusjonene og vurderingene av om de skal slå seg sammen, og eventuelt hvem de ønsker å slå seg sammen med. Fra kommunene høsten 2014 fikk invitasjon til å delta i kommunereformen, har innbyggere, politikere, ansatte og næringsliv hatt dialog og debatt om hvordan vi best former framtiden i kommune-norge. Kommunereformen vil gi sterkere kommuner med bedre kapasitet og kompetanse til å ivareta og videreutvikle velferdstilbudet til innbyggerne, og muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn. Reformen handler om å utvikle velferd og lokalt folkestyre i store og små lokalsamfunn til det beste for innbyggerne, næringslivet og lokalsamfunnet. Økonomisk solide kommuner som har god kontroll på økonomien er en viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby innbyggerne gode velferdstjenester. Større kommuner vil ha større ressurser og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Større kommuner vil lettere kunne håndtere uforutsette hendelser og endringer i befolkningssammensetningen. En endret kommunestruktur med større kommuner vil også legge grunnlaget for å kunne overføre flere oppgaver til kommunene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremmet 20. mars 2015 Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner. Meldingen omhandler hvilke oppgaver som kan overføres til kommunene, jf. kapittel 2.1. Flere oppgaver vil gi kommunene mulighet til å utvikle et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud til innbyggerne, samtidig som det vil bidra til å skape større interesse for lokalpolitikken. Flere oppgaver vil styrke kommunene som viktige lokaldemokratiske organer for sine innbyggere. Dette vil gi økt makt og myndighet og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner legges til grunn som en forutsetning for overføring av nye oppgaver. Det er også en viktig premiss at individuelle rettigheter ikke skal svekkes. Stortinget har vedtatt at det fortsatt skal være tre folkevalgte nivåer. Stortinget har også bedt regjeringen gjennomgå oppgavene til det regionale folkevalgte nivået parallelt med arbeidet med kommunereformen, jf. Innst. 262 S ( ), Innst. 300 ( ) og Innst. 333 S ( ). Kommunal- og moderniseringsdepartementet la 5. april 2016 fram Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver. Med utgangspunkt i forslagene i dette høringsnotatet, tas det sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med forslag om ny kommunestruktur og nytt folkevalgt regionalt nivå. 1.2 Om innholdet i høringsnotatet og de enkelte kapitlene I dette notatet høres forslag til lovendringer knyttet til overføring av oppgaver til kommunene, jf. Stortingets behandling av Meld. St. 14 ( ) 9. juni I tillegg høres enkelte forskriftsendringer. Notatet inneholder også en konkretisering og nærmere vurdering av oppgaveendringene. 4

77 I kapittel 2 omtales bakgrunnen for høringsnotatet, det vil si hovedinnholdet i Meld. St. 14 ( ) og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. 333 ( ) Innstilling til Stortinget om kommunereformen nye oppgaver til større kommuner. Kapittel 3 inneholder forslag til lov- og forskriftsendringer knyttet til oppgaver som skal overføres til kommunene i forbindelse med den planlagte framleggelsen av en samlet lovproposisjon våren 2017: Vigsler som i dag gjøres av notarius publicus Andre oppgaver som er lagt til notarius publicus Vilt- og innlandsfiskeforvaltning Enkelte oppgaver etter forurensningsloven Det boligsosiale området tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmeanlegg Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Tilskudd til tiltak i beiteområder Kollektivtransport Noen av oppgaveendringene som Stortinget sluttet seg til, skal håndteres i andre løp som ikke nødvendigvis følger tidsløpet for framleggelsen av lovproposisjonen. Disse oppgaveendringene høres ikke i dette notatet, men følges opp i prosesser fastsatt av det enkelte departement. Disse oppgavene omtales likevel i kapittel 4 for å gi høringsinstansene et samlet bilde av hvilke oppgaver regjeringen tar sikte på å overføre til kommunesektoren. Dette gjelder blant annet oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet, oppgaver på rehabiliteringsområdet, en tilskuddsordning under Landbruks- og matdepartementets område, konsesjonsbehandling av små vannkraftverk og sekretariat for forliksrådet. I tillegg behandles overføring av tannhelsetjenester og basishjelpemidler i egne løp. Høringsnotat og lovproposisjon om tannhelsetjenester og endringer i oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet vil imidlertid følge tidsløpet for kommunereformen. Kapittel 5 omhandler økonomiske og administrative konsekvenser av oppgaveendringene. Dette omtales også under de enkelte forslagene om oppgaveoverføring i kapittel 3. 5

78 2 Bakgrunnen for høringsnotatet 2.1 Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner I Meld. St. 14 ( ) foreslår regjeringen overføring av oppgaver til kommunene på en rekke områder i forbindelse med kommunereformen: tannhelsetjenesten, rehabiliteringstjenester, arbeids- og utdanningsreiser, basishjelpemidler, idrettsfunksjonell godkjenning av svømmeanlegg, tilskudd til frivilligsentraler, tilskudd til etablering i egen bolig og den personrettede delen av tilskudd til tilpasning av bolig, notarius publicus` vigsler, kompetanse til å utføre notarialforretninger, forvaltningsansvar for deler av regelverket for jakt og fiske og enkelte oppgaver etter forurensningsloven, tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, utvalgte kulturlandskap i jordbruket, verdensarvområdene og til tiltak i beiteområder. Videre foreslås det at varig tilrettelagt arbeid i skjermet sektor og ordinær bedrift utredes med sikte på overføring. I tillegg varsles det at det kan iverksettes en forsøksordning der driftsansvaret for distriktspsykiatriske sentre (DPS) overføres til noen forsøkskommuner som har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Det vises videre til at det er igangsatt et arbeid for å se på hvilken rolle større kommuner kan ha i lokal nærings- og samfunnsutvikling. I tillegg omtales en rekke prosesser som berører ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene, men som ikke nødvendigvis følger tidsløpet for fremleggelse av den planlagte lovproposisjonen om nye oppgaver til kommunene våren Dette gjelder: oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet, utredning av familieverntjenesten med sikte på overføring av ansvaret til kommunene, oppgaver på politiområdet, ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene for det offentlige vegnettet, stortingsmelding om primærhelsetjenesten, opptrappingsplaner for henholdsvis rusfeltet og rehabiliteringsfeltet, finansieringsansvaret for pasienttransport, reformarbeid knyttet til pleiepenger, hjelpestønad og omsorgslønn, forenkling av utmarksforvaltningen, utviklingsavtaler på planområdet, forenkling av plandelen i plan- og bygningsloven, konsesjonsbehandling av mikro-, mini- og småkraftverk, endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag- og vannscooterregelverket. I meldingen legges det til grunn at generalistkommunesystemet fortsatt skal være hovedmodell for kommunesektoren, og at nye oppgaver som hovedregel skal overføres til alle kommuner. Hovedbegrunnelsen for dette er at dagens system bidrar til en oversiktlig offentlig forvaltning for innbyggerne, og mindre sektorisering og gråsoner. Meldingen åpner likevel for å overføre enkelte nye oppgaver, som videregående opplæring og kollektivtransport, kun til de største kommunene. Dette vil kunne gi et mer helhetlig tjenestetilbud for innbyggerne i disse kommunene ved at oppgaver som nå er splittet av forvaltningsmessige skiller kan ses i sammenheng på lokalt nivå. To forutsetninger legges til grunn for overføring av oppgaver til de største kommunene. For det første må storkommunene være i stand til å løse oppgavene på en god måte, herunder inneha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse og utgjøre geografisk funksjonelle områder. For det 6

79 andre må oppgaveløsningen i områdene utenfor storkommunene kunne håndteres på en måte som sikrer likeverdig løsning av oppgavene. Befolkningsgrunnlag og geografiske avstander vil være sentrale faktorer i den sammenheng. I meldingen anbefales det ikke at det åpnes for at de største kommunene, som får en bredere oppgaveportefølje enn øvrige kommuner, kan utgjøre egne fylker/regioner. Noen av oppgavene som omtales i meldingen er basert på lover som gir visse grupper av innbyggere individuelle rettigheter til visse tjenester, eksempelvis tannhelsetjenesteloven. Meldingen varsler ikke endringer i rettighetene ved overføring av ansvar til kommunene. Meldingen omhandler videre tiltak for redusert statlig styring. Større kommuner, med gjennomgående god kapasitet og kompetanse, vil kunne gjennomføre en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, og behovet for statlig detaljstyring vil reduseres. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Meldingen viser til at regjeringen har satt i gang et arbeid med en generell gjennomgang av den statlige styringen, med sikte på redusert detaljstyring av større kommuner. Blant annet er det behov for bedre koordinering og effektivisering av det statlige tilsynet med kommunene. Større kommuner gir også grunnlag for redusert omfang av landsomfattende statlig tilsyn. Resultatet av gjennomgangen skal presenteres for Stortinget våren Meldingen varsler også noen konkrete eksempler på redusert statlig styring som kan gjennomføres uavhengig av den generelle gjennomgangen. For å sikre kvaliteten i det offentlige tjenestetilbudet foreslo ekspertutvalget for kommunereformen i sin delrapport at det skal være adgang til å pålegge interkommunalt samarbeid som en løsning hvor geografiske avstander gjør at kommuner ikke kan slå seg sammen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet varslet i Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen 2015 at det vil utrede en generell hjemmel i kommuneloven for slike tilfeller. I Meld. St. 14 ( ) varsles det at departementet vil utrede om kommunene skal kunne gis pålegg om samarbeid i situasjoner der kommunene ikke selv kan sikre forsvarlige tjenester. Formålet med en slik samarbeidsregel vil være å sikre innbyggerne et faglig forsvarlig tilbud. Den aktuelle kommunes fagkompetanse vil være sentral for vurderingen av når det vil kunne være aktuelt å anvende bestemmelsen. I meldingen står det videre at departementet også vil utrede om pålegget skal kunne brukes for å sikre innbyggernes rettssikkerhet i kommuneforvaltningen. Meldingen drøfter hvordan fylkeskommunen påvirkes av endringer i kommunestrukturen og endret oppgavefordeling i forbindelse med kommunereformen. 2.2 Stortingets behandling av Meld. St. 14 ( ) Stortinget behandlet Meld. St. 14 ( ) 9. juni 2015 på grunnlag av Innst. 333 S ( ). Flertallet i Kommunal- og forvaltningskomiteen sluttet seg til meldingens forslag om oppgaveoverføringer, med noen unntak: ansvaret for videregående opplæring skal fortsatt ligge hos fylkeskommunen, mens arbeids- og utdanningsreiser og familievernet skal forbli et statlig ansvar. Flertallet sa videre at kollektivtransport kan overføres til større kommuner på de vilkår som skisseres i meldingen, forutsatt at det inngås et 7

80 samarbeid/partnerskap med det øvrige fylket/regionen om å sikre et helhetlig kollektivtilbud i regionen. I tillegg ba flertallet om at det må vurderes å øke det kommunale selvstyret innenfor skiltpolitikken, som i dag ligger hos Statens vegvesen, samt å øke det kommunale selvstyret innenfor fastsetting av skrivemåte og navn innenfor adresse- og skiltprosjekt. Flertallet ba også om at det vurderes å øke det kommunale ansvaret for finansiering av skoleskyss for grunnskoleelever. Flertallet ba videre regjeringen komme tilbake med hvordan den kommunale og den statlige delen av NAV kan samordnes bedre. Flertallet så også at kommunenes mulighet for å utvide selvkostområdet innenfor vann, avløp og renovasjon gjennom et mer helhetlig miljøgebyr bør utredes. Flertallet i Kommunal- og forvaltningskomiteen støttet forslaget om at det skal utredes en hjemmel som avklarer hvordan man gjennom pålagt samarbeid skal sikre tjenestekvalitet og rettssikkerhet for innbyggerne i tilfeller der en kommune ikke kan ivareta dette ansvaret. Flertallet ba videre om at oppgavene til et nytt regionalt folkevalgt nivå gjennomgås og at forslag legges fram for Stortinget i en stortingsmelding våren

81 3 Forslag om overføring av oppgaver til kommunene 3.1 Innledning Dette kapitlet konkretiserer og gir en nærmere vurdering av innholdet i oppgaver som foreslås overført til kommunene, jf. Stortingets behandling av Meld. St. 14 ( ). Kapitlet inneholder også forslag til lovforankring. Vi ber særskilt om høringsinstansenes innspill til forslagene i dette kapitlet. Oppgaver som behandles i andre løp fastsatt av de enkelte departementene, omtales i høringsnotatets kapittel 4. I Innst. 333 S ( ) ba Stortinget regjeringen vurdere å øke det kommunale selvstyret innenfor navnsetting/adresse- og skiltpolitikken, samt å vurdere å øke det kommunale ansvaret for finansiering av skoleskyss for grunnskoleelever. Stortinget mente også at kommunenes mulighet for å utvide selvkostområdet innenfor vann, avløp og renovasjon gjennom et mer helhetlig miljøgebyr bør utredes. Disse saken er omtalt i kommuneproposisjonen for 2017, og beskrives derfor ikke nærmere i høringsnotatet. Det samme gjelder overføring av tilskudd til frivilligsentraler. Stortinget ba også regjeringen komme tilbake med hvordan den kommunale og den statlige delen av NAV kan samordnes bedre. Denne saken er fulgt opp i Meld. St. 33 ( ) NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet, og omtales derfor ikke nærmere her. Enkelte oppgaver på politiområdet (oppgaver knyttet til løse og farlige hunder, hittegods, godkjenning og stenging av brukthandel, passforvaltning og EØS-registreringsordningen) vil bli omtalt i Prop. 1 S 2017, og omtales derfor ikke nærmere i høringsnotatet. I kommunereformen er det lagt opp til sammenslåinger i perioden Hovedtyngden av oppgaver som foreslås overført til kommunene, foreslås overført fra 2020 når nye kommuner etableres. Enkelte oppgaver vil kunne vurderes overført før dette. 9

82 3.2 Barne- og likestillingsdepartementet Notarius publicus' vigsler overføring av vigselsmyndighet fra domstolene til kommunen endringer i ekteskapsloven og lov om notarius publicus Dagens oppgavefordeling. Nærmere om oppgaven Etter lov om notarius publicus 2 er notarialforretninger utførelse av de oppgavene som er lagt til notarius publicus i lov eller forskrift. Notarialforretninger er et samlebegrep for alle oppgaver som lovgiver har lagt til notarius publicus. Disse kan i all hovedsak deles inn i vigsler, 1 notarialbekreftelser (bekreftelse av underskrifter og kopier), 2 og en siste gruppe med noe mer krevende notarialoppgaver. Etter lov om notarius publicus 1 og forskrift om notarius publicus 2 har dommere ved tingretten og Oslo byfogdembete kompetanse som notarius publicus. I tillegg har Sysselmannen på Svalbard, norske utenrikstjenestemenn og Politimesteren i Øst-Finnmark slik kompetanse. Se kapittel 3.3 Justis- og beredskapsdepartementet for nærmere omtale av notarius publicus. Vigsler Dersom ekteskapsvilkårene i ekteskapsloven er oppfylt kan ekteskap inngås ved at brudefolkene møter for en vigsler. Vigsler foretas i dag av prest i Den norske kirke, prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov om tilskott til livssynssamfunn av 12. juni 1981 nr. 64, av notarius publicus, av norsk utenrikstjenestemann eller av særskilt oppnevnt vigsler. 3 Notarius publicus er altså én av flere mulige vigslere. Vigsler utføres av dommere i tingrettene og Oslo byfogdembete i egenskap av å være notarius publicus. Domstolleder kan delegere notarialmyndighet til tjenestemann ved domstolen. Dette innebærer at andre ansatte ved domstolen kan gis myndighet til å foreta vigsler. 4 Prøving av om ekteskapsvilkårene er oppfylt ble overført til folkeregistermyndigheten i 2004, og gjøres av Folkeregisteret ved de regionale skattekontorene. På bakgrunn av prøvingen utstedes en prøvingsattest som oversendes vigsler forut for seremonien. 1 Lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (ekteskapsloven) 12 b og lov 26. april 2012 om notarius publicus 2 første ledd. 2 Lov om notarius publicus 3. 3 Ekteskapsloven Forskrift om notarius publicus 3 første ledd nr

83 Departementets vurdering og forslag Stortinget har sluttet seg til forslaget om at den vigselsmyndigheten som i dag ligger hos domstolene overføres til kommunene, jf. Innst. 333 S ( ). En overføring til kommunene betinger ikke større kommuner enn det vi har i dag. Siden den formelle prøvingen av ekteskapsvilkårene ligger til Folkeregisteret, er den rollen dommere i tingrettene har som vigslere i hovedsak av seremoniell karakter. Sett hen til dette, er det heller ikke påkrevd med noen særskilt fagkompetanse for å utføre vigsler, og det er ingen nasjonale mål som vil bli berørt ved en slik overføring. Vigselkompetanse til kommunene kan gi bedre tilgjengelighet for de innbyggerne som ønsker borgerlig vigsel. Det kan også bli større mulighet for tilpasninger med tanke på tid, sted og brudeparets ønsker enn det som er tilfelle for en vigsel i regi av domstolene. Barne- og likestillingsdepartementet vil vurdere om vigselsmyndigheten som i dag ligger hos domstolene kan overføres til kommunene fra 1. januar Det må tas hensyn til at kommunene får tilstrekkelig tid til forberedelser og at de som skal få vigselsmyndighet får opplæring. Departementet foreslår at kompetansen til å foreta vigsler i kommunene tillegges ordføreren, varaordføreren og den eller de personer i kommunen som kommunestyret gir slik myndighet. Dette samsvarer med reguleringen i ekteskapsloven 12, der vigselsmyndigheten er lagt til personer, og ikke til rettssubjekter. Det vil ofte ikke la seg gjøre at ordfører og varaordfører, som etter forslaget tillegges vigselskompetanse direkte ved lov, forestår alle vigslene selv, i alle fall ikke i kommuner med mange vigsler. Vigselskompetansen må derfor kunne delegeres til andre folkevalgte eller ansatte i kommunen. Siden kommunestyret får myndighet til å utpeke hvem i kommunen som, i tillegg til ordføreren og varaordføreren, skal kunne ha vigselskompetanse, kan kommunestyret sørge for at et tilstrekkelig antall personer i kommunen får slik myndighet ved delegering av kompetansen. Vilkåret om at kommunestyret kan peke ut og delegere vigselsmyndigheten til personer "i kommunen", innebærer at personene må ha en klar tilknytning til kommunen, enten i form av å være fast ansatt i kommunen, ansatt på åremål eller folkevalgt. Kommunestyrene må selv vurdere om og i hvilken grad delegeringsadgangen skal benyttes, og hvilke personer som er egnet til å inneha vigselsoppgaven. Myndigheten bør som et utgangspunkt legges til personer i kommunens administrative ledelse. Også ved en delegering av vigselsmyndigheten er det viktig at kommunen legger til rette for vigselens seremonielle karakter. Det er viktig å sørge for at de ekteskap som inngås faktisk er gyldige. Det krever blant annet at den som gjennomfører vigselen innehar den nødvendige myndighet etter ekteskapsloven. Dersom vigsleren ikke har den nødvendige myndighet på vigselstidspunktet, blir ekteskapet en nullitet, noe som vil være en svært uheldig omstendighet for brudefolkene. Av hensyn til etterprøvbarhet, skal delegeringen av vigselsmyndighet i kommunen være skriftlig. Departementet foreslår at den vigselsmyndigheten som er lagt til kommunen ved kommunal representant innebærer en lovfestet plikt til å ha et kommunalt vigselstilbud for egne innbyggere og innenfor kommunegrensen. Det er nok at én av brudefolkene er bosatt i 11

84 kommunen for at plikten gjelder. Kommunen må vurdere om også brudefolk som selv ikke er bosatt i kommunen kan få sin vigsel gjennomført der. Videre må kommunen vurdere om de kommunale vigslere skal kunne forestå vigsler også utenfor kommunens grenser. Det må i så tilfelle tas stilling til en del praktiske forhold, som om kommunen skal få dekket eventuelle merkostnader for vigsler for andre innbyggere og utenfor kommunegrensen. Det er grunn til å tro at vigselstilbudene vil kunne variere noe mellom kommunene med hensyn til fleksibilitet på tid og sted, men dette åpner samtidig for at kommunen selv kan utforme sitt vigselstilbud i tråd med lokale preferanser og forutsetninger. Brudefolkene kan selv vurdere bokommunens tilbud opp mot sine personlige ønsker for vigselen, og eventuelt søke om vigsel i en annen kommune. Det er viktig at vigselsseremonien fortsatt skal ha et høytidelig preg når kompetansen overføres fra domstolene, og at seremonien gir en gyldig vigsel. Departementet mener dette kan ivaretas ved å fastsette noen overordnede rammer for vigsler i kommunens regi. Utøvelse av vigselsmyndighet er en myndighetshandling, men en vigsel skal også ha en seremoniell karakter. Bruk av egnede lokaler vil være av betydning for hvordan en vigselsseremoni oppfattes. Departementet legger til grunn at kommunene har rådhus, kommunehus eller andre lokaler som er egnet og kan gjøres tilgjengelig for vigsler. Ved vigsel i domstolen leses det opp et vigselsformular (tekst). 5 Samme vigselsformular kan brukes for vigsel i regi av kommunen. Vigselsformularet setter et minimumskrav til innholdet i vigselen, men det er også rom for å tilpasse seremonien med for eksempel tekst og musikk utover dette. Videre foreslås det en lovhjemmel som gir departementet anledning til å fastsette forskrift med overordnede regler for det kommunale vigselstilbudet. Forskriften kan gi overordnede regler om at kommunene skal gi et godt og tilgjengelig tilbud om vigsel for egne innbyggere, om delegering av vigselsmyndighet, om mulighet for gjennomføring av vigsler for andre kommuners innbyggere og i andre kommuner, og om økonomiske forhold ved gjennomføring av vigsler. Innenfor de overordnede rammene som forskriften gir, kan kommunen tilpasse sitt vigselstilbud til lokale ønsker og prioriteringer. Kommunene bestemmer selv om de lokale tilpasningene skal fremgå av egen forskrift, eller vedtas på annen måte. Et viktig utgangspunkt for kommunale vigsler er at kommunens alminnelige vigselstilbud skal være gratis for kommunens innbyggere. Dersom kommunen åpner for at vigsler kan skje utenfor kommunens egne lokaler, utover ordinære åpningstider og/eller utenfor kommunegrensen, og eventuelt også for brudefolk fra andre kommuner, bør kommunen også regulere hvordan merkostnader ved dette skal dekkes. Eksempler på slike kostnader er lønn og reiseutgifter for vigsleren og oppvarming av kommunale lokaler. Dekning av slike utgifter må være forutsigbare og avtales med brudeparet på forhånd. Det skal ikke være anledning for kommunen eller vigsleren til å ta betaling for gjennomføring av vigsler, utover slik dekning av nødvendige, påregnelige merkostnader. På Svalbard er det i dag Sysselmannen som har vigselsmyndighet i kraft av å være notarius publicus. Departementet mener at det ikke er grunn til å gjøre endringer i dagens ordning med 5 Fastsatt i kgl. res. av 19. januar 1996, med endringer sist av 5. desember

85 at Sysselmannen som øverste embetsmann har vigselsmyndighet for personer som er bosatt på Svalbard og for tilreisende som ønsker å vies der. Dette er en ordning som fungerer godt og gir god tilgjengelighet for de som ønsker borgerlig vigsel på Svalbard. Departementet anser det derfor som mest hensiktsmessig at Sysselmannen fortsatt ivaretar oppgaven som vigsler på Svalbard. Det foreslås derfor ingen realitetsendring i ekteskapsloven 12 knyttet til vigselsmyndighet på Svalbard, men det presiseres at det er Sysselmannen (ikke notarius publicus) som har denne myndigheten. Ved at henvisningen til notarius publicus fjernes, og de kommunale myndighetspersonene og Sysselmannen på Svalbard nevnes eksplisitt i ekteskapsloven, vil samtlige instanser med vigselsmyndighet fremgå direkte av ekteskapsloven 12. Departementet mener dette vil være en fordel. Den foreslåtte lovendringen i ekteskapsloven 12 med uttømmende opplisting av vigslere og hvor henvisningen til notarius publicus fjernes, krever en lovendring i lov om notarius publicus 2 første ledd, hvor vigsler er listet opp som en notarialforretning. Det foreslås derfor at henvisningen til vigsler i 2 første ledd tas ut. Lovforslag I lov av 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 12 skal lyde: 12 Vigslere Vigslere er: a) prest i Den norske kirke, og prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap. b) ordføreren, varaordføreren og den eller de i kommunen som kommunestyret gir slik myndighet c) norsk utenrikstjenestemann, jf. lov om utenrikstjenesten 17. d) Sysselmannen på Svalbard. e) særskilt vigsler oppnevnt av departementet i tilfeller der det er behov for det på grunn av lange avstander eller av andre grunner. Oppnevningen gjelder for fire år. Departementet kan ved forskrift gi utfyllende regler om tildeling og tilbaketrekking av vigselsrett for seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn. Departementet kan ved forskrift gi overordnede regler om det kommunale vigselstilbudet. Merknader til de enkelte bestemmelsene Til 12 første ledd bokstav b 13

86 Bestemmelsen slår fast at ordfører og varaordfører i kommunen har myndighet til å foreta vigsler. I dette ligger samtidig en rettslig plikt for kommunen til å ha et vigselstilbud. Pliktens omfang avgrenses til å gjelde kommunens egne innbyggere og innenfor kommunens geografiske grenser. Kommunestyret kan utpeke og delegere vigselsmyndighet også til andre personer i kommunen. Med personer i kommunen menes her personer som har et klart tilknytningsforhold til kommunen i form av å være folkevalgt, ansatt i kommunen eller ha et ansettelsesforhold i kommunen basert på åremål. Kommunestyret må selv vurdere om og i hvilken grad delegeringsadgangen skal benyttes. Kommunestyret må også selv vurdere hvilke personer i kommunen som er egnet til å forestå vigsler, men myndigheten bør som et utgangspunkt legges til personer i kommunens administrative ledelse. Kommunen må til enhver tid ha god og tilgjengelig oversikt over hvem som har vigselsmyndighet i kommunen. Til 12 første ledd bokstav d Sysselmannen på Svalbard får vigselsmyndighet direkte etter ekteskapsloven, og ikke gjennom å være notarius publicus. Sysselmannen kan delegere vigselsmyndigheten til andre ansatte i sin organisasjonen på vanlig måte. Delegeringen skal i så fall være skriftlig og angi hvem som får slik myndighet. Til 12 tredje ledd Bestemmelsen slår fast at Barne- og likestillingsdepartementet kan fastsette forskrift om overordnede regler om det kommunale vigselstilbudet. De overordnede reglene skal gi rammer for kommunens utforming og administrasjon av vigselstilbudet, men skal ikke detaljregulere hvilket tilbud kommunene kan ha. Kommunene skal ha et handlingsrom for å tilpasse sitt vigselstilbud til lokale ønsker og prioriteringer, for eksempel med hensyn til hvem som skal ha vigselsmyndighet, og tid og sted for vigsler. Forskriften kan fastsette at kommunene skal gi et godt og tilgjengelig tilbud om vigsel for egne innbyggere. Tilgjengelighet innebærer både at tilbudet skal være hyppig nok og at forholdene skal tilrettelegges ved særskilte behov, som for eksempel ved nedsatt funksjonsevne. Den nærmere utformingen av tilbudet er opp til kommunen selv. Forskriften kan også gi regler om delegering av vigselsmyndighet, herunder at slik delegering skal være skriftlig og for en nærmere bestemt periode. Forskriften kan også fastslå at den som får vigselsmyndighet skal være folkevalgt, eller ha et ansettelsesforhold eller lignende i kommunen, og utøve vigselsmyndigheten som en del av dette. Forskriften kan også gi bestemmelser om at kommunens alminnelige tilbud til egne innbyggere skal være gratis. For de tilfeller der kommunen også tilbyr vigsler der begge brudefolkene er bosatt utenfor kommunen, kan forskriften fastsette at kommunen etter avtale med brudefolkene kan få dekket nødvendige kostnader til vigselen. Slike nødvendige kostnader kan eksempelvis være knyttet til lønn for vigsler, transport og oppvarming av lokale. Også der kommunen etter ønske fra brudefolkene foretar vigsler utenom kommunens alminnelige tilbud om tidspunkt og/eller sted, kan kommunen få dekket nødvendige merkostnader. 14

87 Forskriften kan gi en generell bestemmelse om at vigsler ikke skal være en økonomisk inntektskilde for kommunen eller den som på kommunens vegne har vigselsmyndighet. Forskriften kan gi bestemmelser om at det borgerlige vigselsformularet skal benyttes og at vigselen skal registreres av kommunen. Forskriften kan også gi bestemmelser om at kommunen sørger for oversiktlig og tilgjengelig informasjon om kommunens vigselstilbud. I lov av 26 april 2002 nr. 12 om notarius publicus foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 2 første ledd skal lyde: Notarialforretningar er utføring av dei oppgåvene som er lagt til notarius publicus i lov eller forskrift, mellom anna å gje notarialstadfestingar, som stadfesting av underskrift og rett kopi. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Stortinget forutsetter i Innst. 333 S ( ) statlig fullfinansiering av en oppgaveoverføring av borgerlige vigsler og notarialbekreftelser: Komiteen viser til forslaget om å la kommunene overta borgerlige vigsler og notarialbekreftelser og støtter dette under forutsetning av statlig fullfinansiering av disse oppgavene. Domstolene gjennomfører årlig om lag vigsler. Dette representerer ressursbruken til åtte saksbehandlerårsverk ifølge ressursfordelingsmodellen for domstolene. Kommunens ressursbruk knyttet til vigsler vil avhenge av antall, hvem som skal utføre vigslene, hvilket tilbud kommunen fastsetter med tanke på tid, sted og varighet og hvor mye tid kommunens ansatte vil bruke til nødvendige forberedelser. 15

88 3.3 Justis- og beredskapsdepartementet Oppgaver som er lagt til notarius publicus Dagens oppgavefordeling. Nærmere om oppgaven Etter lov 26. april 2002 nr. 12 om notarius publicus 2 er notarialforretninger utførelse av de oppgavene som er lagt til notarius publicus i lov eller forskrift. Notarialforretninger er et samlebegrep for alle oppgaver som lovgiver har lagt til notarius publicus. Disse kan i all hovedsak deles inn i vigsler 6, notarialbekreftelser (bekreftelse av underskrifter og kopier) 7 og en siste gruppe med noe mer krevende notarialoppgaver, blant annet bekreftelse av kompetanse, mottakelse av forsikring og sjøprotester. Bekreftelsen av signatur og rett kopi med tilhørende notarialattest, omtales her som "de enkle notarialbekreftelsene". For å få en notarialbekreftelse må det fremlegges den dokumentasjon som notarius publicus finner nødvendig for å vurdere riktigheten av det som skal bekreftes. Notarius publicus må vurdere om lovens krav til notarialattest er oppfylt. Det foreslås ikke at kommunen skal gis kompetanse til å utføre de mer krevende notarialoppgavene. Disse vil derfor ikke omtales nærmere. Overføring av vigsler til kommunene er omtalt i kapittel 3.2 under Barne- og likestillingsdepartementet, og vil derfor heller ikke inngå i den videre omtalen. Etter lov om notarius publicus 1 og forskrift om notarius publicus 2 har dommere ved tingretten og Oslo byfogdembete kompetanse som notarius publicus. I tillegg har Sysselmannen på Svalbard, norske utenrikstjenestemenn og Politimesteren i Øst-Finnmark slik kompetanse. Begrenset notarialmyndighet er dessuten gitt lensmenn, namsfogdene og politistasjonssjefer med sivile rettspleieoppgaver, direktøren for Registerenheten Brønnøysund samt registerføreren og administrasjonssjefen ved Skipsregistrene. Det er også gitt regler for delegasjon av notarialkompetanse. 8 Blant annet kan domstolleder delegere notarialmyndighet til tjenestemann ved domstolen. Departementets vurdering og forslag Stortinget har sluttet seg til forslaget om å gi kommunene myndighet til å utføre notarialbekreftelser, jf. Innst. 333 S ( ). Justis- og beredskapsdepartementet foreslår at kommunene gis myndighet til kun å utføre det som betegnes som de enkle notarialbekreftelsene. Forslaget innebærer ikke at myndigheten til å utføre de enkle notarialbekreftelsene tas ut av domstolen eller fratas lensmenn, namsfogdene og 6 Ekteskapsloven 12 b og lov om notarius publicus 2 første ledd. 7 Lov om notarius publicus 3. 8 Forskrift om notarius publicus 3. 16

89 politistasjonssjefer med sivile rettspleieoppgaver. Kommunens notarialmyndighet på dette området kommer i tillegg. For dokumenter som skal brukes i utlandet er det vanlig med et krav om notarialbekreftelse. Den som ønsker en notarialbekreftelse utført, må møte opp i notarius publicus lokaler. Det vil lette tilgangen til tjenesten hvis kommunene kan gi et slikt tilbud til innbyggerne. Notarius publicus kan ikke bekrefte rettsforhold og skal heller ikke ta stilling til dem. Å gi kommunene myndighet til å utføre de enkle notarialbekreftelsene, i tillegg til blant annet domstolene, krever ikke lovendring. Notarialmyndighet kan ved kongelig resolusjon tildeles kommunene ved å tilføye et nytt punkt 5 i forskrift av 3. mai 2002 nr. 418 om notarius publicus 2 annet ledd, hvor kommunen ved leder av kommunerådet og administrasjonssjefen får myndighet til å bekrefte underskrifter på dokumenter og bekrefte rett kopi av dokumentet. I tillegg kan et nytt punkt 7 tilføyes i forskriftens 3 første ledd, hvor leder av kommunerådet og administrasjonssjefen kan delegere notarialmyndighet til ansatte i kommunen. Departementet foreslår at myndighet til å forestå de enkle notarialforretningene legges direkte til leder av kommunerådet og administrasjonssjefen i kommunen, da kompetansen etter lov om notarius publicus er tillagt en person. Dette er de øverste ledere av den samlede kommunale administrasjonen i hhv. kommuner med parlamentarisk styreform og kommuner som er organisert etter formannskapsmodellen, se kommuneloven 20, jf. 19a og 23. Dette fraviker kommunelovens system og den vanlige måten å legge oppgaver til kommunene på, det vil si at oppgaven legges til kommunen som sådan. Lovteknisk vil imidlertid en regulering der oppgaven legges til kommunen som rettssubjekt ikke passe inn i reguleringen av notarialmyndighet ellers. Adgangen til å delegere myndigheten fra leder av kommunerådet eller administrasjonssjefen til andre ansatte i kommunen vil fremgå av en ny delegasjonsbestemmelse som foreslås i forskrift om notarius publicus 3. Forslag til forskriftsendring I forskrift 3. mai 2002 nr. 418 om notarius publicus foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 2 annet ledd nytt punkt nr. 5 skal lyde: Leder av kommunerådet og administrasjonssjefen i kommunen har myndighet til å bekrefte underskrifter på dokumenter og bekrefte rett kopi av dokumentet. 3 første ledd nytt punkt nr. 7 skal lyde: Leder av kommunerådet og administrasjonssjefen i kommunen kan delegere notarialmyndighet til ansatte i kommunen. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom 17

90 forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Stortinget forutsetter i Innst. 333 S ( ) statlig fullfinansiering av en oppgaveoverføring av borgerlige vigsler og notarialbekreftelser: Komiteen viser til forslaget om å la kommunene overta borgerlige vigsler og notarialbekreftelser og støtter dette under forutsetning av statlig fullfinansiering av disse oppgavene. Domstolene gjennomfører årlig om lag notarialforretninger (med unntak av vigsler), fordelt på 66 førsteinstansdomstoler notarialforretninger er det samlede antall av både de enkle notarialbekreftelsene og de mer kompliserte notarialoppgavene, som domstolene fremdeles skal utføre. Det finnes ikke noen oversikt over fordelingen av de to kategoriene notarialforretninger. Dette representerer ressursbruken til elleve saksbehandlerårsverk ifølge ressursfordelingsmodellen for domstolene. Oppgavene og ressursbruken er fordelt på 66 førsteinstansdomstoler. Det er bare Oslo byfogdembete med fire årsverk og Bergen tingrett med ett årsverk som har en ressursbruk som representerer mer enn ett helt årsverk. Her må det legges til at de kompliserte notarialoppgavene uansett fullt ut skal forbli i domstolen, og de enkle notarialforretningene også fremover skal kunne bli utført i domstolen. 18

91 3.4 Klima- og miljødepartementet Vilt- og innlandsfiskeforvaltning Dagens oppgavefordeling. Nærmere om oppgaven Bortsett fra forvaltning av truede eller særskilte ansvarsarter, ligger oppgaver og myndighet knyttet til høsting av vilt og innlandsfisk i all hovedsak hos rettighetshavere, kommunen og fylkeskommunen. Fylkeskommunen har ansvar for oppgaver på tvers av kommunegrenser og er forvaltningsmyndighet for høstbare, ikke truede viltarter og innlandsfisk. Oppgavene er blant annet knyttet til forvaltning for å sikre definerte arter, myndighetsutøvelse når det gjelder jakt- og fangsttider, fordele tilskudd til kommuneovergripende vilttiltak fra det fylkeskommunale viltfond, sørge for at kommunene samler inn og leverer data til nasjonale databaser, samt veilede kommuner og rettighetshavere. Jakt og fangst reguleres blant annet av forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 (forskrift om jakt- og fangsttider). Forskriften 2 og 3 slår fast hvilke arter som skal være jaktbare, og fastsetter jakt- og fangsttider for slike arter i ulike deler av landet. Forskriften har også bestemmelser om myndigheten til å fastsette jakttider. To av artene som det er åpnet for jakt på er de to fremmede/introduserte gåseartene kanadagås (Branta canadensis) og stripegås (Anser indicus). Etter 2 i forskriften er jakttiden for kanadagås som hovedregel fra og med 10. august til og med 23. desember. I Finnmark, Troms og Nordland fylker ned til Rana og Rødøy kommuner starter imidlertid jakttiden 21. august, og når det gjelder den frie jakten på hav og fjord fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke, starter jakttiden 10. september. Etter 2 i forskriften er også jakttiden for stripegås som hovedregel fra og med 10. august til og med 23. desember. Når det gjelder den frie jakten på hav og fjord fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke starter jakttiden 10. september. I 3 i forskriften gis ulike organer i viltforvaltningen myndighet til åpne for jakt før og etter ordinær jakttid for enkelte arter. Det følger av 3 pkt. 2 b) at fylkeskommunen kan åpne for jakt på kanadagås og stripegås inntil 15 dager i forkant av ordinær jakttid. Videre følger det av 3 pkt. 2 c) at fylkeskommunen kan utvide jakten på kanadagås og stripegås i inntil to måneder i etterkant av ordinær jakttid. Departementets vurdering og forslag Stortinget har sluttet seg til at fylkeskommunens myndighet til å fastsette utvidet jakttid for enkelte fremmede/introduserte arter etter 3 i forskrift om jakt- og fangsttider kan overføres til kommunene, jf. Innst. 333 S ( ). Dette er arter hvor det i liten grad er nødvendig å ta hensyn til regional utbredelse og harmonisert jaktuttak. Myndigheten til å åpne for jakt før og etter ordinær jakttid for kanadagås og stripegås kan derfor overføres fra fylkeskommunen til større kommuner. Innlandsfiskeforskriften er fastsatt med hjemmel i lakse- og innlandsfiskloven 34. Forskriften 2 omhandler arter det er tillatt å fiske etter, og fylkeskommunen kan forby fiske 19

92 av arter det er tillatt å fiske på etter denne bestemmelsen dersom arten er truet lokalt eller regionalt. Kommunene har allerede ansvar for deler av fiskeforvaltningen, og det vil bidra til en mer effektiv forvaltning dersom kommunene også får ansvar for å vurdere hvorvidt det er behov for å innføre et slikt forbud. Stortinget har sluttet seg til at fylkeskommunens myndighet etter innlandsfiskeforskriften 2 tredje ledd kan overføres til kommunene. Forslag til forskriftsendring I forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 3 pkt. 2 b) og c) skal lyde: b) Kommunen kan åpne for jakt på kanadagås og stripegås inntil 15 dager i forkant av ordinær jakttid. c) Kommunen kan utvide jakten på kanadagås og stripegås i inntil to måneder i etterkant av ordinær jakttid. I forskrift 26. juni 2009 nr. 851 om innlandsfiske foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 2 skal lyde: 2 Arter det er tillatt å fiske etter Det er bare tillatt å fiske etter følgende arter: abbor, bekkerøye, brasme, dvergmalle, gjedde, gullbust, gullfisk, gullvederbuk, harr, hork, hvitfinnet steinulke, kanadarøye, karpe, karuss, krøkle, lagesild, lake, laue, mort, regnbueørret, regnlaue, røye, sandkryper, sik, skrubbe, stam, steinsmett, suter, sørv, trepigget stingsild, vederbuk, ørekyt og ørret. Det er tillatt å fiske etter marine arter i vassdrag i den tiden det er åpnet for fiske i vassdraget dersom det er tillatt å fiske etter den aktuelle arten i sjøen. Kommunen kan forby fiske av arter det er tillatt å fiske på etter denne bestemmelsen dersom arten lokalt eller regionalt er truet Forurensning Dagens oppgavefordeling. Nærmere om oppgaven. Innenfor næringsmiddelindustrien blir tillatelser til utslipp fra grønnsaksvaskerier etter forurensningsloven behandlet av fylkesmannen. Fylkesmannen har også ansvaret for saker knyttet til støy fra motorsportsbaner, skytebaner og vindmøller. Forurensninger fra grønnsaksvaskerier og støy fra de nevnte kildene gir primært lokale miljøvirkninger og oppgavene er foreslått overført til kommunene. 20

93 Departementets vurdering og forslag Stortinget har sluttet seg til at myndighet til å gi utslippstillatelse etter forurensningsloven 11 når det gjelder grønnsaksvaskerier og til å behandle saker vedrørende støy fra motorsportsbaner, skytebaner og vindmøller kan overføres til kommunene, jf. Innst. 333 S ( ). På denne bakgrunn foreslår Klima- og miljødepartementet at kommunen etter forskrift til forurensningsloven får myndighet til å regulere utslipp/forurensning fra grønnsaksvaskerier etter forurensningsloven 11. Myndigheten omfatter virksomheter som vasker grønnsaker for pakking eller videresendelse til salg eller videreforedling. Myndigheten omfatter ikke virksomheter hvor vasking av grønnsaker inngår som en del av en annen virksomhet som fortsatt skal konsesjonsbehandles av fylkesmannen. Forskriften gir også kommunen myndighet etter forurensningsloven til å regulere støy fra vindmøller og vindkraftanlegg. Bygging av vindkraftanlegg som skal knyttes til høyspentanlegg er konsesjonspliktig etter energiloven, og omfattes også av plan- og bygningslovens krav om utarbeidelse av reguleringsplan for større byggearbeider, se plan- og bygningsloven 23 nr. 1. Vindkraftanlegg på mer enn 10 MW omfattes videre av forskrift om konsekvensvurderinger. Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) er myndighet etter energiloven og etter forskrift om konsekvensutredninger, se 2 tredje ledd. Myndighet til å vedta reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er lagt til kommunen. For at eventuell regulering av støy fra vindmøller etter forurensningsloven er godt koordinert med regulering etter plan- og bygningsloven, er det hensiktsmessig at kommunen gis myndighet også etter forurensningsloven. Forskriften gir videre kommunen myndighet til å regulere støy og støv fra motorsportbaner etter forurensningsloven. Dersom støy og støv fra motorsportbaner er tilfredsstillende regulert gjennom bestemmelser til reguleringsplan, kan det være unødvendig for kommunen å konsesjonsbehandle motorsportbaner etter forurensningsloven i tillegg. Forskriften gir kommunen også myndighet til å regulere støy fra skytebaner. Fylkesmannen vil imidlertid fortsatt være myndighet for å regulere spørsmål om metallforurensning etter forurensningsloven, mens Miljødirektoratet fortsatt skal ha myndighet til å regulere støy fra Forsvarets skytefelt. Ved etablering av nye baner er det praksis for å regulere disse etter plan- og bygningsloven. Der hvor støy er tilfredsstillende regulert gjennom bestemmelser til reguleringsplanen, kan det være unødvendig for kommunen å konsesjonsbehandle banen med tanke på støy etter forurensningsloven i tillegg. Forslag til ny forskrift Ny forskrift, med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) skal lyde: 21

94 Forskrift om myndighet til kommunene etter forurensningsloven Fastsatt av Klima- og miljødepartementet [dato] med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 81, jf. kgl.res. 8. juli Kommunenes myndighet Kommunen kan gi tillatelse etter forurensningsloven 11 til virksomhet som kan medføre forurensning på følgende områder: grønnsaksvaskerier, med unntak av grønnsaksvaskerier som er tilknyttet annen virksomhet som fortsatt skal konsesjonsbehandles av fylkesmannen støy og støv fra motorsportbaner støy fra sivile skytebaner støy fra vindmølle. For disse virksomhetene er kommunene tilsynsmyndighet, jf. forurensningsloven 48, og har myndighet etter følgende bestemmelser i forurensningsloven; 7 fjerde ledd, 18, 49, 50, 51, 58 annet ledd, 73, 74 første til tredje ledd, 75 første ledd, 76 og 78 tredje ledd. 2 Ikrafttreden Forskriften trer i kraft [dato] Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. De foreslåtte endringene vil få begrensede økonomiske og administrative konsekvenser. 22

95 3.5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Det boligsosiale området tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig Dagens oppgavefordeling. Nærmere om oppgaven Hovedmålet for den boligsosiale politikken er at flere vanskeligstilte skal få et egnet sted å bo. Økt botrygghet og etablering i eid bolig er sentrale delmål. Boligpolitikken skal også bidra til egnede boliger for personer med nedsatt funksjonsevne, samt generelt økt tilgjengelighet i boligmassen. Husbanken forvalter flere tilskuddsordninger på vegne av staten. Kommunene søker i dag Husbanken om midler som fordeles ut fra en helhetsvurdering av kommunenes situasjon. Kommunene behandler søknadene fra enkeltpersoner, og tildeler tilskudd etter behovsprøving. Tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig for personer med nedsatt funksjonsevne er regulert i en felles forskrift. 9 Forskriften er gitt med hjemmel i Husbankloven 1. Husbanken har gitt nokså detaljerte retningslinjer til begge ordningene. Det er viktige oppgaver som skal følges opp på det boligsosiale feltet framover. SSB har anslått at det er om lag vanskeligstilte personer på boligmarkedet. Rundt personer regnes som bostedsløse. De boligsosiale utfordringene kan ventes å øke framover, blant annet som følge av økende boligpriser og behov for å bosette flyktninger som sitter i mottak. Mange vanskeligstilte vil være henvist til leiemarkedet fordi de ikke har mulighet til å kjøpe seg en bolig. Et sentralt mål er at vanskeligstilte skal kunne skaffe seg og beholde en trygg og god bolig. Tilskudd til etablering er et viktig virkemiddel for å bistå vanskeligstilte personer med å etablere seg i egen eid bolig. De demografiske utfordringene de neste tiårene med stor økning i antall eldre tilsier at det er et stort behov for flere tilgjengelige boliger. Flere tilgjengelige boliger reduserer behovet for institusjonsplasser og omsorgsboliger. Også behovet for midlertidige hjelpemidler og bruk av hjemmetjenester blir mindre når boligene tilpasses de som bor der. Undersøkelser tyder på at de fleste eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Proba samfunnsanalyses rapport Evaluering av tilskudd til tilpasning indikerer at bruk av tilskuddet kan gi store nyttegevinster. Det vises for øvrig til at regjeringen i statsbudsjettet for 2017 vil foreslå å innlemme to ulike tilskudd knyttet til det boligsosiale arbeidet i rammetilskuddet til kommunene, jf. omtale i Kommuneproposisjonen Forskrift 23. februar 2011 nr. 191 om tilskudd til etablering og tilpasning av bolig, med mer. 23

96 Tilskudd til etablering i egen bolig dagens regulering og praksis Tilskuddet skal bidra til at vanskeligstilte kan etablere seg i egen bolig. Tilskuddet er et sentralt virkemiddel for å bistå personer med langvarige problemer med å etablere seg i egen bolig. Tilskuddet kan gis til personer med lav inntekt som ikke klarer å opparbeide seg egenkapital eller som har andre vanskeligheter med å etablere seg i bolig. Tilskuddet er personrettet og i dag strengt økonomisk behovsprøvd. Det legges vekt på om husstandens problemer er av langvarig karakter. Tilskudd gis i praksis til bostedsløse, flyktninger, personer med funksjonshemminger, rusproblemer og/eller psykiske problemer eller til husstander med funksjonshemmet barn. Tilskudd til etablering gis til å kjøpe, oppføre, utbedre eller refinansiere egen bolig. I en del tilfeller gis tilskuddet sammen med startlån som også tildeles av kommunene. I 2014 ble det gitt til sammen 392,2 mill. kroner i tilskudd til etablering fordelt på husstander. Det ble gitt flest tilskudd til kjøp av bolig, hvorav av husstandene fikk tilskudd til kjøp av brukt bolig. For 2015 er det bevilget 371,7 mill. kroner til tilskuddet. Det innebærer at om lag husstander vil kunne få tilskudd. Tilskudd til tilpasning av bolig dagens regulering og praksis Tilskuddet skal bidra til at personer med spesielle behov får tilpasset boligen til disse behovene. Å tilpasse en bolig innebærer å gjøre den mer egnet når det oppstår nedsatt funksjonsevne. Tilskudd gis til husstander som har personer med nedsatt funksjonsevne. Tilskudd gis også til eldre som har behov for å tilpasse boligen sin. Ordningen er økonomisk behovsprøvd. Kommunene kan vurdere tilskudd til tilpasning i sammenheng med Husbankens øvrige økonomiske virkemidler samt andre statlige eller kommunale virkemidler som bidrar til at funksjonshemmede og eldre i størst mulig grad skal kunne bo hjemme og motta tjenester i eget hjem. Tilskuddet går til ulike former for tilpasning. Det kan dreie seg om enkle tiltak, som å fjerne dørterskler. Eller det kan gjelde større ombygginger, som å endre en romløsning. Tilskuddet gis også til å finansiere profesjonell prosjekterings- og utredningshjelp ved behov for tilpasning. I 2014 ble det gitt tilskudd til tilpasning for til sammen 107 mill. kroner. Gjennomsnittlig tilskudd økte fra kroner i 2013 til kroner i Økningen skyldes at tiltakene er større og mer kostnadskrevende, blant annet fordi familier med barn med nedsatt funksjonsevne prioriteres. I 2014 ga Husbanken 7,9 mill. kroner i tilskudd til utredning og prosjektering av boliger som skal dekke spesielle boligbehov. 24

97 Departementets vurdering og forslag Stortinget har sluttet seg til at midlene til tilskudd til etablering og den personrettede delen av tilskudd til tilpasning blir innlemmet i rammetilskuddet til kommunene, jf. Innst. 333 S ( ). Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår at ansvaret for å gi økonomisk hjelp (tilskudd) til etablering i egen bolig og tilpasning av bolig overføres til kommunene. Rent teknisk gjøres dette gjennom å innlemme tilskuddsordningene i rammetilskuddet til kommunene. Dette betyr at kommunene gjennom inntektssystemet får tildelt statlig rammetilskudd basert på objektive kriterier. Overføring av oppgaven gir flere fordeler. For det første får kommunene et mer helhetlig ansvar for den boligsosiale politikken slik at de i større grad kan se lokale boligsosiale utfordringer i sammenheng med andre velferdsområder. For det andre blir det mer forutsigbart for kommunene hvilke ressurser som står til rådighet. For det tredje blir det en forenkling for kommunene når de ikke må søke Husbanken om tilskuddsmidler. For staten innebærer forslaget at Husbankens oppgaver med å fordele tilskuddene mellom kommunene bortfaller. Husbanken slipper også å bruke ressurser på rapportering og kontroll av hvordan tilskuddsmidlene brukes. Det er viktig å sikre at kommunene prioriterer arbeidet med å gi sine innbyggere hjelp til etablering og tilpasning av egen bolig. Legalitetsprinsippet medfører at staten må ha hjemmel i lov for å pålegge kommunene nye plikter. Departementet foreslår derfor å lovfeste at det skal være en kommunal oppgave å gi hjelp til boligetablering og boligtilpasning. I likhet med gjeldende ordning vil en kommunal ordning ikke gi rettigheter for enkeltindivider, men kommunen får etter forslaget en plikt til å vurdere søknader om finansiering. Kommunene vurderer om den enkelte skal tildeles tilskudd, etter en skjønnsmessig vurdering av den enkeltes situasjon og ordningens formål om å bidra til etablering og tilpasning av bolig for vanskeligstilte. Kommunen kan bare legge vekt på saklige og relevante hensyn, og heller ikke forskjellsbehandle søkerne på usaklig måte. Departementet har vurdert hvor de nye oppgavene lovmessig skal plasseres. Departementet har vurdert om oppgaven med å gi hjelp til etablering kan plasseres i lov om sosiale tjenester i NAV (sosialtjenesteloven) 15. Bestemmelsen handler om boliger til vanskeligstilte, slik at det rent tematisk passer godt. Imidlertid er målgruppen for tilskudd til etablering i egen bolig vanskelig forenlig med hovedmålet med sosialtjenesteloven, som er å være samfunnets siste sikkerhetsnett for dem som trenger det. Når det gjelder tilpasningstilskuddet, har departementet vurdert om hjelpeplikten kan plasseres i helse- og omsorgstjenesteloven 3-7. Loven regulerer hvilke helse- og omsorgstjenester kommunen plikter å sørge for til pasienter og brukere som oppholder seg i kommunen. Felles for alle disse tjenestene er at de gjelder konkrete "tjenester" og ikke økonomiske støtteordninger. Administrering av en tilskuddsordning for boligtilpasning kan vanskelig likestilles med ytelse av den type individrettede helse- og omsorgstjenester som loven ellers regulerer. Dette vil imidlertid ikke være til hinder for at helse- og omsorgstjenestens personell kan ha en rådgivende rolle når det gjelder å vurdere hva slags 25

98 tilpasninger som ut fra en helse- og omsorgsfaglig vurdering kan være hensiktsmessig. Dette gjøres allerede i dag blant annet når det gjelder ulike hjelpemidler som dekkes over folketrygden og som følge av det medvirkningsansvar som følger av helse- og omsorgstjenesteloven 3-7. Departementet har også vurdert å foreslå en egen lov om disse oppgavene. Departementet mener imidlertid at det ikke er ønskelig å gi en egen lov om to såpass små ordninger. Departementet foreslår at bostøtteloven bygges ut med et kapittel som slår fast at kommunen har plikt til å vurdere tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig for personer med funksjonsnedsettelser. Bostøtte er den viktigste boligsosiale ordningen. Det er kommunene som er førstelinje i saksbehandlingen og slik sett kan det passe å pålegge kommunene ytterligere oppgaver i denne loven. Departementet foreslår at kommunens nye plikter skal fremgå av et nytt kapittel 2, klart atskilt fra reglene om bostøtte. En fordel med å samle bestemmelsene om tilskudd til etablering og tilpasning i samme lov, er at det kan være enklere for kommunene å vurdere de to tilskuddene i sammenheng. For personer med nedsatt funksjonsevne vil det kunne være aktuelt å bistå enten med tilskudd til tilpasning av boligen eller med etablering i en mer egnet bolig. Det kan gi bedre boligløsninger for den enkelte, og bedre utnyttelse av tilskuddsmidlene. Loven må få ny tittel som gjenspeiler kommunenes nye oppgaver. Departementet foreslår at loven skal hete lov om bustøtte og kommunale bustadtilskott. Departementet foreslår at nytt kapittel II får tittelen kommunale tilskudd til etablering i egen bolig og til tilpasning av bolig. Nåværende 14 og 15 blir nye 17 og 18 i et nytt kapittel III. (Bestemmelsene vil senere bli oversatt til nynorsk). Lovforslag I lov 24. august 2012 om bostøtte foreslås disse endringene (endringer i kursiv): Ny tittel på loven skal lyde: Lov om bustøtte og kommunale bustadtilskott. Nytt kapittel II (med nye 14 og 15) skal lyde: Kapittel II kommunale tilskudd til etablering i egen bolig og til tilpasning av bolig 14. Tilskudd til etablering i egen bolig for økonomisk vanskeligstilte Kommunen skal etter søknad vurdere å gi tilskudd til å finansiere bolig for vanskeligstilte. Tilskuddet kan gis til personer med lav inntekt som ikke klarer å spare opp egenkapital eller som har andre vanskeligheter med å etablere seg i egen bolig. Tilskuddet kan også brukes til reetablering for vanskeligstilte som har behov for en bedre tilpasset bolig. Husstander med langvarige økonomiske problemer skal prioriteres. Tilskuddet kan gis til å kjøpe, oppføre eller refinansiere egen bolig. 26

99 15. Tilskudd til tilpasning av bolig for personer som har eller kan komme til å få nedsatt funksjonsevne Kommunen skal etter søknad vurdere å gi tilskudd som kan bidra til at personer med behov for tilpasset bolig nå eller i fremtiden kan finansiere nødvendig tilpasning. Tilskuddet kan gis til husstander som har enkeltpersoner med nedsatt funksjonsevne. Tilskuddet kan også gis til eldre som trenger å tilpasse boligen sin, slik at de kan bo hjemme ved fremtidig nedsatt funksjonsevne. Tilskuddet kan være økonomisk behovsprøvd. Tilskudd til tilpasning kan gis både til enkle tiltak og til større ombygginger. Tilskuddet kan også gis til å finansiere profesjonell prosjekterings- og utredningshjelp ved behov for tilpasning. Nåværende 14 og 15 blir nye 17 og 18 i et nytt kapittel III. Merknader til de enkelte bestemmelsene Kapitlet fastslår at det skal være en kommunal oppgave å gi økonomisk hjelp til boligetablering og boligtilpasning. De to bestemmelsene etablerer et kommunalt sørge foransvar, som innebærer at bestemmelsene ikke gir rettigheter til enkeltindivider, men at kommunen har en plikt til å vurdere søknader om finansiering. Kommunene er gitt en skjønnsfrihet i denne vurderingen. Det betyr at kommunene i utgangspunktet selv skal vurdere og avgjøre om en søknad bør innvilges uten å risikere å bli overprøvd av klageinstansen eller en domstol, som kanskje vurderer søkerens behov annerledes. Helt fritt er imidlertid ikke skjønnet. Kommunen kan bare legge vekt på saklige og relevante hensyn, og heller ikke forskjellsbehandle søkerne på usaklig måte. Klager skal ellers behandles etter reglene i forvaltningsloven 28 annet ledd. Til 14 Formålet med tilskudd til etablering er å bidra til at vanskeligstilte kan etablere seg i egen bolig. Første ledd fastslår at kommunen har en plikt til å vurdere søknader om finansiering til formålet. Annet ledd gir føringer om hvem som bør få tilskudd. Første punktum sier at tilskuddet kan gis til personer med lav inntekt som ikke klarer å opparbeide seg egenkapital eller som har andre vanskeligheter med å etablere seg i bolig. Eksempler på aktuelle tilskuddsmottakere er bostedsløse, flyktninger og personer med funksjonshemminger, rusproblemer og/eller psykiske problemer. Kommunen er imidlertid ikke bundet til kun å vurdere tilskudd til disse gruppene, også andre lavinntektsgrupper er målgruppe for tilskuddet. I annet punktum presiseres det at tilskuddet kan brukes til reetablering for vanskeligstilte som har behov for en bedre tilpasset bolig. Dette viser at det er mulig og i mange tilfeller hensiktsmessig å se de to tilskuddsordningene i sammenheng og kombinere bruken. Siste punktum fastslår at husstander med langvarige problemer bør prioriteres. 27

100 Tredje ledd regulerer hva tilskuddet skal kunne brukes til. Tilskudd kan gis til å kjøpe, oppføre, eller utbedre egen bolig. Tilskudd kan også gis til refinansiering som er nødvendig for å beholde egen bolig. Tilskuddet kan gis sammen med startlån. Til 15 Formålet med tilskuddet er å bidra til at personer med spesielle behov får tilpasset boligen til disse behovene. Første ledd fastslår at kommunen har en plikt til å vurdere søknader om tilskudd til finansiering til formålet. Annet ledd regulerer hvem som kan få tilskudd. Første punktum sier at tilskuddet kan gis til husstander med enkeltpersoner med nedsatt funksjonsevne. Det fremgår av annet punktum at tilskuddet også kan gis til eldre som trenger å tilpasse boligen sin, slik at de kan bo hjemme ved fremtidig nedsatt funksjonsevne. Tredje punktum fastslår at tilskuddet kan være økonomisk behovsprøvd. Det ligger i dette at det ikke behøver å være det. Tredje ledd regulerer hva tilskuddet skal kunne brukes til. Første punktum presiserer at tilskudd kan gis både til enkle tiltak og til større ombygginger. Eksempel på et enkelt tiltak kan være å fjerne dørterskler. Større ombygninger kan være å endre romløsning eller bygge om et bad. Annet punktum presiserer at tilskuddet også kan gis til å finansiere profesjonell prosjekteringshjelp ved behov for tilpasning. Eksempler på slike utgifter kan være kostnader til arkitekt. Også utgifter til utredning i forkant av prosjektering omfattes. Eksempler på dette er kostnader til undersøkelser av bolig og atkomst til bolig, beskrivelser av boligens tekniske tilstand, arealbehov osv. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Endringen skjer gjennom å overføre Husbankens tilskudd til etablering og den personrettede delen av tilskudd til tilpasning av bolig til kommunenes rammetilskudd. Innlemming av tilskuddsordningen i rammeoverføringene vil ha begrensede administrative konsekvenser, ettersom kommunene allerede i dag tildeler og forvalter tilskudd til etablering og til tilpasning av bolig. Kommunene kan også fastsette eget regelverk innenfor rammene av forskrift og retningslinjer gitt av Husbanken. Imidlertid vil både Husbanken og kommunene spare administrative ressurser som følge av at Husbankens ansvar bortfaller. Kommunene sparer ressurser ved at de ikke må søke og dokumentere bruken av midlene til Husbanken. Husbanken har i dag oppgaver med blant annet å fordele tilskuddsmidlene mellom kommunene, og med rapportering og kontroll med bruken av midlene. Husbanken anslår at 28

101 de brukte 1,6 årsverk på etableringstilskuddet og 4,6 årsverk på den personrettede delen av tilpasningstilskuddet i I dette arbeidet inngår dialog med kommunene om målrettet og strategisk bruk av virkemidlene. I tillegg inngår informasjon og veiledning om disse tilskuddsordningene som en del av Husbankens generelle og helhetlige veiledningsarbeid om de økonomiske virkemidlene og boligsosialt arbeid. Endringene vil bety at kommunene også får vedtaksmyndighet og forvaltningsansvar for tilskudd til prosjektering og utredning av boligtilpasning. I dag er dette Husbankens ansvar. Dette vil dermed innebære at noe administrativt ansvar overføres fra Husbanken til kommunene. Konsekvenser for aktivitetsnivå De foreslåtte lovbestemmelsene gir kommunene et tydeligere ansvar for å ha tilskuddsordninger. I dag er det ikke alle kommuner som benytter seg av Husbankens ordninger. Lovforankringen kan dermed føre til at enkelte kommuner blir mer bevisst sin rolle som tilskuddsforvalter, og at det i disse kommunene fører til økt aktivitet og mer bistand til etablering og tilpasning. Husbankens ordninger har samtidig vært et økonomisk insentiv for kommunene. Dette insentivet forsvinner, og kan bety redusert aktivitet i enkelte kommuner, på tross av tydeligere lovforankring. Tilskuddsmidlene fordeles i dag til regionkontorene, på bakgrunn av fordelingskriteriene som blant annet befolkningstall og -sammensetning, boligsosiale handlingsplaner, boligpriser samt venteliste på kommunale boliger. Regionkontorene kan velge om de vil videretildele midlene til kommunene etter samme fordelingsnøkkel, eller om de vil omfordele. Samlet sett er det dermed vanskelig å anslå om lovforankringen fører til noe økt eller noe redusert tilskuddstildeling i kommunen. For den enkelte kommune kan det også gi mindre økonomiske utslag, avhengig av hvor godt samsvar det er mellom kommunens økte bevilgning i rammeoverføringen og aktivitet i tilskuddstildelingen. Konsekvenser for organisering og informasjon Innlemmingen av tilskuddene gir kommunene økt forutsigbarhet og større fleksibilitet i bruken av midlene. Det gir større muligheter for å utnytte ressursene effektivt, til det beste for mottakerne. Kommunene kan for eksempel velge å bruke mye tilskuddsmidler ett år og mindre i senere år. Det gir også bedre mulighet til å avveie om etableringstilskudd, tilpasningstilskudd og/eller praktisk bistand er mest hensiktsmessig i hver enkelt sak. Husbankens rolle som kompetanseformidler blir redusert som følge av innlemmingen av tilskuddene i rammeoverføringen. Dette kan føre til at erfaringer om bruk av tilskudd og organisering av arbeidet i mindre grad spres mellom kommunene. Det er en mulighet for at redusert informasjonsvirksomhet fra Husbanken kan gi mindre aktivitet og mindre effektiv tilskuddsforvaltning. 29

102 Samtidig skal Husbanken fortsatt ha en rolle som veileder overfor kommunene på det boligsosiale området, blant annet gjennom tildeling av Husbankens lån og andre tilskudd, og gjennom Husbankens kommuneprogram. Husbankens tilskuddsordninger har gitt staten en oversikt over hvor mye midler som benyttes til formålene. Ved at tilskuddsordningene overføres til kommunene vil ikke staten lenger ha oversikt over aktiviteten på området. Det kan derfor bli aktuelt med andre tiltak for å få informasjon om aktiviteten og måloppnåelsen på området. Noe av formålet med å overføre tilskuddene til kommunene og lovfestingen av det, er å redusere ressursbruken på kontroll og rapportering. Dersom det likevel viser seg at rapportering er ønskelig, kan det vurderes å inkludere området i KOSTRA-rapporteringen. 30

103 3.6 Kulturdepartementet Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmeanlegg Dagens oppgavefordeling. Nærmere om oppgaven Bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene finansieres i dag delvis med midler fra overskuddet fra Norsk Tipping AS. De som ønsker å sette i gang bygging eller rehabilitering av slike anlegg, må ha idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planene for det enkelte anlegget for å kunne søke om og eventuelt få tilskudd i form av spillemidler. Med hjemmel i Lov om pengespill m.v. av 28. august 1992 nr. 103 og Forskrift om fordeling av overskuddet fra Norsk Tipping AS til idrettsformål av 11. desember 1992, forvalter Kulturdepartementet spillemiddelordningen for idrett med tilhørende Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Bestemmelsene utgis av Kulturdepartementet i årlig utgave. Spillemiddelordningen er således en tilskuddsordning som ikke er en del av statsbudsjettet. Godkjenningsmyndighet for anleggene er som utgangspunkt tillagt Kulturdepartementet, men Kulturdepartementet har etter kgl. res. 11. desember 1992 tildelt kommunene myndighet til å kunne foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for de fleste og hyppigst omsøkte anleggene, dvs. årlig mer enn 90 prosent av antall søknader/anlegg. Dette gjelder blant annet idrettshaller, fotball- og friidrettsanlegg, skianlegg og friluftslivsanlegg. Om denne tildelingen av myndighet heter det i gjeldende Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2015: Med hjemmel i kgl.res. av 11. desember 1992 om fordeling av overskuddet fra Norsk Tipping AS til idrettsformål, har departementet bemyndiget kommunene til å foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for ordinære anlegg. Søknad om forhåndsgodkjenning skal sendes til kommunen. Dette utelukker likevel ikke at kommunen kan sende søknaden til departementet for godkjenning. Kommunene er således ikke pålagt å foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for bygging eller rehabilitering av anlegg for søknad om spillemidler. Den enkelte kommune kan foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning, men den kan også la det være og i så fall sende søknaden til departementet for vurdering og avgjørelse av søknaden. På denne bakgrunn har kommunene gjennom en årrekke foretatt idrettsfunksjonelle forhåndsgodkjenninger av de aller fleste planer om bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet for søknad om spillemidler. Kommunene har imidlertid ikke hatt myndighet til idrettsfunksjonelt å forhåndsgodkjenne planer for svømmeanlegg, fordi dette er en anleggstype som er kompetansekrevende å planlegge og kostnadskrevende å bygge og drive. Det stiller høye krav både til teknisk gjennomføring, sikkerhet og idrettsfunksjonell utforming. Det bygges og rehabiliteres få svømmeanlegg årlig, og den lave frekvensen av slike søknader om idrettsfunksjonell 31

104 forhåndsgodkjenning av planer for svømmeanlegg, medfører at det i liten grad er bygd opp kompetanse og erfaring på dette området utenfor departementet i dag. Med en kommunestruktur med større og mer robuste kommuner og med gode veiledere og informative virkemidler, vil mulighetene for å opparbeide den nødvendige kompetanse være betydelig større. Departementets vurdering og forslag Stortinget har sluttet seg til at kommunene skal tildeles myndighet til å foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for svømmeanlegg, jf. Innst. 333 S ( ). Kulturdepartementet foreslår at ordningen skal være den samme som for kommunenes myndighet til idrettsfunksjonelt å forhåndsgodkjenne andre anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Det vil si at kommunene ikke er pålagt å foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for bygging eller rehabilitering av svømmeanlegg for søknad om spillemidler, men kan sende søknaden til departementet for vurdering og avgjørelse. Det er således ikke snakk om en ny pålagt oppgave eller plikt for kommunene, men en myndighet som de selv vurderer om de skal benytte. Denne ordningen fraviker den vanlige måten å fordele oppgaver og ansvar i forvaltningen på, der ansvaret for å utføre oppgaven som oftest er lagt til ett nivå. Ordningen med at både kommunene og departementet kan foreta forhåndsgodkjenning av idrettsanlegg er imidlertid vel etablert og kan fungere avlastende for kommunene. Forslaget innlemmes også i en eksisterende tilskuddsordning som har fungert godt gjennom mange år og frem til i dag, og innebærer ingen pålagt ny plikt for kommunene. Tildeling av myndighet til kommunene vil kunne skje slik det har skjedd tidligere etter Kulturdepartementets beslutning med hjemmel i forskriften av 11. desember 1992, og endring av Kulturdepartementets Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet ved den årlige revisjon og med ikrafttredelse per 15. juni i angjeldende år. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Ettersom angjeldende søknader er svært få på årsbasis, vil tildeling av myndighet til kommunene om å kunne foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for svømmeanlegg, medføre bare mindre økonomiske og administrative konsekvenser. 32

105 3.7 Landbruks- og matdepartementet Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Dagens oppgavefordeling. Nærmere om oppgaven Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) finansieres over Landbrukets Utviklingsfond under jordbruksavtalen. Bevilgningen til NMSK er på 177 mill. kroner i I tillegg har den delen av ordningen som gjelder veibygging en direkte finansiering over statsbudsjettet for øvrig. Dette utgjør 20 mill. kroner i Ordningen er hjemlet i forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, og skal stimulere til økt verdiskaping i skogbruket ut fra regionale og lokale prioriteringer. Forskriften er fastsatt med hjemmel i skogbruksloven 19, jf. 25. Ordningen omfatter følgende formål: Veibygging, drift med taubane, hest og annet, skogkultur, miljøtiltak og andre tiltak i skogbruket. I dag er forvaltningen delt, ved at tilskudd til veibygging og drift med taubane og hest forvaltes av fylkesmannen, og tilskudd til skogkultur, miljøtiltak og andre tiltak forvaltes av kommunene. Departementets vurdering og forslag Stortinget har sluttet seg til at ansvaret for forvaltningen av nærings- og miljøtiltak i skogbruket i sin helhet kan overføres til kommunene, jf. Innst. 333 S. ( ). Ved at alle tiltak blir samlet på ett forvaltningsnivå, innebærer det noe forenkling av forskriften. Fordeling av midlene vil følge samme system som tidligere, men forslaget innebærer at fylkesmannen vil fordele rammer til hver kommune etter omfanget av tilskuddssøknader fra næringsaktører i den enkelte kommune. Det foreslås at kommunen får ansvar for søknadsbehandling og utbetaling av tilskudd, i tillegg til ansvaret for rapportering, kunngjøring, registrering og arkivering, samt håndtering av klagesaker. Fylkesmannen vil i tillegg til å være klageinstans, føre generell kontroll med kommunens forvaltning på området. Det fremgår i dag av forskriften at det skal fastsettes overordnede retningslinjer for prioritering av søknader. Kommunene vil få ansvar for å utarbeide disse i dialog med fylkesmannen og næringsorganisasjonene i skogbruket. Forslag til forskriftsendring I forskrift 4. februar 2004 nr. 447 om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 3 første ledd skal lyde: Vedtak om tildeling av tilskudd etter denne forskrift fattes av kommunen. 9 andre ledd skal lyde: Søknad om tilskudd til tiltak som omfattes av 4, 5 og 6 skal skrives på skjema utarbeidet av Landbruksdirektoratet. For søknader etter 7 og 8 må kommunen avgjøre kravet til søknadsprosedyre. 33

106 11 første ledd, siste punktum tas ut. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Overføringen av ansvaret for tilskudd til veibygging og drift med taubane er beregnet til fem årsverk totalt Tilskudd til tiltak i beiteområder Dagens oppgavefordeling. Nærmere om oppgaven Tilskudd til tiltak i beiteområder er forankret i jordlova 3 og 18. Tilskuddet skal legge til rette for best mulig utnyttelse av beite i utmark, redusere tap av dyr på utmarksbeite og fremme fellestiltak i beiteområdene. Tilskuddet inngår som en del av jordbruksavtalen og bevilgningen i 2016 er 9 mill. kroner. Fylkesmannen fatter vedtak om tilskudd på bakgrunn av en vurdering og anbefaling fra kommunen, som mottar søknader i første instans. Departementets vurdering og forslag Stortinget har sluttet seg til at ansvaret for forvaltning av tilskudd til tiltak i beiteområder kan overføres fra fylkesmannen til kommunene, jf. Innst. 333 S ( ). Behovet for grenseoverskridende samarbeid over kommunegrenser og fylkesgrenser vil imidlertid også være nødvendig i fremtiden for å sikre rasjonelle driftsopplegg, effektiv utnytting av utmarksbeitene, balansere hensyn mot andre interesser (beiterett, skog, jakt, fritid, m.m.) og andre berørte parter. Landbruks- og matdepartementet vurderer det som mest hensiktsmessig at Landbruksdirektoratet fordeler avsatt ramme i jordbruksoppgjøret til fylkesmannen som fordeler videre til kommunene på grunnlag av innmeldte behov. Dette vil ivareta behovet for regional oversikt og fleksibilitet i både faglig og økonomisk forvaltning av ordningen, samt at behovet for å samordne midlene med regional rovviltforvaltning og bruk av forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovdyrskader ivaretas bedre. Dersom rammene fordeles på denne måten, vil de økonomiske og administrative kostnadene, inkl. behov for endringer i fagsystemer være moderate. Forslaget innebærer at fylkesmannen vil føre kontroll med kommunens tilskuddsforvaltning. Overføring av ansvaret for tilskudd til tiltak i beiteområder til kommunene vil kreve forskriftsendring. Forskriften 9 foreslås endret slik at kommunen fatter vedtak om tilskudd, kontrollerer, utbetaler og ev. dispenserer. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. Det foreslås også endringer i forskriften 4, 5 og 6. I tillegg foreslås en ny 6A om departementets kontroll med tilskuddsordningen. 34

107 Forslag til forskriftsendring I forskrift 4. februar 2013 nr. 206 om tilskudd til tiltak i beiteområder foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 4 første og andre ledd skal lyde: Søknad på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet skal sendes kommunen der tiltaket skal gjennomføres. Kommunen fastsetter søknadsfrist. Kommunen utbetaler innvilget tilskudd etterskuddsvis når tiltaket er gjennomført. Dersom kostnadene til gjennomføring av investeringstiltaket og/eller planleggings- og tilretteleggingsprosjektet blir lavere enn godkjent kostnadsoverslag, reduseres tilskuddet tilsvarende. 5 første og andre ledd skal lyde: Frist for gjennomføring av investeringstiltaket og/eller planleggings- og tilretteleggingsprosjektet er 3 år fra tilskudd blir innvilget, med mindre kommunen har satt en kortere frist ved innvilgelsen av søknaden. Kommunen kan etter søknad forlenge gjennomføringsfristen, men ikke ut over 5 år fra tilskuddet ble innvilget. 6 første, andre og tredje ledd skal lyde: Søkere av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som kommunen finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen. Kommunen kontrollerer at utbetalinger av tilskudd er riktig og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Det kan kreves at opplysningene bekreftes av revisor. Kommunen kan foreta stedlig kontroll. Ny 6A skal lyde: 6A Departementets kontroll med tilskuddsordningen Departementet skal føre kontroll med at kommunens forvaltning av tilskuddsordningen utføres på en forsvarlig måte, jf. Reglement for økonomistyring i staten. Ved slik kontroll kan departementet foreta stedlig kontroll hos tilskuddsmottaker og innhente nødvendig dokumentasjon. 9 første, andre og tredje ledd skal lyde: Kommunen fatter vedtak om tilskudd, kontrollerer og utbetaler. 35

108 Kommunen kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i 2 og 3 i denne forskriften. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen etter lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker kapittel VI. Klagen skal sendes kommunen. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. De enkelte oppgavene som foreslås overført utgjør en liten stillingsandel per embete. De økonomiske og administrative kostnadene, inkludert behov for endringer i fagsystemer, vil være moderate. 36

109 3.8 Samferdselsdepartementet Kollektivtransport Dagens oppgavefordeling Kollektivtransport er et vidt begrep og omfatter i utgangspunktet mange ulike transportformer. I forbindelse med overføring av ansvar for kollektivtransport til kommunen, er det kun det kollektivansvaret som ligger i fylkeskommunen det er aktuelt å overføre. Kollektivtransport er derfor i det følgende begrenset til å omfatte rutetransport med motorvogn og fartøy, dvs. buss og båt, samt sporveier, tunnelbane og forstadsbane, dvs. trikk, t-bane og bybane. I tillegg omfattes transportordninger for funksjonshemmede (TT-transport) for fritidsreiser for brukere som på grunn av funksjonsnedsettelse ikke uten betydelige ulemper kan bruke det ordinære rutetilbudet. I mange tilfeller er dette tilbud basert på bruk av drosje og lignende. Transport på det nasjonale jernbanenettet og transport med fergeruter i fylkesvegsamband er en del av kollektivtransporten, men vil altså i det følgende ikke være omfattet av dette forslaget. Det er to aspekter ved det å "ha ansvar" for kollektivtransporttilbudet. Det første aspektet dreier seg om muligheten til å inngå kontrakt om kjøp av tjenesten og yte tilskudd til utførelsen av denne. Det andre aspektet dreier seg om muligheten til å gi forvaltningsrettslig adgang til å drive den aktuelle transporten, nemlig ved å tildele løyve/tillatelse. Når det gjelder det første aspektet, altså ansvar for tilskudd til kollektivtransport, er dette regulert på forskjellige måter for de ulike transportformene. Fylkeskommunens ansvar for tilskudd til rutetransport med motorvogn og fartøy innenfor fylkets grenser følger av lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportloven eller ytl.) 22. Yrkestransportloven gir fylkeskommunene ansvar for å yte tilskudd til lokal rutetransport som fylkeskommunen vil opprette eller opprettholde innenfor et fylke. 10 Fylkeskommunen bestemmer hvilke ruter som skal inngå i tilskuddsordningen, nivå på tilskudd, standard på rutetilbudet og brukerbetalingen (takstene). For takstene gjelder noen nasjonale rabattordninger. Fylkeskommunen kan velge å drive kollektivtransporttjenester selv eller kjøpe tjenester fra transportører. Videre kan fylkeskommunen velge å delegere bestilleransvaret til et administrasjonsselskap. 11 Ansvaret for den tilrettelagte transporten for funksjonshemmede (TT-ordningen) ble bestemt lagt til fylkeskommunene ved vedtak i Stortinget 10. april 1986 ved behandlingen av St. meld. nr. 92 ( ) Om transport av funksjonshemmede, jf. Innst. S. nr. 106 ( ). Når det gjelder sporveier, tunnelbane og forstadsbane er ikke ansvaret for tilskudd regulert i lovgivningen. Dette betyr at så lenge man oppfyller objektive vilkår for tillatelse kan både 10 Yrkestransportloven Yrkestransportloven

110 kommuner og fylkeskommuner drive med slik transport. I praksis er det fylkeskommunene og Oslo kommune som i dag håndterer kjøp av tjenester med sporveier, tunnelbane og forstadsbane. I de tilfeller fylkeskommunen gir tilskudd til lokal skinnegående transport er det fylkeskommunen som fastsetter transportvilkårene, jf. lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) 7 og forskrift 10. desember 2010 nr om tillatelse til å drive trafikkvirksomhet og infrastruktur for sporvei, tunnelbane, forstadsbane og godsbane, samt sidespor, havnespor m.m. (tillatelsesforskriften) 2-1. Staten er ansvarlig for kjøp av transporttjenester på det nasjonale jernbanenettet. Når det gjelder det andre aspektet, altså ansvaret for å gi løyve/tillatelse til å drive transporttjenestene, er også dette regulert forskjellig for de ulike transporttypene. Reglene for tillatelse til å drive persontransport mot vederlag med motorvogn og fartøy (løyve) følger av yrkestransportloven kap. 2. I henhold til yrkestransportloven må den som ønsker å drive persontransport mot vederlag, ha løyve. For å få løyve (adgang til yrket som transportør) må søkeren oppfylle krav til etablering i Norge, økonomi, vandel og faglige kvalifikasjoner. Dersom søkeren oppfyller disse objektive kravene kan han tildeles løyve av Statens vegvesen. 12 Søker som ønsker å drive rutegående transport, både med fartøy og motorvogn, må i tillegg ha ruteløyve. Fylkeskommunen er løyvemyndighet for ruter som går innad i fylket. 13 Det er Samferdselsdepartementet som gir løyve til rutetransport som går gjennom to eller flere fylker. 14 Departementet har imidlertid etter yrkestransportforskriften 3 andre ledd, delegert denne myndigheten til den fylkeskommune hvor løyvesøker har sin forretningsadresse. 15 Bestemmelsene om lisens/tillatelse til å drive transport med sporveier, tunnelbane og forstadsbane, samt jernbanevirksomhet på det nasjonale jernbanenettet vil ikke bli omtalt da det ikke skal gjøres endringer i dette regelverket. Kollektivtransporten som fylkeskommunene har ansvaret for finansieres i hovedsak gjennom frie inntekter (skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten), billettinntekter og bompenger. I tillegg har staten ved Samferdselsdepartementet øremerkede tilskuddsordninger som kommer kollektivtransporten til gode, herunder belønningsordningen og ordningen med statlig delfinansiering av infrastrukturkostnadene ved fylkeskommunale kollektivtransportprosjekter i de fire største byene (den såkalte 50/50-ordningen). 12 Yrkestransportloven Yrkestransportloven 13 andre ledd. 14 Yrkestransportloven 13 første ledd. 15 Forskrift 26. mars 2003 nr. 401 om yrkestransport innenlands med motorvogn og fartøy (yrkestransportforskriften eller ytf.) 3. 38

111 Departementets vurdering og forslag Innledning Stortinget har ved behandlingen av Meld. St. 14 ( ) sluttet seg til at ansvaret for kollektivtransport, inkludert TT-ordningen, kan overføres fra fylkeskommunen til store kommuner på bestemte vilkår. Vilkårene for at en kommune skal få ansvar for kollektivtransporten innad sitt område, er at kommunen omfatter et område som utgjør en felles bolig-, arbeids- og serviceregion (geografisk funksjonelt område) og har et tilstrekkelig markedsgrunnlag til å kunne gi befolkningen et ønsket kollektivtransporttilbud innenfor en samfunnsøkonomisk akseptabel kostnad. I tillegg er det et vilkår at det inngås et samarbeid/ partnerskap med det øvrige fylket/regionen om å sikre et helhetlig kollektivtilbud i regionen, jf. Innst. 333 S ( ). I meldingen er det lagt til grunn at det vil være gevinster å hente på å overføre ansvaret for kollektivtransporten til store kommuner. Dette vil kunne gi en bedre oppgaveløsning i disse kommunene ved at oppgaver knyttet til en samordnet areal- og transportpolitikk, som nå er splittet av forvaltningsmessige skiller, kan ses i sammenheng på lokalt nivå. Som oppfølging av Meld. St. 14 ( ) og Stortingets behandling av meldingen i Innst. 333 S ( ) foreslår Samferdselsdepartementet å innføre en ny lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. I tillegg er det nødvendig med enkelte justeringer i yrkestransportloven, jernbaneloven, tillatelsesforskriften og yrkestransportforskriften. Forslaget innebærer et avvik fra generalistkommuneprinsippet ettersom ikke alle kommuner vil ha samme lovpålagte oppgaver. Samferdselsdepartementet gir nedenfor en framstilling av forslaget. Forslag til ny lov om overføring av ansvaret for kollektivtransport Det foreslås at overføring av ansvaret for kollektivtransport fra fylkeskommunen til kommunen skal være basert på søknad og avgjøres etter fastsatte vilkår, og at den endelige beslutningen om overføring skal treffes av Kongen. Det ansvaret som skal overføres til kommunen omfatter oppgaver etter både yrkestransportloven og jernbaneloven, og er dermed til dels regulert i forskjellige lover. Samferdselsdepartementet foreslår en egen ny lov om overføring av ansvar for kollektivtransport fra fylkeskommunen til kommunen. Forslag til 1 i ny lov om overføring av ansvar for kollektivtransport fra fylkeskommunen til kommunen, angir virkeområdet for loven og definisjon av kollektivtransport. Kommunen skal kunne overta ansvaret for å kjøpe transporttjenester, herunder å yte tilskudd til slik transport innad i kommunen. Fylkeskommunen vil fremdeles ha ansvaret for kjøp av transporttjenester i den øvrige delen av fylket og for ruter som krysser grensen mellom kommunen og fylket. Når det gjelder hvilken type transport som skal kunne overføres fra fylkeskommunen til kommunen, er dette rutetransport med motorvogn og fartøy, herunder TT-transport, samt sporvei, tunnelbane og lignende sporbundet transportmiddel, unntatt transport på det nasjonale jernbanenettet. Fergeruter i fylkesvegnettet skal ikke kunne overføres. 39

112 Overføring av ansvar fra fylkeskommunen til kommunen nødvendiggjør endringer også i annet regelverk, herunder i yrkestransportloven, jernbaneloven, tillatelsesforskriften og yrkestransportforskriften. Det gjøres nærmere rede for innholdet i den nye loven samt de øvrige regelendringer i avsnittene nedenfor. Vilkår for oppgaveoverføring Vilkårene som skal legges til grunn for om en kommune kan overta ansvaret for kollektivtransporten fra fylkeskommunen er omtalt i Meld. St. 14 ( ) og Stortingets behandling i Innst. 333 S ( ). Det er som nevnt tre vilkår som avgjør om en kommune kan overta ansvaret for kollektivtransporten: a. Kommunen må omfatte et område som utgjør en felles bolig-, arbeids- og serviceregion (geografisk funksjonelt område). b. Kommunen må ha et tilstrekkelig markedsgrunnlag til å kunne gi befolkningen et ønsket kollektivtilbud innenfor en samfunnsøkonomisk akseptabel kostnad. c. Kommunen må inngå et samarbeid/partnerskap med det øvrige fylket/regionen om å sikre et helhetlig kollektivtilbud. De ulike vilkårene slik de foreslås i lovforslaget beskrives nærmere nedenfor. Ad a) Felles bolig-, arbeids- og serviceregioner geografisk funksjonelle områder Både Meld. St. 14 ( ) og ekspertutvalget for vurdering av kriterier for god kommunestruktur 16 fremhever at kollektivtransportmyndigheten bør sammenfalle med funksjonelle bo- og arbeidsmarkedsområder og innbyggernes reisemønstre. Samferdselsdepartementet foreslår derfor at det er et vilkår for overføring av kollektivtransport at kommunen omfatter et område som utgjør en felles bolig-, arbeids- og serviceregion. Det innebærer at kommuner som skal overta ansvaret for kollektivtransporten bør omfatte et geografisk område som i størst mulig grad er funksjonelt for oppgaveløsningen. Best mulig sammenfall mellom kommunens grenser og oppgavene som skal løses, styrker muligheten for en koordinert, tilpasset og rasjonell oppgaveløsning overfor innbyggere og næringsliv. To kriterier konkretiserer kravet til funksjonalitet: Sammenhengende tettsteder bør betjenes av samme kollektivtransportmyndighet Store kommuner som skal overta ansvaret for kollektivtransporten, bør omfatte sammenhengende tettsteder slik disse er definert av SSB. 17 Det forhindrer ikke at kommunen kan omfatte flere enn ett tettsted, men tettsteder bør ikke være delt av kommunegrenser. Det 16 Sluttrapport fra ekspertutvalg, Kriterier for god kommunestruktur (desember 2014). 17 Ifølge SSB skal en hussamling registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der, og avstanden mellom husene ikke overstiger 50 meter. Det er dog tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan for eksempel være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. 40

113 anses ikke som rasjonelt at ett og samme tettsted betjenes av to eller flere kollektivmyndigheter. Flere slike organer i samme tettsted kan skape koordineringsutfordringer og bidrar ikke til en bedre samordnet areal- og transportpolitikk. Dette er likevel ikke til hinder for at det kan vurderes å overføre ansvaret til nye store kommuner i hovedstadsregionen, dersom kommunen omfatter en betydelig del av Oslo tettsted (om lag en mill. innbyggere). Hovedtyngden av reisene bør betjenes av samme kollektivtransportmyndighet Store kommuner som skal overta ansvaret for kollektivtransporten, bør omfatte områder som utgjør et felles bo- og arbeidsmarked slik at hovedtyngden av reisene skjer innenfor kommunegrensene. Kommunen bør betjene områder med stort omfang av pendling for å bidra til et helhetlig tilbud til de reisende. I den sammenheng vises det til ekspertutvalgets vurderinger om at et arbeidsmarked er tett integrert når rundt 25 prosent eller flere av de sysselsatte som er bosatt i en kommune, jobber i regionens senterkommune(r). 18 Samferdselsdepartementet legger her til grunn de samme vurderinger som ekspertutvalget. Det vil være uheldig om kommuner med betydelig grad av ut- eller innpendling skal ivareta kollektivtransportansvaret. Det legger ikke til rette for et helhetlig og koordinert kollektivtransporttilbud. Det innebærer at i de tilfeller hvor en kommune i dag har rundt 25 prosent utpendling (eller mer) til en annen kommune, bør disse kommunene utgjøre en felles kommune dersom ansvaret for kollektivtransport skal overføres. Imidlertid bør det også kunne tas høyde for lokale forhold og skjønnsmessige vurderinger. For eksempel vil omfanget av pendlingen i absolutte tall og ikke bare prosentvis pendling være en del av grunnlaget for vurdering av retningsgivende kriterier. Det betyr at kommuner med et lite markedsgrunnlag for kollektivtransport ikke nødvendigvis må inngå i kommunen. Det bør også være rom for skjønnsmessige vurderinger, ikke minst i hovedstadsregionen. Samferdselsdepartementet foreslår at vilkåret om felles bolig-, arbeids- og serviceregion skal fremgå av 2 bokstav a) i forslag til lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. Ad b) Tilstrekkelig markedsgrunnlag Kollektivtransportmyndigheten bør ha et markedsgrunnlag som gjør det hensiktsmessig å ivareta ansvaret for kollektivtransporten. Ekspertutvalget legger til grunn at innbyggere er et hensiktsmessig befolkningsgrunnlag for at en kommune skal kunne ha ansvaret for kollektivtransport. Ifølge utvalget vil et stort innbyggergrunnlag være en forutsetning for å oppnå stordriftsfordeler når det gjelder utnyttelse av materiell og ruteplaner. Samferdselsdepartementet foreslår at det skal være et vilkår for overføring at kommunen har et tilstrekkelig markedsgrunnlag til å kunne gi befolkningen et ønsket kollektivtilbud innenfor en samfunnsøkonomisk akseptabel kostnad. Departementet legger også til grunn at Sluttrapport fra ekspertutvalg, Kriterier for god kommunestruktur (desember 2014). 41

114 innbyggere bør være en normgivende størrelsesorden for kommuner som vil overta ansvaret for kollektivtransporten. Med unntak av Finnmark har landets fylkeskommuner godt over innbyggere og erfaringene viser at innbyggergrunnlaget gir grunnlag for håndtering av kollektivtransportansvaret. Imidlertid vil det være et premiss at kommunen også har en konsentrert bolig- og arbeidsplasslokalisering for å bygge opp under et effektivt kollektivtilbud. Normen på innbyggere kan fravikes dersom befolkningsstrukturen er tett og lokalisert i korridorer som bygger godt opp under markedsgrunnlaget for et effektivt kollektivtilbud. Dette betyr at dersom kommunen har en tett befolkningsstruktur og sentral og tett arbeidsplasslokalisering, vil den kunne ha under innbyggere og likevel ha et tilstrekkelig markedsgrunnlag for et effektivt kollektivtilbud. Et normgivende innbyggertall på innbyggere vil også legge til rette for at kommunen kan bygge opp nødvendig kapasitet og kompetanse for å ivareta ansvaret for kollektivtransporten. I Meld. St. 14 ( ) betones også at overføring av kollektivtransporten må ivareta hensynet til en "samfunnsøkonomisk akseptabel kostnad". Dette for å sikre at de totale ulempene ikke overstiger gevinstene ved å overføre kollektivtransporten til store kommuner. Samferdselsdepartementet foreslår at dette hensynet inngår i dette vilkåret. Dette vil dreie seg mest om å sikre at ulempene knyttet til kollektivtilbudet som blir igjen i fylket/regionen ikke blir uforholdsmessig store, i forhold til de gevinstene man kan ta ut i den nye store kommunen. Samferdselsdepartementet foreslår at vilkåret om tilstrekkelig markedsgrunnlag skal fremgå av 2 bokstav b) i forslag til lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. Ad c) Samarbeid med det øvrige fylket Stortinget forutsetter at kommunene som skal overta ansvaret for kollektivtransporten innad i egne kommuner inngår et samarbeid/partnerskap med fylkeskommunen. Samferdselsdepartementet foreslår at det skal være et vilkår at kommunen har et samarbeid med fylkeskommunen om å sikre et helhetlig kollektivtilbud. I den sammenheng vil både et permanent politisk, økonomisk og et faglig samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen være nødvendig. Det er viktig at det totale kollektivtilbudet i fylket og kommunen koordineres, og at samarbeidet innrettes slik at det sikrer et helhetlig rutetilbud for innbyggerne i regionen og et hensiktsmessig takst- og billettsystem. Kommuner som ønsker å overta ansvaret for kollektivtransport bør så tidlig som mulig innlede en dialog med fylkeskommunen om organiseringen av samarbeidet. Samarbeidet mellom kommunen og fylkeskommunen kan avtales på ulike måter. Det kan for eksempel etableres felles administrasjonsselskaper, slik det finnes en rekke eksempler på i dag blant annet Ruter AS i Oslo/Akershus og Agder kollektivtrafikk AS (der både fylkeskommune og kommune deltar på eiersiden). Kommunen og fylkeskommunen må i fellesskap bli enige om hvilken samarbeidsform som over tid er mest hensiktsmessig for sin region. Samferdselsdepartementet foreslår at vilkåret om samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen skal fremgå av 2 bokstav c) i forslag til lov om overføring av ansvar for 42

115 kollektivtransport. Dokumentasjon på samarbeidet må inkludere ikke bare vedtak fra kommunestyret og fylkestinget om å inngå samarbeidsavtale, men også en signert avtale. Avtalen skal i henhold til vilkåret i 2 bokstav c gjelde et samarbeid om å sikre et helhetlig rutetilbud. Det nærmere innholdet vil det være opp til kommunen og fylkeskommunen å fastsette. Fremgangsmåte for oppgaveoverføring Departementet foreslår at de kommuner som ønsker å overta ansvaret for kollektivtransporten i sin kommune skal kunne søke om dette. Staten (Kongen i statsråd) skal behandle søknaden og vurdere om vilkårene er oppfylt. Kongen kan på grunnlag av dette godkjenne søknaden og vedta overføring. Myndigheten legges til Kongen i statsråd, og ikke et enkelt departement, for å bevare regjeringens samordningsfunksjon i en oppgavetildeling som berører flere ulike politikkområder i kommunen og fylkeskommunen. Departementet foreslår at det lovfestes noen grunnleggende krav om fremgangsmåten for beslutning og overføring av ansvaret for kollektivtransport. Dersom kommunen ønsker å få overført ansvar for kollektivtransport innenfor sitt område, må kommunestyret selv vedta at kommunen skal søke om å få overført slikt ansvar. Søknader fra kommuner om å få overført ansvar for kollektivtransporten skal sendes til Samferdselsdepartementet. En søknad om overføring av ansvar for kollektivtransport må inneholde dokumentasjon på at alle vilkårene er oppfylt før Kongen i statsråd kan behandle søknaden og eventuelt godkjenne denne og vedta overføring av ansvaret. Som beskrevet foran er det et vilkår for oppgaveoverføring at kommunen har et samarbeid med fylkeskommunen om å sikre et helhetlig rutetilbud i regionen, jf. vilkår i 2 bokstav c). Samarbeidsavtale om dette må være vedtatt av kommunestyret og fylkestinget, jf. forslag 3 tredje ledd. Dersom kommunen ønsker det, kan søknaden sendes til Samferdselsdepartementet før vilkåret om samarbeidsavtale med fylkeskommunen er på plass. Det må i så fall fremlegges dokumentasjon på at de to andre vilkårene, jf. lovforslag 2 bokstav a) og b), er oppfylt. I slike tilfeller vil Samferdselsdepartementet, i samråd med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, gjøre en foreløpig og uformell vurdering av om disse to vilkårene er oppfylt. Dette vil imidlertid ikke være noen bindende vurdering, men blir mer å betrakte som en administrativ veiledning fra departementet. Den endelige beslutningen tas av Kongen i statsråd når søknaden er komplett. Før Kongen treffer endelig vedtak om overføring, må det altså være på plass rettslig bindende avtaler som regulerer kommunens og fylkeskommunens rettigheter og plikter i samarbeidet, og alle vilkårene i 2 bokstav a) c) må være oppfylt. Forholdet til løpende kontrakter Overføring av ansvar for kollektivtransport reiser problemstillinger knyttet til hvordan kommunene kan tre inn i fylkeskommunens løpende kontrakter. Inngrep i private avtaler ved endring av debitorstilling er ikke uproblematisk. I utgangspunktet kreves samtykke fra 43

116 kreditor for at en forpliktelse skal overdras til en annen. Samferdselsdepartementet mener imidlertid det ikke vil være hensiktsmessig å basere seg på en løsning hvor man må innhente samtykke fra hver enkelt leverandør for at kontraktsposisjonen skal kunne overtas av kommunen. I et slikt tilfelle vil det knyttes stor grad av usikkerhet til om slikt samtykke vil bli gitt og dette vil gi en uforutsigbar situasjon og vil kunne skape driftsforstyrrelser for brukerne av kollektivtransport i kommunen. Av hensyn til å sikre en hensiktsmessig overgang av oppgaven fra fylkeskommunen til kommunen mener Samferdselsdepartementet at det må sikres at leverandørene av tjenesten ikke kan påstå seg uforpliktet av inngåtte kontrakter ved oppgaveoverføringen. Samferdselsdepartementet mener hensynet til å sikre at det ikke oppstår brudd i tjenestene ved en oppgaveoverføring veier opp hensynet til å sikre leverandørene fra et inngrep i avtalene ved å endre avtalemotpart. Samferdselsdepartementet foreslår at kommunens rett og plikt til å tre inn i fylkeskommunens løpende kontrakter reguleres i 4 i forslag til ny lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. Overføringen av rettigheter og plikter vil skje med befriende virkning for fylkeskommunen. Kommunen vil samtidig overta fylkeskommunens posisjon som part i eventuelle tvister som måtte foreligge knyttet til de enkelte kontraktene. Kommunen vil tre inn i kontraktene med de samme rettigheter og forpliktelser som fylkeskommunen hadde med virkning fra iverksetting av en beslutning om overføring av ansvaret. Vi viser til at tilsvarende overføring av kontraktrettigheter ble gjort i forbindelse forvaltningsreformen og omklassifisering av veg etter vegloven 62 tredje ledd, jf. Ot.prp.nr.68 ( ). Det presiseres at forslaget på dette punktet kun gjelder overføring av kontraktposisjoner knyttet til levering av transporttjenester, og innebærer ikke overføring av materiell og lignende fra fylkeskommunen til kommunen. Det vil kunne oppstå tvil og uenighet om rettigheter og forpliktelser er overtatt, helt eller delvis. Departementet foreslår derfor å ta inn et forslag i 4 tredje ledd om at Kongen kan avgjøre spørsmålet der fylkeskommunen og kommunen er uenige. Endringer av regler om tilskuddsansvar for rutetransport Dette punktet tar for seg hvilke regler om tilskuddsansvar som må endres som følge av ny lov om overføring av ansvar for kollektivtransporten. For det første må yrkestransportloven 22 endres. Det foreslås å åpne for at i de tilfeller hvor ansvaret for rutetransport er overført fra en fylkeskommune til en kommune, skal kommunen ha ansvaret for å yte tilskudd til slik rutetransport innad i kommunen. Samferdselsesdepartementet foreslår at det skal følge av et nytt sjette ledd i 22 at dersom kommunen har fått overført ansvaret for rutetransport etter lov om overføring av ansvar for kollektivtransport, skal bestemmelsene i 22 gjelde tilsvarende for kommunen. Overføring av slikt ansvar vil ikke gjelde for ferjeruter i fylkeskommunale vegnettet. Det vil dermed følge av denne bestemmelsen at fylkeskommunen skal ha ansvaret for å yte tilskudd til rutetransport innad i fylket, mens de kommuner som har fått tildelt kollektivtransportansvar 44

117 skal ha ansvaret for rutetransport innad i kommunen. Fylkeskommunen vil også ha ansvaret for tilskudd til eventuelle ruter som krysser grensen mellom fylket og kommunen. Det kan oppstå tilfeller hvor en kommune ønsker å sikre innbyggerne et tilbud som innebærer tilskudd til en rute fra et punkt i kommunen og til et punkt som befinner seg i det tilgrensede fylket. Selv om ansvarsregelen i 22 i utgangspunktet begrenser kommunens ansvar til ruter som befinner seg innenfor kommunens grenser, vil ikke bestemmelsen være til hinder for at kommunen kan sørge for rutetransport som krysser kommunens grense over i fylket. Dersom ruten i hovedsak befinner seg innenfor kommunens grenser vil det være kommunen som er nærmest til å sikre borgerne denne tjenesten. Et sentralt virkemiddel for å sikre en slik tjeneste vil være muligheten til å yte tilskudd til slik transport. Ansvarsfordelingen i 22 vil ikke stå i veien for at kommunen og fylkeskommunen i hvert enkelt tilfelle finner de mest hensiktsmessige løsninger og legger opp rammene for kollektivtransporten i området etter dette. I de tilfeller fylkeskommunen gir tilskudd til sporveier, tunnelbane og forstadsbane fremgår det av jernbaneloven 7 og tillatelsesforskriften 2-1 at fylkeskommunen skal fastsette transportvilkår. Samferdselsdepartementet foreslår å endre disse bestemmelsene slik at det åpnes for at også kommunen kan fastsette transportvilkår for sporveier, tunnelbane og forstadsbane. Endringer i regler om ansvar som løyvemyndighet for rutetransport etter yrkestransportloven Når reglene om tilskudd endres som følge av overføringen, innebærer dette at det også må gjøres endringer i reglene om løyveansvaret. Systemet etter yrkestransportloven har vært slik at ansvaret for å yte tilskudd har hengt sammen med ansvaret for å gi ruteløyve etter 13 for den samme transporten. Dette vil si at den som har tilskuddsansvaret for rutetransport innad i et bestemt område også har løyveansvaret. Ruteløyve og kontrakt gis som hovedregel i en integrert prosess, men må likevel holdes atskilt. I de tilfeller hvor en kommune får overført tilskuddsansvaret for rutetransport innenfor kommunens grenser, foreslås det at kommunen også får overført ansvaret for å tildele løyve til de som skal drive denne transporten. Samferdselsdepartementet foreslår derfor at 13 endres slik at kommunen gir løyve innad i kommunen når ansvar for rutetransport er overført til kommunen i samsvar med lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. Overføring av ansvaret som løyvemyndighet vil gjelde alle ruteløyver der strekningen går mellom steder innenfor kommunen. Overføringen gjelder dog ikke løyvemyndighet for ferjeruter i fylkesvegnettet. Ansvaret for ruteløyve som overføres til kommunen gjelder innad i kommunen. Dette betyr at løyve for ruter som krysser grensen over i fylket fortsatt skal gis av fylkeskommunen. Det legges til grunn at kommunen og fylkeskommunen har en dialog når det gjelder slike ruter. Det vises her til vilkåret om at kommunen må ha et samarbeid med fylkeskommunen om å sikre et helhetlig rutetilbud i regionen. 45

118 Endring i yrkestransportloven 23 om administrasjonsselskap Det vises til punktet om samarbeid med fylkeskommunen som et vilkår for overføring av ansvar for kollektivtransporten fra fylkeskommune til kommune. For å åpne for at kommunen og fylkeskommunen kan samarbeide gjennom et felles administrasjonsselskap, må yrkestransportloven 23 endres. Samferdselsdepartementet foreslår et nytt andre ledd i 23 som sier at bestemmelsen i første ledd også skal gjelde for kommunen der kommunen har fått overført ansvar for kollektivtransporten etter Samferdselsdepartementets forslag til lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. Særskilt om skoleskyss Ansvaret for skoleskyss ligger hos fylkeskommunen. 19 Enkelte av skoleskyssrutene er også åpne for ordinære passasjerer i fylket. Det foreslås ingen endring i fylkeskommunens ansvar for skoleskyss. Det er imidlertid ikke noe i veien for at fylkeskommunene og kommunene samarbeider om skoleskyssrutene og de ordinære rutene der det er hensiktsmessig. Forslag til ny lov og endringer i lov og forskrift Ny lov om overføring av ansvar for kollektivtransport skal lyde: 1 Virkeområde og definisjon av kollektivtransport Loven gjelder overføring av ansvar for kollektivtransport fra fylkeskommunen til kommunen. Ansvaret omfatter kjøp av kollektivtransporttjenester innad i kommunen og ansvar for å gi løyve innad i kommunen etter yrkestransportloven 6 og 7. Med kollektivtransport etter denne loven menes transport i rute med motorvogn og fartøy, jf. yrkestransportloven 2, samt tilrettelagt transport for funksjonshemmede, og transport med sporvei, tunnelbane, forstadsbane og lignende sporbundet transport, jf. jernbaneloven 1. Som kollektivtransport regnes likevel ikke transport med ferger i fylkesvegsamband og transport med jernbane på det nasjonale jernbanenettet. 2 Vilkår for overføring av kollektivtransport fra fylkeskommunen til kommunen Overføring av ansvar for kollektivtransport fra fylkeskommunen til kommunen kan skje dersom kommunen kan dokumentere at den: a) omfatter et område som utgjør en felles bolig-, arbeids- og serviceregion. b) har et tilstrekkelig markedsgrunnlag til å kunne gi befolkningen et ønsket kollektivtilbud innenfor en samfunnsøkonomisk akseptabel kostnad. c) har et samarbeid med fylkeskommunen om å sikre et helhetlig rutetilbud. 3 Fremgangsmåte for overføring av ansvar 19 Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringslova)

119 Overføring av ansvar for kollektivtransport fra fylkeskommunen til kommunen kan vedtas av Kongen dersom vilkårene i 2 er oppfylt. Kommunestyret selv vedtar om kommunen skal søke om å få overført ansvar for kollektivtransport innen sitt område. Kommunen må på tidspunktet for innsending av søknad om overføring av ansvar dokumentere at vilkårene i 2 bokstav a) og b) er oppfylt. Før endelig søknad kan behandles av Kongen, må kommunen også ha dokumentert at vilkårene i 2 bokstav c er oppfylt. Samarbeidsavtale mellom kommunen og fylkeskommunen, jf. 2 bokstav c), vedtas av kommunestyret og fylkestinget selv. 4 Overføring av rettigheter og plikter knyttet til inngåtte kontrakter Ved oppgaveoverføring etter 1, skal kommunen fra det tidspunktet beslutningen trer i kraft, overta fylkeskommunens rettigheter og plikter knyttet til inngåtte kontrakter om kjøp av transporttjenester, med frigjørende virkning for fylkeskommunen. Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet. Ved uenighet mellom fylkeskommune og kommune om hvilke rettigheter eller plikter som er overtatt etter reglene i første og andre ledd, kan hvert av organene bringe spørsmålet inn for Kongen til avgjørelse. Søksmål om spørsmål som nevnt i første punktum kan bringes inn for de alminnelige domstolene først når muligheten til å få saken avgjort av Kongen er benyttet. Kongens avgjørelse etter første punktum har ingen virkning overfor private fordringshavere og rettighetshavere. Andre punktum gjelder ikke for søksmål mot eller fra private fordringshavere og rettighetshavere. I lov 21. juni 2002 om yrkestransport med motorvogn og fartøy foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 13 andre ledd skal lyde: Med den avgrensinga som følgjer av første ledd, gjev fylkeskommunen løyve til rutetransport etter 6 og 7. Kommunen gjev likevel løyve innenfor kommunegrensa når ansvar for kollektivtransport er overført til kommunen i samsvar med lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. Dette gjeld likevel ikkje for transport med ferje i fylkesvegsamband. 22 nytt sjette ledd skal lyde: I dei tilfella der kommunen har fått overført ansvar for kollektivtransport etter lov om overføring av ansvar for kollektivtransport, skal denne føresegna gjelde tilsvarande for kommunen. Dette gjeld likevel ikkje for transport med ferje i fylkesvegsamband. 23nytt andre ledd skal lyde: Føresegna i første ledd gjeld òg for kommunen der kommunen har fått overført ansvar for kollektivtransport etter lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. 47

120 I lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 7 andre ledd skal lyde: Når fylkeskommunen eller kommunen gir tilskudd til lokal jernbane innen et fylke eller en kommune, fastsetter fylkeskommunen eller kommunen transportvilkår. Fylkeskommunens eller kommunens vedtak i saker om godkjenning av ruteplan, takster og tilskudd kan ikke påklages til departementet. I forskrift 10. desember 2010 nr om tillatelse til å drive trafikkvirksomhet og infrastruktur for sporvei, tunnelbane, forstadsbane og godsbane, samt sidespor, havnespor m.m. (tillatelsesforskriften) foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 2-1 andre ledd skal lyde: Når fylkeskommunen eller kommunen gir tilskudd til lokal jernbane innen et fylke eller en kommune, fastsetter fylkeskommunen eller kommunen transportvilkår. Fylkeskommunens eller kommunens vedtak i saker om godkjenning av ruteplan, takster og tilskudd kan ikke påklages til departementet. I forskrift 26. mars 2003 nr. 401 om yrkestransport innenlands med motorvogn og fartøy (yrkestransportforskriften) foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 22 tredje ledd skal lyde: For vedtak truffet av kommunen eller fylkeskommunen med direkte hjemmel i yrkestransportlova, er henholdsvis kommunestyret og fylkestinget klageinstans med mindre annet er fastsatt i medhold av 28 annet ledd i forvaltningsloven. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Endringene vil kunne medføre overgangskostnader til forberedelse og gjennomføring, herunder personaltiltak og systemkostnader. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Fylkeskommunen finansierer sitt ansvar som ansvarlig for kjøp av kollektivtjenester gjennom de frie inntektene. Fra det tidspunkt overføringen av ansvaret gjelder, vil kommunen som har fått ansvar for kollektivtransport få tildelt økte midler, mens fylkeskommunen vil få tildelt færre midler basert på at oppgavene knyttet til kollektivtransport reduseres. 48

121 Etter yrkestransportlovens 31, jf. yrkestransportforskriften 12, krever løyvemyndigheten inn behandlingsgebyr for behandling av søknader om løyve. Ved en overføring vil kommunen som løyvemyndighet for ruteløyve, vil kommunen kreve inn gebyr. Tilsvarende vil fylkeskommunen miste de samme inntekter, men er og fritatt for de administrative kostnadene knyttet til oppgaven som er overført. 49

122 4 Oversikt over oppgaver som vurderes i andre prosesser 4.1 Innledning Dette kapitlet omhandler prosesser knyttet til overføring av oppgaver som behandles i andre løp enn den planlagte samleproposisjonen våren Disse løpene fastsettes av de enkelte ansvarlige sektordepartementene. Det bes derfor ikke særskilt om høringsinstansenes tilbakemelding på disse sakene nå. Kapitlet er ment å gi høringsinstansene et samlet bilde av hvilke oppgaver regjeringen tar sikte på å overføre til kommunesektoren. 4.2 Arbeids- og sosialdepartementet Ekspertutvalg som skal gjennomgå hjelpemiddelpolitikken Regjeringspartiene varslet i regjeringserklæringen fra Sundvolden at det skulle foretas en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelpolitikken. I november 2015 ble det nedsatt et ekspertutvalg under ledelse av Arild Hervik. Utvalget skal foreta en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelpolitikken, og ha et særskilt fokus på utforming av hjelpemiddelpolitikken i fremtiden. Det skal også vurderes hvordan man kan skape helhetlige løsninger på ulike livsarenaer, hvilke krav til kompetanse fremtiden fordrer, hvordan forskning og utvikling kan håndteres, samt om dagens ansvarsdeling mellom stat og kommune er hensiktsmessig. Brukernes behov skal være styrende for arbeidet. Det fremgår av Meld. St. 14 ( ) at ansvaret for såkalte basishjelpemidler er en av oppgavene som kan overføres til kommunene. Tilsvarende peker kommunal- og forvaltningskomiteen i sin innstilling på at målet med utredningen blir å finne en naturlig balanse mellom statlig ansvar og kommunalt ansvar, jf. Innst. S 333 ( ). Utvalget skal vurdere dette særskilt.utvalget startet sitt arbeid januar 2016, og skal etter planen avgi endelig rapport ved årsskiftet 2016/ Reformarbeidet knyttet til pleiepenger, hjelpestønad og omsorgslønn I omtalen av reformarbeidet i Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner, fremkommer det at Arbeids- og sosialdepartementet, i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet, har startet et arbeid med å utrede konkrete forslag til endringer i pleiepengeordningen. I dette arbeidet skulle ansvarsforholdet mellom stat og kommune og forholdet til de tilstøtende ordningene hjelpestønad og kommunal omsorgslønn bli vurdert, herunder en eventuell sammenslåing av ordninger, helt eller delvis. Dette utredningsarbeidet er avsluttet. Arbeids- og sosialdepartementet sendte forslag til nye regler om rett til pleiepenger ved syke barn på høring 14. september 2015, med høringsfrist 15. desember Arbeids- og sosialdepartementet arbeider nå med videre oppfølging av saken. 50

123 Helse- og omsorgsdepartementet sendte forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven (styrket pårørendestøtte) på høring 1. oktober 2015, med høringsfrist 15. januar Det ble foreslått en ny pliktbestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven som pålegger kommunen å tilby nødvendig pårørendestøtte til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid i form av avlastning, informasjon, opplæring og veiledning, og omsorgsstønad. Bestemmelsen skal utfylle pasient- og brukerrettighetsloven. Den løsning som ble presentert i høringsnotatet representerer i hovedsak en videreføring av gjeldende rett, og er vurdert ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for kommunene. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med sikte på å fremme en lovproposisjon om styrket pårørendestøtte Varig tilrettelagt arbeid (VTA) Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et arbeidsmarkedstiltak som skal gi tilbud om sysselsetting til personer som har små utsikter til ordinært arbeid. VTA tilbyr personer arbeid i en skjermet virksomhet med arbeidsoppgaver tilpasset den enkeltes yteevne. Tiltaket kan også tilbys som enkeltplasser i ordinære virksomheter (VTO). Finansieringsansvaret for VTA er i dag et delt ansvar mellom staten og hjemkommune til deltageren i tiltaket. Virksomhetene som arrangerer tiltaket er i hovedsak kommunalt eid. Arbeids- og sosialdepartementet ønsker å prøve ut endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune knyttet til VTA gjennom et forsøk i et mindre antall kommuner. I forsøket vil kommunen bli gitt et større ansvar for oppgaver og tiltak knyttet til å gi arbeid til den aktuelle målgruppen. Forsøket skal ta utgangspunkt i en vurdering av hvordan en overføring av hele ansvaret for tiltaket til kommunene kan føre til et forbedret tilbud til målgruppen. Mange kommuner samarbeider allerede i dag om å eie og drive attførings- eller vekstbedrifter. Kommunesammenslåing kombinert med økt ansvar for VTA-målgruppen kan tenkes å skape rom for nye og kreative innfallsvinkler. Samtidig vil man være åpne for at også kommuner hvor det ikke er aktuelt med sammenslåing, vil kunne ha gode tilnærminger som vil være interessante for forsøket. Berørte kommuner og brukerorganisasjoner vil bli bedt om å komme med innspill til utforming av forsøket. Det vises for øvrig til avtalen mellom regjeringen og Venstre om nytt inntektssystem for kommunene, hvor det framgår at Avtalepartnerne er enige om å innføre en forsøksordning hvor nye sammenslåtte kommuner, samt eksisterende kommuner som er store nok, kan søke om å få utvidet ansvar for enkelte oppgaver fra NAV. Regjeringen bes komme tilbake på egnet måte for å beskrive kriterier for en slik ordning. 51

124 4.3 Barne- og likestillingsdepartementet Oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet Barne- og likestillingsdepartementet har satt i gang et arbeid med en ny kvalitets- og strukturreform i barnevernet. Målet er et bedre barnevern der flere barn og foreldre får riktig hjelp til rett tid. En endret ansvarsdeling skal blant annet bidra til å gi kommunene økt handlingsrom og sterkere insentiver til tidlig innsats, samt bidra til at valg av tiltak for det enkelte barn i større grad baseres på nærhet og bred kjennskap til barnets situasjon.departementet lyste våren 2015 ut forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet. 13 kommuner søkte om å delta i forsøket, og av disse er Nøtterøy (i samarbeid med Tjøme), Alta og Røyken valgt ut. Disse kommunene har fra april 2016 et helhetlig ansvar for fosterhjemsomsorgen, hjelpetiltak i barnevernet og større valgfrihet ved valg av omsorgsinstitusjoner, samtidig som de også får et økt finansieringsansvar for tiltakene. Med økt ansvar er målet at kommunene blir bedre i stand til å se flere tjenester som skole, helse og barnevern i sammenheng. Dette kan forebygge mer inngripende og kostbare tiltak, som plassering utenfor hjemmet. Hovedformålet med forsøket er å innhente erfaringer og kunnskap som kan bidra til gode endringsprosesser når ny ansvarsdeling skal innføres på nasjonalt nivå. Departementet tar sikte på å legge fram en lovproposisjon om ny kvalitets- og strukturreform i barnevernet våren Saken ble sendt på høring våren 2016, med høringsfrist 10. juni

125 4.4 Helse- og omsorgsdepartementet Tannhelsetjenesten I Meld. St. 14 ( ) foreslo regjeringen å overføre det fylkeskommunale ansvaret for tannhelsetjenester, herunder spesialisttannhelsetjenester, til større kommuner. Gjennom behandlingen av meldingen, jf. Innst. 333 S ( ), sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag. Flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen uttaler i innstillingen at ansvaret for tannhelsetjenesten bør overføres til kommunene. Komitéflertallet viser til at kommunene står fritt til å organisere ansvaret enten i egen regi, i samarbeid med private/ideelle eller i samarbeide med andre kommuner. Flertallet ber regjeringen vurdere tiltak som legger til rette for å videreføre kompetansemiljøene i regionale kompetansesentre og i spesialisttannhelsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med et høringsnotat om fremtidig regulering av kommunens ansvar for tannhelsetjenester. Dagens tannhelsetjenestelov regulerer både fylkeskommunens plikter og pasientens rettigheter. Departementet vil ikke foreslå å videreføre en egen tannhelsetjenestelov på kommunalt nivå som en kombinert plikt- og rettighetslov. Forslagene i høringsnotatet vil i stedet ta utgangspunkt i en modell der kommunens plikter knyttet til tannhelsetjenester tas inn i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, mens pasientens rettigheter foreslås regulert i pasient- og brukerrettighetsloven. En slik modell er i samsvar med lovstrukturen som er valgt for andre kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester. Denne modellen vil ivareta behovet for modernisering og harmonisering av regelverket for tannhelsetjenester, samt bidra til at tannhelsetjenester blir en del av et helhetlig kommunalt tjenestetilbud. Når det gjelder rammene for lovarbeidet, arbeider departementet med sikte på en revisjon av reglene og ikke en innholdsmessig reform. Det betyr at rettigheter til tannhelsehjelp i all hovedsak vil bli foreslått videreført uendret for de persongrupper som i dag har rett til nødvendig tannhelsehjelp fra fylkeskommunen. Oppgaveoverføringen reiser spørsmål om virksomhetsoverdragelse knyttet til ansatte og overføring av selve virksomheten (formuesrettslige posisjoner mv.) fra fylkeskommune til kommune. Departementet tar sikte på en omtale av disse spørsmålene i høringsnotatet og vil i den forbindelse foreslå nødvendige overgangsregler Overføring av ansvar for enkelte rehabiliteringstjenester fra spesialisthelsetjenesten til den kommunale helse- og omsorgstjenesten Innledning Kommunens og spesialisthelsetjenestens ansvar for habilitering og rehabilitering følger av helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven. Spesialisthelsetjenesten skal sørge for nødvendig undersøkelse og utredning av brukere med behov for habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Tilsvarende skal kommunen sørge for at alle som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendig utredning og oppfølging ved behov for sosial, 53

126 psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. Videre skal det regionale helseforetaket blant annet sørge for råd og veiledning til kommunen om opplegg for enkeltpasienter, og råd og veiledning til ansatte i kommunen. Det foreslås ikke noen overføring av ansvaret for rehabiliteringstjenester her, men Helse- og omsorgsdepartementet vurderer en slik overføring på sikt. Det gis derfor her en relativt bred omtale av dette området selv om det ikke fremmes konkrete forslag til endringer nå. Nærmere om begrepene habilitering og rehabilitering Definisjonen av habilitering og rehabilitering følger av forskrift 16. desember 2011 nr om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 3 som lyder: Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Definisjonen gjelder tjenester som helse- og omsorgstjenesteloven omtaler som "sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering", jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nummer 5 og 1 i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Definisjonen gjelder også der hvor habilitering og rehabilitering defineres som nødvendige spesialisthelsetjenester etter spesialisthelsetjenesteloven 2-1 og 2-1a. Definisjonen er overordnet og omfatter alle målgrupper, uavhengig av alder, diagnose og funksjonsproblem. Begrepene "sosial, psykososial og medisinsk" er ikke et uttrykk for at tjenestene organisatorisk må splittes opp. For mange omfatter behovet tvert imot flere områder samtidig. For de fleste brukere vil tyngdepunktet av tjenestene ligge i kommunen. Dette gjelder blant annet for mennesker med kroniske sykdommer, utviklingshemning, eldre og personer med psykiske lidelser og rusproblemer. Definisjonen er felles for henholdsvis habilitering og rehabilitering. Forskjellene mellom disse to begrepene kommer primært til uttrykk i de utøvende tjenestene, hvor det først og fremst skilles mellom målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser. Rehabilitering er vanligvis rettet mot tilstander som er ervervet eller har oppstått senere i livet. I det videre brukes ofte bare betegnelsen "rehabilitering". I tråd med det som fremgår av redegjørelsen ovenfor, er det med en slik begrepsbruk ikke ment å avgrense mot helsehjelp som også kan defineres som habilitering. Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Etter spesialisthelsetjenesteloven 2-1a første ledd skal det regionale helseforetaket "sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjenester i og utenfor institusjon". Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 9 og 10, sammenholdt med forskriften 1 og 3, utdyper spesialisthelsetjenestens ansvar for habilitering og rehabilitering. Oppgavene er mer konkret 54

127 beskrevet for spesialisthelsetjenesten enn for kommunene. Det innebærer at det som ikke er definert som spesialisthelsetjeneste, er et kommunalt ansvar. Avhengig av den enkelte pasients behov for utredning og behandling, vil rehabilitering i spesialisthelsetjenesten normalt kreve bidrag fra en rekke personellgrupper, herunder blant annet ulike legespesialister, fysioterapeuter, ergoterapeuter, psykologer og nevropsykologer, spesialpedagoger, logopeder og ernæringsfysiologer. De spesialiserte rehabiliteringstjenestene ytes både i sengeavdeling, ved intern service til andre avdelinger, poliklinisk og som ambulant virksomhet. De regionale helseforetakene inngår også avtaler med private rehabiliteringsinstitusjoner om tjenester på rehabiliteringsfeltet. Avtalene fastsetter hvilke tjenester som skal leveres, omfang og pris. De regionale helseforetakene har inngått avtale om levering av rehabiliteringstjenester fra rundt 50 private rehabiliteringsinstitusjoner. Rehabilitering i kommunene Kommunens overordnede ansvar følger av helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 første ledd som pålegger kommunene å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester. Ansvaret omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne, jf. bestemmelsens andre ledd. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd konkretiserer tjenester som kommunene blant annet skal ha for å oppfylle sitt ansvar, jf. bestemmelsens nummer 5 som omhandler "sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering". Kommunen skal sørge for at befolkningen får sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering på kommunalt nivå i samsvar med den enkeltes behov, jf. forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 5 hvor det blant annet fremgår at kommunene skal planlegge sin rehabiliteringsvirksomhet og ha generell oversikt over behov for rehabilitering i kommunen. Sørge for-ansvaret innebærer at kommunene selv kan velge hvordan de organiserer tjenestene. Kommunene kan velge om de vil yte tjenestene selv eller inngå avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere. Kommunens sørge for-ansvar grenser opp mot spesialisthelsetjenestens ansvar. I likhet med hva som gjelder for habilitering og rehabilitering innad i spesialisthelsetjenesten, er også habiliterings- og rehabiliteringsfeltet ulikt organisert fra kommune til kommune. I lov og forskrift er det imidlertid bestemt at visse strukturer skal være etablert. Kommunene er i likhet med de regionale helseforetakene pålagt å ha en koordinerende enhet for habiliteringsog rehabiliteringsvirksomheten. I følge SSB hadde 85 prosent av kommunene i 2014 etablert en slik enhet. Koordinerende enhet på begge nivåer samarbeider om strukturen på et overordnet nivå. Habilitering og rehabilitering er ingen enkelttjeneste, men en serie tjenester eller tiltak som er satt i et system. Det er betydelig variasjon i kommunenes tilbud innenfor habilitering og 55

128 rehabilitering. Det kan være flere mulige årsaker til dette. Blant annet kan ansvaret oppleves som uklart, feltet prioriteres ulikt, og den økonomiske situasjonen, personellsituasjonen og kompetansen i kommunene varierer. Rehabilitering i kommunene kan grovt sett defineres i to hovedgrupper. Rehabilitering i institusjon kan skje som døgntilbud i definerte korttids institusjonsplasser for rehabilitering, de fleste lokalisert til sykehjem med varierende grad av flerfaglig personell og tverrfaglig samarbeid. Noen kommuner har dagtilbud for rehabilitering, og dette er ofte knyttet til et sykehjem med dagsenter. Noen store kommuner har etablert egne rehabiliteringssentre med døgnbehandling og dagtilbud (for eksempel Oslo, Bodø og Larvik) eller i egne helsehus (for eksempel Trondheim). Rehabilitering utenfor institusjon kan skje som tverrfaglig tilbud i hjemmet med målrettet oppfølging fra ulike faggrupper. Det vil her være varierende grad av flerfaglig personell, men særlig fysioterapeuter, ergoterapeuter og sykepleiere vil være representert sammen med øvrige hjemmetjenester. Enkelte kommuner har egne rehabiliteringsteam. I noen kommuner kan det være et nært samarbeid med kommunens frisklivs- og mestringstilbud i en overgangsfase. Hverdagsrehabilitering har fokus på forebygging av fremtidig behov for institusjonsopphold, særlig blant eldre brukere, og foregår oftest i brukerens eget hjem. Grensen mellom spesialisthelsetjenestens og kommunens rehabiliteringsansvar Som nevnt har både kommunene og spesialisthelsetjenesten ansvar for å sørge for at pasienter og brukere får nødvendig rehabilitering. Selv om det i lovgivningen opereres med et entydig skille mellom tjenestenivåenes ansvar, vil tjenestenivåenes ansvar og oppgaver endre seg noe over tid, blant annet på grunn av faglig og teknologisk utvikling og helsepolitiske mål. I praksis er det ofte også slik at avklaring av ansvar og oppgaver ikke kan avgrenses til et spørsmål om "enten eller". Mange av de som mottar mesteparten av tjenestene fra kommunen, har i tillegg behov for samtidige tjenester fra spesialisthelsetjenesten. Dette kan gjelde både utredninger, behandlingstiltak og intensive treningstilbud med høy grad av spesialisert kompetanse. Tilbudene kan enten gis som opphold, polikliniske tilbud eller gjennom ambulante tjenester. I noen tilfeller er behovet for spesialisthelsetjenester avgrenset til tidlig fase. Andre trenger vekselvis tilbud fra begge nivåer gjennom lengre forløp. Den mest avgjørende faktoren for hvorvidt rehabiliteringen skal foregå i spesialisthelsetjenesten eller i kommunen er behovet for kompetanse. Kommunen skal sørge for nødvendig undersøkelse og utredning av behov for habilitering og rehabilitering. Ved behov skal pasienten henvises til mer spesialisert kompetanse. Dette kan særlig gjelde diagnostisering og behov for spesialtester i forbindelse med utredning av funksjon. Som utgangspunkt kan kravene til kommunenes høyeste medisinskfaglige kompetanse defineres ut fra hva som kan forventes av legespesialist i allmennmedisin. Spesialisthelsetjenesten skal yte de tjenestene som det ikke er hensiktsmessig å bygge opp kompetanse og infrastruktur til på kommunalt nivå. Behov for stor tverrfaglig bredde, kombinert med hyppig oppfølging fra et 56

129 bredt sammensatt tverrfaglig team, kan peke i retning av at tilbudet bør gis i spesialisthelsetjenesten. Generelt bør tilbudet i størst mulig grad tilbys integrert der livet leves; i hjem, skole, barnehage, dagtilbud, fritidsarenaer og på arbeidsplass. Selv om nærhetsprinsippet er viktig, kan individuelle forhold tilsi at tilbudet bør gis i et annet miljø i en periode. Som hovedregel bør tilbud til store pasient- og brukergrupper utvikles i kommunene. Tilbud til pasienter og brukere med sjeldne tilstander med behov for spesialkompetanse bør gis i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten har veiledningsplikt overfor kommunene, jf. spesialisthelsetjenesteloven 6-3. Veiledningsplikten innebærer å bistå kommunene i å sikre nødvendig faglig kompetanse slik at de skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift. Veiledningsplikten utdypes i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 14. Plikten til å utarbeide samarbeidsavtaler mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten og krav til innhold i avtalene er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 og 6-2 og spesialisthelsetjenesteloven 2-1e. Habilitering og rehabilitering skal beskrives i avtalene og formålet med samarbeidet er at pasienter og brukere kan motta helhetlige tilbud. Departementet viser også til at Helsedirektoratet i 2015 ga ut "Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator." Veilederen bidrar til å tydeliggjøre hva nødvendig og forsvarlig habilitering og rehabilitering er, herunder også ansvarsdelingen mellom nivåene. Forslagene i Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner Departementet foreslo i Meld. St. 14 ( ) at ansvar for enkelte rehabiliteringstjenester kunne overføres fra spesialisthelsetjenesten til den kommunale helseog omsorgstjenesten, men at det skulle utredes nærmere hvilke oppgaver innenfor rehabiliteringsfeltet kommunene skulle få et større ansvar for, jf. meldingens side 43 hvor det blant annet heter: Det er departementets vurdering at det vil være fordeler ved å samle en større del av rehabiliteringsansvaret i kommunene. Den spesialiserte habiliterings- og rehabiliteringstjenesten har samarbeidsflater mot de kommunale tjenestene, og det er behov for samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten for å kunne tilby best mulige tjenester til pasientene. Overføring av ansvar til kommunene vil blant annet kunne gi bedre og mer helhetlige løsninger for pasientene ved at kommunene kan se rehabiliteringsfeltet i sammenheng med øvrige kommunale tjenester. Det vil også gi kommunene sterkere insentiver til å satse mer på forebygging og (hverdags-)rehabilitering. Stortingets flertall støttet forslaget om at kommunene bør få et større ansvar for rehabiliteringstjenestene, og at det bør utredes hvilke oppgaver kommunene bør få på rehabiliteringsfeltet, jf. Innst. 333 S ( ) side

130 Departementets vurdering og forslag fremtidige rehabiliteringsoppgaver for den kommunale helse- og omsorgstjenesten Ved behandling av St. meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen, pekte en samlet helse- og omsorgskomite på at rehabilitering er et område som ikke har blitt tilstrekkelig prioritert. Representantene fra Krf, Høyre og Frp påpekte at en forutsetning for å lykkes med reformen var at feltet ble styrket gjennom en opptrappingsplan. I flere kommuner er kapasiteten og kompetansen i deler av tjenestene for liten. Behandlingsforløpene henger ikke godt nok sammen, det er for dårlig kommunikasjon internt i kommunen og i sykehus, og ikke minst for lite samarbeid på tvers av nivåene. Det er for stor variasjon i kvalitet, effektivitet og ventetid i sykehusene, og for mange som venter for lenge på tilbud i kommunen etter utskriving fra spesialisthelsetjenesten. 20 Brukermedvirkning ivaretas ikke godt nok. Pasientene ønsker en godt koordinert rehabiliteringstjeneste, hvor kommunale, statlige og private tjenester sees i sammenheng. Spesialisthelsetjenesten må sørge for god kommunikasjon og godt faglig samarbeid med kommunen om utskriving, veiledning og oppfølging fra sykehuset etter utskriving. Kapasiteten på spesialiserte oppgaver og veiledning til kommuner er ikke god nok og svært varierende mellom de ulike helseforetakene. Økt kapasitet er en forutsetning for at spesialisthelsetjenesten skal kunne gi veiledning og støtte opp under habilitering og rehabilitering i kommunene. Rehabiliteringstilbudet varierer som nevnt mye fra kommune til kommune. Både når det gjelder kommunenes fagkompetanse, hvilke tjenester som tilbys, volum på tjenestetilbudene (dvs. hyppighet av intervensjonene) og til hvilke pasient- og brukergrupper. Ofte vil det være sammensatte problemstillinger som gjør at den enkelte pasient har behov for rehabilitering. Det vil også være stor variasjon når det gjelder hvilke type rehabilitering og i hvilket omfang den enkelte pasient innenfor en diagnose eller diagnosegruppe har behov for. Store pasientgrupper innenfor rehabilitering er pasienter med hjerneslag, kroniske nevrologiske tilstander og traumepasienter. Disse pasientene vil i dag få rehabilitering i både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten, og ofte i et samarbeid gjennom store deler av forløpet. På hvilket tidspunkt ansvaret overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunen må ofte vurderes konkret ut fra pasientens situasjon og behov. Som det fremkommer i Primærhelsetjenestemeldingen 21 mener imidlertid departementet at det vil være flere fordeler ved å samle en større del av rehabiliteringsansvaret i kommunene. Den spesialiserte habiliterings- og rehabiliteringstjenesten har som nevnt samarbeidsflater mot de kommunale tjenestene for å kunne tilby best mulige tjenester til pasientene. Dersom 20 Riksrevisjonens undersøkelse om rehabilitering i helsetjenesten Dokument 3:11 ( ); SSB statistikkbanken 2014; KOSTRA årsverk i kommunehelsetenesta; Helsedirektoratet IS-0429 Undersøkelse om behov og tilbud innen habilitering og rehabilitering. 21 Meld.St.26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet s

131 kommunene gis et større rehabiliteringsansvar vil dette kunne innebære bedre og mer helhetlige løsninger for pasienter og brukere ved at kommunene, på en bedre måte enn spesialisthelsetjenestene, kan se rehabilitering i sammenheng med de øvrige kommunale tjenestene. Dette vil også gi kommunene sterkere insentiver til å satse mer på forebygging og rehabilitering i hjemmet. Selv om det er vanskelig på generelt grunnlag å velge ut diagnosegrupper eller pasientgrupper hvor ansvaret for hele pasientforløpet bør overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunen, mener imidlertid departementet det finnes diagnosegrupper eller pasientgrupper hvor kommunen bør ha hovedansvar for rehabiliteringen, ansvar for en større del av pasientforløpet eller ansvar for rehabilitering av flere pasienter innenfor diagnose- eller pasientgruppen. Dette gjelder selv om det fortsatt vil være nødvendig at spesialisthelsetjenesten ofte bidrar i starten av rehabiliteringen eller når medisinske endringer krever revurdering av rehabiliteringstilbudet. Helsedirektoratet påpeker i en rapport fra 2012, Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet (IS-1947), at rehabilitering etter totalproteseoperasjon i hofte er en pasientgruppe hvor kommunene burde ta hele oppfølgingsansvaret. Disse pasientene har en viss variasjon i liggetid på sykehus etter operasjon, vanligvis ca. to seks dager. Dette kan skyldes forskjellige fagprosedyrer og kirurgisk metode ved sykehusene, forskjell i pasientens allmenntilstand og forskjeller kommunene imellom når det gjelder kommunens kapasitet og kompetanse til å overta rehabiliteringen i tidlig fase. I noen tilfeller overføres pasienten til privat rehabiliteringsinstitusjon før kommunen overtar rehabiliteringen. Kjøp av slike rehabiliteringsplasser skjer etter avtale med helseforetaket, men i noen tilfeller også ved at kommunen kjøper plass. De regionale helseforetakene har de siste årene redusert antall plasser for pasienter med totalprotese i hofte. Det kjøpes likevel fortsatt et visst volum rehabiliteringsplasser for denne pasientkategorien. Dette skyldes blant annet at noen kommuner ikke har et tilstrekkelig tilbud til pasienter som ikke føler at det er trygt å reise hjem, eller av andre grunner ikke kan klare seg hjemme, etter at postoperativ fase er over. I følge Helsedirektoratet er det for denne pasientgruppen ikke behov for spesialisert kompetanse etter postoperativ fase. Mange pasienter har kun behov for veiledning fra fysioterapeut om belastning av protesen og trening. Kompleksiteten er normalt sett ikke større enn at kommunen kan ha fullverdig kompetanse og det samme gjelder kommunens mulighet til å sørge for tilstrekkelig intensitet i behandlingen. Graden av tverrfaglighet i oppfølgingen av denne pasientgruppen vil oftest begrense seg til fysioterapeut, ergoterapeut, fastlege og sykepleier. Bortsett fra ergoterapeuter er det per i dag tilgang til disse faggruppene i alle kommuner. Helse- og omsorgsdepartementet vil imidlertid sende på høring forslag om å lovfeste at landets kommuner må ha knyttet til seg blant annet ergoterapikompetanse. Det tas sikte på at slikt lovkrav skal settes i kraft fra Det samme vil gjelde rehabilitering etter enklere bruddskader og mange andre former for ortopediske inngrep. De fleste i denne pasientgruppen vil ha kort liggetid i sykehus og 59

132 trenger etter det ofte bare hjelp til å komme i gang med tilrettelagt trening og praktisk bistand. Dersom pasienten kan flytte hjem, er det ikke nødvendig at spesialisthelsetjenesten skal ha noe ansvar for videre rehabilitering etter postoperativ fase. Helsedirektoratets veileder for habilitering og rehabilitering (2015) viser til en rekke andre pasientgrupper hvor de aller fleste bør få rehabiliteringstilbud i kommunen. Pasienter og brukere med kroniske sykdommer og tilstander med lette til middels alvorlige symptomer innen de store diagnosegruppene, bør som hovedregel få tilbudet i kommunene. Her vil pasientvolumet være stort nok i de fleste store kommuner til at rehabiliteringsteamene vil opparbeide seg nok kompetanse til å ivareta det totale rehabiliteringsbehovet pasienten har som følge av sin sykdom eller tilstand. Et eksempel på en stor diagnosegruppe er pasienter med muskel- og skjelettsykdommer, som for eksempel omfatter mange pasienter med langvarige smerter i rygg, skulder og armer. Disse pasientene trenger ofte god informasjon om tilstanden, og lindrende og aktiviserende behandling som kan gis individuelt og i gruppe. Kommunens ansvar gjelder også rehabilitering av pasienter med sykelig overvekt. I tråd med omtale i Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet, bør kommunene styrke sine tilbud innen læring og mestring og endring av levevaner. Aktivitet, trening, læring og mestring vil for mange i denne pasientgruppen være de viktigste virkemidlene for å redusere smerte og unngå mer invalidiserende sykdomsforløp. Aktivitet og fysisk trening er også viktig for pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom. Programmer for aktivitet, kombinert med informasjon om betydning av livsstilsendringer, spesielt røykeslutt og sunt kosthold, er tilbud som best kan gis der pasienten bor. Rehabilitering for diabetespasienter, kreftpasienter og rehabilitering i senere fase av hjerteog karsykdommer er eksempler på rehabilitering hvor medikamentell behandling må følges tett, men hvor aktivitetstilbud, læring og mestring, samt kostholdsendring og andre livsstilstiltak er like viktig. Fastlegen har en viktig rolle i rehabiliteringstilbudet til disse pasientene. Mange kommuner har også frisklivssentraler som kan bidra i gruppetilbud og individuell oppfølging og tilrettelegging. Ovenstående viser at det finnes flere eksempler på pasientgrupper som i dag får rehabiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten, men som ut fra en helsefaglig vurdering kunne ha vært gitt i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette innebærer ikke nødvendigvis at kommunene skal overta rehabiliteringstjenester som forutsetter spesialistkompetanse, men snarere at det her er snakk om rehabiliteringstjenester som ikke forutsetter spesialisert helsefaglig kompetanse. Etter departementets vurdering er det i dag ikke grunnlag for å foreta en formell ansvarsoverføring av spesialisert rehabilitering til kommunene ettersom ikke alle kommunene har tilstrekkelig rehabiliteringskapasitet og kompetanse. En overføring skal ikke medføre dårligere tilbud for pasienter og brukere enn det som i dag tilbys i spesialisthelsetjenesten. Etter departementets vurdering er det behov for noe mer tid og tiltak før alle kommuner kan bli i stand til å overta nye rehabiliteringsoppgaver. Gjennom kommunereformen vil regjeringen legge til rette for sterke velferdskommuner med økt kapasitet og kompetanse til å ivareta sitt ansvar. Større og sterkere kommuner vil lettere kunne rekruttere nødvendig 60

133 fagkompetanse og ha et pasientvolum av en viss størrelse, noe som er sentralt for å kunne tilby og opprettholde tjenester av høy faglig kvalitet. Kommuner som i dag har etablert døgnbasert rehabiliteringssenter og som både ser de kostnadsmessige besparelsene i dette og tilfredsheten hos pasientene, er store kommuner. Dette er dokumentert i en doktorgradsavhandling fra en undersøkelse foretatt i Larvik kommune. 22 Erfaringer Helsedirektoratet har i sin dialog med kommunene tilsier det samme. Som nevnt foreslår Helse- og omsorgsdepartementet i et eget høringsnotat at det i helse- og omsorgstjenesteloven lovfestes de profesjoner som representerer den kjernekompetanse som det forventes at enhver kommune skal ha knyttet til seg. Det foreslås her å lovfeste at alle kommuner fra 2018 som et minimum skal ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster. Fra 2020 foreslås det lovfestet at alle kommuner også skal ha knyttet til seg psykolog og ergoterapeut, samt tannpleier og tannlege. En slik tydeliggjøring og utvidelse av kommunens kompetansekrav vil også bidra til å gjøre kommunene i stand til å overta et større rehabiliteringsansvar. Som nevnt varierer rehabiliteringstilbudet i kommunene, både når det gjelder kommunenes fagkompetanse, hvilke tjenester som tilbys, volum på tjenestetilbudene og organisering av tjenestetilbudet. Regjeringen tar sikte på å legge fram en opptrappingsplan for rehabilitering i Denne vil beskrive en ønsket retning for fremtidige arbeidsformer og kompetanse kommunene bør ha for å kunne overta et større ansvar for rehabilitering fra spesialisthelsetjenesten og bidra til å utjevne forskjellene som eksisterer mellom kommunene i dagens tjenestetilbud. Kommunene skal gjennom opptrappingsplanen settes i stand til å overta nye oppgaver på rehabiliteringsfeltet. Planen bør også sees i sammenheng med økte kompetanse krav i lov, jf. ovenfor. Over tid skal derfor kommunene overta et større rehabiliteringsansvar fra spesialisthelsetjenesten. Departementet viser her særlig til ovennevnte eksempler på pasientog brukergrupper som i dag befinner seg i grenselandet mellom spesialisthelsetjenestens og kommunens rehabiliteringsansvar. Som det fremgår vil det ut fra helsefaglige vurderinger være forsvarlig at flere av disse pasientene får en større andel av nødvendige rehabiliteringstjenester fra kommunen, og ikke spesialisthelsetjenesten som i dag Finansieringsansvar for pasienttransport I Meld. St. 14 ( ) foreslo regjeringen å vurdere å overføre pasienttransport for primærhelsetjenesten fra spesialisthelsetjenesten til kommunene når forenklingen av pasienttransporten er gjennomført. Finansieringsansvaret for pasienttransport (syketransport) ble overført fra folketrygden til de regionale helseforetakene (RHF) fra Målsettingen var å stimulere til behandling nær pasientens bosted når dette er til fordel for pasienten og representerer sparte utgifter til 22 Johansen,I.,Lindbæk,M.,Stanghelle,J.k.m fl.(2012):structured community-based inpatient rehabilitation of older patients is better than standard primary health care rehabilitation-an open comparative study. Disability and Rehabilitation, 34(24):

134 syketransport. Selv om kommunene den gang utløste anslagsvis 20 prosent av utgiftene, ble det vedtatt at RHFene også skulle dekke disse. En begrunnelse var mange små kommuner og å unngå en for fragmentert ordning. RHFs ansvar for pasientreiser omfatter finansieringsansvar, kjørekontor, kontrakter med transportører, oppgjør med transportører og refusjon til pasienter. RHFene har etablert et felles selskap, Pasientreiser ANS i Skien. Det var i 2014 om lag 8,4 mill. godkjente og gjennomførte pasientreiser, og transportkostnadene var på om lag 2,1 mrd. kroner. Det anslås at utgiftene til den kommunale andelen av disse utgjør om lag 650 mill. kroner. Forenklingen av pasienttransport går i hovedsak ut på at flere søknader fra pasienter om reiserefusjon skal behandles elektronisk og at utgifter som hovedregel skal refunderes etter en standardsats per kilometer. Innføringen av standardsats, elektronisk innsending av krav og saksbehandling innebærer en stor omstilling for pasientreisekontorene. Dette er en forenklingsreform som må gjennomføres og være på plass, før en vurderer endringer i finansieringsansvaret. Det planlegges at innføring av den forenklede ordningen starter i Helse- og omsorgsdepartementet vil på denne bakgrunn vurdere en ev. ansvarsoverføring til kommunene etter at forenklingen av pasienttransport er gjennomført, det vil si tidligst i En slik vurdering må inkludere analyse av konsekvenser for pasienter/brukere, kommunene, regionale helseforetak, HELFO/frikortordningen og ev. andre relevante aktører. En ev. ansvarsoverføring bør også sees i sammenheng med andre behov for endringer av ordningen for pasientreiser Prøveordning med overføring av driftsansvaret for distriktspsykiatriske sentre til kommunene I Meld. St. 14 ( ) ble det foreslått å opprette en prøveordning med overføring av driftsansvar for distriktspsykiatriske sentre (DPS) fra spesialisthelsetjenesten til kommuner som har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Stortinget sluttet seg til forslaget, jf. Innst. 333 S ( ). Helse- og omsorgsdepartementet vil i et eget høringsnotat foreslå etablering av en slik forsøksordning. Formålet med forsøksordningen er å innhente erfaringer med at større kommuner, med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, kan få et mer samlet driftsansvar for å yte tjenester til mennesker med psykiske lidelser og rusavhengighet. Dette gjøres for å oppnå mer koordinerte tjenester, bedre samhandling og mer effektiv ressursutnyttelse. Det lovbestemte sørge for-ansvaret skal forbli hos det regionale helseforetaket i forsøksordningen og DPSet skal fortsatt yte spesialisthelsetjenester. Det foreslås at forsøksordningen etableres med hjemmel i forsøksloven og at den baseres på avtale mellom aktuelle kommune(r) og regionalt helseforetak. Avtalen skal sikre at DPS kan fortsette å tilby og utvikle spesialiserte tjenester, samtidig som kommunen gis et driftsansvar med frihet til å organisere tilbudet i sammenheng med andre kommunale helse- og omsorgstjenester. Regionalt helseforetak beholder ansvaret for sykehusavdelingene, og tett faglig samarbeid mellom sykehus og kommunalt drevet DPS vil være en forutsetning. Gjeldende pasient- og brukerrettigheter skal videreføres i forsøket og forsøksordningen skal evalueres. 62

135 4.4.5 Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Regjeringen har i 2015 fremmet Prop. 15 S ( ) Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) for Stortinget. Opptrappingsplanen er regjeringens tverrsektorielle satsing på rusfeltet, og planen tar for seg de tre innsatsområdene forebygging, behandling og ettervern/oppfølgingstjenester. For å lykkes med å gi personer med rusproblemer et bedre tilbud, er det nødvendig med gode tjenester i brukernes nærmiljø. Det er behov for å se nærmere på innsatsen etter behandling og skape muligheter for mestring, som meningsfulle aktiviteter og fritid, eller sørge for en stabil og god bolig. Hovedinnsatsen i planen rettes derfor mot kommunesektoren. Målet er å bidra til økt kapasitet og bedre kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer. De ytre rammene for arbeidet er 2,4 mrd. kroner i perioden I tillegg kommer veksten i tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) som sikres gjennom den gylne regel, som innebærer at vekst i rusbehandling og psykisk helsevern skal være sterkere enn i somatikk. Som et ledd i satsingen har regjeringen for budsjettåret 2016 styrket kommunenes frie inntekter med 400 mill. kroner til arbeid på rusfeltet. Det er i 2017 foreslått at 300 mill. kroner av veksten i de frie inntektene begrunnes med en økt satsing på rusfeltet. 63

136 4.5 Justis- og beredskapsdepartementet Politireform I Prop. 61 LS ( ) Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen nærpolitireformen) ble det slått fast at det skal arbeides videre med helt eller delvis å overføre enkelte oppgaver fra politiet til kommunene. Oppgaver knyttet til løse og farlige hunder, godkjenning og stenging av brukthandel, hittegods, passforvaltning og EØSregistreringsordningen vil bli omtalt i Prop. 1 S Disse oppgavene omtales derfor ikke nærmere her. Sekretariat for forliksrådet Forliksrådene er meklingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet og en del av den sivile rettspleien på grunnplanet. Det er i dag 370 forliksråd. Ved kommunesammenslåinger vil det blir færre forliksråd. Medlemmene av forliksrådet velges av kommunestyret. Ansvaret for sekretariatsfunksjonen for forliksrådene er regulert i domstolloven 27 sjette ledd (lov av 13. august 1915 nr. 5) som bestemmer at i lensmannsdistrikter er lensmannen sekretariat for forliksrådet, i namsfogddistrikter er namsfogden sekretariat, og i politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver er politistasjonen sekretariat. En rekke steder er det to eller flere forliksråd som har felles forliksrådssekretariat. Ansvaret for sekretariatet for forliksrådet ble formelt overført fra kommunene til politiet i Oppgavene består i å motta forliksklager og tilsvar, veilede publikum, journalføring, beramminger, innkallinger, forkynnelser, arkivoppgaver, deltakelse i forliksrådets møter samt noen skriveoppgaver mv., jf. tvistemålsforskriften 1. Oppgaven løses ofte av egne forlikssekretærer på lensmannskontorer og politistasjoner med sivile gjøremål. Justis- og beredskapsdepartementet vil komme tilbake til organiseringen av sekretariatsfunksjonen for forliksrådet som en del av en helhetlig vurdering av organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet. 64

137 4.6 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forenkling av utmarksforvaltningen Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet, oppnevnte i juli 2014 en faggruppe for forenkling av utmarksforvaltningen. Arbeidet tok utgangspunkt i regjeringserklæringen fra Sundvollen, punkt 8 "Levende lokaldemokrati". Målene for arbeidet var i) styrking av lokaldemokratiet, ii) forenkling og mindre byråkrati i utmarksforvaltningen og iii) tilrettelegging for mer verdiskaping basert på naturressurser. Blant annet på bakgrunn av høringen av rapporten fra faggruppen ble det opprettet en arbeidsgruppe som skulle vurdere tiltak som skal styrke kommunen som førstelinjetjeneste for utmarksforvaltning og forenklingstiltak innenfor IKT. Arbeidsgruppen leverte sin rapport i februar, som blant annet inneholder forslag til hvordan forenklinger innen digitale løsninger og kartsystemer kan bli en integrert del av kommunens førstelinjetjeneste,og hvordan handlingsrommet i plan- og bygningsloven kan utnyttes bedre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har som en del av oppfølgingen på dette feltet lyst ut en forsøksordning på 3 millioner kroner til kommuner som ønsker å arbeide med forenkling av utmarksforvaltningen. Utlysningen er rettet mot kommuner som har vedtatt kommunesammenslåing. Det er også nedsatt et lovutvalg som skal gjennomgå lovverket for statsallmenningene. Departementene vurderer med utgangspunkt i rapporten hvilke andre tiltak som bør iverksettes for å forenkle utmarksforvaltningen ytterligere Forenklinger mv. i plan- og bygningsloven Regjeringen vil forenkle og effektivisere planprosessene for å legge bedre til rette for boligbygging og nærings- og samfunnsutvikling. Regjeringen ønsker å sikre gode rammebetingelser for næringslivet, slik at det blir både raskere, billigere og enklere å bygge. Målet er rask, effektiv og forutsigbar offentlig saksbehandling. I tråd med dette sendte Kommunal- og moderniseringsdepartementet ut et forslag til endringer i plandelen av plan- og bygningsloven på høring høsten For nærmere informasjon om forslagene vises det til høringsnotatet som ble sendt på høring 5. august Flere av de forenklingsforslag departementet arbeider med vil øke det lokale handlingsrommet. Forslagene går blant annet ut på at kommunene ikke skal behøve å bruke tid på urealistiske planinitiativ, at det skal bli enklere å endre og oppheve planer, samt at kriteriene for behandling av dispensasjonssaker gjøres enklere og tydeligere. Det foreslås også forenklinger når det gjelder regional planstrategi og planprogram. Målet er å sende Stortinget en lovproposisjon om forenklinger i plan- og bygningsloven innen sommeren

138 4.7 Klima- og miljødepartementet Forvaltning av verneområder Nasjonalparker og andre store verneområder forvaltes av lokal- og regionalpolitisk sammensatte nasjonalpark- og verneområdestyrer. I de styrene det er aktuelt, er det i tillegg samisk representasjon. Forvaltning av mindre verneområder som naturreservater, biotopvernområder og mindre landskapsvernområder har i all hovedsak blitt forvaltet av fylkesmannen. Som et ledd i å styrke lokaldemokratiet fikk alle berørte kommuner i desember 2014 tilbud om å overta forvaltningsmyndigheten for denne type verneområder. Kommunene vil gjennom dette også kunne se forvaltning av verneområdene bedre i sammenheng med den øvrige arealforvaltningen i kommunene. Overtakelse av denne myndigheten skjer ved delegasjonsvedtak i medhold av naturmangfoldloven 62. Forvaltningsmyndigheten er nå delegert til de kommunene som ønsket det Vannscooterregelverket Nytt regelverk for bruk av vannscooter ble innført 1. juli Forbudet mot bruk av vannscooter ble da erstattet med en ordning hvor vannscootere kan kjøres fritt utenfor definerte forbudsbelter. Regjeringen har nå besluttet å sende på høring forslag om å oppheve det sentralt fastsatte vannscooterregelverket. Vannscootere blir da regulert på samme måte som andre fritidsfartøyer. Kommunene vil kunne regulere fart og bruk av vannscootere, blant annet gjennom havne- og farvannslovgivningen Endringer i lov om motorferdsel i utmark 19. juni 2015 trådte nye regler i motorferdselloven i kraft. Endringene innebærer at kommunene kan etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Det er opp til den enkelte kommune om den vil fastsette løyper. Løypene kan ikke legges i verneområder eller nasjonale villreinområder, og før løypene vedtas må kommunen blant annet utrede virkningene for friluftsliv og naturmangfold. Lovendringen åpner bare for bruk av snøscooter. Et forslag om å åpne for catskiing (transport med tråkkemaskin eller liknende opp på fjellet for å stå på ski ned igjen utenfor preparerte skibakker) har vært på høring. Kravet til kommunens saksbehandling, herunder til hensynet til friluftsliv og naturmangfold m.v. er i forslaget om lag de samme som for snøscooterløypene. 66

139 4.8 Landbruks- og matdepartementet Tilskudd til verdensarvområdene og Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Tilskudd til verdensarvområdene og Utvalgte kulturlandskap inngår i jordbruksavtalen og er med virkning fra 2016 slått sammen til en ordning. Ordningen er et samarbeid med Klima- og miljødepartementet, og er i 2016 finansiert med 9 mill. kroner fra Landbruks- og matdepartementet og 6 mill. kroner fra Klima- og miljødepartementet sitt budsjett. Verdensarvsatsingen berører syv kommuner i tre fylker: Sogn og Fjordane (inkludert deler av Voss i Hordaland), Møre og Romsdal og Nordland. Stortinget har sluttet seg til at ansvaret for forvaltningen av tilskudd til verdensarvområdene Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan og Utvalgte kulturlandskap kan overføres til kommunene, jf. Innst. 333 S ( ). Dette innebærer at kommunene vil overta fylkesmannens oppgaver i tilknytning til forvaltningen av tilskuddet. Med en slik oppgaveendring vurderes det som mest hensiktsmessig at Landbruksdirektoratet fordeler avsatt ramme i jordbruksoppgjøret direkte til kommunene på grunnlag av innmeldte behov, ettersom omfanget av tilskuddssøknader fra næringsaktørene i aktuelle kommuner vil kunne variere fra år til år. Fylkesmannen vil føre kontroll med kommunens forvaltning på området. Overføring av forvaltningen av tilskudd til verdensarvområdene og Utvalgte kulturlandskap i jordbruket berører både landbruks- og miljøavdelingene hos fylkesmannen. Utkast til forskrift for ordningen vil bli sendt på høring før oppgaveoverføringen skal tre i kraft. 67

140 4.9 Olje- og energidepartementet Konsesjonsbehandling av små vannkraftverk Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) konsesjonsbehandler i dag små vannkraftverk med installert effekt mellom 1 10 MW, samt mindre vannkraftverk med installert effekt under 1 MW i vernede vassdrag. NVE forestår også forberedende behandling av vannkraftverk under 1 MW i vassdrag som ikke er vernet. I slike saker er det fylkeskommunen som fatter vedtak. NVEs og fylkeskommunens vedtak kan påklages til Olje- og energidepartementet. Konsesjon til små vannkraftverk gis etter vannressursloven. Kompetanse til å treffe førsteinstansvedtak er i dag delegert til NVE og fylkeskommunen. Konsesjonsbehandlingen og utbyggingen av små vannkraftverk har et betydelig omfang. I 2014 brukte NVE om lag 20 årsverk på konsesjonsbehandling av småkraftverk. I 2012 og 2013 ble det samlet gitt konsesjon til mer enn 1,5 TWh fra små vannkraftverk. Ved utgangen av 2014 hadde NVE 522 småkraftsøknader med en anslått samlet produksjon på 4,7 TWh til behandling. NVE har en uttalt målsetting om at alle søknader som kom inn før 31. desember 2012 skal behandles innen utløpet av 2017, slik at anleggene som får konsesjon kan bli ferdigstilt innen fristen for å få elsertifikater 31. desember For å nå målsettingen må det behandles anslagsvis 150 saker i året, noe NVE er i rute med. Det anslås at NVE vil forberede om lag 40 vannkraftsaker under 1 MW for fylkeskommunene fram mot Olje- og energidepartementet har startet et lovarbeid med sikte på å ta inn en hjemmel i vannressursloven som gir kommunene myndighet til å gi utbyggingstillatelse til mindre vannkraftverk. Det tas sikte på at lovendringsforslagene skal fremmes for Stortinget for behandling våren

141 4.10 Samferdselsdepartementet Ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene for det offentlige vegnettet i Norge Som redegjort for i Meld. St. 14 ( ) skal spørsmålet om en overføring av ansvaret for fylkesveger til de største kommunene vurderes i prosessen med neste rullering av Nasjonal transportplan. Nasjonal transportplan skal etter planen legges fram sent 2016/tidlig

142 4.11 Lokal nærings- og samfunnsutvikling Mange kommuner har lang tradisjon for å arbeide med samfunns- og næringsutvikling. Etter kommuneloven ( 5) skal kommunen utarbeide en samordnet plan for sin virksomhet. Kommunene har stor frihet til å avgjøre hvordan de skal organisere sitt politiske og administrative arbeid. Etter plan- og bygningsloven ( 3-1d)skal kommunene gjennom sine planer legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling. Kommunene har altså et generelt ansvar for samfunnsutvikling, men har alltid hatt stor frihet til å utforme politikken på dette området. Det foreslås ikke endringer som rokker ved dette. Rollen som samfunnsutvikler utformes ofte i samarbeid med og gjennom mobilisering av en rekke aktører, både i og utenfor kommunen. Lokalt næringsliv, næringsorganisasjoner, frivillige lag og organisasjoner er alle viktige aktører. Av offentlige instanser har fylkeskommunene, Brønnøysundregistrene, Innovasjon Norge, Siva, Norges Forskningsråd og Enova ulike roller overfor næringslivet. I tillegg er det er rekke nærings- og samfunnsaktiviteter som krever blant annet egne tillatelser, godkjenninger og kvoter for å drive virksomhet. Eksempler på dette er Mattilsynet, Landbruksdirektoratet, Fiskeridirektoratet, Arbeidstilsynet og Miljødirektoratet. Kommunen er sentral i utviklingen av det lokale næringslivet og har i dag flere roller som er viktige for å fremme en ønsket samfunns- og næringsutvikling. Bedrifter er avhengige av god teknisk infrastruktur og gode vilkår for planlegging, behandling av byggesøknader, reguleringsplaner og utbygging. Gode kommunale tjenester som barnehage, skole og utdanning er også viktig for at attraktiv arbeidskraft skal ønske å bo og jobbe i en kommune. Kommunene kan også stimulere det lokale næringslivet gjennom sine innkjøp av varer og tjenester og ved å legge til rette for god transportinfrastruktur lokalt og regionalt. Kommunene fungerer ofte som en førstelinje for det lokale næringslivet, ved at det er de som først møter gründere og virksomheter. Førstelinjen kan bestå av veiledning, rådgivning og finansieringstjenester for det lokale næringslivet, formidling av kontakt til det offentlige virkemiddelapparatet m.v. Det er imidlertid opp til kommunene selv å prioritere dette arbeidet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet stiller til rådighet en økonomisk ramme for fylkeskommunene som igjen kan sørge for at kommunene har økonomisk midler til næringsutvikling (for eksempel gjennom kommunale næringsfond).det er viktig at kommunene bruker handlingsrommet de har på området. På landbruksområdet har kommunene en pålagt oppgave innenfor næringsutvikling som førsteinstans for behandling av søknader om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket. Kommunene tar imot søknader og uttaler seg om saker som blir sluttbehandlet av Innovasjon Norge. Det er utfordringer knyttet til kommunenes kapasitet på landbruksområdet generelt, og innenfor kommunenes arbeid med næringsutvikling spesielt. For den enkelte næringsutøver er det krevende at det kommunale veiledningsapparatet varierer fra kommune til kommune. En bedre integrering av landbruket i kommunens øvrige næringsutviklingsarbeid vil kunne være en måte å styrke innsatsen på, spesielt knyttet til landbruksbasert næringsutvikling utenom tradisjonelt jord- og skogbruk. 70

143 Siden kommunenes arbeid med samfunns- og næringsutvikling i stor grad er opp til hver enkelt kommune å prioritere, er dette en oppgave de i stor grad må ta fremfor å få. Kapasitet og kompetanse er viktige forutsetninger for å kunne jobbe for å få en ønsket samfunns- og næringsutvikling i egen kommune. Med kapasitet menes i første rekke tilstrekkelig ressurser. Større kommuner vil sannsynligvis ha større mulighet til å påvirke og prioritere både kapasitet og kompetanse positivt. Ved å samle små ressurser til større enheter kan dette bidra til økt kapasitet. Dette vil kunne bidra positivt. Departementet mener derfor at med større kommuner vil det ligge bedre til rette for økt oppmerksomhet og prioritering av samfunns- og næringsutviklingsspørsmål. Større kommuner vil også bidra til en større variasjon og bredde av bedrifter og næringsliv. Dersom kommunene får bedre kapasitet og kompetanse vil det bidra til at kommunen blir en mer attraktiv og sterk samarbeidspartner for det lokale næringslivet og dermed bidra til å legge forholdene bedre til rette for det lokale næringslivet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Næringsog fiskeridepartementet har mottatt en rapport fra NORUT. Rapporten drøfter blant annet roller, tiltak og virkemidler til ulike virkemiddelaktører innen næringsutvikling, hva som kan videreføres eller endres for at kommunene skal kunne opprettholde og videreutvikle sin rolle innen nærings- og samfunnsutvikling og hvordan roller, tiltak og virkemidler kan klargjøres og styrkes gitt at kommunene blir større. Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet kartlagt virkemidlene for forskning og innovasjon. Resultatet av kartleggingen er en database over tildelinger fordelt på virkemiddelaktører, region, næring med mer. En oppdatert versjon av databasen vil bli offentlig tilgjengelig etter sommeren. Direkte tildelinger fra fylkeskommunene er omfattet av kartleggingen, men ikke tildelinger fra kommuner. Som omtalt i Meld St. 14 ( ) vil regjeringen komme tilbake til spørsmålet om det er behov for å klargjøre og styrke kommunenes rolle knyttet til lokal nærings- og samfunnsutvikling i proposisjonen om nye oppgaver til større kommuner som planlegges fremmet for Stortinget våren

144 5 Økonomiske og administrative konsekvenser 5.1 Innledning Endringer i oppgavefordelingen vil ha økonomiske og administrative konsekvenser på kort og lang sikt. De kortsiktige effektene vil være knyttet til selve gjennomføringen av reformen, mens de langsiktige konsekvensene kommer som følge av selve oppgaveoverføringen. Reformen vil ha konsekvenser for både statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning, men også for privat næringsliv, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. Konsekvensene vil være avhengig av hvilke oppgaver som samlet overføres til kommunene. I dette kapitlet gis en overordnet beskrivelse av de viktigste økonomiske og administrative konsekvensene av en endret oppgavefordeling. 5.2 Kortsiktige økonomiske og administrative konsekvenser Omstillinger i tråd med høringsnotatets forslag vil kreve ressurser til gjennomføringen av endringene. Utgiftene vil være knyttet både til overføring av oppgaver og ansvar mellom forvaltningsnivåene. Overgangskostnader knyttet til endringene Omstilling i tråd med departementets forslag antas å medføre overgangskostnader til forberedelse og gjennomføring av endringene, herunder personaltiltak og systemkostnader. Systemkostnader omfatter kostnader tilknyttet vurdering av oppgaveporteføljen, samordning av IKT- og arkivfunksjoner samt opplærings- og kompetansebehov. Omstillingene vil videre kunne innebære flyttekostnader, samt endringer i husleiekostnader. Det vises for øvrig til at for oppgaver som løses på tvers av statlig og kommunal sektor, vil regjeringen at de statlige virksomhetene tar et større ansvar for at det utvikles helhetlige digitale løsninger som også kommunesektoren kan benytte (jf. Meld. St. 27 ( ) Digital Agenda for Norge). Personalmessige forhold En konsekvens av oppgaveendringer for kommunene og fylkeskommunene vil være tilpasning til nye organisasjonsformer. I oppgaveoverføringsfasen vil det bli lagt opp til at endringene og omstillingene skal gjennomføres så smidig som mulig. Oppgaveoverføring mellom sektorene forutsetter god håndtering av de ansatte og dialog med de tillitsvalgte. Ved gjennomføring av oppgaveoverføringer vil det bli lagt til rette for samarbeid med de tillitsvalgte slik det er forutsatt i hovedavtalene for kommunene og for staten. En overføring av oppgaver og ansvar fra statlig sektor til kommunal sektor vil kunne innebære at det defineres som en virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven kap. 16 (aml). En virksomhetsoverdragelse foreligger "ved overdragelse av en virksomhet eller del av virksomhet til en annen arbeidsgiver. Med overdragelse menes overføring av en selvstendig enhet som beholder sin identitet etter overføringen.", jf. aml

145 At det foreligger en virksomhetsoverdragelse, innebærer at det gis vern for rettigheter til de ansatte som eventuelt blir overført til kommunen. Sentrale rettigheter er lønns- og arbeidsvilkår (aml 16-2), reservasjonsrett ( 16-3) og vern mot oppsigelse ( 16-4). Hvilke av de oppgaveoverføringene som regjeringen legger opp til i dette høringsnotatet som vil bli berørt av dette regelverket, er for tidlig å fastslå. Departementet vil i denne omgangen bare gjøre oppmerksom på problemstillingen. Det må på et senere tidspunkt gjøres en konkret vurdering av hver enkelt oppgave. Det synes imidlertid på det rene at flere av oppgaveoverføringene ikke vil innebære "overdragelse av virksomhet", men vil ha mer preg av omdisponering av ressurser og overføring av myndighet. Oppgavedifferensiering Stortinget ga ved behandlingen av Meld. St. 14 ( ) (jf. Innst. 333 S ( )) sin tilslutning til at generalistkommunesystemet fortsatt skal være hovedmodellen for kommunesektoren. Samtidig ga flertallet tilslutning til at ansvaret for kollektivtrafikken kan overføres til større kommuner på visse vilkår. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 3.8 i høringsnotatet. Beregninger og håndtering av de økonomiske konsekvensene Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av tilsvarende rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Konkrete beregninger av de økonomiske konsekvensene av gjennomføringen av de foreslåtte endringene i oppgavefordelingen, vil bli gjort i forbindelse med at departementet våren 2017 kommer tilbake til Stortinget med en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene. 5.3 Langsiktige økonomiske og administrative konsekvenser Mer effektiv ressursbruk En bredere og mer oversiktlig oppgaveportefølje vil gi kommunene større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov enn det de har i dag. Det legges til grunn at overføring av nye oppgaver til kommunene bør bidra til redusert byråkrati og økt effektivitet. Redusert statlig styring Større kommuner, med gjennomgående god kapasitet og kompetanse, vil kunne gjennomføre en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, og behovet for statlig detaljstyring vil reduseres. Blant annet er det behov for bedre koordinering og effektivisering av det statlige 73

146 tilsynet med kommunene. Større kommuner gir også grunnlag for redusert omfang av landsomfattende statlige tilsyn. 74

147 Seljord kommune Arkiv: Saksnr.: 2016/ Sakshand.: Kari Gro Espeland Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 73/ Regionreforma - uttale til Telemark Fylkeskommune Saksdokument: Saksutgreiing: Fylkesrådmannen har sendt informasjon om status for arbeidet med regionreforma og rapport utarbeidd av Oxford reserach og BDO «Utredning om samarbeid eller sammenslåing av Buskerud, Telemark og Vestfold» til kommunane i Telemark. Fylkesrådmannen har bede om innspel til rapporten innan utgangen av september månad. Fylkestinget gjorde fylgjande vedtak i sitt møte 29.juni: Telemark fylkeskommune ønsker å innlede forpliktende samtaler og forhandlinger med Vestfold fylkeskommune, med sikte på sammenslåing av de to fylkene med virkning fra lokalvalgene i Sammen vil disse fylkene kunne danne en hensiktsmessig region som både næringsmessig, samferdselsmessig og bosettingsmessig vil være svært tjenlig. Telemark vil likevel holde fast ved at en sammenslåing av Buskerud, Vestfold og Telemark er det prinsipale valget i lys av signalene Regjering og Storting har gitt om reformering av det regionale folkevalgte nivået. De bilaterale forhandlingene med Vestfold bør derfor ikke ha en slik innretning at de virker ekskluderende dersom Buskerud på et tidspunkt skulle melde sin interesse for å delta i prosessen. Rapporten «Utredning om samarbeid eller sammenslåing av Buskerud, Telemark og Vestfold» er ein omfattande rapport på omlag 80 sider, denne ligg i sin heilskap i dropboks. Rapporten stiller seg i stor grad positiv til samanslåing av Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV) og peikar mellom anna på fylgjande potensiale ved samanslåing av dei tre fylka: Ein større samanhengande region vil legge til rette for å kunne sjå samferdsel, infrastruktur, arealbruk og miljømessige omsyn i ein heilskap og leggje til rette for integrasjon mellom dei tre fylka når det gjeld bu og arbeidsmarknad, samt tettare kopling

148 Side 2/3 og synergieffektar mot utviklinga i Oslo-regionen. Ein større region vil medverke til at byregionane innan BTV bevegar seg oppover i by-hierarkiet. Eit breitt næringsgrunnlag vil styrke regionen som samfunnsutviklar, med fokus på næringsutvikling og innovasjonsarbeid. Det vil vera grunnlag for større innovasjonsprosjekt og større aksept for risiko når porteføljen er større. Samla sett vil BTV-regionen kunne gje eit godt grunnlag for systematisk bruk av FoUmidlar. Vidaregåande opplæring vil i ein BTV-region medføre større fagmiljø, innan fagskuleutdanninga vert det også peika på potensielle stordriftsfordelar og styrka tilbod til elevane. Ved å samle Fylkesadministrasjonen vil ein kunne hente ut ressursar som kan nyttast innan meir strategiske og driftsnære område. Ein større region vil kunne utnytte tenestetilbodet i tråd med endringar i befolkningsgrunnlaget. Regjeringa legg til grunn for overføring av fleire oppgåver at det vert større regionar, i den samanheng vil det bli stilt større krav til kompetanse og kapasitet. BTV-regionen vil såleis kunne få fleire oppgåver på sikt. Et stort antal statlege verksemder er organisert slik at alle tre fylkeskommunane er ein del av ein felles struktur, på lengre sikt kan dette kunne styrke samarbeidet med statsforvaltninga. BTV som ein region vil innebere ei styrking av kompetanse og kapasitet hjå fylkespolitikarane, og dermed gje auka gjennomsalgskraft mot Storting og regjering BTV som ein organisasjon vil ha større "trykk" på arbeidet enn det ein får til gjennom eit tett samarbeid på tvers av fylkesgrensene. Rapporten har fylgjande synspunkt av meir negativ karakter: Ein region på BTV sin storleik vil også ha begrensa ressurser til næringsutviklings- og innovasjonsarbeidet, det er derfor ikkje grunn til å tru at den direkte betydninga for verdiskapingen vil være svært stor, men at den likevel vil gje et betydelig bidrag. Studie gjev ikkje eit entydig svar på korleis tjenesteproduksjonen vil bli påvirket av en sammenslåing av Vestfold, Telemark og Buskerud fylkeskommuner i et framtidsperspektiv. Ein BTV-region vil gje større geografiske avstandar og mindre nærleik til folkevalgte. Vurdering Kommunereforma og intensjonen om større kommunar har i lita grad blitt ein realitet og ein kan derfor også stille spørsmålet ved om behovet for å slå i saman fylke er til stades i den grad reforma la opp til. Det er relevant å spørje om BTV som region vil tene Seljord som lokalsamfunn. BTV vil bli ei region med store variasjonar innan befolkning og areal, noko som kan føre til lang avstand til regionsenteret og bli ei utfordring for heilsakapen i regionen. Dersom det blir ei samanslåing av fylka har Telemark meire til felles med Buskerud enn med Vestfold, sjølv om det er ein fare ved at Buskerud vil ha sitt hovudfokus retta mot Oslo-regionen, vil Buskerud medverke til større grad av likskap mellom fylka enn om den nye regionen berre kjem til å bestå av Vestfold og Telemark. BTV som regionalt nivå vil truleg vere det beste alternativet for Seljord kommune. Regionreforma er ei stor og omfattande sak, som det er vanskeleg å forskottere konsekvensane av, men rådmannen meiner at Seljord kommune (på bakgrunn av rapporten frå Oxford reserach og BDO) bør ved gje si støtte til planen om BTV som ein region, særleg av omsyn til Fylkeskommunen sin posisjon som utviklingsaktør.

149 Side 3/3 Vest-Telemarkrådet har blitt orientert om regionreforma og valte å ikkje uttale seg om saka. Rådmannen si tilråding: Rapporten frå Oxford reserach og BDO «Utredning om samarbeid eller sammenslåing av Buskerud, Telemark og Vestfold» peikar på fleire viktige område som vil styrke regionalt nivå. Seljord kommune stiller seg positiv til rapporten og dei grunngjevingane som går fram av denne. Seljord kommune vil også gje uttrykk for at det ikkje er ynskjeleg med ein region som består av berre Telemark og Vestfold. Utskrift til:

150 Seljord kommune Arkiv: 000 Saksnr.: 2016/ Sakshand.: Kari Gro Espeland Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskap/økonomiutval 78/ Kommunestyret 74/ Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark - prosjekt Saksdokument: Vedlegg: 1 Oppsummering interkommunalt - Vest-Telemark (261015) Oversikt over interkommunalt samarbeid, vedlegg til rapport frå Telemarksforsking 3 Prosjektspesifikasjon_ Saksutgreiing: I samband med arbeidet med kommunereforma vart det gjennomført eit forprosjekt, der også behovet for utvida interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark vart vurdert. Arbeidet blei gjennomført i regi av Vest- Telemarkrådet, med Telemarksforsking som ekstern utgreier og prosessrettleiar. Som ein del av forprosjektet gjennomførte Telemarksforsking ei spørjeundersøking om synet på interkommunalt samarbeid i dei seks kommunane, resultatet av denne undersøkinga fylgjer vedlagt denne saka (vedlegg 1). I samband med forprosjektet vart det også utarbeid ein oversikt over alt interkommunalt samarbeid der Vest-Telemarkkommunane deltek. Denne oversikten fylgjer vedlagt denne saka (vedlegg 2), og er henta frå Telemarksforsking sin rapport "Kommunestruktur i Vest-Telemark Utgreiing av aktuelle alternativ. TFrapport nr. 374." For å få ei fagleg og administrativ utgreiing av spørsmål relatert til utvida interkommunalt samarbeid, vart det sette ned fem interkommunale arbeidsgrupper med representantar frå tilsette, tillitsvalde og hovudverneombod i dei seks Vest-Telemarkkommunane. Desse arbeidsgruppene vart delt i fem ulike fokusområde: Økonomi Samfunnsutvikling Mynde og overordna styring

151 Side 2/5 Tenester Demokrati I rapporten gjer Telemarkforsking denne oppsummeringa av arbeidet som er gjort i dei interkommunale arbeidsgruppene: "Økonomi Frå arbeidsgruppa som tok for seg økonomi blei det føreslått at ein kan ha samarbeid på skatt og arbeidsgjevarkontroll. Allereie i dag inngår Seljord, Vinje og Fyresdal i samarbeid om arbeidsgjevarkontroll, og Nissedal og Fyresdal har samarbeid om skatt. Vidare forslår økonomigruppa at det kan samarbeidast om kommunal skatteinnkrevjing. Dette er ei oppgåve regjeringa i fleire omgangar har freista å gjere statleg, men seinast i samband med statsbudsjettet for 2016 sa Stortinget nei til dette. Eit tredje potensielt samarbeid er løn og refusjonar. Kviteseid og Nissedal har allereie samarbeid om løn i dag. Vidare vart det peikt på høve for samarbeid på rekneskap, kommunal fakturering, spørsmål knytt til kraft, konsesjonskraft og eigedomsskatt, og dessutan i ytste konsekvens, felles økonomiavdeling. Det siste er det delte meiningar om. Gruppa hadde òg diskutert samarbeid om budsjett, men meinte dette var mindre føremålstenleg enn rekneskap. Det er viktig å ha kontroll på budsjettarbeidet som ein del av økonomistyringa. Samfunnsutvikling Arbeidsgruppa for samfunnsutvikling føreslo samarbeid på ei rekkje nye område. For det fyrste føreslår gruppa samarbeid om folkehelsearbeid. Gruppa meiner vidare at samarbeidet på landbruk kan utvidast. I dag har Nissedal og Kviteseid felles landbrukskontor. Innanfor landbruk kan kommunane ha felles kontrollmynde og samarbeid om forvalting og rådgjeving. I tillegg kan samarbeid føre til auka fokus på kulturlandskapsverdien og utmarksforvaltinga. Gruppa føreslår òg at det blir etablert eit felles planforum for Vest-Telemark med vedtaksmynde. Neste område dei føreslår samarbeid om er attføring, rehabilitering og integrering. Som vi såg under delkapittel 8.3, så er det tre ulike attføringsbedrifter i Vest-Telemark. Medan Seljord og Fyresdal har kvar sin, så samarbeider dei andre kommunane om ein. Samfunnsutviklingsgruppa meiner vidare at det vil vere gode synergiar å hente ved å samarbeide tettare om integrering, spesielt no som kommunane er bede om å busetja fleire flyktningar. Dette kan vere samarbeid om tolketenesta, trafikk-kurs og ein «praksis-pool» som gjev oversyn over mangfaldet av tilgjengelege praksisplassar i området. Eit fjerde område for samarbeid er plan, byggesak, kart og oppmåling. I dag har Nissedal og Kviteseid felles interkommunalt plankontor. Vidare meiner gruppa at det er behov for tettare samarbeid om næringsutvikling og reiseliv, kultur, fritid og omdømme og beredskap. Mellom anna kan kommunane tene på å felles leggje til rette for høgkompetansearbeidsplassar, stimulere til investering i ny teknologi, destinasjonsutvikling med fokus på vertskapsrolla, regionale og lokale anlegg til idrett, kultursamarbeid for å dele på kompetanse og arenaer, samarbeid for å unngå dobbeltbookingar og intern konkurranse samt felles brannsamarbeid, beredskapskoordinator, trafikkovervaking og beredskap knytt til E134. Vest-Telemarkkommunane har allereie i dag felles brannsjef og førebyggjande brannvern. Mynde og overordna styring Arbeidsgruppa som har arbeidd med utøving av mynde og overordna styring valde å definere utøving av mynde til «område der kommunane utøver forvaltingsoppgåver i medhald av særlov (enkeltvedtak)». Innanfor denne definisjonen føreslår gruppa at ein kan etablere samarbeid om tenestekontor for sakshandsaming innan helse og omsorg, utvide nokre av samarbeida mellom Nissedal og Kviteseid, felles sakshandsaming av sosialstønad, bustønad og startlån og fleire funksjonar knytt til kommunelegen. Tenester Tenestegruppa har både sett på kva for oppgåver som kommunane har i dag som det kan samarbeidast om, samt oppgåver som er føreslått overført til kommunane i samband med kommunereforma. Frå 2020 blir det innført ei plikt for norske kommunar om å tilby dagaktivitetstilbod for demente. Tenestegruppa føreslår at det kan samarbeidast både om dagtilbod, men òg om forsterka demensavdeling. Det vil sikre eit fagleg og økonomisk forsvarleg tilbod. Gruppa meiner òg at kommunane kan samarbeide om rehabiliteringssenger dersom ytterlegare ansvar vart overført til kommunane.

152 Side 3/5 Eit anna lovpålagt krav som kjem, er at alle kommunar frå 2020 skal ha tilbod om psykolog. Kommunane i Vest-Telemark har tidlegare hatt felles psykolog, men det er utfordrande med så store avstandar. Gruppa føreslår derfor at ein tek sikte på to kommunepsykologar i Vest-Telemark. Dei kan til dømes knytast til DPS i Seljord og helsemiljøet knytt til attføringssenteret i Rauland. Frå 2017 blir det og lovpålagt med akutt hjelp-plassar for rus/psykiatri. Det kan vere aktuelt for alle kommunane å samarbeide om slike plassar. I dag deltek alle kommunane i legevaktsamarbeid, men i tre forskjellige. Frå kjem det ny forskrift om kompetanse i denne tenesta som kommunane må innfri. Det kan vere aktuelt å sjå på endring av samarbeida på legevakt i den samanhengen. Dersom kommunane får overført ansvaret for tannhelsetenesta, så kan det vere aktuelt med felles tannhelseteneste i Vest-Telemark. Av andre oppgåver på helseområde kan det vere aktuelt med utvida samarbeid om jordmor, psykiatri/rus og kommuneoverlege. På omsorgsområdet kan det vere aktuelt med samarbeid om diabetessjukepleiar, felles butilbod for psykisk utviklingshemma og felles vikarbank for pleie- og omsorg, reinhald og fagarbeidarar. Det siste gjeld altså fleire område enn omsorg. Av andre tenester gruppa meiner ein kan utvikle eit samarbeid på, er merkantile tenester som løn, rekneskap og arkiv, felles satsing for førebyggjande arbeid i skule, barnehage og frisklivssentral, tekniske tenester som byggesakshandsaming, plan og oppmåling og vaktsamarbeid på vatn og avløp. Eit siste område som vart diskutert er IKT-samarbeid. Til dømes vart det nemnd velferdsteknologi, medan andre ynskjer eit meir omfattande IKT-samarbeid. Det finst døme andre stader i landet på samarbeid som er veldig omfattande, som IKT ORKidé.27 Til saman er 13 kommunar på Nordmøre og to i Romsdal med i samarbeidet. Det er organisert som eit 27-samarbeid, men har vore ynske frå fleire om å gjere det om til eit vertskommunesamarbeid. Døme på prosjekt som er gjennomført er felles innkjøp av maskin og programvare, felles opplæring, felles drift av kommunane sitt sentrale nettverk, felles e-post og tryggleiksløysingar, felles kommunikasjonsløysning (breiband), felles internett- og intranettløysing for kommunane og felles sak-/arkivsystem. Demokrati Lokaldemokratigruppa korta ned sitt mandat til å «vurdere/minimere ulempene for lokalpolitisk styring og kontroll ved interkommunalt samarbeid». Nokre av konklusjonane er at rådmannen er viktig for god politisk styring og kontroll, særleg i samarbeida som gjeld tenesteproduksjon. Vidare har kommunerevisjonen ei viktig rolle. Kvart samarbeid har sine særlege sider som tilseier at styringsmekanismane bør vurderast for kvart samarbeid. Det er altså vanskeleg å seie at ein skal organisere alle samarbeid mellom kommunane på same måte. Vidare peiker gruppa på at utfordringa med for mykje styring og kontroll frå den eine sida, er byråkrati og rapporteringsvelde på den andre sida. Konklusjonane frå gruppa var at ein generelt er nøgd med styring og kontroll slik den er i dag, men den kan forbetrast. Gruppa meiner det er rom for å auke talet på samarbeid noko utan vesentlege nye grep. Om talet på samarbeid aukar kan det bli tenleg å samle tenester (til dømes Vest- Telemark Helse IKS), men slike grep må kome som resultat av behov og nærare vurdering. Nokre forbetringspunkt ein må ta med seg vidare kan vere eigarskapsmeldingar, valnemnd eller andre ordningar for å sikre god styresamansetning, utvide representasjonen i ulike samarbeid med rådmennene, samandrag av årsmeldingane til samarbeidsordningane kan/bør leggjast fram for politisk nivå i kommunane og Vest-Telemarkrådet/tinget kan få ein funksjon der alle interkommunale ordningar blir vurdert i samanheng ein gong per år slik at strategien blir vurdert jamleg. Dette er forslag som må drøftast vidare dersom kommunane går for å oppretthalde dagens struktur i kombinasjon med ei auke av det interkommunale samarbeidet. I samband med kartlegginga av interkommunalt samarbeid og overordna styring som kommunane i Vest-Telemark sjølv har hatt ansvar for, kjem det fram at ikkje alle kommunane har eigarskapsmelding. Statusen for eigarskapsmeldingane som eksisterer er usikker." I rapporten har Telemarksforsking mellom anna gjort fylgjande vurdering: "Dersom kommunane vel å halde fram med dagens struktur, er det mange område som det kan vere aktuelt å handtere gjennom interkommunalt samarbeid. Arbeidsgruppene har peika på ei rekkje aktuelle samarbeidsområde, spesielt knytt til økonomi, tenesteproduksjon og samfunnsutvikling.

153 Side 4/5 Mesteparten av desse omfattar eksisterande oppgåver, men òg aktuelle nye oppgåver er inkludert. I sum kan ein komme opp i nye interkommunale samarbeidsområde. Grovt sett vil motiva for samarbeid vere knytt til etablering av større og sterkare fagmiljø og kompetanse, og det å utvikle betre og meir effektive tenester. Eit av dei sentrale måla med kommunereforma er å sikre auka lokal politisk styring. Lokal politisk styring blir òg utfordra av det aukande behovet for interkommunalt samarbeid knytt til dagens oppgåveportefølje. Omfanget som interkommunalt samarbeid har fått, må tolkast som eit teikn på at dagens kommunestruktur ikkje er tilpassa alle dei oppgåvene som etter kvart har vorte lagt til kommunane. Ei sentral vurdering er i kva grad omfanget av interkommunalt samarbeid utgjer ei demokratisk utfordring. Dei demokratiske innvendingane mot interkommunalt samarbeid vil ha større vekt jo fleire område kommunane vel å samarbeide om. For at eit interkommunalt samarbeid skal fungere effektivt, må kommunane gje frå seg ei viss styring og kontroll. Nyare undersøkingar indikerer at det i mange kommunar er eit medvit om at selskapsorganisering og interkommunale samarbeid inneber at ein gjev slepp på den tradisjonelle forma for forvaltningsstyring, men at det ikkje i same grad er medvit om kva den nye rolla skal innebere. Manglande oversyn og kunnskap om selskapsorganiseringa og det interkommunale samarbeidet ser ut til å resultere i ein passiv eigarrolle. Det viser seg at det har vore lite fokus på utvikling av politiske styringssignal ut over rammevilkåra knytt til vedtektene for selskapa. Det har vore gjort fleire forsøk på kartleggje omfanget av interkommunalt samarbeid på landsbasis dei seinare åra. Desse har ofte vore mislukka, m.a. fordi kommunane sjølve har manglande oversyn over samarbeid og selskap dei deltek i. Ei undersøking av Econ frå 2006 synte at interkommunalt samarbeid har veikskapar knytt til politisk styring, kontroll og oversiktlegheit. Dei tolka situasjonen slik at samarbeid kunne svekke lokaldemokratisk styring av grunnleggjande velferdstenester, og meinte at tiltak for å styrke oversyn, kunnskap og medvitet om interkommunalt samarbeid burde setjast i verk. KS har seinare sett auka fokus på rolla til kommunane som samfunnsansvarlege eigarar. I ei tid prega av auka fokus på selskapsorganisering og interkommunalt samarbeid, og uklarheit rundt rolla til kommunane når det gjeld demokratisk styring, har utarbeiding av eigarskapsmeldingar og eigarstrategiar som eit aktuelt styringsverkty vore fremma for å sikre styring og kontroll i samsvar med politiske prioriteringar. Førebels er det ikkje alle kommunar som har slike meldingar, og mange av meldingane som er utarbeida, er ikkje utforma som eit styringsverkty. Gruppa som hadde ansvar for kartlegginga konkluderte med at det er klart behov for betre eigarskapsutøving, både gjennom representasjon i styrande organ og gjennom eigarskapsmeldingar. Dette er noko som blir spesielt viktig dersom ein legg opp til ei omfattande auke av det interkommunale samarbeidet." Heile rapporten er tilgjengeleg på heimesida til Vest-Telemarkrådet ( under fana "Kommunestruktur i Vest-Telemark".) Vest-Telemarkrådet søkte Fylkesmannen om støtte, og fekk 1 mill. kr i skjønsmidlar til eit prosjekt med fokus på endringsprosessar og samarbeid knytt til auka interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark. Rådmannsutvalet i Vest-Telemark er definert som styringsgruppe for prosjektet og har utarbeidd ein prosjektspesifikasjon "Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark endringsprosessar, styring og eigarskap", som fylgjer vedlagt denne saka (vedlegg 3). Rådmennene legg til grunn at ingen kommunar skal tape på ei utviding av det interkommunale samarbeidet og at samarbeid blir fordelt mellom kommunane. Rådmennene legg vidare til grunn at det ikkje skal vere ei forplikting til å delta i eit interkommunalt samarbeid og at det ikkje skal vere naudsynt at alle seks kommunane skal samarbeide, men at det og kan finnast gode løysingar der to eller fleire kommunar samarbeider.

154 Side 5/5 Rådmannen meiner at Seljord kommune bør slutte seg til prosjektet i regi av Vest- Telemarkrådet Handsaming i Formannskap/økonomiutval Samrøystes vedteke. Vedtak i Formannskap/økonomiutval Seljord kommune deltek i interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark og legg prosjektspesifikasjonen datert 7. juni 2016 til grunn for arbeidet. for på den måten å fremje det interkommunale samarbeidet i Vest-Telemark. Rådmannen si tilråding: Seljord kommune deltek i interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark og legg prosjektspesifikasjonen datert 7. juni 2016 til grunn for arbeidet. Utskrift til:

155 Oppsummering interkommunalt samarbeid Oppsummering av spørreundersøkinga i Vest-Telemark 1

156 Kort om undersøkelsen Ved hjelp av det internettbaserte spørre- og rapporteringssystemet SurveyXact er det gjennomført en spørreundersøkelse i forbindelse med utredningen i Vest-Telemark, for å innhente synspunkter fra politikere (kommunestyret), administrativ ledelse og tillitsvalgte. Spørsmålene har berørt synspunkt på blant annet organisering/bemanning, fagmiljø, rekruttering, tjenestekvalitet, økonomi og lokaldemokrati, samt sammenslåingsalternativ. Undersøkelsen ble sendt ut til 298 respondenter i de seks kommunene, og den ble gjennomført i perioden Det ble sendt tre purringer (29.09, og 16.10). Av de 298 som mottok undersøkelsen kom 8 i retur grunnet feil e-post, e- postfilter, langvarig permisjon eller lignende. Det reelle utvalget utgjør dermed 290 personer. Blant disse er det 175 som (helt eller delvis) har gjennomført undersøkelsen. 150 har status som gjennomført, det vil si en svarprosent på 52 prosent. Resultatene er oppsummert ved hjelp av gjennomsnitt. Respondentene er bedt om å vurdere ulike påstander fra en skala 1-6, det vil si at et gjennomsnitt under 3,5 ikke gir støtte til påstanden. Et gjennomsnitt over 3,5 gir støtte til påstanden. Vi redegjør her for svaret på fem påstander om interkommunalt samarbeid, samt hvilke oppgaver fra den enkelte kommune det foreslås at en kan samarbeide om.

157 Interkommunalt samarbeid - styring Figuren under viser svaret på påstanden om at «dagens interkommunale samarbeid er uproblematisk i høve til demokratisk styring, koordinering, oppfølging og kontroll». Kviteseid, Nissedal, Seljord og Tokke er litt/noe enig at dette er uproblematisk, mens Vinje og spesielt Fyresdal mener at dette ikke er utfordrende. 3

158 Interkommunalt samarbeid vs. sammenslåing Figuren under viser svaret på påstanden om at «auka interkommunalt samarbeid er langt å føretrekkje framfor ei kommunesamanslåing». Fyresdal gir en svært tydelig tilbakemelding på at en foretrekker interkommunalt samarbeid. Det samme gjør Vinje, og også respondentene i Nissedal og Seljord er tydelig positive til dette. I Tokke er respondentene noe enig, mens respondentene i Kviteseid er omtrent nøytrale. 4

159 Interkommunalt samarbeid fordeler vs. ulemper Figuren under viser svaret på påstanden om at «det interkommunale samarbeidet er så omfattende at samarbeidsulempene begynner å verta større enn fordelane». Alle kommunene mener det er større fordeler med samarbeid enn ulemper. 5

160 Interkommunalt samarbeid grense for samarbeid Figuren under viser svaret på påstanden om at «det går ei grense for kor omfattende det interkommunale samarbeidet kan vera før ei kommunesamanslåing vert meir tenleg». I Vinje og Fyresdal mener respondentene at det ikkje er noen grense, mens i Nissedal er de nøytrale til påstanden. I Seljord, Tokke og til dels Kviteseid mener de at det er en slik grense. 6

161 Interkommunalt samarbeid nye oppgaver Figuren under viser svaret på påstanden om at «Mesteparten av dei nye oppgåvene som regjeringa ynskjer å overføre til kommunane må løysast gjennom interkommunalt samarbeid». I alle kommunene er en enig i denne påstanden, men i variende grad. Fyresdal, Vinje og Tokke mener tydelig at det vil være behov for meir samarbeid, mens Kviteseid, Nissedal og Seljord er noe enig i dette. 7

162 Åpne svar interkommunalt samarbeid I undersøkelsen ble det stilt følgende åpne spørsmål «Dersom din kommune skal inngå fleire interkommunale samarbeid, kva for område ser du som aktuelle å samarbeide om?». På de følgende sidene har vi redegjort for hvilke tjenesteområder som er nevnt fra de ulike kommunene, samt hvor mange respondenter som har nevnt samme område. 8

163 Åpne svar Fyresdal Oppgaver Nevnt av antall respondenter Landbruk/skogbruk 5 Plan 6 Byggesak 1 Kommunelege 1 5 Tannhelse 1 Økonomi/regnskap/lønn 6 Sentralbord 2 Psykiatri 8 Rus 4 Helsesøster/skolehelsetjeneste 2 Kulturtilbud 2 Jordmor 1 Arbeidsformidling 1 Logoped 1 Skatteinnkreving 3 IKT 1 Beredskap 1 Omsorgsboliger utnytte ledig kapasitet regionalt 1 Miljø, utmark og viltforvaltning 2 Administrasjon 1 Rehabilitering 1 Teknisk drift av tekniske anlegg 2 9

164 Åpne svar Nissedal Oppgaver Nevnt av antall respondenter Vann og avløp 1 Plan 1 Byggeledelse 1 Legetjeneste 3 Økonomi/regnskap/lønn 4 Psykiatri 1 Helsetjenester 3 Helsesøster 1 Jordmor 1 Tjeneste for funksjonshemma 1 Aktivitetstilbud til utsatte grupper 1 IKT 1 Beredskap 1 NAV 1 Skole 1 Kompetanse/opplæring 1 10

165 Åpne svar Kviteseid Oppgaver Nevnt av antall respondenter Plan 2 Byggesak 1 Legetjenester 3 Tjenestekontor tildeling av tjenester pleie og omsorg 1 Koordinerende enhet 1 Økonomi/regnskap/lønn 6 Kirke 1 Sentralbord/kommunikasjon 1 Psykiatri 1 Flyktningetjenester 1 Helsetjenester 11 Folkehelsekoordinator/folkehelsearbeid 1 Oppvekst skole og barnehage 5 Boenheter for ungdom/unge voksen med sammensatte problemer 1 Skatteinnkreving 2 IKT 3 Omsorg 1 Miljørådgiver 1 Administrasjon/saksbehandling/personal/internkontroll/HMS 4 Teknisk 3 11

166 Åpne svar Seljord Oppgaver Nevnt av antall respondenter Tjenestekontor tildeling av tjenester pleie og omsorg 1 Plan 5 Næringsutvikling 4 Landbruk og skogbruk 2 Legetjeneste/legevakt 3 Infrastruktur 1 Økonomi/regnskap/lønn 2 Sentralbord/arkiv 1 Psykiatri 2 Rus 3 Helsetjenester 4 Kulturtilbud/kulturskole 2 Svangerskapsomsorgen/jordmor 2 Voksenopplæring 1 NAV 2 Kommuneadvokat/juridisk bistand 1 IKT og innkjøp 2 Beredskap overordna planer 2 Oppvekst skole felles administrasjon 2 Demensomsorg 2 Flyktningstjeneste 1 Rehabilitering 2 12

167 Oppgaver Dfsadg Åpne svar Tokke Nevnt av antall respondenter Landbruk/skogbruk 9 Vann og avløp 3 Plan 4 Næringsutvikling/reiseliv 6 Byggesak 3 Teknisk: Eiendomsforvaltning, kart og oppmåling 4 Tjenestekontor tildeling av tjenester pleie og omsorg 1 Økonomi/regnskap/lønn 5 Sentralbord/arkiv 2 Psykiatri 4 Rus 4 Helse og omsorg/legevakt/ø-hjepsplasser/samhandlingsreformen 6 Kulturtilbud 4 Tilrettelagt arbeid/arbeidstrening 1 Folkehelse 1 Oppvekst skole og barnehage 2 Arbeidsgiverkontroll 1 IKT 3 Brannvern 2 Salg- og skjenkeløyver 1 Barnevern 2 Administrasjon/personal 1 13

168 Åpne svar Vinje Oppgaver Nevnt av antall respondenter Landbruk/skogbruk 1 Plan 2 Byggesak/bygningskontroll 1 Næringsutvikling 3 Samferdsel 2 Helsetjenester/legevakt 6 Tannhelse 1 Økonomi/regnskap/lønn 2 Psykiatri 1 Rus 1 Pleie og omsorg 1 Kultursamarbeid (tilbud og kulturskole) 2 Logoped 1 IKT 2 Beredskap/brann 1 Demensomsorg 1 Oppvekst samarbeid på tvers av kommunegrensene i grenseområder 1 Administrasjon/personal 1 Rehabilitering 1 Tekniske tjenester/renhold 3 14

169

170

171

172

173 PROSJEKTSPESIFIKASJON Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark -endringsprosessar, styring og eigarskap Dato: 07. juni 2016 Prosjektspesifikasjon - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark Side 1 av 17

174 Innhald 1. Mål og rammer Prosjektmål Effektmål Resultatmål Bakgrunn / Nosituasjon Prosjektskildring Organisering Modell prosjektorganisering Ressursbruk Framdriftsplan og milepelar Framdriftsplan med fristar og ansvarsfordeling for hovudaktivitetane i prosjektet Risikoanalyse og kvalitetssikring Kritiske suksessfaktorar Kvalitetssikring Fakta om PLP-metoden Prosjektspesifikasjon Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark Side 2 av 17

175 1.1 Prosjektmål 1. Mål og rammer Effektmål Gjennom samhandling over kommunegrenser er regionen attraktiv for busetnad, arbeid og oppleving. Ein vil ha fokus på å ivareta kommunanes og innbyggaranes interesser med tanke på tenestenivå, lokalstyring og sterke fagmiljø gjennom interkommunalt samarbeid Resultatmål Det er fastsett fem målområde: Økonomi, samfunnsutvikling, demokrati, myndighetsutøving og tenester, og fylgjer områda som er arbeidd med i kommunereformen i Vest- Telemark. Ein skal også vurdere samarbeid mellom færre enn seks-kommunar. Økonomi Resultatmål: Identifisere dei områda som ein har både økonomisk og fagleg grunnlag til å etablere meir samarbeid. Samarbeidet må føre til betre ressursutnytting på tvers av kommunegrensene. Samfunnsutvikling Resultatmål: Ein skal identifisere felles organisatorisk infrastruktur mellom to eller fleire kommunar i Vest-Telemark. Det er ei målsetting å etablere lokaliseringsplan og at det vert lokalisert interkommunalt samarbeid i kvar kommune. Myndighetsutøving Resultatmål: Ferdigstilt forslag til styring og rapportering med eksisterande og nye interkommunale samarbeid. Etablere oversikt på "område der kommunane utøver forvaltningsoppgåver i medhald av særlov" (enkeltvedtak) og det er aktuelt å etablere interkommunale samarbeid. Ein skal også vurdere samarbeid mellom færre enn seks-kommunar" Tenester Resultatmål: Identifisere og prioritere dei områda som har både økonomisk og fagleg grunnlag til å etablere meir samarbeid. Ein skal ha særleg fokus på område som krev spesialistkompetanse. Samarbeidet må føre til betre ressursutnytting. Demokrati Resultatmål: Sikre overordna politisk styring av dei interkommunale samarbeida, regionalt og kommunevis. Prosjektspesifikasjon - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark Side 3 av 17

176 1.2 Bakgrunn / Nosituasjon Kommunane i Vest-Telemark har gjennomført eit forprosjekt knytt til kommunereformen. Arbeidet blei gjennomført i regi av Vest-Telemarkrådet, med Telemarksforsking som ekstern utgreiar og prosessrettleiar. Forprosjektet hadde fokus på utgreiing av fordelar og ulemper ved gitte endringar i kommunestrukturen i regionen, herunder arbeide fram intensjonsavtaler som grunnlag for innbyggjarhøyring og seinare politisk handsaming. I tillegg omfatta forprosjektet drøfting av fordelar og ulemper ved ei vidareføring av dagens kommunestruktur med forplikting om meir interkommunalt samarbeid. Arbeidsgrupper på ulike område og tema (økonomi, samfunnsutvikling, tenester og demokrati samt mynde og overordna styring) ved interkommunalt samarbeid, var i sving under gjennomføringa av forprosjektet. Arbeidsgruppene var samansett av fagleiing, hovudverneombod og hovudtillitsvald frå alle kommunane. Dette har aktualisert gjennomføring av eit vidare arbeid spesifikt på interkommunalt samarbeid i regionen. Rådmennene som styringsgruppe har utarbeidd prosjektmandat som dannar grunnlag for det vidare arbeidet. Fylkesmannen har løyvd 1 mill kr til arbeidet gjennom skjønnsmidlar til fornyings- og utviklingsprosjektet. Prosjektspesifikasjon Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark Side 4 av 17

177 2. Prosjektskildring Det er ein klar intensjon at prosjektet derfor også skal munne ut i konkrete etableringar av nye, formelle interkommunale samarbeidstiltak blant kommunane i Vest-Telemark. Utgreiingsarbeidet i prosjektet skal i denne samanheng mellom anna drøfte kva som synes å vere mest føremålsteneleg organisering av dei enkelte samarbeidstiltaka. Arbeidet fylgjer målsettinga med prosjektet i tråd med dei fem målområda: økonomi, demokrati, samfunnsutvikling, myndighetsutøving og tenester, og fylgjer områda som er arbeidd med i kommunereformen i Vest-Telemark. Arbeidet frå dei interkommunale arbeidsgruppene i forprosjektet med kommunereformen ligg til grunn. Prosjektspesifikasjon - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark Side 5 av 17

178 A - Økonomi Resultatmål: Identifisere dei områda som ein har både økonomisk og faglege grunnlag til å etablere meir samarbeid. Legge til rette for felles ressursutnytting på tvers av kommunegrensene. Tiltak: Standardisere så mykje som råd på systemnivå på tvers av alle kommunane. Prioritert liste over område ein har økonomisk og fagleg grunnlag for samarbeid: o Løn o Skatt o Rekneskap o Kraftspørsmål konsesjonskraft og eigedomsskatt Metodikk: Ein skal utgreie fordeler og ulemper med for dei aktuelle områda, og gjennomføre konsekvensutgreiing for deltaking. Prosjektspesifikasjon Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark Side 6 av 17

179 B - Samfunnsutvikling Resultatmål: Ein skal identifisere felles organisatorisk infrastruktur mellom to eller fleire kommunar i Vest-Telemark. Det er ei målsetting å etablere lokaliseringsplan for interkommunalt samarbeid. Det vert lokalisert interkommunalt samarbeid i kvar kommune. Tiltak: Lokaliseringsplan for interkommunale samarbeid. Det skal arbeidast med planen i eit lokaliseringsutval. Praktiske ordningar for lokalisering skal arbeidast med - ein treng ikkje samlokalisere for ein kvar pris. Utvida samarbeid/større fagmiljø kan redusere konsulentbruk. Liste over område ein har økonomisk og fagleg grunnlag for samarbeid: o Integrering o Attføring o Beredskap / brann o Reiseliv o Næring o Landbruk o Plan o Arbeid knytt til ByR-programmet med særleg fokus på felles samfunnsutvikling o Folkehelse Metodikk: Ein skal utgreie fordeler og ulemper med for dei aktuelle områda, og gjennomføre konsekvensutgreiing for deltaking. Prosjektspesifikasjon - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark Side 7 av 17

180 C - Myndighetsutøving Resultatmål: Etablere oversikt på "område der kommunane utøver forvaltningsoppgåver i medhald av særlov" (enkeltvedtak) og det er aktuelt å etablere interkommunale samarbeid. Ein skal også vurdere samarbeid som er " færre enn seks-kommunar". Tiltak: Arbeidet frå den interkommunale arbeidsgruppa ligg til grunn. Liste over område ein har økonomisk og fagleg grunnlag for samarbeid: Tenestekontor Miljø og naturforvaltning Sakshandsaming av sosialstønad, bustønad og Startlån Kommuneoverlege Metodikk: Ein skal utgreie fordeler og ulemper med for dei aktuelle områda, og gjennomføre konsekvensutgreiing for deltaking. Prosjektspesifikasjon Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark Side 8 av 17

181 D - Tenester Resultatmål: Identifisere og prioritere dei områda som ein har både økonomisk og faglege grunnlag til å etablere meir samarbeid. Ein skal ha særleg fokus på område som krev spesialistkompetanse. Samarbeidet må føre til betre ressursutnytting. Det skal resultere i god oversikt med forslag til samhandling for å sikre politisk styring av dei interkommunale samarbeida i regionen. Tiltak: Liste over område ein har økonomisk og fagleg grunnlag for samarbeid: o IKT o Rus & psykiatri o Byggesak o Dagsenter for demente - Forsterka demensavd. o Rehabilitering o Felles kommunepsykolog o Psykiatri ØHD plasser/rus o Samarbeid om legevakt o Jordmorsamarbeid o Folkehelse o Felles vikarbank PLO/renhold/fagarbeider o Felles botilbud PU o Vatn og avløp o IKT - Velferdsteknologi Metodikk: Ein skal utgreie fordeler og ulemper med for dei aktuelle områda, og gjennomføre konsekvensutgreiing for deltaking. Prosjektspesifikasjon - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark Side 9 av 17

182 E - Demokrati Demokrati Resultatmål: Sikre overordna politisk styring av dei interkommunale samarbeida, regionalt og kommunevis. Metodikk: Ein skal utgreie fordeler og ulemper, og gjennomføre konsekvensutgreiing for deltaking. Prosjektspesifikasjon Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark Side 10 av 17

183 3. Organisering Arbeidet er organisert etter PLP-metoden. Fakta kring denne metoden er skildra i slutten av dette dokumentet. Det er kommunane i Vest-Telemark som står som eigarar av prosjektet. Vest-Telemarkrådet har i oppdrag å finansiere og gjennomføre dette, og rådmann Ketil Kiland er prosjektansvarleg (PA). Det er etablert ei styringsgruppe beståande av rådmennene, og ei referansegruppe beståande av hovudtillitsvald og hovudverneombod i kvar kommune. Oppdragsgjevar skal peike ut prosjektansvarleg. I dette prosjektet er det ei samla rådmannsgruppe som har fastsett prosjektansvarleg for prosjektarbeidet. Start: Rådmennene utarbeider prosjektspesifikasjon 18. april 2016 Slutt: Implementering Prosjekteigerar: Kommunane i Vest-Telemark Styringsgruppe: Rådmannsutvalet i VT. Rådmennene involverer politisk nivå i sin kommune. PA: Ketil Kiland PL: Kjell Gunnar Heggenes Referansegruppe: Hovudtillitsvald og hovudverneombod frå kvar kommune. PA og PL har dialog med referansegruppa i prosessen. Lokaliseringsutval: Er samansett av ordførarane og rådmennene i kommunane. Utvalet er knytt til arbeidet med lokaliseringsplan for interkommunale samarbeid. Eksterne ressursar 1 : Nyttast til praktisk framdriftsbistand og aktuelle utgreiingsarbeid. 1 Ein vil først søkje ekstern bistand i eige nettverk gjennom å kontakte andre regionråd og samarbeid vi kan hente erfaring frå. Ein vil også nytte inngåtte eksisterande rammeavtaler og mini-konkurranse for ekstern bistand der ein ser at desse kan nyttast. Prosjektspesifikasjon - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark Side 11 av 17

184 3.1.1 Modell prosjektorganisering Prosjekteigar: Kommunane i Vest-Telemark Lokaliseringsutval: Ordførerar og rådmenn Styringsgruppe: Rådmennene i Vest- Telemark, ein hovudtillitsvald og eitt hovedvernombod Prosjektansvarleg: Ketil Kiland Prosjektleiar: Referansegruppe: Hovudtillitsvald og hovudvernombod frå kvar kommune. Kjell Gunnar Heggenes Arbeidsgrupper: Fastsettast etter trong Eksterne utgreiingar og prosess: Leigast inn etter behov Figur 1: Oversikt over prosjektorganisering. Prosjektspesifikasjon Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark Side 12 av 17

185 3.2 Ressursbruk Budsjett: Prosjektbudsjettet har ei ramme på 2 mill. kr, fordelt med 800 til ekstern bistand, 200 til rapportering og møteverksemd og som innsats frå kommunane og interkommunale samarbeid. Finansiering: Finansieringsplanen legg til grunn i skjønnsmidlar frå fylkesmannen (som altså ligg føre tilsagn om allereie), 150 frå kvar kommune og 100 frå VTR. Prosjektet har fått utløyst 1 mill. kr i skjønnsmidlar frå Fylkesmannen. Ekstern bistand: Ein vil først søkje ekstern bistand i eige nettverk gjennom å kontakte andre regionråd og samarbeid vi kan hente erfaring frå. Ein vil også nytte inngåtte eksisterande rammeavtaler og mini-konkurranse for ekstern bistand der ein ser at desse kan nyttast. Prosjektspesifikasjon - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark Side 13 av 17

186 4. Framdriftsplan og milepelar Arbeidet med prosjektspesifikasjonen saman med konkretisering av aktuelle samarbeidsprosjekt vert ferdigstilt med samarbeid mellom PA og PL, og leggast fram for styringsgruppa Forarbeid knytt prosjektet vert gjennomført fram til hausten Politisk forankring og involvering i kommunane skjer etter sommaren Framdriftsplan med fristar og ansvarsfordeling for hovudaktivitetane i prosjektet. Aktivitet Skildring Ansvar Start Frist A1 Ferdigstille prosjektspesifikasjon PL og PA A2 A3 A4 Konkretisering av aktuelle samarbeidsprosjekt. Førebuing til presentasjon i styringsgruppa Prosjektspesifikasjon leggast fram for rådmannsutvalet i VT. Fellesmøte med referansegruppa og Styringsgruppa. Gjennomgang av prosjektspesifikasjon. Samansetting av styringsgruppa fastsettast. Godkjenning av prosjektskisse. PL og PA PA PL og PA A5 Forankring i kommunane Styringsgruppa A6 Gjennomføring av tiltak PL A7 Orientering i VT Tinget PA A8 Handsaming i kommunestyra Styringsgruppa A9 Iverksetting av vedtekne samarbeid Prosjektspesifikasjon Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark Side 14 av 17

187 5. Risikoanalyse og kvalitetssikring 5.1 Kritiske suksessfaktorar Involvering vil vera ein kritisk suksessfaktor i arbeidet. Dette gjeld både politikarar og dei tilsette i kommunane. Dette er hovudgrunn for at ein vel å etablere referansegruppe med dei tillitsvalde og hovudverneombod. PA og PL har dialog med referansegruppa og lokaliseringsutvalet i prosessen. Lokaliseringsutvalet er samansett av ordførarane og rådmennene i kommunane. Utvalet er knytt til arbeidet med lokaliseringsplan for interkommunale samarbeid. Om ein ser trong til å etablere arbeidsgrupper er uklart, og vil etablerast ved trong. Arbeidet er ein konsekvens av tidlegare arbeid knytt til kommunereformen. Det er viktig at dei involverte kjenner seg att i løysingane, og ser at dette er ein oppfylging av ein gjennomført politisk og demokratisk prosess. Involvering av tilsette. 5.2 Kvalitetssikring Prosjektleiar har eit overordna ansvar for kvalitetssikring, og prosjektansvarleg og styringsgruppa vert involvert i vurderingar knytt til det arbeidet. Prosjektspesifikasjon - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark Side 15 av 17

188 6. Fakta om PLP-metoden (OBS! Skildringa under er på bokmål.) Rolle og ansvarsdeling mellom prosjekteiere Forankring: A, B eller C eier (avtvinge/aksept for rolle/ansvar) A-eier: En eier som bidrar med betydelige midler og som kan opptre som oppdragsgiver. Det stilles klare krav til fremdrift (oppfølging underveis) og resultat B-eier: En eier som bidrar med (betydelig) midler og som stiller krav til prosjektresultat og anvendelse av midler C-eier: En eier som bidrar med midler eller «moralsk støtte» og ikke stiller krav til prosjektet Oppdragsgiveransvaret (OG): En av prosjekteierne må påta seg rollen som OG OG er ansvarlig for at prosjektrammene og finansiering er i orden på vegne av prosjekteierne OG har fullmakt på vegne av eierne til å gi prosjektoppdraget til Prosjektansvarlig Prosjektoppdraget: Prosjektoppdraget kan i prinsippet uttrykkes så vel muntlig som skriftlig. I PLP kreves at prosjektspesifikasjon skal formuleres skriftlig. Består av følgende logiske elementer: o Fullmakt: o Utnevnelse av Prosjektansvarlig o Rapportering, finansiering, kontrakt o Prosjektspesifikasjonen er oppdragsgivers beskrivelse av oppdraget. Spesifikasjonen skal omhandle følgende: o Prosjektnavn o Prosjektmål o Nåsituasjon o Prosjektbeskrivelse o Prosjektorganisering o Ressursbruk Prosjektansvarlig (PA): o Har ansvar for at prosjektet gjennomføres innen vedtatte rammer o Har ansvar for at beslutninger tas, herunder at prosjektet stoppes / endres dersom dette synes riktig. o Representerer eierne i daglig styring av prosjektgjennomføringen o Er prosjektleders nærmeste overordnede Prosjektspesifikasjon Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark Side 16 av 17

189 Prosjektleder (PL): o Leder prosjektmedarbeiderne i gjennomføring av oppgaven o Rapporterer til PA Prosjektplan: o Prosjektspesifikasjonen danner grunnlaget for utforming av en prosjektplan o Er en kontrakt mellom PA og PL. o Er en hovedplan for hvordan prosjektet skal gjennomføres for å levere resultater iht. projektspesifikasjonen (bestillingen). o Prosjektleder er hovedansvarlig for å lage en prosjektplan. Lages gjerne sammen med aktuelle prosjektdeltakere og evt. med PA i et verksted. Prosjektspesifikasjon - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark Side 17 av 17

190 Seljord kommune Arkiv: L13 Saksnr.: 2016/ Sakshand.: Bjørn Arild Hagen Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Plan, miljø og teknisk utval 47/ Kommunestyret 75/ /22 - Nesvegen 7 - Endring av reguleringsplan Seljord sentrum plankart II - 2. gongs handsaming Saksdokument: Vedlegg: 1 46/22 - Nesvegen 7 - Reguleringsføresegner 2 46/22 - Nesvegen 7 - Plankart 3 46/22 - Nesvegen 7 - Planomtale 4 46/22 - Nesvegen 7 - Høyringsuttale frå Statens vegvesen 5 46/22 - Nesvegen 7 - Fylkesmannen i Telemark - Uttale til endring av reguleringsplan Seljord sentrum plankart II 6 46/22 - Nesvegen 7 - Løyve til inngrep i automatisk freda kulturminne med heimel i Kml 8 fjerde ledd Saksutgreiing: Asplan VIAK AS har på oppdrag frå Seljord kommune fremja forslag om endring av reguleringsplanen Seljord sentrum plankart II for eit område ved Nesvegen 7. Endringa omfattar eigedomen gnr. 46, bnr. 22 med tilgrensande delar av Nesvegen 7. Forslaget går utpå å endre reguleringsføremålet frå bustad til område for offentleg føremål/institusjon og i tillegg auke utnyttingsgraden slik at ein kan legge til rette for eit bukollektiv og dagaktivitetssenter for eldre og demente. Det vart varsla om igangsetting av planarbeidet med høyringsfrist den Etter

191 Side 2/3 ein vurdering av innkomne merknader vart planendringa lagt fram til 1. gongs handsaming i utvalsmøte den Forslaget til endring av planen har nå vore lagt ut på høyring og offentleg ettersyn i tidsrommet I høringsrunden har det kome fylgjande innspel: Telemark fylkeskommune I samband med arkeologisk utgraving på området var det gjort registrering av automatisk freda kulturminne i form av et bosettingaktivitetsområde (Askeladden id ). Etter ei samla vurdering finn ein å tillate at endring av reguleringsplanen ved vedteke utan ytterlegare arkeologisk undersøking. Fylgjande tekst må takast inn i fellesføresegnene til reguleringsplanen: Det automatisk freda kulturminne, id , som er merka som bestemmelsesområde #1 i plankartet, kan fjernast utan ytterlegare arkeologisk undersøking. Fylkesmannen i Telemark Ingen merknader til planforslaget, men fylkesmannen ser det som uheldig at planområdet nå er avkorta til berre å gjelde Nesvegen 7. Dei meiner det ville vore positivt å auke utnyttingsgraden for heile teig B8, som annonsert i varsel om igangsetting. Statens Vegvesen Ingen merknader Handsaming i Plan, miljø og teknisk utval Samrøystes vedteke. Vedtak i Plan, miljø og teknisk utval Plan, miljø og teknisk utval tilrår at endring av reg.planen Seljord sentrum plankart II vert vedtatt jfr. Plan- og bygningslovas Planen sendast kommunestyret for endeleg godkjenning. Rådmannen si tilråding: Rådmannen rår plan, miljø og teknisk utval til å gjere fylgjande vedtak: Plan, miljø og teknisk utval tilrår at endring av reg.planen Seljord sentrum plankart II vert vedtatt jfr. Plan- og bygningslovas Planen sendast kommunestyret for endeleg godkjenning. Utskrift til: NA

192 Øyvind Øverbø Liane Nesvegen SELJORD Side 3/3

193 SELJORD KOMMUNE REGULERINGSFØRESEGNER TIL SELJORD SENTRUM PLANKART II ENDRING NESVEGEN 7 PLANID Dagsett: Revidert: GENERELT 1.1 Føremål med reguleringsplan Føremål med reguleringsplana er å leggje til rette for etablering av turveg langs Seljordvatnet og oppføring av konsentrert småhus og bustadblokker/kontorbygg. 1.2 PBL 12-5 Arealføremål i reguleringsplan Bygningar og anlegg Institusjon sjukeheim og omsorgsbustader BIN1 Samferdsel og teknisk infrastruktur Køyreveg KV Fortau SF Annan veggrunn teknisk anlegg VT 1.3 PBL 12-6 Omsynssoner a.1) Sikringssoner frisikt 1.4 PBL 12-7 Føresegnsområder Føresegnområde #1 FELLESFØRESEGNER 2.1 Dokumentasjonskrav 1. Før det gis rammeløyve for tiltak etter pbl 20-1 innanfor BIN skal følgjande dokumentasjon leggjast fram og godkjennes av kommunen: Reguleringsføresegner Nesvegen 7 Side 1 av 3

194 SELJORD KOMMUNE a) Utomhusplan for som skal syne: - Interne veger med tilkomst, snuplasser og gangveger - Utforming av uteareal - Materialbruk og vegetasjon - Plassering av busetnad og kotehøgder på busetnad - Tilkomst for gåande og syklande - Areal for parkering, inkludert handikap-parkering og sykkelparkering - Terrengsnitt med planlagt nytt terreng - Kva for trær som skal fjernast og bevarast b) Tekniske planar for veg, vann og avløp. Teknisk plan skal også omfatte overvatn. Overvatn skal fortrinnsvis gis avløp gjennom infiltrasjon i grunnen og opne vassveger. 2.2 Automatisk freda kulturminner Om det visar seg fyrst mens arbeidet er i gang at det kan verke inn på eit freda kulturminne, skal Telemark fylkeskommune kontaktast og arbeidet stansast i den utstrekning det kan ha følgjer for kulturminne. Kulturminnemyndigheitane avgjer snarast mogleg og seinast innan 3 uker om arbeidet kan fortsettje og vilkårene for det. Fristen kan forlenges når særlige grunner tilsier det (jf. kulturminneloven 8 andre ledd). Det automatisk freda kulturminne, id , som er merka som føresegnområde #1 i plankartet, kan fjernas utan ytterligare arkeologisk undersøking. 2.3 Universell utforming Ved planlegging, utbygging og gjennomføring av tiltak, skal det sikrast god tilgjengeligheit for alle grupper, herunder rørslehemma, orienteringshemma og miljøhemma. 2.4 Miljøforhold Støy Kapittel 4 i T-1442/2012 skal vere gjeldande for anleggsperioden. Renovasjon Det må avsettes tilstrekkelig plass for dunker/containere til husholdningsrenovasjon nært inntil kommunal vei (maks 7m). Reguleringsføresegner Nesvegen 7 Side 2 av 3

195 SELJORD KOMMUNE 3 BYGNINGAR OG ANLEGG 3.1 BIN Institusjon 1. I området kan det oppførast institusjon i form av omsorgsbustader, bukollektiv og dagaktivitetssenter for eldre. 2. Maksimal tillete grad av utnytting er BYA=45%. 3. Det tillatast pulttak eller saltak på bygningene. For underordna bygg og mindre delar av hovudbygg kan takform avvike. Tak på hovudbygg skal ha ein takvinkel på min. 15 o. 4. Maksimalt tillete høgder: Maksimal byggjehøgde for møne/øvre gesims er kote Byggeskikk Busetnaden skal utformast i samsvar med sin funksjon og ta omsyn til tilgrensande busetnad når det gjeld plassering, utnyttingsgrad, volum, takform, material og fargeval. Avvik eller brudd med tilgrensande busetnad kan vurderast i tilfelle kor desse tilfører området ny kvalitet. 6. Krav til parkering Det skal vere plass for bilar og syklar på eigen grunn. Parkeringsbehov skal redegjerast for i byggesøknad. Det skal avsettast plass for syklar under tak. 7. Krav til uterom Universell utforming skal liggje til grunn for opparbeiding av uteopphaldsareal. 8. Det skal sikrast tilkomst til eigedom gbnr 46/7 over teigen, både i anleggsfase og endeleg situasjon. 9. Bevaring av trær Store furutrær sydaust i teigen skal takast vare på i størst mogleg grad. Fjerning av trær aust for dagens tilkomstveg til Nesvegen 9 skal grunngis særskilt i byggjesøknad. 4 SAMFERDSEL OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 4.1 Kjøreveg KV KV er eksisterande offentleg veg. Reguleringsbredde 4,5 meter. 5 OMSYNSSONER 5.1 Sikringssone - frisikt, H140_ 1 Det skal ikkje vere sikthindringar på over 0,5 m over tilstøytande vegbane innan sonen. Reguleringsføresegner Nesvegen 7 Side 3 av 3

196

197 SELJORD KOMMUNE Planomtale Seljord Sentrum plankart II endring Nesvegen 7 Utgave: 1 Dato:

198 Planomtale Seljord Sentrum plankart II endring Nesvegen 7 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: SELJORD KOMMUNE Rapporttittel: Planomtale Seljord Sentrum plankart II endring Nesvegen 7 Utgave/dato: 1 / 26. mai Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsleder: Lars Krugerud Fag: Plan og urbanisme Tema Reguleringsplan Skrevet av: Lars Krugerud Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS SELJORD KOMMUNE Asplan Viak AS

199 Planomtale Seljord Sentrum plankart II endring Nesvegen 7 2 INNLEIING Seljord kommune har gjennom kommunestyrevedtak den vedteke utbygging av eit bukollektiv og dagaktivitetssenter for eldre og demente. Lokaliteten for utbygging er Nesvegen 7. Asplan Viak har vært engasjert av Seljord kommune for å bistå med arbeidet med endring av plan Seljord Sentrum plankart II for Nesvegen 7. Planarbeidet med reguleringsendringen er vedteke starta opp av Plan, miljø og teknisk utval den Bjørn Arild Hagen har vore Seljord kommunes kontaktperson for oppdraget. Lars Krugerud har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Skien, 26/05/2016 Lars Krugerud Oppdragsleder Aud Wefald Kvalitetssikrer SELJORD KOMMUNE Asplan Viak AS

200 Planomtale Seljord Sentrum plankart II endring Nesvegen 7 3 INNHALDSLISTE 1 Planstatus og rammer Kommunedelplan Gjeldande reguleringsplanar og tilgrensande planar Omtale av planområdet Plassering Kulturminne og kulturmiljø Naturmiljø Trafikkforhold Planprosessen Innledande prosess Politisk vedtak Varsel om igangsetting Merknadar og innspel til varsel om oppstart Informasjonsmøter Omtale av planløysinga Planlagt arealbruk Gjennomgang av aktuelle reguleringsføremål Nye bygg Trafikkløysing Grunntilhøve Universell utforming Risiko- og sårbarheit Konsekvensar av planframlegget Overordna plan Landskap, byform og estetikk Kulturminner og kulturmiljø Naturmiljø og naturmangfoldloven...16 SELJORD KOMMUNE Asplan Viak AS

201 Planomtale Seljord Sentrum plankart II endring Nesvegen PLANSTATUS OG RAMMER 1.1 Planområde Planområdet som blei varsla omfatta arealet med namn B8 i gjeldande reguleringsplan. Bakgrunn for det var i tillegg til en endring av føremål for Nesvegen 7 at ein ynskja å endre utnyttingsgrad i heile B8. Grunna krav om arkeologiske registrering i heile teigen som følgje av ynskje om auka utnytting er planen regusert til å gjelde gbnr 46/22 med tilgrensande del av Nesvegen. Figur 1. Planområdet som blei varsla (er redusert til å gjelde gbnr 46/22). 1.2 Kommunedelplan I kommunedelplan for Seljord sentrum, eigengodkjend 19.april 2012 er arealet avsett til føremål «Kombinert bebyggelse og anleggsføremål, bustad, institusjon og heimeverkstad», med områdenamn B1H1 som vist i figur 2. SELJORD KOMMUNE Asplan Viak AS

202 Planomtale Seljord Sentrum plankart II endring Nesvegen 7 5 Figur 2. Kommunedelplan for Seljord sentrum (vist utan omsynssoner). Planområdet med blå sirkel. 1.3 Gjeldande reguleringsplanar og tilgrensande planar Gjeldande reguleringsplan for planområdet er: Plankart II, del av Seljord sentrum, planid Figur 3. Gjeldande reguleringsplan. Planområdet med blå sirkel. SELJORD KOMMUNE Asplan Viak AS

203 Planomtale Seljord Sentrum plankart II endring Nesvegen OMTALE AV PLANOMRÅDET 2.1 Plassering Plassering Planområdet ligg innanfor sentrumsavgrensninga for Seljord, ved Nesvegen, rett syd for Seljord sjukeheim Avgrensing av planområdet Planområdet omfattar gbnr 46/22 og tilgrensande delar av Nesvegen Dagens arealbruk og tilstøtande arealbruk Planområdet ligg i Seljord sentrum. Planområde er i dag ein eksisterande bustadtomt med bebyggelse. 2.2 Kulturminne og kulturmiljø Det er gjort ei arkeologisk registrering den i samband med planarbeidet. Det blei gjort funn av automatisk freda kulturminne, jf kap 5.3. Figur 4. Arkeologisk registrering Naturmiljø Det er ikkje gjort spesielle registreringer av biologisk mangfold, da eigedommen er ein utbygd bustadeigedom. Det er kun gjort ei vurdering av større tre. SELJORD KOMMUNE Asplan Viak AS

204 Planomtale Seljord Sentrum plankart II endring Nesvegen Trafikkforhold Eigedommen grensar til Nesvegen. Nesvegen er relativt smal, men det er begrensa trafikkmengde på vegen. Nesvegen munner ut i Brøløsvegen. Det er fortau på strekninga frå sjukeheimen til Brøløsvegen. Figur 5. Veger Figur 6. Fortau langs Nesvegen. SELJORD KOMMUNE Asplan Viak AS

205 Planomtale Seljord Sentrum plankart II endring Nesvegen PLANPROSESSEN 3.1 Innledande prosess I fyrste runde var det tenkt å gjennomføre plana som ei mindre endring etter pbl andre ledd. Nabovarsel vart på dette grunnlaget sendt ut til aktuelle naboar. Det kom inn 2 merknader/klager, jf kap Kommunen har difor valt å køyre saka som ei endring av plan med full reguleringsprosess. 3.2 Politisk vedtak Plan, miljø og teknisk utval gjorde fylgjande vedtak i møte : Plan, miljø og teknisk vedtek å starte opp arbeidet med reguleringsendring for Seljord Sentrum plankart II, med tanke på omregulering av tomt 46/22 frå bustad til offentleg føremål/institusjon. 3.3 Varsel om igangsetting Varsel om oppstart av planarbeidet blei kunngjort i avisen den og sendt ut til myndigheiter og naboer. SELJORD KOMMUNE Asplan Viak AS

206 Planomtale Seljord Sentrum plankart II endring Nesvegen 7 9 SELJORD KOMMUNE Asplan Viak AS

207 Planomtale Seljord Sentrum plankart II endring Nesvegen Merknadar og innspel til varsel om oppstart Offentlege myndigheiter Fylkesmannen i Telemark, brev av Fylkesmannen forventar ein høg utnytting av arealet innom planområdet, det er positivt at det vert opna for ein fortetting av bustader innom sentrum. Fylkesmannen oppmodar til at mogelegheita for alternativ energitilførsel vurderast då det er eit stort byggjeområde med potensiale for gode energi løysingar. Påpeiker at planteigen ligg under den definerte marine grensa og at innafor slike areal er ofte grunnen ustabil og sensitiv. Minner om kravet til risiko-og sårbarheitsanalyse. Synar til krav i naturmangfoldloven og ber om at det gjerast nærare undersøkingar om det finst grove edellauvtre også innom planavgrensninga. Ut over dette meiner Fylkesmannen at potensiale er lågt. Syner til dei rikspolitiske retningslinene for born og unge. Kommentar Endring av utnyttingsgrad for B8 er tatt ut av planendringen grunna krav om arkeologiske undersøkingar, jf kap 1 og figur 1. Planen omfatter byggjeområde for institusjon. Det er lagt opp til ein høg utnytting i dette byggjeområde. TEK10 styrar energiløysingar. Det er ikkje sett spesielle krav i planen. Det er vurdera om det finst større edellauvtre på den aktuelle eigedommen. Det leggjast ikkje opp til lekeareal på arealet, da institusjonen det legges til rette for er for eldre og demente. Telemark Fylkeskommune, brev av Fylkeskommunen meiner det er stort potensiale for ny kunnskap i høve til automatisk freda kulturminne og ynskjer å gjere ei arkeologisk registrering før endelieg uttale til planen. I høve til endring av føremål om utnyttinggrad for innanfor B8 i gjeldande plan så uttalar Fylkeskommunen etter dialog med Seljord kommune at det særleg er to tomter 46/11 og 46/9 som ikkje er særleg fortetta og hvor det er stort potensiale for å gjere funn. Meiner det derfor ikkje kan leggast til rette for fortetting i disse område utan at planen er tilstrekkelig oppdatert i forholdet til afk. Kulturminneforvaltninga har i epost til kommunen dagsett varsla at det stilles krav om ark. registreringar innanfor egna tomter som omfattast av endring i utnytting. Kommunen har vidare signalisert at denne endringa vil tas ut av planen. Det er derfor ikkje utarbeid budsjett for ark. registreringer for denne delen av planen. Når det gjeld endring av reguleringsføremålet for eigedom gbnr 46/22 så uttalar Fylkeskommunen at tomten er relativt godt utnytte, men deres vurdering er at det kan være bevart automatisk freda kulturminne innimellom ståande bygningar. SELJORD KOMMUNE Asplan Viak AS

208 Planomtale Seljord Sentrum plankart II endring Nesvegen 7 11 Fylkeskommunen gjer også merksam på meldeplikta etter KML 8 andre ledd. Minner også på at det er viktig med eit godt overordna plangrep for grønstrukturen og når det gjeld utforming av ny bygningsmasse bør denne tilpassast best mogleg til hovudkarakteren til området og landskapet rundt. Kommentar Planområdet er redusert til å kun omfatte gbnr 46/22, endring av utnytting for resten av B8 er tatt ut av planen. Det er gjennomført arkeologisk registrering i planområdet (gbnr 46/22) den Det blei gjort funn av automatisk freda kulturminne i form av busettingsspor frå bronse- og jernalder. Fylkeskommunens vurdering er at det ikkje er vil være mogleg å bevare dei registrerte kulturminna og samtidig realisere tiltaka i fylgje planen. Telemark Fylkeskommune vil derfor innstille på å gi dispensasjon frå kulturminneloven for lokalitet ID , utan vilkår om ytterligare undersøkingar. Standardtekst for meldeplikta er tatt inn i føresegna til planen. Det er gitt føresegn om at ny bygningsmasse skal ta omsyn til tilgrensande busetnad. Forslagsstiller meiner at ny bygningsmasse syna i skisser i kap. 4 tar omsyn til tilgrensande busetnad. Dei høgaste fasadane er mot eksisterande sjukeheim som er eit bygg med stort volum. Mot bustader/bygg i vest og syd er fasadane lågare og takform dempar volumet. NVE, epost av NVE Region sør vil ikkje prioritera å handsame detaljreguleringsplanar med mindre det går tydelef fram av oversendingsbrevet eller annan direkte kontakt at det er ei konkret problemstilling som de ønskjer hjelp frå dei med. NVE kan ikkje sjå at det er bede om hjelp i denne saka, har difor ikkje handsama ho. Kommentar Tas til etterretning Statens vegvesen, brev av Uttalar at kommunen i planarbeidet bør gjere trafikale vurderingar knytta til trafikksituasjonen i Nesvegen, Kapteinsgate og krysset ved Brøløsvegen sidan planforslaget kjem til å innebere høgare utnyttingsgrad. Kommentar I og med at høgare utnytting i B8 nå ikkje er ein del av planen, er det kun auka i trafikk frå ny institusjon som er aktuelt. Avkjørsle vert i område ved sjukeheimen slik at det kun er ein del av Nesvegen som vert råka. Trafikk til ei slik institusjon vel vere relativt begrensa og knytta til ansatte og besøkande. Trafikk i Nesvegen i dag er relativt begrensa og hovudvekta av trafikk kommer frå sjukeheimen. Det er regulert inn frisiktsone i planen slik at naudsynt sikt skal vere ivareteken. SELJORD KOMMUNE Asplan Viak AS

209 Planomtale Seljord Sentrum plankart II endring Nesvegen Naboer og andre råka Det er ikkje kome merknader frå naboer ved varsel opp oppstart, men 2 naboar klaga i fyrste runde når ein tenkte å køyre planen som ei mindre endring og ei klage kom inn etter vedtak om å endre planen (melding om vedtak ble sendt ut ). Klagane frå Kjell Steinar Liane/Ragnhild Liane, datert Meiner at å oppføre eit bukollektiv og dagsenter vil føre til mykje bilstøy og ljosbruk til alle døgnets timar for dei ramma nabotomter. Synar til tidlegare eigars planer om bukollektiv som ikkje blei realisert. Meiner eit bygg tilsvarande det bygget som er på planteikningane for eigedomen 46/22, vil stenge betydeleg for eksisterande utsikt frå eigedommen 46/43. Uttalar at eit så stort bygg på ei lita tomt, viser tydeleg at dette bygget er lite gjennomtenkt, og med tanke på vegstandarden som er knytta til eigedomen 46/22. Meiner vegen ikkje har ei vegbredde som er naudsynt for slik auka trafikk. Meiner kommunen har ei tomt som er mykje meir eigna til dette føremålet. Den ligg på eit areal som allereie er omdisponert til føremålet som det her er tiltenkt. Den ligg bortanfor Nesbukti mot Nes. Uttalar at denne tomta ligg på same sida av vegen som dei andre offentlege bygga, og vil heller ikkje føre til skjerming av utsikten for nokon. På denne måten vil den samla bygningsmassen i Nesbukti falle meir naturleg og samla inn i landskapet. Det er kun naudsynt med ei utviding av eksisterande veg og gateljos etter deira meining. Klage frå Øyvind Liane, datert Meiner omregulering av tomtearealet på tomt 46/22 vil føre til ei voldsom auke i trafikkmengde som allereie er etter Nesvegen og at vegstandarden ikkje er berekna for denne auken, med tanke på vegbredde og ein svært trafikk farleg sving. Meiner planar om å presse offentlege bygg inn i private bustadfelt må opphøre frå kommunen si side. Klage frå Erik Engesæter, datert Kan ikkje sjå at det er nokon grunn til at krav til arealutnytting skal fravikast sjølv om kommunen er byggherre. Det vil ikkje gis dispensasjon frå kravet om avstand til naboeigedom på 4 meter. Stiller krav om at eit nybygg på tomten ikkje skal vere høgare enn det som er tillete i området. Dersom planlagd bygg tilsvarar risset på tilsendte kart, hedast det at det er svært uheldig om kommunen skal sette opp eit bygg som med sin avstand til vegen skapar ein meir uoversiktleg kjørebane. Meiner grense mellom 46/11 og 46/22 er feil. Kommentarer til klager Det er i dag begrensa trafikk i Nesvegen, trafikken er størst i forbinding med vaktskifter og liknande ved sjukeheimen. Etablering av eit bukollektiv forventast ikkje å gje vesentleg auke i trafikk. Støy og ljosproblematikken anses å vere liten i ein veg må så begrensa trafikk. SELJORD KOMMUNE Asplan Viak AS

210 Planomtale Seljord Sentrum plankart II endring Nesvegen 7 13 I planarbeidet er det ikkje gjort vurderinger av alternative tomter. Kommunestyret har vedtatt at det er denne tomten som skal nyttast til føremålet. Det leggjast opp til ei høg utnytting, noe som også kommunedelplanen for sentrum legg opp til. Planlagd utnytting er noko over det kommunedelplan legg opp til. Utbygging i sentrum med høg utnytting vil medføre at nokon får mindre utsikt. Det er regulert inn frisiktssoner i tilkomster for å sikre frisikt og trafikksikkerheit. 3.5 Informasjonsmøter Det vart holdt eit ope informasjonsmøte om planarbeidet den Det er også holdt eit særleg grunneigarmøte for dei næraste naboene. SELJORD KOMMUNE Asplan Viak AS

211 Planomtale Seljord Sentrum plankart II endring Nesvegen OMTALE AV PLANLØYSINGA 4.1 Planlagt arealbruk Reguleringsføremål Planforslaget omfattar eit samla areal på 4,46 daa. Arealet foreslås regulert til følgjande føremål: Pbl 12-5 Arealføremål: 1. Bygningar og anlegg - Institusjon 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - Kjøreveg - Fortau - Annan veggrunn teknisk anlegg Pbl 12-6 Omsynssoner Sikringssoner - frisikt 4.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsføremål Bygningar og anlegg Institusjon BIN omfattar eigedom 46/22 som i dag er regulert til bustadføremål. Bakgrunn for planarbeidet er endring frå bustad føremål til institusjon i form av omsorgsbustader/bukollektiv og dagaktivitetssenter for eldre og demente. Arealet er foreslått tillete utnytta med %BYA=45%. Det er tillete med saltak og pulttak med min. vinkel på Maksimal byggjehøgde (møne/øvre gesims ved pulttak) er kote Nye bygg skal harmonere med eksisterande bygg i omgivingane i høve til utforming og materialbruk/fargebruk Samferdselsanlegg og infrastruktur Køyreveg KV er eksisterande kommunal veg. Reguleringsbredde 4,5 meter inkludert skulder. Fortau SELJORD KOMMUNE Asplan Viak AS

212 Planomtale Seljord Sentrum plankart II endring Nesvegen 7 15 SF er eksisterande fortau. Annan veggrunn VT er grøfteareal langs Nesvegen. 4.3 Nye bygg Grunnlaget for reguleringsplanen og føresegner til denne er foreliggande skisseprosjekt for ny institusjon. Skisseprosjektet er syna i figur 7 og 8. Figur 7. Situasjonsplan SELJORD KOMMUNE Asplan Viak AS

213 Planomtale Seljord Sentrum plankart II endring Nesvegen 7 16 Figur 8. Fasadeteikningar Teikningane synar ein relativt høg utnytting av arealet, men arealet ligg i sentrum av Seljord og ein bør leggje opp til ei høg utnytting av areala. Kommunedelplan for Seljord sentrum legg opp til ei auka fortetting i sentrum. Ein må også forvente at omkringliggjande bustadområde vil gjennomgå ei forandring i åra som kjem, med ei høgare utnytting enn i dagens situasjon. Ein har prøvd å utforme nytt bygg slik at den største fasaden er mot eksisterande sjukeheim. Terrenget er slik at det er gunstig med underetasje mot nordøst. Mot eksisterande bustader/bygg i vest/syd er fasaden lågare og takform demper uttrykket av bygget. Figur 8 synar foreløpige skisserte byggehøgder som er lagt til grunn for planen. Kommunedelplan for sentrum har følgjande føresegn for område BIH1: «.. Maksimal gesimshøgde inntil 5,5m, mønehøgde inntil 8 m eller tilpassa tilliggjande hus.» Sett frå vest vil ikkje høgde vere større enn det kommunedelplanen opnar for. På austsida vil høgda over terreng vere større enn 8 meter grunnet underetasje. Kommunedelplanen angir ikkje om høgda er over gjennomsnittleg terreng. SELJORD KOMMUNE Asplan Viak AS

214 Planomtale Seljord Sentrum plankart II endring Nesvegen 7 17 Figur 9. Høgder i forprosjekt 4.4 Trafikkløysing Tilkomst til eigedommen er tenkt frå Nesvegen som i dag. Plassering av tilkomst er flytta nordvestover for å betre sikten. I dag ligg tilkomstpunkt i ein innersving med dårleg sikt mot aust i Nesvegen. Nesvegen er smal, men trafikkmengde er relativt begrensa. Nesvegen er smalast lengre aust for foreslått tilkomst. Det er regulert inn frisiktssone for ny tilkomst slik at sikt er tatt omsyn til og skal vere tilstrekkeleg. Ny institusjon og trafikk frå denne bør ikkje gi noen spesiell endret belastning på kryss med Brøløsvegen. 4.5 Grunntilhøve Grunntilhøve er ikkje kjend i detalj, men det er gravd noko i nærområdet og der var det morenemasser. I plan for Nesbukti synar også geoteknisk rapport at det er morenemasser av silt/sand/grus i grunnen.dette stemmer godt med det løsmassekart frå NGU synar i området. I figur 10 synar løsmassekart at det er breelvavsetning i dette området. Bilde i figur 11 synar massene. SELJORD KOMMUNE Asplan Viak AS

215 Planomtale Seljord Sentrum plankart II endring Nesvegen 7 18 Figur 10. Løsmassekart frå NGU Figur 11. Bilde av massene i området 4.6 Universell utforming Det er i føresegna gitt særskild føresegn om at universell utforming skal liggje til grunn for opparbeiding av uteopphaldsareal. SELJORD KOMMUNE Asplan Viak AS

216 Planomtale Seljord Sentrum plankart II endring Nesvegen Risiko- og sårbarheit Nedanfor er samandrag av ROS-tema med forslag til tiltak/løysingar i plan, jf særskilt vedlegg med ROS-analyse. Hending Tiltak/forslag til løysing 2.3 Flaum 200-års flaum når ikke opp til nivå på terreng på eigedommen. 2.5 Radon Teknisk forskrift stiller krav om sikring mot radon. 3.2 Auka fare for evakuering av personell Institusjonar gjer auka behov for evakuering ved til dømes brann. Ny institusjon ligg i tilknytting til eksisterande sjukeheim og nær sentrum. 5.4 Auka ulukkesfrekvens Etablering av ein institusjon gjer auke i trafikk i høve til i dag, men bør ikkje gje vesentleg auke i ulukkesfrekvens. Avbøtande tiltak kan vere hastigheitsreduserande tiltak som fartshump. Tilkomstpunkt er endre slik at sikten blir betre enn i dag og det er regulert inn frisiktssone. SELJORD KOMMUNE Asplan Viak AS

217 Planomtale Seljord Sentrum plankart II endring Nesvegen KONSEKVENSAR AV PLANFRAMLEGGET 5.1 Overordna plan Planen er i tråd med overordna plan i høve til føremål. I kommundelplanen for Seljord sentrum er arealet avsett til «kombinert bebyggelse og anleggsføremål, bustad, institusjon og heimeverkstad». Kommunedelplanen opnar for ei utnytting på BYA=40%. Planforslaget opnar for BYA=45%, noko som er ei lita auke i høve til overordna plan, men ikkje ei vesentleg auka. Ein anser at avviket på inntil 5% er av liten tyding for uttrykket utbygginga gjer på omgivingane. Kommunedelplanen angir 12,5m byggjegrense mot kommunal veg, der ikkje anna er syna i reguleringsplan. I gjeldande plan er byggjegrense ca 7 meter frå senterlinje veg i Nesvegen. Forslag til ny plan gjer byggegrense på 6 meter frå senter veg. 5.2 Landskap, byform og estetikk Det er utarbeida eit skisseprosjekt for utbygginga planen legg til rette for, se figur 7 og 8. Skisseprosjektet vurderast å være tilpassa terrenget ved at man legg bygget med underetasje. Bygget vil ligge i Seljord sentrum og grensar mot Seljord sjukeheim i nordaust. Det er gitt føresegn om at nytt bygg skal ta omsyn til tilgrensande busetnad når det gjeld plassering, utnyttingsgrad, volum, takform, material- og fargeval. Det er gitt at nytt bygg skal ha sal- eller pulttak med min vinkel på Kulturminner og kulturmiljø Det blei gjennomført ein arkeologisk registrering i planområdet den Det vart registrert automatisk freda kulturminne som kjem i konflikt med tiltaket i fylgje planen. Det ble påvist ein lokalitet med busettingsspor frå bronse- og jernalder, i form av tre strukturar som er tolka som kokegropar eller takbærande stolpehull til hus (Askeladden id ). Funna viser til busetnad i, og bruk av området i førhistorisk tid. Det er Telemark fylkeskommune som regional kulturminneforvaltning som er dispensasjonsmyndighet i denne saka. Deres vurdering er at det ikkje vil være mogleg å bevare dei registrerte kulturminna og samtidig realisere tiltaka i fylgje planen. Telemark fylkeskommune vil derfor innstille på å gi dispensasjon frå kulturminneloven for lokalitet ID , utan ytterlegare undersøkingar. Fylkeskommunen opplysar om at dispensasjon formelt ikkje kan gis før saka er på offentleg ettersyn (jf. Brev frå Telemark fylkeskommune av , ref 16/ ). 5.4 Naturmiljø og naturmangfoldloven Det er ved synfaring funne noen større enkelttrær innanfor planområde. Dette er furutrær utan spesiell naturverdi, men meir av estetisk/landskapsmessig verdi. Det er ikkje større edellauvtre i planområdet. SELJORD KOMMUNE Asplan Viak AS

218 Planomtale Seljord Sentrum plankart II endring Nesvegen 7 21 Figur 11. Store furutre sydaust i teigen. Dei miljømessige prinsippa i naturmangfoldloven 8 12 skal leggjast til grunn ved utøving av offentleg myndigheit, og vi har gjort følgjende vurderingar: Til 8 om kunnskapsgrunnlaget: Da det er utført synfaring foreligg det god og oppdatert grunnlag for videre planlegging. Til 9 om føre-var-prinsippet: Siden kunnskapsgrunnlaget er godt, er konsekvensane av tiltaket i høve til naturmangfoldet godt kjent. Kunnskapsgrunnlaget vurderast som tilstrekkeleg, slik at det er liten fare for at tiltaket vil ha store og ukjente negative konsekvensar for naturmangfoldet. Til 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning: Kunnskapsgrunnlaget vurderast som tilstrekkeleg, slik at det er liten fare for at tiltaket vil ha store og ukjente negative konsekvensar for økosystemet. Til 11 om at kostnadane ved miljøforringelse skal bærast av tiltakshaver: Ingen miljøforringelse i høve til naturmiljø. Til 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Ikkje aktuelt. SELJORD KOMMUNE Asplan Viak AS

219 Statens vegvesen Seljord kommune Brøløsvegen 13A 3840 SELJORD Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Dag Steinar Ragvin / / Reguleringsendring for del av Seljord sentrum II, Nesvegen 7, Seljord kommune. Høyringsuttale Det visast til reguleringsplanen som ligg ute til offentleg ettersyn. Vegvesenet har ingen merknader Vegavdeling Telemark seksjon for plan- og forvaltning Med helsing Eivind Gurholt seksjonsleiar Ragvin Dag Steinar Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Kopi Asplan Viak AS Skien, Postboks 393 Sentrum, 3701 SKIEN Fylkesmannen i Telemark, Postboks 2603, 3702 SKIEN Telemark fylkeskommune, Postboks 2844, 3702 SKIEN Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Semsveien 42 Statens vegvesen Region sør firmapost-sor@vegvesen.no 3676 NOTODDEN Landsdekkende regnskap Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Org.nr: Vadsø

220 Sakshandsamar, direktetelefon Simen Storøy, Vår dato Dykkar dato Vår ref. 2016/1385 Dykkar ref Asplan Viak AS Att. Lars Krugerud Uttale til endring av reguleringsplan Seljord sentrum plankart II, Nesvegen 7 Me syner til brev motteke her med offentleg ettersyn av endringar i reguleringsplan Seljord sentrum plankart 2 Nesvegen7. Føremålet med planarbeidet har vori å endre reguleringsføremålet frå bustad til område for offentleg føremål/institusjon og i tillegg auke utnyttingsgraden slik at ein kan leggje til rette for eit bukollektiv og dagaktivitetssenter. Fylkesmannens sine ulike fagavdelingar har handsama saka og svarar med dette samla. Planområdet vart varsla som eit mykje større område, og det var tenkt og opne for ein høgare utnytting og fortetting i store deler av planområdet. Planområdet som vart varsla ligger tett på sentrum, og fylkesmannen er difor av den oppfatning at det er uheldig at ein nå har redusert planen. Me er av den oppfatning at ein fortetting og utvikling i dette området hadde vori positivt for Seljord kommune. Ein høg og god utnytting av desse områda ville redusere presset på viktige natur- og landbruksområde omkring sentrum. Utover dette har me ingen merknader til planen slik han no ligg føre. Med helsing Hans Bakke miljøverndirektør Simen Storøy rådgiver Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift Vedlegg Kopi til: Postadresse Besøksadresse Telefon E-post Postboks 2603 Gjerpensg. 14, Bygg F, Skien fmtepost@fylkesmannen.no 3702 Skien Organisasjonsnummer Telefaks Internett

221 Seljord kommune Brøløsvegen 13 A 3840 SELJORD Telemark fylkeskommune Postboks SKIEN Statens vegvesen, Region sør Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Side 2

222 /\r/ Eu: TE M - '~ ~ '~- _.-.-.;;,N_» fylkeskommune 29 JUN 2015 j. t i t S-3'r<r;y l i '**'" -" %._ - T J Ej' Seljord kommune ~ ~~ eam kulturarv Brøløsvegen 13 A 3840 SELJ ORD Clqei. j Vår dato Deres dato Vår referanse 16/ Deres referanse Vår saksbehandler Lise Loktu Løyve til inngrep i automatisk freda kulturminne med heimel i kml 8 fjerde ledd - Reguleringsplan for Nesvegen 7, 46/22, Seljord sentrum - Seljord kommune Innanfor reguleringsområdet er det registrert automatisk freda kulturminne i form av et bosetingaktivitetsområde (Askeladden id ). Desse er freda med heimel i Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 kml 4 fyrste ledd pkt. I medhald til kml 8 fjerde ledd skal det, i samband med handsaming av reguleringsplanen, takast stilling til om det kan gjevast løyve til inngrep i automatisk freda kulturminne som blir påverka av planen. Telemark fylkeskommune er rett mynde til å avgjere dispensasjonsspørsmålet i denne saka, i medhald til delegasj onsvedtaket til Miljøverndepartementet av Telemark fylkeskommune finn etter ei samla vurdering å tillate at reguleringsplanen for Nesvegen 7, gnr. 46, bnr. 22, i Seljord kommune blir vedteke utan vilkår om ytterlegare arkeologisk undersøking av lokalitet id før tiltak i medhald til planen blir realisert. Tilstrekkeleg dokumentasjon er allereie gjennomført i samband med registrering som er utførd av Telemark fylkeskommune. Kulturminnet id skal merkast i plankartet som Bestemmelsesområde og gis nr. #1. Følgjande tekst skal innarbeidast i fellesføresegnene i reguleringsplanen: <<Det automatisk freda kulturminne, id , som er merka som bestemmelsesområde #1 i plankartet, kan fiernas utan ytterligare arkeologisk undersøking» Med vennlig hilsen Lise Loktu Lise.Loktu@t-fk.no Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord Foretaksregisteret: Postboks E-post: post@t-fk.no 3702 Skien wwwtelemarkno