Vi byr på Gudbrandsdalen

Transkript

1 1 E 6 B I R I - O T TA Vi byr på Gudbrandsdalen FORMINGSVEILEDER LILLEHAMMER NORD OTTA NY UTGAVE INKLUDERT BYGGEPLANDETALJER 2. Utgave Mars 2011

2

3 3 Forord Denne formingsveilederen i prosjektet E6 Biri-Otta gjelder strekningen Lillehammer Nord til Otta. Det vil bli laget en egen formingsveileder for strekningen Biri Lillehammer Nord. E6 mellom Lillehammer Nord og Otta er i dag hovedsaklig en to-felts veg med svært variabel standard. Nå plalegges ny veg, med fysisk midtdeler på hele den 108 km lange strekningen. Kommunene som berøres er Lillehammer, Øyer, Ringebu, Sør Fron, Nord Fron og Sel. Formingsveilederen omtaler helheten på vegstrekningen. Det gis prinsipper for vegens tilpasning til landskapet sett fra vegen og fra omgivelsene. Temaet reiseopplevelse er behandlet på overordnet nivå. Styringsgruppa for formingsveilederen har bestått av: Torbjørn Moastuen, Prosjektleder E6 Biri-otta Marit Brandtsegg, Ressurssjef, Region øst Paul Høistad Berger, Utbyggingsavdelingen, Region øst Kjell Seim, Distriktssjef Gudbrandsdalen distrikt Prosjektgruppa har vært tverrfaglig sammensatt med følgende fagansvarlige: Johannes Gråberg, Gudbrandsdal distrikt, Drift og vedlikehold Heidi Hammarstedt, RA-Formgiving og grønt, Landskap Bjørn Hjelmstad, RA-Planlegging, Planlegging Steinar Morken, Prosjekt øst, Byggeledelse Ola Sunde, RA-Prosjektering, Trafikksikkerhet og linjeføring Magnar Vedum, RA-Eiendom, Grunnerverv og vilt Johannes Veie, RA-Bruseksjonen, Bruer og konstruksjoner Kari Klynderud Sundfør, RA-Formgiving og grønt, Delprosjektleder Grønne sider: I denne utgaven er det lagt til nye sider som omhandler byggedetaljer. Alle de nye sidene er grønne. Utarbeidelsen av de grønne sidene er gjort av : Sidsel Høstmælingen Jensen, Landskapsarkitekt Kari K. Sundfør, Landskapsarkitekt Silje M. Amundsen, Landskapsarkitekt Vegard Sagbakken, Landskapsarkitekt I styringsgruppa har bestått av : Øyvind Moshagen, prosjektleder E6 Biri - Otta Roger Jenshus, Byggeleder E6 Biri - Otta Rune Edvardsen, Prosjekteringsleder E6 Biri- Otta Svein Håkon Nordlien, Fylkesavdelingen Bjørn Hjelmstad, Planleggingsleder E6 Biri - Otta Sidsel Høstmælingen Jensen, Landskapsarkitekt Kari K. Sundfør, Landskapsarkitekt

4 4

5 5 Innhold Byggesidene er markert med grønt Forord 3 Innhold 5 DEL 1 Bakgrunn 7 1. Innledning Vegen som form og vegen som former Forbilder; noe å strekke seg etter 9 2. Formål og metode Formål Modig på miljø Oppbygging av veilederen Bruk av veilederen Overordnede mål og formingsprinsipper Hovedmål: Delmål: Vegutforming Linjeføring Horisontal- og vertikalkurvatur Parallelle gang- sykkelveger og adkomstveger/ lokalveger Terrengforming Fjellskjæringer Fjellskjæring Jordskjæringer Jordskjæringer Fyllinger Fyllinger Rassikring Jordvoller Vegetasjon Vegetasjon Vann Vann Avrenning/erosjon i sideterreng Landskapsbeskrivelse Kulturlandskapet i Gudbrandsdalen Typiske trekk ved landskapet i Gudbrandsdalen 13 DEL 2 Det ytre vegrommet E6 i landskapet Vegstandard - Normalprofilet Landskapstypene på strekningen Landskapstype A-C med tilhørende formingsprinsipper Landskapstype A: Sidebratt Landskapstype B; Kupert terreng Landskapstype C; Flatt terreng Det indre vegrommet Felleselementer Generelt om felleselementer En standard for farge- og materialbruk Belysning Belysning Bruer og kulverter Konstruksjoner Bruer Faunapassasje Kulverter Kryssområder Kryssområder 61

6 6 7.6 Massedeponier Massedeponi Midtdeler Driftsåpninger Redningslommer Rekkverk Rekkverk Rigg- og anleggsområder Sideanlegg Sideanlegg Støyskjermer Støyskjermer Støttemurer Støttemurer Tørrmurer (naturstein) Betongmur Grønne murer Tunneler Tunneler Vilt og viltgjerder Viltgjerder Skilt Bomstasjoner Tekniske bygg (bomstasjon, i forbindelse med tunnel, trafo) Annet vegutstyr Reiseopplevelse Reiseopplevelse Reiseopplevelse og trafikksikkerhet Teori for god reiseopplevelse: En formel Spillerom og muligheter Landform og installasjoner Virkemidler Mulige attraksjoner på reisen 86 Referanser 88

7 7 DEL 1 Bakgrunn

8 8 1. Innledning 1.1 Vegen som form og vegen som former E6 gjennom Gudbrandsdalen har ulike roller og funksjoner. Den er; - Norges største turistveg - Gjennomfartsveg for godstransport mellom sør og vest og sør til nord - Lokalveg som binder tettstedene og den spredte bebyggelsen mellom stedene sammen Den planlagte utvidelsen av E6, og en ny E6 vil sette spor i landskapet og endre Gudbrandsdalens landskapsbilde. Som samfunnsaktør har Statens vegvesen et ansvar for forvaltning av landskap, og vegvesenet ønsker å tilstrebe størst mulig grad av landskapshensyn i all planlegging og bygging av veger. Formålet med denne Formingsveilederen er å definere prosjektets ambisjonsnivå og prinsipper for utforming av E6 gjennom Gudbrandsdalen. Her gis det føringer for hvordan vegen skal forholde seg til landskapet på overordnet nivå, og på mer detaljert nivå. Målet er at: Det foregår planlegging og utbygging av parseller på E6 helt fra Svinesund i sør til Otta i nord. Det er laget en Visuell veileder for 4-felts E6 gjennom Østfold og en Formingsveileder for E6 Gardemoen Biri. En reise på E6 fra Svinesund til Otta fører oss gjennom mange ulike landskapstyper. Utformingen av Det ytre vegrommet ; vegens sidearealer og tilpasning til landskapet vil derfor variere. Utformingen av Det indre vegrommet ; konstruksjoner, elementer og vegutstyr kan derimot ha mange likhetstrekk. Vegstrekningen mellom Lillehammer og Otta er 11 mil. Utbyggingen vil foregå over mange år, og den er organisert som flere delprosjekt med ulik bemanning. Formingsveilederen skal sikre at alle delprosjektene får en felles referanseramme til grunn for prosjektutviklingen, og at formingsprinsippene følges opp ved kvalitetssikring i delprosjektene. Formingsveilederen vil bli supplert med tematiske veiledere etter behov, og skal være et levende dokument som revideres jevnlig. Lokalvegene, gang- og sykkelvegene og tettstedene i dalen, som er del av E6 utbyggingen behandles ikke direkte i denne formingsveilederen. E6 skal by på Gudbrandsdalen gjennom en særpreget og interessant reiseopplevelse. Både innbyggere, tilreisende og gjennomreisende skal oppleve nye E6 som en trygg, vakker og miljøtilpasset vegstrekning. Ytre vegrom Indre vegrom Ytre vegrom

9 9 1.2 Forbilder; noe å strekke seg etter God på form; De amerikanske Parkways ble bygget for snart 100 år siden. Den dag i dag fremstår disse vegene som vakre og funksjonelle. Deler av ideen bak parkvegene var å bygge veger som integrert del av landskapet der utsyn og opplevelse fra vegen stod sentralt. Vegene ble ikke bygget etter sjabloner, men på stedets premisser med utgangspunkt i det enkelte stedets særegne kvaliteter. Dette er idealer også E6 Lillehammer-Otta ønsker å strekke seg etter. Det finnes handlingsrom der det vakre og funksjonelle kan forenes. Utfordringen ligger i å se mulighetene og benytte de rette virkemidlene innenfor gitte rammer. Denne formingsveilederen sier noe om akkurat dette. God på miljø; Et annet forbilde er veger der miljøhensyn, og spesielt hensynet til naturmiljøet er tatt hensyn til i særlig grad. I Oslofjordforbindelsen er det eksempler hvor dette er gjort. Fra en amerikansk Parkway bygget for snart 100 år siden

10 10

11 11 2. Formål og metode 2.1 Formål Formålet med Formingsveilederen er å definere prosjektets ambisjonsnivå og prinsipper for utforming av E6 gjennom Gudbrandsdalen. Det gis føringer for hvordan vegen skal forholde seg i dette landskapet på overordnet nivå, og på mer detaljert nivå. 2.2 Modig på miljø Statens vegvesen region øst ønsker å være modig på miljø. Et av målene ved bygging av ny E6 gjennom Gudbrandsdalen er å redusere de miljømessige problemene. Miljøperspektivet skal inngå som en naturlig del av alt vi gjør. Med miljø mener vi her: naturmiljø, kulturmiljø, visuelt miljø og nærmiljø. Formingsveilederen omfatter i første rekke det visuelle miljøet. Det er likevel tilstrebet en helhetlig miljøtilnærming. Der det eventuelt oppstår kryssende miljøinteresser blir det påpekt. De andre miljøtemaene, vil på linje med landskap bli utredet på hvert av plannivåene innunder det enkelte delprosjekt. 2.3 Oppbygging av veilederen Formingsveilederen er delt inn i 4 deler: Del 1: Bakgrunn; Formål, Overordnede mål og formingsprinsipper samt landskapsbeskrivelse Del 2: Ytre vegrom; Prinsipper for vegutforming og landskapstilpasning Del 3: Indre vegrom; Materialbruk, valg av elementer og konstruksjoner Del 4: Trafikantens opplevelse; Reiseopplevlese I Del 2 og 3 er er det lagt til sider i byggeplan, disse sidene er grønne. 2.4 Bruk av veilederen Denne formingsveilederen inngår som del av styringsdokumentene for E6 Biri-Otta. Det betyr at veilederen er del av et felles grunnlagsmateriale som gjelder alle prosjektene på strekningen. Avvik fra prinsipper i veilederen skal rapporteres til prosjektleder.

12 12 3. Overordnede mål og formingsprinsipper 3.1 Hovedmål: E6 skal by på Gudbrandsdalen gjennom en særpreget og interessant reiseopplevelse. Både innbyggere, tilreisende og gjennomreisende skal oppleve nye E6 som en trygg, vakker og miljøtilpasset vegstrekning. 3.2 Delmål: 1. Vegen skal, så langt mulig underordnes landskapet og gis en best mulig tilpasning til landskaps- og terrengformer. 2. Veganlegget skal ta hensyn til dalens særpreg og skala ved utforming av sideterreng, konstruksjoner, materialvalg og vegutstyr. 3. Veganlegget skal være oversiktlig og lett å orientere seg i. 4. Utsikten fra vegen skal by på Gudbrandsdalen. 5. Gode forbindelser mellom tettstedene og E6 skal ivaretas både fysisk og visuelt. 6. Det skal søkes etter best mulig løsninger for miljø i all planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold. Delmål 1: Vegen skal, så langt mulig underordnes landskapet og gis en best mulig tilpasning til landskaps- og terrengformer. Det betyr: Vegens lokalisering, horisontal- og vertikalkurvatur skal føye seg best mulig etter landskapets former slik at terrenginngrepene minimaliseres. Under regulerings- og detaljprosjekteringen skal det søkes etter optimale løsninger for terrengtilpasning. Om nødvendig skal fravik fra normalene søkes for å oppnå samspilleffekter mellom natur-, kultur-, visuelt- og nærmiljø. Delmål 2: Veganlegget skal ta hensyn til dalens særpreg og skala ved utforming av sideterreng, konstruksjoner, materialvalg og vegutstyr. Det betyr: Valg av formspråk, materialbruk og fargepalett skal ha bakgrunn i en stedlig betraktning og tradisjon, og fremstå moderne, enhetlig, rent og rolig med respekt for det eksisterende natur- og kulturlandskapets kvaliteter og karakter. Delmål 3: Veganlegget skal være oversiktlig og lett å orientere seg i. Det betyr: - Kryssløsningene skal være enkle og logiske, tilpasset det enkelte sted. - Skiltingen skal gi trafikantene god og entydig informasjon - Siktlinjer og utsiktspunkter skal sikres der dette fremmer orienteringsevnen eller reiseopplevelsen Delmål 4: Utsikten fra vegen skal by på Gudbrandsdalen. Det betyr: Trafikantene skal sikres tilstrekkelig variasjon og utsikt fra vegen slik at de opplever Gudbrandsdalens særpreg og lett kan orientere seg på strekningen. Delmål 5: Gode forbindelser mellom tettstedene og E6 skal ivaretas, både fysisk og visuelt. Det betyr: E6 skal vie tettstedene oppmerksomhet. Identitetsskapende kryssutforming, god skilting, rydding av siktlinjer og bruk av effektbelysning er eksempel på virkemidler som kan bli tatt i bruk. Delmål 6: Det skal søkes etter best mulig løsninger for miljø i all planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold. Det betyr: Vi skal være modige på miljø (bevisste) under all planlegging, prosjektering og bygging av E6. Med miljø mener vi her: Naturmiljø, kulturmiljø, visuelt miljø og nærmiljø. Eksempelvis: - Minst mulig massetransport, lokale løsninger skal tilstrebes - Bruk av stedegne masser og overskuddsmasser - Gjenbruk av materialer - Tenke biologisk mangfold ved valg og etablering av vegetasjon og strandsonereparasjon - En vegutforming som gir færrest mulig barriereeffekter

13 13 4. Landskapsbeskrivelse 4.1 Kulturlandskapet i Gudbrandsdalen Kulturlandskap betegner alt landskap som er formet av menneskers aktivitet. Som oftest brukes begrepet kun om jordbrukslandskapet, men det omfatter alt menneskeberørt landskap. Kulturlandskapet i Gudbrandsdalen er verdifullt fordi: - Det representerer en spesiell landskapstype - Det forteller en historie om eldre og nyere drifts- og boformer - Det danner rammen rundt fredete og verneverdige kulturminner - Det har et rikt biologisk mangfold - Det er bebodd; et levende landskap. 4.2 Typiske trekk ved landskapet i Gudbrandsdalen Dalformen Dalføret har fått en bred U form av isens eroderende virksomhet for tusener av år tilbake. I dalbunnen finnes det betydelige mengder med sammenhengende løsmasser / morenedekker. Både dalens bredde og retning varierer mye. Der dalsidene er særlig bratte trer berget frem i dagen, ofte med store urer innunder. Dette gjelder spesielt lengst nord i Gudbrandsdalen. Store mektige fjell danner hele tiden en bakvegg i landskapsbildet og fjellene kommer tettere innpå jo lenger nord vi reiser. Ny E6 gjennom Gudbrandsdalen vil påvirke kulturlandskapet. Både synlige og mindre synlige endringer vil skje som følge av vegutbyggingen. Det er en ambisjon at ny E6 skal medføre minst mulig negative konsekvenser for kulturlandskapet. Elven - Gudbrandsdalslågen Både Lågen og E6 slynger seg gjennom Gudbrandsdalen fra Otta til Lillehammer, noen ganger tett i tett, andre steder med god avstand til hverandre. Begge er de tydelige linjer i landskapet og begge kan de både forbinde og avsondre. Lågen er det levende, kontinuerlige linjedraget i dalbunnen. Som landskapselement har elven både fysisk og visuell betydning. Der elvebunnen er flat renner Lågen stille og rolig, stedvis i store elveslynger Andre steder renner Lågen stri i fossefall og stryk. Fargen varierer fra brevannets intense blågrønne farge til de blågråe nyansene. Flomvannstanden er stedvis betydelig. Vinterstid fryser Lågen til og danner et annet bilde og andre muligheter for bruk.

14 14 På lange strekninger ligger vegen lokalisert inntil strandsonen. Det er kun på kortere strekninger at Lågen ikke er synlig for den reisende på E6. Vegetasjonen Det er løvtrærne, og spesielt bjørka som er det mest iøynefallende treslaget. Den danner ofte en tett ramme rundt innmark, smale krattbelter og randsoner i eiendomsgrenser og mellom jordlapper, eller omkranser elver, bekker, veger og tun. Det er imidlertid barskogen det er mest av i Gudbrandsdalen. Barskogen ses tilbaketrukket som jevne skogslier i bakgrunnen av de oppdyrkede arealene. Som følge av mindre beiting utsettes Gudbrandsdalen for gjengroing. Dette gir på sikt et mørkere landskapsbilde. Bosetting Tettstedene ligger som perler på en snor i dalbunnen oppetter Gudbrandsdalen og danner viktige lokale knutepunkt. Tidligere var jernbanestasjonen utgangspunkt for lokalisering av handel, småindustri, næringsbygg og boliger. Nå er det E6, og kryssene i tilknytning til E6 som har overtatt denne rollen. Det betyr at også arealer utenfor tettstedene er attraktive lokaliseringer, og at (tett)-stedene flytter etter E6. Gårdsbruk med tun og innmark preger landskapsbildet. Brukene ligger i mange etasjer, fra nederst i dalen til øverst i lia mot overgangen til fjellskogen. Det er mye spredt boligbebyggelse i Gudbrandsdalen, og det er bare unntaksvis at hus ikke ligger i kort avstand fra E6. Landbruket Gudbrandsdalen har mange aktive gårder og stort jordbruksareal. Eng og åker kan ses som store sammenhengende flater i dalbunnen og i de solrike dalsidene. Den dyrkede marka skaper variasjon i landskapsbildet, og tilfører viktige årstidsvariasjoner i både farge og tekstur.

15 15 Arkitektur og Formspråk Laftearkitekturen i Gudbrandsdalen er særpreget med mange eldre tømmerhus. Totalt er det 487 fredete hus i dalen. Til tross for mange godt bevarte gamle hus, er mange revet eller solgt de siste tiårene og erstattet med moderne bygningstyper. Slik sett fremstår arkitekturen i Gudbrandsdalen som en god blanding norsk arkitektur, fra tømmerstuer til Horten Hus! Tettstedene er preget av en god blanding sveitserstil og etterkrigsarkitektur. Foruten bygninger er det mange andre elementer som preger vårt bilde av Gudbrandsdalen. Det vi ser gjenspeiler noe av fortiden og nåtidens liv og virke her.

16 16

17 17 DEL 2 Det ytre vegrommet Vegen skal, så langt mulig underordnes landskapet og gis en best mulig tilpasning til landskaps- og terrengformer. Del 2 viser normalprofiler for Gudbrandsdalens ulike landskapstyper.

18 18 Ringebu 5. E6 i landskapet 5.1 Vegstandard - Normalprofilet Vegnormalen (Hb 017) gir føringer for valg av vegstandard ut fra vegens funksjon. For E6 gjennom Gudbrandsdalen er dimensjoneringsklasse S7 lagt til grunn fra Lillehammer til Øyer (Granrudmoen) og S5 for den øvrige strekningen. Standard tverrprofil for S5 ser slik ut avhengig av antall forbikjøringsfelt: Fåvang Bruk handlingsrommet aktivt S5 profilet er utfordrende i forhold til Gudbrandsdalens landskap og skala. For å nå målsettingen om best mulig terrengtilpasning må handlingsrommet normalene gir utnyttes. Der store miljøgevinster kan oppnås ved å fravike noe fra S5 standarden, er et virkemiddel å søke dispensasjon fra gjeldende standard. 1,5 min 3,75 1,0 3,75 0,5 0,5 MIN 12,5 1,5 Tretten min 3,25 3,25 1,0 3,75 0,75 0,5 0,5 1,5 MIN 14,5 Landskapstype A, sidebratt Landskapstype B, kupert Landskapstype C, flatt Granrudmoen 3,25 3,25 min 1,0 3,25 3,25 0,75 0,5 0,5 0,75 min 16,5 Fåberg

19 Landskapstypene på strekningen E6 gjennom Gudbrandsdalen er lokalisert til hoveddalføret. Traseen ligger for det meste nede i selve dalbunnen, eller langt nede i dalsiden. Generelt sett varierer dal- og terrengformene på hele strekningen. Det er ikke mulig å peke ut lange enhetlige strekninger med hensyn på terrengform. Det er nettopp variasjonen som er det karakteristiske og som gjør detaljtilpasning mellom veg og landskap viktig og utfordrende i Gudbrandsdalen. Otta Variasjonene består i hovedsak av - Dalsidenes helningsgrad - Dalbunnens bredde - Avstanden til Lågen - Vegetasjonsmønsteret - Bebyggelsesmønsteret I det etterfølgende er landskapet delt inn i 3 hovedtyper; A, B og C ut fra dalbunnens bredde og sideterrengets helning. Hver hovedtype beskrives og gir anbefalte tilpasningsprinsipp mellom veg og landskap. Sjoa Kvam Vinstra Landskapstype A, sidebratt Harpefoss Landskapstype B, kupert Landskapstype C, flatt Hundorp

20 Landskapstype A-C med tilhørende formingsprinsipper Landskapstype A: Sidebratt Denne landskapstypen finnes der dalbunnen er smal, hvor Lågen har preg av foss og stryk og dalsidene er svært bratte på begge sider av elven, som oftest fjell. Sidebratt terreng tett inntil veg finnes også der dalbunnen er bred, men da oftest fylt med vann. I slike sidebratte områder er det lite eller ingen bebyggelse langsmed vegen. Slike strekninger finner vi for eksempel her: - Mellom Fåberg og Ensby - Sør for Fåvang - Elstadkleiva - Jetlund (nord på Fryasletta) Spesielle utfordringer og kvaliteter i denne landskapstypen Landskapstypen gir mulighet for en variert reiseopplevelse med storslått utsikt over Gudbrandsdalen. For å ivareta dette kan enkle grep som plassering av rekkverk i skråningen (jfr.s.41) og tynning av vegetasjon bli viktig. Største utfordringer er terrengtilpasning og den visuelle og fysiske barrierevirkningen veg i sidebratt terreng lett kan skape. Landskapstype A: Sidebratt

21 5:1 (10:1) F O R M I N G S V E I L E D E R 21 A1 Prinsipp for tilpasset tverrprofil i sidebratt terreng; der vegen ligger oppe i dalsiden A2 Prinsipp for tilpasset tverrprofil i sidebratt terreng; der vegen ligger inntil Lågen A1-1 Normalprofilet Utfordringen er størrelsen på det totale inngrepsomfanget og de visuelle og fysiske barrierene dette medfører. Skjæring pluss fylling bør ikke overstige 40 meter totalt (se generelle prinsipper gitt i Kap.6). Dersom normalprofilet ikke lar seg tilpasse landskapet innenfor angitte grenser for inngrepsomfang skal prinsipp A1-2 eller A1-3 vurderes. A1-2 Oppsplitting av kjøreretningene / Terrassering Ved terrassering skal det søkes i terrenget etter optimale linjer. Avstanden mellom kjørebanene må tilpasses stedet for både horisontal- og vertikalplanet. Løsningen gir god mulighet til å bevare verdifull vegetasjon mellom kjøreretningene. Det vil berike kjøreopplevelsen og skape variasjon i linjen. A1-3 Tunnel/Miljøtunnel Korte tunneler på spesielt vanskelige partier kan være en løsning i svært sidebratt terreng i denne landskapstypen. Fåberg og Hundorp er eksempler på steder dette kan bli aktuelt. A2-1 Fylling ut i Lågen Før løsningen velges må en rekke konsekvenser for naturmiljø være avklart. Etter utfylling skal strandsonen istandsettes og ideelt ha en minimumsbredde på 12 meter fra hvitstripe veg og ut til vann med dybde 0,75 meter (ved årlig flomvannstand). Dette gir en tilstrekkelig sikkerhetsavstand for å unngå rekkverk. Detaljutforming og eventuelt større bredder vil avhenge av stedet og dets betydning for friluftsliv og naturmiljø. A2-2 Skjæring Der strandsonen er verdifull, og inngrepet må skje inn i dalsiden vil skjæringene fort bli lange og høye i denne landskapstypen. Utforming av skjæringene sammen med mengden skjæring i lengde og høyde vil til sammen utgjøre inngrepet. Detaljerte toleransegrenser for slikt inngrep er definert i Kapittel 6. A2-3 Kombinasjon fylling ut i Lågen og skjæring Kombinasjon av A2-1 og A2-2 kan gjøre skjæringene lavere og inngrepet i strandsonen mindre drastisk. A2-4 Tunnel Dersom de øvrige prinsippene ikke er forenlig med toleransene for utforming, eller har store negative konsekvenser for natur-, kultur- eller nærmiljø må tunnel vurderes som alternativ. Generelle prinsipper for tverrprofil og detaljutforming av tunneler se kap :2 1:4 1:4 el. 1:5 1:2 1:4 4,0 0,5 2,0 1,5 3,75 0,5 0,5 3,75 1,5 0,75 1:1,5 1,5 3,75 0,8 1:1,5 0,75 MIN. 2,0 1,2 3,75 1,5 1,3 1:1,5 min 2 m 3,75 1, ,5 12,5-13,5 0,5 varierende 0,5 0,5 A1-1 Normalprofilert A1-2 Oppsplitting av kjøreretningene A2-1: Fylling uti Lågen

22 Landskapstype B; Kupert terreng Landskapstypen omfatter kupert terreng, fra det småkuperte til partier med brattere terreng. Der vi finner denne type terreng er det ofte spredt bebyggelse, og vegetasjonen varierer mellom beiteland, åker og skog. Spesielle utfordringer og kvaliteter i denne landskapstypen Utfordringen er å utnytte de naturgitte kvalitetene det småkuperte terrenget har for å skape en variert og harmonisk veglinje. Brukt på rette måten gir dette terrenget gode muligheter for naturlig støyskjerming og miljøtilpasning. B1 Prinsipp for tilpasset tverrprofil i småkupert terreng B1-2 Bred midtdeler Der det er romslig med plass, og vegetasjon eller terrengformer ønskes bevart ut fra en spesiell naturverdi, opplevelseskvalitet eller støyskjerming, kan bredere midtdeler være et godt alternativ. Det gir samtidig et åpent og lyst vegrom som gir økt kjørekomfort. Prinsipper for behandling av sideterreng med mer. se Kap.6. B1-3 Miljøtunnel Kan være et alternativ der vegen kommer i stor konflikt med natur- eller kulturmiljø. Dette vil oftest være aktuelt i denne type landskap, men kan også være aktuelt i landskapstype A og C. B1-1 Normalprofilet Dette vil være det vanlige profilet i dette terrenget. Prinsipper for behandling av sideterreng mm se Kap. 6. 1:4 1,5 3,75 1,5 <varierende > 1,5 3,25 3,25 1,5 Landskapstype B; Kupert terreng B1-2: Bred midtdeler

23 Landskapstype C; Flatt terreng Dette er områder der dalbunnen er bred og vegen er lokalisert i god avstand fra dalsiden. Vegen ligger ute på jordbruksmark, våtmark eller i strandsonen. Vegen kommer stedvis i konflikt med bebyggelse på slike strekninger. Spesielle utfordringer og kvaliteter i denne landskapstypen Ideell visuell tilpasning mellom veg og flatt landskap oppnås når vegen får ligge lett i terrenget, med utsyn over landskapet og med slake skråninger uten krav til rekkverk. Prinsipp for tilpasset tverrprofil i flatt terreng C1-1 Normalprofilet Vegen bør i utgangspunktet ligge mest mulig i nivå med sideterrenget og ikke på en markant tosidig fylling eller skjæring. C1-2 Nærføring til Lågen Se A2-1. Utfordringen i det flate landskapet er der vegen kommer tett på strandsonen eller på bebyggelse og slik utløser behov for støyskjerming (mer om støyskjerming kap 7.7). Støyen brer seg maksimalt i det åpne flate terrenget og kan lett forringe bomiljø og opplevelseskvaliteter i natur- og kulturmiljøet. C1-3 Tett på bebyggelse Der vegen blir liggende nær bebyggelse må det tas særskilte hensyn til støy og kulturmiljø i utformingen av vegens utstyr og/eller sideterreng. C1-4 Over våtmark eller dyrka mark Slake skråninger gir godt utsyn, en unngår rekkverk og jordbruksareal kan spares. I flatt terreng og våtmark er det spesielt viktig å se de estetisk gode løsningene i sammenheng med vannbeskyttelse i vegbyggingen jfr. utkastet til Håndbok :4 eller slakere 1,5 8,0 1:2

24 24 6. Vegutforming 6.1 Linjeføring Horisontal- og vertikalkurvatur Horisontalkurvaturen skal tilpasses de overordnede linjene i landskapet slik at vegen ikke medfører fyllinger og skjæringer som overstiger kravene angitt under avsnittene om fyllinger og skjæringer (Kap.6.3) Minimumskurvatur etter vegnormalen benyttes der det er behov i forhold til terrengform, arealbruk og andre ikke-prissatte konsekvenser. Dersom kravene ikke er forenlige med god terrengtilpasning og/eller andre miljøforhold skal det vurderes å søke om fravik fra kravene i vegnormalen. Dette er begrunnet ut fra målene om best mulig terrengtilpasning og løsninger for miljø i et særegent kulturlandskap som Gudbrandsdalen (jfr. Kap.3). Horisontal- og vertikalkurvatur skal sjekkes spesielt i forhold til sikt. Overraskende forandringer i linjeføringen knyttet til horisontal- og vertikalkurvatur (høybrekk, lavbrekk og stigninger) skal unngås. lesbarhet. Dette fremmer god fremkommelighet og trafikksikkerhet. Horisontal- og vertikalkurvatur utgjør en tredimensjonal romkurve som skal ha jevn og rytmisk form ved at kurvepunktene i horisontal- og vertikalplanet faller sammen på størstedelen av strekningen. 6.2 Parallelle gang- sykkelveger og adkomstveger/ lokalveger Kjørbare parallellveger bør ikke legges for nær hovedvegen slik at misforståelser kan oppstå om hvor hovedvegen går. Kravet om lesbarhet skal vurderes spesielt i forhold til mørke. Kjørbar parallellveg bør ligge minimum 10 meter fra hovedvegen for å unngå rekkverk. Det er en fordel med vegetasjon mellom vegene slik at vegbanene blir tydelig visuelt atskilte. Et slikt grep hindrer også uheldig blending. Det bør plasseres minimalt med fundamenter for vegutstyr i dette mellomrommet. Linjeføringen skal tilpasses landskapet på best mulig måte Når vegen legges i jevne S-kurver gir det en tilnærmet ideell linjeføring. Det blir naturlig for bilføreren å holde jevn fart, avstandsbedømmelsen til andre kjøretøy blir god og rytmen i linjeføringen gir god kjørekomfort. Samspill mellom horisontal- og vertikalkurvatur Horisontal- og vertikalkurvaturen skal ha harmonisk linjeføring med god optisk føring og Gang- og sykkel Det skal tilrettelegges for gang og sykkeltrafikk parallelt med E6, fra Lillehammer til Otta. Fremkommelighet og sammenheng i gang og sykkelvegnettet er viktig. Lokalvegnettet vil delvis kunne fungere som g/s-veg ved å innskrenke kjørefeltbredden for motorkjøretøy. Behovet for trygge skoleveger og trafikksituasjonen på lokalvegen kan imidlertid utløse behov for å bygge nye g/s-veger. Sykkelplanleggingen skal skje i henhold til Sykkelhåndboka, Håndbok 233. Plan Profil Samspill mellom horisontal- og vertikalkurvatur

25 Terrengforming Fjellskjæringer Utforming Fjellskjæringer skal som hovedregel sprenges slik at sikring unngås. Skjæringshelningen skal, dersom ikke andre forhold tilsier annet være 5:1 eller slakere. Ved sprengning av fjellskjæringer skal det tas hensyn til fjellkvalitet og naturlige slepper. Det skal legges vekt på en utforming og utførelse som: - Er stabil - Gir lite sikringsbehov - Gir lite fremtidig forvitring og nedfall av stein - Hindrer vannuttregning og isdannelse - Gir god sprengningsøkonomi og god utnytting av massene Skjæringshøyder Ideelt sett skal ikke høyden på synlig fjell være høyere enn vegens bredde (målt til bunn grøft). Ved jordskråning opp mot fjellskjæringen kan høyere inngrep aksepteres. Høyden på en eventuell jordskråning opp mot fjellet skal være maks en halv vegbredde. Total høyde på inngrepet er 1,5 ganger vegbredden. For fjellskjæringer kortere enn 100 meter målt langs vegen, kan høyden på synlig fjell økes til 20 meter dersom; Det bare er på en meget kort strekning (maks 8 meters lengde) og toppen (min.5 meter) av fjellskjæringen sprenges med helling 1:1. Svært eksponerte skjæringer bør være lavere enn det som er angitt over. Total skjærings/fyllingshøyde Total skjærings-/fyllingshøyde bør ikke overstige 40 meter. 1:1 h<1b min 5 m h<1/2b maks 25-50m? 5:1 b Hovedprinsipp, fjellskjæring Total skjærings-, fyllingshøyde Spesielt høye skjæringer avrundes mot toppen Med bredere profil

26 26 Formingstiltak Fjellskjæringer bør utformes som en naturlig del av landskapet ved at man sprenger ut et bredere profil enn det som er normalt, med varierende avstand til vegen. Avstanden mellom vegen og fjellskjæringen skal da være slik at det stedvis er plass til å etablere busker og trær for å bryte opp og dempe fjellskjæringen. Mellom vegen og fjellskjæringen skal det legges opp en jordskråning som tar opp noe av høyden på fjellskjæringen og gir mulighet for etablering av vegetasjon. Hellingen på denne jordskråningen skal tilpasses terrenget rundt, men den skal ikke være brattere enn 1:2 i gjennomsnitt. Hellingen kan variere noe, men dette skal i så fall gjøres som en bevisst utforming. Påkjørselsfarlig vegetasjon skal plasseres utenfor sikkerhetssonen. I områder med mye brukte trekkruter for mellomstore og større dyr etableres ikke høyere vegetasjon langs skjæringsfoten. Start- og endepunkt for skjæringer bør avrundes inn mot eksisterende terreng for en mest mulig naturlig overgang. Formingstiltak fjellskjæring, uten tiltak Varierende avstand til vegen, naturlig tilpasning eksist. terreng Skjæringen har varierende avstand til vegen; naturlig tilpasning til ekstisterende terreng Skjæring med bredere profil, rekkverk i skråning gir bedre utsikt

27 Fjellskjæring Mål: Fjellskjæringene gis en mest mulig naturlig utforming og tilpasses terrengformen på det enkelte sted. Fjellskjæringene utformes slik at sikringstiltak (nett, bånd etc.) i størst mulig grad unngåes. Utforming av fjellskjæringer Hovedregelen er sprengning uten kontur. Dette gir en ønsket ujevn og naturlik overflate. Dersom fjellkvaliteten ikke tillater sprengning uten kontur, benyttes kontursprengning med størst mulig borhullavstand (opp til 75 cm). Pigging: brukes ved markering av visse partier (bekkedrag, bergnabber) Bredere profil skal alltid vurderes der lengden på skjæringen er lengre enn 100 m (se neste side) og eventuelt i forskjæringer ved tunnelpåhugg (se kap. 7.15). Bredere profil for å øke kjøreopplevelsen og gi bedre tilpasning til eksisterende terreng skal vurderes ved hver enkelt skjæring. I enkelte områder kan det være behov for et bredere profil for å bedre kjøreopplevelsen og få en bedre tilpasning til eksisterende terreng. Helningen skal som hovedregel være 5:1 eller slakere. Eventuelle bergnabber utenfor sikkerhetssonen skal i hovedsak stå igjen. Fjellskjæring uten konturspregning. Fjellskjæring med bestemt hullavstand. Markering av fjellpartier ved pigging.

28 28 Dempe fjernvirkning av fjellskjæringer Vegetasjonslommer; for å bryte opp lengre fjellskjæringer (lengre enn 100 m og høyere enn 1,5 ganger vegbredden), etableres det vegetasjonslommer utenfor sikkerhets- sonen. Det vil si at det sprenges ut loddrette nisjer i fjellskjæringen hvor det gjøres plass til etablering av vegetasjon. Nisjene plasseres der fjellskjæringene er lavest, ved svak- hetssoner og der det er hensiktsmessig mtp. fjellets beskaffenhet. Nisjene skal variere noe i utstrekning, men lengden på nisjen bør være lenger enn høyden på skjæringen der den er plassert. Minimum dybde er 3 m. Overganger mellom jord- og fjellskjæringer; endene på fjellskjæringene må tilpasses det eksisterende terreng. Myke overganger tilstrebes. Utenfor sikkerhetssoner bør bergnabber stå igjen og bli en del av det eksisterende terreng og skape variasjon. Vegetasjonslommer, plan

29 29 Vegetasjonslommer, snitt Fjellskjæring tilpasses helning til tilgrensende terreng

30 Jordskjæringer Hellingen på jordskjæringer tilpasses hellingen på omkringliggende terreng der det er mulig. Utforming Jordskjæringer utformes slik at de blir stabile med grønn overflate som etableres tidlig i anleggsfasen. Etableringsmetoden skal være naturlig revegetering. I arealkritiske områder og i bratt terreng kan helling 1:1,5 benyttes dersom det er geoteknisk forsvarlig. For øvrig skal jordskjæringer ikke være brattere enn 1:2. Skjæringshøyden bør ikke overstige 1,5 ganger vegbredden (målt til bunn grøft). Spesielt eksponerte jordskjæringer bør være lavere, og maksimal høyde er 5 meter lavere enn jordskjæringer generelt. Jordskjæringer som er høyere enn 5 meter forutsettes revegetert raskt etter at skjæringen er etablert. Den nye vegetasjonen skal være av en type som er naturlig i området. Over en lengde på 2 kilometer bør jordskjæringer over 8 meter høyde utgjøre mindre enn 1/3 av strekningen. Gras kan benyttes der det er problemer med stabiliteten. Jordskjæringene skal utformes slik at de er tilgjengelige for utstyr for skjøtsel. Avskjærende grøfter etableres på topp skjæring for å unngå skjemmende vannsig. Fjellpartier som stikker frem fra jordskjæringen kan gi en ønsket variasjon og bør i utgangspunktet bevares. Det skal gjøres en landskapsfaglig vurdering i hvert slikt tilfelle. Formingstiltak Topp jordskjæringer avrundes mot flatt, åpent terreng. Mot hellende terreng tilpasses skråningen på en naturlig måte. Lave skjæringer, skalker skal i utgangspunktet slakes ut og tilpasses skråningen. I områder med støyskjermingsbehov bør en vurdere om slike skalker kan utnyttes som naturlige støyvoller. h=1-2 1:2 1,5 1,5 2 m 2 m Maks 1/3 av strekningen h=2-4 1:2 h/2 h/2 maks 40m? 8 m h=>5 1:2 Andel jordskjæring over 8 m Avrunding av jordskjæring mot flatt, åpent terreng Total skjærings-, fyllingshøyde

31 Jordskjæringer Mål: Jordskjæringene skal gli naturlikt over i eksisterende terreng. Tilpasning til jordbruk i sidebratt terreng: Overgangen fra skjæring til eksisterende terreng skal være myk. Denne overgangen skal prosjekteres. Utforming Jordskjæringer skal normalt være 1:2 der det er mulig, med unntak av ved tilstøtende dyrka mark. For å bevare mest mulig dyrka mark i sidebratt terreng, legges skråningen med 1:1,5 med åpen avskjæringsgrøft på topp skråning. Tosidig jordskjæring; skråningen holdes mest mulig åpen, 1:2 eller slakere hvis mulig. Ved dobbeltsidig skjæring bør skråningsvinkelen være lik på begge sider, aktuelt for eksempel ved Rudland i Nord- Fron kommune.

32 32 Demping av jordskjæringer Det såkalte propellblad-prinsippet bør brukes der det økte arealbeslaget ikke får unødige konsekvenser for vegens tilgrensende areal. Metoden innebærer at bredden på skjæringsutslaget er konstant, mens helningsvinkelen avtar ved inn- og utgangen av skjæringen. På denne måten blir skjæringene mykere og lettere å lese. Overgangen bør strekke seg over m. Dette prinsippet benyttes med forbehold om til- strekkelig regulerte arealer. Propellblad-prinsippet, plan (venstre) og perspektiv (under): Helningen blir slakere ved inn- og utgangen av skjæringen.

33 Fyllinger Fyllinger utformes slik at de blir stabile, og slik at rekkverk unngås. Fyllingshøyder Ensidig fylling (sidebratt terreng) bør ikke overstige 30 meter. Tosidige fyllinger, i overgangen mellom bratt og flatt bør maksimalt være 6 meter høye. Den totale skjærings- og fyllingshøyden bør maksimalt være 40 meter. I arealkritiske / sårbare områder bør murer (fortrinnsvis jordarmerte murer) benyttes i bunnen av fyllinger for å redusere arealbeslaget. Fyllinger forutsettes revegetert raskt etter at de er etablert. Den nye vegetasjonen skal være av en type som er naturlig i området og ikke hindre verdifull utsikt fra vegen. Formingstiltak Fyllinger utformes som en naturlig del av landskapet. De skal revegeteres og tilbakeføres som en del av naturområdet, eller som en del av nærmiljøområdet. Innenfor sikkerhetssonen skal det etableres busk/marksjikt tilpasset omgivelsene, men ikke påkjørselsfarlig vegetasjon som for eksempel trær eller vegetasjon som hindrer verdifull utsikt. Utforming Fyllinger etableres og sikres slik at erosjon unngås. Der det er behov for sikring av stabiliteten med pukkløsninger, legges et jordlag over slik at det er muligheter for revegetering, se kap Se nærmere i Håndbok 018 om dette (sikring av ustabile skråninger).

34 Fyllinger Mål: Fyllinger skal tilpasses eksisterende terreng. Rekkverk skal unngåes der det er mulig. Tilpasning til jordbruk i sidebratt terreng: Overgangen fra vegfylling til eksisterende terreng skal være myk. Denne overgangen skal prosjekteres. Tilpasning til jordbruk i flatt terreng: Vegfyllingen slakes ut fra vegkroppen til eksisterende terreng, eventuelt ved å fylle opp deler av dagens terreng. Tiltaket kan bedre dyrkningsforholdene. Fjernvirkning kan dempes ved å plante i bunn fylling. Demping av fyllinger Vegetasjon; fjernvirkningen kan dempes ved å beplante i bunn skråning. Beplantningen bør ikke være høyere enn topp fylling (i utvokst tilstand) slik at utsynet ivaretas. Vegetasjonen kan even-tuelt plantes i grupper med en viss avstand imellom for å ta vare på utsiktspunkter og viktige strekninger for kjøreopplevelsen. Langs enkelte strekninger kan ny beplantningvære en del av eksisterende randvegetasjon, eksempelvis ved høye fyllinger som ved Kvam sør for Kjørem og ved Harpe bru. Revegetering; (jf. Kap 6.6 Vegetasjon) fjernvirkning kan dempes ved å revegetere fyllingen med stedegen frøbankjord. Oppfylling av jordbruksareal tilpasset eksisterende terreng. Eks.: Nord Fron, ved Rv 255 Tilpasning til jordbruksområder i bratt terreng. Eks. Stenseng, Nord Fron

35 Rassikring Utforming av ulike typer rassikring Mål: Utformingen av ulike rastiltak skal tilpasses det omkringliggende terrenget. Bruk av jordvoll som rasvoll prioriteres framfor bruk av mur. Jordvollene skal ha enkle former som tilpasses det eksisterende terrenget. Utformingen av de ulike vollene avhenger av topografi, type ras og styrke. Utforming Fangvoller nær vegbane; Bygges på tvers av skredretningen. Fangvollene følger vegens linjeføring. Vollens tilslutning i endepunktene er viktig, spesielt med tanke på tilgang for vedlikehold (Tilgjengelig oppsamlingsareal for rasmasser på baksiden av vollen). Vollen bygges som jordvoll. Fangvoll hvor eksisterende terreng/vegetasjon beholdes mellom vegen og vollen; det sprenges/graves ut grøft i bakkant av eksisterende terreng, med 1:1,5 skråning ned til grøft, min 3 m bredde. Kan bygges uavhengig av vegens kurvatur. Høydeforskjellen topp voll/eksisterende terreng og bunn grøft bør være min 3 m (3-12m). Skråning fra bunn grøft til rasutsatt område tilpasses eksisterende terreng. Sikringsnett; type nett og farge bør vurderes ut ifra stedlige forhold og fjellets karakter. Fanggjerder; ved fare for steinsprang plasseres fanggjerder slik at det ikke blir dominerende for trafikanten og trafikkbildet. Fangvoll som følger vegens linjeføring Demping av rasvoller Vegetasjon; Hvor terrenget tillater det bør rasvollen plasseres slik at det kan bevares eksisterende vegetasjon mellom veg og voll. Mur; som et alternativ eller en kombinasjon med jordvoll. Avstand fra veg reguleres etter helning på terreng. Gressarmering: som et alternativ til jordvoll i bratt terreng. Mur mot veg med fangrop i bakkant. Prinsippet benyttes i bratt terreng med begrenset areal.

36 36 Ikke slik: Sikringsnettet har en lys farge som tydelig sees mot den mørke fjellskjæringa. Fangvoll hvor eksisterende vegetasjon er beholdt og hvor vollen ikke er lagt parallelt med vegen. Jmf snitt, Jfr. snitt til høyre. Fangvoll; snitt av voll med revegetering mellom veg og voll. Prinsippet benyttes ved slakere terreng med god arealtilgang. Men slik: Sikringsnettet her har en mørkere farge som forsvinner mot den mørke fjellskjæringa. På avstand framstår nettet som lyse knauser.

37 Jordvoller Det er et mål å ha færrest mulig jordvoller langsetter veglinja. Jordvollene hindrer utsyn fra vegen og kan lett fremstå som fremmedelementer. Som støyskjerming foretrekkes likevel jordvoller fremfor støyskjermer. Jordvollene skal formes og beplantes slik at de harmonerer best mulig med omgivelsene. Her er mulighetene mange. Jordvoller kan kombineres med glass for å øke reiseopplevelsen eller for å gi fastboende utsyn. I spesielle tilfeller kan terrengformingen utføres slik at den fremstår som landart. 6.6 Vegetasjon Som hovedprinsipp skal ny beplantning forholde seg til omgivelsenes karakter fremfor å følge vegens stramme linjeføring. Det er utarbeidet en egen vegetasjonsrapport for prosjektet som skal brukes. Vegetasjonsetablering Stedegne toppmasser skal legges ut på vegens sideareal for å fremskynde naturlig innvandring og revegetering jfr. metode i rapporten: Naturlig revegetering, Statens vegvesen NLH UTB rapport 2003/09. Denne metoden fungerer hovedsakelig i skogsområder og ikke langs dyrket mark. Grøft og vegsiden av voller sås til som natureng. Det samme vil gjelde vegens sideareal gjennom jordbruksareal eller tettere bebygde områder. Artsvalg For å oppnå et godt resultat ved etablering av natureng og nyplanting av busker og trær skal det i hovedsak velges arter og sorter som er typisk for stedet. Det er ønskelig med en variert sammensatt vegetasjon, fremfor homogene plantefelt. Dette med tanke på rikt biologisk mangfold, å unngå omfattende sykdomsangrep og hensynet til et naturlig uttrykk. Prinsippet om et naturlig uttrykk kan fravikes der spesielle arkitektoniske kvaliteter ønskes uttrykt. Fra M8 mellom Edinburg og Glasgow

38 38 Valg av vegetasjon vil også ha økologiske effekter. Spesielt viktig i så måte er strandsonene. Arter som er svartelistet skal ikke benyttes. Se nærmere i - Norsk svarteliste Bevaring av eksisterende vegetasjon Regulerings- og byggeplanene skal vise områder hvor eksisterende vegetasjon / naturbiotoper skal bevares. Som del av byggeplanene skal det lages egen rigg- og marksikringsplan, i tillegg til at sikring av vegetasjon inngår i prosessbeskrivelsen. Ved anleggsoppstart skal anleggspersonell ha opplæring i vegetasjonsbevaring. Bevaringsområder skal i tillegg sikres fysisk med gjerder. Vegetasjon og næringsutvikling langs nye E6 Vegetasjon skal bevares og/eller etableres som en grønn buffersone / skjermbelte på minimum 50 meter mellom E6 og regulerte næringsområder. Bred midtrabatt En motorveg med tilstrekkelig bred midtrabatt gjør det mulig å sikre urørt terreng mellom vegbanene. En bred midtrabatt hindrer blending fra motgående trafikk og reduserer det synlige inntrykket av vegbredden. Slike løsninger skal vurderes og eventuelt innarbeides i reguleringsplanene se nærmere om dette side 22). Åpne for utsikter Et av målene for ny E6 er å gi trafikkanten en positiv reiseopplevelse. Bevisst tynning av vegetasjon er et virkemiddel for iscenesettelse av reisen. Utsikt til typiske stedsbeskrivende kvaliteter langs veglinjen som gamle bygninger, landbruk i bratt terreng, utsikt over Lågen, visuell kontakt med tettstedene med mer vil bidra til å skape identitet. For å oppnå ønsket effekt må det tas hensyn til trafikkens hastighet. Vegetasjonsrydding, kan i likhet med bevaring av solitærtrær kreve dialog og samarbeid med grunneiere, og eventuelt sikres gjennom reguleringsplanen. Solitære trær, blikkfang og opplevelse Karakterfulle solitære trær eller grupper av store trær kan i stor grad berike opplevelsen langs vegen. Slike trær skal registreres og vurderes bevart og bør med allerede fra tidlige planfaser. Grunnerverv er et virkemiddel til å sikre slike kvaliteter. Intensjonsbeskrivelse Hver byggeplan bør inneholde en intensjonsbeskrivelse, som skal beskrive og illustrere hvordan ferdig anlegg skal se ut (skal også innbefatte områder der vegetasjonen skal holdes lav for å opprettholde utsiktene). En klart definert intensjon er et viktig grunnlag for å lage en skjøtselsplan, og et redskap til å sikre et godt sluttresultat.

39 FORMINGSVEILEDER 6.6 Vegetasjon 39 E6 GUDBRANDSDALEN Ikke slik: Mål: Vegetasjon som etableres langs veg skal være mest mulig lik vegetasjon på stedet. Ulike vegeteringsmetoder skal sikre denne tilpasningen. Vegeteringsmetoder Konvensjonell etablering med frøsåing; brukes langs vegstrekninger som har kontakt med dyrka mark og i midtdeler. Benyttet frøblanding skal tilpasses ulike bruksområder og vekstforhold. Naturlig revegetering ved tilbakelagte toppmasser; avtaking av 30 cm fra toppmasser som mellomlagres, for så å legges tilbake samme sted. I jordbrukslandskap og tettstedsnære områder med næringsrik jord der man kan forvente oppslag av kraftigvoksende ugrasarter som for eksempel burot, kjempebjørnekjeks, slirekne, tistel m.v. skal ikke naturlig revegetering benyttes (fra SVV Håndbok 018). Spontan etablering på undergrunnsmasser; brukes ved spesielt verdifull vegetasjon. F.eks. i området rundt tunnelpåslagene ved Gulltjønn, Sør- Fron, og i Kvam, NordFron, er det registrert rødlistearter hvor denne metoden er aktuell. Høymetoden med tilhørende donorenger; brukes for å etablere engtyper. Metoden kan være aktuell i kryssløsninger som f.eks i Kvam, Nord- Fron, og Mælumshagen, Sel. Torvtakmetoden; avtaking av torvstykker:aktuelt å bruke ved tunnelpåslaget nord for Teigkampen. Reetablering av spesielle forekomster; omplanting og utplanting av sjeldne arter. Klart skille mellom nytt og opprinnelig terreng. Men slik: Uklart skille mellom nytt og opprinnelig terreng

40 40 Andre vegetasjonsprinsipper Bevaring av eksisterende vegetasjonsområder er aktuelt for: - områder med forekomster av spesiell botanisk- eller visuell verdi. - demping av fjernvirkning, spesielt i bratt terreng, ved å beholde eksisterende vegetasjon mellom vegbane og for eksempel rasvoller (se kap. 6.4 rassikring) - områder langs strekningen med brede anleggsbelter. Områder med eksisterende vegetasjon er med på å dempe fjernvirkning, spesielt i skrånende terreng. Dessuten vil denne veletablerte vegetasjonen gjøre en videre spredning lettere når anlegget er ferdig. - områder som fungerer som buffersone mellom vegbane og industriområde/ turdrag/boligfelt - områder ved konstruksjoner (brukar, kulverter, viltoverganger), så langt det er praktisk mulig. Bekjempelse av uønskede arter: ulike tiltak brukes for å fjerne invasive arter (norsk svarteliste). Rigg- og marksikringsplanen skal brukes aktivt for å bevare eksisterende vegetasjon av verdi. Områder med eksisterende vegetasjon er med på å dempe fjernvirkning, spesielt i skrånende terreng.

41 Vann Nærføring til Lågen Berøring av naturlig strandsone skal i utgangspunktet unngås (Registreringer vil bli foretatt i egne naturmiljøkartlegginger på strekningene). Utfylling i strandsonen Der hvor fylling ut i Lågen ikke kan unngås må den nye strandsonen gis en fysisk og visuell utforming som føyer seg naturlig inn i linjene i strandsonen forøvrig. Valg av masser og utfyllingsprinsipper skal gjøres i samråd med naturfaglig kompetanse for å tilrettelegge best mulig for biotoper i vann og på land. Tilgjengelighet til strandsonen Lågen er et rekreasjonsområde med stort potensial og der dette kan utnyttes bør veganlegget legge til rette for tilgang. Det vil være særlig aktuelt ved boligfelt og sentrumsområder. (Eksempelvis ved Tingberg, Tretten, Fåvang, Ringebu, Hundorp, Vinstra, Kvam og Otta). Det skal gjøres stedvise vurderinger av ønsket bredde på strandsonen, behov for tilgjengelighet, brukerpotensial og eventuelt behov for støyskjerming.

42 Vann Mål: Der det er nærføring og utfylling i Lågen og andre mindre vassdrag skal det iverksettes tiltak som reparerer/reduserer skaden og innordner seg stedets behov og kvaliteter. Utforming Reetablering av strandsone; Eksisterende vegetasjon mellom vegen og vannet skal i størst mulig grad bevares. Fyllinger skal gis en naturlik utforming og helning for å tilret- telegge for vegetasjonsetablering. Rigg- og marksikringsplanen skal brukes aktivt for å sikre unødig inngrep i bekker og vassdrag. Stikkrenner; inn og utløpskonstruksjoner skal bygges på en naturlik måte med skrå topp som flukter med terrenget. Reetablering av bekkeløp skal utføres mest mulig naturlikt både i materialbruk og utforming. Kulvert/rør; bør legges i samme helning som opprinnelig elvebunn. Bunnen på kul- verten skal ligge lavere enn bekkens vann-nivå ved utløp kulvert for å fremme fiske- vandring. En kulp anlegges ved kulvertens utløp. Kulverter som har som hovedfunksjon å lede vann bør ha et repos for faunapassasje på siden. Ut- og innløp må tilpasses eksisterende terreng. Eksempel på utløpskonstruksjon (Finnabekken). Eksempel på reetablering av bekkeløp i Lofoten, E10. Strandsonen reetableres på enkelte strekninger. Prinsippsnitt som viser oppbygning av strandlinje for ulike bredder.

43 43 Prinsipper for kulvert. Viktig med tilstrekkelig bredde på kulverten. (DN Håndbok 22) Prinsipper for utløp av bekk (DN Håndbok 22).

44 Avrenning/erosjon i sideterreng Mål: Unngå erosjon og utsklidning av sideterreng. Pukkstrenger og pukkskråninger skal tildekkes for å oppnå sammenhengende vegetasjonsskråninger. Overflatedrenering: Vegetasjonsdekke; såing, revegtering Avskjæringsgrøfter i overkant skråning og leder overvannet ned i pukkstreng. Et evnt viltgjerde plasseres foran avskjæringsgrøft. Slam - utlegging av rett type slam (evnt jordbruksslam) i jordskråning fra 1:1,5 og slakere. Skråningen justeres, det legges på slam, slammet moldes ned i jorda. Bekkedrag: steinlegging med fiberduk Grunnvannsdrenering og overflateutsklidning: Pukksteinsrenner/masseutskifting i jordskjæringer og over fjellskjæringer; pukksteinsrenne (1 m bred, 1 m dyp, noe bredere der det er nødvendig) leder overflatevann bort fra topp skråning i avskjæringsgrøfter og ned til grøft. Ved bruk av flere avskjæringsgrøfter skal pukkrenner på skrå inn mot hovedåra. Jorddekke på toppen; frøbankjord 20 cm (bruk av eksisterende vegetasjonsmateriale) legges løst tilbake eller slam 10 cm (se punkt over). Ved masseutskifting brukes også sprengstein dmax 300 mm, som i pukksteinsrenner, med jord eller slam-dekke. Lagtykkelsen på sprengsteinene er min 0,5 m i toppen og opp til 2-3 m i bunnen. Bredden i bunnen vurderes på stedet i forhold til høyden på skråningen og kvaliteten på massene bak. I bakkant bør laget med sprengstein ha en overhøyde i forhold til bakenforliggende terreng slik at det fanger opp rennende vann. Avslutningen av sprengsteinsdekket øverst mot avskjæringsgrøfta skal ikke dekkes med jord. Jordskråningen legges så bratt som mulig. Plastret overflate legges slik at den får en god overgang til bakenforliggende terreng, helst ikke brattere enn 1:2. Ved bruk av metoden på toppen av fjellskjæring kan det ved behov sprenges fortanning med fall innover. Vannet ledes ned på egnet sted. Avskjæringsgrøft i overkant skråning leder overvannet ned i pukkstrenger og senker grunnvannstanden. Pukksteinstrenger som denne skal tildekkes med fiberduk og vegetasjonsmasser.

45 45 Steinsatt bekkedrag Utlegging av slam

46 46 Masseutskiftning

47 47 DEL 3. Det indre vegrommet Veganlegget skal ta hensyn til dalens særpreg og skala ved utforming av sideterreng, konstruksjoner, materialvalg og vegutstyr

48 48 7. Felleselementer 7.1 Generelt om felleselementer Valg av formspråk, materialbruk og fargepalett i veganlegget skal ha bakgrunn i en stedlig betraktning, og fremstå moderne, enhetlig, rent og rolig med respekt for det eksisterende natur- og kulturlandskapets kvaliteter og karakter. Som hovedregel skal konstruksjonene underordne seg omliggende landskap og fremtre som rolige enkle elementer i et variert, frodig og storslått landskap. Her i Del 3 vises prinsipper for utforming av vegen og delelementer i tilknytning til denne. Målet er å gi enkle retningslinjer for å skape et moderne, rolig, enhetlig og godt veganlegg som er lett lesbart og med trafikantens opplevelse i sentrum. 7.2 En standard for farge- og materialbruk Tre; Forbildet er den ubehandlede grå skigarden. Treverk kan tenkes benyttet i støyskjermer, i brukonstruksjoner, som detaljer innfelt i betong og i andre elementer. Treverket skal som hovedregel ha den sølvgrå, ubehandlede fargen og ikke være mørkt tjærebeiset. Stål; Stålelementer i tilknytning til E6 skal planlegges gjennomgående med bruk av rusttregt stål. Aktuelle stålelementer er: Rekkverk, belysning, skiltstolper, kumlokk med mer. Det skal tilfredstille sikkerhetskravene i de aktuelle håndbøkene. E6 mellom Biri og Otta ønsker en gjenkjennbar designprofil på det indre vegrommet, da dette er en viktig del av måloppnåëlsen for formingsveilederen.. Rekkverk og master utgjør en vesentlig del av elementene der. Rusttregt stål er vurdert til å passe særdeles godt inn i den stedlige fargepaletten og er svært ønskelig for at prosjektene skal få den helhetlige visuelle profilen som er etterstrebet. Vegdirektoratet godkjenner ikke bruk av rusttregt stål før det foreligger mer dokumentasjon på materialets levetid. Prosjektene E6 Gardermoen Biri og E6 Biri-Otta er pådrivere i arbeidet med å fremskaffe nødvendig dokumentasjon av levetiden på rusttregt stål i vegmiljø. Det vil være viktig at det endelige løsningsvalget mht. bruk av corten er åpent så lenge som mulig i prosjekteringsprosessen, slik at beslutning på dette kan utsettes lengs mulig med tanke på at videre forskning skal gi mulighet for bruk av dette videre. Stein; Stedlige bergarter skal benyttes i murer og andre elementer der stein brukes. Det er flere store lokale skiferbrudd på strekningen som bør trekkes inn i prosjektet. Glass; Glass tenkes fortrinnsvis benyttet i en del av støyskjermene langs veglinjen og på broer. Gras; Grasarmerte murer og rekkverk bør benyttes fremfor betong. Bruk av disse elementene krever utprøving og godkjenning i Vegdirektoratet. Tre Stein Corten stål Glass

49 Belysning I henhold til stamvegstandard S5 bør vegen belyses. Strekningen gjennom Gudbrandsdalen har imidlertid lavere ÅDT en vanlige S5-veger og oppsetting av midtdeler på hele strekningen vil redusere risikoen for alvorlige ulykker betraktelig. Dersom vegen belyses blir den mer dominerende for nærmiljøet på kvelds- og nattestid. Vegen vil da bli liggende som et lysende bånd i landskapet og lett oppleves som et forstyrrende og fremmed element i Gudbrandsdalens natur- og kulturlandskap. Spesielt vil dette gjelde der E6 legges i ny trasé (nord for Hundorp). Det pågår mye forskning på og utvikling av nye lyskilder, optikk og styringsmekanismer som gjør stadig nye løsninger og løsningsprinsipp mulig. Dette prosjektet skal følge utviklingen fortløpende og velge fremtidsrettede belysningskonsept der belysning velges. Belysningskonsept for Gudbrandsdalen: Strekningen Lillehammer nord - Skarsmoen; Tradisjonell belysning av strekningen, tunnelen og kryssområdene. Fra Tretten og nordover; Bare belyse kryssområdene og tunnelene, ikke strekningene mellom kryssene. Kryssene skal vurderes opplyst med LED-teknologi. Plassering og utforming av tradisjonell belysning Lysmaster plasseres som ensidig belysning. Der midtdeleren er bredere enn standardprofilet vil tosidig belysning være aktuelt. Stolpene skal i utgangspunktet plasseres på den siden av vegen som vender inn mot dalsiden. Ved av- og påkjøringsramper plasseres mastene alltid på høyre side sett i kjøreretningen. Mastehøyden skal være regulerbar slik at armaturene kan plasseres i en jevn linje i rommet over vegen. Armaturene skal ha avskjerming som minimerer blending og spredning av strølys til omgivelsene. Lyssetting av lokalveger Langs lokalveger skal mastene ha lavere høyde (f.eks 8 m). Valg av armatur kan også gjenspeile om det er land eller tettsted vegen går gjennom. Lyssetting av rasteplasser For rasteplassene vil belysning inngå som en del av den helhetlige utformingen av rasteanlegget og vil ikke være avhengig av samme utforming på belysning som veganlegget for øvrig. Belysning av andre anlegg Belysning langs g/s-veger, under broer og i underganger skal prioriteres for å stimulere til økt bruk. Plassering av master i kryss Plassering av master langs vegen

50 50 Effektbelysning: Som del av trafikantens opplevelse vil effektbelysning være et virkemiddel. Bevisst lyssetting av kryssområder, broer, byggverk eller naturobjekter kan øke reiseopplevelsen og skape viktige referansepunkter på reisen. Der vegen går gjennom landlige områder bør en slik form for iscenesettelse forbeholdes et fåtall objekter. Lyssetting av bruer Se kap. om bruer og konstruksjoner side 53.

51 Belysning Mål: Belysningen av veganlegget skal ikke være i strid med målet om å la vegen underordne seg landskapet. Lyssettingen skal ha et lavt energiforbruk Lysmengden skal være tilstrekkelig for en trafikksikker veg. Erfaringer: På strekningen E6 Skaberud Kolomoen er det benyttet ledelys med LED-teknologi i midtdeler som erstatning for konvensjonell vegbelysning. Formålet med ledelysene er å vise hvor vegen går over en strekning. Kolomoen bru (broer.no) Lyspunktene er montert med 40 meters avstand på midtrekkverket der det er vanlig midtdeler. Denne prøvestrekningen med ledelys er nå under evaluering. Den foreløpige evalueringsrapporten (desember 2010) bygger på en spørreundersøkelse blant trafikantene på strekningen høsten Rapportens foreløpige konklusjoner er: Ledelys bidrar til å vise vegens videre forløp Ledelysene bidrar ikke til at trafikantene blir slitne og trøtte ved kjøring i mørket Trafikantene aksepterer bruk av ledelys på vegstrekninger tilsvarende prøvestrekningen, selv om de gjerne foretrekker tradisjonell vegbelysning Eksempel på LED-belysning langs strekningen E6 Skaberud Kolomoen Vår veg E6 Skaberud-Kolomoen er en fire felts veg (S8) og slik sett ikke helt sammenliknbar med E6 gjennom Gudbrandsdalen (S5). De største utfordringene vi ser knyttet til redusert belysning av E6 er: Flettestrekningene der vegen skifter mellom 2, 3 og 4 felt. Disse punktene, sammen med kryssområdene er normalt sett de mest ulykkesutsatte stedene på en veg med midtrekkverk. I områder uten viltgjerder vil viltet bli mindre synlig for trafikantene. Dongshan-tunnelen i Anshui, Kina som ble åpnet i Tunnelen har effektbelysning, med «stjernehimmel» laget av blå og hvite LED-lys, og jevn belysning på vegg og veggoverflate. Foto: Zuma Press/SCANPIX.

52 52 Konsept for belysning Det er igangsatt et arbeid med å finne et konsept for belysning av vegen. I dette arbeidet er UMB og lyskonsulent trukket inn sammen med vår interne spisskompenase på trafikksikkerhet (SVT). Prinsippløsningene for lyssetting av E6 gjennom Gudbrandsdalen forutsettes fastsatt i løpet av høsten Multiconsult trekkes også inn i arbeidet med å optimalisere løsningene. Områder med normal belysning: Tunneler Gang- og sykkelveg langs lokalvegene Områder der belysning må vurderes: Oppe på kryssområder Kulverter med mye gangtrafikk Bomstasjoner Viltkryssinger Portalområder Områder der effektbelysning / kunstbelysning skal vurderes er: Tunneler Kryssområder Andre viktige elementer Eksempler på effektbelysning i Lærdalstunnelen:

53 Bruer og kulverter Prinsippene som vises i veilederen skal sikre en utforming av konstruksjoner som harmonerer med tilstøtende veganlegg og omgivelser, og bidrar til et helhetlig vakkert veganlegg. Det er en forutsetning av vegplanleggere og bruplanleggere i prosjektet samarbeider tett allerede fra tidlig prosjektfase. Det skal også koples inn biologi- og landskapskompetanse i bruplanleggingen. Det skal ikke være en motsetning mellom bruestetikken og ønsket om funksjonelle og robuste konstruksjoner ut fra hensynet til drift og vedlikehold, samt nøkternhet i forhold til byggekostnader. Nyttige verktøy i forbindelse med utforming av bruer: - Håndbok 164, Utforming av bruer - Heftet Bruplanlegging for vegplanleggere - Håndbok 242, Veger og dyreliv Lokalisering Bruer lokaliseres i utgangspunktet der det er smalest, slik at de ikke blir lenger enn nødvendig. Der landskapsrommet er stort og åpent, som for eksempel over Lågen, er målet at brua skal gå vinkelrett på elva. Utenfor hovedkryssene skal i utgangspunktet E6 ligge i bru over kryssende veg. Lengden på bruspennet avgjøres av hvilke tilleggsfunksjoner brua har i for lokale miljø-, barriereog estetiske forhold. Valg av brutype; Bruhierarki De ulike konstruksjonene vil ha forskjellig funksjon. Det er naturlig å etablere et hierarki som skiller på type bru og materialvalg. Gudbrandsdalen har naturlig spektakulære elementer og ikke noe stort behov for monumentale konstruksjoner som kommer tett i tett. Kryssbruene, overgangsbruene og bruene i E6 bør derfor tones ned både i dimensjoner og fargevalg. 1. Kryssinger over Lågen Konstruksjoner som gjennom bruk av overliggende bæring gir en sterk egenidentitet uten bruk av staffasje. Bruene vil gjennom sin størrelse og optimale konstruksjon gi veganlegget et positivt særpreg. 2. Overgangsbruer i planskilte kryss Konstruksjonene bygges i betong. I utgangspunktet kan både 2 og 3 spenns bruer benyttes. En to spenns bru krever luft under vingene og minimum bredde på midtdeleren for plassering av midtsøylen. Den fungerer også best når det ikke kreves store tiltak for å føre midtrekkverket forbi. Den er ikke aktuell der hvor tofelts vegbredde bestemmer totallengden på brua. Ei bru med tre spenn kan slite med forholdet mellom korte endespenn og hovedspennet, ved kryssing av 4-felt når det er et mål å unngå rekkverk mot søylene. To-spenns bru i betong. Best egnet for 4-felt Tre spenns bru i betong. Overgangsbru i kryss. Egner seg for to og tre felt siderekkverk kan unngås Eksempel på sekundærkryssing. Utform. Passer i assymetriske situasjoner

54 54 Brutypen passer bra for kryssing av tofelts veg. Landkarene bør ikke være synlige. Dersom de bygges med synlige landkar skal disse være små og utformes slik at de glir godt inn i terrenget og at en unngår setninger. Denne type bru bør nesten alltid gå vinkelrett på vegen. 3. Sekundære overgangsbruer lavfunksjon Smale bruer, slik som enfelts drifts- og adkomstveger og tofelts lokalveger bygges som lette konstruksjoner i tre og stål, enten som buebruer eller i spesielle tilfeller som fagverksbruer. I sterkt skrånende terrreng bør bruer unngås, likeså å legge bruene i kurver der E6 vil ha stort ensidig fall. Det kan være aktuelt med krysninger over både E6 og jernbanen. 4. Bruer i E6 korte og lange Disse bruene bygges i betong, i ett eller flere spenn. Det er viktig å se på linjeføringen til vegen slik at brua helst ligger på en rett strekning eller i en kurve med konstant radius. I de tilfeller veger med stor grad av gangtrafikk passerer under, benyttes fortrinnsvis bruer i stedet for kulverter. Bruer over vassdrag bygges så lange at de sikrer sideareal langs vassdraget til korridor for vilt. Vegbrua bør ha samme bredde som fri vegstrekning. 5. Miljølokk/viltkryssinger/E6 i kulvert store konstruksjoner I den grad det er mulig bør viltkryssinger legges under bruer i E6. Viltkryssinger av typen miljølokk i et ellers flatt landskap er dominerende og kostbare konstruksjoner. Kryssingspunktene bør følge lavdrag i terrenget, slik at viltet kan krysse under bruer som framstår som naturlige i landskapet. Åpenhetsindeksen skal være i henhold til Håndbok 242; Veger og dyreliv. Miljølokk/ miljøtunneler utført som cut and cover vil være et godt alternativ for å unngå høye og vanskelige skjæringer der E6 ligger tungt i terrenget eller for å spare spesielt verdifulle landskap. I spesielle tilfeller hvor det er aktuelt å krysse under jernbanen (eksempelvis i Ringebu og Kvam) vil det være behov for vanntette kulverter som i noen tilfeller pga. svært skrå kryssinger vil bli lange. 6. Kulverter under E6 Driftsunderganger, faunapassasjer og lokalveger uten stor gangtrafikk utføres som kulverter. I flere tilfeller vil det være aktuelt å krysse under både E6 og jernbanen. Disse lokaliseres der der det ligger naturlig til rette for det i terrenget. Vingemurene skal være parallelle eller 90 grader i forhold til vegen over. 7. Tunneler og portaler Portaler utformes med enkle og klare linjer. Se kapittel 7.15 om tunneler. Muligheter Det er i hovedsak 3 materialer som benyttes til brubygging i dag. Dette tre, stål og armert betong. I tillegg benyttes hugget stein og aluminium og plastkompositt i liten grad. Når det gjelder stål så benyttes normalt vanlig stål som overflatebehandles med sink alene, eller i kombinasjon med dekklag av maling. I den siste tiden er syrefast (rustfritt) stål og Cor-Ten stål blitt mer populært. Sistnevnte har blitt brukt i USA i lengre tid (weathersteel). Sekundær kryssing. Buebru i tre Jernbanekryssing

55 55 Bærende elementer i tre blir normalt kreosotimpregnert eller beskyttet av et værlag av kreosotimpregnert tre eller kobber. Når det gjelder kryssbruene bygges disse i betong enten som 2-spenns eller 3-spenns bjelkebruer avhenging av hva som passer best (mer om kryssutforming Kap.7.5). Rundkjøringer på hver side av kryssbruer bør trekkes godt ut. Der det av plassmessige grunner ikke lar seg gjøre, og rundkjøringene kommer inn på brua, bør hele kryssbrua utføres med en timeglassform i planet. forhold til høyden over vannspeilet, og også visuelt tung. Fordelen med en slik brutype er at den kan forberedes for framtidig utvidelse. Det letteste uttrykket oppnås i dette tilfellet ved å henge opp linja ved hjelp av en overliggende bærekonstruksjon. Tilløpsfyllingene bearbeides med slake skråninger og overgangskurver slik at man oppnår et naturlig uttrykk og gir inntrykk av at terrenget alltid har ligget slik til rette, og at det er logisk å plassere ei bru akkurat her. Her er det spesielt viktig at det arbeides tverrfaglig og at landskaps- og naturfaglig kompetanse er inne. Sekundære overgangsbruer bygges som symmetriske buebruer i tre der terrenget tillater dette. I de tilfeller man har en asymmetrisk situasjon med fjellskjæring på den ene siden og løsmassefylling på den andre siden må brua tilpasses situasjonen spesielt. Det bør være felles elementer i disse bruene sammenlignet med de symmetriske buebruene, slik som materialvalg og rekkverksutforming. I kryssingene over Lågen ønskes visuelt lette konstruksjoner. Det ideelle er kanskje bare en tynn linje over elva. Harpefoss For sitasjonen sør for Harpefoss gjelder at veglinja blir liggende på fylling fra øst, relativt lavt over vannspeilet. En underliggende bærekonstruksjon vil ikke være mulig. En bjelkeløsning krever pilarer, og ved begrensninger på antall pilarer kan brubjelken bli svært høy i Kvam Ved kryssingspunktet i Kvam ligger allerede eksisterende lokalvegbru. Ut fra estetiske hensyn bør de to broene ligge med god avstand slik at de ikke forstyrrer hverandre visuelt. En alternativ løsning kan være å kople de to funksjonene sammen i en konstruksjon. Brua ligger i en flaskehals vannteknisk sett, slik at det også her er begrensninger på pilarer i elva. Ved eventuell rivning av den gamle brua må det dokumenteres at flomsituasjonen ikke forverres i forhold til dagens situasjon. Avhengig av kryssløsning på østsiden kan brua få en viss helning fra vest mot øst, samtidig med en kurvatur i horisontalplanet kombinert med en skrå kryssing. Teknisk sett lar dette seg gjøre greit ved hjelp av en kassebru eller stålplatebærer, hvis det er muligheter for å sette ned pilarer. Maks spenn bør ikke overstige 60 meter. Hvis man ikke får sette ned pilarer kan overliggende bæring vurderes, men det er begrensede muligheter med den nevnte geometrien. En skråkabelløsning kan være aktuell, og er en type bru som vil være med på gi Kvam en særpreget identitet, samtidig som den også markerer krys- Bruer i linja. Nettverksbue passer for spenn mellom 80 og 250 meter Skråstagbru

56 56 ningen over Lågen. Siden man går direkte fra tunnel og over i bru bør man ha i mente hva en eventuell utvidelse av vegen til 4-felt en gang i framtiden vil bety for situasjonen. For bruer i linja over mindre elvekryssinger, dalkryssinger og veger benyttes i hovedsak flerspenns betongbruer.

57 Konstruksjoner Mål: Utformingen og plasseringen av konstruksjoner langs E6 skal være en del av og gjenspeile omgivelsene og stedets kvaliteter Bruer Under bru, regnskygge Steinplastring: bruk av lokal stein/sprengstein. Det skal benyttes stein med Areal min = 0,5 m2 lagt innbyrdes vilkårlig. Steinsettingen skal avsluttes på hver side med ei linje i samme bredde som brua, inntil 0,5m bredere enn føringskantene. Fugebredden skal være maks cm. Rommet mellom steinene fylles med pukk; mm. Høydeavvik +/- 10 cm på flatehøyde. Plastringen starter i bunn grøft og avsluttes opp mot landkar Faunapassasje Vegetasjon: Rigg- og marksikringsplanen skal brukes for å sikre at mest mulig eksi- sterende vegetasjon ivaretas inn mot overgangen. Hvor eksisterende vegetasjon ikke kan bevares, plantes det inn pilarter i grupper som vokser fort til, samtidig som de fun- gerer som beiteplanter for dyra. Ut over det søkes naturlig revegetering. Det bør tilstre- bes tilstrekkelig med skogsområder inn mot overgangen fra begge sider av vegen hvor dette er naturlig. Jordvoll: Etablering av jordvoll på begge sider av passasjen for å lede viltet gjennom faunapassasjen. Høyde: ca 2 m. Viltgjerde: føres inn mot overgangen og videre over passasjen. Viltgjerde plasseres på en slik måte at fjernvirkningene mot E6 dempes. Regnskygge med steinplastring Mest mulig eksisterende vegetasjon bevares inn mot viltoverganger.

58 58 Snittet viser typisk viltovergang på strekningen på strekningen med voller, viltgjerde, vegetasjon og veg.

59 Kulverter Kulvertene bør ha en felles karakter, men med en tilpasning til omgivelsene på stedet. Materialvalg: plasstøpt betong for kulverter. Utforming: for å få best og størst mulig lysåpning er det valgt en utforming med bredt tverrsnitt med parallelle vingemurer langs E6. Vegen inn til kulvert bør ha en linjeføring som ivaretar god sikt. Stående bordforskaling på alle synlige vertikale flater. Vingemurer: Som hovedregel skal disse anlegges parallelt med E6. Vingemurene kan være en del av konstruksjonen. Betongoverflaten skal bearbeides for å skape liv i betongveggen. Ved bruk av forblending skal det brukes naturstein. Vingemurene skal forblendes mot tettsteder/ sentrumsnære områder. Ved øvrige kulverter stilles ingen krav til forblending. Sideterreng; For å bedre lysforholdene skal sideterrenget inn mot kulvert ha så slak helning som mulig. Eksempel på kulvert i betong med og uten forblending, med vingemurer parallelt med vegbanen. Hentet fra Håndbok100 Konstruksjoner i fylling. Kulvert med forblending på vingemur. (Dombås)

60 Kryssområder Kryssene fungerer som visuelle avbrekk på reisen og kan være et virkemiddel for orientering, gjenkjennelse og som referansepunkt. Gjennom Gudbrandsdalen blir det kryss i tilknytning til tettstedene. Det er foreløpig forutsatt kryss med tilknytning til: Ensby, Øyer, Tingberg, Tretten, Krekke, Fåvang, Ringebu, Frya, Hundorp, Harpefoss, Vinstra, Kvam, Sjoa, Bredevangen og Otta. Krysset som portal Kryssene blir viktige milepæler på reisen og vil ha betydning for det enkelte tettsted som trafikkalt knutepunkt, for markedsføring og som identitetsbygger av selve tettstedet. Det er ikke ønskelig at kryssområdene overtar deler av tettstedenes rolle, men at de gis en gjenkjennbar karakter som viser veg til tettstedet. Gjennom samarbeid med det lokale næringslivet i prosjektet Vegen til nye muligheter ønsker vi å vektlegge kryssutformingen med tanke på stedsidentitet. Kunstnerisk utsmykning i form av land art / effektbelysning, vegetasjonsbruk og liknende er aktuelle virkemidler. Det enkelte delprosjekt vil bli trukket inn i hovedprosjektets arbeid med dette. Geometri Kryssets geometri og form skal tilpasses terrenget på stedet og være så enkelt og logisk som mulig. Sekundærvegene kan ligge over- eller under E6 alt etter terrenget på det enkelte stedet. Detaljutformingen skal vies stor oppmerksomhet med hensyn til terrengforming, bruk av vegetasjon, konstruksjonsutforming, skilting, utsmykning med mer. Materialbruk og detaljutforming Materialbruk, detaljering og kanter skal være enkle og solide. Trafikkøyer over en viss størrelse (2X3 m) skal ha dekke av gress. De mindre trafikkøyene steinsettes med naturstein, fortrinnsvis skifer. Materialbruk, rekkverk etc. skal ha samme standard som øvrig strekning. Vegetasjon Eksisterende og ny vegetasjon spiller en viktig rolle som romdannende element i store kryss. Vegetasjon deler opp og forenkler krysset for den reisende. Store enkelttrær eller grupper av store trær foretrekkes fremfor masseplantinger. Belysning Se side 49.

61 Kryssområder Mål: Hvert kryss får et enhetlig uttrykk i form av materialbruk, vegutstyr, belysning og terrengbehandling. Det skal tilstrebes åpenhet i kryssene. Hvert enkelt kryss kan ha en egenidentitet og være stedstilpasset. Materialbruk; skal være samme standard som resten av strekningen Sideareal; eksisterende terrengformer (koller, fjellnabber) bør bevares hvis de ligger utenfor sikkerhetssonen. Det skaper en visuell avskjerming mellom veglinjene og er lettere og oppfatte. Terrenget bør slakes mest mulig ut for å få et åpent uttrykk. Vegetasjon; kryssområdet skal ha en egen plante-, skjøtsels- og koteplan. Eksisterende vegetasjon bør i størst mulig grad bevares. Vegetasjonen er med på å skape et visuelt skille som gjør området mer lesbart. Det bør tas hensyn til det omkringliggende landskap ved valg av beplantning. Ligger rundkjøringen i et jordbrukslandskap bør den være enkel. I tettstedsområder kan det vurderes å gi rundkjøringen et mer urbant uttrykk. Rundkjøringene skal ha en enhetlig materialutforming på trafikkarealet. Overkjørbart areal skal utformes i storgatestein, mens kantstein skal ha en fast dimensjon for alle rundkjøringene. Utforming av sentraløy skal ivareta hensyn til drift og vedlikehold. Terrenget bør slakes mest mulig ut for å få et åpent uttrykk. Eksempel på rundkjøring ved Minnesund Vegetasjonsbruk og materialvalg, Nordre avlastningsveg, Trondheim

62 62 Trafikkøyer skal utformes i samsvar med materialbruken i rundkjøringene. Løsningen fra E6 Skaberud Kolomoen videreføres med 3 rekker smågatestein og gras (se bilder til høyre og under) for trafikkøyer over 2 x 3 m. Mindre trafikkøyer skal utformes med kun smågatestein og kantstein i granitt. Trafikkøyer over 2 x 3 m skal ha grassdekke Trafikkøy, Kolomoen

63 Massedeponier Det skal i tidlige planfaser søkes etter alternativ bruk av et eventuelt masseoverskudd. Masser som ikke har funksjonell verdi i veglinja skal søkes utnyttet på best mulige måte ut fra miljøhensyn. Massedeponi skal ikke eller i liten grad berøre naturressurser som vilt, fisk, bær, vann, malm-, sand- og grusressurser. Ved berøring skal tiltaket ikke utgjøre noen negativ konsekvens for naturressurser. Massedeponiene skal utformes på planstadiet ved hjelp av koteplaner. Dersom det er usikkerhet omkring oppfyllingsnivået (volum) skal det tegnes koteplaner for alternative oppfyllingsvolumer. Adkomst til massedeponiet legges via sekundærvegnettet.

64 Massedeponi (se egen rapport) Mål: Ved permanente deponier skal nytt terreng tilpasses omliggende terreng vha. koteplaner. Dette gjelder også ved tilbakeføring til eksisterende terreng. Permanent lagring - Landbruk: etablering av deponiområder der det legges til rette for nydyrkning i nærheten av veglinja skal skje innenfor de områder som er regulert til landbruksformål. Eks: Gryttingsjordet og sør for fv Oppfylling av landbruksområder krever reetablering av dyrkningsjord (se reguleringsplan) - Skog: utfylling tilpasses eksisterende terreng Mellomlagring (masser og hogstavfall) - Etter mellomlagring istandsettes arealet til opprinnelig stand. (Aktuelle steder: ved Givervold, Givra, Sandheim.) - Hogstavfall som kvist og vegetasjonsavfall fjernes.

65 Midtdeler Det blir igangsatt et FoU-prosjekt i regi av E6 Biri-Otta i løpet av første halvår Gjennom dette prosjektet skal det tas stilling til utforming av fysisk midtdeler på strekningen Lillehammer-Otta (med unntak av strekningen Øyer-Tretten).

66 Driftsåpninger Overkjørbare arealer i driftsåpninger skal ha gressarmert dekke i betong. Det skal benyttes spesialbetong som absorberer minimalt med vann for å sikre god vekst. 7.9 Redningslommer Eksempel på gressarmert dekke i betong. Ved redningslommer i løsmasseskjæring eller med tilstøtende støyvoll skal overgangen fra normalprofil til utvidet profil skje over en forlengelse på minimum 1 x redningslommens lengde (70 m) før og etter selve redningslommen. For å sikre et harmonisk sideterreng kan propellbladprinsippet med fordel benyttes i slike situasjoner (se kap ). Prinsipp for utslaking av skråning/voll i forbindelse med nødstopplommer.

67 Rekkverk Det skal brukes minst mulig rekkverk. Det kan oppnås gjennom bevisst: lokalisering av vegen, forming av sideterrenget og plassering av konstruksjoner og vegutstyr. Sidestilt rekkverk Rekkverket skal ha et mest mulig transparent uttrykk for å gi best mulig utsikt for den reisende. System Z fra AB Vãrmforsinkning, eller tilsvarende vil tilfredsstille et slikt krav. Rekkverket skal ikke være lakkert, men forsinket stål eller Cor-Ten stål. Midtrekkverk Det skal benyttes samme type midtrekkverk på hele strekningen. Rekkverket skal være enkelt og rent, i samme utforming som det sidestilte rekkverket. Rekkverket skal ikke være lakkert, men forsinket stål eller Cor-Ten stål. Valgte rekkverkstype skal være gjennomgående på hele strekningen. Systemet skal benyttes på både veg og bruer, og skal kunne bygges ut med brøytesikring og støyskjerming i glass. Der terrenget er sidebratt, og rekkverk ikke er til å unngå skal rekkverk plassert nede i skråning vurderes for å opprettholde utsikt (s. 66 i Håndbok 231). Avslutninger av rekkverk Løsningene for avslutninger må tilpasses den enkelte situasjon. Rekkverket kan føres ut og ned, over i voll etc. Løsninger med støtpute skal i størst mulig grad unngås. 1:3/1:4 Rekkverk plassert i skråning maks. 0,75 1:1,5/1:2

68 Rekkverk Det skal benyttes rusttregt stål i rekkverk. For å oppnå ønsket åpenhet skal det benyttes rørrekkverk av samme modell som på E6-parsell Skaberud-Kolomoen eller med tilsvarende formuttrykk. For å oppnå et helhetlig formuttrykk skal alle rekkverkstyper som benyttes være hentet fra samme modellserie og fra samme produsent. Vesentlige formelementer skal være felles for både midtrekkverk, sidestilt rekkverk og brurekkverk. Rekkverkstypen som blir valgt skal benyttes på samtlige nye veger tilknyttet E6-utbyggingen, minimum til og med første kryss mot lokalvegnettet. Generelt skal rekkverk avsluttes med nedføring til terreng eller i voll, etter føringer i Håndbok 231 Rekkverk. ABC-terminaler skal unngås så langt det lar seg gjøre. Brøytetetting og klatresikring på rekkverk skal bestå av spiler, ikke netting (se figur neste side). Sidestilt rekkverk i rusttregt stål, bildene over og til høyre. På konstruksjoner kan rekkverk kombineres med støyskjerming. Ved behov for kombinert rekkverk og støyskjerm skal det benyttes glassklart polykarbonat av høy kvalitet og presisjon. Modeller med avtakbar film anbefales for å forenkle vedlikeholdet.

69 69 Tverrsnitt av midtrekkverk brukt på E6-parsell Skaberud-Kolomoen. Nedføring av rekkverk i voll, 1:20 Brøytetett gang- og sykkelvegrekkverk på bru Midtrekkverk på E6-parsell Skaberud-Kolomoen Nedføring fra bru, til høyre

70 Rigg- og anleggsområder Arealene til rigg- og anleggsområder skal i størst mulig grad begrenses. Det skal utvises forsiktighet slik at kulturminner, landskapsformer, vegetasjon og biotoper blir ivaretatt. Generelt gjelder det at alle rigg- og anleggsområder tilbakeføres til opprinnelig bruk i løpet av anleggsperioden. Under arbeidet med byggeplaner skal det utarbeides en egen rigg- og marksikringsplan som tydeliggjør prosjektets inngrepsgrenser. Brudd på grensene skal bøtelegges. - Skal ikke føre til konflikt med kulturminner og kulturmiljøer av stor eller middels verdi. - Skal ikke lokaliseres i biologisk viktige områder. - Skal plasseres i områder med lite verdi som friluftsområde. - Skal i skogsområder plasseres med såpass stor avstand til vegen at det kan beholdes/ etableres en vegetasjonsskjerm og/eller terrengform mellom vegen og riggområdet. - Skal ikke eller i liten grad berøre jordbruksarealer. - Skal i minst mulig grad være i støykonflikt med lokalmiljøet 7.12 Sideanlegg Typer sideanlegg I tilknytning til E6 skal det planlegges for følgende typer sideanlegg: - Hovedrasteplasser - Sekundære rasteplasser - Kommersielle vegserviceanlegg - Anlegg for tungtrafikk - Anlegg for kollektivtrafikk - Kontrollplasser - Kontrollommer I løpet av 3.kvartal 2008 ferdigstilles et eget delprosjekt om sideanlegg. Dette arbeidet vil avklare forhold som: lokalisering, antall, arealbehov med mer for de ulike typene sideanlegg. Hovedrasteplass Prosjektet ønsker å anlegge nye hovedrasteplasser av høy standard i Nord Fron. For nordgående trafikk bør rasteplassen ligge sør for Vinstra. For sørgående trafikk er området rundt Øla aktuell lokalisering. Disse rasteplassene skal vies spesiell omtanke med hensyn til opplevelse, og det vurderes å utlyse en arkitektkonkurranse der detaljert lokalisering vil inngå som del av oppdraget. Mulig lokalisering av ny hovedrasteplass i Nord Fron

71 Sideanlegg (egen rapport) Mål: Det forutsettes skissefase med konseptutvikling for beslutningsgrunnlag for endelig utforming. Dette gjelder rasteplasser og døgnhvileplasser. Eksempel på rasteplass fra Lofoten, Torvdalshalsen, som er en del av Turistvegprosjektet.

72 Støyskjermer Det er et mål å ha minst mulig støyskjermer langs E6. Fullgode alternative løsninger som justering av veglinja, miljøtunnel, innløsning av hus, støyisolerende tiltak, jordvoller og jordarmerte rekkverk skal alltid vurderes først. a) Støyskjermer langsmed vegen Støyskjermer skal være tilpasset lokale omgivelser. Med utgangspunkt i paletten naturstein, glass, skigardsgrå og gress skal det designes en eller flere skjermtyper for E6 gjennom Gudbrandsdalen. Skjermene skal i størst mulig grad følge vegens geometri både i horisontal- og vertikalplanet. Mellom skjerm og kjørebane kan det etableres noe stedegen vegetasjon for å skape variasjon. b) L okal skjerming For enkelthus eller grupper av hus kan lokale skjermer være aktuelt. Skjermene skal da ha en enkel og stedstilpasset utforming og plasseres i tilknytning til bygningene. c) Fasadeisolering Fasadeisolering som endrer karakteren på gammel bebyggelse skal unngås. d) Annet Støyskjermer må i størst mulig grad lokaliseres og utformes slik at de ikke endrer kulturminner eller kulturmiljø av stor og middels verdi eller den historiske lesbarheten av disse. Maksimal høyde på skjermen bør ikke overstige 2 meter. Ved bruk av glass kan skjermen bygges inntil 2,5 meter høy. Dersom det er behov for høyere skjerming, bør dette utføres som kombinasjon med voll/terrengforming. Ved utsikter fra vegen som har betydning for reiseopplevelsen eller utsikter for lokalmiljøet skal glass vurderes. Støyskjerming på bruer bør være en kombinasjon av metall/glass, betong/glass eller tre/ glass.

73 Støyskjermer Mål: Det forutsettes skissefase med videreutvikling av konsepter for støyskjerming av strekningen. Det vil være behov for ulik utforming ut fra landskapstype, plassering og nærhet til tettsteder. Det utarbeides en rapport som skal omhandle utforming av støyskjermer langs strekningen. Rapporten ferdigstilles innen høsten 2011.

74 Støttemurer Ideelt sett skal vegen lokaliseres slik at mur unngås. Dersom murer likevel må bygges skal de normalt plasseres utenfor sikkerhetssonen slik at sikring med rekkverk unngås. Murer skal bygges som en konstruksjon i henhold til hovedprosess 8 i Prosesskoden. Grå og grønne murer Murer bygges i utgangspunktet som tørrmurer av naturstein hvis lokal bergart er egnet (SVV, Rettleiing 182; Tørrmuring med maskin). Alternativt kan gabbionmurer eller betongmurer benyttes. Grønne murer/jordarmering vil være et godt alternativ nederst i løsmasse skråninger for å redusere inngrepets omfang. Slike murer er også aktuelle som etstatning for betongrekkverk. Murer skal gis en utforming tilpasset terrenget og de skal ikke bryte med kulturmiljøet eller kulturminnet verken i form eller materialbruk.

75 Støttemurer Mål: Murene tilpasses det omkringliggende landskap både i materialvalg og terrengtilpasning Tørrmurer (naturstein) Materiale: sprengstein eller naturstein. Ved bruk av naturstein bør det primært brukes stein fra lokale forekomster. Det skal stilles strengere krav til murer ved rasteplasser og inn mot tettsteder enn ved tilsvarende langs E6. Standard helningsgrad på natursteinsmur skal være 3:1. Eksempel på støttemur, Fåberg Betongmur Mål: Det skal benyttes kun plasstøpte murer. Alle synlige flater skal ha bearbeidet overflate som vurderes etter sted og funksjon Grønne murer Mål: Grønne murer skal vurderes før bruk av betongmurer. Grønn mur mot eksisterende terreng (støttemur). Undergrunnsjord og vannmengde må vurderes i eksisterende grunn slik at vanntilførselen blir god nok slik at muren kan holde seg grønn. Grønn mur brukt som voll. Dryppvanning er nødvendig for å få nok tilførsel av vann. Grønn mur brukt som støttemur, Lyngås. Jordarmert voll; E18, Akeland

76 Tunneler Forholdet til omgivelsene Ved bygging av tunnel skal det sikres at en eventuell endring i vannbalansen over tunnelen blir liten. Utslippsvann fra tunnel skal renses etter behov og gå til resipient som har stor nok kapasitet. Lokalisering Lokalisering av forskjæringer, tunnelpåhugg, ventilasjonstårn og andre tekniske installasjoner bør ikke føre til konflikt med kulturminner, kulturmiljø eller naturmiljø. Forskjæringer og tunnelpåhugg Forskjæringene bør være minimale. Idealsituasjonen er når påhugget ligger vinkelrett på en loddtrett fjellvegg. Der idealsituasjonen ikke er oppnåelig skal høyden på synlig fjell i forskjæringene ikke overstige 10 meter. Dersom fjellskjæringene blir høyere skal det sprenges et bredere profil og arealet inn mot skjæringen formes med jord. Lengden på synlig fjell i forskjæringen bør ikke overstige 100 meter. Forskjæringer skal gis en utforming ifht. fjellkvalitet som: Gir god stabilitet Lite sikringsbehov og fremtidig forvitring samt nedfall av stein Lite vannuttrengning og isdannelse Alternativet er en utforming hvor fjellskjæringene i forskjæring og påhugg ikke vises. For å unngå synlige fjellskjæringer sprenges et bredere profil, portalen trekkes ut og jord fylles mot skjæringene. For tunneler lenger enn 1000 meter skal det være en form for kunstnerisk utsmykning som hindrer monotoni og gir en variert kjøreopplevelse, gjerne i form av lyssetting. Belysning Belysning i tunnelene skal være svært god og bruk av romlig belysning skal vurderes. Muligheten for og virkningene av et lyst kjøredekke bør vurderes. Skilting Det skal skiltes klart og entydig, og antall skilt bør holdes på et minimum. Plasseringen av skilt må vurderes, og spesielt i forbindelse med portalområdet. Skiltgalger skal unngås. Ventilasjon og ventilasjonstårn Ventilasjonstårn skal plasseres slik at de er lite eller ikke synlige fra omgivelsene og gis en god form og materialbruk. For å redusere strømforbruk og øke levetiden på vifter skal det installeres styringssystem for ventilasjon som er basert på overvåkning av forurensnings- og sikttilstanden. Andre tekniske installasjoner Tekniske installasjoner plasseres skjult slik at de ikke medfører visuell forurensning. Portaler Portalutformingen gjøres enkel, tilpasset stedets karakter. Stedlig identitet kan for eksempel avspeiles i materialbruken i tunnelåpningen. Det skal utarbeides et eget tunnelutformingsprogram for tunnelene på strekningen (eksempelvis Skarsmoen, Hundorp og Teigkampen). Tunneltverrsnitt og innvendig kledning Estetisk sett er veggelementer å foretrekke fremfor sprøytebetong. Elementene gir et lysere og renere uttrykk samtidig som det muliggjør romlig belysning. Dersom andre forhold tilsier at sprøytebetong velges skal betongfargen være så lys som mulig.

77 Tunneler Mål Målet er at tunnelpåhugget, etter tid kun fremstår som en åpning inn i fjellet. Terrenget rundt fjellåpningen skal i størst mulig grad være del av omgivelsene rundt, og ikke en utskåret fjellportal/kile. Tunnlpåhugg-utforming Det skal være minimalt med forskjæringer inn mot tunnelåpningen. Der påhugget medfører forskjæringer skal disse skjules som vist i figur til høyre, midten eller skjules ved å forlenge tunnelportalen (Figur til høyre, nederst). En kombinasjon av de to metodene vil også være et alternativ. Tunnelportaler og portalsone Portalformen skal i utgangspunktet ha samme formuttrykk for alle tunnelene på hele strekningen. Utgangspunktet er trompetform som vil gi inntrykk av en romslig tunnel. Det betyr at portalveggene utvider seg mot dagslyset. IKKE SLIK. Lange forskjæringer inn mot tunnelportalen skal unngås. Synlige sikringsgjerder skal unngås i portalsonen. Hvis det er nødvendig med gjerde rundt portalområdet, bør det trekkes så langt unna at det ikke kommer i visuell kontakt med portalen. Antall skilt skal holdes på et minimum. Type og plassering av nødvendige skilt og vegutstyr skal ses som en helhet og planlegges sammen med utformingen av portalen og portalområdet. Skiltgalger skal unngås. SLIK. Påhugg og forskjæringer er bearbeidet slik at det ikke er synlig fjell. Tekniske rom integreres om mulig i tunnelene. Tunnelinteriør Veggelementene skal være i en lys farge. Der det brukes sprøytebetong skal denne være tilsatt pigmenter eller annet tilslag som gir en lysest mulig farge. Belysningen skal være hvit og mest mulig romlig. Energisparende LED lys skal benyttes dersom lyskvaliteten anses som tilfredsstillende. ELLER SLIK. Tunnelportalen er forlenget, trukket frem og vegetasjonsmasser lagt tilbake over portalen. En kombinasjon av de to tiltakene vil også være aktuelt.

78 78 Det blir trolig en form for kunstnerisk utsmykning i tunnelene. Ideene utvikles gjennom eget kunstprosjekt, men skal prosjekteres av vegkonsulenten. Hundorptunnelen Påhugget i sør er utfordrende mht bevaring av verdifullt naturmiljø. Portalen skal trekkes ut og profilet sprenges tilstrekkelig bredt slik at løsmasser fylles mot skjæringer. Stedlige vegetasjonsmasser skal legges tilbake iht. vegetasjonsrapporten. Eventuell rassikring skal være minst mulig synlig på lang sikt. Påhugget i nord, ved Odenrud ligger i sidebratt terreng. Bearbeiding av skråning på østsiden blir viktig del av terrengbehandlingen her. Teigkampen tunnel Påhugget i sør Lilinjealternativet ligger godt til rette for et ideelt påhugg. Dallinjas påhugg krever omfattende bearbeiding av sideterrenget og rekonstruksjon av topografi og naturmiljø. Ved påhugget i nord må portalsonen trekkes ut og profilet sprenges bredt for å få tilbakefylt stedlige masser. Seltunnelen Det er foreløpig uklart om det blir tunnel på denne strekningen.

79 Vilt og viltgjerder Det vil i løpet av våren 2008 bli satt i gang et eget prosjekt på kartlegging og håndtering av vilt i forhold til den planlagte traséen gjennom Gudbrandsdalen. Nedenfor gis det noen generelle prinsipper; Vilt i planleggingen Vilt skal med som tema i den overordnede planleggingen slik at vilttrekk og viltsoner avdekkes på et tidlig stadium i planleggingen. Nødvendige arealer til vilttiltak (eks. gjerder / vegetasjonssoner) skal inntegnes i reguleringsplanene. Viltgjerder Viltgjerder kan komme til anvendelse som ledegjerde mot viltunder- eller overganger. I slike tilfeller skal gjerdene settes opp i samsvar med naturlige linjer i landskapet, og i samarbeid med viltmyndighetene. Viltgjerdene skal være mest mulig visuelt transparente, i umalt forsinket stål. Gjerdet bør plasseres i overgangen mellom tynnet, oversiktlig sone og eksisterende tett skog. Over åpen mark bør en i det lengste unngå viltgjerder.

80 Viltgjerder Mål: Viltgjerder skal brukes der det er nødvendig. De skal plasseres hvor de er minst mulig synlige fra vegen, innenfor regulert område. Over dyrka mark, og andre områder der det ikke er mulig å skjule gjerdene ved hjelp av vegetasjon, vil gjerdets horisontale og vertikale linjeføring være spesielt viktig. Plassering: Gjennom skogsområder plasseres viltgjerdene utenfor sikkerhetssonen, 10 meter fra hvit stripe. Om mulig skal eksisterende vegetasjon bevares i forkant av viltgjerdet. Innplanting skal vurderes der viltgjerdet er eksponert over lengre strekninger. På voller og skjæringer trekkes viltgjerdet minimum 3 meter inn fra toppen. Nøyaktig plassering av gjerdet skal gjøres ut fra 3D-modell. Gjerdene skal ha en jevnest mulig linje og ikke klatre opp og ned skjæringene. Over dyrka mark er plasseringen forløpig ikke bestemt. Utforming: Stolper og netting skal om mulig være i rusttregt stål som øvrig vegutstyr på strekningen. BILLEDTEKSTER FRA TOPPEN OG NED IKKE SLIK. Viltgjerder som klatrer opp og ned vegskråninger i ulik avstand til vegbanen skal unngås. I situasjonen til høyre på bildet burde gjerdet vært trukket opp i skogbrynet eller nærmere kjørebanen (som på venstre side) IKKE SLIK. Viltgjerder skal ikke plasseres på skråningstopp men 2-3 meter inn fra toppen. På bildet ville gjerde til venstre da blitt langt mindre synlig og etter hvert skjult av vegetasjon. På bildets høyre side burde viltgjerdet vært satt i fast avstand fra vegkanten. Terrenget under viltgjerdet bør planeres slik at toppen blir jevnest mulig. SLIK: Når viltgjerdet forankres i skogbrynet blir det mindre dominerende i vegbildet. Stolpene i rusttregt stål glir fargemessig godt inn i skogen.

81 Skilt Mål Skiltbruken skal begrenses og gittermaster unngås. Utforming Skiltstolper skal ha rørutforming. Påkjøringssikkerhet skal ivaretas ved hjelp av avskjæringsledd, ikke ettergivende stolper i flettverksutforming. Plassering Skilt skal i utgangspunktet plasseres med lik avstand til vegkanten. Refleksstolper skal ha sort farge og settes 2,5 meter ut fra skulderkant. Materialbruk Skiltstolpene skal være i rusttregt stål. Baksiden av alle skilt pulverlakkeres med fargekode RAL 8022 Skiltstolper i rusttregt stål; Enkel og trippel variant. Baksiden av alle skilt pulverlakkeres i fargekode RAL 9017

82 Bomstasjoner Mål Plassering av bomstasjonene skal være gjenstand for tverrfaglige vurderinger der også estetikk blir ivaretatt Annet vegutstyr Trekkekummer Kummer innenfor sikkerhetssonen skal ha samme helning som terrenget rundt. Lokk i rusttregt stål. Plassering Bomstasjonene plasseres, om mulig, på strekninger uten forbikjøringsfelt for å unngå bruk av galger. Terrengforming og vegetasjonsbruk skal vurderes som virkemidler for best mulig integrering av bomstasjonen. Det skal ses nærmere på løsning for å plasser bomstasjon inne i tunnelene. Utforming Standard kummer på strekningen har da topp helning på 1:1,5 og 1:2 og flatt. Materialbruk Kum i betong med lokk av rusttregt stål. Belysning Det skal benyttes minimumsbelysning i forhold til funksjon. Målrettet belysning med minimalt strølys er målet. Lysmaster skal unngås. Materialbruk Rusttregt stål. Tekniske bygg i tre og stein Tekniske bygg Det skal tegnes egne teknisk bygg (bomstasjon, i forbindelse med tunnel, trafo) for strekningen. Arkitekkompetanse skal benyttes. Formspråket skal være lavmælt og tilpasset veganleggets øvrige arkitektur. Plassering Det skal ses særskilt på plasseringen av det enkelte tekniske bygg med tanke på best mulig integrering i landskapet og eventuell mulighet for plassering inne i tunnel.

83 83 4. Reiseopplevelse Vi skal by på Gudbrandsdalen

84 84 8. Reiseopplevelse Dagens reise gjennom Gudbrandsdalen byr på god rytme og variasjon. Naturgitte forhold i form av varierte landskapsbilder, storslåtte utsikter og kultiverte, oppdyrkede og bosatte dalsider gir en god reiseopplevelse. Vår oppgave er å ta vare på og punktvis videreutvikle denne reiseopplevelsen. Her presenteres litt teori som bakgrunn for hvordan dette kan gjøres, og en konkretisering av målene for reiseopplevelse i dette prosjektet. Konkrete tiltak blir del av det enkelte delprosjekt og skal koordineres i forhold til hovedprosjektet for et helhetlig grep. 8.1 Reiseopplevelse og trafikksikkerhet Det skal søkes etter løsninger hvor samspilleffekten mellom god reiseopplevelse og trafikksikkerhet utnyttes til det beste for trafikantene og de fastboende. Tradisjonelt bygger trafikksikre løsninger på det enkle, tydelige og forutsigbare. Undersøkelser viser imidlertid at slike løsninger kan resultere i mindre trafikksikre veger. Grunnen til dette er at reiseopplevelsen blir kjedelig som følge av for mye orden og monotoni. Kjedsomhet gir igjen dårlig konsentrasjon og tretthet og økt sjanse for ulykker. En veg med god reiseopplevelse byr på variasjon, noe uventet og variert. Stimulansen dette gir skaper spenning og holder konsentrasjonen hos bilføreren oppe. Med rett dosering, og brukt på riktig måte vil derfor god reiseopplevelse øke trafikksikkerheten. 8.2 Teori for god reiseopplevelse: Prosjektet tar utgangspunkt i metodikken beskrevet i heftet Trafikantens opplevelse, teori og metode (Statens vegvesen, 2005). I tillegg gir masteroppgaven: Opplevelse langs veg mellom Lillehammer og Otta fra 2007 viktige registreringer og innspill til videre arbeid med trafikantens opplevelse på strekningen. 8.3 En formel Studier viser at kravet til reiseopplevelse tilfredsstilles optimalt når en stimuli som varer fra 1/2 til 1 minutt etterfølges av en roligere (karakterløs) pause på maksimalt 3-4 minutter. Reisen vil i følge dette bestå av en rytme som veksler mellom karakterfulle strekninger (stimuli) og roligere strekninger. 8.4 Spillerom og muligheter for trafikantens opplevelse fra Lillehammer til Otta Reisen fra Lillehammer til Otta blir 108 kilometer lang. Med en gjennomsnittshastighet på 80 km/t vil en reise uten stopp vare i 81 minutter. Ut fra teorien vil optimal reiseopplevelse på denne strekningen bestå av 22 attraksjoner; 22 minutter med stimulerende impulser og 59 minutter med mindre intense sanseinntrykk. En vanlig tilnærming er å tenke tematisk på reiseopplevelsen over en lengre strekning, og komponere en reisefortelling ut fra det. Gudbrandsdalen er hovedtemaet gitt.

85 85 Gjennom en dypt forankret og godt eksponert historie og et spesielt kultur- og naturlandskap er temaet, eller den røde tråden allerede der. Vår oppgave, som reiseledere blir mer å porsjonere ut, by på og eventuelt krydre det vi har. Handlingsrommet for reiseopplevelsen ligger i første rekke i: (a) Selve vegen med det indre og ytre vegrommet (b) Omgivelsene utenfor vegrommet 8.5 Landform og installasjoner Landskapet med sine farger, former og skiftende lyssetting er bakteppet for opplevelsene. Det varierer med reiseretning, årstid, døgntid og lignende men har i all hovedsak det samme formuttrykket. Installasjonene foran dette bakteppet vil variere, og det er disse elementene vi kan skjule, fremheve eller nyskape. Med utgangspunkt i eksisterende positive og negative elementer skal behovet for å tilføre nye vurderes. 8.6 Virkemidler Virkemidlene for å øke stimuli er å skape eller fremheve de kvaliteter og muligheter som ligger implisitt langs en eksisterende eller planlagt trasé. Grunnlaget for en god reiseopplevelse skal være lagt gjennom formingsprinsippene gitt i formingsveilederen, men strekningene skal i tillegg vurderes spesielt med tanke på å maksimere reiseopplevelsen. Gjennomgangen skal vurdere om og i tilfelle hvilke tilleggs; -effekter og -virkemidler som kan tilføres på strekningene. (a) Selve vegen med det indre og ytre vegrommet - Linjeføringen (variere og stedstilpasse) Kurvaturen; Veg som legges i jevne S-kurver gir en tilnærmet ideell linjeføring. Det blir naturlig for bilføreren å holde jevn fart, og rytmen i linjeføringen gir god kjørekomfort. Slake kurver, med radius på mer enn 4000 meter er like trettende som lange rette strekninger. Øke vegrommets bredde - Konstruksjoner (dempe og fremheve) Konstruksjoner langs vegen som bruer, støttemurer, portaler og støyskjermer påvirker trafikantens opplevelse, både kvantitativt og kvalitativt. Utforming av midtdeler bør gi muligheter for utsyn på tvers av midtdeleren for å åpne for utsikter Kryssutformingen (b) Omgivelsene utenfor vegrommet - Omgivelser (åpne og lukke) Eksempel på hva som kan eksponeres er: Storslåtte utsikter til høye fjell, Kulturlandskapet, Lågen, Lokal byggeskikk, Tettstedene og Folk og fe - Vegetasjonsrydding i viktige siktlinjer og lyssetting av objekter er to måter å eksponere/ rette oppmerksomheten på elementer utenfor vegrommet. (c) Tilføre nye objekter med tanke på reiseopplevelse innenfor eller utenfor vegrommet - Kunstinstallasjoner - Skulpturelle elementer - Lydkunst - Lyskunst

86 Mulige attraksjoner på reisen 1. Møtet mellom Gudbrandsdalen og Gausdal Opprettholde og forsterke utsynet over et storslått landskapsrom. Begge kjøreretningene er like viktige. 2. Hunderfossen demning og Trollet i familieparken Forsterke eksisterende attraksjoner med belysning og vegetasjonsrydding 10. Harpefoss bru Ny bru i linja. Skal fremstå som et vakkert byggverk med særpreg. En milepæl på strekningen. 11. Vinstra kryssområde Kryssutforming som synliggjør stedet. 3. Granrudmoen kryssområde Kryssutforming som synliggjør stedet (identiteten) Bidra til at Fakkelmannen består 4. Skarsmoen tunnel Utsmykning inne i tunnelen. 5. Tretten kryssområde Kryssutforming som synliggjør stedet. Belyse ny bru. 6. Fåvang kirke Lyssettes. 12. Teigkampen tunnel Utsmykning inne i tunnelen. 13. Kvam kryssområde Ny bru i linja. Skal fremstå som et vakkert byggverk med særpreg. En milepæl på strekningen. Kryssutforming som synliggjør stedet. 14. Sjoa kryssområde Kryssutforming som synliggjør stedet. 15. Otta kryssområde Kryssutforming som synliggjør stedet. 7. Fåvang kryss Kryssutforming som synliggjør stedet (identiteten) 8. Ringebu kryssområde Kryssutforming som synliggjør stedet. 9. Hundorp kryssområde Dale Gudbrands gard med omkringliggende kulturlandskap. Belyse, synliggjøre elementer.

87 87 15 Otta 14 Sjoa Kvam 11 Vinstra Harpefoss 10 9 Hundorp 8 Ringebu 7 Fåvang 6 Fåvang kirke Tretten 5 4 Skarsmoen 3 2 Granrudmoen Hunderfossen Tegnforklaring til kartet Blått: Eksisterende positivt stimuli; Vurderes bedre fremhevet Rødt: Tilføre ny stimuli; Utforming / effektbruk / hva / hvordan 1 Storhove

88 88 Referanser Litteratur Formingsveileder Hamang Skaret, Statens vegvesen. Hole kommune E16, mai 2005 Visuell veileder for 4-felts E6 gjennom Østfold, Statens vegvesen, mars 2002 Formingsveileder, E6 Gardermoen Biri, juni 2009 Formingsveileder E18 Vestfold, Statens vegvesen Vannhåndtering E6 Ringebu Otta, Statens vegvesen, Region Øst, september 2010 Vägen, Vägverket, Benny Birgersson, 2006 Dalslands vägmiljöer, Vägverket, 2005 Restaurering av natur i Norge, NINA/SVV, Dagmar hagen og Astrid Skrindo, mars 2010 Støyskjermer, Idekatalog, Region Øst, desember 2009 E10 Lofotens fastlandsforbindelse, Statens vegvesen, desember 2009 Veg og strandsoner, Statens vegvesen/nve/direktoratet for naturforvaltning, september 1994 Rassikring og litt til (Sveits), Veidirektoratet, 2002 HB 017, Veg- og gateutforming, Statens vegvesen HB 018, Vegbygging, Statens vegvesen HB 232, Rekkverk, Statens vegvesen HB 242, Veger og dyreliv, Statens vegvesen Internett

89 89