Søndre Land kommune Kommunestyret God eierstyring

Transkript

1 Søndre Land kommune Kommunestyret God eierstyring 16. november 2015 Seniorrådgiver Arild Sørum Stana, KS-Konsulent as

2 Kommunalt eierskap Kommunene er eier av: Eiendommer, tomter, anlegg, veier, vann- og avløp Et stort antall selskaper

3 Kommunen som eier må ha

4 Kommuneforvaltningen skal være tillitsskapende og bygge på høy etisk standard (Kommuneloven) Sentrale verdier Åpenhet Rolleklarhet Etisk bevissthet

5 Kjernen i eierstyring Aktiv og bevisst eierstyring er at eier gir tydelige styringssignaler og følger de opp.

6 Selskapsetablering fra direkte til indirekte styring

7 Et viktig skille Forvaltningsdrift direkte styring Ikke eget rettssubjekt en del av kommunen Eierstyring indirekte styring Eget rettssubjekt

8 Søndre Lands selskaper Forvaltningsdrift direkte styring Ikke eget rettssubjekt en del av kommunen Eierstyring indirekte styring Eget rettssubjekt KUF-fondet i Oppland AS Topro AS GLT-Avfall IKS Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS Innlandet Revisjon AS Krisesenteret i Gjøvik IKS Støttesenter mot Incest og Seksuelle Overgrep Oppland IKS (Smiso) Biblioteksentralen AL KLP Kommunal Landspensjonskasse Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS Randsfjordmuseene AS Tronhus Sølve AS

9 Et viktig skille og to roller Forvaltningsdrift direkte styring Ikke eget rettssubjekt en del av kommunen Eierstyring indirekte styring Eget rettssubjekt Vertskommunesamarbeid - kommunelovens 28: Legevakt Innkjøp Tilsynsførerordning fosterhjem

10 Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Økende grad av selvstendighet Redusert direkte politisk styring Kommune Vertskommune Samkommune 27- styre IKS AS

11 Demokrati og eierskap Forvaltningsorgan Egne rettssubjekter Etat Foretak Kl. 28 Kl. 27 IKS AS Stiftelse Deltakende kommuner * Kommunestyret Datterselskaper Direkte styring Indirekte styring

12 KOMMUNALE STYRINGSFORMER TJENESTER YTES I ULIKE ORGANISASJONSFORMER! Høy Lavere Kommuneloven Etat ( 10) Institusjon ( 11) Foretak (Kap.11) Vertskommune ( 28)* Samarbeid ( 27) Grunnstruktur: - Kommunestyre - Formannskap / utvalg / styre - Rådmann Eiere : Innbyggerne Eiers (kommunens) ansvar Ubegrenset (ordfører er juridisk person) Forvaltning Selskap jfr. 27 Forretning Lov om interkommunale selskaper Interkommunalt selskap (IKS) Grunnstruktur: - Representantskap - Styre - Daglig leder Eiere: Begrenset (kun kommunale) Eiers ansvar: Ubegrenset (proratisk) Lavere Aksjeloven Høy - Aksjeselskap (AS) Grunnstruktur: - Generalforsamling - Styre - Daglig leder Eiere: Ubegrenset (kommunale / private) Eiers ansvar: Begrenset til innskutt kapital Kultur o.l. Vanligvis formål av ikke økonomisk art) Stiftelsesloven Stiftelse Grunnstruktur - Styre - Daglig leder Ingen eier * Ny 28 a-f i kommunelover fra gjør det enklere å etablere interkommunalt samarbeid etter vertskommunemodellen. Integrert del av kommunen Styrerepresentanter: Ubegrenset økonomisk og strafferettslig ansvar (solidarisk økonomisk ansvar), jfr. aksje-, IKS- og stiftelsesloven Selvstendig rettssubjekt DIREKTE STYRING Kilde: Resch-Knudsen, 2005 (bearbeidet versjon INDIREKTE STYRING

13 Kommunene har tatt inn over seg at selskapsorganisering innebærer å gi slipp på en tradisjonell form for forvaltningsstyring, men har ikke i samme grad tatt inn over seg hva den nye rollen skal være (NF/06) Kommunestyret Forvaltningsdrift Kommunestyret Eierskapsstyring

14 Bestiller og utfører Eier Kommunen Kommunestyret Formannskap Selskapet Operativt eierorgan Kommunens representant(er) Rådmannen Kommunens administrasjon Tilrettelegger iverksetter Bruker kunde Styret Ansatte Daglig leder Selskapets administrasjon Eksterne kunder og brukere

15 Hva innebærer selskapsorganisering? Fristilling Overføring av myndighet Et styringstap? Styring i andre former: Eierstyring gjennom generalforsamling/representantskap Kontraktsstyring Styring på et annet nivå: Overordnet og mer tilbaketrukket enn vanlig folkevalgt styring Hvorfor: Hva oppnår man? Hva mister man?

16 Stor kommunal frihet og ansvar Kommunen står i stor grad fritt til å velge hvordan de ulike tjenestene skal organiseres. Når virksomhet legges ut i selskaper, innebærer dette at folkevalgte får en annen styringsrolle. Kommunestyret har det rettslige ansvaret overfor innbyggerne uansett hvordan de ulike tjenestene er organisert. Valg av organisasjonsform må skje etter en grundig vurdering og juridisk betraktning.

17 Kjernen i eierstyring Aktiv og bevisst eierstyring er at eier gir tydelige styringssignaler og følger de opp.

18 Selskapsetablering hva vil vi med eierskapet?

19 Hva vil eier med selskapet? Hva er formålet ved etablering av selskapet? Valg av selskapsform og begrunnelse for valget? Hvordan ser styringsmodellen ut? Hvilken relasjon har selskapet til eierkommunene? Opererer vi i et marked eller har vi monopol på denne tjenesten? Hva er markedet og hva skal vi utføre? Er det krav til økonomisk utbytte?

20 Verdiskaping i offentlig eide selskaper Samfunnsnyttig verdiskaping Økonomiske verdiskaping

21 Formål med eierskap Eierskapet kan altså grupperes slik: Finansielt eierskap Politisk eierskap Blandingsformål

22 Formål med selskaper Finansielt formål Politisk motivert formål Effektivisering av tjenesteproduksjon Samfunnsøkonomiske formål Regional utvikling

23 3. Fysisk skille mellom monopol og konkurransevirksomhet Selskaper som opererer i et marked i konkurranse med andre aktører i tillegg til monopolvirksomhet, bør som hovedregel skille ut den markedsrettede delen av virksomheten for å unngå rolleblanding og kryssubsidiering.

24 En situasjonsbeskrivelse

25 En situasjonsbeskrivelse Direkte styring - indirekte styring Monopol - konkurranse Lokalt marked - globalt marked Utbytte - kapitaloppbygging for investeringer Stabilitet - omstillingsbehov

26 En situasjonsbeskrivelse Eier av selskap er kunde i samme selskap Flere eiere i selskap med kommunal tjenesteyting Kompleksitet behov for ny og spesialisert kompetanse Fra etablering til langsiktig vekst Fra kjerneoppgaver til nye forretningsområder

27 Mange kommunale selskap og store arbeidsgivere aksjeselskap (AS) i interkommunale selskap (IKS) i 2014 Selskapene sysselsetter medarbeidere: AS IKS Antall medarbeidere i selskapene varierer fra 2 3 til mange hundre

28 Kommunalt eierskap hvordan få det til?

29 Eierstyring - anbefalinger KS 21 anbefalinger for kommunalt eierskap Statens prinsipper for god eierstyring Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES) Utredninger NIBR 2015:1

30 KS sine anbefalinger omhandler Eierstyring Selskapsledelse Kontroll

31 Eierstyring

32 Selskapsstyring og kommunalt eierskap Det er viktig å skille mellom det enkelte selskapets organisering og styring, reguleres av aksjeloven, IKS-loven og de ulike normerende dokumentene for god selskapsstyring og organiseringen og styringen av det kommunale eierskapet. i større grad en del av det lokale selvstyret, og gir kommunene betydelige frihetsgrader. Betydelig overlapp, og må derfor sees i sammenheng.

33 Struktur P O L I T I K K Revisor Eierkommunene Gen.fors. / Repr.skap Kontrollutvalgene F O R R E T N I N G Revisor Produksjon Styret Daglig leder Omsetning Marketing Datterselskaper Kilde: Olsen, 2006

34 Eierstyring God eierstyring og selskapsledelse (Oslo Børs m fl) Interaksjonen mellom styret, ledelsen og eierne (Monks & Minow, 2004) Situasjonsbestemt eierstyring og selskapsledelse

35 Rolledeling mellom eier og ledelse av selskapet Hva ligger i eierrollen? Mål- og resultatstyring Evne til å overlate driften av selskapet til personer som har tillit til å drive virksomheten innenfor relativt vide rammer Hva ligger i selskapsledelse? Forvaltning av selskapet innenfor rammen av selskapets formål

36 Mulighet for eierstyring Eierstyring utøves primært gjennom: AS: Generalforsamling IKS: Representantskap Viktigste oppgave: velge styre (eventuelt avsette styret) Viktigste rammer for eierstyring: AS: Stiftelsesdokument og vedtekter IKS: Selskapsavtale Aksjonæravtaler/eieravtaler Eiermøter (ikke vedtaksmyndighet)

37 1. Obligatorisk opplæring av og informasjon til folkevalgte. Kommunene bør som en del av sitt folkevalgtprogram gjennomføre obligatoriske kurs eller eierskapsseminarer. Den første opplæringen bør gjennomføres i løpet av de første 6 månedene av valgperioden. Det anbefales også at det nye kommunestyret tidlig i perioden får en oversikt over status for selskapene.

38 2. Vurdering og valg av selskapsform. Det er eiers ansvar å sikre en selskapsform som er tilpasset: selskapets formål, eierstyringsbehov, samfunnsansvar, hensynet til innsyn, markedsforhold og det aktuelle lovverket.

39 4. Utarbeidelse av eierskapsmeldinger Kommunestyrene bør hvert år fastsette overordnede prinsipper for sitt eierskap ved å utarbeide en eierskapsmelding for alle sine selskaper.

40 5. Utarbeidelse og revidering av styringsdokumenter Kommunestyret skal utarbeide, og bør jevnlig revidere styringsdokumentene og avtalene som regulerer styringen av selskapet.

41 6. Eiermøter KS anbefaler at det jevnlig gjennomføres eiermøter for å bidra til god eierstyring og kommunikasjon med selskapet. Et eiermøte er et møte mellom representanter fra kommunen som eier, styret og daglig leder for selskapet.

42 7. Eierorganets sammensetning og funksjon Avhengig av selskapets formål, anbefales det som en hovedregel at kommunestyret oppnevner sentrale folkevalgte som selskapets eierrepresentanter i eierorganet. Eierstyring skal utøves innenfor rammen av kommunestyrets vedtak.

43 8. Gjennomføring av generalforsamlinger og representantskapsmøter De formelle eiermøtene er generalforsamling eller representantskap. Det er styret som innkaller. Bestemmelser om innkallingsfrist bør tas inn i vedtektene, slik at det tas hensyn til kommunens behov for å ha tid til å behandle aktuelle saker.

44 19. Utarbeidelse av etiske retningslinjer Eier bør påse at selskapsstyrene utarbeider, og jevnlig reviderer, etiske retningslinjer for selskapsdriften.

45 Selskapsledelse

46 Kommuneloven Lov om kommuner og fylkeskommuner 1. Lovens formål Formålet med denne lov er å legge forholdene til rette for et funksjonsdyktig kommunalt og fylkeskommunalt folkestyre, og for en rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale og fylkeskommunale fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale fellesskap og med sikte på en bærekraftig utvikling. Loven skal også legge til rette for en tillitsskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard.

47 Rolledeling mellom eier og ledelse av selskapet Hva ligger i eierrollen? Mål og resultatstyring Evne til å overlate driften av selskapet til personer som har tillit til å drive virksomheten innenfor relativt vide rammer Hva ligger i selskapsledelse? Forvaltning av selskapet innenfor rammen av selskapets formål

48 IKS-loven 13.Styrets myndighet Forvaltningen av selskapet hører under styret, som har ansvar for en tilfredsstillende organisasjon av selskapets virksomhet. Styret skal påse at virksomheten drives i samsvar med selskapets formål, selskapsavtalen, selskapets årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av representantskapet, og skal sørge for at bokføringen og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten

49 Å arbeide i et styre.. Verdiskapende styrearbeid krever tid, interesse, arbeidsinnsats og kompetanse

50 Fire typer styrer Det passive styret Kontrollstyret Servicestyret Det aktive styret

51 Styrets roller Kontroll Strategi og utvikling Service Kilde: Huse 2007

52 Styrets oppgaver Kontroll Driftskontroll Investerings- og likviditetskontroll Produkt- og/eller tjenestekvalitet De menneskelige ressursene Strategi og utvikling Forretningsidé Visjon Langsiktig mål Service Rådgiving generalist og spesialist Nettverk knytte kontakter og påvirke omgivelser

53 To viktige trekk ved styrearbeid Situasjonsbetinget Prosessorientert Styret anses som oftest som en aktiv medspiller i organisasjonen. Styret er derfor avhengig av tillit og samarbeid

54 Styreverv Å påta seg et styreverv i et aksjeselskap eller interkommunale selskap, er et personlig verv. Det betyr at man ikke representerer verken partier, kommunen eller andre interessenter, Oppgaven er å ivareta bedriftens interesser på best mulig måte sammen med resten av styret og ut fra selskapets formål.

55 9. Sammensetningen av styret Det er eiers ansvar å sørge for at styrets kompetanse samlet sett er tilpasset det enkelte selskaps virksomhet. Det anbefales at kommunen sikrer opplæring av styremedlemmene.

56 Styret som kollegium erfaring og kompetanse 1. Kunnskap om selskapets virksomhet, o formål, organisering, historie, forretningsområder, lovgivning/forskrifter, strategi, avtaler mv. 2. Bransjekunnskap, o herunder kunnskap om trender og utviklingstrekk innenfor bransjen samt kunnskap om konkurrerende virksomheter. 3. Spesialkompetanse og erfaring innen områder som o juss, økonomi/finans/regnskap, risikostyring, markedsføring, HMS, tekniske fag mv. 4. Ledelseserfaring og kompetanse om organisasjonsmessige endringsprosesser. 5. Kompetanse og erfaring knyttet til offentlig forvaltning. 6. Kompetanse og erfaring knyttet til styrearbeid.

57 Styreleders oppgaver Innkalle til styremøter Framskaffe agenda og beslutningsunderlag Være møteleder sørge for godt samspill og at alle blir hørt Formidle informasjon til styret Inneha en meglerrolle (mellom styre, ledelse og eiere) Følge opp daglig leder medarbeidersamtaler Sørge for representasjon utad ut fra strategisk viktighet Initiere og gjennomføre styreevaluering og utvikling Styreleders rolle mellom møtene

58 10. Valgkomite og styreutnevnelser Ved valg av styrer til kommunalt eide selskaper bør det vedtektsfestes bruk av valgkomite.

59 11. Kjønnsmessig balanse i styrene Det anbefales at eierorganet uavhengig av organisasjonsform tilstreber balansert kjønnsrepresentasjon. Styremedlemmene behøver ikke være bosatt i kommunen.

60 12. Rutiner for å sikre riktig kompetanse i selskapsstyrene Eier har ansvar for å sikre at styret har den nødvendige kompetansen for å nå selskapets mål. Eier bør også anbefale styret selv jevnlig å vurdere egen kompetanse ut fra eiernes formål med selskapet. Det er derfor anbefalt flere rutiner for å sikre nødvendig kompetanse.

61 Tre former for styreevaluering Rapporteringsevaluering Rekrutteringsevaluering Egenutviklingsevaluering

62 13. Styresammensetning i konsernmodell Styremedlemmer i morselskap bør ikke sitte i styret til datterselskap. Konserndirektøren kan være representert i datterselskapenes styrer.

63 14. Oppnevnelse av vararepresentanter Der det utpekes varamedlemmer til styret, bør ordningen med numeriske varamedlemmer benyttes for å sikre kontinuitet og kompetanse i styret.

64 16. Godtgjøring av styreverv. Kommunen bør i forbindelse med utarbeidelse av eierskapsmelding ha en prinsipiell diskusjon om godtgjøring av styreverv. Denne bør danne grunnlag for eierorganets fastsetting av styrehonorar.

65 17. Registrering av styreverv Alle som påtar seg styreverv for kommunale selskaper bør registrere vervene på

66 Habilitet

67 15. Habilitetsvurderinger Det anbefales at styrene etablerer faste rutiner for å håndtere mulige habilitetskonflikter. Ordfører og rådmann bør ikke sitte i styrer i selskaper.

68 Kommuneloven Om inhabilitet gjelder reglene i forvaltningsloven kap. II, med følgende særregler: a. Inhabilitet inntrer ikke ved valg til offentlige tillitsverv eller ved fastsetting av godtgjøring o.l. for slike verv. b. Kommunalt og fylkeskommunalt ansatte som i denne egenskap har medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for en avgjørelse, eller ved tidligere avgjørelse i samme sak, skal alltid anses som inhabile når saken behandles i folkevalgt organ. Ved behandling av årsbudsjett, økonomiplan, kommuneplan, regional planstrategi og regional plan gjelder ikke første punktum. c. Ved behandling av klager etter forvaltningsloven 28 andre ledd er ansatte eller folkevalgte som var med på å treffe det påklagede vedtak, eller som medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for dette, inhabile ved klageinstansens behandling av saken og ved tilretteleggelsen av saken for klageinstansen. Er en overordnet ansatt inhabil i en sak, kan direkte underordnet ansatt ikke delta ved klageinstansens behandling av saken, eller ved tilretteleggelsen av saken for klageinstansen.

69 Kontroll

70 21. Utøvelse av tilsyn og kontroll Kommunestyret har både et tilsyns og kontrollansvar for å sikre at kommunen: når sine mål, at regelverket etterleves og at etiske hensyn ivaretas. Kontrollen utføres blant annet gjennom regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Kontrollansvaret gjelder også når virksomheten er skilt ut i egne selskaper.

71 Kommunestyret har ansvaret! Som øverste kommunale organ har kommunestyret etter kommunelovens 76 et ansvar for; å se til at virksomheten er organisert slik at kommunen når de målene som er satt, og at materielle og prosessuelle feil blir forebygd og unngått. Dette innebærer òg at Kommunestyret har ansvaret for at kontroll og tilsynsvirksomheten er ordnet slik at det til en hver tid er betryggende kontroll og styringssystemer.

72 Kontrollutvalget Kommunestyrets tilsynsorgan Kontrollutvalget har ansvar for å Påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning Påse at regnskapet blir revidert på en betryggende måte Påse at det gjennomføre årlig forvaltningsrevisjon Påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper

73 Kontrollutvalget Eierskapskontroll lovpålagt oppgave Kontroll av at den som utøver kommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med kommunestyrets vedtak og forutsetninger Forvaltningsrevisjon i heleide selskaper ikke i ikke-off. heleide selskaper uten private eieres tillatelse, men tillatelse kan tas inn i vedtektene Plan for selskapskontroll Oversikt over hvilke selskaper som er underlagt selskapskontroll Oversikt over selskaper der det også kan gjennomføres forvaltningsrevisjon

74 Arbeidsgivertilhørighet

75 18. Arbeidsgivertilhørighet i selvstendige rettssubjekter Det anbefales at selskapene søker medlemskap i en arbeidsgiverorganisasjon. KS Bedrift vil være et naturlig valg for mange av disse selskapene.

76 Administrasjonssjefens rolle

77 20. Særlig om administrasjonssjefens rolle i kommunale foretak. Det anbefales at kommunestyrene ved opprettelse av kommunale foretak diskuterer administrasjonssjefens rolle og handlingsmuligheter overfor daglig leder.

78 Lykke til i utviklingen av god eierstyring og gode resultat i selskapene!

79 KS anbefalinger for eierskap Aktiv og bevisst eierstyring er å gi tydelige styringssignalene og følge opp. KS sine anbefalinger finner du på ks.no

80 KS anbefalinger om eierskap 1. Obligatorisk opplæring av og informasjon til folkevalgte. 2. Vurdering og valg av selskapsform. 3. Fysisk skille mellom monopol og konkurransevirksomhet 4. Utarbeidelse av eierskapsmeldinger 5. Utarbeidelse og revidering av styringsdokumenter 6. Eiermøter 7. Eierorganets sammensetning og funksjon 8. Gjennomføring av generalforsamlinger og representantskapsmøter 9. Sammensetningen av styret 10. Valgkomite og styreutnevnelser 11. Kjønnsmessig balanse i styrene 12. Rutiner for å sikre riktig kompetanse i selskapsstyrene 13. Styresammensetning i konsernmodell 14. Oppnevnelse av vararepresentanter 15. Habilitetsvurderinger 16. Godtgjøring av styreverv. 17. Registrering av styreverv 18. Arbeidsgivertilhørighet i selvstendige rettssubjekter 19. Utarbeidelse av etiske retningslinjer 20. Særlig om administrasjonssjefens rolle i kommunale foretak. 21. Utøvelse av tilsyn og kontroll

81 1. Obligatorisk opplæring av og informasjon til folkevalgte. Kommunene bør som en del av sitt folkevalgtprogram gjennomføre obligatoriske kurs eller eierskapsseminarer. Den første opplæringen bør gjennomføres i løpet av de første 6 månedene av valgperioden. Det anbefales også at det nye kommunestyret tidlig i perioden får en oversikt over status for selskapene.

82 2. Vurdering og valg av selskapsform. Det er eiers ansvar å sikre en selskapsform som er tilpasset: selskapets formål, eierstyringsbehov, samfunnsansvar, hensynet til innsyn, markedsforhold og det aktuelle lovverket.

83 3. Fysisk skille mellom monopol og konkurransevirksomhet Selskaper som opererer i et marked i konkurranse med andre aktører i tillegg til monopolvirksomhet, bør som hovedregel skille ut den markedsrettede delen av virksomheten for å unngå rolleblanding og kryssubsidiering.

84 4. Utarbeidelse av eierskapsmeldinger Kommunestyrene bør hvert år fastsette overordnede prinsipper for sitt eierskap ved å utarbeide en eierskapsmelding for alle sine selskaper.

85 5. Utarbeidelse og revidering av styringsdokumenter Kommunestyret skal utarbeide og bør jevnlig revidere styringsdokumentene og avtalene som regulerer styringen av selskapet.

86 6. Eiermøter KS anbefaler at det jevnlig gjennomføres eiermøter for å bidra til god eierstyring og kommunikasjon med selskapet. Et eiermøte er et møte mellom representanter fra kommunen som eier, styret og daglig leder for selskapet.

87 7. Eierorganets sammensetning og funksjon Avhengig av selskapets formål, anbefales det som en hovedregel at kommunestyret oppnevner sentrale folkevalgte som selskapets eierrepresentanter i eierorganet. Eierstyring skal utøves innenfor rammen av kommunestyrets vedtak.

88 8. Gjennomføring av generalforsamlinger og representantskapsmøter De formelle eiermøtene er generalforsamling eller representantskap. Det er styret som innkaller. Bestemmelser om innkallingsfrist bør tas inn i vedtektene, slik at det tas hensyn til kommunens behov for å ha tid til å behandle aktuelle saker.

89 9. Sammensetningen av styret Det er eiers ansvar å sørge for at styrets kompetanse samlet sett er tilpasset det enkelte selskaps virksomhet. Det anbefales at kommunen sikrer opplæring av styremedlemmene.

90 10. Valgkomite og styreutnevnelser Ved valg av styrer til kommunalt eide selskaper bør det vedtektsfestes bruk av valgkomite.

91 11. Kjønnsmessig balanse i styrene Det anbefales at eierorganet uavhengig av organisasjonsform tilstreber balansert kjønnsrepresentasjon. Styremedlemmene behøver ikke være bosatt i kommunen.

92 12: Rutiner for å sikre riktig kompetanse i selskapsstyrene Eier har ansvar for å sikre at styret har den nødvendige kompetansen for å nå selskapets mål. Eier bør også anbefale styret selv jevnlig å vurdere egen kompetanse ut fra eiernes formål med selskapet. Det er derfor anbefalt flere rutiner for å sikre nødvendig kompetanse.

93 13: Styresammensetning i konsernmodell Styremedlemmer i morselskap bør ikke sitte i styret til datterselskap. Konserndirektøren kan være representert i datterselskapenes styrer.

94 14. Oppnevnelse av vararepresentanter Der det utpekes varamedlemmer til styret bør ordningen med numeriske varamedlemmer benyttes for å sikre kontinuitet og kompetanse i styret.

95 15. Habilitetsvurderinger Det anbefales at styrene etablerer faste rutiner for å håndtere mulige habilitetskonflikter. Ordfører og rådmann bør ikke sitte i styrer i selskaper.

96 16. Godtgjøring av styreverv. Kommunen bør i forbindelse med utarbeidelse av eierskapsmelding ha en prinsipiell diskusjon om godtgjøring av styreverv. Denne bør danne grunnlag for eierorganets fastsetting av styrehonorar.

97 17. Registrering av styreverv Alle som påtar seg styreverv for kommunale selskaper bør registrere vervene på

98 18. Arbeidsgivertilhørighet i selvstendige rettssubjekter Det anbefales at selskapene søker medlemskap i en arbeidsgiverorganisasjon. KS Bedrift vil være et naturlig valg for mange av disse selskapene.

99 19. Utarbeidelse av etiske retningslinjer Eier bør påse at selskapsstyrene utarbeider, og jevnlig reviderer, etiske retningslinjer for selskapsdriften.

100 20. Særlig om administrasjonssjefens rolle i kommunale foretak. Det anbefales at kommunestyrene ved opprettelse av kommunale foretak diskuterer administrasjonssjefens rolle og handlingsmuligheter overfor daglig leder.

101 21. Utøvelse av tilsyn og kontroll Kommunestyret har både et tilsyns og kontrollansvar for å sikre at kommunen: når sine mål, at regelverket etterleves og at etiske hensyn ivaretas. Kontrollen utføres blant annet gjennom regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Kontrollansvaret gjelder også når virksomheten er skilt ut i egne selskaper.