Om det går an å bli forelska i et land, så er det akkurat det som har skjedd med meg. Jeg er fullstendig på knærne nyforelska i Island!

Transkript

1 Om det går an å bli forelska i et land, så er det akkurat det som har skjedd med meg. Jeg er fullstendig på knærne nyforelska i Island! Jeg lager skisser 3.dag og gleder meg voldsomt til resten av oppholdet. Lærerrikt, interessant og vanvittig inspirerende!! TAKK til Reis Og Ryk; klem til Ninette, Grethe, Erik og Leonardo! <3! Det kjennes helt utrolig at to uker på sagaøya har passert og at jeg i skrivende stund går inn i mi siste uke her. Jeg har hospitert hos grafikerne Elva Hreidarsdottir og Anna Torfadottir, som begge er anerkjente kunstnere og grafikere med lang fartstid og kompetanse innenfor de ulike grafiske teknikkene. De har begge undervist på høyskolenivå i grafikk, og jeg ble sjølsagt både overveldet og beæret da de sa ja til å ta imot meg. Både Elva og Anna har store, fine studioer i kunsterkollektivet Korpulfsstadir, like utenfor Reykjavik sentrum. Et 4o-talls kunstnere innenfor ulike medier og uttrykk jobber her, med alt fra tekstilkunst til glass, keramikk og et bredt spekter av billedkunst. På Korpulfstadir tilbyr også SIM (som er foreningen for islandske billedkunstnere) residencyopphold for utenlandske kunstnere i ei stor lellighet, og jeg har vært så heldig å få plass her i 3 uker. Bostedet og arbeidsplassen min på Island Korpulfstadir kunstnerkollektiv

2 Korpulfstadir har en veldig interessant historie. Huset ble bygget i årene , og var på denne tida en av de største melkegårdene på Island. Men dreininger i landbrukspolitikken gjorde det umulig for Korpulfstadir og andre private melkeprodusenter å drive storskala produksjon, og Korpulfstadir ble overtatt av staten. Siden har gården huset ulike aktiviteter, til og med en barneskole. I dag fungerer det fantastiske bygget som kunstnerkollektiv, med eget galleri for stedets kunstnere, som har åpent flere dager i uka. I tillegg arrangerer kunstnerne åpent hus fem ganger i året, en populær utstillings-event. Jeg er så heldig at jeg skal få delta på neste utstilling, som er 4.mai, dagen før jeg reiser hjem. Hos Anna og Elva har jeg virkelig fått VIP-behandling; i tillegg til å være faglige mentorer, har de formidlet kontakt med ulike kunstnere og gallerister som de mener kan være mitt kunstneriske bindeledd til Island etter oppholdet. Jeg har også fått førsteklasses guiding gjennom Islands kulturliv og historie; vi har vært på konserter, museer og utstillinger. Elva og Anna downtown Reykjavik jentedag spekka med kunst- og kultur-opplevelser. Vi tar runden innom ulike kunstgallerier, utstillinger og museer. Bildet er tatt i Asmundur Sveinssons skulpturhage. Sveinsson er en av Islands mest kjente kunstnere, han døde i., og huset hans er i dag et museum eid av staten. Anna og Elva har generøst åpnet dørene hjemme hos seg og sine familemedlemmer, og sånn har jeg fått et innblikk i dagliglivet til islandske småbarnsfamilier og kunstnere. Jeg innser at jeg har vært temmelig uvitende om hvilke enorme omveltninger krakket på Island har betydd for hverdagen til den jevne islendender. I politikken hersker det fremdeles kaos, - intet mindre enn 12 partier var på valg da islenderne gikk til valgunene sist lørdag.selvstendighetspartiet, som satt i regjering sammenhengende fra 1980 til 2009, sitter igjen med makta, Den nye regjeringen kommer etter alt å dømme til å parkere Islands EU-søknad, som sosialdemokratene har vært ganske så alene om å stille seg bak.

3 Mange av omveltningene som regjeringa har foretatt siden finanskollapsen var et faktum i 2008, har vært svært upopulære. Men på tross av maktskiftet, er det ikke mange som tror at skuta er snudd over natta. Optimismen i forhold til landets økonomi og styresett er ennå et stykke unna på Island. Eksempelvis sjokkerte det meg å vite av et av budsjettkuttene som har blitt gjort, er at alle diabetikere sjøl må betale for sin insulin. I avisen her om dagen kunne jeg lese om en familie med et tvillingpar med diabetes måtte betale norske kroner for medisinen i løpet av et år. Det har ikke familien råd til. Framtida for dem og mange andre er uviss. Rettigheter og muligheter som vi tar for gitt og som iallfall jeg trodde også islenderne hadde er ikke selvsagt her. For min egen del er jeg veldig overveldet over at jeg har fått utbytte av oppholdet på så mange plan. Både Anna og Elva har innlemmet meg i egne produksjonsprosesser, for å demonstrere teknikkene de i hovedsak bruker. Siden har jeg fått prøve ut teknikkene på grunnlag av egne skisser. Anna har ei lita grafikkpresse på sitt verksted. Hun driver i hovedsak med linotrykk i flere lag, og dessuten planoprint blandet med linotrykk og collografi. Linotrykk har jeg også tidligere jobbet med, og har ikke syntes at det har vært så spennende tidligere. Det har endra seg gjennom dette oppholdet, gitt.! Linoleumstrykk, også kalt linoleumssnitt, linosnitt eller bare lino er en enkel grafisk trykketeknikk. Linoleumstrykk er også betegnelse for selve avtrykket, det vil si det grafiske bladet eller bildet. Trykkplaten består av et stykke linoleum, der en skjærer vekk det som ikke skal farges og gjengis på det ferdige trykket. Den myke lineoleumsplaten tåler maksimalt avtrykk. En kan bruke flere farger, men motiver i svart-hvitt er vanligst. Metoden er nært beslektet med tresnitt, der trykkplaten er av tre. Linoleumssnittet er den viktigste formen for høytrykk etter tresnitt. Valser for å farge inn trykkplaten. Glassplate for jevn fordeling av farge på valsen.

4 Motivet tegnes opp på trykkplaten, for eksempel med blyant, og skjæres ut med huljern Det som skal bli hvitt (uten farge), skjæres bort, mens hovedmotivet bli stående igjen som opphøyde partier. Trykkplata valses inn med trykksverte og papiret presses mot plata. Når papiret fjernes, blir det stående igjen et speilvendt avtrykk. Linoleumsplata har en myk overflate og man kan bruke spinklere verktøy enn til tresnitt. Linoleumsplata tåler imidlertid ikke så mange trykk før den blir deformert, og linosnitt egner seg derfor ikke til store opplag. Seriøse kunstnere begrenser oftest opplaget til MAKS 30. (Anna har aldri mer enn 10 på sine opplag). Anna jobber med et linotrykk. Gjennom å følge Annas prosesser, har jeg fått øynene opp for at linotrykk har mange muligheter jeg aldri har tenkt på. Anna jobber lag på lag, og blander linotrykket med andre teknikker for å skape et eget uttrykk. Anna har gitt meg innføring i ulike typer grafikkpapir, og egenskapene de ulike papirene har. Papirpreparering, forberedelser og etterarbeid tar MYE tid; Bare pressing/ tørking av ferdige trykk er en omstendelig prosess, der trykkene legges lagvis i press mellom filt og papir. Papiret må byttes flere ganger om dagen i 4-5 dager før trykket er tørt. Matrialparken til en grafiker er langt mer omfattende enn jeg hadde trodd; helt ulike typer farger og medier brukes til de ulike teknikkene; har allerede konsultert bank-kontoen og skrevet ei liste over MÅ-HA og ting som kan vente litt... Jeg har laget en aluminiumsplate med strukturer som skal trykke relieff i papiret. I neste omgang trykker jeg det første av tre lag i linomotivet, der et av lagene skal være et planoprint av ei tegning jeg har lagd.

5 Elva arbeider stort sett med collografi. Collografi er en trykketeknikk innen grafikk som kan brukes både til høytrykk og dyptrykk, med mange muligheter for spennende, kunstneriske uttrykk. Første del av navnet «collografi» kommer fra gresk kolla, som betyr lim. Siste del av navnet,..grafi, brukes hos mange grafiske trykketeknikker. Det kommer av verbet graphein, og betyr å tegne. Elva bruker trykkplater av MDF. Vi preparerer og «bygger opp» platen ved å lage grunnstrukturer med gesso, deretter har jeg limt fast svart og grov lavasand fra strender på Island, og fin aske fra Eyjafjallajökull. Man kan sjølsagt bruke andre ting for å skape strukturer i trykkeplata; bare fantasien setter begrensninger. De ulike materialene vil «ta farge» på ulik måte, noe som er uforutsigbart og utfordrende når man skal trykke. Til slutt får platen et lag shellakk som beskyttelse. Det må være isolasjon mellom den sårbare plata og trykksverta. Lakken gjør at elementene ikke løsner fra plata, og at papiret «slipper» lettere når plata går gjennom pressa. Jeg gjør klar ei trykkplata til pressing. Spent. Utrulig spennende å få være en del av denne utvekslinga som har betydd MASSE for meg og som kommer til å være en del av min kunstneriske hverdag fra nå.. og framover! (Og så kommer æ GARANTERT tebake te Island. Og så har allerede Anna og Elva og æ planlagt gjenvisitt! ) Trykking, eller innfarging av trykkplaten, kan utføres som høytrykk eller dyptrykk. Eller i en kombinasjon. Til flerfarge trykk lages det som regel flere plater, en til hver farge. Vi eksperimenterte med å farge inn en trykkplate med flere farger, og så skifte farger til neste trykk. Man kan også trykke flere plater «oppå hverandre» på samme papir. Vi utførte trykkinga som DYPTRYKK; det vil si at forhøyningene i plata er uten farge, og fordypningene i plata er der fargen ligger. Dyptrykk først ble «funnet opp» i middelalderen. Trykkfargen blir smurt ned i platen og ligger nede i platens fordypninger (graveringen), mens platens høyeste parti er tørket av (uten farge). Innfarginga av plata er en omfattende prosess, der jeg påfører farge nøye planlagt i forhold til komposisjonen av plata. Jeg sørger for at fargen er inne i alle penselstrøk, fordypninger og overganger mellom strkturer i plata. Så går jeg over med tarlatan; et stivt og grovt vevd bomullsmateriale. Deretter bearbeider jeg mange ganger nøye med avispapir, før jeg avslutter med silkepapir.

6 Denne prosessen kan ta flere timer, og gjøres på nytt hver gang du trykker. Den er MYE mer omfattende, men også morsommere og mer «levende» enn jeg hadde forestilt meg. Det er særlig interessant at hvert enkelt trykk er en original; ingen trykk blir like. Mulighetene denne teknikken har - og tankene den har satt i sving hos meg er nok faglig sett det største utbyttet av Islands-oppholdet. Jeg er HELT sikker på at mine bilder kommer til å bli preget av dette framover, og at det ikke er få collografier som kommer til å være representert på mine utstillinger framover, takker være Elvas engasjement og generøse deling av kunnskap. Elva har akkurat kjøpt ny grafikkpresse. «Møydommen» fikk jeg ta; en uerfaren grafiker-lærlig fra Norge. Første test på pressa (trykk signert meg) trykker Elva sjøl. T-skjorta har emblem signert den islandske kunstneren Joni Engelberts og er logoen til Islandske Grafikere. (Ja, æ har skaffa mæ ei! ) Elvas arbeider er i stor grad abstrakte, men har klare referanser til former, linjer og farger i naturen. Etter å ha opplevd den islandske naturen på nært hold, har bildene fått en dypere klangbunn for meg. Det har vært veldig spennende å bevege seg over i det abstrakte landskapet og utforde min egen måte å se, oppleve og skape på. Elva eksperimenterer med ulike typer materialer i sine bilder. Jeg har blant annet arbeidet med å abstrahere «mine» tradisjonelle fjellmotiver, og har latt «mitt Nordnorge» og Vesterålsfjellene møte Island ved å la vulkanaske fra Eyjafjallajökull og lavasand fra Island skape relieffene og antyde fjellformasjonene i trykkeplatene. Slik blir bildene fra Island et møte mellom Vesterålen og Island på flere måter. Ingen delikate hender og lekre negler i dette yrket, nei!! Og så har særlig Anna åpnet øynene mine for at kjemikaliebruk innenfor de ulike grafiske teknikkene kan være SÆRDELES skadelig. Det er veldig viktig å være bevisst, ha gode rutiner, ta forholdsregler og håndtere farlig avfall på riktig måte.

7 Et besøk downtown Reykjavik hos grafikerforbundet har satt tankene i sving om å etablere en nærmere kontakt og absolutt komme tilbake. Elva har sittet som president i forbundet, og har derfor kjennskap til både folk og prosesser på huset. Forbundet har et stort verksted med utstyr og presser til alt fra litografi til silketrykk og etsinger, og åpner opp for å prøve ut enda flere nye teknikker. Verkstedet kan leies på ukeseller månedsbasis, og jeg ser slett ikke bort fra at neste opphold inkluderer ei arbeidsuke her. Etter intens jobbing i over to uker, legger jeg ut på en liten foto-safari mens arbeidene mine tørker i forkant av utstillinga. Island har en fantastisk storslagen natur; Canon en min går fort varm her på sagaøya... Legger ved noen smakebiter her... Så skjønner dere kanskje at jeg er stupforelska! Slike husruiner står spredt her og der «in the middle of nowhere» over hele Island. Som værbitte vitnesbyrd om levd liv og forgjengelighet står de som utropstegn i ødemarka. Et av Islands mange vakre fossefall regnbue ved Seljalandsfoss, på tur østover fra Reykjavik.

8 Hus (eller rester av) med interessante former og farger finnes overalt på Island. Seljalandsfoss fra baksida.

9 Detalj fra Svartifoss, Skaftafell nasjonalpark med Islands største isbre.

10 Seler ved Jökulsárlon, øst-island. FANTASTISK STED!!! Absolutt en av de mest utrolige (av mange!) naturopplevelsene jeg har hatt her. Under: også fra Jökulsárlon.

11